ÅRSPLAN FOR UTSYN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR UTSYN BARNEHAGE NLM-Barnehagene AS Avd. Utsyn barnehage PB 275, 6447 Enesvågen Tf / Mai: Web: NLM-barnehagene Ekte gede på sikker grunn 1

2 INNHOLD INNLEDNING s. 3 I. Presentasjon av NLM-barnehagene AS II. Presentasjon av årspanen for III. Presentasjon av Utsyn barnehage IV. Visjon og verdigrunnag V. Dagsrytme SAMARBEID HJEM-BARNEHAGE s. 6 OVERGANGER s. 6 I. Hjem-barnehage II. Avdeing-avdeing III. Barnehage-skoe/SFO ORGANISERING s. 8 I. Samarbeidsutvag (SU) II. Eierstyre III. Foredreutvag IV. Sosiae medier V. Bursdagsfeiringer FORPLIKTELSER s. 10 BARNEHAGENS FORMÅL s. 11 I. Lek II. Læring III. Danning IV. De voksne i vår barnehage BARNS MEDVIRKNING s. 13 RAMMEPLANEN og fagområdene s. 13 SATSINGSOMRÅDER s. 14 OBSERVASJON, PLANLEGGING, DOKUMENTASJON og VURDERING s. 15 SOMMERBARNEHAGE og våre arrangementer s. 17 LOVER og HANDLINGSPLANER, Kontaktinfo s. 19 ÅRSHJUL s. 20 UTSYN SUPER, Bibesaminger s. 24 HJERTEVENNSANGEN s. 25 2

3 INNLEDNING NLM-barnehagene er et seskap som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Vi driver på vegne av NLM 33 barnehager i hee andet, samt 7 samarbeidsbarnehager. Ae NLM-barnehagene drives med kristent formå Organisert som et aksjeseskap. NLM-barnehagene er et ikke-kommersiet seskap. Eventuee overskudd benyttes ti å utbedre og styrke medemsbarnehagene. Ae NLM-barnehagene er medem av PBL (Private barnehagers andsforbund). Visjonen ti seskapet: EKTE GLEDE PÅ SIKKER GRUNN PRESENTASJON AV ÅRSPLANEN Årspanen ska vise hvordan barnehagen vi arbeide for å omsette rammepanens formå og innhod og barnehageeierens okae tipasning ti pedagogisk praksis (Rammepanen 2017) Årspanen ska være et utgangspunkt for foredrenes muighet ti å kunne påvirke innhodet i barnehagen. Videre er den et grunnag for kommunens tisyn med barnehagen, og den ska gi informasjon om barnehagens arbeid ti eier, foredre, poitikere, kommune, samarbeidspartnere og andre interesserte. Årspanen ska utarbeides i samarbeid med foredrene. Det er samarbeidsutvaget som godkjenner årspanen. Må for hver måned med satsingsområder og fagområder i eget årshju igger ti sutt i årspanen. Dette er en kort oversikt over de uike månedene. Månedsbrev og annen informasjon ti foredrene vi bi mer utfyende. Årspanen er skrevet både etter rammepanen for 2011 og den nye rammepanen fra UTSYN BARNEHAGE Hei, og hjerteig vekommen ti oss. Litt om oss og hvem vi er: Privateid av NLM-Barnehagene AS Kristent formå Edste barnehagen i Fræna kommune. Åpnet i februar 1979 En barnehage med godt arbeidsmijø, og et godt omdømme Vi hoder ti i sentrum av Enesvågen Stor og unikt uteområde, med variert terreng Oppussede og yse okaer 3

4 Åpningstider: Mandag fredag k avdeinger: Kardemommeby 18 passer 2-6 år Hakkebakkeskogen 18 passer 2-6 år Brumemann 14 passer 0-3 år VÅR VISJON OG VERDIGRUNNLAG MED HJERTE FOR ALLE Vi har et menneskesyn som sier føgende: Ae mennesker er skapt i Guds bide Ae mennesker er ike verdifue Ae mennesker er unike, med uike personigheter Dette menneskesynet igger ti grunn for vårt verdigrunnag og vårt arbeid i barnehagen, og vi har som må å formide dette ti hvert individ i barnehagen hver dag. Vi er en barnehage som driver med utvidet kristen formå. Det viktigste for oss er å formide troen på Jesus som en trygg og grunneggende base i ivet. Dette ska skje på en naturig og enke måte. Vi ønsker: At barn ska integrere hodninger, verdier og normer som gir verdiføese Å sette gode og viktige spor i hvert barns iv Å gi rom for barns undring i møte med uike ivsspørsmå Å utvike toeranse og respekt for mennesker med en annen tro og ivssyn Lære om mennesker i andre and gjennom fokus på misjon. Å formide det kristne budskapet ti de som ikke har hørt om Jesus. Bi kjent med bibehistorier 4

5 DAGSRYTME Brumemann: Barnehagen åpner Frokost Friek Saming Påkedning og uteek Lunsj Ste og soving/hvie Meommåtid Ae er oppe, og evt. ute Barnehagen stenger Hakkebakkeskogen og Kardemommeby: Barnehagen åpner Frokost Lek inne/ute/grupper Saming Lunsj Påkedning og uteek. Sove/hvie for de som trenger det Meommåtid Barnehagen stenger MORGENSANG: Denne dagen ta den Gud i dine hender, a meg kjenne jeg går trygg i dagen inn. La meg kjenne du er min, hod meg fast i hånden din; gi meg trygghet dypt i hjerte og i sinn. La meg være sånn mot ae denne dagen, at de kjenner at du er min beste venn. Og hvis jeg bir sint og ei, si meg at du esker meg, så jeg tigir og er god mot dem igjen. MORGENBØNN: Jesus du er gad i meg, derfor vi jeg be ti deg. Takk for dagen som er her, kom og vær oss ae nær. Hjep hvert barn på denne jord, søsken, venner, far og mor. Amen. 5

6 SAMARBEID HJEM-BARNEHAGE Barnehagen ska i samarbeid og forståese med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og ek, og fremme æring og danning som grunnag for asidig utviking. Barnehagen ska ivareta foredrenes rett ti medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståese med foredrene. Samarbeidet meom hjemmet og barnehagen ska atid ha barnets beste som må. Jfr. Barnehageoven 1 og 4. I vår barnehage: Vi har tro for at et godt samarbeid meom hjem og barnehage er ti barnets beste. Det er først og fremst foresatte som har hovedansvaret for oppdragesen, mens barnehagen ska hjepe ti med dette.. Vi ønsker å egge vekt på god kontakt med foresatte i bringe-og hente situasjoner, og for øvrig i andre formee og uformee samtaer. Vi er åpen for tibakemedinger fra foredre, og vi bestreber å gi tibakemeding om hvert enket barn. Vi ønsker å ta både barn og foredre på avor. Brukerundersøkese for foredre en gang pr. år. Denne svarer de digitat og anonymt på. Foredre får anedning ti å komme med ideer og tibakemedinger hver vår før årspanen ska skrives, og på foredremøter/samtaer. OVERGANGER Overgang hjem barnehage /tivenning i barnehagen Når barnet begynner i barnehagen for første gang ska barnehagen i samarbeid med foredrene egge ti rette for at barnet får en trygg og god start. Rammepanen, kap.6 I vår barnehage: Når barnet starter i barnehagen er det spesiet viktig med tett oppføging b.a for at vi ska ære å kjenne barnet best muig. Ae barn får sin egen primærkontakt sik at de i starten har en voksen de kan forhode seg ti. Barnehagen ønsker en åpen og god diaog med foredrene. Vi ønsker at foredrene er engasjerte, og vi ska gi de muigheten ti medvirkning. Tivenningsperioden er 3 dager, men vi anbefaer engre tid, og kortere dager der det er muig. I øpet av året har vi 1-2 foredremøter 1-2 foredresamtaer. En oppstartssamtae ved oppstart første gang. Særig i tema som sosia kompetanse og mobbing er barnets foresatte svært viktige aktører. Foredre og barnehage må spie på ag her, og bør ha samme grenser. Barnehagen har nutoeranse for mobbing. Det er viktig at foredrene hjemme snakker positivt om andre barn, inviterer ae ti bursdagsfeiring osv. 6

7 Overgang fra avdeing ti avdeing Overganger skjer også innad i barnehagen. Personaet ska sørge for at barn og foredre får tid og rom ti å bi kjent med barna og personaet når de bytter barnegruppe. Rammepanen, kap.6 I vår barnehage: Når barna er 2-2,5 år game bytter de som rege avdeing fra småbarn ti en av avdeingene oppe som begge er fra 2-6 år. Bytte kan skje både på høsten v/nytt barnehageår, eer midt i året. Sev om barnet har startet ny i august, kan det bytte avdeing i øpet av samme år. Det er som rege ader og modenhet som avgjør dette. Foredrene får vite i god tid om deres barn ska skifte avdeing, men barnehagen tar avgjøresen på bakgrunn av hva som passer best, både for det enkete barn, og for barnegruppen for øvrig. Personaet føger barnet opp på den nye avdeingen fere ganger før oppstart. Overgangssamtae meom ped.ederne på vår/sommer. Vi jobber aktivt for at denne overgangen ska bi god og trygg for både barn og foredre. Overgang barnehage skoe/sfo Barnehagen ska i samarbeid med foredre og skoen egge ti rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage ti skoe og evt. SFO. Rammepanen, kap. 6 I vår barnehage: Det er fastagt en pan i kommunen for hvordan denne overgangen ska skje. I denne panen er det fordet ansvar meom skoene og barnehagene. Det er stas for en 5-6 åring å begynne på skoen, og det er barnehagen og skoen sin oppgave å gjøre overgangen best muig. Barna ska få kjenne på geden ved å begynne på skoen. Vi har diaog med hver enket skoe om anta barn, barn med særige behov osv. Om våren har vi et skoebesøk der barnehagen tar med seg barna ti skoen. Her får vi se både skoens og SFO`s okaer, ute og inne. Dette gjeder to skoer; Haukås skoe som er nabo ti barnehagen, og Syte skoe som ikke igger angt unna. Øvrige skoer kan vi besøke, men da bør vi ha fere enn et barn som ska starte der. Vi har et overføringsmøte med ærerne der vi b.a overeverer noe informasjon om barnet, samt TRAS-skjemaet på de som har det. Foredrene må gi sitt samtykke ti overføring av a informasjon. TRAS er et skjema som vi benytter på de barna som medes opp ti PPT pga særige behov. I sike tifeer everes TRAS-skjemaet ti skoen. Siste året i barnehagen har vi førskoegruppe med de edste barna. Da sames vi en gang pr. uke ti fees aktiviteter osv. Førskoegruppa vi besøke nærmeste skoe noen ganger i året for bi bedre kjent, og da spesiet SFO. 7

8 SAMARBEIDSUTVALG Samarbeidsutvaget for barnehagen er et rådgivende, kontaktskapende og samordnede organ, og ska b.a arbeide for å fremme kontakt meom barnehage og okasamfunn. Utvaget ska uttae seg i saker som er viktige for barnehagens innhod, virksomhet i fht foredrene. Utvaget består av to representanter fra eier, to ansatterepresentanter og to fra foredreutvaget, samt dagig eder i barnehagen som er sekretær. Saker som b.a tas opp er godkjenning av årspan og årsmeding, endring av priser osv. SU har et ti to møter pr. år, eer v/behov. EIERSTYRET Hver enket barnehage i NLM-Barnehagene AS har sitt eget styre. Saker som behandes her er b.a budsjett, regnskap, personasaker, ansetteser og vedikehod. Styret består pr. i dag av føgende personer: 4 Inge Kvasnes, Leder 4 Nis Christian Harnes, Nesteder 4 Martin Stige, Styremedem 4 Linda Spjed Osen, Sekretær FORELDREUTVALG Ae foredrene i barnehagen utgjør foredrerådet. Foredrene veger sev to foredre fra hver avdeing, ti sammen 6 stk. som utgjør foredreutvaget. Utvaget konstituerer seg med eder, nesteder og sekretær. Medemmene sitter for 2 år om gangen. Leder og nesteder sitter i samarbeidsutvaget for barnehagen. Utvaget har ca to møter pr. år, og eers v/behov. Saker som behandes her er det praktiske rundt b.a adventsfest, sommerfest, dugnad og 17.mai. Sosiae medier: Barnehagen har en åpen facebook gruppe. Siden er tigjengeig for ae, og brukes ti å egge ut bider og små hendeser fra barnehagehverdagen. Bider av barn er anonymisert. Barnehagen bruker aktivt hjemmesiden ti å egge ut informasjon og bider. Foredre kan her ogge seg inn med passord. Barnehagen ønsker i stor grad å være «papirøs». Derfor bir mye informasjon agt på hjemmesiden, sendt på SMS og mai. 8

9 BURSDAGSFEIRING Å fye år er en stor begivenhet for et barn. Derfor feirer vi også i barnehagen. Fagget henges opp ute Barnet får krone og tegninger Bursdagssaming Bursdagsbarnet er i sentrum denne dagen En gang pr. mnd har vi smoothie-fest med ae bursdagsbarna den mnd. Reger for bursdagsinvitasjoner: Dersom dere ønsker å invitere barn fra barnehagen hjem oppfordrer vi ti å invitere ae jenter, eer ae gutter i samme årsku, eer ae i samme gruppe (rød, bå, gu). Dere kan få oppgitt navn ved henvendese ti barnehagen. Inkudering er et viktig edd i arbeid mot mobbing. 9

10 FORPLIKTELSER Barnehagen har etter norsk ov pikt ti å mede fra om ting som en observerer som bekymringsfut. Ved mistanke om vod og seksuee overgrep, sender barnehagen bekymringsmeding ti barnevernet. I fg. regeverket ska ikke foredrene varses i forkant i sike tifeer. Ved mistanke om omsorgssvikt/mindre ting som er bekymringsfue, kan barnehagen mede, men vi vi da ta dette opp med foredrene i forkant. Da kan en få en sjanse ti å rette opp uhedige forhod først, og man kan muigens unngå at en meder i noen av tifeene. Barnehagen ska ikke bevise noen ting, men har vi en uro over at ting ikke er som de ska, må vi gjøre jobben vår ved å mede. Barnehagen har egen handingspan mot mobbing, rus, og seksuee krenkeser. Våre samarbeidspartnere: 4 Barnevernstjenesten 4 Hesestasjon 4 Skoer 4 Poiti 4 PPT 4 Tverrfagig råd 4 BUP 4 Lekepasskontroen Vårt fokusområde her er Barnets beste! 10

11 BARNEHAGENS FORMÅL LEKEN ska ha en sentra pass i barnehagen, og ekens egenverdi ska anerkjennes. Barnehagen ska gi gode vikår for ek, vennskap og barnas egen kutur. Lekens betydning i vår barnehage LEK er å være barn! Lek er en svært viktig de i ae barns iv, barn ærer gjennom ek! Barnas æringsmijø er avhengig av et godt samspi, og barn øver sine ferdigheter i ek med andre. De ærer også gjennom iakttakese, direkte samspi og erfaringer. En trenger føgende egenskaper for å deta i ek: Evne ti å a seg overraske/ure Å kunne se det spennende i det dagige og det komiske i det avorige Å kunne vise romsighet Å kunne skifte perspektiv og posisjon Å være spontane Empati Lek humor - gede For barns oppevese av Den gode barndom er eken het sentra! I vår barnehage ska de voksne: Legge ti rette for, og inspirere ti uike typer ek Fremme et inkuderende mijø der ae kan deta Veiede barn som trenger hjep i samspi Hjepe ti sik at ae kommer inn i ek Observere og støtte LÆRING: I barnehagen ska barna oppeve et stimuerende mijø som støtter opp om deres yst ti å eke, utforske, ære og mestre. Barna ska få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. I vår barnehage ska de voksne: Sørge for et inkuderende feesskap Legge ti rette for at barn kan bidra i egen og andre sin æring Legge ti rette for hehetige prosesser som fremmer trivse Støtte og bidra ti barns initiativ, undring, nysjerrighet og kreativitet Utvide barns erfaringer og sørge for progresjon Støtte barns refeksjoner 11

12 DANNING: Barnehagen ska støtte barna i å forhode seg prøvende og nysjerrig ti omverden og bidra ti å egge grunnag for modig, sevstendig og ansvarig detakese i demokratiske feesskap. Barnehagen ska fremme samhod og soidaritet samtidig som individuee uttrykk og handinger ska verdsettes og føges opp.rammepanen, kap.3 Danning betyr å få et bevisst forhod ti samfunnet vi ever i. I vår barnehage ska de voksne bidra ti: Ruste hvert enket barn ti å bi gode mennesker og samfunnsborgere. Sevtiit Anerkjennese Trygghet på seg sev Sevstendig tenkning Ta gode vag Demokrati Toeranse Respekt osv. De voksne i vår barnehage: Vi egger vekt på å ha stabie, positive, engasjerende og dyktige voksne. Et godt arbeidsmijø bant de voksne tror vi har stor innvirkning på barnas hverdag. Vi jobber kontinuerig for et positivt og inkuderende arbeidsmijø, med nutoeranse for b.a mobbing og baktaese. Vi tror at et godt samspi meom barn og voksne har stor betydning for kvaiteten i barnehagen. Voksne ska være gode roemodeer for barna. Vi egger vekt på at de voksne ska gi trygghet, omsorg og respekt ti ae barn. Vi egger vekt på å se det enkete barn. Vi ska skape situasjoner og gripe de muigheter som oppstår her og nå. Vi ska være oppmerksomme, ha oversikt og være tistede der barna er, for å kunne gi veiedning og støtte når det trengs. Vi ska behande ae med anerkjennese og respekt. Vi ska snakke med hverandre, ikke om hverandre. Vi ska fremsnakke hverandre. Vi ska hise på hverandre som voksne hver dag; si «hei» og ha det» Barns trivse voksnes ansvar! 12

13 BARNS MEDVIRKNING Barnehagen ska ivareta barnas rett ti medvirkning ved å egge ti rette for og oppmuntre ti at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens dagige virksomhet. Barna ska få muighet ti aktiv detakese i paneggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Rammepanen, kap.4 I fg. FN`s barnekonvensjon art.12 nr. 1 har barn rett ti å si sin mening i at som vedrører de, og at barn har rett ti å bi hørt. Barnehageoven sier at barn i barnehage har rett ti å uttrykke seg og få innfytese på ae sider ved sitt iv i barnehagen. Barnets synspunkter ska vektegges i samsvar med dets ader og modenhet. Barn ska få oppeve tiknytning og feesskap og kjenne at de kan utøve sin sevbestemmese og uttrykke egne intensjoner.å gi rett ti medvirkning innebærer å gjøre barnets perspektiv gjedende. Medbestemmese hander om å være med å bestemme sammen med andre på noe som angår en sev innenfor noen rammer. I vår barnehage: Hvert barn ska bi hørt; yttende voksne Vi ska være oppmerksomme på uike ytringsformer; f.eks barn som ikke har verbat språk osv. Barn ska bi spurt og tatt med på råd. Vi ska oppmuntre barn ti å si sin mening og ytre seg. TID tibrakt sammen med barn er de minst bortkastede timene i ditt iv! RAMMEPLANEN Det er utarbeidet ny rammepan som trådte i kraft 1.august Ae ansatte er nå i gang med impementering av den nye panen. Dette er et arbeid som vi ta fere år. Rammepanen for barnehagen er et arbeidsverktøy som gir retningsinjer for barnehagens verdigrunnag, innhod og oppgaver. Barnehagens innhod ska bygge på et hehetig æringssyn, hvor omsorg, ek og æring er sentrae deer. MÅL: Gi ansatte en forpiktende ramme for panegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammepanens sju fagområder er: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegese, mat og hese 3. Kunst, kutur og kreativitet 4. Natur, mijø og teknoogi 5. Anta, rom og form 6. Etikk, reigion og fiosofi 7. Nærmijø og Samfunn 13

14 Progresjonspan: Barnehagen har aget en egen progresjonspan etter ader. Denne igger på ti sutt i denne årspanen, samt på barnehagens hjemmesider. SATSINGSOMRÅDER Vi vi fra år ti år ha et begrenset satsingsområde, gjerne for et år av gangen. Det kan være eventyr, en spesie forfatter, et spesiet tema m.m. Her veges ofte tema som omfatter ae fagområdene i rammepanen. Satsingsområdet for hvert år står i vårt årshju. For øvrig har vi en de tema og satsingsområder som er gjennomgående hee året: Det kristne innhodet; bibesaminger Hjerteprogrammet (nytt i år) IKT Natur/uteiv Trafikksikkerhet HOPP Disse temaene jobber vi med hee tiden, og har fast på ukepanen vår. HJERTE PROGRAMMET HJERTEPROGRAMMET Er utviket for å gi barn en vefyt ryggsekk med positive oppeveser de kan ha nytte av resten av ivet. Hjerteprogrammet og hjertet som symbo, er vår metode for å jobbe med sosia kompetanse og reasjonskompetanse. Mye av fundamentet for omsorg, empati, forståese og toeranse formes i barneårene. For oss er det derfor viktig at hvert barn ska erfare, høre og oppeve at de er verdifue hver eneste dag. Barnet vi oppeve at ivet av og ti byr på utfordringer og motgang. Vi ska være med på å ruste de ti å tåe og take også dette. Hjerteprogrammet ska vi og bruke inn mot det kristne innhodet. Vi vi ha utvagte bibehistorier en gang pr. uke. Samme forteing vi gå over en mnd. I denne perioden kan vi gjøre mye ut av hver forteing. Vi vi trekke ut et fokusområde fra hver forteing. Dette bir ikt for ae avdeingene. Dette vi si at vi bir enige om hva som er det viktige med denne forteingen. Hva vi vi få frem og a barna sitte igjen med? Pan for Utsyn Super, det kristne innhodet/bibeforteingene igger som vedegg ti denne årspanen, bak årshjuet. Vi vi ha en 3-årspan for det kristne innhodet, men her er det satt opp pan for det første året. BARNAS MISJONSPROSJEKT Vår barnehage har vagt å føge fast NLM sitt årige prosjekt som kaes Barnas Misjonsprosjekt. 14

15 Her setter vi fokus på: Hjepe barn i andre and At ikke ae har det ike godt som vi Nestekjærighet Misjon NLM har prosjekter i mange and. Vi har b.a and som Japan, Peru, Boivia, Tanzania, Efenbenkysten osv. Noen ganger går prosjektet over to år, andre ganger et år. Pengene vi samer inn går ti uike prosjekter i andet som skoe, barnehage, søndagsskoe, bøker osv. Vi setter av ca 3-4 uker i januar/februar hvert år. Da baker vi, ager ting osv. som foredre kan kjøpe. Vi synger, ager mat, ser på kær, instrumenter, språk og dyr fra det aktuee andet. Vi ærer oss fagget og noen enke ord. Vi avsutter prosjektet med kafe for foredra, der vi seger mat, kaffe og kaker. Pengene vi samer inn går uavkortet ti prosjektet. HOPP (Hesefremmende oppvekst) kommer inn som et nytt satsingsområde/prosjekt fom. høsten Fræna kommune har vedtatt at prosjektet ska impementeres i ae barnehager og skoer i kommunen. HOPP består i hovedsak av 3 eementer: Fokus på godt kosthod Fokus på fysisk aktivitet Kompetanseheving bant de ansatte Visjonen er at HOPP ska gjennomsyre hee okasamfunnet ti å bi mer aktive, spise sunnere, forebygge heseprobemer og skape bedre trivse. Trafikksikkerhet: Fræna kommune er våren 2017 bitt godkjent som trafikksikker kommune. Må: Barna ska ære trafikkreger for fotgjengere. De ska ære å bruke sansene sine i trafikken, og om riktig bruk av bibete, sykkehjem og refeks. Vi har tatt dette området inn i vår årspan fom. barnehageåret Dette er og en egen rutine i vårt HMS-system. OBSERVASJON, PLANLEGGING, DOKUMENTASJON og VURDERING Observasjon Ansatte i barnehagen må være tistedeværende voksne som kan observere, med det formå å kunne panegge og vurdere. Dette henger sammen. Mået er å gi barna et tiretteagt tibud i tråd med både 15

16 barnehageov og rammepan. Barnehagen er en ærende organisasjon. En må observere hee mijøet i barnehagen; det enkete barn, samspiet i gruppen, arbeidsmijøet, uike forutsetninger for å kunne danne grunnaget for panegging og vurdering. Dokumentasjon av personaets arbeid syniggjør hvordan personaet arbeider for å oppfye kravene i barnehageoven og rammepanen. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet ska inngå i barnehagens arbeid med å panegge, vurdere og utvike den pedagogiske virksomheten. Rammepanen, kap. 7 I vår barnehage Vår dokumentasjon kan gi oss informasjon om hva barnet oppever, ærer og gjør i barnehagen. Vi dokumenterer ved hjep av vår hjemmeside, bider, månedspan, skriving fra dagen i dag på tave i gangen (småbarnsavd.), barnas egen perm med tegninger, bider, sanger, facebook osv. Panegging gir personaet grunnag for å tenke og hande angsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Paneggingen ska bidra ti kontinuitet og progresjon for enketbarn og barnegruppen. Rammepanen, kap.7 I vår barnehage: Vi panegger b.a ut i fra må, rammepan, fagområdene, vurderinger/tibakemedinger, barns og foredres medbestemmese og refeksjonsgrupper i barnehagen. Her drøfter vi uike områder og tema ved driften. Vi bruker både edermøter, avdeingsmøter og personamøter ti å panegge. Vurdering Barnehagen ska jevnig vurdere det pedagogiske arbeidet. Hovedformået med vurderingsarbeidet er å sikre at ae barn får et tibud i tråd med barnehageoven og rammepanen. Rammepanen, kap.7 I vår barnehage: Vurdering er nødvendig for å knytte det utførte arbeidet opp mot våre må. På denne måten kan en se resutat av virksomheten, og en tar med gode erfaringer ti videre arbeid. Hver ansatt foretar en vurdering sev ved å fye ut et skjema. Så går en gjennom dette avdeingsvis og i penum (IGP-metoden). Refeksjonsgrupper, en gang pr. mnd, avdeingsvis. Praksisforteinger Diaogspi (på avd.møter) Vi tar med oss tibakemedinger/evaueringer fra foredre. Vi gjennomfører også Ståstedsanaysen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Dette er en egenvurdering som gir et godt bide av hva som fungerer bra, og hva vi kan bi bedre på, og hva som krever titak. Vi vurderer og refekterer over egen praksis, barns og voksnes trivse, verdisyn osv. 16

17 SOMMER BARNEHAGE Barnehagen har sommeråpent. I fg. vedtektene ska barna ha minimum 3 uker sammenhengende ferie i øpet av sommeren. De ansatte er det inn i faste perioder. Vi ønsker at barn ska oppeve den gode barndommens sommer: Noen panagte aktiviteter Impusivitet Gede Turer Mat ute Spreder/basseng 17 17

18 VÅRE ARRANGEMENTER 4 Foredremøte og Foredresamtaer 4 Høsttakkefest 4 Foredrekaffe 4 1.kassebesøk (de som har begynt på skoen får komme på besøk i bhg) 4 Adventsfest, juevandring, Lucia 4 Barnas Misjonsprosjekt 4 Fargefest/karneva 4 Påskevandring, Påskefrokost 4 Barnehageeirdag for førskoebarna 4 Dugnad 4 17.mai 4 Sommerfest 4 Avsutning for førskoebarna 18

19 Lover, handingspaner og verktøy vi benytter Barnehageoven Rammepan Årspan Vedtekter Hjemmeside Progresjonspan TRAS Handingspan mot mobbing Handingspan mot seksuee krenkeser Pan for IKT m/progresjonstrapp Hjerteprogrammet PBL Mentor (HMS-system) Beredskapspan 19

20 ÅRSHJUL UTSYN BARNEHAGE MÅNED TEMA MÅL ARBEIDSMÅTER HVA SKJER AUGUST SEPTEMBER Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst Tivenning Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst Brannvern Barna ska få utforske og utvike sin språkforståese, språkkompetanse og et mangfod av kommunikasjonsformer. Barna ska få utvike vennskap, være aktive i ek og se sev som en viktig de av gruppen. Barna ska få innføring i forebyggende brannvern. De ska innarbeide reger og rutiner ved brann. Ansatte ska bruke språket aktivt i ae situasjoner. Gjennom saminger og ek oppmuntre ti utforsking av språk, symboer og tekst for å stimuere ti språkig nysjerrighet. Vi bruker tid på å skape en trygg og god barnehagehverdag for hvert enket barn. Vi benytter hånddukkene Edar og Vanja for å snakke med barna om brann og brannvern. 15.august: Paneggingsdag Brannvernuke med brannøveser i uke 38. Brannbamsen Bjørnis 11.september. Foredremøte Foredresamtaer Satsingsområde: I game dager Barna ska bi kjent med sanger, eventyr, sagn, rim og reger fra game dager. Vi ager brev og føger prosessen fra avsender ti mottaker. OKTOBER HOPP (hesefremmende oppvekst) Fagområde: Kunst, kutur og kreativitet Ha fokus på et godt kosthod og fysisk aktivitet i bhg.hverdagen. Barna ska få estetiske erfaringer med kunst og kutur i uike former, og organisert på måter som gir barna anedning ti utforsking., fordypning og progresjon. Vi ska egge ti rette for sunn ivssti, økt trivse, bedre æring, forebygge ivsstissykdommer og inaktivitet. Vi bruker b.a samingsstunder for å syniggjøre uike and, fagg, språk, mat, musikk m.m som er representert i gruppen. 24.oktober FN-dagen Høsttakkefest FN-dagen og FN`s barnekonvensjon Barna ska få innbikk i de uike and som er representert i barnegruppen. Barns rettigheter. Vi ska gi rom for, støtte og berike barnas bearbeiding av møter med kunst og kutur. Gjennom saminger motivere ti å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet. 20

21 NOVEMBER I game dager Fagområde: Kunst, kutur og kreativitet. Vi forbereder høsttakkefest med fokus på innhøsting av frukt og grønnsaker. Vi tar også for oss matens vei fra frø ti måtid, f.eks hvordan korn bir ti brød og hvordan frukt og bær kan brukes ti å age saft og sytetøy. Brukerundersøkese for foredre. Trafikksikkerhet Barna ska ære trafikkreger for fotgjengere. Lære å bruke sansene sine i trafikken, og om riktig bruk av bibete, sykkehjem og refeks. Vi samtaer om trafikksikkerhet før, under og etter uike turer. Vi bruker materie fra Trygg Trafikk. 30.november: Adventsfest på bedehuset. DESEMBER I game dager Fagområde: Etikk, reigion og fiosofi Advent og ju Barna ska bi kjent med uike uttrykksformer og aktiviteter før. Dette kan være kunst i form av bider, bruksting osv. Barna ska få kjennskap ti grunneggende verdier i kristen arv og tradisjon. Fiosofere og undre seg sammen med barna. Barna ska bi kjent med juens kristne innhod og norske tradisjoner. Vi vektegger en roig og stemningsfu førjustid. Rokk Vev Bider Toving Leker m.m Saminger Juegaver Jueverksted Baking 31.november Frist for jueapper: Juevandring for 5- åringene Juesaming i kirken for 3,4,5 åringene 13.desember Luciafeiring I game dager Barna ska bi kjent med tradisjoner, skikk og bruk i juehøytiden i game dager. JANUAR Fagområde: Etikk, reigion og fiosofi Barnas Misjonsprosjekt: Mai og Efenbenkysten Vi ska ære om andet Efenbenkysten og Mai. Barna ska bi kjent med arbeidet som bir gjort, misjonsarbeid, søndagsskoe, og at fok i disse anda ærer å ta vare på naturen og ressursene sine. Saminger og aktiviteter ut i fra NLM sitt eget oppegg for barnehager. Misjonskafe for foredre. 2.januar: Paneggingsdag Vurdering av arbeidet. Medarbeidersamtaer 21

22 FEBRUAR Fagområde: Nærmijø og samfunn Barna ska bi kjent med, og bi en de av sitt eget nærmijø, og fremtidige detakere av et demokratisk samfunn. Vi går turer i nærområdet. Medvirkning i egen hverdag. Vi besøker bibiotek og butikk. 6.februar Samenes dag Fargefest (karneva) Samenes nasjonadag Barna ska over en uke få kjennskap ti samisk språk, kutur og tradisjon. Vi fargeegger det samiske fagget, snakker om samisk tradisjon og kutur, og ser på bider og markere nasjonadagen. MARS APRIL IKT Fagområde: Nærmijø og samfunn Påskeforberedeser I game dager Fagområde: Natur, mijø og teknoogi I game dager Barna ska få utvike egen digita kompetanse, og være med på å skape gjennom uike digitae uttrykksformer. Barna ska bi kjent med påskens kristne innhod og norske tradisjoner. Få kjennskap ti hvordan Enesvågen så ut i game dager, uike bygninger/steder som hadde betydning. Barna ska få oppeve og utforske naturen og dens mangfod. De ska få en begynnende forståese for hvordan de kan ta vare på naturen og hverandre. Hvordan brukte vi naturen før, og hvordan bruker vi den nå. Barna er medvirkende i panegging og gjennomføring av prosjektarbeid. Vi bruker uike digitae verktøy som ipad, ebeamtave, teefon, digitat mikroskop osv. sammen med barna. Vi undrer oss sammen om hvordan hverdagen var uten mobi osv. Påskesaminger Påskepynt Turer i nærmijøet, Frænatun, Smia m.m, høre historier, se bider osv. Vi går på turer, samtaer og eksperimenterer. Vi sår frø som vi kan føge med på å høste (drivhus) Barnas interesse og initiativ er utgangspunktet for nye erfaringer og ny æring. Vi samtaer, utforsker og bruker digitae verktøy underveis. UTSYN 40år Frist for påskeapper: 1.apri 12.mars: Barnehagedagen 21.mars Verdensdagen for Downs syndrom Påskevandring Påskefrokost Foredresamtaer 3.apri: Paneggingsdag 30.apri: Barnehageeirdag for førskoegruppa Trafikksikkerhet Barna ska ære trafikkreger for fotgjengere. Lære å bruke sansene sine i trafikken, og om riktig bruk av bibete, sykkehjem og refeks. Saminger og aktiviteter der barna er aktive. Oppegg fra Trygg Trafikk. 22

23 MAI Overgang barnehageskoe/sfo Fagområde: Anta, rom og form Barna ska oppeve at det er en sammenheng meom barnehageskoe. De ska bi kjent med hva som skjer på skoe og SFO. Barna ska få oppdage og under seg over matematiske sammenhenger. Vi besøker skoen og SFO. Vi har førskoegruppe der barna ska få tro på egne evner, og gede seg ti skoestart. Vi eker, utforsker og samtaer om uike matematiske begreper, mengde, former osv. 17.mai Barnehagen detar i barnetoget med egen fane. I game dager Nasjonadag Barna ska få ære om hvorfor vi feirer nasjonadagen. Vi har saminger, og øver oss på å gå i tog. Vi tegner det norske fagg osv. Vi bruker kreativitet ved å pynte ti nasjonadagen. 31.mai: Paneggingsdag JUNI Kr.himmefartsdag Pinse Fagområde Kropp, bevegse, mat og hese I game dager Barna ska ære om det kristne innhodet i disse dagene. Barna ska få oppeve trivse, gede og mestring gjennom asidig bevegese. De ska få innsikt i hva som er sunt for kroppen når det gjeder kost, hygiene, aktivitet og hvie. Bibesaminger Vi har saminger og aktiviteter der barna er aktivt detagende. Uike aktiviteter og saminger inne og ute.og 4.juni: Sommerfest: 40-årsjubieum 11.juni: Paneggingsdag Vurdering av arbeidet. Avsutning for førskoegruppen Overgang fra småbarnsavdeing ti stor avdeing Tivenning på nye avdeinger. Barna besøker avdeingen fere ganger med kjente voksne. Overføringssamtae meom avdeinger. Overføringssamtae meom barnehage og skoe. UTSYN 40år JULI Fagområde Kropp, bevegese og hese Barna ska få oppeve bevegesegede og risikofyt ek inne og ute. Både spontane og panagte aktiviteter inne og ute. Se egen pan for sommeren. Ferieavviking bant barn og ansatte. Bruk av noe vikar. SOMMERTID I BARNEHAGENJ 23

24 UTSYN Super 3-årshju Måned AUGUST Jeg Hjerteprogrammet Skapesen (GT) MÅL: Å styrke hvert barns fø- 1.mosebok kap. 1, vers ese av egenverdi og gi dem oppevese av å være unike. SEPTEMBER Kap.2: Mine føeser første de Jeg Bibefort. År 1 Kap.1: Hvem er jeg? MÅL: Å a barna kjenne på egne føeser og gi dem anedning ti å uttrykke disse føesene på en god måte. andre de Fokuspunkter: Jeg er skapt i Guds bide Det finnes bare en av meg. Jeg er unik! Skapesen (GT) 1.mosebok kap. 1, vers Fokuspunkter: Jeg er så gad for at jeg er meg Jeg er skapt med uike føeser. Høsttakkefest (GT) Fokuspunkter: Innhøsting i Norge i game dager var de avhengig av god aving, jakt og fiske for å ha mat på bordet. Takknemighet for at vi atid har det vi trenger. OKTOBER Jeg Kap.3: Mine Hjerteskatter MÅL: Å få hvert barn ti å bi bevisst på seg sev som en egen person med behov, drømmer og fantasier som er særegent for dem. NOVEMBER Kap.4: Hjerte for andre Du DESEMBER MÅL: At barna utviker empati og er opptatt av at andre har det bra. Du FEBRUAR Vi MARS Vi APRIL Vi JUNI Vi 24 Ae er viktige og unike Ae bir sett og hørt Ae er regnet med, og bir savnet om de ikke er tistede. Den gode gjeteren (NT) Matt.kap.18, vers Fokuspunkter: Gjeteren kjente den enkete og hva den trengte Han sørget for de I barnehagen bryr vi oss om hverandre. Lukas kap. 2 (NT) Adventssaminger, Juevandring Saming i kirken og Adventsfest. Kap.5: En god venn Barnas misjonsprosjekt. Eget oppegg. Kap.6: Samspi Barnas misjonsprosjekt. Eget oppegg. Kap.7 Respekt Jesus og barna (NT) Matteus kap. 19, vers MÅL: Å a barna refektere over hvordan de kan være en god venn. MÅL: Å gi barna oppevesen av feesskap/samarbeid, og en forståese for behov for normer og reger i samhanding med andre. MÅL: Barna ska få øvese i positive former for samhanding og kjennskap ti noen sosiae reger. Fokuspunkter: Små og store er ike viktige Dispienes oppførse overfor barna/mødrene sammenignet med Jesu oppførse. Påske. Eget oppegg Påske (NT) Påskevandring. Påskesaminger. Påskefrokost Kap.8 Gøyae spre Kristi himmefart og Pinse (NT) Vi MAI Fokuspunkter: Ju Eget oppegg. Du JANUAR Den gode gjeteren (NT) Matt. Kap.18,vers MÅL: Barna ska oppeve gede og mestring sammen. Kap.9 Hjerte for verden Må: At barna ska ha «hjerte» for verden. Fokuspunkter: Gud er med oss sev om vi ikke ser han Kraft/Styrke Den barmhjertige samaritan (NT) Lukas kap. 10, vers Fokuspunkter: Hvem er min neste? Ingen kan hjepe ae, men ae kan hjepe noen. Bibefort. År 2 Bibefort. År 3

25 Hjertevennsangen Me.: Teddybjørnens vise) Nå har du bitt en hjertevenn og vi er gad for det. For når du ser en venn som trenger hjep, så er du med! Du rekker ut en hånd ti den som trenger det fra deg, Og passer på at ingen er aene eer ei. For ae vi i barnehagen ønsker oss et sted, Der stor og iten har det fint og eker godt i fred. Og sev om du er trist en dag, så bir du gad igjen; Vi kommer for å trøste deg, du er vår beste venn! 25

26 UTSYN BARNEHAGE PB 275, 6447 Enesvågen Tf / Mai: utsyn.frana@nmbhg.no Web: 26