Vurdering av biologiske konsekvenser av tre alternative adkomstveier til Haugen gård, Rælingen kommune

Transkript

1 Vurdering av biologiske konsekvenser av tre alternative adkomstveier til Haugen gård, Rælingen kommune Ulrika Jansson BioFokus-notat albatre

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nordic Office of Architecture vurdert konsekvenser på naturmangfoldet av tre ulike veialternativer for adkomst til Haugen gård i Rælingen kommune. Vei og fyllmasser for stabilisering av veialternativene berører opp til tre naturtype-lokaliteter i planområdet. Dette gjelder en ravinedal med C-verdi, en ravinedal med A-verdi og en skoglokalitet med løvskog med B-verdi. BioFokus beskriver omfanget av konsekvensen for de tre alternativene separat og konkluderer med hvilket av de tre alternativene som har minst negativ konsekvens for naturmangfoldet i området. Veialternativ 1 vurderes å ha stort til meget stor negativ konsekvens for naturverdiene i området, mens alternativ 2a og 2b vurderes å ha ubetydelig til liten konsekvens. Jordbruksverdier knyttet til jordbruksareal er ikke vurdert. Nøkkelord Rælingen kommune Vei Naturtyper Ravinedal BioFokus-notat Tittel Vurdering av biologiske konsekvenser av tre alternative adkomstveier til Haugen gård, Rælingen kommune Forfatter Ulrika Jansson Dato 20. august 2018 Antall sider 21 sider (inkludert vedlegg) Refereres som Jansson, U Vurdering av biologiske konsekvenser av tre alternative adkomstveier til Haugen gård, Rælingen kommune. BioFokus-notat ISBN. Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Nordic Office of Architecture Omslag Skogen i lokaliteten Hammeren Foto: Ulrika Jansson 27. april ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 4 Metode... 6 Naturgrunnlag og naturverdier... 9 Konsekvensvurdering Hensyn og avbøtende tiltak Vurdering opp mot Naturmangfoldloven Referenser Vedlegg 1. Naturtypebeskrivelser

4 Bakgrunn BioFokus har på oppdrag for Nordic Office of Architecture vurdert konsekvenser for naturmangfold av tre alternative adkomstveier til Haugen gard i Rælingen kommune, Akershus. Bakgrunnen for notatet er at grunneier ønsker ny adkomstvei til sin gård, samtidig som et nytt boligfelt, som er regulert nord for Haugen gård, trenger en adkomstvei. Nordic Office har i samarbeid med Rambøll utarbeidet tre alternative adkomstveier. Rælingen kommune etterspør en utredning som tydelig viser konsekvensene for naturmangfoldet av de tre veialternativene, med tydelig beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget som vurderingen er basert på. Kommunen ønsker også en vurdering av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig hva gjelder naturmangfoldet som blir berørt. Konsekvensbeskrivelsen vil omfatte en vurdering opp mot bestemmelsene i Naturmangfoldloven, med spesielt fokus på 8-10 om kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet og økosystemtilnærming og samlet belastning. Konsekvensbeskrivelsen vil ikke omhandle konsekvenser for jordbruksareal og jordbruksverdier. Veialternativene Konsekvensbeskrivelsen tar seg for det samlede arealet som berøres av de tre foreslåtte veialternativene. Området ligger ved Haugen gård i Rælingen kommune. Veialternativ 1 gjelder adkomst fra sørvest og innebærer en utbedring av eksiterende adkomstvei (Figur 1). Denne veien går på åsryggen mellom to ravinedaler med rik løvskog. I alternativ 2a og 2b kombineres ny adkomstvei til Haugen gård med adkomstvei til boligene som planlegges i nytt boligfelt på østsiden av Hammarsvegen nord for Haugen gård (Figur 2). I disse to alternativene planlegges veien stort sett over areal som per i dag brukes som jordbruksareal. Området ligger under marin grense i grensesonen mellom boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone. Berggrunnen består av gneiser med innslag av amfibolitt og kalksilikat, men med et tykt løsmassedekke av marin leire (NGU 2017b, a). 4

5 Figur 1. Utbedring av eksisterende adkomstvei. Kartet er utarbeidet av Rambøll Figur 2 Alternativ 2 a (t. v.) og 2 b (t.h.). Kartene er utarbeidet av Rambøll. 5

6 Metode Arbeidet har omfattet vurdering av: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (viktige naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015). Områder av kvartærgeologisk og landskaps-økologisk verdi. Levesteder for rødlistearter, med hovedfokus på karplanter, moser og fugl. Rødlistekategorier følger gjeldende norsk rødlista (Henriksen og Hilmo 2015). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur (f.eks. (Jansson og Bichsel 2017) er gjennomgått for å samle eksisterende kunnskap om området, bl.a. Naturbase og Artskart. Det er ikke utført nytt feltarbeid. Konsekvensvurdering Oppdraget gjelder ikke en konsekvensutredning (KU), men for å vurdere konsekvensene av veialternativene har vi basert oss på metoden for konsekvensutredninger fra Statens Vegvesen sin Håndbok V712 «Konsekvensanalyser» (Statens vegvesen 2014). Det poengteres at metoden er laget for større infrastrukturtiltak og at en noe forenklet tilnærming må brukes for mindre prosjekter, som dette. Metoden beskrives kortfattet her: Sentralt i vurdering og analyse står tre begreper; verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes hvor verdifullt et område, et miljø, eller en forekomst er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områdene og miljøene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre. Metodikken for å vurdere konsekvensen av alternativene for et fagtema går igjennom følgende trinn: 1. Planområdet/influensområdet deles inn i miljøer/områder som er relevante for fagtemaet. Områdene beskrives ut fra tilgjengelige data og eventuelle nye registreringer. De verdivurderes deretter ut fra et gitt kriteriesett. For naturmangfold er dette definert i Håndbok V712, men bygger i stor grad på DN-håndbok Deretter gjøres en vurdering av omfanget av endringer det aktuelle tiltaket antas å medføre for de ulike delområdene. Endringene vurderes i forhold til et referansealternativ (det vil si hvordan situasjonen ville være uten gjennomføring av tiltaket). For naturmangfold er det definert et kriteriesett for vurdering av omfang i Håndbok V712. 6

7 3. Konsekvensen for hvert miljø/område fastsettes ved å sammenholde områdets verdi med omfanget av tiltaket. Dette gjøres ved hjelp av konsekvensvifta (Figur 3). 4. I den grad tiltaket berører flere områder/miljøer gjøres det til slutt en samlet vurdering av konsekvens for det aktuelle fagtemaet. Alle trinn i prosessen skal dokumenteres og begrunnes, slik at den blir mest mulig etterprøvbar. Figur 3: Konsekvensmatrise (Fra Statens Vegvesen 2014). 7

8 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Miljøverndepartementet 2009) legger føringer for hvordan naturens mangfold skal hensyntas ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet, og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus rolle i planprosjektet. 8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Henriksen og Hilmo 2015), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken 2016) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2016). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskarts løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN-håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN. 9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene, og om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tilleggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 8

9 BioFokus bruker de samme kildene som nevnt under «kunnskapsgrunnlaget», og gjør overordnede vurderinger av forekomster, trusler og økologiske sammenhenger på landskapsnivå. Situasjonen i det aktuelle landskapet vurderes også i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Tidligere registreringer Det aktuelle arealet er i 2017 kartlagt for naturverdier knyttet til både kvartærgeologisk og biologisk viktige areal (Jansson og Bichsel 2017). Området er også kartlagt i forbindelse med avgrensning av biologisk viktige areal i 2001 av Siste sjanse (nå BioFokus) ved Arne Heggland og i 1996 i forbindelse med registrering av verneverdige landskapsområder av Birgitta Prøis (Rælingen kommune 1997)). Området faller i Prøis undersøkelse under områdene L6 Hammeren-Haugen-Holt og L5 Fjerdingby syd. Disse har den gang fått høy og meget høy vernestatus. Kommunen har i 1999 politisk vedtatt at området er et landskapsområde med høy vernestatus (Rælingen kommune 1999). Det ligger også artsfunn av vanlige arter, rødlistearter og fremmede arter på Artskart (artskart.artsdatabanken.no) og disse funnene blir tatt med i vurderingen. Naturgrunnlag og naturverdier Det forekommer tre naturtypelokaliteter i området, som i større eller mindre grad berøres av ett eller flere av veialternativene. Avgrensning og beskrivelse av lokalitetene fremgår av kart (Figur 4) og av Naturtypebeskrivelser i vedlegg 1. De gjenfinnes også på Naturbase (kart.naturbase.no) med nummer BN , BN og BN Utenfor de avgrensede naturtypelokalitetene er det ikke sannsynlig å finne biologisk viktig areal. Området er befart nylig og det er ingen funn av arter eller indikasjoner på flybilde som gjør det sannsynlig å finne viktig naturmangfold utenfor naturtypeavgrensningene. Naturtyper Det er registrert to ravinedaler som blir berørt av en eller flere veialternativer og en skoglokalitet som delvis overlapper med begge ravinedalene. Ravinedalen vest for Haugen gård (Hammarsvegen, BN ) er påvirket av eldre inngrep i bunnen innenfor avgrensningen samtidig som Hammarsveien helt har ødelagt ravinedalens tidligere utstrekning helt ned til Øyeren. Denne er vurdert som en lokalt viktig ravinedal (C-verdi). Ravinedalen øst for Haugen gård (Sørlibekken, BN ) har intakte komplekse ravineformer helt fra Nedre Rælingen vei og ut i Øyeren og er vurdert som svært viktig (A-verdi). Skogbiotopen (Hammaren, BN ) er etter kartlegging i 2017 berørt av inngrep, blant annet hogst, i nordre del (Figur 4). Dette er negativt for de biologiske kvalitetene i skogen, men vil ikke resultere i en ny og lavere verdivurdering for gjenstående naturtypeareal som fortsatt vurderes som viktig (B-verdi). Naturtypeavgrensningen burde imidlertid vært endret da den mest påvirkede delen ikke har naturverdier per i dag. 9

10 Artsmangfold I Artskart er det registrert flere rødlistearter i området. Artene er både knyttet til skog, ravinedal, kulturlandskap og ferskvann. Det er også funn av fremmede arter, først og fremst i veikantareal, men også spredt i skogen. Åtte rødlistearter er registrert i nærområdet til arealet som direkte påvirkes av tiltakene. Av disse er ask (VU) og grøftelommemose (NT) arter som er knyttet til de skogkledde delene av ravinedalene (Tabell 1). Grøftelommemose er en pionerart som krever aktive ravineprosesser med nydannelse av naken leire gjennom mindre ras og utglidninger. Ask vokser i på rikere mark og gjerne i tilknytting til mindre kildefremspring, noe som er vanlig i aktive ravinedaler. Tabell 1 Rødlistearter funnet i området. Norsk navn Vitenskapelig navn Kategori Funndato Presisjon Naturtyper Ask Fraxinus excelsior Sårbar (VU) m Skog Fiskeørn Pandion haliaetus Nær truet (NT) m Ferskvann, skog Grøftelommemose Fissidens exilis Nær truet (NT) m Ravinedal, Skog Gulspurv Emberiza citrinella Nær truet (NT) m Skog, kulturlandskap Lerkefalk Falco subbuteo Nær truet (NT) m Skog, kulturlandskap Rosenfink Carpodacus erythrinus Sårbar (VU) m Skog, kulturlandskap Sanglerke Alauda arvensis Sårbar (VU) m Kulturlandskap Vepsevåk Pernis apivorus Nær truet (NT) m Skog, kulturlandskap Fugl og annet vilt er ikke spesielt ettersøkt ved ravinekartleggingen i De registreringer som ligger på Artskart viser imidlertid at området er gunstig for både småfugl knyttet til skog og kulturlandskap, rovfugl som jakter over vann og åpent kulturlandskap og vilt som bruker ravinedalene som ferdselsårer, skjul og fødesøk. Det er totalt registrert 66 norske arter i området, fordelt på fugler (97 % av funnene), karplanter, moser og pattedyr. Rødelistearter fremkommer i tabell 1. Landskapsøkologi og kvartærgeologi I Rælingen kommune forekommer ravinedaler som landskapsform kun i den smale stripen med leirjord mellom Øyeren og de skrinnere skogområdene i marka. Dette kommer av at bekker og elver etter siste istid har gravd seg ned gjennom leirlagene i den gamle havbunnen under marin grense. Dette har dannet et karakteristisk ravinelandskap der hyppige leirutrasinger og mindre skred utvider systemet aktivt over tid. Fordi ravinedaler er dannet gjennom langsomme og storskala naturlige prosesser, er det en landform som er umulig å gjenskape kunstig. Dette betyr i praksis at hvis vi ødelegger et ravinesystem er det gått tapt for alltid. Landskapet nærmest Øyeren er preget av ravineformer, 10

11 men bare en del av ravinedalene kan kalles for aktive ravinesystemer. I området som påvirkes av de planlagte veiene har vi to typiske eksempler på hvordan ravinedalene i Rælingen ser ut. Den nordre av ravinedalene (Hammersveien) har brutte ravineprosesser og kun den øvre deler en intakt nok til å avgrenses som C-biotop. Den søndre (Sørlibekken) er en av svært få ravinedaler i Rælingen som fortsatt er nokså lite påvirket og som er ubrutt helt ned til Øyeren. I Norge fins ravinedaler i leire kun på Østlandet (med tyngdepunkta på Romerike) og i Trøndelag. Ravinedaler er svært sjeldne globalt (Lindegaard og Henriksen 2011). Fra en landskapsøkologisk synvinkel, og for å opprettholde ravinedalens funksjon for planter og dyr, er det viktig at den intakte/funksjonelle naturen er mest mulig sammenhengende. Større sammenhengende naturområder er viktige som mulige leveområder for mange arter, mens det for konnektiviteten og for naturens funksjon som korridor er spesielt viktig å ivareta naturlige ravinedaler som strekker seg gjennom et landskap der det er lite natur igjen. Sørlibekk-ravinen og den biologisk viktige delen av Hammarsveien-ravinen er særlig viktig på grunn av sammenhengende ravinenatur som binder sammen markaområdene ovenfor Nedre Rælingen vei med Øyeren i et ellers oppdyrket og bebygget område. Fremmede arter Fremmede arter er innførte arter som ikke finnes naturlig i norsk flora og fauna. Alle er risikovurdert av Artsdatabanken og de med høyest risikovurdering dvs. høy risiko (HI) og svært høy risiko (SE) er særlig problematiske for norske økosystemer. Det er ikke gjort grundig ettersøk av fremmede arter i planområdet, men enkelte fremmede arter ble fanget opp under ravinekartleggingen. Rødhyll SE) og platanlønn (SE) vokser spredt i skogen, mens hagelupin (SE) fins i veikanter og på annen forstyrret mark. 11

12 Konsekvensvurdering Verdi For å kunne gå videre med vurdering av omfang og konsekvenser er området iht. metodikken i Håndbok V712 delt inn i delområder/delmiljøer som hver er gitt en verdi iht. verdisettingsskalaen i håndboka. Innen planområdet er naturtypeavgrensingene fra 2017 vurdert som delmiljøer for verdisetting (Tabell 2). Tabell 2: Delområder med verdibegrunnelse og KU-verdi ID Navn Verdibegrunnelse KU-verdi BN (nr. 156) BN (nr. 157) BN (nr. 158) Hammarsvegen Sørlibekken Hammaren Ravinedal der lengden av den lengste aktive ravinearmen er ca. 360 m og det til sammen er tre noe større ravinearmer, og noen mindre. Hovedravinen har bratte sider med utglidninger og rotvelt og det er en åpen, noe påvirket bekkedrag i bunn. Det har trolig vært en mindre kjerrevei i bunnen tidligere og dette trekker verdien ned. Lokaliteten er isolert fra andre aktive systemer på alle sider unntatt i sørøst der systemet deler en ravineås med systemet rundt Sørlibekken. Ravinen ligger i en region med store historiske inngrep i ravinelandskapet og har derfor en viktig restfunksjon. Lokaliteten har sammen med Sørlibekken en viktig landskapsøkologisk funksjon. Samlet vurderes ravinedalen som en lokalt viktig geotop (C-verdi), da den er påvirket av veier og bekkelukking og ikke når erosjonsbasis i Øyeren. Lokaliteten oppnår akkurat middels verdi på KU-skalaen. Ravinen er ca. 970 m lang og har mer enn to sidearmer. Den er omkranset av en del veier og åkermark, men omfatter et nesten intakt helhetlig ravinesystemsystem fra ravinestart på tynne løsmasser over grunnfjell til utløpet av bekken ved erosjonsbasis i Øyeren (Svelle). Den er en av de aller lengste og mest intakte ravinesystemene som er kartlagt i Rælingen og vurderes som svært viktig (A-verdi). Lokaliteten oppnår stort verdi på KU-skalaen. Skogen dekker et større areal og er eldre, med innslag av gamle og grove trær. Tresjiktet er variert med både boreale løvtrær, edelløvtrær og gran. Feltsjiktet er rikt, og ask (VU) vokser i lokaliteten. Inngrepet i dalbunnen i Hammerravinen trekker verdien noe ned. Området vurderes samlet å være viktig (B) for ivaretakelse av biologisk mangfold. Lokaliteten oppnår stor verdi på KU-skalaen. 12

13 Omfang/påvirkning Arealtap og biotopreduksjon er ofte den primære påvirkningen ved en utbygging i et naturområde. De tre veialternativene vil ha forskjellige grader av påvirkning på naturverdiene i området og vil bli vurdert hver for seg. Veialternativ 1: Utbedring av dagens adkomstvei Veialternativ 1 innebærer skredsikring på begge sider av adkomstveien, noe som vil påvirke alle tre naturtypene som er avgrenset i området (Figur 4). Ravinedaler er aktive kvartærgeologiske systemer der en viktig prosess er graving av vann som gir mindre utrasinger. Skredsikring innebærer tilføring av fyllmasser, og i dette tilfellet helt ned til bekken i ravinebunnen i deler av bekkens strekning. Disse legger seg over det naturlige jordsmonnet og forandrer forutsetningene for planteliv og dyreliv og vil også påvirke ravineprosessene svært negativt. Skredsikring vil være sterkt negativt for begge ravinesystemene. Skredsikring/utfylling innebærer trolig også at vegetasjonen i det berørte området fjernes. I området ligger en viktig skoglokalitet med stor biologisk verdi og omfanget av tiltaket vurderes som stor også på denne. Figur 4. Utbedring på dagens adkomstvei (markert med cyan) påvirker store areal skog i begge ravinesystemene. Rød markering 157 viser ravinedal med stor KU-verdi og grønn markering 158 viser skogbiotop med stor KU-verdi. Gul markering 156 viser ravinedal med middels KU-verdi. Gul markering 161 og 253 viser naturverdier som ikke berøres av foreslåtte tiltak og derfor ikke diskuteres videre. 13

14 Veialternativ 2a: Ny adkomstvei som ligger utenfor regulert boligfelt Veialternativ 2a og b innebærer kryssing av nordre del av skoglokaliteten i området, mens ravinedalene ikke blir berørt (Figur 5). Etter ravinekartlegging i området 2017 er skogen i nordre del av naturtypelokaliteten i stor grad fjernet og det er bygget en mindre anleggsvei gjennom skogen. Denne delen har ikke naturtypeverdi per i dag. Omfanget av nytt tiltak i området vurderes nå som lite. Veialternativ 2 b berører omtrent de samme naturarealene som alternativ 2 a og omfanget av nytt tiltak i området vurderes følgelig som lite også for dette alternativ. Veialternativ 2a og 2 b vil i noe varierende grad påvirke jordbruksareal, men en vurdering av tap og/eller forringelse av jordbruksareal inngår ikke i dette notatet. Figur 5. Veialternativ 2a og b (markert med cyan i øvre del av bilden) påvirker et lite areal av den naturtypekartlagte skogen (som er hogd etter 2017) Rød markering 157 viser ravinedal med stor KU-verdi og grønn markering viser skogbiotop med stor KU-verdi. Gul markering 156 viser ravinedal med middels KU-verdi. Gul markering 161 viser naturverdier som ikke berøres av foreslåtte tiltak og derfor ikke diskuteres videre. 14

15 Konsekvens Omfang og konsekvenser av veialternativene for de ulike delområdene vises i tabellene nedenfor. Konsekvensene i tabellene er fremkommet ved bruk av konsekvensmatrisen i figur 2. Tabell 3: Omfang og konsekvenser av veialternativ 1. Område Verdi og omfang Konsekvens BN (nr. 156) Hammarsvegen BN (nr. 157) Sørlibekken BN (nr. 158) Hammeren Verdi: Ravinedal som er noe påvirket av tidligere inngrep. Middels verdi. Omfang: Stor fylling fra ravineåsen der dagens adkomstvei ned i ravinesiden og delvis over bekken i bunnen av ravinedalen påvirker ravineprosessene negativt og reduserer ravinedalens verdi. Omfanget vurderes som stort negativt. Verdi: Ravinedal som er nesten intakt og strekker seg fra grunnfjell, gjennom leirmassene og ut i Øyeren. Stor verdi. Omfang: Stor fylling i høyt opp i den lengste ravinedalen fra ravineåsen der dagens adkomstvei ned i ravinesiden og delvis over bekken i bunnen av ravinedalen påvirker ravineprosessene negativt og reduserer ravinedalens verdi. Omfanget vurderes som stort negativt. Verdi: Skogbiotop med eldre løvskog på rike marine avsetninger og med innslag av gamle trær og døde stående og liggende trær. Stor verdi. Omfang: Stor fylling på begge sidene av ravineåsen vil påvirke en tredel av det totale skogarealet og samtidig dele opp resterende skog i to deler. Vegetasjon vil med tiden etablere seg også på fyllmassene, men vil være av en annen type og det vil ta mange tiår før det igjen vokser gamle trær i området og fins død ved. Omfanget vurderes som stort negativt. Middels - stor negativ ( - - /- - -) Meget stor negativ ( ) Meget stor negativ ( ) Tabell 4. Omfang og konsekvenser av veialternativ 2a og b. Konsekvensene er stort sett like for begge alternativene og presentertes derfor samlet. Område Verdi og omfang Konsekvens BN (nr. 156) Hammarsvegen BN (nr. 157) Sørlibekken Verdi: Ravinedal som er noe påvirket av tidligere inngrep. Middels verdi. Omfang: Alternativet påvirker ikke ravinedalen og tiltaket har derfor intet omfang. Verdi: Ravinedal som er nesten intakt og strekker seg fra grunnfjell, gjennom leirmassene og ut i Øyeren. Stor verdi. Omfang: Alternativet påvirker ikke ravinedalen og tiltaket har derfor intet omfang. Ubetydelig ( 0 ) Ubetydelig ( 0 ) 15

16 BN (nr. 158) Hammeren Verdi: Skogbiotop med eldre løvskog på rike marine avsetninger og med innslag av gamle trær og døde stående og liggende trær. Stor verdi. Omfang: Nordre spissen av biotopen berøres av tiltaket. Mange av trærne i denne deler er hogd etter kartlegging i 2017 og nye tiltak nå vil kun ha liten påvirkning. Omfanget vurderes som litet negativt. Liten negativ ( - ) Konsekvensvurderingene viser at veialternativ 2a og 2 b i liten grad er negative for biologisk mangfold i området, mens alternativ 1 har en meget stor negativ konsekvens. Det beste av de tre alternativene for ny adkomstvei vil derfor være alternativ 2a eller 2b med hensyn til biologiske verdier, kvartærgeologiske verdier og landskapsøkologiske verdier. Hensyn og avbøtende tiltak Ved valg av veialternativ 2a eller 2 b vil det ikke være nødvendig med ekstra hensyn eller store avbøtende tiltak. I den delen som går i skogsterreng vil det å spare trær og busker imidlertid være positivt. Det er også viktig å ikke påføre fyllmasser som inneholder plantedeler eller frø fra fremmede arter. Det kan være nødvendig å følge opp og bekjempe fremmede arter som utilsiktet sprer seg inn i arealet i etterkant av anleggsarbeidet. Ved evt. valg av alternativ 1 vil inngrepene være altfor grunnleggende for å kunne avhjelpes med avbøtende tiltak. Vurdering opp mot Naturmangfoldloven 8.(kunnskapsgrunnlaget) og 9.(føre-var-prinsippet) Området er grundig kartlagt for naturverdier. Naturtypen er nøye beskrevet, og det er mange artsregistreringer i området. Det vurderes at potensialet for å finne flere rødlistede eller andre forvaltningsrelevante arter på den delen av planområdet som er aktuelt for veibygging er middels for veiealternativ 1 og lite for veialternativ 2a og 2b. Kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å kunne vurdere potensial for ulike artsgrupper og til å vurdere områdets naturverdi og konsekvenser av tiltaket. Et godt kunnskapsgrunnlag medfører at føre-varprinsippet faller bort. 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) Ravinedaler er rødlistede som sårbare (VU) i norsk rødliste for naturtyper (Lindegaard og Henriksen 2011) på grunn av sterk nedgang i areal etter først og fremst bakkeplanering og oppdyrking, men i senere tid også skredsikring og oppfylling. Alternativ 1 vil påvirke to ravinedaler negativt. Den mest verdifulle er en (1) av totalt to (2) ravinedaler i Rælingen kommune som har fått høgst verdi (A-verdi) i ravinekartleggingen. Tiltak som berører den ravinedalen vil derfor måtte anses ha stor effekt på naturverdiene knyttet til ravinedaler i kommunen. 16

17 Referenser Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok Henriksen, S. og Hilmo, O., editors Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Jansson, U. og Bichsel, M Ravinekartlegging i Rælingen kommune BioFokus-rapport Stiftelsen BioFokus. Oslo. BioFokus-rapport Lindegaard, A. og Henriksen, S Norsk rødliste for naturtyper NGU. 2017a. Interaktivt berggrunnskart fra Norges geologiske undersøkelser sin digitale karttjeneste. NGU. 2017b. Interaktivt løsmassekart fra Norges geologiske undersøkelser sin digitale karttjeneste. Rælingen kommune Kartlegging av verneverdige landskapsområder. Notat, s.52. Rælingen kommune Tematisk plan med beskrivelse og retningslinjer for vern og pleie av landskapsområder med meget høy vernestatus. Kartlegging av verneverdige landskapsområder. Rapport, s.58. Statens vegvesen Konsekvensanalyser - veiledning. =H%C3%A5ndbok+V712+Konsekvensanalyser.pdf 17

18 Vedlegg 1. Naturtypebeskrivelser 156 Hammarsvegen Ravinedal Ravinedal i marin leire med gjennomgående bekk Verdi: C Areal : 91 daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt den 27. april 2017 av Ulrika Jansson og Madlaina Bichsel, BioFokus, i forbindelse med ravinekartlegging i Rælingen kommune Birgitta Prøis registrerte området i 1996 i forbindelse med registrering av verneverdige landskapsområder. Området faller i den undersøkelsen under område L6 Hammeren-Haugen-Holt. Ravinedal er vurdert som en sårbar naturtype (VU) av Artsdatabanken (Lindgaard & Henriksen 2011). Lokaliteten er vurdert etter faktaarkutkast for ravinedal 2014 (Erikstad 2014). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjør den øvre delen av et ravinesystem og inkluderer en hoveddal og tre korte sideraviner. Ravinen strekker seg i sørvest-nordøst retning og har gravd seg ned i finkornete marine avsetninger. Starten av ravinen grenser i vest mot et boligfelt som ligger rett øst for Rv 120 (Nedre Rælingsveg). Det aktive ravinesystemet er avbrutt der hovedravinen møter Hammarsvegen fordi bekken her fortsetter i rør under veien som er lagt i bunnen av ravinedalen helt ned til boligfeltene ved Hammarstoppen og Hammaren. I avgrensningen er også ravinebeitet i nordvest inkludert, men denne delen er ikke upåvirket da det opprinnelige bekkesystemet i den delen også er lagt under vei. Mot sørøst er systemet avgrenset av en ravinerygg som utgjør skillet mot et annet ravinesystem (Sørlibekken). To tomter grenser mot ravinesystem i nordøst. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen ravinedal. Lokaliteten utgjør en rest av et større ravinesystem. I forhold til dagens aktive system strakte seg systemet tidligere ca. 800 m lenger nordvest (inkludert i avgrensningen, men ikke aktivt) og ca. 400m i nordlig retning ned til Øyeren. Her er det opprinnelige systemet ødelagt av at Hammarsvegen er lagt i bunn av ravinedalen. Innenfor den avgrensede delen av ravinedalen (ca. 320 m lang) er landformen relativt intakt, med bratte ravinesider og et bredt sump/flommarksparti i ravinebunnen. Bunnen ser påvirket ut, og er i dag dominert av unge oretrær og skogsivaks (Scirpus sylvaticus), mens vannet ikke renner i midten, men på hver sin side av det flate partiet i bunn. Skråningene er dominert av blandingsskog, til dels med eldre trær. Artsmangfold: Ingen funn av sjeldne arter og liten potensial for slike. Det finnes ikke noen artsregistreringer fra før (Artskart 2017). Det ble ikke registrert naturbeitemark innenfor avgrensningen. Lokaliteten har en viss verdi for fugl, men kun vanlige småfugler er registrert. Bruk tilstand og påvirkning: Ravinebunnen ser ut til å ha vært planert ut og mest sannsynlig har det vært en mindre vei her noen tiår tilbake. Ortofoto fra 2003 (norgeibilder.no, 2017) støtter denne antakelsen. Allikevel virker systemet ikke å være sterkt negativt påvirket, og vil kunne restaurere seg selv på sikt. I den nordvestvendte skråninga i sørligste delen av ravinen ligger det en del søppel som er blitt dumpa der. Lokaliteten er dominert av skog. Spesielt den sørligste østvendte skråninga fremviser et lite skogsområde med en del eldre trær, dødved og litt kontinuitet. Fremmede arter: Rødhyll (HI) er spredt i busksjiktet. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten var tidligere en del av et større ravinesystem, men er avskåret av Hammarvegen som ligger i en lengde av over 1200 m i ravinedalen. Ravinedaler fins i Norge stort sett kun på Østlandet og i Trøndelag. Mange av de opprinnelige ravinesystemene i Rælingen er bakkeplanert eller bygget ut. I Nordre del av Rælingen er det derfor kun små og påvirkede ravinedaler igjen. Verdivurdering: Lengden av den lengste aktive ravinearmen er ca. 360 m, samlet har hovedravinen og sideravinene en lengde på til sammen ca. 660m og oppfyller med det kravet for minstelengde som er satt til 500m i nyeste faktaarkutkastet (2014). Det er til sammen tre større ravinearmer, og noen mindre. Hovedravinen har bratte sider med utglidninger og rotvelt og det er en åpen bekk i bunn. Lokaliteten er isolert fra andre aktive systemer på alle sider unntatt i sørøst der systemet deler en ravineås med systemet rundt Sørlibekken. Det ligger i en region med store historiske inngrep i ravinelandskapet og har derfor en viktig restfunksjon. Samlet vurderes systemet per i dag som lokalt viktig (C) da det er påvirket av veier og bekkelukking og ikke når erosjonsbasis i Øyeren. Skjøtsel og hensyn: De små gjenstående kvartærgeologiske verdiene vil reduseres eller helt forsvinne ved fylling, skredsikring etc. De små biologiske verdiene vil begunstiges av fjerning av fremmede arter (f.eks. rødhyll) og ved å unngå å bruke området til dumping av hageavfall og annet avfall. 18

19 157 Sørlibekken Ravinedal Ravinedal i marin leire med gjennomgående bekk Verdi: A Areal : 136,52 daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt 27. april 2017 av Ulrika Jansson og Madlaina Bichsel, BioFokus, i forbindelse med ravinekartlegging i Rælingen kommune Partiet nærmest Øyeren (Svelle) er i tillegg befart av Ulrika Jansson 5. mai Ravinedal er vurdert som en sårbar naturtype (VU) av Artsdatabanken (Lindgaard & Henriksen 2011). Lokaliteten er vurdert etter faktaarkutkast for ravinedal 2014 (Erikstad 2014). Området er også befart i forbindelse med avgrensning av biologisk viktige areal i 2001 av Siste sjanse (nå BioFokus) ved Arne Heggland og i 1996 i forbindelse med registrering av verneverdige landskapsområder av Birgitta Prøis. Området faller i den undersøkelsen under område L6 Hammeren-Haugen-Holt. Beliggenhet og naturgrunnlag: Ravineavgrensningen starter i sørvest ved Rv 120 (Nedre Rælingsveg) og ender i nordøst der bekken munner i nordre del av Øyeren (Svelle) rett sør for Hammeren. Lokaliteten utgjør den lengste ravinearmen av ravinesystemet pluss noen kortere sideraviner og deler av sideraviner. Ravinen strekker seg i sørvest-nordøstlig retning. Mot nord er systemet avgrenset av en rygg mot et annet ravinesystem. Både i nord og sør grenser ravinen mot landbruksområder. Den har gravd seg ned i finkornete marine avsetninger, stedvis helt ned til grunnfjellet. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som naturtypen ravinedal. Den utgjøres av en hovedravine (ca. 970 m) med fem mer eller mindre intakte sideraviner. Hovedravinen går fra sørvest til nordøst, mens sidearmer kommer inn til hovedravinen fra sør til nord eller nordvest til sør. Hovedravinen er sammenhengende helt fra Nedre Rælingsvei ned til Øyeren og hovedbekken er ikke lagt i rør. Langs etter bekkeløpet har bekken stedvis gravet seg helt ned til berggrunnen. Der det er store høydeforskjeller er det dannet små fosser og kløfter. Det er også leirutglidninger i partier av ravinedalen med større løsmassedybde. Ravinedalen dekkes først og fremst av naturbeitemark og blandingsskog. Naturbeitemark finnes både oppe i hele sørvestlige delen, i en sørvendt skråning ca. i midten av systemet og nede i østre delen i en nordøstvendt skråning. Naturbeitemark ble ved befaringen i april ikke nærmere undersøkt, da det var for tidlig for artsregistrering i engvegetasjonen. Noe få arter ble allikevel registrert: blåkoll (Prunella vulgaris), ryllik (Achillea millefolium), perikumarter (Hypericum sp.) og markjordbær (Fragaria vesca). Tresjiktet er dominert av gran, gråor, hegg, bjørk og selje. Våraspekten av feltsjiktet er dominert av hvitveis (Anemone nemorosa), men også vårkål (Ficaria verna), maigull (Chrysosplenium alternifolium) forekommer rikelig. Soppen Skarlagen vårbeger (Sarcoscypha austriaca) fins spredt i systemet og nederst i systemet er det innslag av blåveis (Hepatica nobilis). Deler av lokaliteten har biologiske verdier knyttet til vegetasjon og er avgrenset overlappende. Naturtypelokalitetene beskrives og avgrenses separat. Artsmangfold: Grøftelommemose (NT) ble registrert i en ravinearm i nordøst og det er stor potensial for den og andre pionermoser på leirutglidninger i hele systemet. De registrerte artene i naturbeitemark viser på god potensial for mer krevende engarter i kulturmark. Potensialet for rødlistearter knyttet til gammel fuktig ravineskog regnes også som godt, med ganske stor variasjon i skogstrukturen og skogstrukturelementer med en god del død ved og stedvis bra kontinuitet (særlig innenfor de avgrensede skoglokalitetene). Det finnes ikke noen artsregistreringer fra før (Artskart 2017). Lokaliteten har i tillegg en viss verdi for både fugl, insekter og vilt. Bruk tilstand og påvirkning: Lokaliteten er omkranset av veier i vest og nordvest og av jordbruksmark i sør og nord for midten. Omtrent 660 m nedstrøms fra ravinestart i vest renner bekken i en liten kløft og en liten bru er bygget over ravinen. Inngrepet er minimalt og avbryter ikke systemet. En informasjonstavle ved brua informerer i tillegg om at bekken tidligere er blitt brukt som drivkraft til en sag og en mølle ca. 50 m oppstrøms brua. I nederste (østre) delen av ravinen er det en del hytter og tomter, men bortsett fra noen svartelistede plantearter virker påvirkningen på systemet å være meget liten. Den nordøstligste sideravinen som grenser mot et boligfelt i nord er imidlertid ødelagt i nedre del og ville ikke ha vært stor nok til å avgrenses som egen ravine, men er inkludert i avgrensningen da øvre del av det systemet er intakt. Sideravinen som kommer fra sør inn på hovedravinens midtre del har blitt forsøkt lagt i rør. Per i dag ligger gamle rør i denne bekken og kummer står et sted i sideravinen og der sideravinen flyter inn i hovedravinen. Rett øst for selve sideravinen ligger en mindre, tidligere aktiv sidearm som per i dag er planert og tilrettelagt for en sti. Stien fører ned i hovedravinen og over nevnte bru. Fremmede arter: Rødhyll (HI) spredt i busksjikt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten har mistet noen av sine kortere sideraviner til landbruksmark, mens største delen av systemet er intakt og lite påvirket. 19

20 Verdivurdering: Ravinen er ca. 970 m lang og har mer enn to sidearmer. Den er omkranset av en del veier og åkermark men omfatter et nesten helhetlig system fra ravinestart til og med utløp av bekken i Øyeren (Svelle). Den vurderes som svært viktig (A). Skjøtsel og hensyn: Alle slags fyllinger eller skredsikring vil sterkt redusere eller helt ødelegge de kvartærgeologiske verdiene i lokaliteten. Bekkelukking i hele eller deler av systemet vil ødelegge ravinen som aktivt system og hindre nydannelse av leirutglidninger. Leirutglidninger utgjør viktige leveområder for pionerarter av blant annet moser og bidrar til dynamikken i landskapet. Noe av naturbeitemarken viser lavt beitetrykk eller opphevd beitebruk og her bør hevden gjenopptas før gjengroingen tiltar ytterligere. Dette for å ivareta den biologiske mangfold som er knyttet til kulturlandskapet. 158 Hammaren Rik boreal lauvskog Rik løvskog i liside Verdi: B Areal : 62,95 daa Innledning: Lokaliteten er feltbefart av BioFokus ved Ulrika Jansson og Madlaina Bichsel i forbindelse med ravinekartlegging i Rælingen kommune Området er tidligere undersøkt av Arne Heggland 29. august 2001 i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold og av Birgitta Prøis i 1996 i forbindelse med registrering av verneverdige landskapsområder i Rælingen kommune (Rælingen kommune 1997). Området er i undersøkelsen av landskapsområder gitt nummer L5 og L6 (Rælingen kommune 1997). Disse har den gang fått høy og meget høy vernestatus. Kommunen har i 1999 politisk vedtatt at området er et landskapsområde med høy vernestatus (Rælingen kommune 1999). Beliggenhet og naturgrunnlag: Skogområdet ligger i ravinesystemene Hammarsvegen og Sørlibekken, med største arealet i Hammarsvegen-ravinen. Skogen vokser på marine leiravsetninger, men også på grunnfjell der vannet har erodert bort all leiren. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder rik boreal lauvskog av typen rik løvskog i liside. De flatere partiene i bunn er ung flommarksskog med gråordominans etter tidligere påvirkning. Skråningene er dominert av blandingsskog, til dels med eldre trær. I tresjiktet vokser foruten gråor og hegg også gran (opp mot 50 cm i diameter), selje og edelløvtrær som lønn og ask. I partier fins også grov osp og hassel. I feltsjiktet vokser en del næringskrevende karplanter. I bunn av dalen ble brei dunkjevle, strutseving, skogsivaks, maigull og vårkål registrert. I sidene vokser hvitveis i våraspektet sammen med blant annet skogsvinerot. Gråorskogen har en skogtilstand der det finnes en del dødt trevirke, og hvor mer kommer til å produseres i årene som kommer. Artsmangfold: Ask (VU) ble registrert. Ellers ingen funn av sjeldne arter og nokså liten potensial for slike, unntatt arter knyttet til grove granlæger som fins spredt i lokaliteten. Området har viss verdi for fugl, men kun vanlige småfugler ble registrert i Området er viktig som viltområde, og blant annet er dvergspett funnet hekkende her (Rælingen kommune 1997). Bruk tilstand og påvirkning: Ravinebunnen ser ut til å ha vært planert ut og mest sannsynlig har det vært en mindre vei her noen tiår tilbake. Ortofoto fra 2003 (norgeibilder.no, 2017) støtter denne antakelsen. Skogen i ravinesidene er ikke påvirket av storskala hogst eller tilplanting med gran. Partier med søppel fins, særlig i den nordvestvendte skråningen i sørligste delen av ravinen. Fremmede arter: Rødhyll (HI) er spredt i busksjikt, og platanlønn (SE) fins spredt i Sørli-delen av skogen. Del av helhetlig landskap: Skogen vokser i to til dels skogkledde raviner og det fins flere tilsvarende ravineskoger i et smalt belte mellom Øyeren og marka. Ravinene er omgitt av fulldyrka jorder og bebyggelse. Verdivurdering: Skogen dekker et større areal og er eldre, med innslag av gamle og grove trær. Tresjiktet er variert med både boreale løvtrær, edelløvtrær og gran. Feltsjiktet er rikt, og ask (VU) vokser i lokaliteten. Inngrepet i dalbunnen i Hammerravinen trekker verdien noe ned. Området vurderes samlet å være viktig (B) for ivaretakelse av biologisk mangfold. Skjøtsel og hensyn: Fjerning av søppel og svartlistearter vil være positivt. Det beste for de biologiske verdiene i skogen vil være å unngå hogst. 20

21 21 ISSN ISBN BioFokus-notat