Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Are Mobæk Senioringeniør Skred- og vassdragsavdelingen Region Øst

2 Kjapt om erfaringsbakgrunn Grønn utdannelse - naturforvalter rimelig «øko» i utgangspunktet Alle forvaltningsnivåer kommune/fylkeskommune/fylkesmann/departement/direktorat Halvprivat virksomhet reguleringsforening + EBL/EnergiNorge Vassdragsforvaltning generelt enkeltinngrep, vannbruksplanlegging, vanndirektivet Samlet Plan, Verneplan III/IV+ Konsesjonsbehandling søker, behandler, klagesaksbehandler Beredskap i felt (1995), regionalt, nasjonalt Regulant fordeling av vann, koordinering av økonomi og rettigheter for 16 eiere (GLB) Kraftutbygging Øvre Otta / Breidalsoverføringen, rehabilitering av anlegg Teori praksis / fag - politikk Fra «gølvet» til toppen og tilbake til «gølvet» Kulturminner: SP/VPL, registrering, restaurering, formidling, NVEs Museumsordning, Mjøssamlingene, arkiv 2

3 Hvorfor se bakover? Læreeffekten et hvert samfunn og bransje må kjenne sin historie Moralsk ansvar Interessant og fascinerende 3

4 Holdningsendringer over tid sektor / bransje Kulturminnesektoren Større evne til prioritering / innsnevring av hva som er beslutningsrelevant Langt større forståelse for at det går en økonomisk grense for alt, selv om det finnes sterke juridiske virkemidler bak Langt større profesjonalitet i forhold til formidling og popularisering Vannkraftbransjen Mindre «kjip» med årene imidlertid vanskelig å forutse i fortsettelsen, avhengig av den samfunnsøkonomiske utviklingen og eiersiden Langt større respekt for ansvar og roller, mao større ydmykhet Stor variasjon selskapene i mellom, men generelt er bransjen som sådan ansvarlig (men heller ikke mer..) 4

5 Gamle vs. nye konsesjoner Tidlige konsesjoner var uten formelle krav til kulturminnevernundersøkelser Fra 1970-tallet er krav til undersøkelser som grunnlag vilkårsetting også på kulturminnevernområdet standard som en del av hensynet til allmenne interesser (1978 Lov om kulturminner) Samarbeid mellom bransjen og forvaltningen om hvordan en skal ivareta/finansiere kulturminnevernsiden ved revisjon og fornyelse av de gamle konsesjonene «sjablonordningen» 5

6 Sjablonordningen Innført fra 2008 hjemlet i vassdragsreguleringslovens 12 nr. 17 Kr. 7000,- pr. GWh magasinkapasitet innbetales til et fond som forvaltes over Oeds budsjett, men etter prioritering fra RA Krav om at det ikke skal ha vært utført kulturminneundersøkelser tidligere og at det skal foreligge påvist konkret behov Fondsmidlene skal kunne benyttes til utgifter i forbindelse registreringer, undersøkelser, utgravinger, konservering og sikringstiltak Midlene skal i utgangspunktet ikke benyttes til formidling, og det skal ikke skulle stilles krav om at magasinvannstand skal holdes kunstig nede av hensyn til aktuelle undersøkelser Det skal være mulig for aktuelle regulanter å betale frivilling inn til fondet for aktuelle magasiner utenom tur for revisjoner og fornyelser 6

7 GLBs erfaringer GLB var først ute i landet med innbetaling til fondet: Vinstravassdraget (revisjon) 9.1 mill. kr. Tesse (revisjon) 3.1 mill. kr. Elgsjø / Marsjø (fornyelse, konsesjonsovertakelse) kr Osensjøen (frivillig) 3.2 mill. kr. Erfaringer GLB presiserte ovf. departementet hvordan foreningen tolket vedtakene i revisjonssakene Hovedholdningen er at dette er en grei og ikke minst økonomisk forutsigbar ordning Kjempepositivt at en får frigjort midler til kulturminneformål på denne måten! Undersøkelsene fra GLB-området har avdekket mye nytt og interessant materiale, som en kan jobbe sammen om å formidle positive ringvirkninger for selskapet (omdømme) 7

8 Ettertanker Har fått være med på en svært interessant epoke innen norsk vannressursforvaltning Er nå selv i ferd med å bli et, i hvert fall administrativt, kulturminne Hva med skyggearkivene og alle bildene (som i dag er på feil format) En flik av historien som har en svært smal interessesfære. Tja? Takk for oppmerksomheten! 8