Ny oversendelse - Rapport arkeologisk registrering - Detaljregulering for Dammuren - Bamble kommune

Transkript

1 Gill og Gregersen AS, v/ Max Gill Nesjarveien STATHELLE /Team kulturarv Vår dato Deres dato Vår referanse 17/ Deres referanse Vår saksbehandler Line Grindkåsa Ny oversendelse - Rapport arkeologisk registrering - Detaljregulering for Dammuren - Bamble kommune Jeg viser til vårt brev datert , med oversendelse av rapport fra arkeologisk registrering i forbindelse med detaljreguleringsarbeid for Dammuren. Dessverre har det vist seg at datoene i rapporten var feil. Dette er nå rettet opp, og en oppdatert versjon av rapporten er vedlagt. Med vennlig hilsen Line Grindkåsa Line.Grindkasa@t-fk.no Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks E-post: post@t-fk.no 3702 Skien

2 /Team kulturarv Vår dato Vår referanse 17/ Mottaker Kontaktperson Adresse Post Gill og Gregersen AS, Nesjarveien STATHELLE v/ Max Gill Kopimottaker Kontaktperson Adresse Post Bamble kommune Postboks LANGESUND John Lie Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord Foretaksregisteret: Postboks E-post: post@t-fk.no 3702 Skien

3 Rapport arkeologisk registrering Dammuren 17/03116 Gnr./bnr. 22/4 og 22/103 Bamble kommune Rapport av Anne Margrethe Scheffler Dato:

4 Rapport arkeologisk registrering 2 Kommune: Bamble Gårdsnavn: Utsikten Gårds- og b.nr: 22/4 og 22/103 Tiltakshaver: Gill og Gregersen AS, v/ Max Gill Adresse: Nesjarveien 1, 3960 Stathelle Navn på sak: Dammuren Saksnummer: 17/03116 Registrering utført: Ved: Anne Margrethe Scheffler Rapport utført: Ved: Anne Margrethe Scheffler Faglige konklusjoner: Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I planområdet ligger det en isdam, Askeladden Id Isdammen er ikke fredet. Merknader:

5 Rapport arkeologisk registrering 3 Innhold 1. Bakgrunn og sammendrag Hvorfor registrerer vi? Området Terrenget Tidligere registrerte kulturminner Metodebeskrivelse Undersøkelsen Konklusjon Vedlegg Figurliste... 15

6 Rapport arkeologisk registrering 4 1. Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med at Gill og Gregersen AS, v/ Max Gill varsler igangsetting av detaljregulering for Dammuren, eiendommene 22/4 og 22/103 i Bamble kommune, gjennomførte Telemark Fylkeskommune en arkeologisk registrering i planområdet Hovedformålet med reguleringen er å legge til rette for oppføring av leilighetsbygg/konsentrert småhusbebyggelse. Øvrige formål i planen vil være kjøreareal som atkomst til boligformålet og friområde der det skal legges til rette for lekeaktivitet. Registreringen ble gjennomført ved overflateregistrering og prøvestikking. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. En stor del av planområdet er en gammel isdam med kraftig og flott murverk, Id Nord i planområdet er et lengre strekke av muren fremdeles intakt og i god stand. Isdammer er ikke automatisk fredete kulturminner, men er likevel av stor kulturhistorisk verdi. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var Norge og Telemarkskysten en betydelig eksportør av isblokker. De mange isdammene i Bamble vitner om et lite, men noe kortvarig, industrieventyr langs Telemarkskysten.

7 Rapport arkeologisk registrering 5 2. Hvorfor registrerer vi? Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I kulturminneloven av 1978 og i forvaltning av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. I henhold til kulturminneloven er kulturminner som er eldre enn reformasjonen, dvs. år 1537, automatisk fredet (jf. 4). I tillegg er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet. Kulturminneloven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn (jf. 14). Dette er Norsk Maritimt Museums ansvarsområde. Alle former for inngrep i eller skjemming av automatisk fredede kulturminner er ikke tillat (jf. 3). Kulturminner som er yngre enn reformasjonen kalles kulturminner fra nyere tid. Slike kulturminner kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke fredet. Om verneverdien regnes stor, kan imidlertid kulturminner fra nyere tid vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring i en arealplan. For å få en oversikt over kjente automatisk fredete kulturminner i Telemark, kan du gå inn på Kulturminnesok.no. 9. Undersøkelsesplikten Ved planlegging av offentlige og større private tiltak plikter den ansvarlige leder eller det ansvarlige forvaltningsorgan å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i 3 første ledd, jfr. 8 første ledd. En regner med at kun omtrent ti prosent av automatisk fredete kulturminnene er kjent, men en fullstendig oversikt vil aldri kunne foreligge. For å kunne utføre de lovpålagte oppgavene som følger av kulturminneloven, innebærer dette at det regionale kulturminnevernet i de fleste tilfeller må undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven for å kunne fjerne et kulturminne. 10. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner 10 i kulturminneloven sier hvem som skal dekke utgifter som følger av nødvendige arkeologiske undersøkelser om en slik dispensasjon blir innvilget. Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner eller særskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak som nevnt i 8 og 9, bæres av tiltakshaveren. Når særlige grunner foreligger, kan departementet fastsette at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten. Ved mindre private tiltak skal staten etter departementets bestemmelse dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. Departementet kan fastsette nærmere regler for gjennomføringen av bestemmelsene i første ledd.

8 Rapport arkeologisk registrering 6 3. Området Planområdet ligger på østsiden av Høgenhei, i skråningen over Krabberødstrand, meter vest for butikksentrene på Stathelle, øst i Bamble kommune. Planen omfatter er et ubebygd område omkranset av boligfelt. Figur 1. Planområdets plassering (markert med blått inne i stiplet sirkel) ved Krabberødstrand på Stathelle i Bamble kommune.

9 Rapport arkeologisk registrering 7 Figur 2. Planområdet omfatter et ubebygd område omkranset av boligfelt.

10 Rapport arkeologisk registrering Terrenget Planområdet ligger fullstendig omkranset av boliger i skråningen på østsiden av Høgenhei, ned mot Krabberødstrand. Nordre halvdel av planområdet er en gammel isdam. I selve isdammen er terrenget relativt flatt og nedsunket, men likevel noe småkupert. Rundt dammen skrår det naturlig med varierende helningsgrad oppover mot nord og vest. I øst er det bygget en kraftig mur, i tillegg til at enkelte bergrygger også trolig har utgjort en naturlig stengsel. Den søndre utstrekningen av isdammen er litt vanskelig å bestemme, da det i nyere tid er anlagt en fotballbane her, noe som har medført påfylling av masser og utplanering. Det er mulig at den opprinnelige utstrekningen av dammen har fulgt naturlig terreng bort til den bratte bergveggen sør i planområdet. Søndre del av planområdet består av bratte og ulendte bergskråninger med mye rasstein og - blokker, samt større partier med eksponert berg. Planområdet omfatter også to andre mindre lekeplasser, begge ligger i sørvest. Generelt er det svært gjengrodd i planområdet. Inne i isdammen er det et nesten ugjennomtrengelig villnis av diverse busker, kratt og løvtrær. Vegetasjonen og terrenget bærer preg av at boligene i områdene rundt har brukt planområdet til dumping av hageavfall. Figur 3. T.v.: Nordre del av planområdet er en gammel isdam. Vegetasjonen består her av et nesten ugjennomtrengelig villnis, noe som gjorde det vanskelig å få oversikt over mikrotopografien. Tatt mot NØ. T.h.: Søndre del av planområdet består av bratte og ulendte bergskråninger med mye rasstein og -blokker, samt større partier med eksponert berg. Tatt mot Ø. Figur 4. Sentralt i planområdet, og trolig i søndre del av opprinnelig isdam, ligger det en større gruslagt fotballbane. Terrenget er her utplanert og påført masser. I tillegg til fotballbanen omfatter planområdet også to andre utplanert og opparbeidete lekeplasser, i begge ligger i sørvest.

11 Rapport arkeologisk registrering Tidligere registrerte kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet. Kartet under (figur 5) viser kulturminner i nærhet til planområdet, hvorav mange er automatisk fredet. På vestsiden av Høgenhei, i områdene rundt Rugtvedt, er det i de senere årene blitt registrert svært mange lokaliteter fra steinalder. Topografisk er det ingenting som tilsier at omfanget ikke har vært like stort, om ikke større, også på østsiden av åsryggen. Dette området ble imidlertid bygget ut før man ble oppmerksom på problemstillingen. Figur 5. Kart som viser kulturminner i nærhet til planområdet.

12 Rapport arkeologisk registrering Metodebeskrivelse Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering Visuell overflateregistrering benyttes for å påvise kulturminner som er synlige på overflaten. Metoden foregår ved søk gjennom terrenget for å påvise f.eks. gravminner, rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper med mer. Jordbor benyttes for å påvise kull eller steinstrukturer i grunnen. Prøvestikking Prøvestikk med spade er en metode for å kunne påvise spor etter bosetning og aktivitetsområder fra steinalder. Man åpner et område på ca. 40 x 40 cm, fjerner torva og graver ned til steril/uberørt grunn. Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Stikkene graves i områder hvor undergrunn, topografi og eventuelt funnhistorikk tilsier sannsynlighet for bosetning i forhistorien. Manuell prøvestikking kan også benyttes for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i tett skog eller ved antatt gamle seteranlegg i fjellet. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det først og fremst profilen, massenes karakter og en eventuell kullprøve som gir informasjon om kulturminnet, og det er ikke nødvendig å sålde massene. Innmåling og dokumentasjon Innmåling av prøvestikk ble gjort med Altus Connect og ArcPad programvare. Signalkvaliteten var RTK fix som ble oppnådd med CPOS. Datering Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne; typologisk datering, C14-datering og strandlinjedatering. I en del tilfeller er det nødvendig å datere mer nøyaktig. Dette gjøres oftest ved hjelp av radiokarbondatering (C14-datering); det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Metoden bygger på det radioaktive 14 C karbonet som finnes i levende organisk materiale. Så lenge dyr og planter lever opprettholdes det et stabilt nivå av 14 C, men når disse dør avtar mengden med en halveringstid på ca år. Ved å måle restinnholdet av 14 C er det derfor mulig å beregne alderen på bein, kull og annet organisk materiale. Figur 6: Oversikt over de vanligste betegnelsene på arkeologiske perioder. Et annet hjelpemiddel er strandlinjekurver. Lokale strandlinjekurver kan både benyttes til å vurdere funnpotensial i et område og til å datere eventuelle funn; dersom en forutsetter at jeger- og fangstfolk i steinalderen bosatte seg nær sjøen. En kombinasjon av havstigning og landheving har medført at havnivået har endret seg gjennom hele forhistorien etter siste istid. Enorme mengder smeltevann fra innlandsisen førte til at havet steg. Samtidig begynte også det isfrie landet å heve seg etter hvert som trykket fra isen ble borte. Den svært kraftige landhevingen de første tusen årene etter istiden medførte at havet den første tiden trakk seg raskt

13 Rapport arkeologisk registrering 11 tilbake, før tempoet på tilbaketrekningen etter hvert ble langsommere. I Telemark ligger de førhistoriske strandlinjene derfor generelt høyere enn dagens havnivå, men utviklingen varierer fra område til område. Figur 7. Ny revidert kurve for grensen Telemark-Vestfold. (Rolf Sørensen, Kari E. Henningsmoen, Helge I. Høeg og Veronika Gälman Holocene landhevingsstudier i søndre Vestfold og sørøstre Telemark Revidert kurve. I: Stine Melvold og Per Persson (red.) Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 1. Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark, 36-47).

14 Rapport arkeologisk registrering Undersøkelsen Undersøkelsen i felt ble gjennomført av Anne Margrethe Scheffler. I felt ble det brukt 5 dagsverk mindre enn budsjettert, se under. Rapportskrivingen ble gjennomført av Anne Margrethe Scheffler Områdene ved Krabberødstrand ligger svært strategisk til med tanke på tilgangen til marine ressurser, vendt ut mot skjærgården og storhavet ved inngangen til Frierfjorden. Fra tidligere vet man at slike områder har vært svært ettertraktet og intensivt brukt gjennom hele steinbrukende tid. Områdene på østsiden av Høgenhei ble imidlertid bygget ut før man var oppmerksom på denne problemstillingen. Man har derfor få data om bruken av dette landskapsrommet i steinalder. På kartet var det flere situasjoner som kunne se lovende ut med tanke på å kunne påvise atuomatisk fredete kulturminner fra steinalder, med tanke på det vi fra før vet om lokaliseringsfaktorer. Ute i felt viste det seg imidlertid at ingen av disse slo til. Bart fjell, tynt jorddekke og rasblokker er terrengelement som ikke alltid fanges opp av kartmaterialet. Planområdet ligger også i tilknytning til boligfelt, noe som har medført at landskapet er blitt endret gjennom utplanering og gjenfylling. Store deler av planområdet er i tillegg en tidligere isdam. Hele planområdet ble befart uten at det ble påvist automatisk fredete kulturminner. I planområdet ligger det ett nyere tids kulturminne i form av en gammel isdam. Kulturminnet var kjent fra før og er allerede avmerket på kart. I forbindelse med denne registreringen ble dammuren lagt inn i Askeladden, med Id Det ble tatt noen få prøvestikk enkelte steder (se figur 9) for å teste at det inntrykket man hadde fra befaringen med bruk av sonderingsbor stemte, noe det også gjorde. Figur 8. Dammuren, Id , ligger nord i planområdet. Isproduksjon ble et lite industrieventyr langs Telemarkskysten på slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet. Muren er kraftig og delvis i god stand og er et flott nyere tids kulturminne.

15 Rapport arkeologisk registrering 13 Figur 9. Kart over planområdet. Rune-R i nord viser til dammuren, Id

16 Rapport arkeologisk registrering Konklusjon Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. En stor del av planområdet er en gammel isdam med kraftig og flott murverk, Id Nord i planområdet er et lengre strekke av muren fremdeles intakt og i god stand. Isdammer er ikke automatisk fredete kulturminner, men er likevel av stor kulturhistorisk verdi. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var Norge og Telemarkskysten en betydelig eksportør av isblokker. De mange isdammene i Bamble vitner om et lite, men noe kortvarig, industrieventyr langs Telemarkskysten. SKIEN Anne Margrethe Scheffler Rapportansvarlig

17 Rapport arkeologisk registrering Vedlegg 7.1 Figurliste Figur 1. Planområdets plassering (markert med blått inne i stiplet sirkel) ved Krabberødstrand på Stathelle i Bamble kommune Figur 2. Planområdet omfatter et ubebygd område omkranset av boligfelt Figur 3. T.v.: Nordre del av planområdet er en gammel isdam. Vegetasjonen består her av et nesten ugjennomtrengelig villnis, noe som gjorde det vanskelig å få oversikt over mikrotopografien. Tatt mot NØ. T.h.: Søndre del av planområdet består av bratte og ulendte bergskråninger med mye rasstein og -blokker, samt større partier med eksponert berg. Tatt mot Ø Figur 4. Sentralt i planområdet, og trolig i søndre del av opprinnelig isdam, ligger det en større gruslagt fotballbane. Terrenget er her utplanert og påført masser. I tillegg til fotballbanen omfatter planområdet også to andre utplanert og opparbeidete lekeplasser, i begge ligger i sørvest Figur 5. Kart som viser kulturminner i nærhet til planområdet Figur 6: Oversikt over de vanligste betegnelsene på arkeologiske perioder Figur 7. Ny revidert kurve for grensen Telemark-Vestfold. (Rolf Sørensen, Kari E. Henningsmoen, Helge I. Høeg og Veronika Gälman Holocene landhevingsstudier i søndre Vestfold og sørøstre Telemark Revidert kurve. I: Stine Melvold og Per Persson (red.) Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 1. Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark, 36-47) Figur 8. Dammuren, Id , ligger nord i planområdet. Isproduksjon ble et lite industrieventyr langs Telemarkskysten på slutten av 1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet. Muren er kraftig og delvis i god stand og er et flott nyere tids kulturminne Figur 9. Kart over planområdet. Rune-R i nord viser til dammuren, Id

18 Telemark Rapport fylkeskommune arkeologisk registrering Postadresse: Besøksadresse: Sentralbord: 16 Postboks 2844 Fylkesbakken Skien 3715 Skien