1355 Barn med særskilte behov

Transkript

1 Utdanningsplan for fagskoleutdanning i fagretning oppvekstfag, fordypning: 1355 Barn med særskilte behov 60 fagskolepoeng Vår 2019

2 Innhold 1 Innledning Opptakskrav og søknad om opptak Organisering og omfang Teoriemner Fordypningsemne Praksis Fagskolepoeng Tilrettelegging for studenter med særskilte behov Mål Emne 1 Felles grunnlag for fagskoleutdanning i oppvekstfag Emne 2 Pedagogikk og didaktikk Emne 3 Helsefremmende og forebyggende arbeid Emne 4 Barn og unge med spesielle behov Emne 5 Hovedprosjekt / fordypningsoppgave Praksis Undervisningsformer, arbeidsmetoder og veiledning Utstyrskrav Studieteknikk Nettundervisning Øvingsoppgaver Innsendingsoppgaver Hovedprosjekt Faglig forum Praksis Praksisrapport Vurderingsordninger, eksamen og vitnemål Innsendingsoppgavene Fordypningsoppgaven Praksis Praksisrapporten Eksamen Vitnemål Evaluering Pensumlitteratur Pensum

3 1 Innledning Denne fagskoleutdanningen ble etablert av Høyskolen Kristiania Nettstudier etter at det ble utformet en nasjonal rammeplan fra en plangruppe engasjert av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helseog oppvekstsektoren (NUFHO). Plangruppa har bestått av representanter fra arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og fra tilbydere av fagskoleutdanning. Planen baserer seg på at Kunnskapsdepartementet sier at en fagskoleutdanning i oppvekstfag skal være en videreutdanning for fagarbeidere og andre med tilsvarende realkompetanse. Utdanningen er yrkesrettet og gir mulighet for fordypning og spesialisering. Fagskoletilbudet til Høyskole Kristiania Nettstudier bygger på den nasjonale fagplanen som er utarbeidet av NUFHO. Utdanningen skal gi personell med videregående opplæring fra helse- og sosialfag mulighet til å styrke sin kompetanse for å møte nye utfordringer i barnehage, skole, SFO og annet barne- og ungdomsarbeid. Kunnskapsdepartementet har foretatt en kompetansekartlegging blant ansatte i barnehagen gjennom GLØD-prosjektet. Kartleggingen viser blant annet at det er behov for økt kompetanse for å møte barn med spesielle behov. GLØD-prosjektet har konkludert med at en fagskoleutdanning innen oppvekstfag er et viktig bidrag til å tilføre den etterspurte kompetansen i fagfeltet. Det er med bakgrunn i den konklusjonen at Høyskolen Kristiania Nettstudier har etablert dette tilbudet. I følge rapporten Kompetansebehov i barnehagen, som er utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) i samarbeid med Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, mener 54 % av assistenter og barne- og ungdomsarbeidere i barnehager at det kan være aktuelt i noen eller stor grad å ta en spesialisering i form av fagskoleutdanning. Læringsutbytte: Fagskoleutdanningen skal utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy faglig og etisk kompetanse innen oppvekstfagene, med høy yrkesetisk forståelse og gode kunnskaper om barn og unges situasjon og aktuelle utfordringer i dagens Norge. Tjenesteområder: Som ferdig yrkesutøver med fagskoleutdanning innen oppvekst, skal studenten kunne arbeide med ulike grupper barn og unge innen virksomheter som spenner over et vidt spekter. Tjenesteområdene omfatter blant annet barnehage, grunnskole, skolefritidsordninger, fritidsklubber og andre offentlige eller private etater som barnevernstjenesten og andre institusjoner for barn og unge. Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet gode ferdigheter i samarbeid med blant annet lærere, barnevernspedagoger og annet personell innen oppvekst og ha evne til tilpasning i faglige virksomheter og arbeidsforhold i stadig endring. 3

4 2 Opptakskrav og søknad om opptak Det henvises generelt til Høyskolen Kristiania Nettstudier sitt NOKUT-godkjente Opptaksreglement i Gjeldende reglement for fagskoleutdanninger ved Høyskolen Kristiania Nettstudier. Fagskole i oppvekst er primært et yrkesrettet og tertiært utdanningstilbud til barne- og ungdomsarbeidere. I henhold til rundskriv F Prøveordning for fagskoler, er det etablerte et tilbud for studenter som tas opp på grunnlag av fullført generell studiekompetanse. Det er etablert et forkurs, emne 0, som vil gi studenter med generell studiekompetanse de grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å kunne starte på selve fagskolen. Dermed vil alle studenter, uavhengig av hvilket opptaksgrunnlag de er tatt opp på, oppnå det samme læringsutbytte. Søkere som ikke oppfyller de oppgitte opptakskravene kan søke om opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. For opptak på grunnlag av realkompetanse må yrkespraksisen være fra oppvekstsektoren. Søknad om opptak sendes ved at søkeren bestiller den aktuelle utdanning gjennom Høyskolen Kristiania Nettstudier sin hjemmeside ( Dokumentasjon på at du møter opptakskrav sendes på e-post (opptak@kristiania.no) eller post (Høyskolen Kristiania Nettstudier, Pb 1155 sentrum, 0107 Oslo). Spørsmål og/eller klager knyttet til opptak og opptakskrav kan rettes til Opptaksavdelingen Høyskolen Kristiania på e-post (opptak@kristiania.no) eller telefon ( ). 3 Organisering og omfang Hensikten med utdanningsplanen er å gi studenten, og andre interesserte, en så utfyllende og presis informasjon om utdanningen som mulig. Utdanningen har en normert studietid på ett skoleår (10 mnd), men er organisert som deltidsstudium over to skoleår. Praksis er beskrevet i et eget praksisprogram, som må leses som et tillegg til denne utdanningsplanen. Det forventes at studenten totalt sett legger ned en egeninnsats tilsvarende 1600 timer i utdanningen sin (tilsvarer 40 timer a 40 uker), jevnt fordelt over de to årene. Utdanningen består av fire teoriemner, ett fordypningsemne (fordypningsoppgave) og et praksisemne, og er organisert på følgende måte: 1. studieår 1. semester 2. semester Emne 1 Emne 2 Praksis 2. studieår 3. semester 4. semester Emne 3 Emne 4 Emne 5 4

5 Dette innebærer følgende anbefalte studieprogresjon: - 1. semester: emne 1 og halve emne 2-2. semester: fullføre emne 2 og praksis - 3. semester: emne 3 og halve emne 4-4. semester: fullføre emne 4 og emne 5 Emnene skal tas i kronologisk rekkefølge, men studenter som kan dokumentere at de har tilsvarende kunnskaper som innholdet i ett eller flere emner fra tidligere av, kan søke fritak fra det eller de emnene. 3.1 Teoriemner Emne 1 Felles grunnlag for fagskoleutdanningen i oppvekstfag Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i oppvekstfag gir studenten en forståelse for oppvekstfagets plass i samfunnet, en innføring i arbeidsformer og metoder som er aktuelle for utdanningen og kvalifikasjoner innen de sentrale oppvekstfaglige temaene: arbeidsformer og metoder i studiet, oppvekstfaget i samfunnet, etikk, kommunikasjon og samhandling, sosiologi og psykologi og stats- og kommunalkunnskap i oppvekstsektoren. Emne 2 Pedagogikk og didaktikk Emne 2 gir studenten kunnskap om pedagogikk og didaktikk. Sentrale temaer innen dette emnet er læringsteorier, språk og begrepsutvikling, lekeprosesser, utviklingspsykologi, motivasjonsteorier, undervisnings- og opplæringsmetoder herunder tilpasset undervisning, observasjon, kartlegging og dokumentasjon. Emne 3 Helsefremmende og forebyggende arbeid Emne 3 gir studenten kunnskap om de sentrale temaene innen helsefremmende og forebyggende arbeid: helsefremmende og forebyggende arbeid, fysisk, psykisk og sosial helse i tilknytning til livsstil, kosthold og fysisk aktivitet. Emne 4 Barn og unge med spesielle behov. Emne 4 gir studenten kunnskap om følgende emner: organisatoriske rammer i forhold til barn og unge med særskilte behov, atferdsvansker, lærevansker, fysisk og psykisk funksjonshemming, psykiske og sosiale vansker, migrasjonsrelaterte utfordringer og lærevansker, barn i risikosituasjoner. 3.2 Fordypningsemne Emne 5 Hovedprosjekt Emne 5 skal være et hovedprosjekt der studenten skal gjennomføre et obligatorisk fordypningsarbeid. Fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og konkret, og knyttet til ett 5

6 eller flere temaer i utdanningens emner. Studenten skal gjennom fordypningsoppgaven vise evne til refleksjon og bruke både teori og erfaringer fra praksis. 3.3 Praksis Utdanningen består av en praksisperiode. Praksis er obligatorisk, og kan ikke erstattes av tidligere yrkeserfaring. Praksis er på 11 fp og skal være en del av alle emnene. Gjennom praksis skal studentene få et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene. Praksis er en obligatorisk del av utdanningen, og skal ha et omfang på 10 uker (300 timer - tilsvarende 11 fp). Praksis skal fortrinnsvis gjennomføres midtveis i utdanningsløpet. Den kan tidligst gjennomføres 2. semester etter at emne 2 er avsluttet og senest i løpet av 3. semester. Det er mulig å velge mellom to ulike former for gjennomføring: - Praksisplass på en arbeidsplass innenfor oppvekstsektoren. Denne praksisformen anbefales for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet og trenger praktisk erfaring fra slike arbeidsplasser. - Praksis gjennomført på egen arbeidsplass. Dette er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innenfor fagfeltet. Prosjektarbeidet skal gjennomføres i henhold til fastlagte retningslinjer. Prosjektarbeidet har som målsetting å bidra til fagutvikling i praksisfeltet som også kommer barn, de unge og deres familier til gode. Studenten er selv ansvarlig for å avtale praksis med arbeidsplassen sin, og praksisstedet skal godkjennes av Høyskolen Kristiania Nettstudier i forkant av at praksisperioden starter. Det er viktig at det gjøres en formell avtale mellom studenten og arbeidsgiveren, slik at studenten får tilstrekkelig tid til sitt prosjektarbeid. Alle studenter som er ute i praksis skal ha veiledning. Målet med veiledningen er at studenten lærer å reflektere over egen faglig utvikling og derigjennom bygger opp sin kompetanse i arbeidet med barn og unge innenfor fagområdet. Studenten er selv ansvarlig for å skaffe seg praksisveileder. Se for øvrig eget praksisprogram. 3.4 Fagskolepoeng Utdanningen generer totalt sett 60 fagskolepoeng. For hvert fagskolepoeng forventes studenten å legge en egeninnsats tilsvarende ca 27 timer. Fagskolepoengene (fp) er fordelt gjennom utdanningen på følgende måte: - Emne 1 14 fp - Emne 2 10 fp - Emne 3 10 fp - Emne 4 14 fp - Emne 5 12 fp 6

7 3.5 Tilrettelegging for studenter med særskilte behov Høyskolen Kristiania Nettstudier ønsker å gi alle sine studenter et likeverdig og godt utdanningstilbud, og forsøker derfor, i så stor grad som mulig, å tilrettelegge forholdene for studenter med særskilte behov. Studenter med særskilte behov bes ta kontakt med Høyskolen Kristiania Nettstudier sitt servicesenter via e-post (nettstudier@kristiania.no) eller telefon ( ) så tidlig som mulig. Studenter som har behov for særlig tilrettelagt eksamen, må dokumentere dette med legeerklæring ved oppmelding til eksamen. For mer informasjon om tilrettelegging av eksamen, se Høyskolen Kristiania Nettstudier sin hjemmeside 4 Mål Denne yrkesrettede og praksisrelaterte utdanningen bidrar til å imøtekomme samfunnets behov for fagarbeidere i oppvekstsektoren. Den skal utvikle reflekterte yrkesutøvere som gjennom fullført utdanning etablerer et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klare relasjoner til arbeidslivet. Utdanningen er bygd opp på samme måte som Høyskolen Kristiania Nettstudier sine andre NOKUT-godkjente fagskoleutdanninger. For utdanningen som helhet gjelder noen overordnede læringsmål. Disse er spesifiserte nedenfor som kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse, og beskriver hvilke generelle kvalifikasjoner det er forventet at studenten har etter endt utdanning. Målene konkretiseres i det enkelte emne. Kunnskapsmål Etter fullført fagskoleutdanning: - har studenten kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og kjennskap til aktuelle begreper og teorier innenfor pedagogikk, sosiologi og psykologi - har studenten kunnskap om pedagogisk og didaktisk teori, om ulike kartleggingsverktøy og hvordan det kan legges til rette for læring og utvikling på ulike alderstrinn - har studenten kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i et historisk og flerkulturelt fremtidsperspektiv og hvordan helsefremmende og forebyggende arbeid med fysisk aktivitet og kosthold virker inn på psykisk, fysisk og sosial helse - har studenten kunnskap om barn og unge med særskilte behov, herunder lærevansker, utsatte barn og unge, atferdsvansker og om aktuelle tiltak - har studenten innsikt i relevante lover, rettigheter og planverk - har studenten kjennskap til ulike virksomheter innen skole- og oppvekstsektoren og organiseringen av disse Ferdigheter Etter fullført fagskoleutdanning: - kan studenten kommunisere med, og vurdere barn og unges individuelle og sosiale behov med vekt på barn, unge og familiens medvirkning 7

8 - kan studenten planlegge og gjennomføre leke- og læringsaktiviteter selvstendig og i samarbeid med annet fagpersonell ved hjelp av ulike pedagogiske og didaktiske metoder og arbeidsformer - kan studenten identifisere ressurser og problemer i barn og unges miljø, vurdere behov og iverksette helsefremmendetiltak innen fysisk aktivitet og ernæring for å forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse - kan studenten kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov for tiltak i forhold til barn med særskilte behov, herunder atferdsvansker, lærevansker, fysisk og psykisk funksjonshemming, sosiale og emosjonelle vansker, barn med minoritetsbakgrunn og barn i risikosituasjoner Generell kompetanse Etter fullført fagskoleutdanning: - kan studenten identifisere etiske utfordringer og dilemmaer, reflekterer over egen praksis holdninger og verdier, og har forståelse for de ressurser, utfordringer og muligheter som finnes i møte med barn og unge - har studenten forståelse for hva som kjennetegner barn og unge på ulike alderstrinn og identifiserer det enkelte barn/unge sin læring, utvikling og behov, kan møte barn, unge og deres familier med respekt og tillit. - Kan studenten reflektere over innholdet i begrepene i folkehelse, livsstil og kultur i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, og anvender dette i sin teoretiske og praktiske kompetanse i samarbeid med barn, unge og deres familier. - Har studenten utviklet en høy etisk bevissthet om barn og unge med særskilte behov, og deres familier og bidrar til godt samarbeid med barn og unge og deres familier, kan bidra faglig i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og er løsningsorientert og kreativ i sin yrkesutøvelse - Har studenten evne til faglig og etisk refleksjon, har forståelse for barn, unge og deres familiers behov, livssituasjon samt sosiale strukturer som omgir barn og unge. 4.1 Emne 1 Felles grunnlag for fagskoleutdanning i oppvekstfag For emne 1 gjelder følgende læringsmål: Kunnskapsmål - beskrive samfunnets, velferdsstatens og oppvekstfagenes historie og utvikling - beskrive organiseringen av og oppgavene til de ulike institusjonene innenfor oppvekstsektoren - vurdere aktuelle utfordringer knyttet til barns og unges oppvekst - gjøre rede for felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, verdier og normer for oppvekstfagene - beskrive hva det vil si å ha et etisk dilemma, en rollekonflikt, en konfliktskapende situasjon og hva konfliktløsning innebærer - gjøre rede for grunnleggende kommunikasjonsteori og veiledningsteori - beskrive aktuelle lover og forskrifter for institusjoner som ivaretar barns og unges oppvekst, og begrunne hvordan disse og yrkesetiske retningslinjer setter rammer for og kvalitetssikrer arbeidet og egen yrkesutøvelse 8

9 - vurdere hvordan rolleforståelse, verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn kan påvirke kommunikasjon og samhandling mellom barn og unge, deres foresatte og innen personalgruppen - gjennom tverrfaglig og flerfaglig samarbeid kunne vurdere fagstoff, ideer, erfaringer og problemstillinger for å kvalitetssikre og videreutvikle en god praksis Ferdighetsmål - finne og henvise til kommunikasjonsteori for å vurdere samhandling mellom ulike grupper - i tråd med eget kompetansenivå, bidra til informasjon og veiledning av barn og unge, og deres foresatte og blant personale - identifisere yrkesetiske utfordringer og dilemmaer i det daglige arbeidet og anvende etisk refleksjon i konfliktløsning - gjøre rede for sine faglige valg og kunne reflektere over kvalitetssikring og egen og andres yrkesutøvelse - aktivt kunne holde seg faglig oppdatert og kunne justere egen yrkesutøvelse etter veiledning Generell kompetanse - reflektere over egen praksis ut fra en etisk synsvinkel - vurdere hvordan egen kompetanse og evne til ansvarstaking, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling påvirker kvaliteten av arbeidet innen oppvekstsektoren - være bevisst eget ansvar for å opprettholde og styrke menneskets integritet Sentrale temaer i emnet: Fagområde Arbeidsformer og metoder i utdanningen Oppvekstfagene i samfunnet Etikk Temaer - Studieteknikk - Prosjekt- og utviklingsarbeid - Teori og erfaringsbasert kunnskapsbygging - Refleksjon og refleksjonsmodeller - Aktiv læring - Informasjonsteknologi - Oppvekstfagenes historie og utvikling - Teorier og begreper innen ulike oppvekstfag - Aktuelle verdier og normer i samfunnet og oppvekstfagene - Menneskesyn og menneskeforståelse - Verdier og verdioppfatninger, livssyn - Menneskerettigheter - Etikk, moral og etiske dilemmaer - Etisk refleksjon og etiske refleksjonsmodeller - Samfunnsmessige perspektiver og utfordringer i oppvekstsektoren; sett i forhold til verdier og normer - Yrkesetikk - Taushetspliktens etiske sider - Brukermedvirkning - Samtykkekompetanse; makt, tvang og kontroll 9

10 Kommunikasjon og samhandling Stats- og kommunalkunnskap i oppvekstsektoren Sosiologi og psykologi - Kommunikasjonsteori - Konflikthåndtering - Tverrkulturell samhandling og kommunikasjon - Samhandling i smågrupper og i organisasjoner - Kommunikasjon i et hjelperperspektiv - Relasjonskompetanse - Veiledningsteori og veiledning - Samfunnets og velferdsstatens utvikling; oppvekstpolitiske prioriteringer - Folkehelseutfordringer - Lover og forskrifter som regulerer oppvekstsektorens virkefelt - Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå - Offentlig og privat ansvar og omsorg - Profesjonalisering i oppvekstsektoren - Økonomi og finansiering - Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling - Omsorgsforskning - Familien som sosial og kulturell institusjon - Helse- og sosial ulikhet og kulturelt mangfold - Roller, makt og avmakt - Utviklingsteorier; livsløpet - Emosjoner, behov og motivasjon - Kriser og forsvarsmekanismer - Gruppepsykologi og nettverksteori 4.2 Emne 2 Pedagogikk og didaktikk For emne 2 gjelder følgende læringsmål: Kunnskapsmål - gjøre rede for ulike læringsteorier og ulike former for læring - beskrive sammenhengen mellom læring, mestring og motivasjon - beskrive hvordan barns begrepsutvikling foregår - gjøre rede for sammenhengen mellom språk og begrep - gjøre rede for ulike teorier om lek og ulike former for lek - vurdere sammenhengen mellom lek og læring - kjenne til ulike teorier som beskriver barns og unges utvikling - gjøre rede for utvikling på ulike områder - beskrive sosialisering i et psykologisk perspektiv - drøfte betydningen av sosial kompetanse hos barn og unge - beskrive utviklingen av selvbilde og identitet - drøfte sammenhengen mellom erfaringer i oppveksten og holdninger/verdier som voksen - gjøre rede for god kommunikasjon mellom barn og unge, og mellom barn/unge og voksne - kjenne til lover og forskrifter som gir grunnlag for tilpasset opplæring - gjøre rede for ulike opplærings- og undervisningsmetoder, og kjenne til hvordan dette brukes i planleggingsarbeidet - gjøre rede for ulike observasjonsmetoder og hvordan de kan anvendes - kjenne til hvordan IKT kan brukes i det pedagogiske arbeidet 10

11 Ferdighetsmål - finne og anvende fagstoff som hemmer og fremmer barns og unges læring - finne og vurdere ulikt materiale som kan anvendes for å stimulere språkutviklingen - gjøre rede for hvordan lek kan brukes som et pedagogisk virkemiddel i ulike oppvekstsammenhenger - lede arbeidet i grupper, blant barn/unge og blant personalet, gjennom ulike aktiviteter - gjennomføre og dokumentere observasjon som grunnlag pedagogisk arbeid - planlegge, gjennomføre og vurdere et undervisnings- eller aktivitetsopplegg Generell kompetanse - være bevisst ansvaret for ulike yrkesutøvere innen oppvekstsektoren - vurdere samarbeidet mellom forskjellige institusjoner innen oppvekst, og deres betydning for barns og unges utvikling - arbeide aktivt for egen faglig videreutvikling, gjennom veiledning, kurs og reflektert praksis Sentrale temaer i emnet: Fagområde Pedagogikk Didaktikk Temaer - Læring og læringspsykologi - Språk og begrepsutvikling - Leke- og læringsprosesser - Utviklingspsykologi - Utvikling av sosial kompetanse - Danningsprosesser - Relasjonsbygging mellom barn/ungdom og voksne - Endrings og utviklingskompetanse - Tilpasset undervisning - Undervisnings- og opplæringsmetoder - Observasjon, kartlegging og dokumentasjon - IKT som pedagogisk verktøy 4.3 Emne 3 Helsefremmende og forebyggende arbeid For emne 3 gjelder følgende læringsmål: Kunnskapsmål - kunne definere begrepet folkehelse og kjenne til det sentrale lovverket, de sentrale føringene og strategiplanene for folkehelsearbeidet - kjenne til offentlige og frivillige instanser som har sine arbeidsområder innen forebyggende helsearbeid - kunne gjør rede for sentrale helseutfordringer både på individ- og på samfunnsnivå 11

12 - kunne gjøre rede for forhold som påvirker fysisk og psykisk helse - kunne gjøre rede for fysiske og psykiske skadevirkninger av rusmidler og tobakk - kjenne til grunnelementene i god ernæring - kunne beskrive sammenhenger mellom kosthold, ulike former for fysisk aktivitet og helse Ferdighetsmål - kunne reflektere over sammenhengen mellom folkehelsebegrepet og livskvalitet kunne beskrive egne helsevalg og kunne reflektere over hvordan disse valgene kan påvirke egen og andres fysiske og psykiske helse - kunne planlegge god hverdagskost Generell kompetanse - ha kjennskap til sentrale kilder for informasjon om helse, ernæring og positiv helseatferd Sentrale temaer i emnet: Fagområder Helsefremmende og forebyggende arbeid Fysisk, psykisk og sosial helse i tilknytning til livsstil. Kosthold og fysisk aktivitet Temaer - Sentrale begreper i folkehelsearbeid - Dagens helseutfordringer og helseutfordringer i årene fremover - Sentrale lovverk, føringer, strategiplaner i folkehelsearbeid - Betydning av tidlig innsats - Sosiale nettverk for barn og unge - Livsstilsrelaterte sykdommer - Matvareallergi, intoleranse og aktuelle dietter - Misbruk av rusmidler og tobakk - Påvirkning til valg av positiv helseatferd - Planlegging og gjennomføring av helserelatert fysisk aktivitet 4.4 Emne 4 Barn og unge med spesielle behov For emne 4 gjelder følgende læringsmål: Kunnskapsmål - kunne gjøre rede for det sentrale lovverket for tilpasset opplæring og spesialpedagogisk hjelp og undervisning i skole og barnehage - kunne gjøre rede for sentrale organiseringsmåter og arbeidsmåter i tilpasset opplæring og spesialpedagogisk arbeid - kunne gjøre rede for forskjellen mellom generelle og spesifikke lærevansker - kunne gjøre rede for sentrale teorier om årsaker til atferdsvansker - kunne beskrive sentrale kjennetegn ved atferdsvansker og hvordan utredning og diagnostisering kan gjennomføres - kunne beskrive hva som kjennetegner barn og unge med AD/HD, Tourettes syndrom og autismeforstyrrelser 12

13 - kunne gjøre rede for ulik former for språkvansker, lese og skrivevansker, matematikkvansker, sansemotoriske vansker og sammensatte vansker vi møter blant barn og unge - kunne gjøre rede for hva vi kan gjøre for å bedre disse barnas situasjon og styrke utviklingen deres - kunne gjøre rede for de begrunnelser som ligger til grunn integrering og inkludering - kunne gjøre rede for hvilke rammefaktorer, det vil si de menneskelige, materielle og økonomiske forhold, som må ligg til grunn for at integrering og inkludering skal lykkes - kunne gjøre rede for hva vi mener med fysisk og psykisk funksjonshemming og hva vi kan gjøre for å lette hverdagen og legge til rette for læring for barn og unge med slike vansker - kunne gjøre rede for hva som menes med psykiske og sosiale vansker og krise, hva som kan være årsaker til dette, hvordan det kan fremtre og hva vi kan gjøre for å styrke barn og unge med slike vansker - kunne gjøre rede for sammenhenger mellom rus, omsorgsevne og psykisk helse - kunne redegjøre for forholdet mellom morsmål og norsk som andrespråk og hva slags følger dette kan få for opplæringen - kunne gjøre rede for signaler om tyder på at barn kan befinne seg i en risikosituasjon som følge av krise, sykdom, omsorgssvikt eller overgrep - kjenne til handlemåte når slike signaler fremstår, og til eventuelle tiltak i første og andre linje Ferdighetsmål - identifisere symptomer på ulike spesifikke lærevansker - kunne reflektere over sterke og svake sider ved ulike organiseringsmåter og arbeidsmåter for barn med ulike vanskeligheter - kunne reflektere over hvordan slike vanskeligheter kan påvirke utviklingen til disse barna, herunder ulike former for tilleggsvansker - kunne reflektere over sammenhenger mellom ulike former for lærevansker og atferdsvansker - kunne reflektere over sammenhenger mellom oppvekstmiljø og ulike former for lærevansker - på bakgrunn av kasusbeskrivelser kunne beskrive og foreslå ADL-tiltak for barn og unge med psykisk utviklingshemming - kunne observere og reflektere over den enkeltes behov og forutsetninger i forhold til tospråklig utvikling Generell kompetanse - være bevisst på hvordan lovverk, organiseringsmåter og arbeidsmåter påvirker hva slags holdninger vi har til barn med særskilte behov - være bevisst på hvordan tiltak som settes inn tidlig nok og på riktig måte kan bidra til å styrke utviklingen for barn med lærevansker - kunne reflektere over forholdet mellom normalitet, avvik og samfunnets rammer Sentrale temaer i emnet: 13

14 Fagområder Organisatoriske rammer i forhold til barn og unge med særskilte behov Atferdsvansker Lærevansker Fysisk og psykisk funksjonshemming Psykisk og sosiale vansker Migrasjonsrelaterte utfordringer og lærevansker Barn i risikosituasjoner Temaer - Spesialpedagogisk hjelp i barnehage - Tilpasset opplæring og spesialundervisning i skole - Generelle og spesifikke lærevansker - Rettigheter og lovverk for barn og unge med særskilte behov og deres familier - Teorier om atferdsvansker - Utredning og diagnostisering - Oppmerksomhetsforstyrrelser uten hyperaktivitet - AD/HD - Tourettes syndrom - Autismespekterforstyrrelser - Tilleggsvansker - Språkvansker - Lese- og skrivevansker - Matematikkvansker - Sammensatte lærevansker - Persepsjons- og motoriske vansker - Hørselshemming - Synshemming - Normalitet og avvik - Funksjonshemminger og funksjonshinder - Diskriminering, utestenging og mobbing - Det inkluderende samfunn: enhet og mangfold - Sosiale og emosjonelle vansker - Barn i krise - Psykiske lidelser hos barn og unge - Avhengighetslidelser - Rusmisbruk - Foresattes rusmisbruk - Minoriteter og mangfold i skole, barnehage og samfunn - Morsmål og norsk som andrespråk - Tospråklig lese- og skriveopplæring - Minoritetselever med særskilte behov - Risikofaktorer og mestringsstrategier - Barn og skilsmisser - Alvorlig syke barn - Barn som pårørende - Omsorgssvikt - Fysiske og psykiske overgrep - Seksuelt misbruk - Tiltak i barnevernet - Tiltak i skole og barnehage 4.5 Emne 5 Hovedprosjekt / fordypningsoppgave Fordypningsoppgaven skal være en litteratur- og feltundersøkende oppgave eller en rent litteraturundersøkende oppgave. Dersom oppgaven er av rent litteraturundersøkende karakter, kreves det en analyse av litteraturen ut over det rent beskrivende. For emne 5 gjelder følgende læringsmål: 14

15 Kunnskapsmål - ha grundig kunnskap om det temaet som er valgt for oppgaven - kunne argumentere for at kravene som stilles til fordypningsoppgaven er oppfylt - ha kunnskap om bruk av metode i forhold til å skrive litteratur- og feltundersøkende oppgave Ferdighetsmål - kunne gjøre rede for sine faglige valg og reflektere over egen faglig utøvelse - vise evne til kritisk refleksjon i anvendelse av ulike faglige kilder - kunne kombinere teoretisk kunnskap med praktiske erfaringer Generell kompetanse - utveksle synspunkter og delta i diskusjoner om utvikling og dokumentasjon av god praksis Sentrale temaer i emnet: Studenten har fått dekket de temaene vedkommende trenger i dette emnet gjennom tidligere emner. 4.6 Praksis Se eget praksisprogram. 5 Undervisningsformer, arbeidsmetoder og veiledning Høyskolen Kristiania Nettstudier sitt faglige tilbud til studenten består av en kombinasjon av nettundervisning, øvingsoppgaver, innsendingsoppgaver, fordypningsoppgave, faglig forum, praksis og praksisrapport. Undervisningsformene er utformet slik at de nyttiggjør seg studentens egne erfaringer, og kombinerer disse med problemstillinger fra praksis, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Arbeidsmetodene er utformet slik at de utvikler studentens evne til både individuelt arbeid og samarbeid, og slik at de gir studenten ulike innfallsvinkler til de ulike temaene i utdanningen. Veiledningen er tilpasset den enkelte undervisningsform og arbeidsmetode. De delene av pensum som ikke dekkes via de undervisningsformene og arbeidsmetodene som er beskrevet her, må studenten dekke via selvstudier. 5.1 Utstyrskrav Barn med særskilte behov tilbys som en nettutdanning, og det forutsettes derfor at studenten har tilgang til en datamaskin (PC eller Mac) med høyttalere og/eller høretelefoner. Datamaskinen må ha 15

16 tilgang til internett via bredbånd, programvaren MS Office og en nettleser. Studenten må ha en e- postadresse. 5.2 Studieteknikk For mange studenter er det å studere på nett en ny opplevelse, og kunnskap om studieteknikk kan ofte være avgjørende i forhold til å lykkes som nettstudent. For å gi studenten de beste forutsetningene for å lykkes har derfor Høyskolen Kristiania Nettstudier utviklet et eget studieteknikkurs som studenten får tilgang til så fort vedkommende har bestilt utdanningen. I studieteknikkurset får studenten en innføring i studieteknikk i forhold til temaene: arbeidsplassen, tidsplanlegging, teknikker og eksamen. 5.3 Nettundervisning Etter innvilget opptak til utdanningen får studenten tilgang til utdanningens nettkurs. Der presenteres fagstoffet spesielt tilrettelagt for nettundervisning. Fagstoffet er strukturert i en bestemt rekkefølge, og fagstoff som naturlig hører sammen er sortert i egne studieenheter. Hvert emne består av flere studieenheter. Til hver studieenhet foreligger det både en faglig tekst og en lyd- og bildeforelesning (videoforelesning og/eller powerpointforelesning). Innledningsvis i kurset får studenten opplæring i bruk av læringsplattformen Luvit, samt råd om hvordan og i hvilken rekkefølge fagstoffet bør leses. Studenter som trenger/ønsker ytterligere veiledning i bruk av Luvit, bes ta kontakt med Høyskolen Kristiania Nettstudier sitt servicesenter via e- post (nettstudier@kristiania.no) eller telefon ( ). Gjennom nettkurset får studenten kontakt med sin personlige nettveileder. Studenten har samme nettveileder gjennom hele utdanningen, og kan når som helst kontakte denne for faglige råd og veiledning. Nye studenter får en velkomsthilsen av sin nettveileder kort tid etter innvilget opptak, og alle studenter får svar på korte faglige henvendelser innen 24 timer på virkedager. Veiledning på oppgaver gis innen 5 virkedager. Nettveilederen har oppvekstfaglig kompetanse på bachelornivå eller høyere, og har erfaring fra å jobbe med oppvekstfag i praksis. Studenten forventes totalt sett å legge en egeninnsats tilsvarende 670 timer på nettundervisning i løpet av utdanningen sin. Lesing av pensum er inkludert i disse timene. 5.4 Øvingsoppgaver Som en del av nettundervisningen foreligger det et sett med øvingsoppgaver i forbindelse med hver studieenhet. Disse tar utgangspunkt i studieenhetens faglige innhold, og kan ha åpne og/eller lukkede spørsmål. Tilbakemeldingen gis automatisk, og gir studenten en indikasjon på hvordan vedkommende ligger an faglig i forhold til forventet studieprogresjon. 16

17 5.5 Innsendingsoppgaver Innsendingsoppgaver er obligatoriske oppgaver som studenten må skrive i forbindelse med hver studieenhet. Hvert av de teoretiske emnene, emne 1, 2, 3 og 4, består av to innsendingsoppgaver. Hensikten med oppgavene er å belyse sentrale temaer i emnet, bidra til at studenten lettere oppnår læringsmålene for utdanningen, samt å gi studenten flere innfallsvinkler til de ulike temaene. Faglige krav til hva hver enkelt oppgave skal inneholde beskrives i nettkurset. Innsendingsoppgavene er individuelle, skriftlige oppgaver basert på teori og/eller praksis. Med innsendingsoppgavene får studenten gjennom hele utdanningen anledning til å drøfte og reflektere over teoretisk kunnskap, og over hvordan den teoretiske kunnskapen kan overføres til praksis. Hvordan å arbeide med innsendingsoppgavene og formelle krav er beskrevet i nettkurset. Innsendingsoppgavene skal besvares skriftlig og leveres i læringsplattformen, der studenten får individuell veiledning fra nettveileder. Studenten har anledning til å få en veiledning før innlevering, og må da sende inn et utkast til oppgaven med faglige og/eller formelle spørsmål, slik at nettveilederen har noe konkret å gi veiledning på. Når en oppgave er ferdigstilt og innlevert, returneres den med kommentarer og vurderes som Godkjent/Ikke godkjent innen 5 virkedager. Ikke godkjente oppgaver må bearbeides og leveres på nytt. Studenten forventes totalt sett å legge en egeninnsats tilsvarende 320 timer jevnt fordelt på innsendingsoppgavene i løpet av utdanningen sin. 5.6 Hovedprosjekt Fordypningsoppgaven er en obligatorisk individuell oppgave som studenten skal bruke hele emne 5 på å skrive. Hensikten med oppgaven er å la studenten få fordype seg i et selvvalgt pedagogisk tema, samtidig som vedkommende får erfaring med å skrive en litt større oppgave. Temaet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere pedagogiske temaer fra utdanningens emner, og både det og problemstilling skal godkjennes av studentens personlige nettveileder før oppgaven skrives. Formelle krav er beskrevet i nettkurset. Etter at tema og problemstilling er godkjent har studenten anledning til å få veiledning underveis, og kan sende inn et utkast til oppgaven med faglige og/eller formelle spørsmål, slik at nettveilederen har noe konkret å gi veiledning på. Når fordypningsoppgaven er ferdigstilt og innlevert, returneres den med kommentarer og vurderes som Godkjent/Ikke godkjent innen 5 virkedager. Ikke godkjent oppgave må bearbeides og leveres på nytt. Studenten forventes totalt sett å legge en egeninnsats tilsvarende 270 timer på fordypningsoppgaven. 17

18 5.7 Faglig forum Gjennom nettkurset får studenten tilgang til et faglig forum. Gjennom det kan studenten diskutere faget med andre studenter på samme utdanning og/eller med nettveilederen sin. Høyskolen Kristiania Nettstudier oppfordrer alle sine studenter til å delta aktivt i det faglige forumet. 5.8 Praksis Undervisningsformer, arbeidsmetoder og veiledning knyttet til praksis beskrives i praksisprogrammet. 5.9 Praksisrapport Undervisningsformer, arbeidsmetoder og veiledning knyttet til praksisrapporten beskrives i praksisprogrammet. 6 Vurderingsordninger, eksamen og vitnemål Både de åtte innsendingsoppgavene, fordypningsoppgaven, praksis og praksisrapporten vurderes i denne utdanningen, og alle må hver for seg være fullført og bestått før studenten kan ta eksamen. Karakterskalaene som benyttes er: - Bestått/Ikke bestått - A-F, der A er best og E er svakest. F er ikke bestått (stryk) Kriteriene for å få «Bestått» fremgår der denne karakterskalaen benyttes, og kriteriene for karakterskalaen A-F er som følger: A B C D Fremragende Meget godt God Nokså god Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene En akseptabel presentasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene 18

19 6.1 Innsendingsoppgavene Studentens personlige nettveileder vurderer studentens innsendingsoppgaver som Godkjent/Ikke godkjent, og vurderingen gis innen 5 virkedager etter innlevert oppgave. Alle de 8 innsendingsoppgavene er obligatoriske arbeidskrav, og må være levert og bestått før studenten kan gå opp til eksamen. 6.2 Fordypningsoppgaven Studentens personlige nettveileder vurderer studentens fordypningsoppgave som Godkjent/Ikke godkjent, og vurderingen gis innen 5 virkedager etter innlevert oppgave. Fordypningsoppgaven er en obligatorisk individuell oppgave, og må være levert og bestått før studenten kan gå opp til eksamen. 6.3 Praksis Vurderingsordninger knyttet til praksis beskrives i praksisprogrammet. 6.4 Praksisrapporten Vurderingsordninger knyttet til praksisrapporten beskrives i praksisprogrammet. 6.5 Eksamen Utdanningen avsluttes med en femtimers skriftlig skoleeksamen som vurderes etter karakterskalaen A-F. Eksamensoppgaven relateres til utdanningens læringsmål, og bygger på både pensumlitteratur og på studentens praksiserfaring. Det tillatt å ha med pensumbøker og egne notater som hjelpemidler på eksamen. N.B. det tas forbehold om at eksamensform kan endres. Alle besvarelsene vurderes av to sensorer, og eksamenskarakteren blir offentliggjort senest tre uker etter avholdt eksamen. Eksamenskarakteren vises på vitnemålet. Eksamen tilbys to ganger i året, i januar og i mai/juni, og studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eksamen via Høyskolen Kristiania Nettstudier sin læringsplattform Luvit. Oppmeldingsfristen er 1. november for studenter som skal ta eksamen i januar, og 1. april for studenter som skal ta eksamen i mai/juni. Eksamen avholdes flere steder i landet, og en oversikt over faste eksamensarrangører ligger på Høyskolen Kristiania Nettstudier sin hjemmeside ( Det henvises forøvrig til Høyskolen Kristiania Nettstudier sitt Eksamensreglement i Gjeldende reglementet for fagskoleutdanninger ved Høyskolen Kristiania Nettstudier. 19

20 6.6 Vitnemål Studenten får tilsendt en karakterutskrift så fort eksamensresultatet foreligger, og så fort klagefristen er gått ut, får vedkommende tilsendt et vitnemål. Vitnemålet inneholder både emnekarakterene, karakteren på fordypningsoppgaven, karakteren på praksis, karakteren på praksisrapporten og eksamenskarakteren. 7 Evaluering For å kunne opprettholde og videreutvikle kvaliteten på utdanningstilbudene, gjennomfører Høyskolen Kristiania Nettstudier med jevne mellomrom ulike studentevalueringer. Kursevaluering: Hver vår sender Høyskolen Kristiania Nettstudier ut en kursevaluering til alle studenter som har levert inn minst én innsendingsoppgave i løpet av vårsemesteret. Kursevalueringen har til hensikt å kartlegge studentens tilfredshet med utdanningen, og veiledningen i utdanningen (som for eksempel i forhold til generell tilfredshet, innhold, virkemidler, veileder, innsendinger, kommunikasjon med andre osv.). Studentevaluering: Hver høst sender Høyskolen Kristiania Nettstudier ut en studentevaluering til alle aktive studenter, uavhengig av om de har levert inn noen innsendingsoppgaver eller ikke. Studentevalueringen har til hensikt å kartlegge studentens totalopplevelse hos Høyskolen Kristiania Nettstudier (for eksempel om læringsplattformen, veiledningen, kontakten med service og salg, ønsker om nye produkter, oppfølging, osv.). Ellers oppfordres studenten til å gi løpende tilbakemeldinger om praktiske forhold, utdanningen og om nettveilederen sitt arbeid til Høyskolen Kristiania Nettstudier sitt servicesenter via e-post (nettstudier@kristiania.no) eller telefon ( ). 8 Pensumlitteratur Pensum utgjør totalt 2400 sider for hele utdanningen (400 sider per 10 fagskolepoeng). Det forventes at studenten leser og setter seg inn i all pensumlitteratur før vedkommende tar eksamen. 8.1 Pensum Børresen, M. B Veiledning i barnehage og skole. Opplandske Bokforlag. ISBN: Kap. 1-8 og 10 (100 sider) Drugli, M. B Relasjonen lærer og elev. Cappelen Damm Akademisk. ISBN: Hele boken (132 sider) 20

21 Egeberg, E Flere språk - flere muligheter. Cappelen Damm. ISBN: Kap. 3, 4, 5 og 7 (134 sider) Gjøsund, P. og Huseby, R I fokus - Observasjonsarbeid i barnehagen. Damm. ISBN: Hele boken (133 sider). Denne boken kan også brukes: Gjøsund, P. og Huseby, R I fokus - Observasjonsarbeid i skolen. Damm. ISBN: Hele boken (133 sider) Gjøsund, P. og Huseby, R Psykologi 1 Mennesket i utvikling. Cappelen Damm. ISBN: Kap. 3, 5, 6, 7, 11 og 12 (135 sider) Gjøsund, P. og Huseby, R To eller flere. Cappelen Damm. ISBN: Kap. 4, 5, 8 og 9 (110 sider) Hauge, A Den felleskulturelle skolen. Universitetsforlaget. ISBN: Kap. 1, 2 og 6 (100 sider) Holmberg, J. og Ekeberg, T Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Universitetsforlaget. ISBN: Hele boken (264 sider) Killen, K Forebyggende arbeid i barnehagen. Kommuneforlaget. ISBN: Kap. 1-6 (160 sider) Klepp, K. og Aarø, L. E Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Gyldendal Akademisk. ISBN: Kap. 1, 2, 4, 5, 6, 7, 10, 11, 12, 17 og 19 (188 sider) Kvalnes, Ø Etikk for lærere. Universitetsforlaget. ISBN: Hele boken (123 sider) Lundheim, R Helse: forebyggende helsearbeid i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. ISBN: Kap. 3 og 7 (33 sider) Manger, T Motivasjon og mestring. Gyldendal Akademisk. ISBN: Hele heftet (40 sider) Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T., Helland, T Livet i skolen 1. Fagbokforlaget. ISBN: Kap. 1-8 (264 sider) Nilsen, V. (red.), Haugen, R., Lie, B. og Vogt, A Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. ISBN: Hele boken (320 sider) Pettersen, T Skriv: fra idé til fagoppgave. Gyldendal Akademisk. ISBN: Kap. 1, 2, 5, 6, 7, 8 og 9 (129 sider) Røys, H Pedagogikk i barnehagen. Damm. ISBN: Kap. 3 og 4 (50 sider) Utdanningsdirektoratet Relasjoner mellom elever. Klikk her for å laste ned: (31 sider) 21