MØTEINNKALLING Planutvalget

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Planutvalget Møtested: Rådhuset - møterom Lyngen Møtedato: Tid: kl. 13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering: Orientering om virksomhet på eiendom regulert til bolig ved Slettmoen v/tor Falck SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 27/13 13/650 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE /13 13/652 GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG FOR ØYER ØSTSIDE FORVALTNINGSOMRÅDE FOR ELG OG HJORT FOR PERIODEN /13 13/653 GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR HJORT FOR ØYER ØSTSIDE FORVALTNINGSOMRÅDE FOR ELG OG HJORT FOR PERIODEN /13 12/52 REGULERINGSPLAN HØGHAUGEN ØVRE 31/13 11/453 REGULERINGPLAN FOR STEINTJØNNLIA - ILSETRA - DETALJREGULERING OFFENTLIG ETTERSYN 32/13 13/279 MINDRE ENDRING HAFJELL FJELLANDSBY, PLANID 115A

2 33/13 13/616 DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN HAUGAN PLANID 163 DELING AV TUNTOMTER PÅ OMRÅDE BF5-8 - BF5-9, BF BF5-13, SAMT BF BF /13 13/654 REFERATER John Berge Leder

3 Sak 27/13 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/650 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/13 Planutvalget Vedlegg: Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Sammendrag: Etter forskrift om forvaltning av hjortevilt skal kommunene utarbeide kommunale planer og vedta kommunale målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr. I Øyer skal bestandsplanene for elg rulleres i Arealene øst for Lågen i Øyer hører til Øyer Østside forvaltningsområde for elg og hjort, mens arealene på vestsida av Lågen forvaltes i et felles forvaltningsområde med Gausdal. Det betyr at Bestandsplanen for elg for Øyer Østside skal godkjennes i Øyer, mens bestandsplanen som omfatter arealene vest for Lågen i Øyer blir behandlet og godkjent i Gausdal. Når det gjelder bestandsplanene for hjort så skal de rulleres hhv i 2013 for Øyer Østside forvaltningsområde og i 2014 for Øyer Vestside forvaltningsområde. Det er et krav i forskriften om forvaltning av hjortevilt at målene i bestandsplanene skal være i samsvar med de kommunale målsettingene. Når det gjelder planen - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune vises det til vedlegg. Rådmannen mener at målsettingene for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune ivaretar hensynene til bestandsmessige forhold som kondisjon og helsetilstand, beitegrunnlaget og hensynet til andre samfunnsinteresser og foreslår at Utvalg for plan og utvikling vedtar planen - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune Saksutredning: I 2012 kom det en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Denne trekker opp rammene for den fremtidige forvaltningen av hjorteviltet. Etter den nye forskriften skal kommunene utarbeide kommunale planer og vedta kommunale målsetninger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr, jf 3. 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Side 3 av 38

4 Sak 27/13 Kommunen skal vedta målsetninger for utviklingen av bestandene av elg hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlaget, skader på skog og omfanget av viltulykker på veg og bane. I Øyer skal bestandsplanene for elg rulleres i Arealene øst for Lågen i Øyer hører til Øyer Østside forvaltningsområde for elg og hjort, mens arealene på vestsida av Lågen forvaltes i et felles forvaltningsområde med Gausdal. Det betyr at Bestandsplanen for elg for Øyer Østside skal godkjennes i Øyer, mens bestandsplanen som omfatter arealene vest for Lågen i Øyer blir behandlet og godkjent i Gausdal. Når det gjelder bestandsplanene for hjort så skal de rulleres hhv i 2013 for Øyer Østside forvaltningsområde og i 2014 for Øyer Vestside forvaltningsområde. 19 Bestandsplan for elg og hjort Kommunen kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig, bestandsplan for et vald eller bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetning for bestandsutvikling og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetning skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent. Som det står i forskriften om forvaltning av hjortevilt er det viktig at man involverer rettighetshaverne i forbindelse med utarbeidelse av de kommunale målsetningene. Det er viktig at man har en god prosess i dette arbeidet og ettersom bestandsplanene for hjort ikke rulleres samtidig og det er på vestsida av Lågen vi i Øyer har hatt mest hjort vil de kommunale målene for hjort bli tatt inn i planen da det samme gjelder rådyr. Rådmannen i Øyer vil derfor 1) legge frem sak om kommunale målsetninger for forvaltning av hjortevilt som omfatter elg i 2013 og 2) en ny samlet sak om godkjenning av kommunale målsetninger for forvaltning av hjortevilt i 2014, som også omfatter hjort og rådyr. I forbindelse med arbeidet med de nye bestandsplanene og arbeidet med de kommunale målsettingene har det vært tett dialog mellom rettighetshaverne og kommunen. Kommunen har også hatt møte med nabokommuner og Oppland Fylkeskommune i løpet av prosessen. I tillegg til dette har det vært arrangert fagmøter hvor rettighetshavere, jeger og fiskeforening, nabokommuner, Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune har vært invitert. Det er ikke noe krav om at de kommunale målsettingene skal legges ut til offentlig ettersyn, men det står i forskriften at de bør utarbeides i tett dialog med berørte interesser. For kommunen Lillehammer, Gausdal og Øyer skal det utarbeides Kommunedelplan for Landbruket i Lillehammerregionen, hvor utmark og forvaltning av hjortevilt er tema - planlagt behandlet 1. halvdel I tillegg skal, som nevnt ovenfor, det legges frem en ny samlet sak om godkjenning av kommunale målsettinger i Side 4 av 38

5 Sak 27/13 Dette var litt om bakgrunn og ramme for arbeidet. Når det gjelder planen - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune vises det til vedlegg. Vurdering: Det er viktig for forvaltningen av hjorteviltet at man får vedtatt kommunale målsettinger og at målene i bestandsplanene skal være i samsvar med de kommunale målsettingene. For forvaltningen av hjorteviltet har det frem til nå vært fokusert mye på målsettinger knyttet til fordelingen på alder og kjønn i avskytingen. Forvaltningsmessig er det mere interessant hvordan bestanden ser ut etter jakt, både i forhold til bestandsstørrelse og sammensetning. I forhold til de hensynsområdene (beitegrunnlaget, skogskader, trafikkulykker) og målsettingene som er satt er det også viktig å ha fokus på bestandsstørrelse, bestandsutvikling og bestandssammensetning. Det er videre viktig at målene knyttet til disse bestandsparametrene er målbare og etterprøvbare og i den forbindelse er bruk av hjorteviltregisteret og bestandsindeksene som man får derfra viktig. For å nå målene som er satt for forvaltningen av hjortevilt i Øyer så er det viktig at man får en enhetlig forvaltning innen årsleveområdene. For å lykkes med dette er man avhengig av å samarbeide om forvaltningen innen større områder - over vald og kommunegrenser dette gjelder både samarbeid mellom kommunal hjorteviltforvaltning og samarbeid på rettighetshaversida. De kommunale målene for bestandsstørrelse skal ta hensyn til bestandsmessige forhold som kondisjon og helsetilstand, beitegrunnlaget, trafikkulykker, skogskader med mer. Det betyr at det vil være en gradient fra lave bestandsstørrelser, hvor det er få konflikter i forhold til de hensynene som skal ivaretas, til bestandsstørrelser hvor det kreves mer av forvaltningen for å ta hensyn til ulike hensynsområder, og til bestandsstørrelser som helt klart vil være kritisk i forhold til et eller flere hensynsområder. Man har derfor valgt å synliggjøre de kommunale målsetningene for bestandsstørrelse som en bestandsmatrise med en gradient fra lave bestandsstørrelser, hvor det er få konflikter i forhold til de hensynene som skal ivaretas, til bestandsstørrelser hvor det kreves mer av forvaltningen for å ta hensyn til ulike hensynsområder, og til bestandsstørrelser som helt klart vil være kritisk i forhold til et eller flere hensynsområder, samt et område med uoptimal produksjon og avkastning. Dette vist som uoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensynsområde og kritisk nivå, jf vedlegg.. Som det går frem målsettingene er det en gradient fra lave bestandsstørrelser til bestandsstørrelser hvor det kan være konflikter i forhold til ulike hensynsområder. Det betyr at man også må vurdere denne bestandsmatrisen ut fra den kunnskapen man har til enhver tid. Et viktig aspekt i arbeidet med en de kommunale målsettingene er at man får satt fokus på og diskutert ulike utfordringer og belyst ulike fagområder. I Øyer vil det bli lagt frem en ny samlet sak om godkjenning av kommunale målsettinger for forvaltning av hjortevilt i 2014, som også omfatter hjort og rådyr. Side 5 av 38

6 Sak 27/13 Rådmannen mener at målsettingene for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune ivaretar hensynene til bestandsmessige forhold som kondisjon og helsetilstand, beitegrunnlaget og hensynet til andre samfunnsinteresser. Rådmannen foreslår at Utvalg for plan og utvikling vedtar planen - Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune Rådmannens forslag til vedtak: Utvalg for plan og utvikling vedtar planen - Målsettinger for forvaltning ar hjortevilt i Øyer kommune Sveinar Kildal Rådmann Sigbjørn Strand Side 6 av 38

7 Sak 28/13 GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG FOR ØYER ØSTSIDE FORVALTNINGSOMRÅDE FOR ELG OG HJORT FOR PERIODEN Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/652 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/13 Planutvalget Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Bestandsplan for elg Øyer Østside forvaltningsområde for elg og hjort. Sammendrag: Øyer Østside Forvaltningsområde søker om godkjenning av ny bestandsplan for elg for perioden Kommunen kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig bestandsplan. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutvikling og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent. Øyer Østside forvaltningsområde har som mål at bestandsstørrelsen skal være som nå, eller lavere. Når man ser på bestandsutviklingen vist som sett elg pr jegerdagsverk for siste bestandsplanperiode så har den vært relativt stabil, men tendensen for de siste årene er at bestanden er redusert noe. Rådmannen mener målsettingene i Bestandsplanen for Øyer Østside forvaltningsområde er i samsvar med de kommunale målsettingene. Rådmannen mener videre at omsøkt kvote for planperioden og planlagt avskytingsprofil vil ivareta målene som er satt i Bestandsplanen og målsettingene for forvaltning av hjortevilt (elg) i Øyer kommune. Rådmannen mener videre at det er positivt at Øyer Østside forvaltningsområde jobber aktivt med å bedre kunnskapsgrunnlaget mht til vurdering av beitegrunnlaget, bidrar i et regionalt samarbeid om forvaltning av hjorteviltressursene og jobber aktivt med tiltak for å minimalisere viltulykker på veg og bane. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Utvalg for plan og utvikling i Øyer godkjenner bestandsplan for elg for Øyer Østside forvaltningsområde for perioden Saksutredning: I Øyer skal bestandsplanene for elg rulleres i Arealene øst for Lågen i Øyer hører til Øyer Østside forvaltningsområde for elg og hjort, mens arealene på vestsida av Lågen forvaltes i et felles forvaltningsområde med Gausdal. Det betyr at Bestandsplanen for elg for Øyer Østside skal godkjennes i Øyer, mens bestandsplanen som omfatter arealene vest for Lågen i Øyer blir behandlet og godkjent i Gausdal. Side 7 av 38

8 Sak 28/13 Det er lagt fram forslag om målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer kommune (elg) som vil bli behandlet i Planutvalget i Øyer Øyer Østside forvaltningsområde for elg og hjort Bestandsplan for elg Bestandsplanen er utarbeidet for fem år, årene HOVEDMÅL Målet for elgforvaltningen innen planområdet de neste fem år er: En riktig sammensatt og mest mulig produktiv elgstamme, med en størrelse som gjenspeiler bærekraftig utnyttelse av tilgjengelig beite og hensynet til biologisk mangfold. Minst mulig beiteskader på skog og innmark Redusere påkjørsler på veg og jernbane til et minimum. Det er et mål å øke andelen produksjonsdyr i bestanden, og dermed heve gjennomsnittalderen og produktiviteten. I løpet av perioden er det et mål at data fra sett elg skjemaene skal vise: Kalv pr kalvku: Skal øke fra dagens 1,10 Ku pr okse: 1,50 Store okser: 30 % av sette okser (minst 6 takker) BESTANDSSTØRRELSE OG AVSKYTING Mål for bestandsstørrelse: Bestandsstørrelsen skal være bærekraftig, med spesiell fokus på utviklingen av vinterbeitene. I utgangspunktet skal bestandsstørrelsen være som nå, eller lavere. Bestandsstørrelsen vurderes ut fra utviklingen i resultatene fra sett elg, men også ut fra beiteskader og ulykker vinterstid. Resultatene fra prosjekt trekkelg forteller at det nødvendigvis ikke er sammenheng mellom bestand under jakt (sett elg) og vinterbestand. Det er et mål å vurdere bestandsstørrelsen regionalt, i samarbeid med rettighetshavere i nabokommuner. Uttak gjennom jakt: Årlig uttak skal i utgangspunktet ha slik fordeling på kjønn og alder: 15 % eldre ku (2,5 år og eldre over 150 kg) 20 % eldre okse (2,5 år og eldre over 160 kg) 65 % kalv/ungdyr (inklusive eldre ku/okse under vektgrenser, samt piggokser). Prosentfordeling og vektgrenser kan justeres i planperioden når ny kunnskap foreligger. Kvote: Det søkes derfor om en kvote på dyr for hele planperioden. Målet er et jevnt uttak av ca 180 dyr pr år, men det gjøres likevel en totalvurdering av kvoten hvert år. Vurderingen skal bygge på avskytingsdata, sett elg, og ellers opplysninger om beiteskader og ulykker med bil og jernbane. Avskytingsprofil / prissystem: Jegerne skal oppfordres til å tenke bestandspleie under jakta, ved å velge ut dyr som har liten verdi for den gjenværende bestand. Rettighetshaverne tar i bruk et aktivt prissystem, hvor prisen pr kg Side 8 av 38

9 Sak 28/13 gjenspeiler den verdi dyret ville hatt i den gjenværende bestand. Målet er å premiere jegere som tar seg tid til å velge ut dyr av liten verdi for gjenværende bestand. Okser med flere enn 3 takker på den minst utviklede siden (den siden med færrest tagger) er fredet fram til 5. oktober. Tilleggsdyr prises etter samme system som ordinær kvote, men utgangspris pr. kg skal være 75 % av ordinær kg-pris på feltet. Det skal ikke kreves grunnavgift for tilleggsdyr. Tilleggsdyr. Styret deler årlig ut en grunnkvote før jakta som skal være ca 80 % av årets totalkvote. I løpet av jakta kan Styret fordele tilleggsdyr, ut fra en totalvurdering basert på fellingstall, opplysninger fra jegerne, rettighetshaverne og oppsyn, og opplysninger fra sett elg skjemaet. TILTAK. Følgende forvaltningstiltak skal gjennomføres i planperioden: Enkel styring av elgens arealbruk vinterstid, for å lede den vekk fra E6 og jernbane. Aktuelle tiltak er brøyting av skogsbilveger midtlies, og suppleringsforing. Skaffe til veie større kunnskap om vinterstamma. Søke samarbeid med vegmyndigheter og jernbaneverket med sikte på å redusere viltulykker. Det skal gjennomføres taksering av vinterbeite, etter metode som kan gjentas etter bestemt antall år. REGISTRERING AV DATA Den videre bestandsplanlegging skal skje på grunnlag av: Årlig felling, fordelt på kjønn og alder Resultater fra Sett elg Vektoppgaver for alle felte dyr. Rettighetshaverne rapporterer årlig disse data til planområdets styre. Styret kan bestemme at annen datainnsamling også skal gjennomføres, f.eks. innsamling av underkjever eller registrering av beiteressurser. I 2012 kom det en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt. Denne trekker opp rammene for den fremtidige forvaltningen av hjorteviltet. Etter den nye forskriften skal kommunen utarbeide kommunale planer og vedta kommunale målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr, jf 3. 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsetninger for utviklingen av bestandene av elg hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlaget, skader på skog og omfanget av viltulykker på veg og bane. De kommunale målene for bestandsstørrelse skal ta hensyn til bestandsmessige forhold som kondisjon og helsetilstand, beitegrunnlaget, trafikkulykker, skogskader med mer. Det betyr at det vil være en gradient fra lave bestandsstørrelser, hvor det er få konflikter i forhold til de hensynene som skal ivaretas, til bestandsstørrelser hvor det kreves mer av forvaltningen Side 9 av 38

10 Sak 28/13 for å ta hensyn til ulike hensynsområder, og til bestandsstørrelser som helt klart vil være kritisk i forhold til et eller flere hensynsområder. Man har derfor valgt å synliggjøre de kommunale målsettingene for bestandsstørrelse som en bestandsmatrise med en gradient fra lave bestandsstørrelser, hvor det er få konflikter i forhold til de hensynene som skal ivaretas, til bestandsstørrelser hvor det kreves mer av forvaltningen for å ta hensyn til ulike hensynsområder, og til bestandsstørrelser som helt klart vil være kritisk i forhold til et eller flere hensynsområder, samt et område med uoptimal produksjon og avkastning. Dette vist som uoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensyns nivå og kritisk nivå. Kritisk nivå Hensyns nivå Anerkjent nivå Uoptimalt nivå Fig. 8 Bestandsmatrise for Øyer kommune (sett elg pr jegerdagsverk) vist som uoptimalt nivå, anerkjent nivå, hensyns nivå og kritisk nivå. Mål: -Bestandene av hjortevilt skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer - dette vist i figur 8 Bestandsmatrise for Øyer kommune. Innenfor de bestandsstørrelsene som er definert som anerkjent nivå vil det være få konflikter i forhold til andre samfunnsinteresser og en bestandsplan skal kunne godkjennes hvis de tilfredsstiller de forvaltningsmessige og formelle kravene til planen. Innen hensynsområdet vil det være knyttet usikkerhet til et eller flere hensynsområder og da vil det kreves at bestandsplanen beskriver hvordan man vil ivareta dette og det vil bli satt som et vilkår for at planen skal kunne godkjennes. Hvis det i en bestandsplan er mål om bestandsstørrelser innen det som er definert som kritisk nivå så må bestandsplanen avslås. Sett elg pr jegerdagsverk er en indikator for bestandstørrelser tatt ut av sett elg data i hjorteviltregisteret. Sett elg pr jdv er den beste styringsindikatoren man har for bestandsutvikling i norsk hjorteviltforvaltning. Det er likevel viktig å merke seg at dette ikke er noe absolutt måleenhet for bestandsstørrelse, da den vil være avhengig av bl.a jaktterrengets beskaffenhet. Det betyr at man i områder lite vegetasjon, i typisk fjellterreng Side 10 av 38

11 Sak 28/13 vil se mere elg i forhold til bestandstettheten, enn det man vil kunne se i et skogsterreng. Resultater fra sett elg kan derfor ikke ukritisk sammenlignes fra område til område. Det følger av hovedmålsettingene at hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns og aldersstruktur og at hjorteviltbestandene skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Det er derfor et mål å opprettholde en mest mulig produktiv bestand. Utover det rent produksjonsmessige aspektet er det viktig i forhold å utnytte beitegrunnlaget på en best mulig måte. Andelen eldre dyr er også viktige for elgbestanden dette gjelder i forhold til produktiviteten til elgkyrne, men også andelen eldre okser som er viktige i forhold til brunsttidspunkt til elgkyrne Tidlig brunst fører til tidligere fødte kalver og bedre vektutvikling på kalvene. Ku okseforholdet sier noe om andelen kyr i forhold okser i en bestand og som nevnt ovenfor har andelen store okser en positiv betydning for bestanden. Det har vært anbefalt at ku okseforholdet bør ligge på ca 1,5. Det er likevel slik at man kan ha relativt skjevt ku okseforhold før det resulterer i stor nedgang i produktiviteten. Produktiviteten i en elgbestand kan beskrives med Sett kalv pr ku. Det er et mål at produktiviteten i elgbestanden skal være høy og da bør sett kalv pr ku holdes på et stabilt nivå over tid eller forbedres. Det samme gjelder sett kalv pr kalvku som sier noe om andelen tvillingkalver som fødes. Mål: Det er et mål å opprettholde en bestand med en alders og kjønnssammensetning som gir god produksjon og det er et mål at ku okseforholdet over tid skal ligge på ca 1,5 og at sett kalv pr ku skal holdes på et stabilt nivå eller forbedres. Viser for øvrig til sak: Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune Vurdering: Etter den nye forskriften om forvaltning av hjortevilt skal kommunen vedta målsettinger for utvikling av hjorteviltbestandene og bestandsplanene skal være i samsvar med disse for å bli godkjent. Øyer Østside forvaltningsområde har som mål at bestandsstørrelsen skal være som nå, eller lavere. Når man ser på bestandsutviklingen vist som sett elg pr jegerdagsverk for siste bestandsplanperiode så har den vært relativt stabil, men tendensen for de siste årene er at bestanden er redusert noe. I Bestandsmatrise for Øyer kommune er anerkjent nivå for bestandsstørrelse definer mellom 0,2 0,8 sett elg pr jdv. Bestandsnivået innen Øyer Østside forvaltningsområde ligger i øvre sjikt i dette intervallet. Sett elg pr jdv var i 2012 på 0,75. Øyer Østside forvaltningsområde er veldig godt organisert og det jobbes veldig godt med elgforvaltningen og De driver en aktiv forvaltning og utviklingen i sett elg pr jdv viser at man har kontroll på bestandsutviklingen. Det har vært høy avskyting innen Øyer Østside forvaltningsområde de siste årene. Øyer Østside forvaltningsområde jobber videre aktivt med tiltak for å begrense konflikter i forhold til andre samfunnsinteresser og har i flere år drevet med foring for å holde elgen borte fra veg og jernbane. Det jobbes videre med planer om- og metode for å kartlegge beiteressursene innen forvaltningsområdet. Det er videre etablert et samarbeid med rettighetshaverne nabokommunene og Øyer Østside forvaltningsområde ønsker å vurdere betandsstørrelsen regionalt i samarbeid med disse. Målene som er satt i forhold til bestandssammensetning og produktivitet er i samsvar med Side 11 av 38

12 Sak 28/13 de kommunale målsettingene. Øyer Østside forvaltningsområde søker om en kvote for planperioden på 1100 dyr. Målet er et jevnt uttak på ca 180 dyr, men det gjøres en totalvurdering av kvoten det enkelte år. Rådmannen mener målsettingene i Bestandsplanen for Øyer Østside forvaltningsområde er i samsvar med de kommunale målsettingene. Rådmannen mener videre at omsøkt kvote for planperioden og planlagt avskytingsprofil vil ivareta målene som er satt i Bestandsplanen og målsettingene for forvaltning av hjortevilt (elg) i Øyer kommune. Rådmannen mener videre at det er positivt at Øyer Østside forvaltningsområde jobber aktivt med å bedre kunnskapsgrunnlaget mht til vurdering av beitegrunnlaget, bidrar i et regionalt samarbeid om forvaltning av hjorteviltressursene og jobber aktivt med tiltak for å minimalisere viltulykker på veg og bane. Rådmannens forslag til vedtak: Utvalg for plan og utvikling i Øyer godkjenner bestandsplan for elg for Øyer Østside forvaltningsområde for perioden Sveinar Kildal Rådmann Sigbjørn Strand Side 12 av 38

13 Sak 29/13 GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR HJORT FOR ØYER ØSTSIDE FORVALTNINGSOMRÅDE FOR ELG OG HJORT FOR PERIODEN Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/653 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/13 Planutvalget Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Bestandsplan for hjort Øyer østside forvaltningsområde for elg og hjort. Sammendrag: Det skal godkjennes ny bestandsplan for hjort for Øyer Østside forvaltningsområde for elg og hjort for ny planperiode I Øyer forvaltes hjorten gjennom 2 forvaltningsområder Øyer Østside forvaltningsområde og Øyer Vestside forvaltningsområde. Bestandsplanen for Øyer Vestside skal rulleres i Øyer Østside forvaltningsområde har som mål at bestanden av hjort skal være på dagens nivå, eller reduseres. Bestanden av hjort på Østsida i Øyer er begrenset. Det er i siste planperiode skutt 17 hjort. Rådmannen mener at Bestandsplanen for hjort for Øyer Østside forvaltningsområde er i samsvar med hovedmålsettingen for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune og ivaretar hensynene til bestandsmessige forhold, beitegrunnlaget, skader på skog og omfanget av viltulykker, og at omsøkt kvote 60 dyr - og planlagt avskytingsprofil vil ivareta målene i Bestandsplanen. Rådmannen foreslår derfor at Utvalg for Plan og utvikling godkjenner Bestandsplan for hjort for Øyer Østside forvaltningsområde for perioden Sa ksutredning: Det skal godkjennes ny bestandsplan for hjort for Øyer Østside forvaltningsområde for elg og hjort for ny planperiode I Øyer forvaltes hjorten gjennom 2 forvaltningsområder Øyer Østside forvaltningsområde og Øyer Vestside forvaltningsområde. Bestandsplanen for Øyer Vestside skal rulleres i Kommunen kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5 årig, bestandsplan for et vald eller bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutvikling og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent. Det er lagt fram forslag om målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer kommune (elg) som vil bli behandlet i Utvalg for plan og utvikling i Øyer Ettersom bestandsplanene for hjort ikke rulleres samtidig og det er på vestsida av Lågen i Øyer vi har hatt mest hjort vil de kommunale bestandsmålene for hjort bli tatt inn i planen da det samme gjelder rådyr. Side 13 av 38

14 Sak 29/13 Øyer Østside Forvaltningsområde for elg og hjort Bestandsplan for hjort: Bestandsplanen er utarbeidet for fem år, årene HOVEDMÅL Hjorten er en forholdsvis ny art i forvaltningsområdet. Bestanden er begrenset. Det er heller ikke særlig tradisjoner med å jakte på hjort. Innlandsklima og snøvintre gjør at området har marginal verdi for hjorten, og det vil ikke være naturlig å bygge opp noen stor hjortebestand. Samtidig er hjorten kjent for å gjøre skader på skog, i et annet mønster og omfang enn elgen. Ut fra dette er det ikke ønskelig å bygge opp noen bestand av hjort som er særlig større enn den bestand som er i dag. BESTANDSSTØRRELSE OG AVSKYTING Mål for bestandsstørrelse: Bestanden av hjort skal holdes på dagens nivå, eller reduseres Uttak gjennom jakt: Jakt på hjort vil med den bestandsstørrelsen vi har være nokså tilfeldig og bære preg av tilfeldig møte mellom jeger og hjort. En detaljert avskytingsplan er derfor vanskelig og upraktisk å sette opp. Målet er likevel en form for rettet av skyting. Følgende sammensetning av uttaket kan være fornuftig å etterstrebe: Kalv/ungdyr 50 % Eldre hunn 25 % Eldre hann 25 % Kvote: Det søkes om en kvote på 60 dyr. Styret fordeler kvota på rettighetshaverne. Rettighetshaverne bestemmer sjøl hvordan jakta skal organiseres. Jakttid: Jakttidsramma ble utvidet ved siste revisjon av forskriften. En tar sikte på å unytte jakttida fult ut. REGISTRERING AV DATA Den videre bestandsplanlegging skal skje på grunnlag av: Årlig felling, fordelt på kjønn og alder Resultater fra Sett hjort I siste bestandsplanperiode er det felt totalt 17 hjorter innen Øyer Østside forvaltningsområde for elg og hjort, 1 hjort i 2008, 5 hjorter pr år fra 2009 til 2011 og 1 hjort i Side 14 av 38

15 Sak 29/13 Vurdering: Hjort er en forholdsvis ny art på østsida i Øyer og det har ikke etablert seg noen stor bestand, jf avskytingsstatistikken siste planperiode. Øyer Østside forvaltningsområde har heller ikke som mål at det skal etablere seg noen bestand som er særlig større enn den bestand som er i dag, og mål for bestandsstørrelse for Øyer Østside forvaltningsområde er at bestanden av hjort skal holdes på dagens nivå eller reduseres. Etter den nye forskriften om forvaltning av hjortevilt skal kommunene utarbeide kommunale målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr. Det er lagt fram forslag om målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer kommune Denne planen inneholder ikke konkrete bestandsmål for hjort ettersom bestandsplanene for hjort i Øyer ikke rulleres samtidig og det er på vestsida av Lågen i Øyer det er mest hjort og dette vil bli tatt inn i planen når den skal opp til ny behandling i Hjortebestanden på østsida i Øyer er begrenset og da det ikke er noe mål om at bestanden skal være større enn i dag vil det ikke være i konflikt med de hensynsområdene som de kommunale målsettingene skal ivareta, dette være seg bestandsmessige forhold som kondisjon og helsetilstand, i forhold til beitegrunnlaget, i forhold til beiteskader på skog og innmark eller i forhold til viltpåkjørsler. Rådmannen mener at Bestandsplanen for hjort for Øyer Østside forvaltningsområde er i samsvar med hovedmålsettingen for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune og ivaretar hensynene til bestandsmessige forhold, beitegrunnlaget, skader på skog og omfanget av viltulykker og at omsøkt kvote 60 dyr - og avskytingsprofil vil ivareta målene i Bestandsplanen. Rådmannen foreslår derfor at Utvalg for Plan og utvikling godkjenner Bestandsplan for hjort for Øyer Østside forvaltningsområde for perioden Rådmannens forslag til vedtak: Utvalg for plan og utvikling godkjenner Bestandsplan for hjort for Øyer Østside forvaltningsområde for perioden Sveinar Kildal Rådmann Sigbjørn Strand Side 15 av 38

16 Sak 30/13 REGULERINGSPLAN HØGHAUGEN ØVRE Saksbehandler: Vibecke Mohr Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 12/52 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/13 Planutvalget /13 Planutvalget Første gangs behandling: Vedlegg: 1. Reguleringsplankart for Høghaugen Øvre, datert Reguleringsbestemmelser for Høghaugen Øvre, datert Planbeskrivelse for Høghaugen Øvre, datert ROS-analyse for Høghaugen Øvre, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kommunedelplan for Øyer Sør, vedtatt Sammendrag: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer å legge ut reguleringsplan for Høghaugen Øvre, datert , med bestemmelser datert ut til offentlig ettersyn. Planens virkning for miljø og samfunn er beskrevet i vedlagte planbeskrivelse, datert Saksutredning: Høghaugen Øvre er i kommunedelplan for Øyer Sør avsatt som område for fremtidig fritidsbebyggelse og benevnt som H8c og deler av H8a og b. Planområdet er justert i forhold til kommunedelplanen for bedre tilpasning av skiløypen gjennom området til terrenget. Reguleringsplanen fremlegges for kommunal behandling av Planråd AS på vegne av grunneier Odd Bræin. Reguleringsplanen legger opp til 50 hyttetomter derav seks tomter der det kan bygges to boenheter og fem tomter der det kan bygges selvstendige hytter i tun med til sammen 51 boenheter. Totalt inntil 102 boenheter. Det legges opp til maksimalt 80 m 2 BYA for hver tun-hytte. Det legges til rette for alpine nedfartsløyper og langrennsløyper i planområdet som en videreføring av løypene som kommer via Lunnstaden og Slåseterlia/Stulen Søndre. Området får to adkomstveger for å unngå unødvendige krysningspunkt med skiløyper og redusere terrenginngrep. I reguleringsbestemmelsene er det satt rekkefølgekrav til at planfri krysning av Hundersetervegen for skiløyper før utbygging igangsettes. Hytteområdene skal også forplikte seg til å delta i utbygging av gang- og sykkelveg langs nedre del av Side 16 av 38

17 Sak 30/13 Hundersetervegen og finansiering av vann- og avløpssystem før utbyggingen av områdene kan starte. Den ble det avholdt formelt oppstartmøte i kommunen. I møtet deltok grunneier Odd Bræin, Planråd AS v/jakob Nordstad og representanter for kommunens administrasjon. Det ble orientert om forslag til endringer i forhold til kommunedelplanen i Planutvalgsmøte Oppstart av planarbeidet ble varslet med annonse i GD og berørte parter og interesser i brev av Det kom inn fire merknader innen fristens utløp. Under følger en kort oppsummering av merknadene med rådmannens foreløpige kommentar. 1. Fylkesmannen i Oppland, datert Siden justeringen av utbyggingsareal ikke er i tråd med kommunedelplan for Øyer sør er det gjort en grundig vurdering etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Fylkesmannen støtter de vurderinger som er gjort. Etablering av skiløypetrasé berører nordre deler av Slåsæterlia naturreservat. Fylkesmannen aksepterte i forbindelse med verneprosessen at det kan etableres skiløypetrase med forbehold om at det ikke gjennomføres terrenginngrep. Etablering av skiløypetraséen må behandles som egen sak uavhengig av reguleringsplanarbeidet og det må søkes om dispensasjon fra verneforskriftene. Eventuelle vilkår stilt i forbindelse med dispensasjonen fra verneforskriftene bør knyttes opp mot planbestemmelsene og Fylkesmannen anbefaler at sluttbehandlingen av reguleringsplanen avventer behandlingen av søknaden om dispensasjon fra verneforskriften. Fylkesmannen forutsetter at bredden på trasé, behovet for terrenginngrep og virkninger av inngrep beskrives i planbeskrivelsen for arealer både i og utenfor naturreservatet. Planarbeidet må omfatte en vurdering av om tiltaket er i strid med forvaltningsmålet for arter og naturtyper for å oppfylle naturmangfoldlovens krav. I områdene for ny fritidsbebyggelse finnes det stier og løyper og forutsetter synliggjøring av virkning på eksisterende stier/løyper og sikring av turforbindelser for allmenheten. Fylkesmannen forventer at det utføres ROS-analyse. Rådmannen har ingen innvending til at planområdet er dreid i forhold til kommunedelplanen, arealet for fritidsbebyggelse er ikke utvidet. Skiløypen er lagt utenom Slåsæterlia naturreservat. For øvrig tar rådmannen merknadene til etterretning. 2. Oppland fylkeskommune, datert Regionalenheten støtter vurderingene som er gjort i forhold til forskrift om konsekvensutredninger. I forhold til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge i planleggingen er det viktig å avsette tilstrekkelig og godt egnede felles uteområder innenfor planområdet. Det er viktig at prinsippet om universell utforming legges til grunn i planforslaget og konkretiseres i bestemmelsene. Kulturarvenheten viser til at det i nærliggende områder er funnet dyregraver og spor etter jernvinne. Det er funnet en stridsøks ved «Slaa» i Øyerfjellet og det er grunn til å tro at dette kan ligge i tilknytning til Slåsetra. Det er derfor nødvendig å foreta kulturminneregistrering i planområdet. Rådmannen finner at det er avsatt gode og tilstrekkelige felles friluftsområder i planen til at barn og unge skal ha gode nærområder til lek, aking og skiaktiviteter. Side 17 av 38

18 Sak 30/13 Universell utforming er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Tomtene er justert etter kulturarvenhetens registrering. For øvrig tar rådmannen merknadene til etterretning. 3. Statens vegvesen, datert Vegvesenet bemerker at både trafikktekniske og trafikksikkerhetsmessige vurderinger samt konsekvensene for riks- og fylkesvegnettet er gjort i kommunedelplanen. Hensynet til trafikksikkerhet og gode vegtekniske løsninger skal ivaretas i planprosessen. De har derfor ingen innspill til planarbeidet ved varsel om oppstart. Rådmannen tar merknadene til orientering. 4. GLØR, datert GLØR sier at det er viktig at det legges vekt på å finne en renovasjonsløsning som tilfredsstiller hyttebrukernes behov og GLØRs krav til tilgjengelighet og sikkerhet. Det bør settes krav om at et område for renovasjon opparbeides før hyttebygging starter. Området må være relativt flatt og tilrettelagt for tømming med stor renovasjonsbil. Rådmannen tar merknadene til orientering. Det er regulert inn område for renovasjonsanlegg ved den øvre vegen inn i planområdet. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse datert som er vedlagt planen. Ut i fra sjekklisten som viser i alt 54 uønskede hendelser, er det konkludert med at det er seks aktuelle hendelser som har risiko til stede. Av disse seks hendelsene er det en hendelse som krever tiltak og en hendelse hvor det bør vurderes tiltak. For de fire siste hendelsene som ikke krever tiltak, er det likevel vist til tiltak for å minimere risiko. Hendelsen som krever tiltak er at det er påvist en fangstgrop innen planområdet. For å ivareta denne, er en hyttetomt tatt ut av planen, det er regulert inn en hensynssone for bevaring av kulturminnet og kulturminnet inngår i en større helhetlig grønn korridor. Det bør vurderes tiltak mot radon ut fra at det er foretatt målinger med høye radonverdier i Øyer. For å sikre at nye bygninger ikke utsettes for innsig av radongass, kreves det at det legges radonsperre under bygningene i reguleringsbestemmelsene. Hendelsene som «avrenning til bekker», «vær-/føre begrenser tilgjengelighet til området», «ulykke i av-/påkjørsler» og «ulykke med gående/syklende» har lav risiko og det er foreslått enkle tiltak for ytterligere reduksjon av sannsynlighet for risiko og begrense mulig skadeomfang. Vurdering: Løypenettet Det er viktig å få på plass den helhetlige løypeløsningen fra adkomsten ved Lunnstaden og gjennom hele Slåseterlia-området og ned til Hundersetervegen for å knytte sammen skiløypen med resten av løypesystemet. I dette planforslaget kommer den nederste delen av traseen på plass ved at den er lagt gjennom planområdet med utbyggingsområder på begge sider. Side 18 av 38

19 Sak 30/13 Avvik i forhold til kommunedelplan for Øyer Sør Detaljregulering for Høghaugen Øvre er vridd omtrent i rett vinkel i forhold til kommunedelplan for Øyer Sør. Denne vridningen fører til at skiløyper og friluftsområder får en god utforming/plassering og hyttene vil ligge etter høydekurvene og bli bedre tilpasset terrenget. Rådmannen stiller seg positiv til denne vridningen. I utbyggingsprogrammet for Øyer Sør, er det for H8 a-b-c anslått 82 enheter. I planforslaget er det lagt opp til 102 enheter ved full utbygging. Deler av H8 a og b er fortsatt ikke detaljregulert slik at samlet utbygging vil overskride kommunedelplanen ytterligere. Rådmannen stillers seg likevel positiv til dette på bakgrunn av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging med fortetting innen bosettingsmønster og tettstedsutvikling også skal gjelde for hytteområder. Dette for å redusere klimagassutslipp og spare omkringliggende arealer. Rådmannen mener derfor det er et godt grep å tilrettelegge for flere enheter innenfor planområdet. Utbyggingsavtale I utbyggingsprogrammet for Øyer sør foreligger rekkefølgekrav til plan om utbyggingsavtale. Det settes bl. a. vilkår om planfri kryssing av Hundersetervegen, opparbeiding av skiløyper samt vann- og avløpssystem. I reguleringsbestemmelsene er det derfor satt rekkefølgekrav til at planfri krysning av Hundersetervegen for skiløyper før utbygging igangsettes og forpliktelse til å delta i finansiering av vann- og avløpssystem før utbyggingen av områdene kan starte. I utbyggingsprogrammet for Øyer sør er det forutsatt at alle nye utbyggingsområder skal være med og bidra til de foreslåtte prioriterte tiltak i sentrumsringen. Et naturlig bidragstiltak for område H8a-c vil være deltakelse i etablering av gang-/sykkelveg langs nedre del av Hundersetervegen. Hytteområdene skal derfor forplikte seg til å delta i utbygging av gang- og sykkelveg langs nedre del av Hundersetervegen. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer å legge ut reguleringsplan for Høghaugen Øvre, datert , med bestemmelser datert ut til offentlig ettersyn. Sveinar Kildal Rådmann Vibecke Mohr Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 13/13 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer å legge ut reguleringsplan for Høghaugen Øvre, datert , med bestemmelser datert ut til offentlig ettersyn. Side 19 av 38

20 Sak 30/13 Andre gangs behandling: Vedlegg: 1. Reguleringsplankart for Høghaugen Øvre, datert Reguleringsbestemmelser for Høghaugen Øvre, datert Planbeskrivelse for Høghaugen Øvre, datert ROS-analyse for Høghaugen Øvre, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Merknader ved offentlig ettersyn Sammendrag: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Øyer kommunestyre reguleringsplan for «Høghaugen Øvre» slik den har ligget ute til offentlig ettersyn med rådmannens forslag til endringer. Saksutredning: I henhold til Plan- og bygningslovens skal berørte offentlige organer, rettighetshavere, naboer og andre interessenter tilsendes plandokumentene når planen legges ut til offentlig ettersyn. Høringspapirene ble sendt ut og offentlig ettersyn ble varslet i GD Reguleringsplan for Høghaugen Øvre har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet inn sju høringsuttalelser. Under følger et resymé av merknadene med rådmannens kommentarer. 1. Fylkesmannen i Oppland, datert Fylkesmannen ga innspill ved oppstart av planarbeidet, og det som da ble påpekt synes å være ivaretatt. Fylkesmannen har ikke ytterligere merknader til planforslaget. Rådmannen tar merknaden til orientering. 2. Oppland fylkeskommune, datert Regionalenheten finner at innspillene deres ved oppstart er ivaretatt i planforslaget. De ser positivt på rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene og at bestemmelsene innebærer forpliktelse til å delta i utbygging av gang-/sykkelveg langs nedre del av Hundersetervegen. Kommunen bør i bestemmelsene vise til at henvisningene til områdene H8a-c gjelder kommunedelplanen. Kulturarvenheten befarte planområdet Det ble registrert en fangstgrop innenfor planområdet (id i Riksantikvarens kulturminnedatabase). Denne er spor etter jakt og fangst i fjellet fra yngre jernalder og middelalder og er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4, 6 og 8. I planforslaget er fangstgropen regulert med sone med særlige hensyn til bevaring av kulturminne og kulturmiljø H570. Gropen inngår i en større helhetlig grønnkorridor mellom byggeområdene F1/F2 og F3/F4. Kulturminnemyndighetene mener bevaringsområdet i planen ikke er stort nok til å sikre kulturminnet et godt og varig vern. De ber derfor om at bevaringsområdet utvides til å omfatte et område på 30 m fra synlig ytterkant av kulturminnet. Dette innebærer at hele eller deler av byggeområde F3-7 og F1 Tun 1 må tas ut av planen og legges til inngrepsfrie grøntformål i planen. Fangstgrop med lovfestet sikringssone på fem meter skal markeres i kartet og legges med hensynssone Side 20 av 38

21 Sak 30/13 D Sone båndlagt etter kulturminneloven, jf. PBL 12-6 og 11-8 bokstav D. Til hensynssonen må det knyttes bestemmelser som kort beskriver kulturminnet og hensikten med bevaringsområdet. Bevaringssone på ca. 30 m skal reguleres med hensynssone C Sone med særlige hensyn til bevaring av kulturminner og kulturmiljø, jf. PBL 12-6 og 11-8 bokstav C. Til hensynssonen skal det knyttes bestemmelser som forteller noe om hensikten med vernesonen. Skiløypetrasé øst for fangstgropen vil få nærføring til kulturminnet. Fylkeskommunen vil ikke gå imot en skiløype innenfor regulert trasé, men ber om at følgende tekst innarbeides under bestemmelsenes pkt. 2.2 Skitrasé: Etablering av skiløype (inkl. opprustingstiltak av eksisterende løype) innenfor hensynssone H570 skal i størst mulig grad tilpasses terrenget slik at man unngår skjemmende terrenginngrep, skjæringer og fyllinger samt sår i landskapet. Eventuelle utvidelser og tiltak må gjøres mot øst og lengst mulig vekk fra kulturminnet. Løypetrasé skal tilsåes slik at løypa i størst mulig grad fremstår som en grønn flate. Før eventuelle anleggsarbeider igangsettes, skal kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune varsles slik at kulturminnet med sikringssone kan merkes med merkebånd eller midlertidig anleggsgjerde. Fylkeskommunen setter som vilkår for egengodkjenning av reguleringsplan for Høghaugen Øvre at merknadene til hensynssoner, plankart og bestemmelser innarbeides i reguleringsplanen. Rådmannen tar merknadene til etterretning og sørger for at de blir innarbeidet i reguleringsplanen. 3. Statens Vegvesen, datert Vegvesenet bemerker at planområdet ikke kommer i direkte kontakt med fylkesveg og konsekvensen for vegnettet i forhold til trafikkbelastning er utredet i overordnet plan. De bemerker også at det legges vekt på trafikksikre forhold for skigående og finner det positivt at løypene også skal kunne brukes som turveger hvor det tillates brukt sykkel om sommeren. De anbefaler at plankartet viser hvordan forbindelsen mellom hytteområdene/øvrig vegnett og turvegene skal være. De anbefaler at det gjøres tiltak for å senke farten på adkomstvegene da det ikke er egen løsning for gående og syklende. Rådmannen påpeker at hver tomt har adgang til friluftsområder som går over til skiløypetraséen. Planbeskrivelsen viser på s. 14 stipulert forslag til ski- og skliløype gjennom Slåseterlia fra eksisterende skiløype i Lunnstaden, gjennom Slåseterlia med krysning av Hundersetervegen i kulvert og rådmannen kan ikke se behovet for at ytterligere inntegning av forbindelser mellom hytteområdene/øvrig vegnett og turvegene vises på plankartet. I hyttefelt er det ikke vanlig å ha egen løsning for gående og syklende. 4. NVE, datert NVE bemerker at planen ikke er tydelig på håndtering av vassdrag og flom. De mener at man i ROS-analysen bør være tydeligere i sine argumenter når man «avskriver» flom og vassdrag som potensielle fare- og hensynssoner. Avstand og høydeforskjeller til vassdrag fra bebyggelse er naturlige moment som bør omtales for å gjøre en farevurdering / ev. friskmelde arealer. NVE håper dette tas til etterretning. Rådmannen tar merknadene til etterretning. Side 21 av 38

22 Sak 30/13 5. Lillehammer Region brannvesen, datert Brannvesenet minner om behovet for atkomst og etablering av tilstrekkelig slokkevannsuttak og ber om at det monteres hydranter over bakkenivå i området. Rådmannen bemerker at det er adkomst til alle tomter. Brannhydranter vil bli ivaretatt ved byggesøknadene. 6. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon i Øyer, datert FFO Øyer er tilfreds med utformingen av reguleringsbestemmelsenes punkt 1.3 Tilrettelegging for alle befolkningsgrupper. Rådmannen tar uttalelsen til orientering. 7. Vegselskapet Hunderseter-/Nysetervegen SA, datert Vegselskapet har to merknader til reguleringsplanen: Antall veger fra hovedvegen (Hundersetervegen) bør begrenses og det bør vurderes om hele området kan betjenes med innkjøring fra eksisterende sideveg. Det bør settes av areal til gang-/sykkelveg langs Hundersetervegen også på denne strekningen. Med den store trafikken og antall personer i området bør man vurdere en sikker ferdsel langs vegen også for myke trafikanter. Rådmannen vil påpeke at gang-/sykkelveg langs Hundersetervegen ikke er i henhold til kommunedelplan for Øyer Sør og kommunen vil derfor ikke kreve at dette skal innarbeides i planen. Dersom det i fremtiden skal anlegges gang-/sykkelveg langs hele Hundersetervegen, må dette vurderes samlet og også vurdert opp mot f. eks. å kanalisere gående langs Gamle Hundersetervegen. En felles adkomstveg for hele hyttefeltet vil krysse skiløypetraséen og samtidig føre til mer trafikk på den adkomstvegen innenfor planområdet. Dette vil forsterke problemet vegvesenet påpekte mht. å få redusert hastigheten innenfor planområdet. Nedre adkomstveg er også planlagt å skulle dekke nye hyttefelt sør for planområdet i hht kommunedelplan for Øyer sør. Rådmannen vil derfor anbefale at det opprettholdes to adkomster til planområdet. Inntil hytteområdene sør for planområdet er bygget ut, vil det være behov for en snuplass ved enden av nedre veg og rådmannen har derfor bedt om at det reguleres inn en vendehammer innerst i vegen. Vurdering: Det fremgår av merknadene over at de omhandler seks forhold. Rådmannen vurdert de innkomne merknadene og har endret planforslaget i tråd med dette. Merknadene fra Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune vedrørende kulturminne fangstgrop (id: ) blir tatt inn i plankart og reguleringsbestemmelsene. Endring av bevaringssone kulturmiljø medfører også justering på plankartet av tomtene i fritidsbebyggelse F3 tomt 5 og 7 slik at tomtene fortsatt vil være jevnstore. Reguleringsbestemmelsene blir rettet opp vedrørende henvisning til byggeområder i kommunedelplan for Øyer Sør. Det innreguleres en vendehammer ved enden av nedre adkomstveg til planområdet. Vegen skal også vise videre forbindelse til planlagte, men ikke regulerte, hyttefelt som ligger sør for planområdet i kommunedelplan for Øyer Sør. Side 22 av 38

23 Sak 30/13 Forbindelse mellom hytteområdet og turveger/skiløyper er ivaretatt i planbeskrivelsen samt det forhold at alle hyttetomtene har direkte adkomst til arealer regulert til friluftsformål. Gang-/sykkelveg langs Hundersetervegen må vurderes i et helhetlig perspektiv og vil ikke bli innarbeidet i denne reguleringsplanen alene. Av hensyn til videre utvikling av hytteområdene H8 a, b og c samt ønsket om å unngå kryssing mellom skiløyper og kjøreveg vil nedre adkomstveg fra Hundersetervegen bli opprettholdt. Rådmannens forslag til innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Øyer kommunestyre reguleringsplan for «Høghaugen Øvre» slik den har ligget ute til offentlig ettersyn med følgende endringer: Plankartet: Hensynssone bevaring kulturminne fangstgrop er utvidet Det er innregulert vendehammer innerst i nedre (vestre) adkomstveg fra Hundersetervegen. Reguleringsbestemmelsene: Punkt 2.2. Skitrasé har fått et tillegg: Etablering av skiløype (inkl. opprustingstiltak av eksisterende løype) innenfor hensynssone H570 skal i størst mulig grad tilpasses terrenget slik at man unngår skjemmende terrenginngrep, skjæringer og fyllinger samt sår i landskapet. Eventuelle utvidelser og tiltak må gjøres mot øst og lengst mulig vekk fra kulturminnet. Løypetrasé skal tilsåes slik at løypa i størst mulig grad fremstår som en grønn flate. Før eventuelle anleggsarbeider igangsettes, skal kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune varsles slik at kulturminnet med sikringssone kan merkes med merkebånd eller midlertidig anleggsgjerde. Punkt 5. Hensynssone kulturmiljø er endret: Hensynssone D: Sone båndlagt etter kulturminneloven (H730): Innenfor hensynssonen ligger fangstgrop id Fangstgropa er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4, 6 og 8. Det er ikke tillatt å foreta inngrep som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, tildekke eller på annen måte utilbørlig skjemme et automatisk fredet kulturminne jf. samme lovs 3. Alle tiltak innenfor hensynssonen skal forelegges kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for godkjenning. Nytt punkt 6. Hensynssone C: Sone med særlig hensyn til bevaring av kulturminner og kulturmiljø (H570): Innenfor hensynssonen ligger den automatisk fredete fangstgropa id Formålet med verneområdet er å sikre et helhetlig kulturmiljø omkring kulturminnet. Alle tiltak innenfor hensynssonen skal forelegges kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune for godkjenning. Punkt 7. Rekkefølgekrav har fått to presiseringer: Vilkår for utbyggingen av område H8a H8c i kommunedelplan Øyer Sør er at de også skal forplikte seg til å delta i finansieringen av g/s-veg langs nedre del av Side 23 av 38

24 Sak 30/13 Hundersetervegen, dvs. fra Bjørgekrysset og opp langs planlagt boligområde, slik som i reguleringsplanen for Slåseterlia. Som en del av utbyggingen skal også utbygging av vann og avløp fra Bjørgekryset og opp finansieres av utbyggingsområdene H1 (b-d), H5, H6, H7 og H8 i kommunedelplan for Øyer Sør være på plass før utbyggingen av områdene kan starte. Reviderte bestemmelser er datert og revidert plankart er datert Sveinar Kildal Rådmann Vibecke Mohr Side 24 av 38

25 Sak 31/13 REGULERINGPLAN FOR STEINTJØNNLIA - ILSETRA - DETALJREGULERING OFFENTLIG ETTERSYN Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 11/453 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/13 Planutvalget Vedlegg: 1. Reguleringsplankart for Steintjønnlia - Ilsetra, sist revidert Reguleringsbestemmelser for Steintjønnlia - Ilsetra,sist revidert Planbeskrivelse for Steintjønnlia - Ilsetra,sist revidert ROS-analyse for Steintjønnlia - Ilsetra,sist revidert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev av Øyer kommune Sammendrag: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer å legge ut reguleringsplan for Steintjønnlia - Ilsetra, med plankart og bestemmelser sist revidert , ut til offentlig ettersyn. Planens virkning for miljø og samfunn er beskrevet i vedlagte planbeskrivelse, datert Saksutredning: FORSLAGSSTILLER Reguleringsplanen fremlegges for kommunal behandling av Planråd AS på vegne av Øyer Invest AS v/arthur Buchardt. Planforslaget er mindre justeringer av gjeldende planer. PLANSTATUS Steintjønnlia og Ilsetra er i kommunedelplan for Øyer Sør avsatt som område for fremtidig næringsområde og benevnt som T4a og T4b. Denne grenser til gjeldende reguleringsplan for Nyseterveien Hundervegen (Ilsetra) vedtatt og reguleringsplan for Steintjønnlia vedtatt og bebyggelsesplan vedtatt PLANPROSESS Det er avholdt forhåndskonferanse med Arkitektkontoret Streken og Øyer kommune i henhold til referat datert Side 25 av 38

26 Sak 31/13 Oppstart av planarbeidet ble varslet med annonse i GD og berørte parter og interesser i brev av Det kom inn 5 merknader innen fristens utløp. Innspill til varsel om oppstart er oppsummert i vedlagte planbeskrivelse, med forslagsstillers kommentarer, - se vedlegg 3 Planbeskrivelse sist revidert Under følger en kort oppsummering av innspillene/merknadene med rådmannens kommentarer. 1. Statens vegvesen, datert : Statens vegvesen har ingen spesielle merknader til varsel om oppstart, men anbefaler at avkjørsler og vegarealer planlegges ot utformes i henhold til håndbok 017 (Statens vegvesen). Rådmannen foreslår dette tatt til etterretning og tatt inn /innarbeidet i reguleringsbestemmelser for samferdselsanlegg/veg. Siktlinjer mv er for øvrig innarbeidet av forslagsstiller i plankartet. 2. Oppland fylkeskommune v/fagenhet for kulturvern og Regionalenheten, datert : Regionalenheten: Spørsmål vedrørende reguleringsformål, utleie mv avklares videre med miljøverndepartementet. Kulturarvenheten: Store deler av planområdet har tidligere vært befart i forbindelse med gjeldende reguleringsplan for Steintjønnlia (vedtatt ) og reguleringsplan for Hafjell media IV (vedtatt ). Kulturvernenheten vil imidlertid minne om meldeplikten jf kulturminnelovens 8, og ber om at følgende tekst innarbeides som en retningslinje til planen. Rådmannen viser til forslagsstillers kommentarer i planbeskrivelsen og har ingen kommentar til utleieklausuler mv. ut over det som er beskrevet. 3. Fylkesmannen i Oppland, datert : Fylkesmannen viser til at den foreslåtte arealbruken ikke er i tråd med kommunedelplanen slik et opplyses i varsel om oppstart. Fylkesmannen viser til at reguleringsplanen for Hundersetervegen/Nysetervegen er ferdig utbygget, med unntak av Felt F2 og F3. Fylkesmannen presiserer videre at det ikke er en kurant endring at det skal foreslås å endre forretningsformål til turist- og fritidsformål uten utleiekrav til ny fritidsbebyggelse og varsler at det kan bli aktuelt å fremme innsigelse til en omregulering som ikke er i samsvar med kommunedelplanen for Øyer sør. Fylkesmannen ser dette området i sammenheng med arbeidet i Fylkesdelplanen for Rondane. Rådmannen viser til forslagsstillers kommentarer og møtet med fylkesmannen, Arthur Buchardt og Øyer kommune , se planbeskrivelsen side 21. Varsel om innsigelse er ikke trukket, men det er gitt en åpning for å vurdere planen med endringer av reguleringsformål fra næringsområde fritids- og turistformål til fritidsbebyggelse uten utleiekrav. Forslagsstiller har gjort vurdering av endringer i planbeskrivelsen i eget punkt; «Drøftinger ut fra møtet mellom fylkesmannen, forslagsstiller og Øyer kommune». Rådmannen slutter seg til disse vurderingene som er foretatt mht konsekvensutredninger, hvilke muligheter som ligger i markedet, hva som etterspørres i markedet - blant annet sett i lys i lys av utleieklausuler eksempelvis Pellestova og virkningen av denne. Side 26 av 38

27 Sak 31/13 4. NVE, datert : NVE understreker sin rolle i forhold til sikring av vassdragene og grunnvannet, ansvar for å sikre samfunnet mot tap og skader som skyldes flom, erosjon og skred, og sørge for en god flomberedskap. Det bør således redegjøres for en helhetlig løsning for håndtering av overvann slik at en unngår uønskede erosjons- og skredhendelser. Rådmannen viser til forslagsstillers kommentar i planbeskrivelsen og oppfatter at hensyn til vann, erosjon mv blir ivaretatt i utbyggingen. I planbeskrivelsen uttrykkes det at; «Det vil også legges vekt på å revegetere og tilså arealer omkring bebyggelsen snarlig etter at bebyggelsen er oppført slik at en unngår avrenning og erosjon av overflatemasser». Forholdet til ekstremnedbør, erosjon, fordrøyning av vannmasser, grøfter mv som demper vannhastighet mv er derimot ikke tatt inn i bestemmelser. 5. Johs Lysbakken, Astrid og Kjell Østad, datert : Innspill som grunneiere om muligheter for vinterbrøyting av Nyseterveien opp til seter 155/1/696/0, hytte 155/1/55/0, hytte 155/1/662/0 og samt en hytte til som har atkomst via Nysetervegen. Lysbaken og Østad viser til at det er vanlig med vinterbrøytet veg til hytter i dag, og de ønsker en slik endring i nytt planforslag. Rådmannen ser av bestemmelser at brøyting av vinterveg langs Nysetervegen nord for F02 ikke tillates. I forslagsstillers kommentar til innspillet i planbeskrivelsen viser de til at skiløypa er flyttet bort fra Nysetervegen, men planen åpner ikke for videre brøyting innover Nysetervegen da vegen her ligger i tilgrensende reguleringsplan for Hafjelltoppen hyttegrend. Rådmannen foreslår at dette forhold tas opp til videre drøfting før sluttbehandling av reguleringsplanen. PLANFORSLAG Hensikten med planforslaget er å regulere tidligere regulerte områder og uregulerte arealer på Ilsetra og Steintjønnlia til fritidsformål og kombinert fritids- og turistformål. En viktig del av planarbeidet har vært å gjøre vurderinger av konsekvenser for miljø og samfunn ved å åpne for muligheten for endring av reguleringsmålet fra utleieleiligheter/hytter til fritidsleiligheter/hytter. Bakgrunn for dette er at erfaringer fra de siste årene viser at markedet ikke ønsker utleieforpliktelser når de kjøper eiendom. Mange ønsker fortsatt å leie ut sine fritidseiendommer, men i de fleste tilfeller uten pålagt «tvang» til utleie. Siden driften på Ilsetra hotell har sitt grunnlag i fremtidig drift iarealene som er tenkt utnyttet rundt Ilsetra, er det et viktig moment for hotellet at potensialet av omkringliggende bebyggelse realiseres. Fleksibiliteten som ligger i dette planforslaget vil kunne sikre den fremtidige driften av Ilsetra hotell. Områdene er foreslått regulert til: - Forretninger - Forsamlingslokale - Fritids- og turistformål - Fritidsbebyggelse Planforslaget er en videreføring av gjeldende planer for området og endring på bakgrunn av revisjon av kommunedelplan for områdene T4a og T4b. Dette gjelder områdene Fr1, Fr2 og Fo1 som er de nye byggeområder i henhold til nevnte plan og gjeldende reguleringsplan. Side 27 av 38

28 Sak 31/13 Reguleringsformål er endret for Fr-områdene fra fritids- og turistformål til rent fritidsformål for disse arealene. I tillegg er det lagt inn et område Fo1 som samsvarer med kommunedelplanens disponering av arealet til næringsformål. Planforslaget er nærmere beskrevet i vedlagte planbeskrivelse datert Virkning for samfunn og miljø er også nærmere beskrevet i denne med henvisninger til tidligere konsekvensutredninger knyttet til forarbeidet og planprogram for kommunedelplan Øyer sør revidert og sist vedtatt Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse datert som er vedlagt planen. Ut i fra sjekklisten som viser i alt 54 uønskede hendelser, er det konkludert med at det er 3 aktuelle hendelser som har risiko til stede. Av disse 3 hendelsene er det en hendelse som krever tiltak og en hendelse hvor det bør vurderes tiltak. For de 2 siste hendelsene som ikke krever tiltak, er det likevel vist til tiltak for å minimere risiko. Det bør vurderes tiltak mot radon ut fra at det er foretatt målinger med høye radonverdier i Øyer. For å sikre at nye bygninger ikke utsettes for innsig av radongass, kreves det at det legges radonsperre under bygningene i reguleringsbestemmelsene. Hendelsene som «ulykke i av-/påkjørsler» og «ulykke med gående/syklende» har lav risiko og det er foreslått enkle tiltak for ytterligere reduksjon av sannsynlighet for risiko og begrense mulig skadeomfang. Vurdering: Planforslaget viderefører de nevnte planene (Nysetervegen-Hundervegen/Ilsetra og Steintjønnlia) i hovedtrekk, men med mindre justeringer av byggehøyder som blant annet har sammenheng med endringer i byggeforskrifter mht krav til isolasjon og derav økning i byggehøyder. Løypenettet Opprinnelig skiløypetrasé er lagt om i planforslaget. Tidligere skiløype i gjeldende plan for Nysetervegen Hundesetervegen er flyttet til Hundersetervegen. Tidligere trasé er beholdt som område for friluftsformål mellom utbyggingsområder. Dette åpner for muligheter til å opparbeide skiløyper i planområdet/friluftsområdet med løyper som knyttes sammen med øvrig løypenett i området. Vinterbrøyting for gamle hytter/setereiendommer. Vinterbrøyting vil berøre også andre tilgrensende planer. Vinterbrøyting er verken hjemlet i gjeldende reguleringsplan for Steintjønnlia (unntatt som rekkefølgekrav) eller det er gitt åpning for dette fra forslagsstiller i dette planforslaget. Dette spørsmål er av prinsipiell karakter om hvorvidt det skal etableres nye vegføringer inn i områder hvor fri ferdsel på ski kan skje uten å møte motorisert ferdsel eller støte på veger som kan danne ferdselsmessige barrierer. Rådmannen foreslår at spørsmålet om vinterbrøyting av nevnte eiendommer i innspill nr 5 til varsel om oppstart, tas opp til videre drøfting før sluttbehandling av reguleringsplanen. Side 28 av 38

29 Sak 31/13 Avvik i forhold til kommunedelplan for Øyer Sør, vedtatt Endringene gjelder endring av reguleringsformål fra fritids- og turistformål til rent fritidsformål for byggeområdene Fr1, Fr2 og Fr3. De nye områdene er vurdert i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel og tidligere beskrevet som byggeområdene T4a og T4b. Det er ingen arealmessige endringer med økte arealer og utbyggingsvolumer. Områdene Fo1, Fr1 og Fr2 er nye byggeområder i planforslaget, avklart i kommunedelplanen som områdene T4a og T4b. I forhold til endring av reguleringsformål fra næring/utleie til fritidsboliger uten utleieplikt, ble dette drøftet i møtet med fylkesmannen Områder regulert til næring med utleieplikt med utleieplikt innenfor kommunedelplan for Øyer sør ble innført for å styrke kommunenes mulighet til å utvikle turismerelatert næring. Det er i Øyer kommune flere slike blå områder i reguleringsplaner fra Pellestova og ned til Hafjells målområde. Disse blå områdene virker mot sin hensikt. Fritidsleiligheter med utleieplikt er i svært liten grad salgbar vare. Markedet etterspør selveierleiligheter hvor den enkelte selv eventuelt kan leie ut. Mange blå områder har derfor blitt stående ubebygd stikk i strid med intensjonene. Blå områder bremser i dag utviklingen og det er derfor viktig at Fylkesmannen kan støtte endringen fra Blått til gult» slik at vi i Øyer kan bidra til en positiv utvikling for reiselivet i sørlige deler av Gudbrandsdalen. Det er viktig at Øyer kommune kan legge til rette for utviklingen av «bolig 2» og Rådmannen ser positivt på en omregulering fra blått til gult for de angjeldende områdene på Ilsetra. Rekkefølgekrav. I utbyggingsprogrammet til Øyer sør foreligger det rekkefølgekrav til plan og utbyggingsavtale. I utbyggingsprogrammet settes det blant annet vilkår om at det etableres planfri kryssing av Hundersetervegen (undergang) i hht tidligere avtale og bankgaranti, at turstier og ski/skliløype etableres og at vann og avløp for hele Ilsetra tilknyttes eksisterende ledningsnett (inntil m2 bebyggelse). I følge vedtatt utbyggingsprogram for områdene T4 og T5 skal det utarbeides utbyggingsavtale med utleieklausul for områdene. I planforslaget er byggeformål endret fra fritids- og turistformål til fritidsbebyggelse uten utleiekrav. Denne endringen er beskrevet og begrunnet i planbeskrivelsen. Kravet om utleieklausul og utbyggingsavtale, jf utbyggingsprogrammet for Øyer sør, utgår derfor ved gjennomføring av denne planen. Hovedintensjonen er at alle de nye områdene samlet skal finansiere skiløyper og planfrie kryssinger. Det er naturlig at områdene på sørsiden av Hundersetervegen finansierer skiløypene ned til Hundersetervegen, mens områdene nord for Hundersetervegen finansierer skiløypene fra Hundersetervegen til alpinsenteret. Finansiering av det planfrie krysset må deles mellom områdene. Øyer kommune ser at en enkelt utbygger har liten mulighet til å bekoste alle ski- og skliløyper, samt planfri kryssing før utbygging av området kan starte. En utbygging før dette er på plass kan kun skje på forutsetning av at utbygger inngår en utbyggingsavtale med kommunen der utbygger stiller garanti for at de senere skal opparbeide planfri kryss og skiløyper, alternativt opparbeider skiløype fra eksisterende Side 29 av 38

30 Sak 31/13 nedfartsløype fra Ilsetra til Lunnstaden, og stiller garanti for bygging av planfri kryssing av Hundersetervegen, sammen med de andre utbyggerne i området. I den forbindelse foreslår Rådmannen en reguleringsbestemmelse om dette tatt inn i planen. Pkt 7. Rekkefølgekrav. Det settes som vilkår for utbygging av områdene Fr 1-2 og F01 at utbygger stiller garanti som sikrer gjennomføring av planfri kryssing av Hundersetervegen før utbygging igangsettes. I utbyggingsprogrammet for Øyer sør er det forutsatt at alle nye utbyggingsområder skal være med å bidra til de foreslåtte prioriterte tiltak i sentrumsringen. Et naturlig tiltak for områdene Fr1-2 og F01 vil være deltakelse i etablering av gang-/sykkelveg langs nedre del av Hundersetervegen, tiltak nr. 9 på prioriteringslisten. Rådmannen foreslår utfra dette følgende rekkefølgekrav under pkt 7: Det settes som vilkår for utbygging av områdene Fr 1-2 og F01 at utbyggeren forplikter seg til å delta i finansiering av tiltak i sentrumsringen. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: I medhold av Plan- og Bygningslovens vedtar Planutvalget i Øyer å legge ut reguleringsplan for Steintjønnlia Ilsetra med plankart og bestemmelser sist revidert ut til offentlig ettersyn med endringer lik rådmannens forslag til vedtak., Regulelringsbestemmelser: Nye pkt 7.2 Det settes som vilkår for utbygging av områdene Fr 1-2 og F01 at utbygger stiller garanti som sikrer gjennomføring av planfri kryssing av Hundersetervegen før utbygging igangsettes. 7.3 Det settes som vilkår for utbygging av områdene Fr 1-2 og F01 at utbyggeren forplikter seg til å delta i finansiering av tiltak i sentrumsringen. 7.4 Vann og avløp for Steintjønnlia/Ilsetra tilknyttes eksisterende ledningsnett (inntil m2 bebyggelse). VA-planer skal forelegges og godkjennes av Øyer kommune. 7.5 Turstier og ski/skliløyper skal etableres Sveinar Kildal Rådmann Helge Haugan Side 30 av 38

31 Sak 32/13 MINDRE ENDRING HAFJELL FJELLANDSBY, PLANID 115A Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: REGPL 115 Arkivsaksnr.: 13/279 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/13 Planutvalget Vedlegg: 1. Søknad, datert Reguleringskart for Hafjell Fjellandsby, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Reguleringskart for Hafjell Fjellandsby, vedtatt Sammendrag: Planutvalget i Øyer kommune vedtar i henhold til plan- og bygningslovens mindre endring av reguleringsplanen for Hafjell Fjellandsby, datert Saksutredning: Bakgrunn Rambøll AS har på vegne av Hafjell Maskin AS søkt om en mindre endring av «Reguleringsplanen for Hafjell Fjellandsby». Reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret , med en mindre endring vedtatt i planutvalget I henhold til plan- og bygningslovens kan kommunestyret delegere myndighet til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen, samt at små endringer kan delegeres til administrasjonen. Dette gjelder dersom endringen ikke utløser krav om risiko- og sårbarhetsanalyse eller pbl 4-3, at forslaget ikke er i strid med overordnede planer, eller forventes å påføre naboer ulemper, samt at det ikke foreligger innvendinger fra sektormyndighet. Endringsforslag Forslaget som det søkes om er en mindre forskyvning av byggeområdet H4-6. Bygningen på tomta foreslås trukket inn på det flatere området overfor den bratteste skråningen. På deler av dette arealet er det i gjeldende plan vist adkomstveg til tomta, denne foreslås flyttet tilsvarende, dvs. noe inn på området avsatt til vegetasjonsbelte. Arealet som ved dette blir omdisponert fra vegetasjonsbelte til ny adkomstvei, foreslås erstattet med tilsvarende areal på nedsiden av tomta. Størrelsen på arealet avsatt til byggeområde H4-6 endres dermed ikke, dvs. at endringen i prinsippet besår i en innbyrdes forskyvning av arealene. Side 31 av 38

32 Sak 32/13 Utsnitt av gjeldende plankart Utsnitt av forslag til endring Endringsforslaget ble sendt på høring til naboer og offentlige myndigheter, med høringsfrist til 24. mai Verken Fylkesmannen i Oppland, Oppland Fylkeskommune, samt Statens vegvesen hadde merknader til denne endringen. Vurdering: Konsekvensene av den foreslåtte endringen vil ikke ha negative konsekvenser for områdene rundt. De ulike arealformålene vil ha samme størrelse etter endringen. Eksisterende byggeområde H4-6 ligger i et bratt terreng og den foreslåtte endringen vil også gir en terrengmessig bedre løsning, med mindre skjæringer/ fyllinger i et bratt terreng. I forhold til naboeiendommer vil bygningen nå bli trukket lengre inn i terrenget overordnet sett. Dette vil gi bedre siktlinjer over ny bebyggelse. Som det fremgår av kartet med høydekoter nedenfor er det avmerket en sti på det forskyvede arealet. Denne stien ligger ikke der i dag, men er opparbeidet på oversiden av planlagt adkomstveg, se flyfoto. Denne stien ligger noe høyere enn eksisterende flate nedenfor. Veien som går over nedfartsløypene er en midlertidig vei som ble anlagt ved bygging av fritidsboligene på andre siden av nedfarsløypa. Adkomsten til alpinanlegget om vinteren forringes ikke ved at vegetasjonsbeltet deles opp, øvre og nedre del vil fortsatt kunne fungere som skiadkomst til H4. Side 32 av 38

33 Sak 32/13 Kart med høydekoter Ortofoto Rådmannen er av den oppfatning at endringen ikke vil ha negative konsekvenser for området og innstiller positivt til endringen. Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget i Øyer kommune vedtar i henhold til plan- og bygningslovens mindre endring av reguleringsplanen for Hafjell Fjellandsby, datert Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Side 33 av 38