HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/14 12/2219 SAKSLISTE KOMMUNEPLAN POLITISK BEHANDLING ETTER HØRINGSRUNDEN 14/14 12/2470 ÅSEN BOLIGFELT 15/14 13/79 BEHANDLING AV PLANFORSLAG JF. PBL VEDR. DETALJREGULERING FOR IBARNESET BOLIGOMRÅDE 16/14 13/113 STYRKING AV LÆRINGSMILJØET I HERØY - SLH-PROSJEKTET STATUSRAPPORT FOR HØSTEN 2013 OG REVISJON AV PROSJEKTPLAN 17/14 13/291 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE 18/14 13/1178 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD 19/14 13/1452

2 SØKNAD OM KJØP AV TOMT I BUKKHOLMEN FISKERIHAVN INNERHOLMEN UTVIKLING AS 20/14 14/28 HØRINGSSVAR FRA HERØY KOMMUNE - FREMTIDIG AMK-STRUKTUR I HELSE NORD - HØRING 21/14 14/60 SØKNAD OM SALGSBEVILLING - AS VINMONOPOLET 22/14 14/66 REGODKJENNING AV HERØY BARNEHAGE 23/14 14/72 HØRING- RESERVASJONSORDNING FOR LEGER 24/14 14/75 SØKNAD NÆRINGSFONDET SYLVIA ART FOTO KOMAJDA 25/14 14/106 REGIONAL BOLIGPOLITISK PLAN 26/14 14/128 UNGDATA I HERØY - LEVEKÅRSUNDERSØKELSE 27/14 14/162 KRAFTTAK MOT KREFT 28/14 14/164 SØKNAD OM STØTTE TIL KYSTAKSJON

3 29/14 14/ SENTRAL - ENDRING AV STRUKTUR 30/14 14/174 SKIBBÅTSVÆRS VENNER - SØKNAD STØTTE TIL INNKJØP AV BRANNPUMPE 31/14 14/177 GRUNNLOVSFESTING AV DET LOKALE FOLKESTYRE. Herøy,

4 Sak 13/14 KOMMUNEPLAN POLITISK BEHANDLING ETTER HØRINGSRUNDEN Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 12/2219 Saksnr.: Utvalg Møtedato 170/12 Formannskap /13 Formannskap /13 Formannskap /14 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling Følgende deler av kommuneplanen for vedtas: 1. Kommuneplanens samfunnsdel ( ). 2. Kommunedelplan for økt bosetting. 3. Kommunedelplan for næringsutvikling. 4. Sektorplan for helse, sosial og omsorg. 5. Sektorplan for effektiv forvaltning Sektorplan for oppvekst og kultur. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 170/12 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: Herøy formannskap som kommunens planutvalg legger ut vedlagte forslag til planprogram (I.h.t. Plan og bygningslovens 11-13) for kommuneplanrevisjonen på høring. Samtidig varsles oppstart av kommuneplanrevisjonen Høringsfristen settes til Planprogrammet fastsettes av kommunestyret i februar Behandling/vedtak i Formannskap den sak 136/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: 1. Følgende deler av kommuneplan legges ut til offentlig høring: a. Samfunnsdelen - hoveddokument b. kommunedelplan for øktbosetting c. sektorplan for helse, sosial og omsorg d. sektorplan for oppvekst og kultur e. sektorplan for effektiv forvaltning 2. Høringsfristen settes til 14. februar 2014.

5 Sak 13/14 Disse plandokumentene legges fram til sluttbehandling i kommunestyret den 18. mars Behandling/vedtak i Formannskap den sak 153/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: 3. Følgende deler av kommuneplan legges ut til offentlig høring: Kommunedelplan for næringsutvikling 4. Høringsfristen settes til 14. februar Disse plandokumentene legges fram til sluttbehandling i kommunestyret den 18. mars Saksutredning: Arbeidet med revidering av kommuneplanen for inneværende kommunestyreperiode ble ferdigstilt fra de politiske arbeidsgruppene i november Første gangs behandling av planforslaget ble gjort i Formannskapet i møte den , i sak 153/13. Kommuneplanen med delplaner ble lagt ut på høring i desember 2013, med høringsfrist 14. februar. Det har kommet inn høringsuttalelser på kommuneplanen fra: Fylkesmannen i Nordland, ved fungerende avdelingsdirektør, Tor Sande Nordland fylkeskommune, ved nærings- og utviklingssjef Hanne Østerdal Herøy kommune, ved folkehelsekoordinator Karina Kilvær Høringsuttalelsene er gjennomgått av administrasjonen og de politiske plangruppene. Med bakgrunn i høringsuttalelsene er det gjort noen mindre justeringer av «Sektorplan for oppvekst og kultur» og «Samfunnsdelen». Bakgrunn: Kommunestyret la i møte den 18. desember 2012, i sak 34/12, grunnlaget for utvikling av en revidert kommuneplan, der det ble gjort følgende vedtak: 1. Strukturen i gjeldende kommuneplan videreføres i kommunestyreperioden (2023)) 2. Gjeldende hovedsatsingsområder Økt bosetting og Næringsutvikling videreføres. 3. Kommunens samfunnsdel ( ) skal bestå av følgende planer: Kommunedelplan for Økt bosetting Kommunedelplan for Næringsutvikling Sektorplan for Helse, sosial og omsorg Sektorplan for Effektiv forvaltning Side 5 av 56

6 Sak 13/14 Sektorplan for Oppvekst og kultur 4. Kommunedelplanene og sektorplanene revideres der det legges hovedvekt på å gjøre mål, delmål og tiltak konkret og målbar og realistisk i forhold til kommunens ressursgrunnlag. Folkehelseperspektivet og konsekvensene av samhandlingsreformen innarbeides i planene. 5. Vedtatt arealplan for de sentrale områdene av kommunen revideres ikke. Det skal utarbeides delplan for resten av kommunen i løpet av Vedtatte arealpolitiske retningslinjer legges til grunn for dette arbeidet. Herøy kommune startet opparbeidet med en revidering av kommuneplanens langsiktige del samfunnsdelen i 2008, ble det lagt vekt på at det skulle utvikles enkle strategiske planer som er lette å knytte opp kommunens økonomiplanarbeid, og rapportering gjennom tertialrapporter og årsmelding. Det skal være en direkte kobling mellom handlingsplanen i den enkelte sektorplan og kommunedelplan og økonomiplanen. Et slikt rapporteringsregime gjør det mulig til en hver tid å kontrollere hvor vi står i forhold til kommuneplanen med delplaner på tiltaksnivå. Et viktig prinsipp i kommuneplanarbeidet er arbeidsfordelingen mellom politisk og administrativt nivå. Denne arbeidsfordelingen blir godt beskrevet i den nye kommuneloven som kom i 1992, der dette beskrives på følgende måte: Politikerne skal bestemme hva som skal gjøres Administrasjonen har ansvar for å bestemme hvordan det skal gjøres og å få det gjort. Det er derfor viktig at den strategiske styringen fullt og helt legges til politikerne, så får administrasjonen bestemme utførelsen og få det utført etter de rammer som er lagt av politikerne. Kommuneplanprosessen er altså en strategisk prosess som hører hjemme på politisk arena. Administrasjonen skal være rådgivere og sekretariat, og skal ikke legge aktive føringer til de politiske prosessene. Oppstarten av selve kommuneplanarbeidet ble gjennomført i forlengelsen av folkevalgtopplæringen for politikerne som ble gjennomført den 21. mars Her gikk plangruppene gjennom vedtatt planstrategi og struktur. I oppfølgingsmøte den 24. oktober 2012 konkluderte plangruppene med at det ikke var behov for endringer av visjon, hovedsatsingsområder eller planstruktur. Dette betyr at planstrategien for perioden videreføres. I planprosessen er kommunedelplanene og sektorplanene revidert med hovedvekt på å gjøre mål og delmål konkrete, målbare og realistiske i forhold til kommunens ressursgrunnlag. Folkehelseperspektivet og konsekvensene av samhandlingsreformen er også innarbeidet. Det er i tillegg utarbeidet et planprogram som beskriver revisjonsbehovet for den nye kommuneplanen. Side 6 av 56

7 Sak 13/14 Vedtatt arealplan for de sentrale områdene av kommunen revideres ikke. Det er utarbeidet delplan for resten av kommunen i løpet av Vedtatte arealpolitiske retningslinjer er lagt til grunn for dette arbeidet. Forslaget til planstrategi er sendt til Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Alstahaug kommune, Dønna kommune og Leirfjord kommune den , slik loven krever Styringsgruppene har fullført arbeidet i løpet av høsten 2013, og samfunnsdelen ble med bakgrunn i dette lagt fram til politisk behandling i kommunestyremøte den Kommuneplanen, med delplaner ble lagt ut til offentlig høring og ettersyn den 3. desember 2013, med høringsfrist 14. februar Plangruppene som har utarbeidet høringsutkastene til kommuneplanens delplaner har bestått av følgende medlemmer: Kommunedelplan for næringsutvikling Laila Furu Vold leder Ellinor Zahl Yngve Magnussen Vegar Dalen næringsforeningen Svein Cato Jacobsen næringsforeningen Arnt Frode Jensen vara Arnt Erling Paulsen vara Kommunedelplan for økt bosetting Elbjørg Larsen leder Kenneth Johansen Britt Anne Karlsen Einar Roan næringsforeningen Tommy Eide næringsforeningen Jim Dahl vara Torsten Larsen vara Sektorplan for helse sosial og omsorg, sektorplan for oppvekst og kultur og sektorplan for effektiv forvaltning: Ola Loe leder Stian Prestø Bente Helen Karlsen Oddrunn Dahlheim Jan Tore Theimann Istvan Heiszter - vara Vurdering: Det er også viktig å bemerke at beslutning om gjennomføring av tiltak i kommuneplaner og sektorplaner først gjøres når de er kommet inn i økonomiplanen/årsbudsjettet. Denne revideres som kjent hvert år. Det til en hver tid sittende kommunestyre, vil derfor ha muligheter til å gjøre helhetsvurderinger og omprioriteringer. Side 7 av 56

8 Sak 13/14 Det er også viktig å understreke at plan- og bygningsloven fastlegger at alle kommuner skal ha en kommuneplan som omfatter både samfunnsdelen og arealdelen. Vi har også lagt til grunn kommuneplanen for årsrapporter og tertialrapporter der det rapporteres status på alle tiltak. Vedlegg: 1. Kommuneplanens samfunnsdel ( ). 2. Kommunedelplan for økt bosetting. 3. Kommunedelplan for næringsutvikling. 4. Sektorplan for helse, sosial og omsorg. 5. Sektorplan for effektiv forvaltning 6. Sektorplan for oppvekst og kultur. Side 8 av 56

9 Sak 14/14 ÅSEN BOLIGFELT Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: L10 Arkivsaksnr.: 12/2470 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Formannskap /13 Kommunestyret /14 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Boligfeltet Åsen bygges ut som skissert i vedlagte kartutsnitt. 2. Utbyggingen har en økonomisk ramme på kr Utbyggingen finansieres ved refusjoner og bidrag fra berørte aktører som beskrevet i saksframlegget. 4. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån og avtale betingelser for lån. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 25/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: 1. Boligfeltet Åsen bygges ut som skissert i vedlagte kartutsnitt. 2. Utbyggingen har en økonomisk ramme på kr. 3. Utbyggingen finansieres ved refusjoner og bidrag fra berørte aktører som beskrevet i saksframlegget. 4. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån og avtale betingelser for lån. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 3/13 Behandling: Formannskapets innstilling tiltres. Vedtak: 5. Boligfeltet Åsen bygges ut som skissert i vedlagte kartutsnitt. 6. Utbyggingen har en økonomisk ramme på kr. 7. Utbyggingen finansieres ved refusjoner og bidrag fra berørte aktører som beskrevet i saksframlegget. 8. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån og avtale betingelser for lån. Saksutredning: Bakgrunn:

10 Sak 14/14 Kommunestyret fattet i sak 25/13 følgende vedtak: 1. Boligfeltet Åsen bygges ut som skissert i vedlagte kartutsnitt. 2. Utbyggingen har en økonomisk ramme på kr. 3. Utbyggingen finansieres ved refusjoner og bidrag fra berørte aktører som beskrevet i saksframlegget. 4. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån og avtale betingelser for lån. Den planlagte utbyggingen inneholdt følgende momenter: Klargjøring av boligfelt Åsen med 8-10 tomter Tilrettelegging for VVA eksisterende ubebygd tomt Omlegging av hovedvannforsyning Åsen Sanering av avløp fra 5-6 eksisterende boliger Tilrettelegging av videre utbygging av de arealer kommunene har opsjon på å kjøpe Tilrettelegging for VVA for det boligfeltet Terje Johansen har under planlegging Vedtaket baserte seg på følgende kostnadsoverslag: Planlegging/prosjektering kr Tilbud Olaf Pettersen AS kr Veilys (mastre, armatur, kabel) kr Asfaltering kr Byggeledelse kr Uforutsett kr Sum kr Og følgende finansiering: Refusjoner fra salg av 10 tomter Andel fra Herøy vannverk (ny hovedledning) Andel fra avløpskapitlet Tilknytning eks boliger Forskuttering privat boligfelt (4 tomter) Forskuttering framtidig boligfelt (3 tomter) Sum kr kr kr kr kr kr kr Vurdering: Det var opprinnelig forutsatt utbygging av 8-10 tomter. Kostnadsfordelingen baserte seg på 10 tomter. Med en mer effektiv utnyttelse av arealet (større bredde mellom vei 1 og 2) er antall tomter øktet til 13. Dvs. at tre tomter som tidligere er ansett som «framtidige» kan nå via eksisterende infrastruktur. I tillegg kommer tomt til Meyer som også blir tilknyttet anlegget. Utbyggingskostnadene for vei, vannledning, avløpsledninger, overvannsledninger, fundamenter for veilys og trekkrør for strøm, tele og fiber er på samlet kr eks mva. I kostnadsoverslaget er det forutsatt at strømforsyningen inn i området (det er 70 m fra eksisterende høyspent) og til den enkelte tomt skulle dekkes innenfor uforutsett posten på kr. Side 10 av 56

11 Sak 14/14 Vi har i ettertid mottatt en avtale om anleggsbidrag fra HelgelandsKraft AS på kr. Til fradrag kommer bunnfradrag med kr. Det er avholdt flere møter med HelgelandsKraft AS for å få redusert anleggsbidraget som kommunen anser for å være alt for høyt. HelgelandsKraft AS opprettholder sitt krav og hevder de beregninger de har utført er korrekte. De understreker imidlertid at dette ikke er en fastprisavtale og at sluttsummen blir fastsatt etter reelle kostnader ved utbyggingen. I verste fall vil strømforsyningen inn i området utgjøre om lag kr pr. tomt. Kommunen må forskuttere alle utgifter til strømforsyning fram til alle tomter er solgte. For å dekke disse kostnadene og fortsatt ha en liten reserve, må finansieringsrammen økes med 1,0 mill. Dersom dette i sin helhet skal dekkes inn via refusjoner må tomteprisen justeres opp til om lag kr pr. tomt. Revidert kostnadsoverslag: Planlegging/prosjektering Tilbud Olaf Pettersen AS Tillegg økn tomter Strømforsyning Veilys (mastre, armatur, kabel) Asfaltering Byggeledelse Uforutsett Sum Revidert finansiering: Refusjoner fra 14 tomter Andel fra Herøy vannverk (ny hovedledning) Andel fra avløpskapitlet Tilknytning eks boliger Forskuttering privat boligfelt (4 tomter) Forskuttering framtidig boligfelt (2 tomter) Sum Dette gir en tomtepris på: Grunnerverv Refunsjoner VVA Strømforsyning Mva på refusjoner VVA Ca. pris pr. tomt kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Vedlegg: HelgelandsKraft - Avtale om anleggsbidrag Kartutsnitt som viser «Boligfelt Åsen» (14 tomter) Side 11 av 56

12 Sak 15/14 BEHANDLING AV PLANFORSLAG JF. PBL VEDR. DETALJREGULERING FOR IBARNESET BOLIGOMRÅDE Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 13/79 Saksnr.: Utvalg Møtedato 97/13 Formannskap /14 Formannskap Rådmannens innstilling Med hjemmel i Plan- og bygningsloven tillates planforslaget «Detaljregulering for Ibarneset Boligområde», gitt plan id , datert , fremmet. Planforslaget legges ut jf. reglene i samme lov til offentlig ettersyn i 6 uker fra kunngjøringsdato i Helgelands Blad samt på kommunens hjemmeside. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 97/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 12-9, 3.ledd og etter delegert fullmakt fra kommunestyret godkjenner formannskapet det fremlagte reviderte planprogram for detaljregulering for Iberneset boligområde, datert Saksutredning: Planforslaget består av plankart, datert , Planbestemmelser til kart, datert samt planbeskrivelse, datert samt tilhørende ulike konsekvensvurderinger jf. vedlegg. Konsekvensvurderingene er jf. plan- og bygningsloven å betrakte som en del av planbeskrivelsen. Planbeskrivelsen inneholder vurdering av de innspill som er gitt ved planoppstart og saksbehandler finner at de merknader som er gitt til disse er i samsvar med saksbehandlers vurderinger. Saksbehandler har ingen kommentarer til fremmet plan da planforslag er i tråd med kommunedelplan for Sør- og Nord-Herøy med omland, Videre har planforslaget i nødvendig grad avklart konsekvenser i forhold til naturmangfoldet, friluftsliv og strandsone mv. og i nødvendig utstrekning jf. vedtatt planprogram. All utbygging vil ha noe konsekvenser, men i dette tilfellet er det ikke påvist negative konsekvenser av en slik art som tilsier at en utbygging ikke kan skje som det her planlegges for. Saksbehandler anbefaler derfor

13 Sak 15/14 at planforslaget tillates fremmet og med det at det derfor legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Vedlegg: Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Landskapsplan, datert Konsekvensvurdering Landskapsbildet i strandsone, datert Konsekvensvurdering Friluftsliv i sjø og strandsone, datert Orienterende undersøkelse av naturmangfold i sjø og strandsone ved Iberneset, Oktober 2013 Sjekkliste ROS, datert Uttalelse fra NVE, datert Uttalelse fra Nordland fylkes Fiskarlag, datert Uttalelse fra Statens vegvesen, datert Uttalelse fra Råd for eldre og funksjonshemmede, datert Uttalelse fra Reindriftsforvaltningen i Nordland, datert Uttalelse fra Nordland Fylkeskommune, datert Uttalelse fra Opplysningsvesenets fond, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Nordland, datert Uttalelse fra Nordland fylkeskommune-kulturminnefaglig innspill, datert Side 13 av 56

14 Sak 16/14 STYRKING AV LÆRINGSMILJØET I HERØY - SLH -PROSJEKTET STATUSRAPPORT FOR HØSTEN 2013 OG REVISJON AV PROSJEKTPLAN Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A00 Arkivsaksnr.: 13/113 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/13 Formannskap /14 Formannskap Rådmannens innstilling Statusrapport for SLH-prosjektet for høsten 2013, og revidert prosjektplan tas til orientering. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 14/13 Behandling: Det ble enighet om følgende: Som formannskapsmedlem 1 velges Elbjørg Larsen. Som formannskapsmedlem 2 velges Vegar Dalen Siste punkt under arbeidsgruppe endres til PP-tjenesten. Vedtak: Herøy kommune iverksetter et prosjekt kalt Styrking av læringsmiljøet i Herøy (SLHprosjektet), med oppstart høsten 2013 og som avsluttes våren Målsetting for prosjektet: Hovedmålet for prosjektet er å styrke læringsmiljøet i Herøy for å bedre resultatene i grunnskolen og forebygge frafall i videregående opplæring. Følgende indikatorer vil bli brukt for å måle framgang i prosjektet: Resultater på nasjonale prøver Grunnskolepoeng Eksamenskarakterer Følgende prosjektorganisasjon opprettes: Styringsgruppe Roy Skogsholm (rådmann) leder Formannskapsmedlem 1 Elbjørg Larsen Formannskapsmedlem 2 Vegar Dalen Ola Loe (Leder i plangruppe for sektorplan for oppvekst og kultur) Tom Wennemo (FAU-representant) Åge Johansen (Representant for Utdanningsforbundet) Geir Berglund (K.leder 2) Lars Olav Mogård-Larsen (Rektor) Line Olsen Roan (Styrer)

15 Sak 16/14 Monica Meisfjordskar (Leder RKK) Arbeidsgruppe førprosjekt Geir Berglund (K.leder 2) Prosjektleder Lars Olav Mogård-Larsen (Rektor) Line Olsen Roan (Styrer) Renate Dalen (Pedagogisk leder) Aino Holmen (Pedagogisk leder) Arnhild Thoresen (Styrer) Pedagogisk leder - Solli Ann Kristin Lenning (Inspektør) Henny Jørgensen (Trinnleder) Trude Grønbech (Trinnleder) Erlend Sjåvik (Trinnleder) PP-tjenesten Side 15 av 56

16 Sak 16/14 Følgende tiltak inngår i prosjektet: Deltakelse i nygiv Eksternt støttet program for utvikling av læringsmiljøet i kommunen Følgeforskning/forskning på frafall i videregående opplæring Saksutredning: Den vedtok Kommunestyret i Herøy i sak 37/12 følgende: Administrasjonen oppfordres til å initiere et pilotprosjekt for å innhente ekstern kompetanse til å identifisere og bidra til å løse utfordringer i læringsmiljøet i Herøy. Dette for å iverksette strakstiltak for å bedre resultater i skolen og hindre frafall i videregående skole. Prosjektet bør ha hovedfokus på veiledning av lærere og foreldre for å øke fokuset på de enkelte elever og deres prestasjoner. Prosjektet bør være tilknyttet et kompetansemiljø og finansieres gjennom eksterne kilder. Med bakgrunn i dette har administrasjonen planlagt og startet opp SLH-prosjektet. Vedlagt denne saken presenteres statusrapport for høsten Målet til administrasjonen er å rapportere status for prosjektet til politisk nivå en gang per halvår. Ett av tiltakene i SLH-prosjektet var å engasjere forskere fra Nordlandsforskning til å undersøke årsakssammenhenger i forhold til frafall i videregående skole for Herøy kommune. Dette var et tungt prosjekt økonomisk, som Herøy kommune ikke hadde muligheter til å løfte økonomisk alene. I juni 2013 var det klart at kommunen fikk skjønnsmidler til prosjektet, men at det ikke var økonomi til å gjennomføre forskningsprosjektet. Med bakgrunn i dette er prosjektplanen revidert, og presenteres som orienteringssak til Formannskap og Kommunestyre. Vi vil i stedet gjennomføre et prosjekt for å styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom kommune, fylkeskommune, videregående skole, oppfølgingstjenesten, Lærlingekontoret og NAV. Vedlegg: Statusrapport for SLH-prosjektet høsten 2013 Revidert prosjektplan for SLH-prosjektet Side 16 av 56

17 Sak 17/14 UT I ØYAN - NY PROSJEKTFASE Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/13 Formannskap /13 Formannskap /14 Formannskap Rådmannens innstilling 1. Prosjektplanen godkjennes. 2. Herøy kommune går inn som eier i Ut i Øyan AS (gjelder også dersom selskapet får et annet navn) 3. Det bevilges inntil kr ,- for tegning av aksjer i selskapet. 4. Det bevilges inntil kr ,- som støtte til drift/markedsføring. Belastes Næringsfond 1. Det forutsettes at Dønna kommune går inn med tilsvarende beløp. 5. I oppbyggingsfasen, inntil 2 år, tilbyr Herøy og Dønna kommune en administrativ ressurs på inntil 20 % stilling for å ivareta ledelsen av selskapet. Herøy og Dønna kommune deler på denne oppgaven eller kostnadsdekningen. En prioritert oppgave skal være å søke om eksterne midler. Det forutsettes at selskapet etter hvert etablerer egen administrasjon. 6. Etter en evaluering av turistinformasjonen i 2014 vil framtidig organisering og bruk av midler til turistinformasjon bli vurdert. Saken legges fram med likelydende innstilling i begge kommuner. Gjennomføring forutsetter at begge kommuner gjør likelydende vedtak. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 31/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: Kommunene Herøy og Dønna overtar i fellesskap eierskapet til prosjektet "Ut i øyan", fra HALD IKS. Det etableres en styringsgruppe for prosjektet bestående av næringssjefene i Herøy og Dønna kommuner, to representanter fra reiselivsnæringen (en fra hver av kommunene) og en representant fra Kystriksveien Reiseliv AS. Styringsgruppen får i oppgave å utvikle en prosjektplan, som legges frem til politisk godkjenning. Formannskapet får delegert ansvaret for å følge prosjektet videre. Næringssjefene konstituerer styringsgruppen.

18 Sak 17/14 Behandling/vedtak i Formannskap den sak 154/13 Behandling: Repr. Arnt Erling Paulsen framsatte forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget ble enst. vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Saksutredning: Det ble i sak 29/13 vedtatt at kommunene Herøy og Dønna i fellesskap overtar eierskap til prosjektet «Ut i Øyan» fra HALD IKS. Bakgrunn: I vedtak 29/13 (der også tilsvarende også ble fattet i Dønna kommune) står følgende: Herøy og Dønna i fellesskap overtar eierskap til prosjektet «Ut i Øyan» fra HALD IKS. Det etableres en styringsgruppe for prosjektet bestående av næringssjefene i Herøy og Dønna kommuner, to representanter fra reiselivsnæringen (en fra hver kommune) og en representant fra Kystriksveien Reiseliv AS. Styringsgruppen får i oppgave å utvikle en prosjektplan, som legges fram til politisk godkjenning. Formannskapet får delegert ansvar til å følge prosjektet videre. Næringssjefene konstituerer styringsgruppene. Styringsgruppen, som består av; Trond Olsen, Jens Carlsen, Frode Lindberg, Tor Henning Jørgensen og Stig Neraas, har utarbeidet strategiplan for videreutvikling og drift av reiselivssatsingen «Ut i Øyan». I arbeidet med utvikling av strategien er det i tillegg til fire styremøter holdt to felles møter der hele næringen i begge kommuner ble invitert. Forslag fra styringsgruppen til plan og strategi for Ut i Øyan: Side 18 av 56

19 Sak 17/14 Organisering og strategi 1. Det etableres et aksjeselskap «Ut i Øyan AS» som eies av næringslivet og kommunene Herøy og Dønna. - Det forutsettes at næringslivet skal ha aksjemajoritet i selskapet. - Næringslivet (primært reiselivsnæringen) som ønsker å være eiere av selskapet forutsettes deltar aktivt i utviklingsarbeid og blir inkludert i markedsarbeidet som selskapet utfører. Disse tegner A-aksjer. - Øvrig næringsliv tegner B-aksjer 2. Utvikling av vertskapsfunksjonen på Herøy og Dønna. - Reiselivsbedrifter som ønsker å delta i Ut i Øyan (som eier eller samarbeidspartner) skal forplikte seg til å kunne utføre vertskapsoppgaven på en god måte. Dette innebærer å ha god kjennskap til opplevelsesmulighetene i Herøy og Dønna. En skal kunne gi positiv informasjon om hverandre, kunne informere om hva som skjer av aktiviteter, ha oversikt over og kunne gi informasjon åpningstider, om ledige overnattingsmuligheter, reiseruter, m.m. - For at man skal lykkes med dette vil det blir jobbet med kompetansehevende tiltak som gjør at dette kan skje i praksis. Tiltakene settes i gang i mars 2014 og skal være gjennomført til sesongstart samme år. Side 19 av 56

20 Sak 17/14 - Gjennom å stille krav til hverandre og utvikle kjennskap og kunnskap om hverandre ønsker vi også å utforme en form for synliggjøring av dette. Dette kan være en planket, flagg eller annet som signaliserer at du nå har kommet til en «Ut i Øyan bedrift». Informasjon som en del av vertskapsrollen til utvalgte bedrifter. (NB! bildene over bedrifter er kun brukt som eksempler på hvordan dette kan se ut) 3. Markedsplan - Det utarbeides en årlig plan for markedstiltak. Dette skal sikre en kontinuerlig drift av markedsføringen og primært være rettet mot Internett og sosiale media. - «Ut i Øyan AS» etablerer en egen facebookside. - «Ut i Øyan AS» skal være aktiv på sosiale medier som Instagram, Pinterest og Flickr. Her skal man primært distribuere bilder og korte historier. - Målet med all virksomhet på sosiale media er å drive trafikk inn til hjemmesiden og selge reiselivsproduktene. - Det er viktig å ha en markedsplan og å drive et kontinuerlig arbeid gjennom hele året. Kystriksveien er villig til eventuelt å påta seg oppgaver som markedsavdeling i «Ut i Øyan AS» 4. Omdisponering av kommunens midler til turistinformasjon. Side 20 av 56

21 Sak 17/14 - På bakgrunn av punkt 2 og 3 mener vi det er riktig å omdisponere midlene kommunen bruker i dag på turistinformasjonene, både på Herøy og på Dønna. Hovedformålene med turistinformasjonen i kommunene er å styrke reiselivsnæringen. Dette ved å sørge for at de reisene føler seg velkommen i kommunen, får god informasjon om de mange tilbudene som finnes i kommunene. Det vurderes som framtidsrettet å la reiselivsnæringen i begge kommuner i fellesskap selv ta denne oppgaven. Vertskapsfunksjonen skal utvikles og gjennomføres der hvor turistene er. Internett, ny teknologi, apper på mobiltelefoner, m.m. gjør at behovet for en tradisjonell turistinformasjon har forandret seg. 5. Produktutvikling. - «Ut i Øyan AS skal sette i gang ulike tiltak som skal forbedre og utvikle Ut i Øyan som reiselivsprodukt. Dette kan være å selv ta ansvar for gjennomføring av konkrete bedriftstiltak eller å påpeke behov som kommunene har ansvar for. - Et slikt tiltak vil være å organisere baggasjetransport for syklister. Vi ønsker å gjennomføre dette som et prøveprosjekt allerede til sesongen Vi ser for oss at «Ut i Øyan AS» kan stå som søker av midler til gjennomføring av slike prosjekter, alene eller i samarbeid med andre (om tiltakene omhandler infrastruktur vil kommunene være en naturlig partner). 6. Attraksjoner, stoppesteder, stedsutvikling - Kommunene vil ha hovedansvaret med å tilrettelegge stoppesteder, utvikle steder og attraksjoner. Kommunene bør som en del av satsningen ha ekstra fokus på dette. 7. Søknad om ekstern finansiering - Kommunene og «Ut i Øyan AS» skal søke om eksterne midler til drift og investeringer i satsningen. En organisering der vi har en bedrift som «Ut i Øyan AS» og kommunene i prosjektet og satsningen, vil gi oss større mulighet til å søke på forskjellige ordninger. 8. Herøy og Dønna kommune som eiere av prosjektet / satsningen Ut i Øyan. - Kommunene må la det planlagt stiftede AS et få bruke Ut i Øyan i sitt navn og i reiselivsmarkedsføringen av kommunene. - Kommunene må som prosjekteier sette av tilstrekkelig tidsressurser for å ha overordnet ansvaret for prosjektet. Side 21 av 56

22 Sak 17/14 Vurdering: Forslaget innebærer en klarere fordeling av oppgaver og ansvar. Næringen får ansvar for produktutvikling, markedsplanlegging, markedsføring og viktigst å utvikle et godt samarbeid med hverandre som en del av vertskapsrollen. Kommunen har ansvar for infrastrukturen; stedsutvikling, planlegging og gjennomføring av prosjekter og tiltak ved aktuelle Ut i Øyan stoppesteder/attraksjoner. Dette kan kommunene gjennomføre uavhengig av hverandre, og prosjektene blir lagt inn i markedsførings- informasjonsmateriellet for Ut i Øyan etter hvert som de er ferdige. Vi er avhengig av at reiselivsnæringene setter seg i førersetet i satsningen, at de samarbeider og bygger opp hverandre. Organisasjonsmodellen ved at næringslivet sammen med kommunene satser gjennom et felles AS vurderes som en fornuftig vei å gå for å oppnå dette. Det vurderes som framtidsrettet at næringen selv, som en del av vertskapsrollen tar felles ansvar for å gi god informasjon til turistene. Målsetningen er å få de besøkende til å være lengre i kommunene. Da er det viktig å ha god kjennskap til hverandre og å utvikle et godt og oppdatert system for å vise det som skjer i kommunene, ledig overnattingskapasitet, osv. Planene ivaretar dette. Et minimums budsjett for drift og markedsføring av Ut i Øyan AS er anslått til ca ,- pr. år. Dersom kommunene omdisponerer det som i dag brukes til turistinformasjon til Ut i Øyan AS vil selskapet få inn til sammen ca. kr ,- fra kommunene (næringsfondene). (Det resterende må komme fra næringen) Ettersom planen tilsier at bedriftene skal ha turistinformasjonen som en del av den utvidede vertskapsrollen så vurderes det som rasjonelt å bruke midlene på denne måten. Har diskutert dette med Jørn Moe, Herøy Asvo som også synes det virket fornuftig. Herøy Asvo vil naturlig kunne være en av bedriftene som går inn i satsningen og vil kunne få andre oppgaver, som den planlagte bagasjetransporten for sykkelturister og eventuelt Passport Helgeland turister. Vedlegg: Side 22 av 56

23 Sak 18/14 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1178 Saksnr.: Utvalg Møtedato 122/13 Formannskap /13 Kommunestyret /14 Formannskap Rådmannens innstilling 1. Viser til vedtak i kommunestyret og godkjenner på prinsipielt opptak av kommunene Dønna, Vevelstad, Brønnøy, Vega, Sømna og Bindal i Helgeland Friluftsråd. 2. Herøy kommune godkjenner revisjon av vedtekter og budsjett (kontingentavregning) i henhold til dette. 3. Vedtaket gjøres i.h.t. kommunelovens 13 Behandling/vedtak i Formannskap den sak 122/13 Behandling: Rådmannens innstilling tiltres. Vedtak: 1. Herøy kommune vedtar å etablere Helgeland Friluftsråd som permanent organisasjon fra 1. januar Friluftsrådet grunnfinansieres gjennom en årlig grunnkontingent, kr ,-, og en sum pr innbygger, kr 15,-. 2. Herøy kommune innarbeider kontingenten i årsbudsjett og økonomiplan 3. Samarbeidet forankres i samsvar med kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 12/13 Behandling: Formannskapets innstilling tiltres. Vedtak: 4. Herøy kommune vedtar å etablere Helgeland Friluftsråd som permanent organisasjon fra 1. januar Friluftsrådet grunnfinansieres gjennom en årlig grunnkontingent, kr ,-, og en sum pr innbygger, kr 15,-. 5. Herøy kommune innarbeider kontingenten i årsbudsjett og økonomiplan

24 Sak 18/14 6. Samarbeidet forankres i samsvar med kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid. Bakgrunn: Herøy kommunestyre gjorde følgende vedtak i møte i sak 12/13: «1. Herøy kommune vedtar å etablere Helgeland Friluftsråd som permanent organisasjon fra 1. januar Friluftsrådet grunnfinansieres gjennom en årlig grunnkontingnet, kr 10000, og kr. 15 pr. innbygger. 2.Herøy kommune innarbeider kontingenten i årsbudsjettet og økonomiplan. 3.Samarbeidet forankres i samsvar med kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid.» Saksutredning: Saksframlegget i møtet var basert på at Helgeland Friluftsråd skulle bestå av kommunene Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug og Herøy. I følge vedtektenes 1 skal opptak av nye kommuner godkjennes av friluftsrådets årsmøte og kommunestyret i hver av deltakerkommunene. Kommunene Dønna, Vevelstad, Brønnøy, Vega, Sømna og Bindal ønsker nå å være med. Dønna kommune ønsker å slutte seg til før friluftsrådets årsmøte i mars I brev av ber prosjektleder og styreleder om at kommunene på prinsipielt tar stilling til opptak av nye medlemmer slik at årsmøtet kan godkjenne opptak av nye medlemmer. Jeg finner ingen betenkeligheter med å anbefale en slik tilslutning. Jeg finner det lite hensiktsmessig at kommunestyret for hvert nytt opptak skal godkjenne de medlemmene og derav følgende endring av vedtektene. Jeg anbefaler at kommunen godkjenner alle de aktuelle søkerne og at vedtektene endres etter hvert som nye medlemmer tas opp. Vedlegg: Brev fra Helgeland Friluftsråd datert Side 24 av 56

25 Sak 19/14 SØKNAD OM KJØP AV TOMT I BUKKHOLMEN FISKERIHAVN INNERHOLMEN UTVIKLING AS Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 13/1452 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/14 Formannskap Rådmannens innstilling 1. Innerholmen utvikling AS tildeles tomt som vist på vedlagte kartutsnitt i felt A1 og de deler av K3 som naturlig hører til tomten. Klausul om eventuell utvidet/felles bruk av hele eller deler av kai må medtas i kjøpekontrakt og skjøte. 2. Det inngås en standard kjøpekontrakt i samsvar med formannskapets vedtak i sak 12/ Det betales anleggsbidrag - stort kr ,00 og en pris pr. m2 på kr 45,00 ved inngåelse av kjøpekontrakt. Det faktureres etter areal fastsatt i reguleringsplan. Arealprisen justeres etter at oppmåling er gjennomført. 4. Innerholmen utvikling AS dekker alle kostnader i forbindelse med fradeling og overdragelsen. Saksutredning: Bakgrunn: Innerholmen utvikling AS v/torbjørn Hanssen søker med brev av om å få kjøpe tomt på Bukkholmen. Tomten skal benyttes til kai for servicebåt til havbrukssektoren. Hovedoppgavene vil være bunnkartlegging og fortøyning: Det planlegges også lager/kontorlokaler. Tomten ligger i felt A1 og har tomtenr. 18. Vurdering: Bukkholmen fiskerihavn er bygd med tilskuddsmidler via Kystverket for å betjene fiskerinæringen. Kystverket har tidligere akseptert at oppdrettsnæring er sidestilt med fiskerier jfr. tomt til Mika Eiendom AS (gnr.6 bnr.228). Saksbehandler har vært i kontakt med Kystverket v/ole Johan Osland og Tomas Jensen som i telefonsamtale bekrefter at samme forholdet også gjelder for maritime tjenester opp mot havbruksnæringen. Søknaden ble fremmet sammen med søknad fra Rabben Maritime AS som ble tildelt tomt i forrige formannskapsmøte. I dettet tilfellet er det bedt om dokumentasjon på de arbeidsoppgaver som er skissert i søknaden. Rabben Maritime AS og Seløy Sjøfarm AS har begge understreket viktigheten av at det bygges opp et lokalt fagmiljø, og at Innerholmen utvikling AS er en viktig for å ha nødvendig kompetanse. Saksbehandler anser derfor at det kan derfor selges tomt til Innerholmen utvikling AS uten å komme i konflikt med reglene for tilskudd til fiskerihavner. Ut fra forespørselen fra både Rabben maritime AS og Innerholmen utvikling AS skal det bygges en felles større kai som er planlagtdelvis utenfor det som i reguleringsplanen er avsatt til dette formålet. De har også antydet felles lokaler.

26 Sak 19/14 En utvidelse av kaiet er i strid med reguleringsplanen og vil kreve dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Dispensasjonsbehandlingen er ikke vurdert i denne sammenheng. Eventuell dispensasjon og kjøp av tilleggsarealer i forbindelse med denne vil bli fremmet som en separat sak. Vedlegg: Søknad Innspill fra Seløy Sjøfarm AS og Rabben Maritime AS Side 26 av 56

27 Sak 20/14 HØRINGSSVAR FRA HERØY KOMMUNE - FREMTIDIG AMK-STRUKTUR I HELSE NORD - HØRING Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/28 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/14 Formannskap Rådmannens innstilling Høringssvar fra Herøy kommune - Utredning av fremtidig AMK-struktur i Helse Nord. Viser til utsendte høring» utredning om fremtidig AMK-struktur i Helse Nord» med høringsfrist 28. februar Herøy kommune har følgende uttalelse til saken: Herøy kommune mener overordnet at Helse Nord har et stort ansvar når det gjelder planleggingen av framtidens helsetjenester i Nord-Norge. Nedslagsfeltet til Helse Nord er det største geografiske i landet, men med relativt liten befolkningstetthet som lever spredt og mange steder vanskelig tilgjengelig på grunn av vær og geografi. Derfor mener Herøy kommune at sammenlikningen som er gjort i rapporten med hvordan AMK-sentralene er organisert i de andre Regionale helseforetakene har begrenset verdi, da lite annet i Helse Nord er sammenlignbart med de tre andre regionene. Hvordan AMK-strukturen skal være i Helse Nord området må sees på uavhengig av hvordan dette løses i resten av landet. Herøy kommune ligger på Helgelandskysten, og er en øykommune med innbyggere bosatt på flere øyer. Kommunen er uten fastlandsforbindelse til regionsentret Sandnessjøen der Helgelandssykehuset Sandnessjøen ligger. Helgeland er et relativt stort geografisk område med spredt befolkning, og flere små øysamfunn. Helgeland er et distrikt med mye komplisert geografi, der været ofte er skiftende med mye vind og vanskelige forhold. Herøy kommune minner om artikkelen som ble publisert i Tidsskriftet for den norske legeforening 28. mai 2009 som viste at helikopterregulariteten på Helgeland er nede i 40 % på vinterstid (1). Dette er et eksempel på viktig bakgrunnsinformasjon som må medbringes når man skal videreutvikle dagens helsetjenester i Norge. Plassering av akuttmedisinske tjenester er viktige strategiske beslutninger som kan ha stor betydning for kvaliteten på tilbudet til befolkningen. Herøy kommune mener framtidens AMK-sentraler er en del av den akuttmedisinske kjede. AMKsentralen skal samhandle med den øvrige helsetjenesten i akutte og potensielt livstruende situasjoner, og Herøy kommune mener derfor at kvalitet, gode lokalkunnskaper og faglig robusthet må vektlegges mer enn økonomi i denne saken. Det er et ufravikelig prinsipp at befolkningen også i distriktsområdene har krav på likeverdige helsetjenester som befolkningen i mer sentraliserte strøk. Derfor legger Herøy kommune diskusjonen omkring ressurskoordinering, samhandling med kommunehelsetjenesten, gode lokalkunnskaper og

28 Sak 20/14 beredskap ved større hendelser størst vekt i forhold til konklusjon i denne høringsuttalelsen. Dette gir oss grunnlag til å si følgende: Herøy kommune støtter hovedkonklusjonen i utredningen som opprettholder dagens AMK struktur. Herøy kommune har ikke tatt stilling til om det er rett å gå fra 5 til 4 sentraler som tidligere vedtatt, men forholder seg til at det planlegges for 4 sentraler framover. Herøy kommune kan ikke se at utredningen understøtter at det bør gjøres endringer av dagens struktur etter at nytt nasjonalt nødnett er innført i Tvert imot er diskusjonen i utredningen av en slik art at man identifiserer store risikomomenter med det å gå fra 4 AMK-sentraler til 2 sentraler også etter at et nasjonalt nødnett er innført. Herøy kommune mener derfor hovedkonklusjonen på utredningen må være at «Dagens AMK-struktur opprettholdes». Per i dag ligger det for mange usikkerhetsmomenter knyttet til nasjonalt nødnett til at man kan vurdere hvordan «framtiden vil bli» på en forsvarlig måte. Dette taler imot å legge føringer for ny struktur som følge av dette i denne utredningen. I tillegg vil konklusjonen om at dagens struktur opprettholdes «inntil videre» faktisk være en risikofaktor i seg selv, da foretaksledelsen i de aktuelle sentralene muligens vil reservere seg mot å investere menneskelige og økonomiske ressurser i tjenesteområder som kanskje snart skal nedlegges. Helsetjenesten er i stadig utvikling, det samme er teknologien. Det er ikke nødvendig nå å vedta at strukturen skal vurderes på nytt dersom framtidige forutsetninger endres etter at nytt nødnett er innført. Dersom framtiden bringer teknologi, endret klima eller samferdselsmønster som indikerer at det kan være hensiktsmessig å organisere AMK- strukturen annerledes, må det nedsettes en ny uavhengig utredning for å foreta nye konsekvensanalyser ved endring av struktur. Dette vil gjelde for helsetjenesten som helhet. Derfor mener vi at hovedkonklusjonen må endres og tydeliggjøres. Herøy kommune mener at samhandling mellom AMK-sentral og legevaktstjenesten er svært viktig. AMK-Helgeland har tilbudt legevaktsformidling til Herøy kommune siden 2001, og tilbakemeldingene fra klinikere i legevaktsarbeid er at dette har vært entydig positivt. Det er positive tilbakemeldinger på samhandling eksempelvis med akuttmedisinske øvelser etter modell av «kommune-best». Denne samhandlingen har et forbedringspotensial i dag, men å få dette til med en sentralisert AMK-sentral oppleves som svært urealistisk. Lokalkjennskap til geografi, samferdselsmønstre, øyer, lokale legeressurser, spesielle forhold og «legevaktsgjengangere» er argumenter som går igjen i når fordeler med en lokal AMK-sentral diskuteres blant fagfolk i kommunen. Det er stor faglig tvil om det vil bli noen kvalitetshevning av tjenesten på noe område ved en sentralisering. Herøy kommune er kjent med at legevaktsformidling fra AMK-Helgeland i løpet av 2014 muligens kan dobles i omfang. Dette er viktige samhandlingsarenaer mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten som heller bør videreutvikles enn å fjernes. Side 28 av 56

29 Sak 20/14 Hovedkonklusjon: Herøy kommune understøtter diskusjonen i utredningen, men mener at hovedkonklusjonen bør endres til: «Dagens AMK-struktur opprettholdes». Herøy kommune mener samhandling mellom de prehospitale akuttmedisinske tjenestene best ivaretas med en desentralisert AMK-struktur Herøy kommune er fornøyd med dagens tilbud om legevaktsformidling i tilknytning til AMK-sentralen, og tror dette vil bli for komplisert til å fungere på en tilfredsstillende måte ved en sentralisering av tjenesten. Bakgrunn: Helse Nord har sendt ut på høring utredning om fremtidig AMK-struktur i Hese Nord. Høringsfrist er satt til 28. februar En arbeidsgruppe nedsatt av Helse Nord RHF har utredet fremtidig AMK- struktur i Helse Nord. Det er utredet tre alternativer. 1. dagens struktur(består av fem sentraler, men tidligere vedtak er fire) 2. en AMK- sentral 3. to AMK-sentraler Arbeidsgruppen anbefaler dagens vedtatte struktur med fire sentraler opprettholdes på kort sikt, men at strukturen kan vurderes på nytt etter at nytt nødnett er etablert. Helse Nord RHF ber om begrunnede synspunkter til de ulike alternativene som fremkommer i utredningen, herunder konsekvenser fro kommunene (legevaktsformidling). Utredningen er å finne på hjemmesiden til Helse Nord: Sammendrag fra utredningen om fremtidig AMK-struktur i Helse Nord: Dagens AMK-sentraler i Helse Nord gir befolkningen i Nord-Norge tjenester av god kvalitet. Det viser også denne utredningen. Helse Nord RHF har etablert prosjektet som har utredet hvor mange AMK-sentraler helseregionen skal ha, fordi vi står overfor investeringer i nytt nødnett. Dette er et naturlig utgangspunkt for å se på om det bør gjøres endringer i strukturen, både med tanke på om kvaliteten kan bli bedre og å få sikkerhet for økonomiske prioriteringer. Kvalitet i tjenestene til pasientene er det aller viktigste. Prosjektet har hatt i oppgave å utrede fordeler og ulemper i en AMK-struktur med: dagens AMK-sentraler to AMK-sentraler én AMK-sentral Side 29 av 56

30 Sak 20/14 Hovedkonklusjon Hovedkonklusjonen er at dagens struktur bør beholdes. Samtidig ser prosjektgruppen at det på sikt kan være mulig med to AMK-sentraler i Helse Nord, som vil kunne gi like god kvalitet i tjenestene som i dag. Prosjektgruppen anbefaler at det gjøres en ny ROS-analyse når nytt nødnett er innført og implementert, for å se om man har lyktes i å ta ned risikoen som er beskrevet i dagens struktur. Én AMK-sentral er urealistisk, blant annet på grunn av Nord-Norges enorme geografiske område, og med mange ambulanseressurser å koordinere. Back up-sentral, hvis denne ene sentralen skulle ramle ut av drift, er også et viktig argument mot bare én sentral. Vurderinger Prosjektgruppen har vurdert mange variabler som er relevante for kvaliteten. Når disse variablene sammenliknes i de to alternativene dagens struktur og to AMK-sentraler viser det: Variabel Vurdering Medisinskfaglig kvalitet, kompetanse og Kan løses i begge alternativene. opplæring Pasientsikkerhet og tilgjengelighet Ressurskoordinering Samhandling med kommunehelsetjenesten Samhandling med regional AMK System for back up Samhandling med andre nødetater Samhandling med andre land Flight following Større hendelser Økonomi Å vedta to sentraler før nytt nødnett etableres Kan løses i begge alternativene. En kompleks oppgave i dagens struktur, som blir enda mer kompleks med to sentraler. En dårlig ressursstyring betyr større kostnader. En utfordring i dagens struktur, som blir enda større med to sentraler. Kan løses i begge alternativene. Kan løses i begge alternativene. Kan løses i begge alternativene. Kan løses i begge alternativene. Kan løses i begge alternativene. Vil være utfordrende i begge alternativene. Ikke noe å spare på personell, men litt å spare i driften med nytt nødnett med to sentraler og ikke fire. Ikke å anbefale fordi: skal rekruttere, ansette og lære opp personell behov for nye lokaler dagens personell søker seg bort mange endringer skjer samtidig og usikkert om det er mulig å ivareta kvaliteten Prosjektgruppen mener det ikke er tid nok til å kunne etablere to AMK-sentraler innen den tiden som er til rådighet i innføringen av nytt nødnett. Det nye nødnettet skal være i drift i Nord-Norge i andre kvartal Særlige utfordringer ved to sentraler Hvis det på sikt blir aktuelt med to AMK-sentraler, trekker prosjektgruppen frem følgende forhold som anses som særlig utfordrende i to sentraler sammenliknet med dagens. Ressurskoordinering: De to sentralene vil ha mange ambulanseressurser (luft, båt, bil) å koordinere. God oversikt og kunnskap om ressursene [dag/døgnressurser, vakter (aktiv/passiv), kjøreforhold, funksjonsfordeling i sykehus mm.] har stor betydning for hvor godt Side 30 av 56

31 Sak 20/14 ambulansetjenesten blir drevet. Prosjektgruppen understreker at det er en stor økonomisk risiko i ikke å styre disse ressursene best mulig. Lokalkunnskap/geografi: AMK-operatørene skal ha god kunnskap om et stort geografisk område. Organisering: To AMK-sentraler blir store organisasjoner organisert på tvers av helseforetaksgrenser. Det er mange spørsmål rundt organisering som må besvares Saksutredning: På bakgrunn av utredningen har administrasjon utarbeidet et høringssvar som konkluderer med at dagens AMK struktur må opprettholdes. Rådmann innstiller på at formannskapet slutter seg til høringssvaret som i hovedtrekk går ut på å opprettholde dagens AMK struktur. Vedlegg: Side 31 av 56

32 Sak 21/14 SØKNAD OM SALGSBEVILLING - AS VINMONOPOLET Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 14/60 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/14 Formannskap Rådmannens innstilling 1. AS Vinmonopolet innvilges salgsbevilling for alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i 1818 Herøy kommune. 2. Bevillingen gjelder lokalene i Herøysenteret. 3. Bevillingsperioden er fra Salgstider i.h.t. Alkohollovens 3-4. Vedtaket er hjemlet i Alkoholloven 1-6,1-7,1-7b,1-7c og 3-4. og kommunens delegasjonsreglement. Bakgrunn: besluttet styret for AS Vinmonopolet at det kan etableres en vinmonopolbutikk i Herøy kommune i Saksutredning: AS Vinmonopolet søker i brev av om bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i Herøy kommune (1818). Vinmonopolet har senere meddelt at butikken etableres i Herøysenteret. Jeg finner lokalene hensiktsmessig for virksomheten. Krav til vandel styrer og stedfortreder gjelder ikke for bevilling til Vinmonopolet, ff Alkoholloven 1-7b og 1-7 c. Salgstidene for AS Vinmonopolet er fastsatt i Alkoholloven 3-4. Det tilligger ikke kommunens ansvar å foreta salgskontroll med AS Vinmonopolet selv om de har kommunal bevilling. Kommunen har ansvar for kontroll av salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent jf Alkoholloven 1-9. AS Vinmonopolet betaler årlig avgift til statskassen jf Alkoholloven 7-2. Kommunestyret har delegert til formannskapet å ta stilling salgs- og skjenkebevillinger etter Alkoholloven. Herøy kommune har i brev av bedt politiet og NAV om uttalelse til søknaden NAV har i brev av meddelt at de ikke har noen bemerkninger til søknaden. Politiet meddeler det samme i brev av

33 Sak 21/14 Vurdering: Rådmannen anbefaler at det blir gitt bevilling i.h.t søknad fra AS Vinmonopolet. Vedlegg: - Søknad fra AS Vinmonopolet av Uttalelse fra Politiet datert Uttalelse fra NAV datert Side 33 av 56

34 Sak 22/14 REGODKJENNING AV HERØY BARNEHAGE Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/66 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/14 Formannskap Rådmannens innstilling Herøy barnehage godkjennes som egnet i forhold til krav i Barnehagenlovens 1 og 2 om barnehagens formål og innhold. Herøy barnehages leke- og oppholdsareal fastsettes til 304,6 m 2, og med en arealnorm på 4 m 2 per barn fra tre år og oppover, og med 5,3 m 2 per barn under tre år. Barnehagen er godkjent for inntil 72 plasser. Herøy barnehage er godkjent med følgende bemanningsplan: Funksjon Årsverk Styrer 1 Pedagogisk leder 4 Assistent 8 TOTALT 13 Herøy barnehage skal følge fastsatte vedtekter for kommunale barnehager i Herøy. Saksutredning: Den 31. mai 2013 gjennomførte Fylkesmannen i Nordland tilsyn med Herøy kommune som barnehagemyndighet. I tilsynet avdekket Fylkesmannen følgende avvik: Herøy kommune mangler gyldig godkjenningsvedtak etter barnehageloven 10 jf. 1 og 2, for den kommunale barnehagen som ble tatt i bruk i I sin kommentar til saken sier Fylkesmannen følgende: Kommunen er lokal barnehagemyndighet jf. barnehageloven 8 og har ansvaret for å godkjenne barnehager etter 10 i samme lov. Kommunen skal således foreta en konkret vurdering av om barnehagen er egnet til å oppfylle loven og rammeplanens krav til innhold i barnehagen, jf. barnehageloven 1 og 2 og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kommunen skal vurdere de fysiske forholdene, fastsette leke- og oppholdsareal, gi en vurdering av om bemanningen er forsvarlig og kontrollere at det er fastsatt vedtekter for barnehagen. Barnehagen skal også godkjennes etter andre lovverk. Barnehagemyndigheten må klargjøre hvilke vurderinger øvrige instanser har gjort og påse at de nødvendige godkjenningene er på plass før barnehagen godkjennes etter barnehageloven. Godkjenningspliktige barnehager må være godkjent etter barnehageloven før driften settes i gang. Barnehagemyndigheten kan sette vilkår for godkjenningsvedtaket.

35 Sak 22/14 Godkjenningsvedtaket er enkeltvedtak og skal utformes i tråd med forvaltningslovens bestemmelser. Det skal være individuelt utformet med beskrivelse av barnehagen, redegjørelse for barnehagemyndighetens vurderinger og de vilkår som ligger til grunn for godkjenningen. Vedtaket vil kunne fungere som et verktøy for kommunens senere tilsyn med barnehagen. Fylkesmannen bygde avviket på følgende observasjoner: Herøy kommune har lagt fram godkjenningsvedtak for den kommunale barnehagen fra 2008 og Det går fram av vedtaket fra 2008 at det foreligger vedtak fra alle underinstanser. Når det gjelder godkjenning i forbindelse med utvidelsen av barnehagen i 2011, framkommer det i intervju at godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler, mangler. Bakgrunn: Herøy barnehage, opprinnelig Tenna barnehage, ble første gang godkjent ihht. Barnehageloven i av Formannskapet i Herøy i møte den , i sak 124/08. Barnehagen ble da godkjent for inntil 42 plasser. Denne godkjenningen hadde Fylkesmannen ingen innsigelser i forhold til. Bygget som Herøy barnehage er i var i perioden fra til eid av Herøy eiendom Finans AS, som var ansvarlig for at bygget var godkjent i henhold til øvrig lovverk. Kommunestyret inngikk den en avtale med Herøy eiendom Finans AS om at resterende deler av bygget skulle bygges om til barnehagedrift, og leases av kommunen. I møte den , i sak 72/11 godkjente Formannskapet i Herøy en utvidelse av barnehagen i henhold til Barnehageloven til 72 plasser. I ettertid ble det klart at byggeier ikke hadde fått den nye delen ferdig godkjent av Arbeidstilsynet. Med bakgrunn i dette, valgte kommunens tilsynsorgan for forvaltning av forskrift for miljørettet helsevern for barnehager og skoler og avvente sin godkjenning, og krevde følgende dokumentasjon før godkjenningsprosessen kunne startes: Rapport om tilstanden barnehagens lekeapparater og uteområdet Måleresultater av belysning i barnehagelokalene Måleresultater fra støymåling Måleresultater for inneklima Oversikt over rapporter og eventuelle avvik fra Mattilsynet Godkjenningsvedtak fra Arbeidstilsynet Driftsinstruks for ventilasjonsanlegget ved Herøy barnehage Den kjøpte Herøy kommune barnehagebygget av Herøy eiendom finans AS. Den manglende godkjenningen av barnehagen ble da en kasteball mellom Arbeidstilsynet som godkjenningsinstans for arbeidsmiljøloven, Herøy eiendom finans AS som eier av bygget, Herøy kommune som godkjenningsinstans etter Plan- og bygningsloven og tilsynsorganet for Side 35 av 56

36 Sak 22/14 miljørettet helsevern i barnehager og skoler, der en rekke brev i saken gikk mellom de ulike partene Slik sto saken da kommunen fikk tilsyn av Fylkesmannen. Etter tilsynet ble det tatt grep for å rydde opp i saken. I forhold til godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern har det vært gjennomført omfattende kartlegginger i barnehagen i forhold til inneklima, teknisk stand på lekeapparater og uteområdet, belysning og støy. Alle avvik ble lukket innen høsten Det var en stund uklart hva det var som var årsaken til den manglende godkjenningen fra Arbeidstilsynet. I brev av fra Arbeidstilsynet ble det endelig avklart at barnehagen ikke hadde et handicaptoalett som oppfylte lovens krav til tilrettelegging for yrkeshemmede. I september 2013 fattet rådmannen beslutning om at ombygging av barnehagen var nødvendig. Ny løsning for handicaptoalett i barnehagen ble utredet, og ny søknad om gpdkjenning til Arbeidstilsynet ble sendt den Ombyggingen av barnehagen var ferdig den I brev av mottar Herøy kommune brev fra Arbeidstilsynet som bekrefter at Herøy barnehage nå er godkjent i henhold til arbeidsmiljølovens I brev av mottar Herøy kommune brev fra kommunal tilsynsinstans for miljørettet helsevern i barnehager og skoler om at Herøy barnehage er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern og skoler og barnehager. Vurdering: I Fylkesmannens tilsyn med Herøy kommune som barnehagemyndighet, fikk Herøy komme avvik på sitt godkjenningsvedtak jamfør Barnehageloven, da barnehagen må være godkjent av alle andre instanser før en slik godkjenning kan gjennomføres. Fylkesmannen krevde da at det ble gjort en regodkjenning av barnehagen. Herøy barnehage er nå godkjent i henhold til følgende lovverk Plan- og bygningsloven Byggforskriften Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager Arbeidsmiljøloven Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Med bakgrunn i dette fremmes derfor sak for Formannskapet i Herøy om regodkjenning av Herøy barnehage i henhold til Barnehageloven. Saksbehandler tilrår at barnehagen godkjennes med et samlet leke- og oppholdsareal på 304,6 m 2. Med en arealnorm på 4 m 2 per barn over tre år, gir dette en godkjenning på inntil 72 plasser i Herøy barnehage. Herøy barnehage bør godkjennes som en fire-avdelings barnehage med følgende bemanningsplan: Side 36 av 56

37 Sak 22/14 Funksjon Årsverk Styrer 1 Pedagogisk leder 4 Assistent 8 TOTALT 13 Barnehagen bør følge de til politisk vedtatte vedtekter for kommunale barnehager i kommunen. Vedlegg: Side 37 av 56

38 Sak 23/14 HØRING- RESERVASJONSORDNING FOR LEGER Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/72 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/14 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Herøy kommune støtter ikke innføring av reservasjonsrett for fastleger Dersom forskriftene blir vedtatt støtter Herøy kommune forlaget om at det er kommunen selv som avgjør adgangen til reservasjonsmulighet Saksutredning: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven samt pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon). Forslaget omfatter også endringer i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en tilføyelse i helse- og omsorgsloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reserverer seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på listen som vurderer eller ønsker henvisning til abort får tilbud om konsultasjon hos annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon må fastlegen dokumenter at ha eller hun har inngått skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegen som har reservert seg skal informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Forslaget omfatter en endring i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd, som skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått.

39 Sak 23/14 Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege. Fastleger skal etter forslaget ikke få en rett men en mulighet. Det vil være opp til den enkelte kommune å avgjøre om de ønsker å inngå avtaler med reservasjon såfremt som vilkårene for å inngå avtale er oppfylt. Det er altså ingen rettighet for den enkelte lege, men en mulighet for kommunen til å akseptere reservasjon dersom pasientenes interesser og rettigheter ivaretas. Vurdering: Den foreslåtte muligheten til reservasjonsrett for fastleger er begrunnet i at leger har alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til å henvise pasienter til abort. De oppfatter dette som etiske konflikter som handler om liv og død. Kvinners rett til selvbestemt abort er lovfestet og bør ikke svekkes. Å innføre reservasjonsrett for fastleger kan føre til uønsket belastning for kvinner som treng legehjelp i en vanskelig situasjon. Oppfyllelse av pasientrettigheter er det viktigste hensynet når det gjelder vurdering av reservasjonsadgang for helsepersonell, herunder kvinners rett til selvbestemt abort. Det å endre helse- og omsorgstjenesteloven, pasient og brukerrettighetsloven eller andre helselover kan være med på å svekke kvinners rettigheter i møte med helsevesenet. Derfor bør det ikke innføres reservasjonsrett for fastlegene. Dersom det vedtas reservasjon for fastleger er det viktig at kommune får avgjøre om de ønsker å inngå avtaler om reservasjon såfremt som vilkårene for å inngå avtale er oppfylt. Vedlegg: Side 39 av 56

40 Sak 24/14 SØKNAD NÆRINGSFONDET SYLVIA ART FOTO KOMAJDA Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: 202 U01 Arkivsaksnr.: 14/75 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/14 Formannskap Rådmannens innstilling 1. Det bevilges kr ,- som støtte til investeringer ved oppstart av Sylwia Art Foto. 2. Bevilgningen utbetales over næringsfond Tilskuddet utbetales etter godkjennelse av innsendt rapportering for prosjektet og dokumentasjon av utgiftene. Tilskuddet bortfaller dersom nødvendig dokumentasjon ikke er mottatt innen Tilskuddet kan kreves tilbakebetalt dersom planer / tiltak ikke gjennomføres i samsvar med søknad, eller dersom virksomheten blir avviklet innen 5 år etter at tilsagnet er gitt. Saksutredning: Viser til søknad om investeringsstøtte for etablering av Sylwia Art Foto der det søkes om støtte på kr ,- i støtte fra næringsfondet. Totalbudsjett er på kr ,- Bakgrunn: Sylwia Komajda Sikora ønsker å bygge opp sin egen arbeidsplass på Herøy, Sylwia Art Foto. Forretningsidé: Fotografering, framkalling / printing av bilder, plakater bøker. Fotosesjon, familie, bryllup, konfirmasjon. Markedføringsprosjekter for næringslivet i Herøy og omegn. Naturfotografering fra Herøy og produksjon og salg av postkort, bilder, m.m. (Markedsføring av Herøy) Vurdering: Sylwia er universitetsutdannet innen kunst og musikk og har allerede tatt på seg fotooppdrag for bedrifter og private. En støtte fra næringsfondet vil kunne føre til at hun kan lykkes i etableringen av bedriften Sylwia Art Foto. I første omgang vil hun etablere fotoatelier i eget hus, men hun vurderer et lokaliseringssamarbeid med annen virksomhet i kommunen. Tilbudet vil også rette seg i mot markedsføringsprosjekter for næringsliv og stedet Herøy, og vil således kunne være et bidrag i profilering av kommune og næringsliv. Utstyret hun søker støtte til finansiering av, er profesjonelt og vurderes som «ikke lett omsettelig» til private. Retningslinjer fra KMD/NFK sier at satsning på kvinner, ungdom og unge voksne, samt innvandrere skal prioriteres ved tildeling fra kommunale næringsfond. Søker er i stor grad innenfor prioritert satsning. Tilskudd bør innvilges. Før en eventuell tildeling står det kr ,- kr på Næringsfond 1. Vi har to søknader til behandling, det må ikke bevilges mer enn det som står på fondet. Vedlegg: Utskrift av elektronisk søknad

41 Sak 25/14 REGIONAL BOLIGPOLITISK PLAN Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: L71 Arkivsaksnr.: 14/106 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/14 Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Herøy kommune vil delta i Helgeland Regionråd sitt prosjekt «Felles regional boligpolitisk plan». 2. Stig Neraas oppnevnes som kommunens planrepresentant. Saksutredning: Nordland fylkeskommune sin visjon for målområdet «Livskvalitet» er; Et aktivt liv og et inkluderende samfunn. Strategi 1: Bidra til en boligpolitikk som ivaretar befolkningen, næringslivet og spesielle gruppers behov. Tiltaket er at det skal utarbeides et boligprogram for Nordland. Fylkeskommunen har bedt Helgeland Regionråd om synspunkt på hvordan fylkeskommunen kan bidra til å stimulere og styrke den boligpolitiske planlegging og tilrettelegging i kommunene. Helgeland Regionråd har meldt tilbake at de mente at Nfk kunne bidra med utarbeidelse av en regional bolig politiskhandlingsplan. Bakgrunn: Helgeland regionråd har i samråd med Nordland fylkeskommune laget et utkast til prosjektplan for utarbeidelse av «Regional boligpolitisk plan» Vedtak i Helgeland Regionråd (styremøtesak 71/13): Helgeland regionråd oversender saken til kommunene og ber om at de som ønsker å delta i utarbeidelsen av felles regional boligpolitisk handlingsplan legger saken frem for kommunestyret for avgjørelse innen kort tid. Kommunestyret må også oppnevne kommunens planrepresentant til prosjektgruppen Helgeland tar ansvar for samordning og administrering av planarbeidet Det er viktig at de kommuner som ikke ønsker å delta melder tilbake om dette snares mulig. Vurdering: Den reviderte kommunedelplanen for økt bosetting kan i stor grad betraktes som en boligpolitisk plan. Husbanken og Nordland fylkeskommune har vurdert denne, og har i flere sammenhenger uttalt at Herøy er en av få kommuner i Nordland som har utarbeidet boligpolitisk plan. Vi har- og vil fortsatt bruke mye tidsressurser på prosjektet «Boligetablering i distriktene» som er en satsning og et prøveprosjekt som gjennomføres i 12 kommuner i

42 Sak 25/14 landet. Vi har i tillegg til 5 millioner i tilskudd, fått opplæring og erfaringer gjennom denne satsningen. I kommunedelplanen for økt bosetting er det påpekt et behov for å starte en planleggingsprosess for hvordan vi forbereder oss på en markant økning i antall eldre om 10 år. Vi har derfor et stort behov for å jobbe videre med boligpolitiske arbeide. Mye av vurderingene og arbeidet med dette må gjøres lokalt. Men, samtidig er vi en del av en felles bo- og arbeidsregion så det vurderes som nyttig å gjøre deler av arbeidet i fellesskap i regionen. Særlig med formål å lære av hverandre, og for å få inn kompetanse fra fylket og Husbanken. I en felles boligpolitisk plan for regionen bør samferdsel være vesentlig. Egenandel/eget arbeid kommunene er satt til kr ,- i prosjektets finansieringsplan. Det betyr minimum kr ,- på hver kommune. Dette er eget arbeid som vi må være villig til å gå inn med. Vedlegg: Side 42 av 56

43 Sak 26/14 UNGDATA I HERØY - LEVEKÅRSUNDERSØKELSE Saksbehandler: Karina Kilvær Arkiv: X06 Arkivsaksnr.: 14/128 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/14 Formannskap Rådmannens innstilling 1. Herøy kommune ønsker å gjennomføre Ungdata undersøkelsen i løpet av Det vil være hensiktsmessig å nedsette en tverretatlig arbeidsgruppe slik at undersøkelsen får bred oppslutning. Rådmann får fullmakt til å oppnevne arbeidsgruppe. Saksutredning: Folkehelseloven krever at kommuner og fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som har innvirkning på denne. Fylkeskommunen har, i tillegg til eget oversiktsarbeid, en viktig understøtterrolle ovenfor kommunene med blant annet utarbeidelse av folkehelseprofiler. I denne sammenheng er tilsvarende ungdomsundersøkelser (Ungdata) gjennomført i ungdomsskoler og videregående skoler rundt om i landet i løpet av 2012 og Nabokommunene Leirfjord, Alstahaug, Vega, Lurøy, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Brønnøy, Sømna og Bindal har allerede gjennomført undersøkelsen. Over halvparten av kommunene i Nordland har gjennomført undersøkelsen. Ungdata er en levekårsundersøkelse som gir kunnskap om lokale oppvekstforhold, selvopplevd helse i ungdomsbefolkningen og om bakenforliggende påvirkningsfaktorer. Undersøkelsen er et nasjonalt initiativ finansiert av Helsedirektoratet, Barne- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet og utarbeidet i samråd med Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), de regionale kompetansesentra for rus og KS. Det er inneværende år kostnadsfritt for kommunene/fylkeskommunen å delta i Ungdatas standardundersøkelse. Undersøkelsen retter seg mot elever i ungdomsskolen ( trinn) og elever i vg1 og vg2 i videregående skoler. Ungdata inneholder obligatoriske, valgfrie og egenkomponerte spørsmål. Dette gir mulighet for sammenligning mellom kommuner, samtidig som det åpner for lokal tilpasning. Temaene omfatter skole, familie, venner og fritidsaktiviteter samt spørsmål om helse, rus, kriminalitet og syn på framtida. Data fra Nordland vil inngå i den nasjonale Ungdata-databasen som håndteres av NOVA. Det er NOVA som har det faglige ansvaret for undersøkelsen. Kommunene står for den praktiske gjennomføringen i ungdomsskolene. Fylkeskommunen forankrer og gjennomfører undersøkelsen i videregående skole. Videre bistår fylkeskommunen med faglig og administrativ støtte til kommunene og har utarbeidet et forslag til felles spørreskjema. Besvarelsen foregår elektronisk i skoletida ved at elevene logger seg inn til undersøkelsen via en nettside. Undersøkelsen varer omlag en skoletime. Elevene får tildelt et anonymt brukernavn. Dette kan ikke på noen måte kobles til enkeltpersoner. Personvernet er strengt ivaretatt slik at det er tilstrekkelig med passivt samtykke fra foresatte. Et informasjonsbrev sendes ut minst to uker før undersøkelsen. NOVA kvalitetssikrer og oppbevarer dataene. Noen uker etter gjennomført undersøkelse får kommunene/fylkeskommunen tilsendt en PowerPoint-rapport med resultatene. Rapportene

44 Sak 26/14 inneholder svarprosent, svar fordelt på kjønn, svar fordelt på klassetrinn/skole og nøkkeltall der data sammenlignes med nasjonale og fylkesvise tall. Vurdering: Folkehelseloven krever at kommuner og fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som har innvirkning på denne. Herøy kommune har som kjent utfordringer knyttet til arbeidsledighet, lavinntekt, uføretrygdede, røyking blant gravide kvinner og frafall i den videregående skolen. Jfr. folkehelseprofilen for Herøy kommune Hensikten med undersøkelsen er å få mer kunnskap om hvordan det er å være tenåring i Herøy. Resultatene kan brukes som grunnlag for ungdomspolitikken i årene som kommer og til å vurdere satsningsområder i det forebyggende ungdomsarbeidet. Målet er og skaffe til veie informasjon som kan benyttes for å bedre oppvekstmiljøet i kommunen. Datamaterialet vil senere bli lagt inn i nasjonal database, sammen med tilsvarende ungdomsundersøkelser gjennomført i andre kommuner. Data fra undersøkelsen vil også kunne brukes i forsknings- og utviklingsprosjekter, der målet er å framskaffe ny kunnskap om ungdoms oppvekstsvilkår. Undersøkelsen omfatter spørsmål om hva ungdom driver med på fritida og hva slags oppfatninger de har om seg selv og andre. Undersøkelsen vil gi svar på mange spørsmål: Hvor fornøyde er ungdom i Herøy med livet sitt og hvordan liker de seg på skolen, i fritida, med vennene og i nærmiljøet? Hva bruker ungdom tida si til når de ikke er på skolen? Hvor mange er med i idrett og andre organiserte aktiviteter? Hvordan opplever de unge foreldrene sine? Er det mange som blir mobbet av jevnaldrende? Hvor mange av de unge har erfaringer med alkohol, tobakk og narkotika? Dette er eksempler på tema som undersøkelsen dekker. Argumentene med oversiktsarbeidet og grunnlag for planarbeid er to av de viktigste argumentene for gjennomføring. Det er over 200 kommuner som har gjennomført undersøkelsen til sammen ca ungdommer. Dette gir kommunen en god mulighet til å sammenlikne seg med andre kommuner. Man får tall som er sammenliknbare nasjonalt og med andre i regionen som har gjennomført. I den forbindelse vil Ungdata på en enkel og god måte gi kommunen oversikt over oppvekstsvilkårene til ungdommene i kommunen. Resultatet kan bli et supplement til kommunens pågående SLH-prosjekt. Planlegging og gjennomføring av spørreundersøkelsen vil bli utført av en kommunal koordinator folkehelsekoordinator i samarbeid med skolen i løpet av Det vil være hensiktsmessig å nedsette en tverretatlig arbeidsgruppe slik at undersøkelsen får bred oppslutning og arbeidsgruppen kan bestå av folkehelsekoordinator, enhetsleder i skolen, helsesøster, leder i FAU, kommunelege 2 og kommunalleder 2. For ytterligere informasjon om ungdataundersøkelsen vises det til nettsiden ( Side 44 av 56

45 Sak 27/14 KRAFTTAK MOT KREFT Saksbehandler: Merete Storrø Arkiv: G04 Arkivsaksnr.: 14/162 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/14 Formannskap Rådmannens innstilling Søknad om støtte til «Krafttak mot kreft» for 2014 avslås Saksutredning: Med brev av er det kommet følgende anmodning fra Kreftforeningen: «Kreftforeningen utfordrer alle kommunene i Norge om å bidra med 1 krone per innbygger til Krafttak mot kreft. Krafttak mot kreft er Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon.» Omfattende kreftforskning har i mange år ført til at 2 av 3 kreftrammede nå overlever. Resultatet av innsamlingsaksjonen i 2012 og 2013 var 22 mill. kroner, og Kreftforeningen håper nå å toppe beløpet og engasjementet nok en gang, og anmoder kommunene om å bidra. Vurdering: Rådmannen synes tiltaket er positivt, men vil tilrå at formannskapet avslår søknaden da det ikke er avsatt midler til slike formål. Mappevedlegg.

46 Sak 28/14 SØKNAD OM STØTTE TIL KYSTAKSJON Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/164 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/14 Formannskap Rådmannens innstilling Herøy kommune avslår søknaden om støtte til kystaksjon da det ikke er avsatt midler til slike formål i budsjettet. Saksutredning: På vegne av kystaksjonen v/ Bente Grøtte og Trond Einar Olaussen søkes det om støtte fra bl.a kommunene. De skriver i søknaden som ble mottatt via e post den 13. februar 2014: Som initiativtaker for kystaksjonen søker vi om midler for å kunne gjennomføre en siste folkemarkering frem for Stortinget mandag 3. mars. Kystaksjon kom med det formål om at vi ønsket ny debatt om fiskerettighetene, samt leveringsforpliktelsene til kystanleggene. Vi ønsket å sette fokus på Finnmarkingenes rett til fiske og vi ønsket at hele saken skulle dekkes av riksmedia. Kystaksjon blir registrert som en forening, med et interimsstyre bestående av deltagere fra de berørte kommuner. Organisasjons og konto nummer vil være klart i løpet av få dager. Etter knappe to uker opplever vi at vår målsetning er innen rekkevidde. Media er nå sterkt tilstede og vi ønsker å gjennomføre et siste folkemøte/ aksjon som en avslutning av kystaksjon i aksjonsform. Vi har fått henvendelser fra redaksjon i dagsrevyen, der de vurderer å sette opp fiskeri som tema. Dette gjennom debatter og nyheter i tidsrommet der vi har vår markering. Dette er en viktig fiskeri sak for hele Finnmark. Arrangementet vi foregå fremfor Stortinget 3. mars fra kl Vi planlegger en blanding av appeller og musikalske innslag. Plassen er reservert til oss og søknad til politiet er sendt. Det vil bli en sterk Nord-Norge profil under arrangementet. Profilerte Nord- Norske vi delta på arrangementet. Vi er avhengig av kronerulling for å få dette til. Vi trenger et totalbudsjett på kr for å gjennomføre arrangementet. Vi håper at deres kommune vil bidra slik at vi i fellesskap kan sette denne viktige saken på dagsorden.

47 Sak 28/14 Følgendeoppdatert budsjett er satt opp: Utgifter Beløp Diverse reiseutgifter for aktører Senerigg og lyd Utforming av helsidesannonse (lokal og riks media Annonsering avis Vakthold 5000 Uforutsette utgifter Totale utgifter for arrangement 3. mars Inntekter Mottatt støtte fra ulike sponsorer pr Forventet salgflybilletter 80%dekning Støttereklamebyrå Tromsø Støttebehov andre aktører Totale inntekter for arrangement 3 mars Hvis det under vår kronerulling skulle bli midler igjen vil disse bli satt av til videre arbeid for fiskerispørsmål. Det vil etter arrangementet bli utarbeidet regnskap og skrevet rapport om givere vil motta. Side 47 av 56

48 Sak 29/ SENTRAL - ENDRING AV STRUKTUR Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M75 Arkivsaksnr.: 14/169 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/14 Formannskap Rådmannens innstilling Lovpålagt nødmeldingstjeneste for brann overføres til 110-sentralen i Salten. Saksutredning: Bakgrunn: Vi har i dag en nødmeldingstjeneste tilknyttet 110-Helgeland. Denne 110-sentralen dekker regionen Helgeland, tilsvarende Helgeland Politidistrikt. Dette omfatter 16 kommuner fra Sømna i sør til Træna i nord. Befolkningsgrunnlaget er ca innbyggere. Det er Rana Kommune som eier og driver 110-sentralen etter vertskommuneprinsippet. Hver kommune betaler sitt bidrag til drift og innvestering ut fra innbyggertall. DSB har varslet «styrking av 110-sentralene» i hele landet med færre og større sentraler. Fagprinsippet skal sikres gjennom god dimensjonering og robuste fagmiljøer. I forslag til fremtidig skisse er 110-Helgeland foreslått lagt ned. Parallelt med dette innføres nytt nødnett som ble vedtatt i Stortinget den Nå «rulles» nødnettet ut i Nord-Norge. Prosjektorganisasjon på Helgeland er på plass og skarp drift er satt til april Kostnadene for oppgradering og bruk, belastes den enkelte nødetat. Rekkefølgeproblematikken gir en del praktiske utfordringer for 110-sentral Helgeland. Nødnettet bygges nå ut i forkant av foreslått fremtidig struktur/lokalisering av 110-sentralene, og vil kreve store innvesteringer på en sentral som er foreslått nedlagt. Brannstudien peker også i retning av større og mere robuste brann- og redningsvesen. Hjemmelsgrunnlaget for 110-Helgeland er i «Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff» 16. Vurdering: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kunngjorde i pressemelding datert «DSB styrker 110-sentralene». Her skisserer DSB en klar holdningsendring om at antall nødmeldesentraler for brann, såkalte 110-sentraler skal reduseres i antall fra dagens 22, til 11 eller færre. Ønske fra DSB er å styrke opp færre sentraler og disse gjøres mer robuste med

49 Sak 29/14 større fagmiljø som gir hver operatør anledning til å behandle flere hendelser enn i dag. Sett i sammenheng med innføring av nytt nødnett som gir 110-sentralene ny teknologi mener DSB at kvaliteten på tjenesten 110-sentralene leverer blir bedre. Bilde 1: Fremtidig 110-struktur foreslått av DSB Det er imidlertid en del rekkefølgeproblematikk: Politidirektoratet arbeider med fremtidig struktur for Politidistriktene. Denne strukturen gir føringer for hvor og hvor mange 110-sentraler det blir i Norge. DSB ser for seg at det kun skal 1. være en fagsentral for brann i hvert politidistrikt. Denne fagsentralen skal primært plasseres der politiet har sin operasjonssentral. Dette for på sikt å samlokalisere nødmeldesentralene i en enhet under samme tak. 2. Nødnettprosjektet følger fastsatt tidsplan, uavhengig av hvilken struktur og plassering nødmeldesentralene får i fremtiden. Nødnettleveransen for brann skal testes fra den 24.november Skarp drift i nødnett for brann er satt til 13.april Dette gir 110-Helgeland utfordringer, da dette prosjektet forutsetter at eksisterende sentraler gjør Side 49 av 56