ÅRSPLAN, Generell del. NLM-Barnehagene AS, Avd. Utsyn barnehage. PB 275, 6447 Elnesvågen. Tlf / Mail:

Transkript

1 ÅRSPLAN, Genere de NLM-Barnehagene AS, Avd. Utsyn barnehage PB 275, 6447 Enesvågen Tf / Mai: Web: 1

2 NLM-Barnehagene AS Er et seskap som eies av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Vi driver ti sammen 33 barnehager i hee andet, samt noen samarbeidsbarnehager. Organisert som et aksjeseskap. Utvidet kristen formåsparagraf. Visjonen ti seskapet: MED EKTE GLEDE PÅ SIKKER GRUNN Presentasjon av årspanen: Denne generee deen bir det ut ti foredrene en gang i øpet av barnehagetiden; oftere om den bir redigert. I og med at måene for arbeidet er presentert i denne deen, har vi satt opp må og arbeidsområde for hver måned i et eget årshju. Dette er bare en kort oversikt. Månedsbrev og annen informasjon ti foredrene vi bi mer utfyende. Denne deen er skrevet etter både rammepanen for 2011 og den nye rammepanen fra Utsyn barnehage Privateid av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM-Barnehagene AS) Edste barnehagen i Fræna kommune. Åpnet i februar 1979 I sentrum av Enesvågen Åpningstider: Mandag fredag k avdeinger: Kardemommeby 18 passer 2-6 år Hakkebakkeskogen 18 passer 2-6 år Brumemann 14 passer 0-3 år 2

3 VÅR VISJON OG VERDIGRUNNLAG MED HJERTE FOR ALLE Vi har et menneskesyn som sier føgende: Ae mennesker er skapt i Guds bide Ae mennesker er ike verdifue Ae mennesker er unike, med uike personigheter Dette menneskesynet igger ti grunn for vårt verdigrunnag og vårt arbeid i barnehagen. Vi er en barnehage med utvidet kristen formåsparagraf. Det viktigste for oss er å formide troen på Jesus som en trygg og grunneggende base i ivet. Vi ønsker: At barn ska integrere hodninger, verdier og normer som gir verdiføese Å sette gode og viktige spor i hvert barns iv Å gi rom for barns undring i møte med uike ivsspørsmå Å utvike toeranse og respekt for mennesker med en annen tro og ivssyn Lære om mennesker i andre and gjennom fokus på misjon. Å formide det kristne budskapet ti de som ikke har hørt om Jesus. 3

4 DAGSRYTME Brumemann: Barnehagen åpner Frokost Friek Saming Påkedning og uteek Lunsj Ste og soving/hvie Meommåtid Ae er oppe, og evt. ute Barnehagen stenger Hakkebakkeskogen og Kardemommeby: Barnehagen åpner Frokost Lek inne/ute Saming Lunsj Påkedning og uteek. Sove/hvie for de som trenger det Meommåtid Barnehagen stenger MORGENSANG: Denne dagen ta den Gud i dine hender, a meg kjenne jeg går trygg i dagen inn. La meg kjenne du er min, hod meg fast i hånden din; gi meg trygghet dypt i hjerte og i sinn. La meg være sånn mot ae denne dagen, at de kjenner at du er min beste venn. Og hvis jeg bir sint og ei, si meg at du esker meg, så jeg tigir og er god mot dem igjen. MORGENBØNN: Jesus du er gad i meg, derfor vi jeg be ti deg. Takk for dagen som er her, kom og vær oss ae nær. Hjep hvert barn på denne jord, søsken, venner, far og mor. Amen. 4

5 SAMARBEID HJEM-BARNEHAGE Barnehagen ska i samarbeid og forståese med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og ek, og fremme æring og danning som grunnag for asidig utviking. Barnehagen ska ivareta foredrenes rett ti medvirkning og arbeide i nært samarbeid og forståese med foredrene. Samarbeidet meom hjemmet og barnehagen ska atid ha barnets beste som må. Jfr. Barnehageoven 1 og 4. I vår barnehage: Vi har tro for at et godt samarbeid meom hjem og barnehage er ti barnets beste. Det er først og fremst foresatte som har hovedansvaret for oppdragesen, mens barnehagen ska hjepe ti med dette. Vi ønsker å egge vekt på god kontakt med foresatte i bringe-og hente situasjoner, og for øvrig i andre formee og uformee samtaer. Vi er åpen for tibakemedinger fra foredre, og vi bestreber å gi tibakemeding om hvert enket barn. Vi ønsker å ta både barn og foredre på avor. Brukerundersøkese for foredre en gang pr. år. Denne svarer de digitat og anonymt på. OVERGANGER Overgang hjem barnehage Når barnet begynner i barnehagen for første gang ska barnehagen i samarbeid med foredrene egge ti rette for at barnet får en trygg og god start. Rammepanen, kap.6 I vår barnehage: Når barnet starter i barnehagen er det spesiet viktig med tett oppføging b.a for at vi ska ære å kjenne barnet best muig. Ae barn får sin egen primærkontakt sik at de i starten har en voksen de kan forhode seg ti. Barnehagen ønsker en åpen og god diaog med foredrene. Vi ønsker at foredrene er engasjerte, og vi ska gi de muigheten ti medvirkning. Tivenningsperioden er 3 dager, men vi anbefaer engre tid, og kortere dager der det er muig. I øpet av året har vi 1-2 foredremøter 1-2 foredresamtaer. En oppstartssamtae ved oppstart første gang. Særig i tema som sosia kompetanse og mobbing er barnets foresatte svært viktige aktører. Foredre og barnehage må spie på ag her, og bør ha samme grenser. Barnehagen har nutoeranse for mobbing. Det er viktig at foredrene hjemme snakker positivt om andre barn, inviterer ae ti bursdagsfeiring osv. 5

6 Overgang fra avdeing ti avdeing Overganger skjer også innad i barnehagen. Personaet ska sørge for at barn og foredre får tid og rom ti å bi kjent med barna og personaet når de bytter barnegruppe. Rammepanen, kap.6 I vår barnehage: Når barna er 2-2,5 år game bytter de som rege avdeing fra småbarn ti en av avdeingene oppe som begge er fra 2-6 år. Bytte kan skje både på høsten v/nytt barnehageår, eer midt i året. Sev om barnet har startet ny i august, kan det bytte avdeing i øpet av samme år. Det er som rege ader som avgjør dette; de edste går opp først. Foredrene får vite i god tid om deres barn ska skifte avdeing. Personaet føger barnet opp på den nye avdeingen f ere ganger før oppstart. Overgangssamtae meom ped.ederne på vår/sommer. Vi jobber aktivt for at denne overgangen ska bi god og trygg for både barn og foredre. Overgang barnehage skoe/sfo Barnehagen ska i samarbeid med foredre og skoen egge ti rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage ti skoe og evt. SFO. Rammepanen, kap. 6 I vår barnehage: Det er fastagt en pan i kommunen for hvordan denne overgangen ska skje. I denne panen er det fordet ansvar meom skoene og barnehagene. Det er stas for en 5-6 åring å begynne på skoen, og det er barnehagen og skoen sin oppgave å gjøre overgangen best muig. Barna ska få kjenne på geden ved å begynne på skoen. Vi har diaog med hver enket skoe om anta barn, barn med særige behov osv. Om våren har vi et skoebesøk der barnehagen tar med seg barna ti skoen. Her får vi se både skoens og SFO`s okaer, ute og inne. Vi har et overføringsmøte med ærerne der vi b.a overeverer noe informasjon om barnet, samt TRAS-skjemaet på de som har det. Foredrene må her gi sitt samtykke. TRAS er et skjema som vi benytter på noen av våre barn. Det er et nyttig, internt arbeidsverktøy først og fremst i fht språk. Bruken av dette skjemaet ska opp ti ny vurdering i kommunen. Fere barnehager, inkudert vi, bruker nå dette bare på barn med særskite behov. Siste året i barnehagen har vi førskoegruppe med de edste barna. Da sames vi en gang pr. uke ti fees aktiviteter osv. Førskoegruppa vi besøke nærmeste skoe noen ganger i året for bi bedre kjent, og da spesiet SFO. 6

7 SAMARBEIDSUTVALG Samarbeidsutvaget for barnehagen er et rådgivende, kontaktskapende og samordnede organ, og ska b.a arbeide for å fremme kontakt meom barnehage og okasamfunn. Utvaget ska uttae seg i saker som er viktige for barnehagens innhod, virksomhet i fht foredrene. Utvaget består av to representanter fra eier, to ansatterepresentanter og to fra foredreutvaget, samt dagig eder i barnehagen som er sekretær. Saker som b.a tas opp er godkjenning av årspan og årsmeding, endring av priser osv. SU har et ti to møter pr. år, eer v/behov. EIERSTYRET Hver enket barnehage i NLM-Barnehagene AS har sitt eget styre. Saker som behandes her er b.a budsjett, regnskap, personasaker, ansetteser og vedikehod. Styret består pr. i dag av føgende personer: 4 Inge Kvasnes, Leder 4 Nis Christian Harnes, Nesteder 4 Martin Stige, Styremedem 4 Linda Spjed Osen, Sekretær FORELDREUTVALG Ae foredrene i barnehagen utgjør foredrerådet. Foredrene veger sev to foredre fra hver avdeing, ti sammen 6 stk. som utgjør foredreutvaget. Utvaget konstituerer seg med eder, nesteder og sekretær. Medemmene sitter for 2 år om gangen. Leder og nesteder sitter i samarbeidsutvaget for barnehagen. Utvaget har ca to møter pr. år, og eers v/behov. Saker som behandes her er det praktiske rundt b.a adventsfest, sommerfest, dugnad og 17.mai. Sosiae medier: Barnehagen har en åpen facebook gruppe. Siden er tigjengeig for ae, og brukes ti å egge ut bider og små hendeser fra barnehagehverdagen. Bider av barn er anonymisert. Barnehagen bruker aktivt hjemmesiden ti å egge ut informasjon og bider. Foredre kan her ogge seg inn med passord. Barnehagen ønsker i stor grad å være «papirøs». Derfor bir mye informasjon agt på hjemmesiden, sendt på SMS og mai. 7

8 BURSDAGSFEIRING Å fye år er en stor begivenhet for et barn. Derfor feirer vi også i barnehagen. Fagget henges opp ute Barnet får krone og tegninger Bursdagssaming Bursdagsbarnet er i sentrum denne dagen En gang pr. mnd har vi smoothie-fest med ae bursdagsbarna den mnd. Reger for bursdagsinvitasjoner: Dersom dere ønsker å invitere barn fra barnehagen hjem oppfordrer vi ti å invitere ae jenter, eer ae gutter i samme årsku, eer ae i samme gruppe (rød, bå, gu). Dere kan få oppgitt navn ved henvendese ti barnehagen. Inkudering er et viktig edd i arbeid mot mobbing. 8

9 FORPLIKTELSER Barnehagen har etter norsk ov pikt ti å mede fra om ting som en observerer som bekymringsfut. Ved mistanke om vod og seksuee overgrep, sender barnehagen bekymringsmeding ti barnevernet. I fg. regeverket ska ikke foredrene varses i forkant i sike tifeer. Ved mistanke om omsorgssvikt/mindre ting som er bekymringsfue, kan barnehagen mede, men vi vi da ta dette opp med foredrene i forkant. Da kan en få en sjanse ti å rette opp uhedige forhod først, og man kan muigens unngå at en meder i noen av tifeene. Barnehagen ska ikke bevise noen ting, men har vi en uro over at ting ikke er som de ska, må vi gjøre jobben vår ved å mede. Barnehagen har egen handingspan mot mobbing, rus, og seksuee krenkeser. Våre samarbeidspartnere: 4 Barnevernstjenesten 4 Hesestasjon 4 Skoer 4 Poiti 4 PPT 4 Tverrfagig råd 4 BUP 4 Lekepasskontroen Vårt fokusområde her er Barnets beste! 9

10 BARNEHAGENS FORMÅL LEKEN ska ha en sentra pass i barnehagen, og ekens egenverdi ska anerkjennes. Barnehagen ska gi gode vikår for ek, vennskap og barnas egen kutur. LÆRING: I barnehagen ska barna oppeve et stimuerende mijø som støtter opp om deres yst ti å eke, utforske, ære og mestre. Barna ska få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. DANNING: Barnehagen ska støtte barna i å forhode seg prøvende og nysjerrig ti omverden og bidra ti å egge grunnag for modig, sevstendig og ansvarig detakese i demokratiske feesskap. Barnehagen ska fremme samhod og soidaritet samtidig som individuee uttrykk og handinger ska verdsettes og føges opp. Rammepanen, kap.3 Danning betyr å få et bevisst forhod ti samfunnet vi ever i. Vi i barnehagen ska være med på å ruste hvert enket barn ti å bi gode mennesker og samfunnsborgere. Vi ska gi de verdier som: Sevtiit Anerkjennese Trygghet på seg sev Sevstendig tenkning Ta gode vag Demokrati Toeranse Respekt osv. Lekens betydning i vår barnehage LEK er å være barn! Lek er en svært viktig de i ae barns iv, barn ærer gjennom ek! Barnas æringsmijø er avhengig av et godt samspi, og barn øver sine ferdigheter i ek med andre. De ærer også gjennom iakttakese, direkte samspi og erfaringer. En trenger føgende egenskaper for å deta i ek: Evne ti å a seg overraske/ure Å kunne se det spennende i det dagige og det komiske i det avorige Å kunne vise romsighet Å kunne skifte perspektiv og posisjon Å være spontane Empati For barns oppevese av Den gode barndom er eken het sentra! 10

11 Lek humor - gede De voksne i vår barnehage Vi egger vekt på å ha stabie, positive, engasjerende og dyktige voksne. Et godt arbeidsmijø bant de voksne tror vi har stor innvirkning på barnas hverdag. Vi jobber kontinuerig for et positivt og inkuderende arbeidsmijø, med nutoeranse for b.a mobbing og baktaese. Videre tror vi at et godt samspi meom barn og voksne har stor betydning for kvaiteten i barnehagen. Voksne ska være gode roemodeer for barna. Vi egger vekt på at de voksne ska gi trygghet, omsorg og respekt ti ae barn. Vi egger vekt på å se det enkete barn. Vi ska skape situasjoner og gripe de muigheter som oppstår her og nå. Vi ska være oppmerksomme, ha oversikt og være tistede der barna er, for å kunne gi veiedning og støtte når det trengs. Vi ska behande ae med anerkjennese og respekt. Vi ska snakke med hverandre, ikke om hverandre. Vi ska fremsnakke hverandre. Barns trivse voksnes ansvar! BARNS MEDVIRKNING Barnehagen ska ivareta barnas rett ti medvirkning ved å egge ti rette for og oppmuntre ti at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens dagige virksomhet. Barna ska få muighet ti aktiv detakese i paneggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Rammepanen, kap.4 I fg. FN`s barnekonvensjon art.12 nr. 1 har barn rett ti å si sin mening i at som vedrører de, og at barn har rett ti å bi hørt. Barnehageoven sier at barn i barnehage har rett ti å uttrykke seg og få innfytese på ae sider ved sitt iv i barnehagen. Barnets synspunkter ska vektegges i samsvar med dets ader og modenhet. Barn ska få oppeve tiknytning og feesskap og kjenne at de kan utøve sin sevbestemmese og uttrykke egne intensjoner. Å gi rett ti medvirkning innebærer å gjøre barnets perspektiv gjedende. Medbestemmese hander om å være med å bestemme sammen med andre på noe som angår en sev innenfor noen rammer. I vår barnehage: Hvert barn ska bi hørt Vi ska være oppmerksomme på uike ytringsformer; f.eks barn som ikke har verbat språk osv. Barn ska bi spurt og tatt med på råd. Vi ska oppmuntre barn ti å si sin mening og ytre seg. 11

12 TID tibrakt sammen med barn er de minst bortkastede timene i ditt iv! RAMMEPLANEN Det er utarbeidet ny rammepan som trer i kraft 1.august Ae ansatte er nå i gang med impementering av den nye panen. Dette er et arbeid som vi ta f ere år. Rammepanen for barnehagen er et arbeidsverktøy som gir retningsinjer for barnehagens verdigrunnag, innhod og oppgaver. Barnehagens innhod ska bygge på et hehetig æringssyn, hvor omsorg, ek og æring er sentrae deer. MÅL: Gi ansatte en forpiktende ramme for panegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Oversikt over det som er nytt i den nye rammepanen: Kap.1 Bærekraftig utviking: Barna ska ære å ta vare på seg sev, hverandre og naturen. Bærekraftig utviking omfatter natur, økonomi og sosiae forhod og er en forutsetning for å ta vare på ivet på jorden sik vi kjenner det. Kap.1 Livsmestring og hese: Barnehagen ska ha en hesefremmende og forebyggende funksjon og bidra ti å utjevne sosiae forskjeer. Barnas fysiske og psykiske hese ska fremmes i barnehagen. Barnehagen ska bidra ti barnas trivse, ivsgede, mestring og føese av egenverd, og forebygge krenkeser og mobbing. Kap.6 Overganger: Her er det agt mer fokus på overganger både fra hjem barnehage, fra avdeing ti annen avdeing i barnehagen og fra barnehage ti skoe og evt. SFO. Kap.8 Barnehagens arbeidsmåter: Arbeidsmåtene ska ivareta barnas behov for omsorg og ek, fremme æring og danning og gi barn muighet ti medvirkning. Personaet ska ta i bruk varierte arbeidsmåter, og de ska tipasses ti enketbarn, barnegruppen og okamijøet. Det er videre agt vekt på progresjon, som innebærer at ae barna ska utvike seg, ære og oppeve fremgang. Det vektegges markering av samenes dag med deres kutur. Fokus på mobbing og forebygging av dette, skape gode vennskap og inkudering. I fagområdet «Kropp, bevegese, mat og hese» er mat tatt inn som nye moment. Natur, mijø og teknikk har byttet navn ti Natur, mijø og teknoogi. Rammepanens sju fagområder er: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegese, mat og hese 3. Kunst, kutur og kreativitet 4. Natur, mijø og teknoogi 5. Anta, rom og form 6. Etikk, reigion og fiosofi 7. Nærmijø og Samfunn 12

13 SATSINGSOMRÅDER Vi vi fra år ti år ha et begrenset satsingsområde, gjerne for et år av gangen. Det kan være eventyr, en spesie forfatter, et spesiet tema m.m. Her veges ofte tema som omfatter ae fagområdene i rammepanen. Satsingsområdet for hvert år står i vårt årshju. For øvrig har vi en de tema og satsingsområder som er gjennomgående hee året: Det kristne innhodet; bibesaminger Være sammen, Hjerteprogrammet (nytt) og Steg-for-steg IKT Natur/uteiv Trafikksikkerhet HOPP Disse temaene jobber vi med hee tiden, og har fast på ukepanen vår. HOPP (Hesefremmende oppvekst) kommer inn som et nytt satsingsområde/prosjekt fom høsten Fræna kommune har vedtatt at prosjektet ska impementeres i ae barnehager og skoer i kommunen. HOPP består i hovedsak av 3 eementer: Fokus på godt kosthod Fokus på fysisk aktivitet Kompetanseheving bant de ansatte Visjonen er at HOPP ska gjennomsyre hee okasamfunnet ti å bi mer aktive, spise sunnere, forebygge heseprobemer og skape bedre trivse. Trafikksikkerhet: Fræna kommune er våren 2017 bitt godkjent som trafikksikker kommune. Må: Barna ska ære trafikkreger for fotgjengere. De ska ære å bruke sansene sine i trafikken, og om riktig bruk av bibete, sykkehjem og refeks. Vi har tatt dette området inn i vår årspan fom. barnehageåret Dette er og en egen rutine i vårt HMS-system. 13

14 OBSERVASJON, PLANLEGGING, DOKUMENTASJON og VURDERING Observasjon Barnehagen benytter et observasjonsmateriae som kaes TRAS (Tidig registrering av barns språkutviking), og er spesiet fokusert på samspi, kommunikasjon og språk. Skjemaet benyttes på barn med mistanke om forsinket/mangefu utviking innen språk og sosiat samspi. Vi registrerer hva det enkete barn mestrer innen språkforståese, språkig bevissthet, uttae, setningsproduksjon, samspi, kommunikasjon og oppmerksomhet. Dette er et arbeidsverktøy ti internt bruk i barnehagen. TRAS overeveres ti skoen med foresattes samtykke. Formå: Registrere språkvansker tidigst muig Iverksette titak Forebygge ese-og skrivevansker Dokumentasjon av personaets arbeid syniggjør hvordan personaet arbeider for å oppfye kravene i barnehageoven og rammepanen. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet ska inngå i barnehagens arbeid med å panegge, vurdere og utvike den pedagogiske virksomheten. Rammepanen, kap. 7 I vår barnehage Vår dokumentasjon kan gi oss informasjon om hva barnet oppever, ærer og gjør i barnehagen. Vi dokumenterer ved hjep av vår hjemmeside, bider, månedspan, skriving fra dagen i dag på tave i gangen (småbarnsavd.), barnas egen perm med tegninger, bider, sanger, facebook osv. Panegging gir personaet grunnag for å tenke og hande angsiktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet. Paneggingen ska bidra ti kontinuitet og progresjon for enketbarn og barnegruppen. Rammepanen, kap.7 I vår barnehage: Vi panegger b.a ut i fra må, rammepan, fagområdene, vurderinger/tibakemedinger, barns og foredres medbestemmese og ref eksjonsgrupper i barnehagen. Her drøfter vi uike områder og tema ved driften. Vi bruker både edermøter, avdeingsmøter og personamøter ti å panegge. 14

15 Vurdering Barnehagen ska jevnig vurdere det pedagogiske arbeidet. Hovedformået med vurderingsarbeidet er å sikre at ae barn får et tibud i tråd med barnehageoven og rammepanen. Rammepanen, kap.7 I vår barnehage: Vurdering er nødvendig for å knytte det utførte arbeidet opp mot våre må. På denne måten kan en se resutat av virksomheten, og en tar med gode erfaringer ti videre arbeid. Vi evauerer jevnig på uike møter og paneggingsdager gjennom året. Hver ansatt foretar en vurdering sev ved å fye ut et skjema. Så går en gjennom dette avdeingsvis og i penum. Vi tar med oss tibakemedinger/evaueringer fra foredre. Vi gjennomfører også Ståstedsanaysen som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Dette er en egenvurdering som gir et godt bide av hva som fungerer bra, og hva vi kan bi bedre på, og hva som krever titak. BARNAS MISJONSPROSJEKT Vår barnehage har vagt å føge fast NLM sitt årige prosjekt som kaes Barnas Misjonsprosjekt. Her setter vi fokus på: Hjepe barn i andre and At ikke ae har det ike godt som vi Nestekjærighet Misjon NLM har prosjekter i mange and. Vi har b.a and som Japan, Peru, Boivia, Tanzania, Efenbenkysten osv. Noen ganger går prosjektet over to år, andre ganger et år. Pengene vi samer inn går ti uike prosjekter i andet som skoe, barnehage, søndagsskoe, bøker osv. Vi setter av ca 3-4 uker i januar/februar hvert år. Da baker vi, ager ting osv. som foredre kan kjøpe. Vi synger, ager mat, ser på kær, instrumenter, språk og dyr fra det aktuee andet. Vi ærer oss fagget og noen enke ord. Vi avsutter prosjektet med kafe for foredra, der vi seger mat, kaffe og kaker. Pengene vi samer inn går uavkortet ti prosjektet. 15

16 SOMMER BARNEHAGE Barnehagen har sommeråpent. I fg. vedtektene ska barna ha minimum 3 uker sammenhengende ferie i øpet av sommeren. De ansatte er det inn i faste perioder. Vi ønsker at barn ska oppeve den gode barndommens sommer: Noen panagte aktiviteter, men ikke for mye Impusivitet Gede Turer Mat ute Spreder/basseng 16

17 VÅRE ARRANGEMENTER 4 Foredremøte og Foredresamtaer 4 Høsttakkefest 4 Foredrekaffe 4 1.kassebesøk (de som har begynt på skoen får komme på besøk i bhg) 4 Adventsfest, juevandring, Lucia 4 Barnas Misjonsprosjekt 4 Løvefest/karneva 4 Påskevandring, Påskefrokost 4 Barnehageeirdag for førskoebarna 4 Dugnad 4 17.mai 4 Sommerfest 4 Avsutning for førskoebarna 17

18 Lover, handingspaner og verktøy vi benytter Barnehageoven Rammepan Hjemmeside Handingspan mot seksuee krenkeser Handingspan mot mobbing TRAS Være sammen Pan for IKT m/progresjonstrapp Steg-for-steg Hjerteprogrammet Spre evende PBL Mentor (HMS-system) Beredskapspan 18

19 LØVELOVEN Kan du øveoven? Jeg ska være meg, men gi pass ti andre, sik at de bir seg, bry meg om en annen, hjepe når jeg kan. Sik bir ivet bedre for barn i ae and. Ser du en som pages? Det er ikke bra! Ae må stå sammen om å si i fra! Ae barn på jorden har den samme rett ti å være trygge og ti å være sett. Være sammen; et pedagogisk oppegg aget av Eyvind Skeie 19

20 ÅRSHJUL UTSYN BARNEHAGE MÅNED TEMA MÅL ARBEIDSMÅTER HVA SKJER AUGUST Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst Tivenning Barna ska få utforske og utvike sin språkforståese, språkkompetanse og et mangfod av kommunikasjonsformer. Barna ska få utvike vennskap, være aktive i ek og se sev som en viktig de av gruppen. Ansatte ska bruke språket aktivt i ae situasjoner. Gjennom saminger og ek oppmuntre ti utforsking av språk, symboer og tekst for å stimuere ti språkig nysjerrighet. Vi bruker tid på å skape en trygg og god barnehagehverdag for hvert enket barn. 15.august: Paneggingsdag SEPTEMBER Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst Brannvern Barna ska få innføring i forebyggende brannvern. De ska innarbeide reger og rutiner ved brann. Vi benytter hånddukkene Edar og Vanja for å snakke med barna om brann og brannvern. Brannøveser Besøk av brannbi Fotografering: 12.september Foredresamtaer Kurs for ansatte i HOPP? Høst Barna ska bi bedre kjent med årstiden høst gjennom kommunikasjon, språk og tekst. Vi jobber med prosjektarbeid hvor vi tar utgangspunkt i barnas forutsetninger og søken etter ny kunnskap. HOPP (hesefremmende oppvekst) Ha fokus på et godt kosthod og fysisk aktivitet i bhg.hverdagen. Vi ska egge ti rette for sunn ivssti, økt trivse, bedre æring, forebygge ivsstissykdommer og inaktivitet. OKTOBER Fagområde: Kunst, kutur og kreativitet Høst Barna ska få estetiske erfaringer med kunst og kutur i uike former, og organisert på måter som gir barna anedning Vi bruker b.a samingsstunder for å syniggjøre uike and, fagg, språk, mat, musikk FN-dagen 24.oktober Høsttakkefest 20

21 ti utforsking., fordypning og progresjon. m.m som er representert i gruppen. NOVEMBER FN-dagen og FN`s barnekonvensjon Fagområde: Kunst, kutur og kreativitet. Trafikksikkerhet Høst Barna ska få innbikk i de uike and som er representert i barnegruppen. Barns rettigheter. Barna ska ære trafikkreger for fotgjengere. Lære å bruke sansene sine i trafikken, og om riktig bruk av bibete, sykkehjem og refeks. Vi ska gi rom for, støtte og berike barnas bearbeiding av møter med kunst og kutur. Gjennom saminger motivere ti å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet. Vi samtaer om trafikksikkerhet før, under og etter uike turer. Vi bruker materie fra Trygg Trafikk. Brukerundersøkese for foredre. DESEMBER JANUAR Fagområde: Etikk, reigion og fiosofi Advent og ju Vinter Fagområde: Etikk, reigion og fiosofi Barnas Misjonsprosjekt: Tanzania Barna ska få kjennskap ti grunneggende verdier i kristen arv og tradisjon. Fiosofere og undre seg sammen med barna. Barna ska bi kjent med juens kristne innhod og norske tradisjoner. Vi vektegger en roig og stemningsfu førjustid. Barna ska bi kjent med vinteren som årstid og hvike muigheter denne tiden av året har. Barna ska ære om nestekjærighet, respekt, toeranse og misjon. Vi ska ære om andet Tanzania; fok, dyr, mat, språk osv. Saminger Juegaver Juepynt Baking Saminger og aktiviteter ut i fra NLM sitt eget oppegg for barnehager. Frist for jueapper: 1.desember 1.desember Adventsfest Juevandring for 5- åringene Juesaming i kirken for 3,4,5 åringene 13.desember Luciafeiring Misjonskafe for foredre. 2.januar: Paneggingsdag Vurdering av arbeidet. 21

22 Medarbeidersamtaer FEBRUAR Fagområde: Nærmijø og samfunn Barna ska bi kjent med, og bi en de av sitt eget nærmijø, og fremtidige detakere av et demokratisk samfunn. Vi går turer i nærområdet. Medvirkning i egen hverdag. Vi besøker bibiotek og butikk. 6.februar Samenes dag Løvefest (karneva) Samenes nasjonadag Barna ska få kjennskap ti samisk språk, kutur og tradisjon. Vi fargeegger det samiske fagget, snakker om samisk tradisjon og kutur, og ser på bider. MARS IKT Vinter Fagområde: Nærmijø og samfunn Påskeforberedeser Barna ska få utvike egen digita kompetanse, og være med på å skape gjennom uike digitae uttrykksformer. Barna ska bi kjent med påskens kristne innhod og norske tradisjoner. Vi bruker uike digitae verktøy som ipad, ebeamtave, teefon, digitat mikroskop osv. sammen med barna. Påskesaminger Påskepynt Frist for påskeapper: 9.mars Barnehagedagen 21.mars Verdensdagen for Downs syndrom Påskevandring Påskefrokost APRIL Fagområde: Natur, mijø og teknoogi Vår Barna ska få oppeve og utforske naturen og dens mangfod. De ska få en begynnende forståese for hvordan de kan ta vare på hverandre. Barna er medvirkende i panegging og gjennomføring av prosjektarbeid. Vi går på turer, samtaer og eksperimenterer. Barnas interesse og initiativ er utgangspunktet for nye erfaringer og ny æring. Vi samtaer, utforsker og bruker digitae verktøy underveis. Foredresamtaer 27.apri Barnehageeirdag for førskoegruppen. 25.apri: Paneggingsdag Trafikksikkerhet Barna ska ære trafikkreger for fotgjengere. Lære å bruke sansene sine i trafikken, og om riktig Saminger og aktiviteter der barna er aktive. Oppegg fra Trygg Trafikk. 22

23 bruk av bibete, sykkehjem og refeks. Overgang barnehageskoe/sfo Barna ska oppeve at det er en sammenheng meom barnehageskoe. De ska bi kjent med hva som skjer på skoe og SFO. Vi besøker skoen og SFO. Vi har førskoegruppe der barna ska få tro på egne evner, og gede seg ti skoestart. MAI Fagområde: Anta, rom og form Vår Nasjonadag Barna ska få oppdage og under seg over matematiske sammenhenger. Barna ska få ære om hvorfor vi feirer nasjonadagen. Vi eker, utforsker og samtaer om uike matematiske begreper, mengde, former osv. Vi har saminger, og øver oss på å gå i tog. 11.mai: Paneggingsdag 17.mai Barnehagen detar i barnetoget med egen fane. JUNI Kr.himmefartsdag Pinse Fagområde Kropp, bevegse, mat og hese Barna ska ære om det kristne innhodet i disse dagene. Barna ska få oppeve trivse, gede og mestring gjennom asidig bevegese. De ska få innsikt i hva som er sunt for kroppen når det gjeder kost, hygiene, aktivitet og hvie. Bibesaminger Vi har saminger og aktiviteter der barna er aktivt detagende. Sommerfest 11.juni: Paneggingsdag Vurdering av arbeidet. Avsutning for førskoegruppen Sommer Overgang fra småbarnsavdeing ti stor avdeing Barna ska ære hva som kjennetegner denne årstiden. Tivenning på nye avdeinger. Uike saminger og aktiviteter inne og ute. Barna besøker avdeingen fere ganger med kjente voksne. Overføringssamtae meom ansatte. Overføringssamtae meom barnehage og skoe. JULI Fagområde Kropp, bevegese og hese Barna ska få oppeve bevegesegede og risikofyt ek inne og ute. Spontane og panagte aktiviteter inne og ute. Ferieavviking bant barn og ansatte. Bruk av noe vikar. Sommer 23

24 frena-trykk.no NLM-Barnehagene AS, Avd. Utsyn barnehage PB 275, 6447 Enesvågen Tf / Mai: Web: 24