Samfunnsikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen

Transkript

1 Til: Gausdal kommune v/ Jon Sylte Fra: Norconsult v/ Kevin H. Medby, gruppeleder Samfunnssikkerhet Dato Samfunnsikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen I forbindelse med reguleringsplan Segalstad bru er Norconsult bedt om å gjøre en kortfattet overordnet samfunnsikkerhetsvurdering for de alternativene som foreligger for Kanadavegen. En slik vurdering har også Fylkesmannen bedt kommunen utarbeide 1. Det foreligger to alternativer for å utbedre dagens Kanadaveg. Ny Kanadaveg over Segalstadjordet. Parallelført gang- og sykkelveg. Alternativer er bearbeidet september/ oktober Stigning ny del av Kanadavegen varierer mellom 6 til 8,3 %. Utbedring av Kanadavegen i dagens trase med økte vegbredder, forbedret horisontalkurve oppe ved Bjørndalsvegen og forbedret utforming av kryss med fv. 254 og Bjørndalsvegen. Stigning på veien for dette alternativet 6,9 til 8,3 % Det henvises for øvrig til områdereguleringsplan som er utarbeidet samt aktuelle plantegninger for alternativene. Samfunnsikkerhetsfaglig vurdering av alternativene. Norconsult har innledningsvis vurdert beslutningsrelevante faktorer/farersom bør belyses i en slik fagspesifikk vurdering og kommet frem til følgende: Flom Skred Fremkommelighet for utrykningskjøretøy særskilt brannvesen (tyngre kjøretøy) Temaet trafikksikkerhet er vurdert av Statens vegvesen og TS-vurderingen er oversendt Gausdal kommune i brevs form den , 3. I vurdering av de ulike faktorene har Norconsult valgt å benytte sårbarhetsbegrepet som en vurderingsmetode for de to alternativene. Sårbarhet er definert som: Analyseobjektets evne til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen Side 1 av 5

2 Flom Alternativet vil ha nærføring mot en bekk i området (nord for alternativet) og det kan derfor ikke utelukkes at regnflommer etter langvarig regn og/eller styrtregnepisoder kan medføre flom over ny veg, eller at ny veg bidrar til å endre flomregimet i bekken. NVE har uttalt seg om å flytte vegen nærmere denne bekken enn det som først var tiltenkt 2 og konkluderer med følgende: Dersom man planlegger og dimensjonerer tiltaket slik at det ikke fører til økt flom eller erosjons-/ skredfare, samt at tiltaket er dimensjonert til de kreftene det vil bli utsatt for, har ikke NVE vesentlige innvendinger til at planen for ny Kanadaveg i områdereguleringsplanen for Segalstad bru endres. NGI har i forbindelse med områdeplanen utført en skredfarevurdering som også omfatter en forenklet kartlegging av faren for flom og flomskred nær dagens veg 4. Gjennom det arbeidet er det lokalisert et bekkefar som krysser dagens veg og som kan gi utfordringer ved større nedbørsmengder. NGI konkluderer i sin rapport med at det er vanskelig eksakt å vite hvor vann føres, hvor det er overløp i overvannsystemet eller hva kapasiteten til overvannsystemet er. Videre er det usikkerhet med hensyn til den virkelige størrelsen på nedbørfeltet. For å få en formening om aktuelle vannføringer bør en kunne dokumentere kilder i form av bekker eller rørutløp der bekker kommer ut i dagen, for nærmere å fastslå hvor vann renner og hvor stort nedbørfeltet er. Konklusjon flom Begge alternativene kan være utsatt for flom forårsaket av større nedbørsmengder. Norconsult vurderer det dithen at alternativ 1 vil kunne være noe mindre sårbart overfor temaet da det vil være lettere å etablere et nytt veganlegg som er dimensjonert for å stå i mot den type hendelser enn alternativ 2, som er en utbedring av eksisterende vei og der bekkefaret går gjennom boligområder mv. Skred I NGIs Skredfarevurdering Segalstad Bru, Gausdal kommune, Oppland fylke 4 er det identifisert skredområder i nærheten av både alternativ 1 og 2. Dette gjelder flomskred, det er ikke identifisert andre skredtyper som kan ramme den delen av Kanadavegen som disse to alternativene omfatter Side 2 av 5

3 Figur 1 - Faresonekart for samlete skredfare utarbeidet av NGI 4 - alternativene 1 og 2 er lokalisert innenfor blå markering på kartet. Utredningen fra NGI viser at det er fare for flomskred knyttet til bekken som går øst/ nord-øst for alternativ 1. Slik traseen er tegnet pr dags dato vil kun en liten del av vegen i området med kryss Frydelundvegen og mot Østringsvegen ligge innenfor det som NGI har definert som skredsone med returintervall 1/5000. På denne bakgrunn vurderes alternativ 1 som lite sårbart overfor faktoren skred. Altternativ 2 For alternativ 2 er det markert et større område med faresone for flomskred som krysser dagens Kanadaveg, og dermed også vil krysse en fremtidig oppgradert veg. Dagens veg ligger innenfor en faresone med nominell årlig sannsynlighet på 1/100. For dette alternativet bør det gjennomføres tiltak som sikrer en ny oppgradert veg mot flomskred i området Side 3 av 5

4 Konklusjon skred har en større nominell sannsynlighet for å bli utsatt for skred basert på NGIs vurdering av skredfare i området. har kun en liten del av ny veg som ligger innenfor en faresone med nominell sannsynlighet på 1/5000 og det vurderes at skredfaren for dette alternativet kan sees bort i fordi tiltaket her er en veg. Resten av dette alternativet ligger utenfor faresoner for skred. På denne bakgrunn vurderer Norconsult at alternativ 1 er mindre sårbart for faktoren skred, ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv. Fremkommelighet utrykningskjøretøy Lillehammer region brannvesen har utarbeidet en veiledning med tittelen Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper 5. Fra dokumentets innledningen kan vi lese følgende: Veiledningen tar sikte på å tilføre og presisere forhold av betydning for slokke- og redningsinnsats i Lillehammer Region Brannvesen (LRBv) sitt virkeområde, dvs. kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal. Veiledningen er utarbeidet for å komplettere kravene om tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap jf i forskrift om tekniske krav i byggverk (TEK17), med tilhørende veiledning (VTEK17). Denne veiledningen gir løsninger som utdyper TEK17 og VTEK17 og som Brann- og redningsetaten vurderer som nødvendige tiltak for at funksjonskravene i TEK skal være ivaretatt. Løsningene i veiledningen er tilpasset forhold i Lillehammer Region Brannvesen sin beredskap mot brann og ulykker. I veiledningens kapittel 2.3 Utforming av kjørevei og oppstillingsplass står blant annet følgende som har betydning i denne sammenhengen: Krav til stigningsforhold: 1:8 12,5 % Krav til svingradius (ytterkant vei): minst 12 meter - Nødvendig sporingskurve skal utregnes i hvert enkelt tilfelle. Det vises til Håndbok N100 Veg- og gateutforming, 2014 utgitt av Vegvesenet for eksempler på utregning av sporingskurver. Alternativet vil medføre at dagens hårnålsving fjernes. Dette vil gjøre at utrykningskjøretøyene vil kunne opprettholde jevn fart opp vegen ved utrykning. Farten vil likevel ikke være spesielt høy pga den forholdsvis høye stigningen, men en trenger likevel ikke bremse ned for å komme rundt denne svingen som kan være utfordrende med et tungt utrykningskjøretøy. Vegalternativets stigning er innenfor de veiledende tallene Lillehammer region brannvesen selv har definert. Som alternativ 1 har også dette alternativet en betydelig stigning, på det meste opp mot 8,3 % (tilsvarende som for alternativ 1). Men for alternativ 2 er det en tilleggsfaktor som Norconsult mener gir en større utfordring for fremkommeligheten for utrykningskjøretøy. Dette er den eksisterende hårnålssvingen som er på Kanadavegen, og som må videreføres om dette alternativet blir valgt. Utrykningskjøretøy vil være nødt til å bremse helt ned for å komme rundt svingen og vil miste evt. fart for å komme videre opp bakken. Denne svingen vil også kunne gi særskilte utfordringer på glatt vinterføre Side 4 av 5

5 Konklusjon fremkommelighet utrykningskjøretøy Begge alternativene har stor stigning, hvilket er krevende, spesielt for brannvesenets større og tyngre utrykningskjøretøy. Likevel vurderes alternativ 1 som det beste ut fra et samfunnssikkerhetsfaglig perspektiv da eksisterende hårnålssving fjernes ved det alternativet. Konklusjon Norconsult har vurdert de to ulike alternativene for Kanadavegen i områdereguleringsplanen for Segalstad bru ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv. Vi identifiserte faktorene flom, skred og fremkommelighet for utrykningskjøretøy som beslutningsrelevante faktorer som er lagt til grunn i vurderingen. Disse faktorene er vurdert med hensyn på sårbarhet. Norconsult vurderer, basert på samfunnssikkerhetsperspektivet, at alternativ 1 vil være minst sårbart det beste for alle de tre identifiserte faktorene og anbefaler at Gausdal kommune jobber videre med å etablere ny Kanadaveg i henhold til alternativ 1. Referanser 1 Gausdal kommune reguleringsplan Segalstad bru 2. gangs høring, Fylkesmannen i Oppland, E-post sendt fra NVE til Jon Sylte Gausdal kommune den med tittel: Henvendelse vedr. områderegulering Segalstad Bru ny Kanadaveg og avstand til vassdrag. 3 Utredning Kanadavegen nedre del i 3 alternativer, vedlegg til sak om områderegulering Segalstad Bru, Gausdal kommune (inkludert oversendt TS vurdering fra Statens vegvesen), Skredfarevurdering Segalstad Bru, Gausdal kommune, Oppland fylke. Vurderinger og faresonekart DOK.NR R REV.NR. 1 / , Norges Geotekniske Institutt (NGI) 5 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper, Lillehammer region Brannvesen, Diverse tegningsgrunnlag utarbeidet av Norconsult for Gausdal kommune. J Endelig utgave KHMe ToAHe JaTSe B For gjennomgang oppdragsgiver KHMe ToAHe A For fagkontroll KHMe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 5 av 5