Gjesdal, Time, Sola, Klepp, Sandnes, Stavanger, Hå og Randaberg kommuner, Rogaland FOR , LOV

Transkript

1 Utskrift fr Lovdt :34 Forskrift om utslipp fr mindre vløpsnlegg for kommunene i Jærregionen, Gjesdl, Time, Sol, Klepp, Sndnes, Stvnger, Hå og Rndberg kommuner, Roglnd Dto nr Ktegori OV (Andre off vedtekter) Publisert II 2009 hefte 6 Ikrfttredelse Gjelder for Hjemmel Kunngjort kl Korttittel Gjesdl, Time, Sol, Klepp, Sndnes, Stvnger, Hå og Rndberg kommuner, Roglnd FOR , LOV Forskrift om utslipp, Jærregionen Innholdsfortegnelse Forskrift om utslipp fr mindre vløpsnlegg for kommunene i Jærregionen, Gjesdl, Time, Sol, Klepp, Sndnes, Stvnger, Hå og Rndberg kommuner, Roglnd Innholdsfortegnelse I Krtvedlegg II Kommentrer til forskriften Hjemmel: Fststt v Gjesdl kommunestyre 2. november 2009, Time kommunestyre 3. november 2009, Sol kommunestyre 5. november 2009, Klepp kommunestyre 16. november 2009, Sndnes bystyre 17. november 2009, Stvnger bystyre 9. desember 2009, Hå kommunestyre 10. desember 2009 og Rndberg kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning v forurensning (forurensningsforskriften), jf. lov 13. mrs 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om vfll (Forurensningsloven) til og med 13 i denne forskriften hr hjemmel i forurensningsforskriften 12-6, og ersttter krvene i forurensningsforskriften 12-7 til og med For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. 1. Formål Denne forskriften setter krv til forvltningsmessige forhold og tekniske løsninger knyttet til nybygging, vesentlig utvidelse og rehbilitering v mindre vløpsnlegg, slik t hensynet til resipienten og brukerinteressene ivrets. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for kommunene Rndberg, Stvnger, Sol, Sndnes, Gjesdl, Klepp, Time og Hå. I

2 Forskriften gjelder utslipp v snitært vløpsvnn fr bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og ndre virksomheter med utslipp mindre enn 50 pe. For virksomhet som kun slipper ut gråvnn, gjelder denne forskriften bre dersom det er innlgt vnn. Unnttt er bebyggelse som er tilkoplet kommunlt vløpsnlegg. 3. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Innlgt vnn: Vnn fr vnnverk, brønn, cisternenlegg eller lignende som gjennom rør eller slnge er ført innendørs. Snitært vløpsvnn: Vnn fr tolett, kjøkken, bd, vskerom eller lignende. Smlebetegnelse for gråvnn og svrtvnn. Gråvnn: Avløpsvnn fr kjøkken, bd, vskerom eller lignende. Avløpsvnn fr tolett er unnttt. Svrtvnn: Avløpsvnn fr tolett. Personekvivlent, pe: Den mengde orgnisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF 5, på 60 g oksygen per døgn. Avløpsnleggets størrelse i pe beregnes på grunnlg v største ukentlige mengde som smlet går til overløp, rensenlegg eller utslippspunkt i løpet v året, med unntk v uvnlige forhold som for eksempel skyldes krftig nedbør. BOF 5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Mål på innhold v orgnisk stoff i vnn. TKB: Termotolernte koliforme bkterier. Indiktor på forekomst v trmbkterier. Resipient: Vnnforekomst som mottr forurensninger fr vløpsnlegg. Resipient for infiltrsjonsnlegg er grunnvnn. Resipient for lle ndre typer nlegg er overfltevnn (bekk, elv, sjø, innsjø, våtmrk). ADK1-kurs: Kurs i prktisk utførelse v ledningsnlegg for vnn og vløp, iht. NORVAR rpport nr Renseløsninger: Fellesbegrep for instllsjoner med formål å rense vløpsvnn. NS-EN : Europeisk norm; «Små vløpsnlegg for opptil 50 personekvivlenter (pe) - Del 3: Prefbrikkert og/eller montert på stedet». Årssikker vnnføring: Vnnføring som ved middeltempertur over frysepunktet ikke tørker ut v nturlige årsker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. Kjørbr vei: Vei som hr tilfredsstillende snuplss eller gjennomkjøring og dessuten kurvtur, stigningsforhold, bredde og styrke for å tåle et kjøretøy v typen LL, jf. kommunlteknisk veinorm for Nordjæren, jnur Etterpolering: Med etterpolering i denne forskrift menes ekstr rensing etter hovedrensetrinn (som minirensenlegg eller gråvnnsrensenlegg) for å få stbilisert utslippskvliteten og få redusert mengden smittestoffer i utslippsvnnet. Eiendom: Tomt eller vgrenset område med smme gårds- og bruksnummer, ofte med en eller flere bygninger. 4. Krv til utslippssøknd, dokumentsjon og sksbehndling Etblering v nye utslipp eller vesentlig utvidelse v eksisterende utslipp v snitært vløpsvnn er søkndspliktig iht. forurensningsforskriften Søkndsskjem «Søknd om utslipp fr mindre vløpsnlegg i kommunene i Jærregionen» skl benyttes. Ved søknd om utslippstilltelse fr minirensenlegg skl følgende dokumentsjon vedlegges (i tillegg til punktene ) til i) 12-4 i forurensningsforskriften): - Dokumentsjon på t nlegget tilfredsstiller NS-EN Kopi v service/vedlikeholdsvtle med godkjent foretk (jf. 12 i denne forskrift) iht. vedlegg 2.3 i kpittel 11 i forurensningsforskriften. Ved søknd om utslippstilltelse fr følgende nleggstyper skl prosjekteringsdokumentsjon medfølge (i tillegg til punktene ) til i) 12-4 i forurensningsforskriften): - Infiltrsjonsnlegg - Våtmrksfilter - Gråvnnsfilter * - Sndfilter. *

3 * (Løsningen gjelder kun for behndling v gråvnn). Ansvrlig søker må sikre krv i lle lover, forskrifter og ndre regler er oppfylt. Ved plssering v hele eller deler v vløpsnlegget på ndres eiendom, må tinglyst erklæring om rett til å legge, fornye og vedlikeholde nlegget vedlegges søknden. Ved felles privt vløpsnlegg må tinglyst erklæring om felles nsvr for drift og vedlikehold for den delen nlegget som tjener som fellesnlegg, vedlegges søknden. I tillegg til punktene ) til i) under 12-4 første ledd i forurensningsforskriften, kn kommunen kreve ytterligere informsjon (inkl. vnnnlyser) om resipienten. Dersom kommunen ikke hr gitt tilbkemelding om eventuelle mngler, lng sksbehndlingstid eller vgjort søknden innen seks uker, regnes tilltelse for gitt, såfremt det ikke er grunn til å tro t noen prt vil være misfornøyd med dette, jf. forurensningsforskriften Kommunen vgjør om utslippstilltelse skl gis eller vslås, i henhold til forurensningsforskriften Utslippstilltelse vil ikke bli gitt dersom pålegg om tilknytning til offentlig vløpsnett kn gis med hjemmel i pln- og bygningsloven eller t omsøkt tiltk ligger i område for offentlig vløp. 5. Krv til prosjektering og utførelse Foretk som prosjekterer eller utfører vløpsnlegg omfttet v denne forskriften skl være godkjent i ktuelle godkjenningsområder og -klsser i henhold til pln- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknd, prosjektering, utførelse og kontroll. Ved bruk v nturbserte løsninger skl prosjekterende også utføre kontroll v utførelsen. Ansvrlig utførende skl i tillegg h ADK1-godkjenning. Når vløpsnlegget er ferdig bygget må ferdigmelding sendes til kommunen. 6. Rensekrv Kommunene er inndelt i følgende renseklsser med tilhørende krv til renseeffekt: Tbell 1: Renseklsser Rense- Krv til renseeffekt (%) klsse Krv til renseeffekt (ntll/100 ml) Totl fosfor (P) BOF 5 Suspendert stoff (SS) Bkterier (TKB) < b c d (eller < 180 mg SS/l i utslipp) Renseeffekt i % beregnes som årlig middelverdi v det som blir tilført rensenlegget. Rensekrvene gjelder for følgende områder: Tbell 2: Soneinndeling og rensekrv Kommune Område Renseklsse Rndberg Sone 1: Ferskvnn/knl og sjø med brukerinteresser + Sone 2: Følsomt sjøområde/knl Sone 3: Områder med krv om fellesnlegg Stvnger Sone 1: Tst Sone 2: Nordre og Søre Sunde Sone 3: Ullndhug -

4 Sone 4: Hinn og Jåtten Sone 5: Austre Åmøy, Ormøy, Roldsøy, Vssøy, Hellesøy, Steinsøy, d Steinsøyholmen, Klvøy, Lindøy og Tunsøy Sol Sone 1: Sks-Heigreknlen og Hrvelndsvtnet Sone 2: Hfrsfjord Sone 3: Nordsjøen c Sndnes Sone 1: Figgjoelv nedre del (fr Gjesdlgrense til utløp) + Sone 2: Resterende ferskvnnsresipienter smt sjøområdene Indre Gndsfjord, Riskfjorden og Hølefjorden Sone 3: Beskyttede bukter i sjø (bukter nord på Usken, Luvåsvågen, c Store og Lille Viervågen, Lådervik, Breivik, Dreggjvik, Trodlsvågen og Selvikvågen) Sone 4: God sjøresipient d Gjesdl Sone 1: Alle ferskvnnsresipienter Sone 2: Sjøresipienter d Klepp Sone 1: Figgjoelv nedre del (fr Gjesdlgrense til utløp) + Sone 2: Resterende ferskvnnsresipienter Sone 3: Sjøresipienter d Time Sone 1: Alle ferskvnnsresipienter Hå Sone 1: Alle ferskvnnsresipienter Sone 2: Sjøresipienter d Soneinndeling for kommuner med mer enn 2 soner (ferskvnn og sjø) er vist på vedlgte krt. I kommunene Rndberg, Stvnger og Sol tilltes kun godkjent biologisk/kjemisk minirensenlegg i renseklsse. I områder med renseklsser + stilles det krv om etterpolering før utslipp. For Figgjoelv nedre del, fr grense med Gjesdl til utløp, gjelder renseklsse + ved direkte utslipp v renset vløpsvnn i elven. Også i ndre områder kn det bli stilt krv om etterpolering, dersom utslippspunktet er i nærheten v en bdeplss eller i nedslgsfeltet til drikkevnnskilde. Rensekrvene gjelder for lle utslipp v snitært vløpsvnn på en eiendom. Ved ny, eller utvidelse v eksisterende tilltelse, skl det stilles krv om t lle utslipp v snitært vløpsvnn fr lle bygninger på en eiendom skl tilfredsstille rensekrvene. For lle kommunene gjelder følgende ved utslipp v gråvnn: Dersom det kun slippes ut gråvnn i område med renseklsse eller +: Gråvnnet skl gjennomgå rensing i velegnede stedegne løsmsser eller gråvnnsrensenlegg med tilsvrende renseeffekt. Dersom det kun slippes ut gråvnn i område med renseklsse b, c eller d: Gråvnnet skl minst gjennomgå slmvskilling ved utslipp til sjø. Gråvnnet skl gjennomgå rensing i velegnede stedegne løsmsser, eller gråvnnsrensenlegg med tilsvrende renseeffekt, ved utslipp til vssdrg/knl. 7. Tett tnk-løsninger Tett tnk-løsninger er ikke tilltt. I særlige tilfeller kn det etter søknd gis dispenssjon. 8. Krv om smlet pln I henhold til forurensningsloven 11 skl forurensningsspørsmål om mulig løses for større områder under ett. Kommunen kn derfor kreve t det utrbeides en smlet pln for vløpsrensing i et nturlig vgrenset område i forbindelse med utslippssøknder. Kommunen bestemmer plnvgrensning for område som bør utredes i forbindelse med felles vløpsløsning. 9. Særlige ordninger for fritidsbebyggelse

5 I Sndnes kommune skl tolettløsning for hytter med utslipp til ferskvnnsresipienter være godkjent biologisk klosett (vløpsfritt). Vnnklosett på hytter i Sndnes kommune tilltes kun dersom vløpet etter rensing kn ledes til sjøresipient uten konflikt med ndre brukerinteresser, eller t vløpet kn ledes til offentlig vløp. 10. Utslippssted Utslippssted for vløpsvnn fr slmvskiller (renseklsse d) til sjøresipient skl lokliseres slik t ) utslipp til sjø lokliseres minst 10 meter under lveste vnnstnd b) og minst 20 meter fr lnd. Ved utslipp til Nordsjøen kn kommunene Rndberg, Sol, Klepp og Hå, ut ifr en vurdering v lokle forhold, stille ndre krv til utslippssted enn som nevnt under ) og b) ovenfor. Utslippssted for vløpsvnn fr rensenlegg (renseklsse, b eller c) skl lokliseres slik t i) utslipp til sjø og ferskvnn lokliseres minst 2 meter under lveste vnnstnd, ii) utslipp til elv/bekk kun forekommer til elv med årssikker vnnføring, jf. 3 i vnnressursloven, eller til ledning for jordbruksdrensje dersom den munner ut i resipient med årssikker vnnføring og iii) utslipp til grunnen kun forekommer i stedegne løsmsser. Utslippssted for vløpsvnn fr rensenlegg skl for øvrig lokliseres og utformes slik t virkningene v utslippet på resipienten og inngrep i nturen blir minst mulig, smt t konflikt med ndre interesser unngås. Krv utover minimumskrv kn settes i enkeltsker etter vurdering v lokle forhold. 11. Lukt Avløpsnlegget skl dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte t omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 12. Krv til drift og vedlikehold Eier v nlegg er nsvrlig for t det drives og vedlikeholdes slik t lle krv følges. Ved bruk v renseløsninger som inkluderer mekniske komponenter som krever periodisk ettersyn og vedlikehold, skl nleggseier inngå service-/vedlikeholdsvtle med godkjent foretk. Service-/vedlikeholdsforetk plikter å sende årsrpport for nlegg med service- og vedlikeholdsvtle til kommunen. Anleggseier skl h kopi v servicerpport ved utført service. På nmodning fr kommunen plikter også service-/vedlikeholdsforetk å fremlegge kopi v servicerpport til kommunen. Felles privte vløpsnlegg skl orgniseres som ndelslg eid v brukerne. Også ved utvidelse v eksisterende fellesnlegg kn kommunen kreve t nlegget orgniseres som ndelslg. En eventuell overtkelse v et felles privt vløpsnlegg til kommunl drift og vedlikehold må vklres med kommunen i forknt v utslippsbehndlingen. Slmvskillere skl tømmes iht. kommunl tømmeordning, eller iht. retningslinjer fr leverndøren. Ved instllering v slmvskillere, tette tnker eller ndre rensenlegg som krever tømming, stilles det krv om t nlegget er tilgjengelig for tømming fr kjørbr vei. 13. Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmyndighet og fører tilsyn med t bestemmelsene og vedtk fttet i medhold v forurensningsforskriften kpittel 12 følges. Forurensningsmyndigheten hr rett til og plikter å utføre tilsyn med vløpsnleggene. Tilsynet kn gjerne være risikobsert og vil også kunne omftte kontroll v nleggenes ytelse smt kontroll v kvlitet på utført service og vedlikehold. Alle rensenlegg, bortsett fr infiltrsjonsnlegg, skl h godt tilrettelgt mulighet for prøvetking på utløp. Kommunen kn etter en tids drift, eller ved mistnke om forurensning, be nleggseier sende inn nlyser som viser effekten v nlegget (nlyse v fosfor, nitrogen, BOF 5 og TKB).

6 Kommunen hr snksjonsmulighet dersom nleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, smt om service/vedlikehold er mngelfull, jf. forurensningsloven. Krtvedlegg Klepp Stvnger 1 Stvnger 2 Sol Sndnes Rndberg Forskriften trer i krft 1. jnur II Kommentrer til forskriften Til 2 Virkeområde Med innlgt vnn menes vnn fr vnnverk, brønn, cisternenlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Større innvendig cisternenlegg regnes også som innlgt vnn. Forskriften gjelder i de deler v kommunen hvor det ikke er mulig å lede vløpsvnnet fr bygningen til offentlig vløp. Dersom det er mulig å knytte utslippet til offentlig vløpsledning, kn kommunen kreve dette etter pln- og bygningsloven 66 nr. 2. Til 4 Krv til utslippssøknd/dokumentsjonskrv Dersom eiendommene ligger i eller til et område som er definert som område for offentlig vløp, skl lltid nsvrlig for offentlig vløp kontktes for å vklre tilknytning til offentlig vløp. Kommunen kn kreve t det lges vløpspln over et større vgrenset område i forbindelse med søknder om utslipp. Dersom tilknytning ikke er mulig på det ktuelle tidspunkt vil utslippstilltelse vurderes. Skriftlig uttlelse fr vnn- og vløpsnsvrlig bør legges ved søknd om utslippstilltelse i slike sker. Eventuelle uttlelser/dispenssjoner fr ndre myndigheter må innhentes i forknt v utslippssøknden. Kpittel 12 i forurensningsforskriften stiller minimumskrv til søknd og innhold i denne. Nboer og ndre berørte, for eksempel interesseorgnissjoner/ndre myndigheter/brukere, skl vrsles i forknt v utslippsbehndlingen. Kommunen må kontktes for oversikt over hvem som må vrsles i den enkelte utslippssk. Uttlelser legges ved utslippssøknden.

7 I områder hvor det er krv om regulering, eller i LNF-områder hvor det er nødvendig med dispenssjon før tiltk kn iverksettes, må kommunens plnmyndighet kontktes for nødvendig vklring. Søknder om utslippstilltelse kn ikke behndles uten de nødvendige vklringer fr plnmyndigheten. Dersom plnsken ikke er vklrt på forhånd skl kommunen sørge for videresending v sken til plnmyndighetene for vklring. Ved utslipp i områder uten offentlig vnnforsyning, eller i nedslgsfelt til drikkevnnskilde, må søknden sendes på høring til de lokle helsemyndighetene. Helsemyndighetene kn komme med ytterligere betingelser for utslippstilltelse enn det som er minimumskrvene i forskriften. Ved utslipp nær eksisterende eller plnlgt friluftsområde eller bdeplss bør søker vrsle de nsvrlige for friluftsområdet/bdeplssen i forbindelse med utslippssøknden. Dersom det er tvil om det kn oppstå konflikt med eksisterende eller plnlgt kvkulturvirksomhet i forhold til utslipp v vløpsvnn, må utslippssøknden sendes på høring til Mttilsynet og de lokle fiskerimyndighetene. Ved søknder som innebærer legging v utslippsledning i sjø må tilltelse innhentes v gjeldende hvnemyndighet (lokl hvnemyndighet/hvnesjef eller Kystverket) etter lov om hvner og frvnn, smt t sken må sendes på høring til lokle fiskerimyndigheter. I nedslgsfelt til verneområder, vernede vssdrg, i LNF-områder, og ndre uregulerte områder, hvor inngrep kn nedsette verdi v urørte områder, være i konflikt med verneformål eller medføre forringelse v vnnkvlitet, må utslippssøknder sendes på høring til plnmyndigheter og gjeldende vernemyndighet. Minirensenlegg skl h godkjenning etter NS-EN smt tilstrekkelig dokumentsjon v rensegrd i forhold til rensekrvet i den ktuelle resipienten. Det kn bli krevd dokumentsjon (uvhengig utredning) på t det omsøkte rensenlegg er tilpsset norske og lokle forhold. For nlegg hvor det er vrierende belstning over året, for eksempel hytter, turistnlegg, leirsted og lignende, kn det bli krevd dokumentsjon på t rensenlegget fungerer optimlt hele året selv om nlegget i perioder på noen måneder er uten tilførsel v vløpsvnn. Øvrige rensenlegg skl h dokumentsjon på t nerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Rensenlegg med nturlig infiltrsjon i grunnen skl i tillegg h dokumentsjon på t nleggets størrelse og plssering er tilpsset de ktuelle vnnmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentsjonen skl omftte grunnundersøkelse, i henhold til NORVAR prosjektrpport nr. 49, og gi svr på følgende: - Jordmssenes hydruliske kpsitet (dvs. jordmssenes evne til å trnsporteres bort vnn som infiltreres) - Jordmssenes infiltrsjonskpsitet for vløpsvnn (relbelstning) - Jordmssenes egenskper som rensemedium - Hvordn og hv slgs nlegg som må bygges. En fullstendig grunnundersøkelse består v to hovedpunkter: 1. Forundersøkelse. En visuell bedømmelse v et ktuelt område sett i forhold til risiko for uønskede hendelser med hensyn på forurensning. Dette som eventuell følge v utslipp v vløpsvnn. 2. Detljundersøkelse. Først en vurdering v de stedlige mssene ved bruk v kvrtærgeologiske krt eller vi WebGis vløp. Hvis refernsene tilsier t infiltrsjon er mulig så må det forets en vurdering v løsmssenes infiltrerbrhet på bsis v kornfordeling og/eller infiltrsjonstest. Ved plssering v hele eller deler v vløpsnlegget på ndres eiendom må søknden vedlegges tinglyst erklæring om rett til å legge og vedlikeholde nlegget. Dette for å sikre retten til å h liggende og foret nødvendig vedlikehold på vløpsnlegget, selv om eiendommen skifter eier. Ved tilknytning til nytt eller eksisterende fellesnlegg må det tinglyses en erklæring om felles nsvr for drift og vedlikehold. De pliktene og rettighetene som følger v tilknytningen gjelder d uvhengig v eierforhold. I henhold til 11-4 i forurensningsforskriften kn kommunen kn gi forskrift om gebyrer for egen behndling v eksisterende tilltelser og behndling v søknder etter 12-4 i forurensningsforskriften og for sksbehndling etter lokle forskrifter. Til 5 Krv til prosjektering og utførelse

8 Dokumentsjon i henhold til 4 skl utføres v nøytrle fgkyndige. Prøver skl nlyseres v lbortorier som er kkreditert for de ktuelle nlysene. Anlysemetoder nevnt i vedlegg 2 til kpittel 11 i forurensningsforskriften skl benyttes. Alterntivt kn nlysemetoder med dokumentert høy korrelsjon med nlysemetodene i vedlegg 2 til kpittel 11 i forurensningsforskriften benyttes. Avløpsnettet skl, uten t det medfører uforholdsmessig store kostnder, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgngspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fgkunnskp, særlig med hensyn til ) Avløpsvnnets mengde og egenskper b) Forebygging v lekksjer c) Begrensning v forurensning v resipienten som følge v overløp d) Begrensning v inngrep i nturen. Når et vløpsnlegg er ferdig bygd skl det ferdigmeldes til kommunen. Ferdigmeldingen skl inkludere målstte tegninger med plssering v nleggskomponenter og utslippspunkt. Til 6 Rensekrv Det er stt rensekrv i forhold til resipienttype, tilstnd og miljømål for resipienten smt brukerinteresser. Inndelingen i renseklsser i denne forskriften smsvrer med beskrivelse v renseklsser og tilhørende renseløsninger på som er myndighetenes nettsted for informsjon og veiledning vedrørende mindre vløpsnlegg. Rensekrv innen de forskjellige renseklssene tilsvrer inndeling i rensegrder i forurensningsforskriften. Hver kommune i Aksjon Jærvssdrg hr selv utført resipientinndeling, og stt eventuelle krv i tillegg til stndrd rensegrd, i forhold til lokl kunnskp og kommunle plner. Ved utslipp i områder uten offentlig vnnforsyning, eller i nedslgsfelt til drikkevnnskilde, må minimumsvstnd til brønner og lignende overholdes. Ved søknd om utslipp v renset snitært vløpsvnn nær bdeplsser, eller i nedslgsfelt til drikkevnnskilde, bør det vurderes om bkterieinnholdet skl reduseres ved infiltrsjon i stedlige msser, nnen etterpolering v utslippet eller ved desinfisering. Til 7 Tett tnk-løsninger Tett tnk-system er ikke en foretrukket løsning og skl kun brukes der hvor ndre løsninger ikke er mulige. I særlige tilfeller hvor betydelige interesser står på spill, for eksempel i nedslgsfelt til drikkevnnskilde, i verneområder eller nærhet til bdeplsser, og hvor ndre løsninger ikke er mulige, vil kommunene vurdere tett tnkløsninger. Ved tilltelse til instllsjon v tett tnk gjelder følgende: ) Tett tnk godkjennes som regel kun for svrtvnn. I spesielle tilfeller kn det imidlertid gis tilltelse til tett tnk også for gråvnn. b) Tette tnker dimensjoneres slik t det er tilstrekkelig med tømming én gng per år. c) Tømming skl skje vi kommunl tømmeordning. d) Tette tnker skl h vrslingsnlegg som sikkerhet mot overfylling. Tett tnk-løsning for vnnklosett krever ofte et gråvnnsrensenlegg i tillegg. Løsningen er d ofte kostbr, både med tnke på investering og drift, smt nødvendig kommunl kontroll og tilsyn. Til 8 Krv om smlet pln Forurensnings- og vløpssitusjon for et område skl i henhold til forurensningsloven sees for et større område under ett for å sikre t det etbleres gode og oversiktlige løsninger. For å unngå sterk økning i enkeltutslipp ønsker kommunen t nye vløpsnlegg i størst mulig grd blir tilknyttet eksisterende offentlige eller privte nlegg/vløpsledninger eller t det bygges felles rense-/vløpsnlegg. Dette gjelder for grupper v eiendommer som hører til et vgrenset område hvor det er nturlig og mest hensiktsmessig med felles vløpsnlegg eller hvor det bør undersøkes om felles nlegg er mulig. Kommunen bestemmer plnvgrensning.

9 Det må lges en pln over det ktuelle området som viser hvilke eiendommer som bør h felles utslippspunkt, eventuelt om det er noen eiendommer som bør h enkeltutslipp eller om det er flere smågrupper v eiendommer som bør h felles nlegg/utslippspunkt. Det bør være færrest mulig utslippsledninger i sjø, bl.. på grunn v inngrep og båndlegging v kystsonen. Ved utrbeidelse v plnen er det viktig å vurdere utslippspunkt/renseløsninger i forhold til resipient smt eksisterende veier og inngrep i nturen. Til 9 Særlige ordninger for fritidsbebyggelse Tolettløsning for hytter i Sndnes kommune: Hytter Til ferskvnnsresipienter, eller i områder hvor renset vløpsvnn ikke kn føres ut til tilstrekkelig dyp i sjøresipient, tilltes ikke vnnklosett i hytter med mindre vløpet tilknyttes offentlig vløp. Godkjent biologisk, vløpsfritt klosett er d den eneste godkjente tolettløsning. Hyttetoletter Biologiske toletter skl være godkjente og vløpsfrie. Avfllet skl komposteres og ll væske skl fordmpe slik t det ikke blir noe utslipp, eller behov for bortleding/oppsmling, v overskuddsvæske. Når vfllet fr tolettet tømmes skl det være nedbrutt slik t det er stbilt og hygienisk. Til 10 Utslippssted Minstekrvet ved utslipp til sjø etter slmvskilling er 10 meters dyp og 20 meter vstnd fr lnd. Unntk for minstekrvet kn gjøres ved utslipp til Nordsjøen etter en vurdering v lokle forhold. Ytterligere krv til utslippssted kn også bli stilt i den enkelte sk ut ifr en vurdering v lokle forhold som strøm, topogrfi, brukerinteresser osv. I forbindelse med skjelloppdrettsnlegg må det ut ifr krv fr nsvrlig myndighet ikke slippes ut vløpsvnn nærmere enn 1000 meter. Utslippspunktet må legges på et dyp som er tilfredstillende i forhold til strømforhold i området. Der utslipp fr rensenlegg (ytterligere rensing enn slmvskilling) skjer nær rekresjonsområder (bdeplss) bør det i sjø føres ut på minst 5 meters dyp eller minst 50 meter ut fr lnd. Det må ts hensyn til fiskeriinteresser ved utslippsledning i sjø. Utslippsledningen må ikke legges nært opp til fiskeplsser eller kste- og låssettingsplsser. Ledningene bør utformes slik t fiskeredskper ikke kn henge seg fst. Til 12 Krv til drift og vedlikehold Rensenlegg skl dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik t det hr tilstrekkelig yteevne under lle klimtiske forhold som er normle for stedet der de ligger. Ved utformingen v nlegget skl det ts hensyn til vrisjoner i mengde vløpsvnn i løpet v året. Minirensenlegg skl drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsvtle jf. vedlegg 2 til kpittel 11 i forurensningsforskriften. Servicevtlen skl være bindende og kn bre oppheves v forurensningsmyndigheten. Dersom godkjent serviceforetk går konkurs eller opphører v nnen årsk, plikter nleggseierne å inngå ny drift- og vedlikeholdsvtle med et nnet godkjent serviceforetk. Årsrpport for nlegg med service- og vedlikeholdsvtle skl sendes til kommunen én gng per år. Den skl minimum inneholde følgende: - Kort beskrivelse v nlegget. - Omtle v driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. - Resultter fr nlyser med portbelt instrument. I tillegg skl kommunen få tilsendt kopi v servicerpport som viser eventuelle vvik som medfører brudd på utslippstilltelse og krever oppfølging v forurensningsmyndigheten. For felles privte slmvskillere/rensenlegg kn overtgelse til kommunlt drift og vedlikehold vurderes. Søker må t kontkt med kommunen for vklring på eventuell overtkelse til offentlig drift og vedlikehold i forknt v

10 utslippssøknd. Krv om overtkelse til kommunl drift og vedlikehold kn også beskrives som vilkår i utslippstilltelsen. Slmvskillere tilknyttet helårsbolig eller fritidsbolig skl tømmes helt for slm etter behov, ikke sjeldnere enn henholdsvis hvert ndre og hvert fjerde år. Tette tnker skl tømmes minst én gng i året og skl i tillegg sikres mot overfylling med lrmsystem. Alle nlegg som krever tømming skl registreres i den kommunle slmtømmingsordningen. For nlegg som krever tømming v godkjent tømmefirm stilles det krv om nleggets plssering i forhold til kjørbr vei, både vstnd og høydeforskjell. Det er ikke tilltt å slippe ut vløpsslm eller ristgods i en vnnforekomst, verken ved dumping fr skip, utslipp fr rørledninger eller på enhver nnen måte. Til 13 Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmyndighet og fører tilsyn med t bestemmelsene og vedtk fttet i medhold v forurensningsforskriften kpittel 12 følges. Kommunen hr dermed nsvr for å utføre tilsyn med vløpsnleggene innenfor sitt myndighetsområde. Dette tilsynet omftter også kontroll v nleggenes ytelse, smt kvlitet på utført service og vedlikehold. Kommunen kn velge å utføre risikobsert tilsyn, slik t en utvlgt del v nleggsmssen kontrolleres hvert år. Hvor stor del v nleggsmssen som hvert år kontrolleres ved slike tilsyn fstsettes v den enkelte kommune. Kommunen kn vtle med slmtømmer t slmvskillere og tette tnker skl kontrolleres ved hver tømming. Ved vvik eller unormle hendelser/omstendigheter, skl slmtømmer umiddelbrt vrsle kommunen. All pålgt prøvetking skl utføres v fgkyndig virksomhet og bekostes v eier. Fgkyndig virksomhet i denne smmenheng er enten kommunen selv, eller virksomhet som utfører dette på vegne v kommunen og som kn dokumentere tilfredsstillende kompetnse innen vløpsrensing. Ekstern fgkyndig virksomhet skl godkjennes v kommunen, og særskilt vtle skl inngås mellom prtene. Leverndører/produsenter, eller virksomheter i tilknytning til disse, kn ikke utføre prøvetking for utslippskontroll. Prøvetking, oppbevring og konservering v vløpsprøver skl utføres iht. NORVAR Rpport 82/1997 «Veiledning for prøvetking v vløpsvnn». Kommunen hr snksjonsmulighet dersom nleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, smt om service/vedlikehold er mngelfull. Aktuelle snksjoner kn være pålegg om ytterligere prøver/nlyser, pålegg om ekstrordinært servicebesøk, pålegg om utbedringstiltk, tilbketrekking v utslippstilltelse, eller nnullering v vtle mellom kommune og leverndør. I henhold til 11-4 i forurensningsforskriften kn kommunen gi forskrifter om gebyrer for kontrolltiltk som gjennomføres for å sikre t forurensningsforskriften kpittel 11-16, eller vedtk i medhold v disse kpitlene, blir fulgt.