Innholdet er viktigere enn bygget!

Transkript

1 Jens E. Skår, spesialist i klinisk psykologi, Stavanger Innholdet er viktigere enn bygget! Innlegg på JobbAktiv konferanse: Manglende om boevne, en konferanse om rus, psykiatri og boligmestring. Clarion hotell og congress Oslo Airport, Gardermoen, februar, 2019.

2 01 Oversikt over nøkkelvariabler for et fungerende botilbud: 1. Høy kompetanse nærmest mulig brukeren (evidensbaserte former for psykologi og miljøterapi). Ansatte må ha tilgang til veiledning i form av på-jobben trening, og ikke bare møteveiledning. Boligen må ha en faglig styring og ledelse. 2. Boligen må fungere stabilt over tid. Anbud svekker stabilitet. 3. Boligen må kunne tilby helsetjenester/behandling kombinert med botilbudet. Tilleggslidelser som ofte krever behandling er selvskading, farlig aggressiv atferd, tvangslidelser, angstfobier. 4. Boligen må kunne tilby et dagtilbud/arbeidstreningstilbud til de som faller utenfor VTA ordningen (de fleste). Dette krever at boligen har dagturnus. Det å være uvirksom på en bolig leder ofte til at tilleggslidelser bygger seg opp.

3 02 Hva er evidensbaserte former for psykologi og miljøterapi? Evidensbasert psykologisk praksis (EBPP) er integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål (prinsipperklæring vedtatt av Norsk Psykologforening, 2007). Evidensbasert virksomhet krever skriftlige behandlingsplaner, miljøregler og opplæringsmål. Samt registrering og grafisk fremstilling av resultater. Registreringer må danne grunnlag for evalueringer. Evalueringer må lede til forbedringer.

4 03 H.H. registrering av resultater over tid Prosedyre, rådata-ark Interruption procedures: 1.Held laying down on stomach, on a mat 2.Laying on floor without holding 3.Sitting on chair, arms held from behind 4.Sitting on chair without holding 5.Hand guidance on early signs of unrest 6.Extinction of milder forms of aberrant behavior H.H.: fading of the interruption procedure, sitting on chair without restraints, minutes per month from until today feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug Totalt Lineær (Totalt)

5 NN Forklaring til skjema Registrer når aggressiv atferd forekommer av en slik art at beboeren må holdes eller gå til time-out. Det som skal registreres er episodene hvor han klorer, slår eller biter på en slik måte at man må avbryte dette ved å stenge for at han fortsetter fordi han kan skade andre på en farlig måte. Man skal ikke registrere de episodene hvor han har klort eller slått en gang og så gir seg. Det som skal registreres er selve episoden, ikke hva han har gjort innen en episode, og hvor lenge denne episoden varer. Man skal markere med blyant på registreringsarket hver episode med antall minutter og summere opp for hver uke. Hvis episoder forekommer ute eller på tur, kan man registrere når man kommer hjem eller har tilgang til registreringsarket. Registreringene skal fremstilles grafisk fortløpende hver dag. Målatferder Tiltak 1. Aggressiv atferd (angrep) i form av at beboeren skriker, biter andre, biter seg selv, klyper, klorer, på en slik måte at han må stoppes/avbrytes fordi det er farlig. Uke nr.: Man bør gripe inn tidlig å be han sette seg og eventuelt holde hendene på en slik måte at han ikke får slått, kløpet eller klort. Han må eventuelt hjelpes til å sette seg på en stol eller gulvet. Man må også stenge for at han løper unna eller går bort. Det er bedre å anvende lite tvang og styring over lengre tid, enn å anvende mye tvang over kort tid. La han sitte til han er rolig og gå deretter videre i situasjonen med det han skal gjøre, eller følg dagplanen. Hvis man mener at dette tiltaket vil medføre en kampsituasjon, bør man ta beboeren til side på et egnet rom, og vente på ro før man tar han tilbake i situasjonen igjen. Det er viktig å opptre rolig, ikke kjefte eller mase, ikke ta hardt i. Alle ansatte skal ha veiledning i form av på-jobben trening i tiltakene, under utageringsepisoder. Veiledning skal gis av boligleder eller spesialistpsykologen boligen har tilknyttet seg. Foresatte skal ha innsyn i registreringene og behandlingsforløpet. Øker forekomsten av problemer med 50% over en to ukers periode, skal man på et behandlingsmøte revidere tiltakene. Og pårørende skal gis innsyn i evalueringen og ha påvirkning på tiltak og endringer i de miljøterapeutiske tiltakene. Dato Episoder med holding Episoder med time out Signatur Sum: Uke nr.: Dato Episoder med holding Episoder med time out Signatur Institutt for Anvendt Atferdsanalyse Sum: Vågsmyrgt. 20, 4020 Stavanger Tlf.: Mail: kontakt@iaa.no

6 04 Bolig på anbud er en vits! Kommunene sender ofte de mest krevende brukerne over til private tilbydere. Via anbud. Dette fører til at botilbudet blir midlertidig. Og at de private ikke kan bygge opp fagmiljøer. Alternativet er at botilbudet, hvis kommunen ikke har nødvendig kompetanse, direkteanskaffes via tjenestekonsesjon. Som innkjøpsregulativet åpner opp for når det gjelder denne type tjenester.

7 05 Behandlingstilbud og helsetilbud Det å tilby et helse- og behandlingstilbud er kommunene forpliktet til i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, se 1 og 3. Dette krever kompetanse av ansatte og et samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder Lov om pasient og brukerrettigheter, brukermedvirkning, blir denne loven så å si ikke praktisert per dato i kommunene. Foreldre og verger blir ikke hørt, klager fører sjelden fram. Kommunen er ikke forpliktet til å rette seg etter spesialisthelsetjenestens råd. Vi savner et bedre lovgrunnlag for samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten! Spesialisthelsetjenesten bør ha en lovfestet rett til å være sakkyndig for kommunale helse- og sosialtjenester, slik PP-tjenesten er det i barnehageog skolesaker. Dette vil lede til at flere saker kan realitetsbehandles hos Fylkesmennene når foreldre, verger og brukere fremsetter en klage. Og at begrepet «faglig uforsvarlig» kan få et innhold.

8 06 Behovet for arbeid/arbeidstrening er stort Bedrifter for tilrettelagt arbeid, og VTA ordning, har ikke ressurser og kompetanse til å ta inn den gruppen brukere vi her snakker om. Det blir derfor boligene som må skaffe arbeidet og bistå brukerne. De kommunale dagsentrene er i dag ikke rustet til å gi tilbud til denne brukergruppen.

9 Litteraturliste Det gjelder livet (2017). Oppsummering av landsomfattende tilsyn I 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med psykisk utviklingshemning. Helsetilsynet. DIFI (2018). Veileder i anskaffelse av helse- og sosialtjenester. Direktoratet for forvaltning og IKT. FOU Rapport (2015). Kjøp av helse- og sosialtjenester for enkeltbrukere. Kluge advokatfirma DA. Jacobson, J.W., Foxx, R.M., Mulick, J.A. (2005). Controversial therapies for Developmental Disabilities. New York, London. Routledge. Gardner, J.M. (1972). Teaching behavior modification to nonprofessionals. Journal of Applied Behavior Analysis, 5, Mørch, W.T. & Eikeseth, S. (1992). Some issues in staff training and improvement. Research in Developmental Disabilities, 13, Smith, T, Parker, T, Taubman, M., & Lovaas, O.I. (1992). Transfer of staff training from workshops to group homes: A failure to generalize across settings. Research in Developmental Disabilities, 13,