Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

Transkript

1 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse: Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kantina, Røvik samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 16:00 MØTEINNKALLING Rørvik, Reinert Eidshaug ordfører Roy H. Ottesen rådmann Følgende saker ettersendes: 1. Kommunebudsjettet Budsjettregulering investeringsbudsjett Kystmuseet i Nord-Trøndelag, WS Eiendom Vikna KF Budsjettforslag Side 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 115/11 Innhold Referatsaker RS 4/11 Ansatterepresentanter i administrasjonsutvalget i perioden RS 5/11 Sammensetningen av arbeidsmijøutvalget i Vikna kommune for perioden Lukket PS 116/11 PS 117/11 Saker til behandling: Vikna kommune, røyk-og snusfri arbeidsplass Permisjonsreglement for Vikna kommune, revisjon av reglement av PS 118/11 Kommunale barnehager i Vikna. Foreldrebetaling i PS 119/11 Vikna kommunale musikk- og kulturskole. Foreldrebetaling PS 120/11 PS 121/11 PS 122/11 Kommunale skolefritidsordninger i Vikna kommune. Foreldrebetaling Vikna kommune - Budsjett Satser for hjemmehjelp/praktisk bistand, trygghetsalarmer, middag og kostabonement Vikna kommune - lov om sosiale tjenester - Garantirammen for 2012 PS 123/11 Kommunale avgifter. Gebyrfastsetting 2012 PS 124/11 Gebyrregulativ for byggesak, oppmåling, seksjonering og utslipp PS 125/11 PS 126/11 Endring av retningslinjer for støtte til politiske partier (partistøtte). Retningslinjer for godtgjøring til folkevalgte gjeldende fra PS 127/11 Finansiering av barnehager i Vikna kommune i PS 128/11 PS 129/11 PS 130/11 Ytre Namdal varmtvannsbasseng. Kostnadsoverslag og finasieringsplan - ny behandling. Budsjett 2012 Vikna havnevesen - Rørvik havn KF Budsjettforslag Vikna kommunale Boligutleie KF PS 131/11 Vikna kommunes budsjett 2012 og økonomiplan Side 2

3 PS 115/11 Referatsaker Side 3

4 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2011/ Arkiv: 033 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/11 Administrasjonsutvalg /11 Kommunestyre Ansatterepresentanter i administrasjonsutvalget i perioden Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: KS-sak 11/12 Kommuneloven Hovedavtalen i kommunal sektor RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Administrasjonsutvalget vedtar: 1. Det vises til vedtak i k-sak 11/02 der formannskapet skal ivareta oppgaven som arbeidsgiverrepresentanter i administrasjonsutvalget i Vikna kommune. 2. Som ansatterepresentanter i administrasjonsutvalget i Vikna kommune i perioden oppnevnes: Medlem: Fagforbundets hovedtillitsvalgte Varamedlem: Leder i Fagforbundet, avd Vikna Medlem: Varamedlem: Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte Norsk sykepleierforbunds hovedtillitsvalgte 3. Saken legges fram til kommunestyrets orientering. Side 4

5 Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 5

6 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER Administrasjonsutvalget er et partsammensatt utvalg på linje med arbeidsmiljøutvalget. Iht kommunestyrets vedtak i sak 11/02, møte , ivaretar formannskapet oppgaven som administrasjonsutvalg og representerer arbeidsgiver i utvalget. I tillegg skal ansatte være representert med minst 2 medlemmer med 2 personlige varamedlemmer. Det vises til Kommunelovens 25, jfr samme lov 10 og Hovedavtalen for kommunal sektor Del B 4 Det er arbeidstakerorganisasjonene selv som oppnevner representanter til utvalget. I HTV-forum meddelte Fagforbundets og Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte at representantene er disse: Medlemmer: Hovedtillitsvalgte for de to organisasjonene. Varamedlemmer : Leder av Fagforbundet avd.vikna ( personlig vara for HTV Fagforbundet) og Norsk sykepleierforbunds HTV (personlig vara for HTV Utdanningsforbundet). KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3 Side 6

7 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2011/ Arkiv: 033 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/11 Arbeidsmiljøutvalg /11 Kommunestyre Sammensetningen av arbeidsmiljøutvalget i Vikna kommune for perioden Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: AML 7-1 med forskrift K-sak 11/02 F-sak 173/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Arbeidsmiljøutvalget vedtar: 1. Med visning til Arbeidsmiljølovens 7-1 med forskrift sammensettes arbeidsmiljøutvalget i Vikna kommune i perioden slik: 2. Som arbeidsgiverrepresentanter i arbeidsmiljøutvalget i Vikna kommune utnevnes: Ordfører Rådmannen Avd.leder FDV Vara: Varaordfører Vara: Assisterende rådmann Vara: Avd.leder VAR 3. Som arbeidstakerrepresentanter i arbeidsmiljøutvalget i Vikna kommune utnevnes: Side 7

8 Hovedvernombud Fagforbundets HTV Vara: Leder i Fagforbundet avd.vikna Utdanningsforbundets HTV: Vara: Norsk sykepleierforbunds HTV 4. Ordfører utnevnes som leder for arbeidsmiljøutvalget i perioden Nestleder i samme periode: Rådmannen. Sekretær for utvalget: Personalsjef. Med visning til at arbeidstakerrepresentantene skal ha ledervervet i siste del av perioden, jfr AML 7-1 pkt 4, utnevnes ny leder og nestleder for utvalget i løpet av 2013, dette for perioden Saken legges fram til kommunestyrets orientering. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 8

9 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER Arbeidsmiljøloven 7-1 behandler sammensetningen av arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med mer enn 50 tilsatte. Utvalget er partssammensatt og det skal være like mange arbeidsgiverrepresentanter som arbeidstakerrepresentanter i utvalget. Leder for utvalget skal velges vekselvis av arbeidstaker- og arbeidsgiverrepresentantene. Forskriftens 5 nr 3 sier at hovedvernombud skal være medlem av utvalget. Bedriftshelsetjenesten har forslags- og talerett, men ikke stemmerett. Det er organisasjonene selv som avgjør hvilke representanter de vil ha i arbeidsmiljøutvalget. I HTV-forum meddelte Fagforbundets og Utdanningsforbundets hovedtillitsvalgte at representantene er disse: Medlemmer: Hovedtillitsvalgte for de to organisasjonene. Varamedlemmer : Leder av Fagforbundet avd. Vikna ( vara for HTV Fagforbundet) og Norsk sykepleierforbunds HTV (vara for HTV Utdanningsforbundet). KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3 Side 9

10 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 08/474 Arkiv: 030 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/11 Arbeidsmiljøutvalg /11 Administrasjonsutvalg /11 Formannskap /11 Kommunestyre Vikna kommune, røyk- og snusfri arbeidsplass. Vedlagte dokumenter: 1 KS Advokatene - Arbeidsgivers styringsrett og forbud mot bruk av tobakk i arbeidstiden Dokumenter ikke vedlagt: Administrasjonsutvalgssak 03/05 Interpellasjon fra KRF i kommunestyrets møte Referater fra møter med fagorganisasjonene og Notat fra fagorganisasjonene lagt fram i møte : Innspill til utøvelse av arbeidsgiverpolitikken i kommunen RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere skal Vikna kommune være en røykfri arbeidsplass fra Det er ikke anledning til å røyke i og rundt kommunalt eide/leide lokaler eller i den kommunale bil- og maskinpark for øvrig. Side 10

11 2. Når det gjelder langtidsopphold i institusjon er røyking tillatt i den utstrekning dette følger av veiledninger/regler fra Helse- og sosialdepartementet. 3. Ansatte har ikke anledning til å bruke snus og liknende tobakksprodukter når de omgås brukere/tjenestemottakere i arbeidstida. 4. I videre drøftinger med de ansattes fagorganisasjoner fastsettes konkrete retningslinjer for håndhevelse av kommunestyrets vedtak iht pkt 1 tom 3. Retningslinjene framlegges for administrasjonsutvalget for endelig godkjenning innen Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg Behandling: Ingen andre forslag til vedtak. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg Behandling: Orientering ved personalsjef Åshild Opsjøn. Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 11

12 3 Side 12

13 SAKSGRUNNLAG Administrasjonsutvalgssaker i 2004 og Interpellasjon fra Krf i kommunestyremøte KS-advokat Børge Benum: Arbeidsgivers styringsrett og forbud mot bruk av tobakk i arbeidstiden, notat publisert 09. mars Tobakkskadeloven. Arbeidsmiljøloven. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8. Referater fra drøftingsmøter med fagorganisasjonene og Notat fra fagorganisasjonene overlevert i møte : Innspill til utøvelsen av arbeidsgiverpolitikken i kommunen. SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: I møte i administrasjonsutvalget la rådmannen fram følgende forslag til vedtak; dette etter at en partssammensatt arbeidsgruppe hadde arbeidet med saken: 1. Med virkning fra er det ikke tillatt for arbeidstakere i Vikna kommune å røyke på sitt ordinære arbeidssted i arbeidstida. Det presiseres at røykeforbundet også gjelder kommunalt eide/leide bygninger og på tilhørende tomteareal. Videre gjelder forbundet i den kommunale bil- og maskinparken, så vel i eide som i leide kjøretøy. 2. Vikna kommune har tillit til at de ansatte vil følge pålegget nevnt i pkt 1. Dersom det mot formodning skulle forekomme overtredelser av forbundet, må ansatte forvente at saken tas opp med den det gjelder av nærmeste leder. Samme dag kom det fram opplysninger om at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag hadde prøvd et tilsvarende vedtak i en annen kommune, og funnet dette ugyldig fordi det stred mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8, om retten enkeltindividet har til privatliv. Administrasjonsutvalget drøftet saken og vedtok å utsette saken til den var nærmere utredet. I sak 03/05 behandlet administrasjonsutvalget saken på nytt og fattet følgende vedtak: 1. Av hensyn til medarbeidernes helse, arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere er det ikke anledning for ansatte i arbeidstiden å røyke i kommunale lokaler eller i den kommunale bil- og maskinpark. 2. Det er heller ikke anledning til å røyke ved innganger som benyttes av kommunens ansatte, brukere og besøkende. Leder ved det enkelte tjenestested anmodes om å henvise røykere til et sted hvor man ikke sjenerer andre, det være seg ansatte, brukere eller besøkende. 3. Kommunen har i sitt vedtak forholdt seg bestemmelsene i tobakkskadelovens 6 flg., og disposisjonsretten som følge av kommunens eierrådighet over lokaler og kjøretøy. Videre til arbeidsmiljølovens 8 mht å sikre forsvarlig arbeidsmiljø når det gjelder arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Kommunen har vurdert rekkevidden av røykeforbudet opp mot bestemmelsene i den Europeiske menneskerettighetskonvensjon art.8. Kommunen mener røykeforbudet i det omfang som er nevnt i pkt 1 og 2 er nødvendig for å sikre forbudets formål. 4. I situasjoner som ikke omfattes av røykeforbudet, anmodes likevel den enkelte ansatte om å foreta en avveining av egne behov for å røyke mot ønsket om å verne andre mennesker, 4 Side 13

14 herunder andre ansatte og brukere, mot helseskadelig røyk og plager forårsaket av røyk/røyklukt. 5. Vedtaket gis virkning fra Saken legges fram for Arbeidsmiljøutvalget til orientering. I kommunestyrets møte la Vikna Krf fram interpellasjonen: Vikna kommune; røyk og snusfri arbeidsplass. Kommunestyret vedtok deretter følgende: 1. Av hensyn til medarbeidernes helse, det totale arbeidsmiljøet og kommunens tjenestemottakere skal Vikna kommune som arbeidsplass være røyke- og snusfri fra Det er ikke anledning til å røyke eller bruke snus i og rundt kommunale lokaler med tilhørende tomtearealer eller i den kommunale bil-/maskinpark for øvrig. Merknad: Kommunestyrets vedtak er et intensjonsvedtak. Realitetsbehandling blir høsten 2011, etter at tillitsvalgte er gitt anledning til å uttale seg. Saken ble drøftet med tillitsvalgte i møte og Referatet fra møtet viser de meningene som kom fram i møtet: Sak 3: Vikna kommune som røykfri arbeidsplass: Utgangspunktet for saken: Interpellasjon fra Krf i kommunestyremøte Organisasjonene: I interpellasjonen som kommunestyret vedtok er satt som igangsettingsdato for kommunen som røykfri arbeidsplass dette er for kort tid til at man kan kjøre en prosess mot de ansatte og de tillitsvalgte. Det stilles spørsmål som: Hvordan skal dette gjennomføres konkret? Hvordan definerer man arbeidstid? Hvilke sanksjoner skal settes inn? Hva med faren for angiveri? Hvilke tiltak tenker kommunen å sette inn for å motivere ansatte til å slutte å røyke? Skal et slikt forbud også gjelde folkevalgte? Det er mange spørsmål som må gjennomgås før man kan iverksette et forbud. Tillitsvalgte mener et godt alternativ kan være å innføre røykfrie soner rundt kommunale bygg der det er forbudt å røyke. Konklusjon: Et slikt forbud kan tidligst tre i kraft juni Vikna kommune: Refererte til advokat Benums betenkning mht arbeidsgivers styringsrett når det gjelder å kunne forby røyking i arbeidstida, se denne. Et generelt forbud mot snus og lignende er ikke så entydig sett opp mot Den europeiske menneskerettskonvensjon. Kommunen har forståelse for at ansatte kan oppfatte et forbud mot røyking som en inngripen i den personlige friheten. Det er riktig at man trenger tid, og prosesser, for å bearbeide, utrede og drøfte retningslinjer før et slikt forbud trer i kraft. Nå-situasjonen: Helseskadene ved å røyke er vel dokumenterte, og myndighetene har da også satt inn mange tiltak for å begrense tobakksbruk og for å hindre at folk begynner å røyke/for å få folk til å slutte å røyke. Imidlertid er tobakksvarer fortsatt et lovlig nytelsesmiddel i Norge. KS-advokat Benum: 5 Side 14

15 ..Slikt sett er dette (tobakksrøyking) en menneskerett som etter min mening nyter vern av EMK artikkel 8 nr1. Det innebærer at denne retten også er beskyttet av Grunnloven 110C.. Samhandlingsreformen som innføres setter fokus på å forebygge sykdommer og kommunene vil få større ansvar for å veilede innbyggerne mht på riktig kosthold og mosjon, og også for å bevisstgjøre mht de helseskadene som oppstår ved bruk av blant annet av tobakk. Søk på internett viser at stadig flere kommuner innfører røykeforbund for ansatte i arbeidstida. Dette gjelder også for Nord-Trøndelag. Advokat Børge Benum har utredet saken om røykeforbud for KS (vedlagt i sin helhet). Han veier arbeidsgivers styringsrett opp mot bestemmelsene i EMK artikkel 8, og konkluderer med at styringsretten går langt mht å kunne forby ansatte å røyke i arbeidstida dersom formålet er begrunnet i hensynet til arbeidstakernes helse, hensynet til et fullt forvarlig arbeidsmiljø og hensynet til brukerne av tjenestene. Styringsretten gjelder så vel eide som leide lokaler, jfr at Vikna kommune leier lokaler til sentraladministrasjonen. Men styringsretten må veies opp mot den retten til respekt for privatliv den enkelte borger har iht EMK kapittel 8 (gjengitt i Benums utredning under hans pkt 3). Styringsretten skal på den måten ikke tøyes for langt, Benum tviler for eksempel på at arbeidsgiver kan pålegge en arbeidstaker å være røykfri på tjenestereise, i sin private bil, i ubetalte matpauser dersom man ikke oppholder seg på kommunal grunn og ellers i forhold der grensen mellom privatliv og arbeidsliv er flytende. Benum diskuterer ikke bruk av snus og lignende. Men også her på arbeidsgiver veie tiltak begrunnet i helse, brukernes behov etc opp mot EMK. Før en innfører et totalforbud her må man se på om det er tungtveiende samfunnsbehov for forbudet og også veie dette opp mot hvor stor inngripen dette er i en persons privatliv (proposjonalitetsvurdering). RÅDMANNENS VURDERING Rådmannens mening er at ved å innføre et forbud mot røyking i arbeidstida, vil en oppnå en helsegevinst og et godt arbeidsmiljø for de ansatte. I tillegg vil en beskytte brukerne i kommunen mot tobakksrøyk-/lukt. Kanskje vil sykefraværet reduseres på sikt og produktiviteten økes. Dette er rådmannens begrunnelse for å fremme forslaget som nå legges fram til politisk behandling. Når det gjelder å foreslå et generelt forbud mot snus og liknende, er rådmannen ikke like overbevist. Forslaget må vurderes opp mot Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) art 8 om retten til respekt for privatliv. Her er det et krav om at inngrepet må stå i rimelig forhold til formålet det skal ivareta, hvor det må foretas en avveining av hvor stort inngrepet må anses å være i den enkeltes rett til privatliv og hvor viktig det er å tilgodese formålet med inngrepet. Som legitime formål regnes blant annet beskyttelse av helse og andres rettigheter og friheter, dvs. de formål som er nevnt under saksopplysninger ovenfor. Langt på vei gjør de samme hensyn seg gjeldende for bestemmelse om snus og lignende som for røyk. De negative miljøvirkningene kan samtidig oppfattes å være noe mindre for snus enn for røyk, og hjemmelsgrunnlaget gir ikke rom for å trekke de samme grenser for snus, det skal antakelig noe mer til for at inngrep i snusbruk i arbeidstiden er saklig. Hensynet til brukerne, rollemodellargumentet og kommunens omdømme veier samtidig særlig tungt i omgang med brukerne etc. Arbeidsgivers styringsrett med slike inngrep går slik rådmannen ser det derfor lenger der arbeidstakere omgås brukere etc. enn ellers. Ut fra en samlet vurdering er bestemmelsen om snus og lignende tobakksprodukter nå avgrenset til å gjelde for ansatte i arbeidstida når de omgås brukerne. Rådmannen mener at inngrepet alt i alt må anses å stå i et rimelig forhold til formålet. Når det gjelder iverksettingstidspunktet for vedtaket, er rådmannen enig med de tillitsvalgte i deres resonnement; det er viktig at det gis tid og rom for prosesser der de ansatte via sine tillitsvalgte sammen med arbeidsgiver kan utarbeide nærmere retningslinjer for hvordan forbudet skal håndheves. Derfor foreslår rådmannen at vedtaket iverksettes Side 15

16 KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 7 Side 16

17 V-Y-w Arbeidsgivers styringsrett og forbud mot bruk av tobakk i arbeidstiden 1. Innledning KS Advokatene er bedt om å vurdere om arbeidsgivers styringsrett kan gi tilstrekkelig grunnlag til å totalforby bruk av tobakk i arbeidstiden uten hensyn til hvor arbeidstakeren oppholder seg. Bakgrunnen er blant annet at Helsedirektoratet i brev til fylkeskommunene av 16. desember 2009 hevder at arbeidsgiver kan regulere tobakksbruk blant ansatte i den videregående skole med hjemmel i styringsretten. Det er flere rettsgrunnlag som kan være relevante i forhold til arbeidsgivers rett til å regulere tobakksbruk: Tobakkskadeloven, især 6 flg. Arbeidsmiljølovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø, jfr. kapittel 4 Avtalegrunnlag både individuelle arbeidsavtaler og tariffavtaler Arbeids- eller ordensreglement Arbeidsgivers styringsrett som "restkompetanse" Privat autonomi eierbeføyelser til bygninger og tomteareal som har tilknytning til kommunale lokaler Særlovgivning for eksempel opplæringslova kapittel 9a Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8 Grunnloven 110 c (menneskerettighetsbestemmelsen). Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver kan således forby tobakksrøyking i medhold av arbeidsmiljøloven 4-1, dersom det er nødvendig for å overholde kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven 4-4 første ledd opplister en rekke arbeidsmiljøfaktorer. Tobakksrøyk er ikke eksplisitt nevnt her - uten at det har betydning for det spørsmål jeg vil gjennomgå. Det legges til grunn at fylkeskommunen i kraft av sine eierbeføyelser kan forby tobakksrøyking i bygg, eiendommer og bilpark som den disponerer1. Praktiseringen av eierbeføyelsene antas å være undergitt alminnelige saklighetsnormer som gjelder for hele forvaltningens virksomhet. Selv om det er lang tradisjon for tobakksrøyking i arbeidstiden kan det ikke være grunnlag for å hevde at dette er en avtalevernet rettighet2. Noen arbeidsgivere har inngått avtaler som gir arbeidstakerne rett til hvilepauser i tillegg til pausen etter arbeidsmiljøloven. Det beror på en tolkning av inngåtte avtaler om det skal kunne røykes i slike pauser. Jeg legger til grunn at fylkeskommunen ikke har inngått denne type avtaler. Jeg nevner for fullstendighetens skyld at ingen lovregler gir arbeidstaker rett til en pause på formiddag og ettermiddag, eller, slik som noen fortsatt tror, at arbeidstaker har rett på 5 minutter pause hver time. Etter arbeidsmiljøloven har en arbeidstaker som jobber mer enn fem og en halv time krav på at arbeidsdagen avbrytes med minst én hvilepause. Pausen, som de fleste har midt på dagen, er normalt på en halvtime, se arbeidsmiljøloven Om det skal kunne røykes i slike pauser må vurderes i forhold til de avtaler som er inngått, blant annet i Side 17

18 1 Det spiller i utgangspunktet ingen rolle om fylkeskommunen selv eier eller leier bygningene eller bilparken. I denne sammenheng har leier de samme beføyelsene som eier. 2 Arbeidstakerne hevdet at det forelå et slikt grunnlag, men ikke ble hørt i Theatercafedommen i Rt 2008 s. 856, som gjaldt tipsdeling. forhold til om arbeidstakerne kan forlate arbeidsstedet i pausen for å røyke ute eller om det eventuelt er et røykerom som kan benyttes. Fylkeskommunen har presisert problemstilling slik: "Det er et særleg spørsmål om vi utan å kome i strid med Menneskerettskonvensjonen kan ha tobakksforbod som berre har som formål å ta vare på den enkelte si helse, altså forby tobakksbruk som ikkje er til ulempe for andre personar og arbeidsmiljøet elles". Min vurdering nedenfor er begrenset til spørsmålet om arbeidsgivers styringsrett kan gi grunnlag for å totalforby tobakksrøyking i arbeidstiden. 2. Arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgivers styringsrett er i dag regnet som et alminnelig, sedvanerettslig rettsgrunnlag3. Høyesterett har formulert innholdet i styringsretten slik: "Arbeidsgiver har i henhold til styringsretten retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men det må skje innenfor rammen av det arbeidsforholdet som er inngått. Ved tolkningen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelsen, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvane i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som _finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen"4 Arbeidsgivers styringsrett er undergitt lov- og avtalemessige begrensninger. Enhver beslutning av arbeidsgiver må skje innenfor de genser som følger av lov, tariffavtale og individuell kontrakt5. Bruk av styringsretten er dessuten undergitt et saklighetskrav, ikke bare som følge av forvaltningsrettslige saklighetskrav i offentlige arbeidsforhold6. Kravet om saklighet følger også dels av uttrykkelige bestemmelser i lovgivning og tariffavtale, og dels legger partene det ofte uten videre til grunn7. I Kårstø-dommen beskrev Høyesterett saklighetskravet slik: "Styringsretten begrenses imidlertid av mer allmenne saklighetsnormer. Utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn "8. I forhold til den problemstilling jeg er forelagt er spørsmålet om saklighetskravet - sammenholdt med de begrensninger som eventuelt kan utledes av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon -begrenser arbeidsgivers handlingsrom til å fastsette et totalforbud mot tobakksrøyking i arbeidstiden. Det innebærer at det nærmere innhold i styringsretten først kan angis etter å ha fastslått dens grenser. Kjernen i styringsretten er retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Selv om et røykeforbud ikke omfattes av kjernen i styringsretten, omfatter den også andre instrukser om hvordan arbeidstaker skal opptre i arbeidsforholdet9. Høyesterett har i Nøkk- Side 18

19 3 Fougner: Endring i arbeidsforhold (2007) s Rt 2000 s på s "Brannbåten Nøkk". 5 Fougner, op.cit. s Se for eksempel Rt 1988 s. 20, Rt 2001 s. 418 og ARD 2003 s Knophs oversikt over Norges rett, 13. utgave (2009) v/jakhelln s Rt 2001 s. 418 på s Se for eksempel Dege: Den individuelle Arbeidsrett del II s. 882, punkt ikke arbeidsrelaterte ordrer. ommen gitt anvisning på en dynamisk tolkning av innholdet i styringsretten. Den må forstås og fortolkes "i lys av samfunnsutviklingen". Etter mitt syn kan det ikke være tvilsomt at arbeidsgiver i dag - med hjemmel i blant annet styringsretten - kan regulere arbeidstakernes røykeatferd i arbeidsforholdet i et nokså stort omfang. En slik atferdsregulering kan arbeidsgiver følge opp med relevante kontrolltiltak10. For kommunene og fylkeskommunene som arbeidsgivere er det formentlig særlig seks hovedhensyn som taler for at arbeidsplassene i kommunal sektor skal være røykfrie11: Arbeidstakernes helse Hensynet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (HMS) Hensynet til tjenestemottakerne Hensynet til redusert sykefravær og økt produktivitet Redusere utgifter til ventilasjon, renovasjon og renhold Ønsket om å framstå som et godt eksempel. I Norge har en håndfull kommuner nå innført restriksjoner eller forbud mot røyking for sine ansatte. I Sverige har 19 av 21 landsting (fylker) innført forbud. Fire av landstingene har sågar forbudt å bruke snus Begrensninger i styringsretten som følge av allmenne saklighetsnormer og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon Arbeidsgivers styringsrett er som nevnt ovenfor begrenset av både allmerme saklighetsnormer og forhold som er regulert i lov. Om en velger å ta utgangspunkt i det ene eller andre rettsgrunnlaget er i første rekke av akademisk interesse. I praksis vil Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 8 og allmenne saklighetsnormer i de fleste tilfeller lede til samme resultat i forhold til hvilke begrensninger som arbeidsgiver kan beslutte i kraft av styringsretten når det gjelder tobakksrøyking i arbeidstiden. Nedenfor drøftes forholdet til EMK i noe større grad enn det som anses strengt nødvendig under henvisning til fylkeskommunens ønske. Ved menneskerettsloven er blant annet EMK gjennomført i norsk rett13. Av lovens 3 framgår det at bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2 (herunder EMK) ved motstrid går foran bestemmelser i annen lovgivning. EMK artikkel 8 fastslår retten til respekt for sitt privatliv. Bestemmelsen har denne ordlyden: Art 8. Right to respect for private and family life.1. Everyone has the right to respect for his private and family life, his home and his correspondence. Side 19

20 2. There shall be no interference by a public authority with the exercise of this right except such as is in accordance with the law and is necessaly in a democratic society in the interests of national security, public safety or the economic well-being of the countly, for the 10 Fougner, op.cit. s. 165 med videre henvisninger til avgjørelser i Arbeidsretten. 11 I Levanger saken ble de tre første hensynene trukket fram som de sentrale, jfr. administrasjonsutvalgets vedtak av 29. april 2004 i sak 003/ Aftenposten 14. februar 2010: 13 Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven av 21. ma11999 nr 30). prevention of disorder or crime, for the protection of health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others. Bestemmelsen retter seg mot offentlige myndigheter, og fylkeskommunen vil være omfattet som pliktsubjekt. Bestemmelsen innebærer at det påhviler offentlige myndigheter både positive og negative forpliktelser med hensyn til å beskytte de rettighetene som er omfattet av artikkel 8. Offentlige myndigheter må derfor som utgangspunkt avstå fra inngrep i de beskyttende sfærer14. Det er viktig å merke seg at beskyttelsen er knyttet til den enkelte person, og følger i prinsippet personen uavhengig av geografisk oppholdssted15. Kjernen i "respekt for privatlivet" er av Lorenzen beskrevet slik: "Kernen i begrepet er retten til en sfære, inden for hvilken individet uforstyrret kan udfolde og udvik1e sin personlighed. Det beskyttede privatliv er ikke begrænset til en indre sfære ("inner circle'), hvor individet kan leve sit eget personlige liv efter eget ønske, men omfatter tillige i et vist omfang retten til at etablere og udvikle relationer til andre mennesker, jf Niemitz pr De saker som spesifikt har omhandlet privatlivet i et arbeidsforhold har dreid seg om overvåkning, registrering og annen offentlig behandling av informasjon. Dessuten vil forhold knyttet til seksualliv, kjønnsidentitet og seksuell orientering omfattes. Et tiltak som retter seg mot privatlivet må ha et minimum av intensitet for å utgjøre et relevant inngrepl7. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har uttalt at be epet "retten til respekt for sitt privatliv" skal tolkes vidt og ikke kan defineres uttømmende1. Ved søk på EMDs nettsider og Norsk senter for mermeskerettigheter går det fram at EMD ikke kan sees å ha tatt stilling til noen tilsvarende problemstilling knyttet til tobakksrøyking som her er reist19. 1 Lisboatraktaten, som trådte i kraft 1. desember 2009, er det en bestemmelse om rett til respekt for sitt privatliv i artikkel 7 i Den Europeiske Unions Charter for grunnleggende rettigheter. Det sies i Charterets art. 52 (3) at bestemmelser som korresponderer med EMK skal anses for å ha det samme innhold som i EMK. Det er EU-domstolen som skal fortolke innholdet i Charteret. Et spørsmål er om det overhodet er rom for "privatliv" i et arbeidsforhold. Et arbeidsforbold vil bygge på en arbeidsavtale. Det som kjennetegner en arbeidsavtale er at arbeidstakeren stiller sin personlige arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiveren innenfor et angitt tidsrom (arbeidstiden) mot et nærmere avtalt vederlag. Innenfor arbeidsforholdets "kjerneområde og kjemetid" vil det etter min oppfatning styrken av EMKs bestemmelse om rett til privatliv ha begrenset rekkevidde. Her vil arbeidstaker ha en begrenset rett til "privatliv". Etter min Side 20

21 oppfatning vil arbeidsgivers styringsrett i disse tilfellene ikke være undergitt særlige begrensninger som følge av EMK. Det stiller seg formentlig annerledes i forhold til blant annet ubetalte pauser, på tjenestereiser og kurs/seminarer etc., hvor de grensene mellom arbeidstid og fritid utviskes eller i hvert fall er mer uklare. I disse tilfellene er neppe forholdsmessighets- og saklighetskravet oppfylt i forhold til et totalforbud mot tobakksrøyking. 14 Lorenzen m fl: Den Europæiske menneskeretskonvention, 2. utgave (2003) s. 21 og 381. Fra s. 21 siteres: ".. EMRK art 8, der bl.a. retter sig til kommunale myndigheder. I sådanne situationer gcelder der en ex officio pligt til at påse, at konventionskomplekset overholdes", 15 Lorenzen, op.cit. s Lorenzen, 1.c. s Lorenzen, s Møse: Menneskerettigheter (2002) s Se og Styringsretten må i forhold til tobakksrøyking sies å være relativ i forhold til blant annet når, hvor og overfor hvem den utøves. Jeg kommer tilbake til dette nedenfor. Det foreligger så vidt jeg kan se ingen autorative rettskilder som kaster lys over spørsmålet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i to vedtak fra 2004 i forbindelse med lovlighetskontroll av to vedtak i Levanger kommune uttalt seg om forholdet til EMK20. Selv om vedtakene er velformulerte har de begrenset vekt som rettskilde. I den juridiske litteratur er problemstillingen omtalt av blant annet Henning Jakhelln: "Spørsmålet om adgangen til å sette vilkår om ikke-røyking i kraft av styringsretten vil av mange opplevens som inngrzpende overfor deres personlige forhold21." "Tilsvarende kan det reises spørsmål om bedriftsledelsen helt generelt kan sette som vilkår for ansettelse at arbeidstaker må vcere ikke-røyker, eller at arbeidstakerne ikke røyker i arbeidstiden. Begge spørsmål må fornientlig besvares benektende, så lenge ikke spesielle og tungtveiende forhold gjør seg gjeldende for virksomheten, idet slike vilkår ellers vil representere uforholdsmessige inngrep overfor røykerne22 ". En annen juridisk forfatter, Asbjørn Kjønstad, drater problemstillingen og konkluderer slik: "Etter dette mener jeg at det ikke er en menneskerettighet å røyke tobakk. I alle fall dreier det seg om en svak rettighet. Den kan ikke ha gjennomslag i forhold til arbeidsgiverens styringsrett i arbeidstiden. Og den kan heller ikke ha gjennomslag iforhold til eierens disposisjonsrett over sine lokaler og transportmidler" 3. Det sentrale er at EMK artikkel 8 nr. 1 gir den enkelte en rett til å velge sin egen livsstil og utvikle sin egen personlighet. I forhold til vår problemstilling blir spørsmålet om den enkelte selv har frihet til å bestemme om han eller hun vil røyke tobakk. Etter min oppfatning er det nokså opplagt at individene i dag har en slik frihet til selv å velge om en skal røyke tobakk eller ikke. Vesentlig i denne vurderingen er at det verken nasjonalt eller folkerettslig er regelverk som totalforbyr tobakksrøyking. Slikt sett er dette en "menneskerettighet" som etter min oppfatning nyter vern etter EMK artikkel 8 nr. 1. Det Side 21

22 innebærer at denne "retten" også er beskyttet av Grunnloven 110 c. Denne grunnlovsbesternmelsen er ansett som en bindende retningslinje for norske myndigheters politikk. Den er videre et viktig tolkningsmoment for lovgivning og fastsettelse av andre rettsregl er Fylkesmannens vedtak av 13. april og 10 september 2004 basert på lovlighetskontro44etter kommuneloven Jakhelln: Oversikt over arbeidsretten (2007) s Jakhelln, I.c. s Kjønstad: "Arbeid og rett", Festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag (2009): Tobakksrøyking på arbeidsplasser, på serveringssteder og i andre lokaler hvor allmennheten har tilgang om rettsaktivisme som drivkraft i rettsutviklingen. 24 Møse, op.cit. s Et totalt røykeforbud i fylkeskommunens arbeidstid kan likevel være legitimt hvis det er "i samsvar med loven og nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til å beskytte helse", jfr. EMK artikkel 8 nr. 2. Bestemmelsen gir anvisning på en proporsjonalitetsvurdering. Det innebærer at et totalforbud må være et egnet tiltak for å ivareta tungtveiende samfunnsbehov, og tiltaket må heller ikke gå lenger enn nødvendig. Vilkåret om at forbudet må ivareta legitime formål kan være oppfylt hvis det er begrunnet i hensynet til produktiviteten i arbeidsgivers virksomhet, arbeidstakernes helse, arbeidsmiljøet eller tjenestemottakerne. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører hvert år undersøkelser om tobakksbruk. I undersøkelsen fra 2008 oppga 21 prosent av befolkningen i alderen år at de røykte daglig, mot 22 prosent i I tillegg røykte om lag 9 prosent av og til i 2008, også det 1 prosentpoeng mindre enn året før25. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I Norge dør årlig 6700 mennesker på grunn av røykerelaterte sykdommer. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet26. Stortinget har siden midten av 1970-tallet vedtatt stadig mer restriktiv lovgivning for å begrense bruk og skadene ved tobakksrøyking gjennom lov om vem mot tobakksskader (tobakkskadeloven)27. En endring i røykeloven gjør at røyk og snus ikke lenger skal være synlige på utsalgssteder fra 1. januar Det er reklameeffekten som tobakkspakkene har hatt i butikkene som skal reduseres, slik at snus og røyk vil bli mindre synlig i hverdagen. Noe av begrunnelsen er et ønske om at færre unge begynner med tobakk, og at det blir lettere å slutte for de som prøver. Ifølge beregninger fra det svenske Folkhålsoinstitutet koster røyking arbeidsgivere enorme summer. Omregnet til norske forhold blir røykekostnadene for arbeidslivet, i løpet av ett år, i samme størrelsesorden som de norske bedrifter i fjor betalte sine ansatte i sykelønn; 18 milliarder kroner årlig. Sammenlignet med trygdebudsjettet er røykekostnadene en snau milliard høyere enn den summen Nav utbetalte i sykepenger til alle landets arbeidstagere i første halvår 2009: 17,2 milliarder kroner28. Et annet trekk er at statlige myndigheter gjennom "soft law" forsøker å påvirke tobakksbruken. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har for eksempel sendt brev til landets fylkeskommuner hvor formålet er å oppfordre fylkeskommunene som skoleeiere til å arbeide for at videregående opplæring er tobakksfri Side 22

23 under henvisning til blant annet opplæringslova kapittel 9a29. I sistenevnte brev heter det blant annet: "Fylkeskommunen har etter departementets syn grunnlag for å forby bruk av tobakk i ordensreglementet ". Synet på de tobakksrøykingens skadelige virkninger gjør seg også gjeldende i andre deler av samfunnslivet. I Statens pensjonsfond utland (SPU) er helse nå styrende for investeringene, i tråd med Etikkrådets anbefalinger. Det betyr blant annet at flere tobakksselskaper må lete Om rettsutviklingen på lovgivningsområdet viser jeg til Kjønstad, op.cit. 28 Aftenposten 14. februar 2010: 29 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementets brev av 6. august 2006 og Helsedirektoratets brev til landets fylkeskommuner av 16, desember etter nye investorer. Ifølge finansminister Sigbjørn Johnsen er denne beslutningen foranlediget av at det har skjedd en utvikling både nasjonalt og internasjonalt, gjennom ikrafttreden av WHOs tobakkskonvensjon og innstramningen av den norske røykeloven3031 Selv om de helsernessige, bedriftsøkonomiske og samfunnsmessige konsekvensene av tobakksrøyking er meget godt dokumenterte, er det i dag verken omsetnings- eller bruksforbud av tobakksrøyk i Norge. Så langt jeg kjenner til har intet europeisk land som har innført et totalforbud mot tobakksrøyking32. Dette er etter mitt syn et viktig moment som taler for at det ikke er påvist noe tvingende samfunnsmessig behov for et totalforbud mot tobakksreyking i arbeidstiden. Dette må i hvert fall gjelde i de tilfellene hvor det eneste hensynet som er påberopt er den enkelte arbeidstakers egen helse. Dette må gjelde selv om enn i tobakksrøyketilfellene vanskelig kan sies å være i kjerneområdet av det EMK artikkel 8 tar sikte på å beskytte. Selv om et totalforbud mot tobakksrøking i arbeidstiden neppe kan sies å være et inngripende tiltak i arbeidstakernes rettsfære, oppfyller et slikt totalforbud trolig minimumskravet til å utgjøre et relevant inngrep etter EMK artikkel 833. Av de samme grunner mener jeg at et totalforbud mot røyking i arbeidsforholdet ikke kan hjemles i styringsretten fordi en slik instruks vil være uforholdsmessig. Jeg er enig med Jakhelln når han skriver: "Spørsmålet om særlige vilkår med henblikk på røykernes situasjon i arbeidslivet må i det hele tatt vurderes nyansert, under særlig hensyntagen til det arbeidsforhold det er tale om"34. Selv om arbeidsgiver neppe kan innføre et generelt røykeforbud i arbeidstiden i kraft av styringsretten betyr ikke det at styringsretten også på dette området rekker langt. Arbeidsgiver kan i medhold av styringsretten og andre kompetansegrunnlag i stor grad forby tobakksrøyking i arbeidstiden. Dessuten er styringsretten relativ i forhold til når, hvor og hvem styringsretten utøves overfor. Styringsretten vil for eksempel gå lenger i forhold til visse stillinger. Kommuner og fylkeskommuner må for eksempel kunne fastsette røykeforbud i arbeidstiden for stillinger som er særlig holdningsskapende. Det må for eksempel kunne stilles et slikt krav til ledere i helseinstitusjoner, lærere i grunnskolen og videregående skole under henvisning til at de er rollemodeller for ansatte, elever og pasienter35. Side 23

24 Men heller ikke i disse tilfellene kan det gjelde et totalforbud. Et eventuelt røykeforbud i forhold til for eksempelærere må begrenses til den tiden de oppholder seg i på skolen i WHO Framework Convention on Tobacco Control (FCTC også omtalt som tobakkskonvensjonen) har som formål å oppnå en permanent og vesentlig reduksjon i utbredelsen av tobakk globalt, og bekrefter at retten til å ha den beste helsestandard gjelder alle mennesker. Konvensjonen trådte i kraft 27. februar 2005 og er nå ratifisert av 160 land, der i blant Norge som det aller første. Konvensjonen er forhandlet frem under WHOs ledelse og med WHOs godkjenning. 32 Jakhelln skriver i Oversikt over arbeidsretten dette om avveiningen på s. 58: "De fastsatte begrensinger i adgangen til å røyke bygger på et utgangspunkt om at røyking er en lovlig og sedvanfig del av samfunnslivet og av enke1tpersoners daglige atferd, samtidig som røyking har uheldige helsemessige effekter. Balansen mellom disse to utgangspunkter har lovgiver trukket gjennom røykelovens regler, samtidig som det er et faktum at en betydelig del av befolkningen - i større el1er mindre grad - er røykere". 33 Lorenzen, op.cit. på s. 385 viser til at terskelen ligger lavere her enn i relasjon til EMK artikkel Jakhelln, op.cit, s Jakhelln, op.cit. s. 59: "Det må for eksempel formentlig kunne kreves at lærere i grunnskole og videregående skole ikke røyker i arbeidstiden, idet deres atferd er egnet til å påvirke barns og ungdoms holdning til røyking". arbeidstiden. Dette er i samsvar med Helsedirektoratets brev av 16. desember Herfra gjengis: "Helsedirektoratet benytter med dette anledningen til å oppfordreffikeskommunen som skoleeier til å arbeide for at videregående skoler skal bli tobakksfri i skoletiden. Med tobakksfri skoletid menes at elevene er røyk- og snusfi-ie til og fra skolen, i løpet av skoledagen, inkludert friminutt. Vi vil samtidig minne om at arbeidsgiver kan regulere tobakksbruk blant lærere og øvrige ansatte på skolen med hjemmel i arbeidsgivers styringsrett. Vi minner i denne sammenheng om at lærere og ansatte er viktige rollemodeller". Rent konkret vil det - etter mitt syn - for eksempelde lege lata kunne være et uforholdsmessig inngrep overfor røykerne å nedlegge et totalforbud mot tobakksrøyking: På tjenestereiser der for eksempel arbeidstakeren i embetsmedfør oppholder seg utenfor sitt faste arbeidssted (hotelltilfellene)36. ubetalte pauser hvor det røykes på steder hvor arbeidsgiver ikke kan nedlegge forbud i kraft av sine eierbeføyelser. de tilfelle arbeidstakeren benytter egen privatbil i arbeidet. Forutsetningen er at det ikke er andre relevante hensyn enn hensynetil arbeidstakers egen helse som gjør seg gjeldende37. Denne tolkningen av EMK artikkel 8 er relevant i forholdet til å fastsette grensene for arbeidsgivers styringsrett. Styringsretten begrenses jo nettopp av andre rettsgrunnlag. De rettigheter som kan utledes av EMK står som nevnt i en spesiell stilling, jfr. menneskerettsloven Side 24

25 Jeg tilføyer at denne vurderingen sammenfaller godt med det alminnelige saklighetskravet som gjelder for arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver kan ikke ta utenforliggende, usaklige hensyn39. Det er således nærliggende å hevde at konklusjonen ville blitt den samme med en "ren" arbeidsrettslig saklighetsvurdering, uavhengig av begrensningene etter EMK og menneskerettsloven. Som påpekt av Kjønstad er dette et område med en utpreget dynamisk rettsutvikling40. Kravene til økt produktivitet og konkurranseevne i nærings- og arbeidsliv vil forrnentlig bare bli sterkere og sterkere i framtiden. I samme retning trekker behovet på å få kontroll på de offentlige helse- og trygdebudsjettene. Røyking medfører enotme kostnader, både for arbeidslivet og for samfunnet generelt. Det kan neppe være tvilsomt at dette bidrar til å legitimere røykeforbud og andre restriksjoner i forhold til den enkelte arbeidstager. Både EMK artikkel 8 om retten til privatliv og 36 Her må arbeidsgiver i kraft av styringsretten kunne fastsette nærmere røykereglement. Arbeidsgiver kan imidlertid neppe totalforby røyking på for eksempel tjenestereiser. 37 Det vil for øvrig ikke være mulig å angi en kasuistisk og uttømmende oppramsing av situasjoner der arbeidsgiver kan og ikke kan nedlegge røykeforbud. 38 Menneskerettsloven 3 har denne ordlyden: "Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning". 39 Fougner, op.cit. s Kjønstad, op.cit. arbeidsgivers styringsrett må tolkes i lys av samfunnsutviklingen. Den nye IA- avtalen, som gjelder fra 1. mars 2010, legger for eksempel større forpliktelser på arbeidsgiveme. Jeg utelukker derfor ikke at spørsmålet vil måtte vurderes annerledes i framtiden. Men det er antagelig Stortinget som gjennom en ytterligere innskjerping av røykeloven som sitter på nøkkelen". Det er i denne relasjon at forholdet til EMK og Grunn1oven særlig kommer på spissen41. Når det er sagt bør det ikke hindre offentlige arbeidsgivere i å gå foran og søke å påvirke rettsutviklingen gjennom bruk av blant annet arbeidsgivers styringsrett, slik flere kommuner har gjort. Det kan argumenteres godt for at det påhviler offentlige arbeidsgivere et særlig samfunnsansvar også på dette området. 4. Oppsummering Arbeidsgiver kan i medhold av styringsretten og andre kompetansegrunnlag i stor grad forby tobakksrøyking i arbeidstiden. Kommuner og fylkeskommuner må kunne fastsette røykeforbud i arbeidstiden for stillinger som er særlig holdningsskapende. Det må for eksempel kunne sti1les et slikt krav til ledere i helseinstitusjoner, lærere i grunnskolen og videregående skole under henvisning til at de er rollemodeller for ansatte, pasienter og elever. Arbeidsgivers styringsrett gir etter gjeldende rett i dag neppe tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for fylkeskommunen til å vedta et generelt røykeforbud som gjelder i hele arbeidstiden uten hensyn til hvor arbeidstakeren oppholder seg. Det vil formentlig være uforholdsmessig og i strid med saklighetsprinsippet å nedlegge et tota1forbud mot tobakksrøyking på tjenestereiser der for eksempe1 arbeidstakeren i Side 25

26 embetsmedfør oppholder seg utenfor tjenestestedet, i ubetalte spisepauser der røykingen skjer utenfor arbeidsgivers eiendom og i de tilfelle arbeidstakeren benytter egen privatbil i arbeidet. Forutsetningen for de konklusjonene som virker begrensende på styringsretten er at det ikke er andre relevante hensyn eller andre kompetansegrunnlag som underbygger en annen løsning. Et generelt forbud som retter seg mot all tobakksbruk i arbeidstiden kan neppe alene hjemles i arbeidsgivers styringsrett. Advokat Børge Benum Oslo, 9. mars Se Moltumyr Høgberg: Strekker EMKs indivcivern seg utover det vern som følger av tilsvarende bestemmelser i Grunnloven? Jussens Venner hefte 1/2010 s. 81. Side 26

27 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2011/16-5 Arkiv: 460 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 9/11 Administrasjonsutvalg /11 Formannskap /11 Kommunestyre Permisjonsreglement for Vikna kommune, revisjon av reglement av Vedlagte dokumenter: 1 Revidert permisjonsreglement med rådmannens kommentarer - notat av Arbeidstakerorganisasjonene - innspill til utøvelse av arbeidsgiverpolitikken i kommunen. Dokumenter ikke vedlagt: Vedtak i k-sak 100/10: Kommunebudsjettet Hovedtariffavtalen kap Vedtak adm.utvalgsak 02/11, møte RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Administrasjonsutvalget rår til slikt vedtak av formannskapet: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Sak om revisjon av Vikna kommunes permisjonsreglement legges fram for politisk behandling, med visning til kommunestyrets vedtak i sak 10/100 og oversendelsesforslag i samme sak. 2. Velferdspermisjoner med lønn kan i løpet av ett kalenderår gis for til sammen 12 arbeidsdager for arbeidstakere med 5-dagers uke. Alternativt kan permisjon Side 27

28 innvilges for en måned med halv lønn. For pedagogisk personale (inkl ledere i skolen) gjelder kvoten for skoleåret. Vedtakets pkt 2 erstatter innledning i Del 2: Velferdspermisjoner. 3. Øvrige punkter i Permisjonsreglementet opprettholdes slik det går fram av vedlegg; notat datert Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg Behandling: Orientering ved personalsjef Åshild Opsjøn. Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 28

29 SAKSGRUNNLAG Vedtak i k-sak 100/10: Kommunebudsjettet Hovedtariffavtalen kap 1, 14.1.Vedtak i administrasjonsutvalget i møte Referat fra drøftingsmøte med organisasjonene og Opplysninger om andre kommuner i Namdal sin praksis mht antall dager velferdspermisjon. SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn: I k-sak 100/10: Kommunebudsjettet 2011 vedtok kommunestyret følgende (pkt 4): Vikna kommunes permisjonsreglement del 2 forutsettes endret fra 10 til 8 dager (permisjon med lønn). Administrasjonsutvalget gis fullmakt til å foreta de nødvendige endringer i reglementet i forhold til dette. I samme sak vedtok kommunestyret et oversendelsesforslag som innebærer at hele permisjonsreglementet skal legges fram til kommunestyret for revisjon. Alle rettigheter som er ut over tariffestet rettighet skal vurderes i denne sammenhengen. Administrasjonsutvalget fattet slikt vedtak i sak 2/11, møte : 1. Med visning til kommunestyrets vedtak i sak 100/10, pkt 4, vedtar administrasjonsutvalget å be rådmannen avgjøre hvilke velferdsgrunner innen gjeldende permisjonsreglement som skal utløse permisjon med lønn. Dette innenfor den rammen på 8 dager som kommunestyret har vedtatt. 2. Administrasjonsutvalget presiserer at når det gjelder ansatte i delstilling skal hovedregelen være at ved undersøkelse og behandling hos legespesialist, tannlegespesialist og ved sykehus, jfr reglementets pkt 2.2 siste avsnitt, skal denne typen besøk legges utenom arbeidstid. 3. Endringene i pkt 1 og 2 over innarbeides i permisjonsreglement av Fagorganisasjonene v/hovedtillitsvalgte ble innkalt til drøftingsmøte vedrørende denne saken i HTV-forum Referatet fra møtet viser at alle organisasjonene stilte dette kravet: HTV- forum krever at det kalles inn til eget drøftingsmøte der arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver realitetsdrøfter sider ved arbeidsgiverpolitikken i Vikna kommune generelt og de tre aktuelle spørsmålene spesielt. (De tre aktuelle spørsmålene var Vikna kommune som røykfri arbeidsplass, revisjonen av permisjonsreglementet og spørsmålet om matpause lagt innenfor eller utenom arbeidstid) Det ble kalt inn til nytt drøftingsmøte den Referatet som ble skrevet fra møtet viser at organisasjonene stiller spørsmål ved om kommunestyret skal vedta endringer av reglementet siden et partssammensatt utvalg der representantene for organisasjonene er med, er delegert dette ansvaret. De er dessuten kritiske til at kommunestyret reduserte antall dager velferdspermisjon fra 10 til 8 dager. De viser til at ordningen ikke misbrukes, at de oppfatter det som mistillit fra arbeidsgiver og at det ikke representerer noen reell innsparing siden ansatte ikke når taket for antall dager. Dessuten peker de på omdømmet kommunen får som arbeidsgiver, både i forhold til egne ansatte og med tanke på framtidig rekruttering. Når det gjelder kommunestyrets rett til å få seg forelagt sak om reglementet, viste Vikna kommune i møtet til at kommunestyret er suverent mht å be rådmannen foreberede og legge fram saker for det øverste politiske organet i kommunen. 3 Side 29

30 I samme møtet la organisasjonene fram et skriv som utdyper synspunktene de har, også mht revidering av permisjonsreglementet, jfr vedlegg. Skrivet ble delt ut til kommunestyret i møte Ansattes bruk av permisjon med lønn: Velferdspermisjon: I sak til administrasjonsutvalget ble det gjort rede for ansattes bruk av velferdspermisjoner. En rapport per desember 2010 viser at ansatte i 2010 ikke tok ut max dager permisjon. Det høyeste antall dager som ble tatt ut av en ansatt i 2010 var 6 dager, og skyldes alvorlig sykdom i familien, dødsfall og på følgende begravelse, jfr pkt 2.2 og 2.3. Ellers lå gjennomsnittet på 1 til 2 dager for de som har søkt og fått innvilget slik permisjon i hovedsak gjelder dette søknader for å oppsøke legespesialist, tannlegespesialist og sykehus. I 2010 gjennomførte Sykehuset Namsos mammografiscreening, og mange kvinner i voksen alder fikk permisjon for å delta her. Rådmannen anslo kostnadene til velferdspermisjon med lønn i 2010 til kr ,- - kr ,-. Rapport per viser samme tendensen i Som nevnt over er det få punkter i permisjonsreglementets del 2 (velferd) som blir brukt av ansatte. Pkt 2.3, siste punkt: Deltakelse i større idrettsarrangement, er ikke blitt brukt i de siste årene. Det samme gjelder pkt 2.4: Feiring av religiøse og nasjonale høytidsdager. Pkt 2.5: Tilvenning av barn i barnehage/skole/dagmamma brukes i svært liten utstrekning ved barnehage - og skolestart. Det samme gjelder ved inngåelse av eget ekteskap/partnerskap og egne barns konfirmasjon og dåp. Når det gjelder hvilke typer permisjon som kan tas bort, er dette lagt som kommentar etter hvert punkt i reglementet, jfr vedlegg. Andre permisjoner (delene 3 tom 7): Som det går fram av kommentarene dekker disse delene av reglementet permisjoner med eller uten lønn som er tariffestet og lovfestet. Ett unntak er del 4: Overgang til ny stilling utenfor kommunen. Det gis permisjon uten lønn, men tiltaket utløser rekrutteringskostnader. Unntak er også pkt 3.2 (Nominasjonsmøter) 3.6 (Tilsetting i arbeidstakerorganisasjon) og 3.8 (Permisjon ved spesielle oppdrag og engasjementer/egen næringsvirksomhet). I disse tilfellene utløses det også kostnader til rekruttering. Det må føyes til at disse mulighetene for permisjon uten lønn er relativt lite brukt. Andre kommuners praksis: Vikna kommunes permisjonsreglement bygger på KS` normalreglement. Andre kommuner i Namdalen er forespurt om sin praksis mht antall permisjonsdager for velferdsformål. Kommunene Overhalla, Nærøy, Namsskogan, Høylandet, Snåsa, Leka, Røyrvik og Lierne opplyser alle at de følger Hovedtariffavtalens anbefalinger, og gir inntil 12 dager velferdspermisjon i hel stilling per år, slik de sentrale partene anbefalte i tariffrevisjonen Heller ikke disse kommunene har opplevd noen form for misbruk av ordningen. Forøvrig er reglementene i de ulike kommunene nokså like i utformingen. RÅDMANNENS VURDERING Permisjonsreglementets del 2, velferdspermisjoner, er en ordning som skal sikre at de ansatte kan få fri med lønn dersom private forhold tilsier dette. Det er også en ordning som skal sikre likebehandling av ansatte. Som beskrevet over, har rådmannen ingen grunn til å tro at ansatte 4 Side 30

31 misbruker reglementet. Det er heller innsparing å hente ved å kutte ned på antall dager for velferdspermisjon, dette siden ingen ansatte de to siste årene har tatt ut max antall dager. Kommunestyret kan velge å sløyfe ordningen helt, noe rådmannen sterkt vil fraråde. Det vises til praksis i andre kommuner i Namdalen dersom Vikna kommune skal være den eneste kommunen som ikke gir ansatte velferdspermisjon, vil dette sende et sterkt negativt signal til egne ansatte og også til omverdenen. Rådmannen er enig med de tillitsvalgte som påpeker de negative effektene i sitt notat og i drøftinger med arbeidsgiver. I stedet foreslås det at Vikna kommune utvider antall velferdspermisjonsdager til 12 slik partene sentralt rår til og som praksis er i de andre kommunene i Namdalen. Rådmannens mening er at dette er nødvendig for å opprettholde omdømmet til kommunen og for å kunne konkurrere om arbeidskraft i et stadig strammere marked. KONKLUSJON/TILRÅDING Som forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 5 Side 31

32 PERMISJONSREGLEMENT FOR VIKNA KOMMUNE S.2: Del 1: Omfang, lønnsansiennitet, feriepenger og pensjon S.3: Del 2: Velferdspermisjoner S.4: Del 3: Permisjoner for deltakelse i offentlige verv og tillitsvalgte i andre organisasjoner S.6: Del 4: Permisjon ved overgang til annen stilling, permisjon ved andre behov S 7: Del 5: Permisjoner/fravær iht lov og avtaleverk S.9: Del 6: Utdanningspermisjoner S.10:Del 7: Sykefravær/permisjon utover sykepengeåret S.10:Del 8: Fortolkning/iverksettelse/revisjon 1 Side 32

33 DEL 1: OMFANG, LØNNSANSIENNIETET, FERIEPENGER, PENSJON 1.1. Reglementets omfang Reglementet omfatter de muligheter ansatte i Vikna kommune har for å søke ulike typer permisjoner både med og uten lønn. Det forutsettes at nødvendig dokumentasjon følger permisjonssøknaden før den behandles. Søknader om permisjoner leveres nærmeste leder og sendes rådmann v/ personalsjef, jfr Delegasjonsreglementets pkt f). Nærmeste leder skal uttale seg om permisjonen kan tilrås før vedtak fattes. Unntak er lovbestemte permisjoner etc (jfr for eksempel pkt 5.1 b) og permisjonssøknader som er delegert til avdelingsleder å innrømme. Reglementet gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, herunder arbeidstakere med tidsbegrensede arbeidsavtaler, med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev.en gjennomsnittlig arbeidstid per uke). Jfr Hovedtariffavtalens kap 1 1. Bestemmelsene gjelder også delstillinger hvor permisjonen innvilges forholdsmessig etter stillingens størrelse. For arbeidstakere med tidsbegrenset arbeidsavtale fastsettes kvotene for lønnet permisjon i forhold til hvor stor del av året tilsettingen gjelder. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid legges til grunn for eventuell avspasering, innarbeiding eller lønnstrekk i forbindelse med permisjon. Ved kursdeltakelse får deltidstilsatte lønnskompensasjon (grunnlønn uten tillegg) i tiden mellom kursdagens lengde og arbeidstakerens faktiske arbeidstid den/de aktuelle dagen(e), begrenset oppad til vanlig arbeidsdag. Reisetid regnes ikke med. Det understrekes at dette gjelder kurs som er i tråd med kompetanseplan eller er direkte pålagt av arbeidsgiver. 1.2: Lønn/Permisjoner som medregnes i lønnsansienniteten Ved innvilgelse av permisjon med lønn utbetales stillingens lønn inkl.tillegg med mindre annet følger av lov og avtaleverk. Lønnsansienniteten regnes med ved permisjoner med hel eller delvis lønn. Det samme gjelder ved syke - og fødselspermisjoner inntil 1 år, ved samt tvungen verneplikt. Ulønnet permisjon for å utføre offentlig ombud og ombud i arbeidstakerorganisasjoner medregnes i lønnsansienniteten. Videre regnes ulønnet utdanningspermisjon med i inntil 1 år dersom arbeidsgiver vurderer utdanning til å ha betydning for vedkommendes arbeid i kommunen. 1.3: Feriepenger Ved syke-og svangerskapspermisjoner vises til Ferielovens 10 nr : Pensjonsmedlemskap Permisjonsmedlemskapet opprettholdes ved permisjon med lønn. Ulønnet permisjon ut over 1 måned medfører utmelding av pensjonsordningen. 2 Side 33

34 DEL 2: VELFERDSPERMISJONER Velferdspermisjoner med lønn kan i løpet av ett kalenderår gis for til sammen arbeidsdager for arbeidstakere med 5-dagers uke). Alternativt kan permisjon innvilges for en måned med halv lønn. For pedagogisk personale (inkl ledere i skolen) gjelder kvoten for skoleåret. Velferdspermisjoner kan innvilges i følgende tilfeller: 2.1: Inntil 10 dager : For følge av barn, alder 12 år eller yngre, til legespesialist eller tannlegespesialist gis permisjon med delvis lønn, dvs det foretas et lønnstrekk tilsvarende det folketrygden gir som dekning for tapt arbeidsfortjeneste. Permisjon kan innvilges inntil 10 dager per år. 2.2: Inntil 5 dager: Alvorlig sykdom hos ektefelle, samboer, partner og foreldre, søsken, barn eller andre som står vedkommende nær. Det presiseres at bestemmelsen ikke gjelder tilfeller av pleie av pårørende i livets sluttfase. Dette dekkes av AML som gir rett til sykepenger i inntil 20 dager i medhold av Folketrygdlovens kap 9, og kommer i tillegg til ovennevnte. Det presiseres videre at bestemmelsen ikke gjelder ved barn og barnepassers sykdom. Dette er regulert AML 12-9 og HTA kap 1 8, og kommer også i tillegg til ovennevnte bestemmelse. Undersøkelse og behandling hos legespesialist, tannlegespesialist og ved sykehus: Undersøkelse og behandling hos legespesialist, tannlegespesialist skal så langt det er mulig legges utenom arbeidstid. Når det gjelder ansatte i delstilling skal hovedregelen være at det ved undersøkelse og behandling hos legespesialist, tannlegespesialist og ved sykehus, jfr reglementets pkt 2.2 siste avsnitt, skal denne typen besøk legges utenom arbeidstid. Permisjon med lønn kan innvilges når det kreves besøk hos spesialist/sykehus. Dokumentasjon i form av innkalling skal følge søknaden. For nødvendig ledsagelse av andre familiemedlemmer (unntak jfr pkt 2.1) til lege, tannlege, helseinstitusjon med mer kan det gis permisjon uten lønn.(for ev.tapt arbeidsfortjeneste vises til Folketrygdlovens bestemmelser). 2.3: Inntil 3 dager: Dødsfall i nærmeste familie (foreldre, besteforeldre, ektefelle/samboer/partner,barn, søsken) eller andre som står vedkommende nær. I tillegg kommer eventuelle reisedager. Deltakelse i større idrettsarrangement, (olympiske leker andre internasjonale idrettsarrangement, landskamper, finale i norgesmesterskap etc). Ordningen praktiseres også for den som er leder ved slike mesterskap. Det forutsettes at vedkommende deltar fra en idrettsgren eller forbund som er tilsluttet Norges Idrettsforbund. 2.4: Inntil 2 dager: Feiring av religiøse og nasjonale høytidsdager som ikke er offisielle etter norsk kalender. Jfr Lov av 13.juni om trudomssamfunn. 2.5: Inntil 1 dag: 3 Side 34

35 For tilvenning av barn i barnehage/hos dagmamma: Normalt gis nødvendig tid innenfor arbeidsdagens lengde, dersom denne faller sammen med arbeidsdag/arbeidstid. I spesielle tilfeller, og ved dokumentert behov, kan det gis nødvendig tid i inntil 3 dager. Det innvilges ikke lønnet permisjon pga stengt barnehage ved planleggingsdager el. Følge av barn til skole (1.klasse): Det gis nødvendig tid innenfor arbeidsdagens lengde, dersom denne faller sammen med arbeidsdag/arbeidstid. Eget bryllup eller inngåelse av partnerskap. Dåp og konfirmasjon: Gjelder egne barn/ektefelles eller samboers barn dersom dagen faller på en dag som arbeidstaker har tjeneste. 2.6: Kortere timefravær med lønn: Det kan gis fri med lønn ved kortere fravær som gjelder undersøkelser/behandling hos lege, tannlege, fysioterapeut, men slike og andre private gjøremål må så vidt mulig legges til fritiden. Alternativt kan det legges til rette for at nødvendig tid innarbeides. 2.7: Andre velferdsformål: Det kan innvilges velferdspermisjon med lønn for andre velferdsformål dersom dette finnes rimelig. Slik permisjon kan innvilges inntil en dag. Søknad med dokumentasjon påtegnes av avdelingsleder og sendes personalsjef til avgjørelse. Alternativt kan det gis muligheter for bytte av vakter og innarbeiding for senere avspasering der dette er mulig. Avgjørelse tas i slike tilfeller av avdelingsleder. Rådmannens kommentar: Velferdspermisjon for ansatte er hjemlet i Hovedtariffavtalens kap 1, 14.: Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12(14) dager eller inntil 24 (28) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret. Før var antall dager hhv 10 og 20 for ansatte med vanlig dagarbeid. I k-sak 100/10 ble det vedtatt å redusere antall permisjonsdager med lønn fra 10 til totalt 8. Hovedtariffavtalens bestemmelse er en kan -bestemmelse og ikke en skal - bestemmelse. Administrasjonsutvalget kan velge å redusere antall dager velferdspermisjon. DEL 3: PERMISJONER FOR DELTAKELSE I OFFENTLIGE VERV OG TILLITSVALGTE I ANDRE ORGANISASJONER. 3.1: Offentlige tillitsverv/ombud Det vises til Hovedtariffavtalens bestemmelse kap Med offentlige verv menes ombud som er opprettet ved lov eller med hjemmel i lov; herunder domsmenn, skjønnsmenn og rettsvitne. 4 Side 35

36 En arbeidstaker har rett til permisjon fra arbeid i det omfang det er nødvendig å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer, jfr AML Arbeidstaker innvilges permisjon med lønn inntil 10 dager per år for å utføre offentlige tillitsverv. Det forutsettes at vervet ikke kan utføres utenom arbeidstid. Dersom tillitsvervet medfører særskilt godtgjøring, f.eks godtgjøring for tapt arbeidsfortjeneste, kan kommunen gjøre fradrag for dette beløpet. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for møtegodtgjøring og diettgodtgjøring, jfr AML Arbeidstaker som velges til stortingsrepresentant, ordfører eller annet verv på heltid innvilges permisjon uten lønn for valgperioden. Rådmannens merknad: Hovedtariffavtalen 14.1: Arbeidstaker som er pålagt å utføre kommunale eller andre offentlig verv, gis permisjon og kan etter søknad få beholde sin lønn. Arbeidstakeren plikter på forhånd å gjøre henvendelser til nærmeste overordnede om permisjon. Det vises også til AML som nevnt over. I stedet for at hver enkelt kommunestyrerepresentant/formannskapsmedlem og andre med offentlige verv søker arbeidsgiver hver gang man skal i et møte, er det for Vikna kommunes del satt 10 dager med lønn. Det er mulig for administrasjonsutvalget å redusere antall dager med lønn, eventuelt vedta at hver representant søker arbeidsgiver separat. 3.2: Nominasjonsmøter Arbeidstaker som blir valgt til utsending til nominasjonsmøter ved stortingsvalg, fylkestingsvalg eller kommunevalg innvilges permisjon med lønn når slikt møte faller på vedkommendes arbeidsdag. Rådmannens merknad: Bestemmelsen er ikke tariffestet, og kan gis uten lønn. 3.3: Vedtektsbestemte verv i arbeidstakerorganisasjon Arbeidstaker har rett til permisjon uten lønn for å overta tillitsverv i den organisasjonen vedkommende er medlem av eller i den hovedsammenslutningen/hovedorganisasjon vedkommendes organisasjon er tilsluttet. Jfr HA B : Tilsetting i arbeidstakerorganisasjon Arbeidstaker innvilges permisjon uten lønn i inntil 4 år for tilsetting i: Den organisasjonen vedkommende er medlem av En annen organisasjon innen samme hovedsammenslutning Hovedsammenslutningen eller hovedorganisasjon. Ytterligere permisjon avgjøres av rådmannen i hvert enkelt tilfelle. 3.5: Deltakelse i vedtektsfestede møter i arbeidstakerorganisasjonene: Det vises til Hovedavtalens del B 3-7. Følgende arbeidstakere kan ikke uten tvingende grunn nektes permisjon i inntil 12 arbeidsdager per år: Arbeidstakere som er valgt som faste medlemmer i en arbeidstakerorganisasjons styrende (vedtektsfestede) sentrale organer, styrende (vedtektsfestede) distrikts-/fylkesorganer, øverste (vedtektsfestede) organ på distrikts-/fylkesplan 5 Side 36

37 eller valgte medlemmer og delegater for å møte i den enkelte arbeidstakerorganisasjons/hovedorganisasjons høyeste organ (landsmøter/kongresser og lignende.) I tillegg til denne permisjonsretten kan det gis permisjon med lønn for deltakelse i forhandlingssammenslutningens tilsvarende organer Permisjon etter dette punktet skal dokumenteres med innkalling. Det påligger dessuten aktuelle arbeidstakere å dokumentere overfor arbeidsgiver at de er valgt som faste medlemmer (jfr kulepunktene over). Når det gjelder tillitsverv i Vikna kommune, vises til kommunal hovedavtale, samt lokale ordninger om frikjøp av tillitsvalgte (avtaler) og antall tillitsvalgte (etter drøftinger). Jfr HA del B, 3-1, 3-2. Rådmannens merknad: Bestemmelsen er hjemlet i Hovedavtalen, og kan ikke reduseres mht antall dager eller tas bort. 3.6: Tillitsverv i de funksjonshemmedes interesseorganisasjoner Tillitsvalgte i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon eller til tilsluttede særforbund, samt til Norges Handikapforbund, kan gis permisjon med lønn for å delta i forbunds-og landsstyremøter, landsmøter og representantskapsmøter, samt for å delta på kurs for nevnte organisasjoner. Det gis inntil 6 dager med lønn per kalenderår for å utføre verv eller delta på kurs. Rådmannens merknad: Bestemmelsen er ikke hjemlet i lov og avtaleverk, og kan reduseres mht antall dager eller tas helt bort. 3.7: Ivaretakelse av tillitsvalgtsfunksjonen og funksjon som verneombud/deltakelse i kurs arrangert av arbeidstakerorganisasjonene Det vises til Hovedavtalens del B 3-5: Til ivaretakelse av sin funksjon som tillitsvalgt på arbeidsplassen gis tillitsvalgte fri fra sitt ordinære arbeid i den grad vervet krever det. Arbeidet som tillitsvalgt skal avvikles slik at det volder minst mulig ulempe for arbeidets gang og fravær skal avtales med nærmeste leder på forhånd. Retten til fri etter denne bestemmelsen gjelder i utøvelsen av funksjon som tillitsvalgt i forhold til møter eller samtaler med arbeidsgiver eller arbeidstaker i konkrete saker. Fagforeningsarbeid faller ikke inn under denne permisjonsbestemmelsen. Det vises til AML 6-5: Verneombud har rett til å bruke nødvendig tid for å få utført sine oppgaver. I alminnelighet skal oppgavene utføres innenfor vanlig arbeidstid. Medlemmer av AMU har samme rett iht AML 7-4 Permisjon med hel eller delvis lønn innvilges for tillitsvalgte ved opplæring som har betydning for deres funksjon som tillitsvalgte. For hovedtillitsvalgte/ fellestillitsvalgte innvilges permisjon med hel lønn, for øvrige tillitsvalgte innvilges permisjon med hel lønn ved deltakelse i grunnopplæring i regi av fagorganisasjon. For annen opplæring som har betydning for deres funksjon som tillitsvalgt innvilges halv lønn. Tillitsvalgte som er innvilget permisjon med hel eller delvis lønn for å delta på opplæringstiltak/kurs i regi av fagforening på sin lovbestemte ukefridag gis ny fridag som kompensasjon. Rådmannens merknad: Når tillitsvalgte innkalles av sentralt eller regionalt ledd for å delta på kurs og annen opplæring, skal hovedtillitsvalgte gis hel lønn. Plasstillitsvalgte 6 Side 37

38 skal gis delvis lønn. Dette er hjemlet i Hovedavtalens del B 3-6. I Vikna kommunes reglement er delvis lønn satt til halv lønn. Unntaket er i de tilfellene der det velges nye tillitsvalgte og disse har behov for grunnleggende opplæring hos egen organisasjon. Da innvilges permisjon med hel lønn. Permisjon med lønn for hovedtillitsvalgt er hjemlet i avtaleverket og kan ikke tas bort. Administrasjonsutvalget står fritt mht å definere begrepet delvis lønn for plasstillitsvalgte som en mindre prosent enn halv lønn. 3.8: Permisjoner ved spesielle oppdrag og engasjementer/egen næringsvirksomhet Arbeidstakere som er tilknyttet hjelpekorps, innvilges permisjon med lønn i forbindelse med organisert utrykning/redningsaksjon. Det gis ikke permisjon i forbindelse med behov for å ivareta egen løpende næringsvirksomhet. Ved overtakelse av gårdsbruk eller oppstart av egen næringsvirksomhet, kan det gis permisjon uten lønn for inntil 1 år om gangen, og totalt for inntil 2 år. Rådmannens merknad: Permisjon med lønn for å delta i redningsaksjoner er ikke hjemlet i lov og avtaleverk. Kan tas bort. Del 4: PERMISJON VED OVERGANG TIL ANNEN STILLING/PERMISJON VED ANDRE BEHOV 4.1: Overgang til ny stilling utenfor kommunen Arbeidstaker som har vært fast tilsatt i Vikna kommune i minst 5 års sammenhengende tjeneste, kan gis permisjon uten lønn i inntil 1 år ved overgang til ny fast stilling, vikariat eller engasjement utenfor kommunen. Arbeidstaker som har vært fast tilsatt i Vikna kommune i minst 5 års sammenhengende tjeneste, kan gis permisjon uten lønn i inntil 1 år dersom private forhold tilsier det. Ved avgjørelse skal det legges avgjørende vekt på om det av hensyn til virksomheten kan la seg gjøre å innvilge slik permisjon. Ved overgang til ny stilling utenfor kommunen /permisjon ved andre behov trer permisjonen i kraft tidligst 3 mnd etter søknadsdato, og arbeidstaker må gi beskjed 3 måneder før permisjonstidens om vedkommende kommer tilbake. Ved oppsigelse inngår oppsigelsestiden i permisjonstiden. I tillegg kan det fastsettes spesielle vilkår for den enkelte permisjon. Arbeidstaker som har hatt permisjon for å inneha stilling utenfor kommunen/permisjon pga private behov, må ha 5 års etterfølgende sammenhengende tjenestetid i Vikna kommune før det ev.kan gis slik permisjon på nytt. Rådmannens merknad: Punktet ble endret ved revideringen av reglementet i 2006, og åpner nå for en større mulighet for ansatte til å få permisjon uten lønn for å tiltre stilling utenfor kommunen. Før 2006 var det ikke mulig å få permisjon dersom man ble tilbudt fast stilling i en annen bedrift/kommune. Permisjonen gis uten lønn, men utløser rekrutteringskostnader for å hente inn vikarer i permisjonen. 4.2: 7 Side 38

39 Rådmannen avgjør i hvert enkelt tilfelle om det lar seg gjøre å innvilge permisjon uten lønn for å gå over til annen stilling innad i kommunen. Til grunn for en slik avgjørelse skal det ligge en helhetsvurdering av hva som er til det beste for hele organisasjonen. DEL 5: PERMISJONER/FRAVÆR IHT LOV OG AVTALEVERK Slike permisjoner anses for kurante og underlegges forenklet saksbehandling. Søknad sendes på egne skjema. 5.1: Fødsels-og omsorgspermisjoner a) Barn eller barnepassers sykdom Det vises til AML 12-9 og Folketrygdlovens kap 9, jfr HTA kap 1 8,pkt 8.6 Arbeidstaker som har omsorg for barn har rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barnet. Bestemmelsen gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet og sykdommen eller funksjonshemmingen medfører økning av risikoen at omsorgspersonen får fravær fra arbeidet, gjelder permisjonsretten til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Arbeidstakeren har også rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barn under 12 år, henholdsvis 18 år, når den som har det daglige tilsynet med barnet, er syk. Det kreves legeerklæring etter 3.dags fravær. Permisjonsretten er begrenset til 10 dager per kalenderår per arbeidstaker, inntil 15 dager dersom vedkommende har ansvar for mer enn to barn. Dersom arbeidstaker er alene om omsorgen er permisjonsretten hhv 20 og 30 dager. Det vises for øvrig til de enhver tid gjeldende regler i arbeidsmiljølov, folketrygdlov og tariffavtale. b) Svangerskap/fødsel/adopsjon/fosterbarn Det vises til følgende bestemmelser: Arbeidsmiljølovens 12-2, 12-4, 12-5 (Svangerskap, fødsel, foreldrepermisjon) Jfr Folketrygdlovens kap 14. Arbeidsmiljølovens 12-6 (Delvis permisjon/tidskonto) Jfr Folketrygdlovens kap 14. Arbeidsmiljølovens 12-5 nr 4 (Adopsjon). Jfr Folketrygdlovens kap 14. Arbeidsmiljølovens 12-5 nr 4 (Fosterbarn) Jfr Barnevernslova Tariffbestemt omsorgspermisjon for faren i forbindelse med fødsel, 2 uker med full lønn. Jfr HTA kap 1, 8, pkt ( Jfr AML 12-3). AML 12-7: Permisjon iht 12-2 til 12-6 skal varsles arbeidsgiver snarest mulig og senest 1 uke i forveien utover to uker, senest 4 uker ved fravær utover 12 uker og senest 12 uker ved fravær utover ett år. Det vises for øvrig til de til enhver tid gjeldende regler i arbeidsmiljølov, folketrygdlov og tariffavtale. C) Svangerskapskontroll 8 Side 39

40 Gravid arbeidstaker har rett til fri med lønn i forbindelse med svangerskapskontroll når slik undersøkelse ikke med rimelighet kan finne sted utenfor arbeidstiden. Jfr Arbeidsmiljølovens D) Foreldres omsorgspermisjon Hver av foreldrene har rett til ytterligere permisjon (etter fødselspermisjon) i ett år for hvert barn. Permisjon etter denne bestemmelsen må benyttes i tilknytning til fødselspermisjon. Slik omsorgspermisjon gis uten lønn. Jfr AML 12-5, 2.ledd E) Amming Det vises til Arbeidsmiljølovens 12-8, jfr HTA 8, pkt AML: Arbeidstaker kan kreve fri den tiden hun trenger for å amme sitt barn og minst en halv time to ganger daglig eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil en time per dag. HTA: Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer per arbeidsdag for å amme sitt barn. Denne bestemmelsen er slik å forstå: Arbeidstakeren bestemmer selv når fritiden (inntil 2 timer per dag) skal avvikles, men den må være knyttet til formålet; at amming faktisk pågår i den tiden som gis. For deltidstilsatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet fritid, men med rett til fritid etter Arbeidsmiljøloven som et minimum, det vil si minst en time per dag. For amming utover 9 mnd fra fødsel, krever arbeidsgiver bekreftelse fra lege, helsesøster eller jordmor for å gi tjenestefri med lønn. F) Rett til fri for å pleie pårørende/barn som er innlagt i helseinstitusjon AML 12-9, 4.ledd: Arbeidstaker som har omsorg for barn har rett til permisjon dersom barnet blir innlagt i helseinstitusjon og arbeidstaker oppholder seg ved helseinstitusjonen, barnet er utskrevet og arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.(gjelder barn tolv år eller yngre). Det samme gjelder dersom barnet har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. (Gjelder barn som er 18 år eller yngre) Permisjon gis uten lønn, men Folketrygden yter pleiepenger (jf Folketrygdloven 9-11) etter erklæring fra helseinstitusjon. G) Permisjon for arbeidstakere som har funksjonshemmet barn og deltar i opplæring. Det gis permisjon uten lønn for foreldre med funksjonshemmet barn som gjennomgår opplæring ved en helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved offentlig godkjent kompetansesenter. Permisjon kan innvilges dersom barnet er 18 år eller yngre. Folketrygden yter opplæringspenger,jfr Folketrygdloven H) Rett til redusert arbeidstid. AML 10-2: Arbeidstaker som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Jfr AML 10-2 pkt 4. Arbeidstaker som ønsker redusert arbeidstid, skal gi skriftlig varsel om dette til arbeidsgiveren snarest mulig og senest 4 uker i forveien. Loven tar særlig sikte på småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser og eldre eller syke arbeidstakere,men også andre som kan dokumentere en vektig velferdsgrunn 9 Side 40

41 kan gjøre slik rett gjeldende Det kan søkes om redusert arbeidstid for inntil 2 år ad gangen. Rådmannens merknad: Permisjoner iht til pkt 5 er lov-og avtalefestet og kan ikke reduseres/fjernes. DEL 6: UTDANNINGSPERMISJONER 6.1: Det vises til Hovedavtalens del B, 7 : Med opplærings-og utviklingstiltak menes: a) Tiltak for at arbeidstakeren skal holde seg ajour innenfor nåværende stilling, og som er godkjent som prioritert opplæringstiltak. b) Tiltak som er ledd i den interne karriere-/utviklingsplanlegging for å gjøre arbeidstakeren i stand til å tre inn i annen stilling i kommunen, og som er godkjent som prioritert opplæringstiltak. c) Tiltak som er ledd i arbeidstakerens personlige karriereutvikling, og som faller utenfor kommunens prioriterte opplæringstiltak. d) Opplæring som har betydning for arbeidstakerens funksjon som tillitsvalgt.( Jfr reglementets pkt 3.8) Permisjoner: a) Ved opplæring som faller inn under 6.1 a) og b) gis permisjon med lønn. b) Ved gjennomføring av opplæringstiltak etter 6.1 c) kan permisjon uten lønn gis. Permisjon med lønn gis ikke. c) Ved permisjon iht 6.1 d) vises til reglementets pkt 3.8) 6.2: Rett til utdanningspermisjon, jfr AML 12-11: Arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år og som har vært ansatt hos arbeidsgiveren de siste to år, har rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud. Utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæringsnivå må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Yrkesrelatert utdanning omfatter alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning. Permisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. Arbeidstaker som har hatt utdanningspermisjon, har ikke rett til ny utdanningspermisjon før det har gått dobbelt så lang tid som varigheten av den foregående permisjonen og minst ett år fra den foregående permisjonen tok til, unntatt ved utdanningspermisjon for kurs under en måneds varighet. Arbeidstaker som vil bruke retten til utdanningspermisjon, må gi arbeidsgiver skriftlig varsel om dette. Varslet skal inneholde opplysninger om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon. Dersom det gjelder utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæringsnivå, må yrkesrelevans begrunnes. Arbeidsgiver som vil gjøre gjeldende at vilkårene for utdanningspermisjon ikke er oppfylt, skal snarest mulig og senest innen seks måneder skriftlig underrette arbeidstaker om dette. Dersom varslet permisjon er kortere enn seks måneder, skal slik underretning foreligge innen tre måneder etter at varsel er mottatt, men innen to måneder når varslet permisjon er kortere enn én måned. Arbeidsgiver skal fram til svar gis, på forespørsel orientere arbeidstaker om hva som gjøres for om mulig å legge til rette for permisjonen. Tvist om vilkårene etter første, andre og tredje ledd er oppfylt, kan bringes inn for tvisteløsningsnemnda, jf , etter at arbeidsgivers svarfrist er utløpt. 10 Side 41

42 Vikna kommune innvilger som hovedregel ikke utdanningspermisjon ut over lovens krav på 3 år. Rådmannens merknad: Permisjoner iht til pkt 6 er lov-og avtalefestet og kan ikke reduseres/fjernes. DEL 7: SYKEFRAVÆR/PERMISJON UTOVER SYKEPENGEÅRET 7.1: Innledning: Melding om sykdom skal gis til nærmeste leder snarest mulig og senest innen arbeidstidens slutt første sykefraværsdag med mindre det er spesielle forhold som gjør dette vanskelig. Sykefraværets sannsynlige varighet skal også meldes. Egenmelding kan nyttes etter 2 mnd tilsettingsforhold (Jfr Folketrygdloven 8-24). Vikna kommunes egenmeldingsskjema skal fylles ut og leveres arbeidsstedet første dag vedkommende er tilbake i arbeid. Det kan benyttes egenmelding for sykdom inntil 8 kalenderdager sammenhengende. Fra og med 9.kalenderdag må det framlegges sykemelding fra lege for å ha rett til lønn. Totalt kan det benyttes 24 egenmeldingsdager i løpet av 12 måneder. Det er utarbeidet egne retningslinjer for oppfølging av sykemeldte som nærmeste leder har ansvar for oppfølging av (IA). Det forutsettes et nært samarbeid mellom den sykemeldte og leder. 7.2: Permisjon gjeldende utover sykepengeåret: Den sykemeldte kan etter endt sykepengeår innvilges permisjon uten lønn i inntil 12 måneder Forutsetningen for å innvilge slik permisjon er at lege vurderer at arbeidstakeren har gode muligheter for å kunne bli erklært helt arbeidsfør innen utgangen av permisjonsperioden. I særlige tilfeller kan det innvilges permisjon ut over 12 måneder. Det forutsettes at den ansatte i god tid, senest 3 måneder før utgangen av sykelønnsåret, søker for det tidsrommet som er naturlig i forhold til behandling/oppfølging/attføring eller andre ting som iverksettes for å tilbakeføre vedkommende til arbeidet. Mottar arbeidsgiver ikke søknad om permisjon, forutsettes det at arbeidstakeren gjeninntrer i stillingen. Dersom arbeidstaker ikke gjeninntrer i stillingen etter endt permisjonstid, må det påregnes at kommunen går til oppsigelse av arbeidsforholdet. Ved egen oppsigelse av stilling innen utgangen av permisjonstiden, gis inntil 1 års fortrinnsrett ved ledighet i stilling vedkommende er kvalifisert for. Arbeidstaker må selv påberope seg fortrinnsrett skriftlig ved søknad. 8: FORTOLKNING/IVERKSETTELSE/REVISJON Administrasjonsutvalget avgjør fortolkningsspørsmål som måtte oppstå ved praktiseringen av reglementet. Jfr Delegasjonsreglementet pkt 7, 7.2 d). Samme utvalg vedtar ajourhold av reglementet. Rådmannen gis fullmakt til å revidere reglementet som følge av endringer i lov og avtaleverk. Revidert reglementet trer i kraft Side 42

43 ARBEIDSTAKERORGANISASJONENE I VIKNA KOMMUNE INNSPILL TIL UTØVELSEN AV ARBEIDSGIVERPOLITHCKEN I KOMMUNEN INNLEDNING Organisasjonene i Vikna kommune ser med en stigende uro på utøvelsen av kommunens personal- og arbeidsgiverpolitikk. Det gripes fatt i enkeltsaker på høyeste politisk nivå uten at de ansatte gjennom sine organisasjoner involveres på en god nok måte. I kommunestyresalen får en høre på talerstolen at de ansatte i Vikna kommune blant annet, sitat: "Ikke kjenner sitt eget beste!" Hva dette gjør i forhold til kommunens omdømme som arbeidsgiver, og motivasjonen blant de ansatte kan en bare tenke seg. Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er summen av de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver praktiserer og står for, i sitt forhold til sine medarbeidere. De største utgiftene i en kommune er lønninger. Konsekvensene av kompetanseheving og kvalitetsbygging, er produktivitetsforbedringer som kommer alle til gode. På samme måte som en privat bedrift har ansvaret for sine ansatte, har ordfører og kommunestyret det overordna ansvar for de ansatte i kommunen. Kommunestyret har i henhold til delegasjonsreglementet, delegert til administrasjonsutvalget og rådmannen å fatte avgjørelser i forhold til de fleste saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Det er derfor viktig å få fram en tydelig definisjon av hva arbeidsgiverpolitikken i Vikna kommune skal inneholde, ansvarsdeling i kommunen, kommunens visjon, våre utfordringer, strategi og virkemidler, våre prinsipper for ledelse, forventninger til medarbeiderne (stillingsinstruks) og suksesskriterier. Cqq-(q Arbeidsgiverpolitikk kan defineres rundt fire hovedområder: etvt ÅOP Ledelse Kompetanse Belønning Medvirkning to6 Hovedspørsmålet er: Hva skal Vikna kommunens arbeidsgiverpolitikk inneholde? Andre spørsmål som er viktig å få klarlagt er: Hvordan skal arbeids- og personalpolitikken utøves? Hvordan bygger vi (kommunen) et godt omdømme? Hva sier de andre om oss? Hva forteller vi om oss selv? UTFORDRINGER Status En av hovedutfordringene, slik organisasjonene i Vikna kommune ser det, er å sette fokus på statusheving av offentlige arbeidsplasser. Dette kan gjøres bl.a. gjennom individuell kompetanseheving som gir gode utviklingsmuligheter. Noe som vil lede til at de ansatte i Side 43

44 Vikna kommune settes i en posisjon, der de kan gjøre en god og mer effektiv jobb. Fungerende praksis legger opp til at nye oppgaver stadig pålegges den enkelte ansatte, uten at det foretas prioriteringer mellom oppgavene og gis tydelige signaler om hvilke som skal prioriteres vekk. Ansvar Organisasjonene i Vikna kommune ønsker også at det blir et tydeligere skille mellom folkevalgtes ansvar for en overordnet arbeidsgiverpolitikk i kommunen vår, og administrasjonens ansvar for den daglige personalpolitikken. Mål og verdier Det savnes en overordnet arbeidsgiverpolitikk for kommunen, basert på tydelige verdier, tydelige forventninger og kommunens målsettinger om kvalitet i tjenesten. Når dette innføres vil en kunne gi frihet til den enkelte leder og ansatte til å finne gode løsninger. Politikerne vil underveis få rapportering om måloppnåelse, og evalueringer av den jobben som er gjort ut fra de målsettinger som er lagt. KRAV - OPPSUMMERT Det framstår for organisasjonene, at det er en oppfatning på politisk nivå i Vikna kommune, om at de ansatte har for gode velferdstilbud og goder. Disse skal en dermed fierne én etter uten at en samtidig foretar en helhetlig gjennomgang av arbeidsgiverpolitikken i kommunen. Kravene under tar utgangspunkt i sakslista til HTV-forumet i møte 5. september Organisasjonene i Vikna kommune krever: At det utarbeides en overordnet arbeidsgiverpolitikk i Vikna kommune med klare mål og gjensidige forventinger. Denne vedtas av kommunestyret, og rådmannen pålegges rapporteringsansvar i forhold til politikerne når det gjelder måloppnåelse/manglende måloppnåelse, suksesskriterier, uforutsette hendelser m.m. Kommunestyret skal kun forholde seg til rådmannen angående etatenes virksomhetsutøvelse. At det blir et tydeligere skille mellom politisk nivå og rådmannen og hans stab i utøvelsen av kommunens personal- og arbeidsgiverpolitikk - i dag er den for flytende. Det tas tak i enkeltsaker på politisk nivå, som så pålegges rådmannen å utrede. Organisasjonene føler seg ofte oversett og lite hensyntatt i disse prosessene. Her kan det godt refereres til prosessen som ble kjørt i forbindelse med innføring av spisepause som fritid, med konsekvens at arbeidstiden i praksis utvides med 2,5 timer pr. uke. Vi ønsker i den forbindelse å vise til Hovedtariffavtalens 4 Arbeidstid. Der står det i Kontoradministrasjon, at det er dagens praksis på arbeidstid som skal følges! Arbeidstid er en del av avtaleforholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte, og det som er avtalt skriftlig, eller som er innarbeidet praksis, er det som skal følges. Hvis en part ønsker en endring av dette, skal det forhandles om endringer, og partene må komme til enighet for at en ny praksis skal være lovlig. En annen tilsvarende sak er innføringen av kommunen som en røyk-/snusfri arbeidsplass. Denne saken har sin bakgrunn i en interpellasjon fra KRF i kommunestyret, der en vil at Vikna kommune skal innføre røykeforbud i arbeidstiden. Dette har jo blitt en "populær" sak mange kommuner. Staten og politikerne tar inn Side 44

45 enorme summer på tobakksavgift, men skal i neste runde stille seg som overformyndere i forhold til enkelte brukere. I denne saken må det utarbeides retningslinjer for gjennomføringen, når og hvor et forbud gjelder, hvem det gjelder for, håndteringen av overtredelser (sanksjonsmuligheter) m.v. Disse må være drøftet med organisasjonene og gjort kjent blant arbeidstakerne før forbundet innføres tidligst juni At eventuelle endringer av reglement som styrer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i Vikna kommune blir behandlet helhetlig. Viser her til permisjonsreglementet for Vikna kommune, som etter delegasjonsreglementet skal behandles i administrasjonsutvalget. Endringer som foreslås fra kommunestyrets talerstol bærer preg av at det råder et syn om at de ansatte i kommunen har for gode velferdsordninger og at en innskjerping vil gi økonomiske innsparinger. Antallet permisjonsdager med lønn av velferdsgrunner skal reduseres fra 10 til 8, all statistikk fra bruken av denne ordningen viser at nesten ingen har hatt slik permisjon i 10 dager. De fleste som har hatt permisjon av velferdsgrunner har hatt 1-3 dager. Vi kan ikke se at argumentet for å gå til endringer av denne ordningen holder mål, dette vil ikke gi noen økonomisk innsparing bare frustrasjon og negative holdninger fra arbeidstakerne. Når man i tillegg tar med at Vikna kommune er en IA-bedrift, kommer denne endringen av permisjonsreglementet i et selvmotsigende lys. Som IA-bedrift skal kommunen så langt som overhode mulig legge til rett for å holde arbeidstakerne i jobb. Denne saken er nok et eksempel på at Vikna kommune ikke har en enhetlig personalpolitikk. Skal kommunen få til dette må delegasjonsreglementet følges og saker behandles etter det. Oppsummert kan en konkludere med at en mer firkantet holdning fra arbeidsgiver side, vil lede til at arbeidstakerne opptrer mindre fleksibelt i utøvelsen av sine arbeidsoppgaver. Resultatet vil bli en merkbart dårligere tjenesteproduksjon. Side 45

46 Underskrifter: FalJorbundet NITO Tekna Delta - rt.4-)- - Jordmorforeningen aturviterne Side 46

47 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 143/11 Formannskap /11 Kommunestyre Kommunale barnehager i Vikna. Foreldrebetaling i Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: Rådmannens forslag til kommunebudsjett RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Satsene for foreldrebetaling i kommunale barnehager i Vikna fastsettes slik med virkning fra Vikna kommunale barnehage og Austafjord oppvekstsenter: Foreldrebetaling Fra Helplass over 41 t/u kr Halvplass 21,25 t/u kr Søskenmoderasjon settes til 30 % av ordinær sats for 2.barn og 50 % av ordinær sats for 3.barn i kommunale barnehager. Det gis søskenmoderasjon også for barn som har søsken i ulike avdelinger (Tårnet og Rørvik) eller private barnehager, samt i SFO 1.trinn. Moderasjonen beregnes da på SFO-plassen. Side 47

48 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 48

49 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER / RÅDMANNENS VURDERING Rådmannen foreslår å videreføre gjeldende satser i henhold til sentrale forskrifter. Foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene blir da slik: Vikna kommunale barnehage og Austafjord oppvekstsenter: Foreldrebetaling Fra Helplass over 41 t/u kr Halvplass 21,25 t/u kr Satsene gjelder foreldrebetaling pr. måned i 11 måneder. Søskenmoderasjon foreslås videreført med gjeldende ordning i henhold til sentrale forskrifter med 30% for andre barn og 50% for tredje barn i kommunal barnehage. Ordningen med søskenmoderasjon på tvers av barnehagene forutsettes videreført. Dette innebærer at det gis søskenmoderasjon også for barn som har søsken på ulike avdelinger eller private barnehager. Det gis søskenmoderasjon også på tvers i barnehage og SFO (1.trinn). Moderasjonen beregnes da på SFO-plassen. KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3 Side 49

50 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 144/11 Formannskap /11 Kommunestyre Vikna kommunale musikk- og kulturskole. Foreldrebetaling Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: Rådmannens forslag til kommunebudsjett RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet år til slikt vedtak av kommunestyret: Foreldrebetaling for Vikna kommunale musikk- og kulturskole fastsettes slik fra : kr per år for enkeltelever (1-3 elever) kr per år for grupper (over 3 elever) Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Side 50

51 Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 51

52 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER / RÅDMANNENS VURDERING I rådmannens forslag til kommunebudsjett 2012 foreslås gjeldende satser videreført fra I dag gis det tilbud innen musikkleik, dans, tegning, rockeverksted og instrumentalopplæring. Skoleåret 2011/2012 er det ca 75 elever som får et tilbud innen musikk- og kulturskolens ordinære virksomhet. I tillegg kommer elever som deltar i prosjektbasert virksomhet. Satsene for foreldrebetaling i Vikna kommunale musikk- og kulturskole foreslås da slik: Vikna kommunale musikk- og kulturskole: Kr pr. år for enkelt elever (1-3 elever) Kr pr. år for grupper (over 3 elever) KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3 Side 52

53 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 145/11 Formannskap /11 Kommunestyre Kommunale skolefritidsordninger i Vikna kommune. Foreldrebetaling Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: Rådmannens forslag til kommunebudsjett K-sak 50/11 behandlet i møte F-sak 103/11 behandlet i møte RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Kommunestyret vedtar: 1. Foreldrebetaling for barn i kommunal skolefritidsordning fastsettes slik fra : Rørvik skole SFO: Oppholdstid pr. uke Fra Under 8 timer kr timer kr timer kr timer kr Side 53

54 Austafjord oppvekstsenter SFO: Oppholdstid pr. uke Fra Over 11 timer kr 937, timer kr 625,00 Under 5 timer kr 312,50 2. Ved Rørvik skoles SFO gis et fratrekk på kr 100 pr. mnd som kompensasjon for fri leksehjelp for barn som har SFO plass i oppsatt tid for fri leksehjelp og som er meldt på leksehjelpordningen. 3. Søskenmoderasjon settes til 20 % for 2.barn og 40 % 3.barn i kommunal skolefritidsordning. Søskenmoderasjon gis også på tvers i barnehage og SFO (1.trinn). Moderasjonen gis da med 30% på SFO-plassen (samme prosentvise reduksjon som gis for 2. barn i barnehage). Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 54

55 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER Skolefritidsordningen er et frivillig tilbud om opphold før og/eller etter skoletid, der behovet for tilsyn, tilhørighet, omsorg og trygghet ivaretas ut fra lokale og individuelle behov. SFO ved Austafjord oppvekstsenter gir et tilbud kun på skoledager, mens tilbudet ved Rørvik skole er et helårstilbud som også er åpent i skolefrie perioder (48 uker). Kommunestyret vedtok i PS 100/10 satser for foreldrebetaling i SFO ordningene i Vikna kommune for I kommunestyrets møte i PS 50/11 vedtok kommunestyret en økning av inntektene fra SFO (økt foreldrebetaling) med totalt kr ,- i 2011 med en helårsvirkning på kr ,- i Kommunestyrets vedtak innebar en økning på 25 % på satsene for de ulike oppholdskategoriene. Satsen for oppholdstid mellom 22 og 27 timer ved SFO - Rørvik ligger over maks. prisen for barnehageplass (pt. kr 2.330).En endring av satsene for foreldrebetaling i SFO skal varsles med minst 1 måneds varsel. De nye satsene ble derfor gjeldende fra Rådmannen foreslår å videreføre gjeldende satser for foreldrebetaling i de kommunale skolefritidsordningene i Vikna fra Rørvik skole SFO: Oppholdstid pr. uke Fra Fra Økning (25 %) Fra Under 8 timer kr 800 kr kr 200 kr timer kr kr kr 275 kr timer kr kr kr 385 kr timer kr kr kr 495 kr Tilbudet om fri leksehjelp for 1. til 4. trinn er en frivillig ordning. Skolen har ikke tilsynsplikt under tilbudet om fri leksehjelp. Foreldre som ønsker tilsyn av barn som deltar på fri leksehjelp må derfor søke SFO plass også for disse bolkene. Ved Rørvik skoles SFO gis et fratrekk på kr 100 pr. mnd som kompensasjon for fri leksehjelp for barn som har SFO plass i oppsatt tid for fri leksehjelp og som er meldt på leksehjelpordningen. Austafjord oppvekstsenter SFO: Oppholdstid pr. uke Fra Fra Økning (25 %) Fra Over 11 timer kr 937, timer kr 550 kr 625 kr 75 kr 625,00 Under 5 timer kr 250 kr 312,50 kr 62,50 kr 312,50 Tilbud om oppholdstid ut over 10 timer blir gitt til foreldre med behov. Dette gjør at det foreslås ny sats for oppholdstid over 11 timer gjeldende fra Søskenmoderasjon settes til 20 % for 2.barn og 40 % 3.barn i kommunal skolefritidsordning. Søskenmoderasjon gis også på tvers i barnehage og SFO (1.trinn). Moderasjonen gis da med 30% på SFO-plassen (samme prosentvise reduksjon som gis for 2. barn i barnehage). KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. 3 Side 55

56 Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 4 Side 56

57 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Kristian Skålhavn / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 23/11 Eldrerådet /11 Formannskap /11 Kommunestyre Vikna kommune - Budsjett Satser for hjemmehjelp/praktisk bistand, trygghetsalarmer, middag og kostabonnement. Vedlagte dokumenter: - Ingen. Dokumenter ikke vedlagt: - Rådmannens forslag til kommunebudsjett for RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Kommunestyret vedtar følgende satser gjeldende fra og med : 1. Satsen for egenbetaling for hjemmehjelp/praktisk bistand settes til 0,8 promille av husstandens samlede inntekt, tilsvarende som i Vask av tøy settes til kr 165 per mnd for beboerne ved Vikna bo- og Servicesenter. Økning fra kr 160,-. 3. Månedsabonnement for trygghetsalarm settes til kr 115,- pr mnd. Økning fra kr 110,-. Side 57

58 4. Middag/kostabonnement: Kostabonnementet ved Vikna bo og servicesenter settes til kr 2400 pr mnd. Økning fra kr. 2300,-. Middag: Kr 62 pr porsjon. Økning fra kr 60,-. 5. Pris for korttidsopphold ved Vikna bo og servicesenter settes til kr 165 pr dag. Økning fra kr 160,-. 2 Side 58

59 SAKSGRUNNLAG Rådmannens forslag til kommunebudsjett for SAKSOPPLYSNINGER I forbindelse med budsjettarbeidet legger rådmannen hvert år frem satser for egenbetaling for helse- og sosiale tjenester til politisk behandling. Det politiske vedtaket i saken bestemmer satsene som skal gjelde for påfølgende år. RÅDMANNENS VURDERING Praktisk bistand I forbindelse med budsjettbehandlingen av kommunebudsjett for 2009 vedtok Vikna kommunestyre å fastsette sats for betaling av hjemmehjelp/praktisk bistand til 0,8 promille av husstandens samlede inntekt. Vedtaket innebærer at beløp som skal betales for tjenesten justeres automatisk når folketrygdens grunnbeløp endres. Da foretas ny beregning av satsen. Rådmannen foreslår å beholde satsen på 0,8 promille også i Vask av tøy Satsen for vask av tøy for beboerne ved Vikna bo- og servicesenter ble økt til kr 160,- pr mnd fra og med mars Rådmannen foreslår at prisene økes tilsvarende prisvekst med 4 %, avrundet til kr 165 pr mnd. Trygghetsalarm Vikna kommune har i dag ca 50 trygghetsalarmer til fordeling i private hjem og 25 stk montert fast på Viknatunet. De som får tildelt slik alarm betaler i dag kr 110 pr mnd i gebyr. Etableringen er gebyrfri. Gebyret innkreves kun for de som har denne alarmen i private hjem. Rådmannen foreslår å øke prisene med 4 %, avrundet til kr 115 pr mnd. Middag/kostabonnement Rådmannen foreslår å øke prisen på en middagsporsjon med 4 %, til kr 62,- pr porsjon. I denne satsen er tilbringing inkludert. For beboerne ved Vikna bo- og servicesenter foreslår rådmannen å øke prisen med 4 %, avrundet til kr Korttidsutleie ved Vikna bo- og servicesenter Vikna kommune leier av og til ut boenheter for kortere tidsperioder ved Vikna bo- og servicesenter. Ved budsjettbehandlingen for 2009 ble det vedtatt en pris for dette på kr 160,- pr dag. Rådmannen foreslår at denne økes med 4 %, avrundet til kr Inkludert i denne prisen er kostabonnement, samt sengetøy. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. 3 Side 59

60 Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 4 Side 60

61 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 256 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Kristian Skålhavn / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 147/11 Formannskap /11 Kommunestyre Vikna kommune - lov om sosiale tjenester - Garantirammen for Vedlagte dokumenter: - Ingen Dokumenter ikke vedlagt: - Rådmannens forslag til kommunebudsjett for 2012 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar å fastsette garantirammen for lån etter lov om sosiale tjenester i NAV av til samlet kr for Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Side 61

62 2 Side 62

63 SAKSGRUNNLAG Rådmannens forslag til kommunebudsjett SAKSOPPLYSNINGER I tilknytning til kommunestyrets budsjettbehandling fastsettes garantirammen for lånegarantier etter Lov om sosiale tjenester i NAV av I medhold av Vikna kommunes delegasjonsreglement pkt nr. e), er rådmannen delegert myndighet til å fatte vedtak i denne type saker. Rådmannen har delegert denne myndigheten til helse- og sosialsjefen. RÅDMANNENS VURDERING Garantirammen etter lov om sosiale tjenester for 2012 foreslås vedtatt på samme nivå som for 2011, det vil si kr ,-. KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3 Side 63

64 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roger Bratland / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 148/11 Formannskap /11 Kommunestyre Kommunale avgifter. Gebyrfastsetting Vedlagte dokumenter: 1 Gebyrsatser Dokumenter ikke vedlagt: - Rådmannens forslag til budsjett RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtar med virkning fra å øke årsgebyret for vann (abonnements- og forbruksgebyr) med 4 % i samsvar med vedlegg i saken. Engangsgebyr for tilknytning og tilleggsgebyret holdes uendret, samt leie av vannmåler. 2. Kommunestyret vedtar med virkning fra å øke årsgebyret for avløp (abonnements- og forbruksgebyr) med 5 % i samsvar med vedlegg i saken. Engangsgebyr for tilknytning og tilleggsgebyret holdes uendret. 3. Kommunestyret vedtar ingen endring i gebyret for slamtømming i samsvar med vedlegg i saken. Side 64

65 4. Kommunestyret vedtar med virkning fra å øke årsgebyret for renovasjon med 1 % i samsvar med vedlegg i saken. 5. Kommunestyret vedtar med virkning fra å øke gebyret for feiing og tilsyn med 5 % i samsvar med vedlegg i saken. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 65

66 SAKSGRUNNLAG Vedlagte dokumenter og rådmannens forslag til kommunebudsjett SAKSOPPLYSNINGER Vann, avløp, renovasjon, feiing og slambehandling er en selvkosttjeneste. I tillegg har kommunestyret gjort prinsippvedtak om at kostnadene innenfor områdene i sin helhet skal inndekkes ved avgifter. Dette innebærer at både over- og underskudd på området skal overføres fond. Fond skal disponeres innenfor avregningsperioden, som er vedtatt satt til 5 år. Fondets størrelse innenfor selvkosttjenestene ved utgangen av året ( ) er beregnet til å være slik: Vann kr Avløp kr Slam kr Renovasjon kr Feiing kr Den samlede veksten i konsumprisindeksen (KPI) anslås av SSB (statistisk sentralbyrå) til ca 0,9 % for RÅDMANNENS VURDERING Vann (produksjon og distribusjon) Det fremlagte forslag til budsjett for 2012 viser en økning i utgiftene i forhold til budsjettet for Denne økningen fremkommer i hovedsak som følge av økte lønnskostnader hvor det bl.a. er inntatt forslag om å øke bemanningen med en stilling innenfor drift, vann og avløp, samt at det er medtatt kostnad for opprettelse av teknisk vakt. Vann er i denne sammenheng belastet med 67 % av disse kostnadene. For å dekke inn disse kostnadene foreslås en økning i gebyrinntektene tilsvarende 4 % og ved bruk av fond med kr ,-. For en enebolig mellom m 2 vil dette utgjør en økning i årsgebyret på ca kr 143,- inkl. mva. Engangsgebyr for tilknytning og tilleggsgebyr foreslås uendret. Avløp (rensing og ledningsnett) Budsjettet fremlegges med økning i lønnskostnadene jfr. ovenstående punkt vedr. teknisk vakt mm (avløp belastes med 33 %). Forøvrig ingen vesentlige endringer i forhold til inneværende år. For å dekke inn disse kostnadene foreslås en økning i gebyrinntektene tilsvarende 5 % og ved bruk av fond med kr ,-. For en enebolig mellom m 2 vil dette utgjør en økning i årsgebyret med ca kr 112,- inkl. mva. Engangsgebyr for tilknytning og tilleggsgebyr foreslås uendret. Slam Nærøy og Vikna samarbeider om å samle inn og behandle alt avløpsslam fra offentlige og private avløpsanlegg i de respektive kommunene. Utførelse av denne tjenesten er konkurranseutsatt og nåværende avtale går til utgangen av Avtalen reguleres årlig ihht SSB s indeks for slike tjenester. Indeksen går fra januar til januar, 3 Side 66

67 slik at riktig prisfastsetting ikke kan skje før indeksen for jan 2012 foreligger. Frem til september i år så viser indeksen en stigning på 4 %. Denne har vi lagt til grunn ved budsjetteringen for Gebyr for tømming av slamavskillere kreves inn når tjenesten faktisk utføres. Hovedregelen er at tanker skal tømmes hvert 2. år. Unntaket er for de med små slamtanker (2m 3 ), som tømmes hvert år. Av geografiske årsaker er det ikke likt tømmevolum hvert år. Dette medfører at budsjettet for 2012 ikke kan sammenliknes med 2011, men med året Til tross for økte utgifter til vedlikehold av anlegget i Stakkskaret foreslås ingen økning i gebyret, men at merutgiftene dekkes inn ved å bruke kr ,- av fondet. Renovasjon Utgiftene innenfor avfallsbehandlingen øker som følge av økte utgifter til MNA (Midtre Namdal avfallsselskap). I MNA s økonomiplan for var det forutsatt at abonnementsprisen skulle økes med 4 % i I budsjettforslaget for 2012 er det foreslått en generell prisøkning på 3 % pluss et tillegg pr abonnement med kr. 100,- (i realiteten en økning på ca. 7,1 % for abonnement med 100 l sekk). Denne økningen begrunnes bl.a. med de ekstra kostnader knyttet til driften av Ecopro AS sitt anlegg i Verdal. Rabatt for hjemmekompostering og samarbeid om et abonnement foreslås økt med kr 100,-. Vi har opparbeidet et stort fond innenfor renovasjon fordi inntekter i form av gebyr har vært høyere enn utgiftene i samme tidsrom. I 2011 ble økningen innenfor renovasjon i sin helhet dekket inn ved bruk av fond. For 2012 foreslås en økning i gebyret på 1 % pluss bruk av fond med kr ,- noe som vil gi dekning for de økte utgiftene til MNA. Budsjett 2012 for MNA vedtas trolig i møte den 1. desember Hvis representantskapet skulle komme til å gjøre endringer i forhold til fremlagt forslag til budsjett, kan vi justere oss inn ved enten ved å avsette eller bruke av fondet. Vikna kommune har ikke innført gebyr for hytterenovasjon ihht vedtak i MNA. Saken har vært oppe til behandling to ganger i år, men er blitt tilbakesendt rådmannen hvor det bes om ytterligere utredninger vedrørende behovet mm. Før saken fremmes på nytt, anbefales at kommunestyret avklarer de delegerte fullmakter som er gitt til representantskapet i MNA. Feiing I snart 2 år har vi gjennomført et prøveprosjekt om samarbeid mellom kommunene Bindal, Nærøy og Vikna. Kort fortalt går prøveprosjektet ut på at Nærøy og Vikna stiller med hver sin feier som gjennomfører de lovpålagte oppgavene i de tre kommunene. Denne ordningen videreføres også for Det vil i løpet av 2012 bli foretatt en endelig evaluering av feierordningen. Det vi har sett så langt er at vi må få til en bedre ressursutnyttelse og at det fortsatt trolig vil være krevende å yte slik tjeneste til Bindal. I spredt bebyggelse bruker vi unødig lang tid på å få gjennomført oppgavene. Dette søkes nå løst ved at hver feier har eget kjøretøy. I forslag til budsjett for 2012 øker utgiftene i forhold til inneværende år. Økningen kommer i hovedsak innenfor lønn/pensjon samt at det er foreslått leasing av ny bil med påfølgende driftskostnader. 4 Side 67

68 Utgiftene foreslås dekket inn ved å øke refusjon fra de andre to kommunene, gebyrøkning til abonnent og ved bruk av fond. I budsjettet er det inntatt en økning i inntektene fra Bindal og Nærøy med kr ,-. Gebyrgrunnlaget er økt med 5 % noe som vil gi en merinntekt på ca kr ,- samt at det er medtatt bruk av fond med kr ,-. For en enebolig med ildsted og som har feiing hvert andre år, medfører denne økningen en merutgift pr år på kr 25,- inkl mva. KONKLUSJON/TILRÅDING Se forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 5 Side 68

69 VANN- OG AVLØPSGEBYR 2012 Med virkning fra utskrives årsgebyr for vann/avløp og engangsgebyr for tilknytning og tilleggsavgift for vann/avløp etter følgende satser ekskl. mva: GEBYRSATSER 1.0 ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Vann Kloakk 1.1. Engangstilknytning for bebygd eiendom kr ,00 kr , ÅRSGEBYR Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter som er tilknyttet vann- og/eller avløpsledning og består av to deler: 2.1 Abonnementsgebyr 2.2 Forbruksgebyr 2.1 Abonnementsgebyr Vann Kloakk Næring/offentlig virksomhet (med årsforbruk): m m3 > m3 Kombinerte bygg (Betaler pr. boenhet og næringsenhet) Boenhet Næringsenhet ihht 2.1.1, 2.1.2, kr 1 104,00 kr ,00 kr ,00 kr 689,00 kr 6 890,00 kr ,00 kr 1 104,00 kr 689,00 Hytte/fritidsbolig Betaler pr. boenhet kr 552,00 kr 344,00 Øvrige abonnenter Bolig/leilighet mm kr 1 104,00 kr 689,00 Side 69

70 GEBYRSATSER 2.2 Forbruksgebyr Næring/offentlig virksomhet, kombinerte bygg, hytte/fritidsbolig, øvrige abonnenter (bolig/leilighet) og enkeltuttak mm. Etter målt forbruk Vann Kloakk Pr.m 3 kr 9,51 kr 6, m 2 bruksareal (BRA), 130 m 3 vannforbruk (uten måler) kr 1 236,30 kr 863, m2 bruksareal (BRA), 180 m 3 vannforbruk (uten måler) kr 1 711,80 kr 1 195,20 kr 2 092,20 kr 1 460, m2 bruksareal (BRA), 220 m 3 vannforbruk (uten måler) Tillegg for bruksareal (BRA) ut over 250 m 2 : 1,5 m 3 pr. m 2 Pr.m 2 kr. 14,27 kr 9, For eiendom med flere boenheter er det boenhetenes samlede areal Pr.m 2 kr. 14,27 kr 9,96 (BRA) som skal danne grunnlaget for beregning av stipulert forbruk Hytte/fritidshus et ½ forbruksgebyret (BRA) m 2 kr 855,90 kr 597, Hytte/fritidshus med vann fra egen/felles vannpost et ¼ forbruksgebyr (BRA) m Leie av vannmåler (drift og vedlikehold) T.o.m 25 mm mm mm > 150 mm Målerleie forfaller til betaling 1. termin 4.0 Gebyr for midlertidig tilknytning 4.1 Eier av bygget/anlegget skal betale abonnementsgebyr (pkt 2.1) og forbruksgebyr (pkt 2.2) etter regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. 4.2 Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnadene vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier av bygget/anlegget. 5.0 Tilleggsavgift 5.1 Eiendommer som ikke belastes med opparbeidelseskostnader for interne tomtetekniske anlegg (refusjon, innfestningssum e.lign.) For disse eiendommene skal det i tillegg til engangsgebyr for tilknytning angitt i pkt 1.1 også betales en tilleggsavgift lik følgende vilkår: Vikna Kommune anlegger og bekoster nødvendige ledningsopplegg fram til tomtegrense eller til 30 m fra nærmeste bygning som er tilknyttet på eiendommen. Se også vedtak vedr. øvre grense for kostnader som bæres av vannverket Alle areal beregnes som bruksareal (BRA). Merverdiavgift kommer i tillegg til overnevnte satser. Vedtatt av Vikna Kommunestyre i møte den Pr. år Pr. år Pr. år Pr. år kr 427,95 kr 300,00 kr 350,00 kr 380,00 kr 400,00 Kr ,- Kr ,- Side 70

71 GEBYRSATSER FOR2012 Med virkning fra utskrives årsgebyr for renovasjon, feiing og slamtømming slik: GEBYRSATSER Ekskl. mva Inkl. mva 4. Renovasjon 4.1 Abonnement 360 l restavfall hver 3. uke kr kr Abonnement 240 l restavfall hver 3. uke kr kr Abonnement 100 l sekk hver 3. uke kr kr Abonnement med hjemmekompostering/240 l kr kr Abonnement med hjemmekompostering/100 l kr kr Samarbeid to abonnenter/deler en 240 l kr kr Samarbeid to abonnenter/ deler en 100 l kr kr Tillegg for henting av avfall ved avstand over 20 m fra 4.10 godkjent veg (pr. år) Plassering av stativer/beholdere mellom meter kr 159 kr Plassering av stativer/beholdere mellom meter kr 281 kr Plassering av stativer/beholdere mellom meter kr 543 kr Plassering av stativer/beholdere mellom meter kr 803 kr Feiing og tilsyn 5.1 Feiing gjennomføres hvert år - årlig gebyr Hovedpipe kr 379 kr Ekstra pipeløp kr 189 kr Delt pipeløp kr 189 kr Feiing gjennomføres hvert annet år - årlig gebyr Hovedpipe kr 189 kr Ekstra pipeløp kr 94 kr Delt pipeløp kr 94 kr Feiing gjennomføres hvert fjerde år - årlig gebyr Hovedpipe kr 94 kr Ekstra pipeløp kr 47 kr Delt pipeløp kr 47 kr Tilsyn fyringsanlegg hvert fjerde år - årlig gebyr Boenhet med ildsted kr 235 kr Tjenester utenom ordinære oppgaver Fresing av bekksot (medgått tid - minimum 2 timer) kr 446,- pr. time kr 558,- pr.time Feiing av fyringsanlegg m.v (medgått tid - minimum 2 timer) kr 446,- pr. time kr 558,- pr.time Kontroll etter pipebrann Befaring etter forespørsel gratis / dekkes av gebyr gratis / dekkes av gebyr Side 71

72 GEBYRSATSER Ekskl. mva Inkl. mva 6. Slamtømming m3 kr kr Pr. m3 kr 455 kr Ekstratømming/nødtømming utenfor rute kr 660 kr 825 Side 72

73 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2009/ Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Bjørn Kristiansen / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 149/11 Formannskap /11 Kommunestyre Gebyrregulativ for byggesak, oppmåling, seksjonering og utslipp Vedlagte dokumenter: 1 Gebyrregulativ for byggesak, oppmåling, seksjonering og utslipp Dokumenter ikke vedlagt: - Tidligere gebyrregulativ. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet tilrår slikt vedtak av kommunestyret: Gebyr etter 33-1 i plan- og bygningsloven ( nr. 71) med endringer sist ved lov , økes med 4,0 %. Gebyr etter 32 i lov om eiendomsregistrering av 01. januar 2010 økes med 4,0 %. Det foretas mindre justeringer av satser i pkt. C og C.1.3.1, som beskrevet i saksvurdering og i forslag til gebyrregulativ. Gebyr etter lov om eierseksjoner av 20. mars 1997 økes med 4,0 %. Gebyr etter 9 i forskrift av 12. april 2000 til forurensningsloven om utslipp fra mindre avløpsanlegg (Jf. Forurensningsloven 52 a) økes med 4,0 %. Endringene gjøres gjeldende fra Side 73

74 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 74

75 SAKSGRUNNLAG Forslag til endret gebyrregulativ for SAKSOPPLYSNINGER Gebyrregulativet er basert på selvkostprinsippet, og tidligere basert på indeks for kart- og oppmålingsarbeider utarbeidet av Statens kartverk. I denne indeksen er det en prisstigning fra desember 2010 til desember 2011 på 2,65 %. Dette dekker ikke opp for lønnsstigning som vil bli 4,0 % fra 2010 til RÅDMANNENS VURDERING Det foreslås derfor at gebyrene økes med 4,0 %, da det vesentligste av kostnadene er lønnskostnader. KONKLUSJON/TILRÅDING I henhold til rådmannens forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3 Side 75

76 1 GEBYRREGULATIV 2012 (Bygg- og oppmålingsavdelingen) Gebyrer vedtatt av kommunestyret med hjemmel i: 33-1 i plan og bygningsloven ( nr. 71) med endringer sist ved lov i lov om eiendomsregistrering av 01. januar i lov om eierseksjoner av 20. mars i forskrift av 12. april 2000 til forurensningsloven om utslipp fra mindre avløpsanlegg (Jf. Forurensningsloven 52 a). Regulativet ble vedtatt i kommunestyret den og gjelder fra den Regulativet erstatter tidligere gjeldende regulativ. \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 76

77 2 A Generelle bestemmelser A.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, rekvirent eller bestiller. Saksgebyrer etter plan- og bygningsloven skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et purregebyr på 10 % av rettsgebyret. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr kreve morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. Dersom en kunde av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr. A.2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende / fullstendig melding, søknad eller begjæring/rekvisisjon. A.3 Betalingstidspunkt Gebyr etter pbl. og forurensningsloven faktureres senest ved utstedelse av tillatelse/ attest/ samtykke til melding. Gebyr etter delingsloven faktureres senest ved utstedelse av målebrev/ midlertidig forretning/ reguleringsbrev. Gebyr etter seksjoneringsloven faktureres ved ferdig behandlet sak. For saker hvor gebyr skal beregnes etter medgått tid og kommunen har utgifter til fagkyndig bistand, kan kommunen kreve forskuddsbetaling med å skrive ut et foreløpig gebyr. Når kommunens arbeider er fullført, skal kommunen regne ut det endelige gebyret og skrive ut tilleggsregning eller tilbakebetale for mye betalt gebyr. Ved store oppdrag kan kommunen skrive ut regning på utførte deler av arbeidet, men ikke oftere enn månedsvis. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. A.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til prinsippene i gebyret og/eller i forhold til det arbeidet og kostnadene kommunen har hatt med saken, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger, og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. A.5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 77

78 3 A.6 Klage Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette regulativ for gebyrer etter Plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Kommunal klagenemd er klageinstans for tilsvarende gebyrvedtak etter delings- og seksjoneringsloven. A.7 Avbrutt arbeid Når en tiltakshaver/rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har eller må utføre. A.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret. Prisene i regulativet reguleres pr. 01. januar hvert år i samsvar med KS` Hovedoversikt over kommunale arbeidstakere tabell II over endringer i månedsfortjeneste i % for teknisk sektor. De nye gebyrene skal kunngjøres på tilfredsstillende måte. A.9 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater for saker etter dette regulativet (eksempelvis tinglysningsgebyr), skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 78

79 4 B. Gebyr etter plan- og bygningslovens B.1 Kart- og eiendomsoppgaver B.1.1 Utskrift av kart a) For enkel strekutskrift av grunnkart eller rasterbase på papir uten planeiendoms- og annen registerinformasjon betales i henhold til tabellen under: FKB Format A4 Format A3 Format A2 Format A1 Format A0 FKB 22,- 22,- Kr. 110,- Kr. 166,- Kr. 221,- Tilleggskopi 0,- 0,- Kr. 33,- Kr. 45,- Kr. 55,- b) Utskrift med fylte fargeflater: Temakart Format A4 Format A3 Format A2 Format A1 Format A0 45,- 55,- Kr. 166,- Kr. 221,- Kr. 277,- Ved flere utskrifter av samme tegning med fylte fargeflater gis 10% reduksjon i pris. For uttegning på folie kommer foliekostnaden i tillegg. Priser for kartutskrift er eks. mva. c) Pris for salg av digitale kartdata (geovekstdata), vises til til pris fastsatt i Geovekst forvaltningsavtale, kap. 15; Salg av digitale Geovekst-produkter til eksterne kunder, B.2 Plansaker ( 12-1 til 12-15) B.2.1 Behandling av private forslag til reguleringsplaner. Regulativet gjelder planer utarbeidet i gjeldende SOSI-format. For planer som ikke leveres i SOSI-format beregnes et tillegg på 30 %. Stanser planbehandlingen før 2. gangs behandling i Planutvalget refunderes 50 % av gebyret. I tillegg til disse gebyrene kommer eventuelle kostnader til behandling utenfor kommunen, eksempelvis Fylkeskonservatoren m.v. Gebyr for behandling betales etter planens størrelse og arealbruksformål. a) Byggeområder (unntatt fritidsbebyggelse), Pbl nr. 1: Inntil 10 dekar: kr ,- Tillegg pr. påbegynt dekar over 10: kr ,- \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 79

80 5 b) Byggeområder fritidsbebyggelse, Pbl nr.1: Inntil 10 enheter kr ,- Tillegg pr. enhet over 10 kr. 810,- c) Andre formål, Pbl nr. 2-6: Inntil 50 dekar kr ,- Tillegg pr. påbegynt 10 da over 50 kr ,- d) For mindre vesentlig planendring betales et gebyr på kr ,- e) Vesentlig endring betales som for ny plan. B.3 Tiltakssaker (bygge- og anleggssaker) B.3.1 Tiltak som krever søknad og tillatelse (pbl 20-1) Ved delt søknad (rammesøknad / Igangsettingssøknad) innkreves første halvdel når rammesøknaden foreligger og andre halvdel når tiltaket igangsettes. BRA = Bruksareal etter NS Søknad(er) om ansvarsrett inngår i byggesaksgebyret. a. For eneboliger betales et byggesaksgebyr på kr ,- For eneboliger med bileilighet under 75 m2 BRA (sokkelleilighet, generasjonsbolig og lignende) betales et tillegg på kr ,-. b. For tomannsboliger og rekkehus / kjedehus med inntil 5 leiligheter betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. c. For rekkehus / kjedehus med mer enn 5 leiligheter samt boligblokker betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. d. For alle andre byggetiltak som krever byggetillatelse etter p.b.l. 20-1, nybygg, garasje, naust, m.v. samt tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging betales byggesaksgebyr etter byggets bruksareal. Bruksareal Kr. Bruksareal m2 Kr. Bruksareal m2 Kr. m Over 1800 Tillegg på kr pr.100 m2 e. Enkle lagerbygg over 150 m2 betales halvt gebyr etter pkt. B.3.1.d. \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 80

81 6 B.3.2 Dispensasjoner (pbl 19-2) For behandling av søknad om dispensasjon fra lov og plan og som ikke sendes på høring: kr For behandling av søknad om dispensasjon fra lov og plan og som sendes på høring: kr ,- B.3.3 B Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver (pbl 20-2) (tidligere meldingssaker) For søknadspliktige tiltak etter pbl 20-2 (tidligere meldingssaker) betales halvt gebyr etter pkt. B.3.1.d. B.3.4 Delingssaker (pbl 20-1 og 26-1) B B For behandling av delingssaker etter 20-1 og 26-1 betales et gebyr på kr ,-. For behandling av delingssaker for eksisterende festetomt og ved grensejustering betales et gebyr på kr ,-. B.3.5 B B Enkle tiltak og tiltak som ikke kan beregnes etter areal For særlig enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr. 830,-. Dette gjelder for eksempel små fasadeendringer som skifte av vinduer og kledning, veranda / balkong, forstøtningsmur og innhegning. For behandling av byggesaker etter 20-1 og 20-2 som ikke kan beregnes etter målt areal betales et gebyr på kr ,-. Dette gjelder for eksempel bruksendring (ikke ved hovedombygging), større fasadeendringer og riving. B.3.6 Lokal godkjenning av foretak (pbl 22-3) B Søknad om lokal godkjenning av foretak: kr ,- B.3.7 B Ulovlig arbeid For behandling av søknader som fremmes etter skriftlig pålegg fra byggesaksog oppmålingsavdelingen/eller tiltak som er oppstartet uten tillatelse - beregnes dobbelt gebyr. \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 81

82 7 C. Regulativ for arbeider etter matrikkellovens 32, forskriftenes 16 fastsettes som følger: C.1 Oppretting av matrikkelenhet C Oppretting av grunneiendom og festegrunn Tomt til utbyggingsformål areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr Tilleggsareal areal fra m 2 kr areal fra m 2 kr areal fra m 2 kr areal fra m 2 kr areal fra m 2 kr areal fra 2001 m 2 økning pr. påbegynt da. kr Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80 % av overstående fra og med tomt nr. 3. C C C C Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3 kr Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, minstegebyr kr \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 82

83 8 C C Oppmålingsforretning over punktfeste Oppmålingsforretning over innmålt punktfeste kr For bebygd og kartlagt punktfeste (uten markarbeid) beregnes 50 % gebyr av innmålt punktfeste Kr Oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer For oppmålingsforretninger som gjelder større sammenhengende arealer til landbruks-, allmenne fritids- og andre allmennyttige formål betales gebyr etter medgått tid. Minstegebyret er50 % av gebyr etter pkt. C og C C.1.2 C C.1.3 C C Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning For oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, faktureres kr ,-. I tillegg kommer gebyr for oppmålingsforretning når denne avholdes, jfr Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 35 % av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.2 Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til vegeller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³. Gebyr for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid, minstegebyr kr \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 83

84 9 C.1.4 C C C.1.5 C.1.6 C.1.7 C.1.8 C.1.9 Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr Areal fra 501 m²- økning pr. påbegynt da kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkt kr For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 650 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkt kr For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Privat grenseavtale og andre oppmålingstekniske arbeider Gebyr for arbeider som ikke kan beregnes etter de foranstående satser, beregnes etter anvendt tid. Minstegebyret er kr Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 190 Matrikkelbrev over 10 sider kr 380 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven kr \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 84

85 10 C.1.10 Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent. C.1.11 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. C.1.12 C.1.13 Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriftens 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriftens 18, 3. ledd. Vikna kommune definerer vintertiden til å vare fra 1.desember til 1. mars. Pris- og betalingsbestemmelser Prisene i regulativet er pr. 1. Januar Alle gebyrer skal betales til Vikna kommune etter regningsoppgave fra oppmålingsmyndigheten. Gebyr beregnes etter det regulativ og de satser som gjaldt på rekvisisjonstidspunktet. Dette gjelder også gebyr for tinglysing. Betaling kan kreves før forretningen berammes eller annet arbeid igangsettes, og senest når dokumenter utleveres. Gebyrsatsene inkluderer administrasjonsutgifter, arbeid med måling og merking av grenser. Tinglysingsutgifter belastes rekvirent. Det beregnes ikke merverdiavgift på gebyrene. \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 85

86 11 C.1.14 C.1.15 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år. \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 86

87 12 D Gebyrer etter lov om eierseksjoner 7, 5.ledd. Tinglysingsgebyr. Kr.1548,- i jan Rettsgebyret er Kr. 860,- i jan Pkt D bygger på Stortingets avgiftsvedtak for dokumentavgift. Tinglysnings- og rettsgebyret for 2012 vil bli justert i henhold til Stortingets avgiftsvedtak for D.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom a. Sak som krever befaring: fem rettsgebyr. b. Sak som ikke krever befaring: tre rettsgebyr. D.2 Oppmåling av uteareal som inngår i en seksjon Gebyr fastsettes etter reglene i kapittel C D.3 Ny behandling av avslått søknad Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. (Kommer ny søknad på et seinere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr.) D.4 Tinglysing Tinglysing av seksjonering betales i tillegg til overnevnte gebyr. E Gebyr etter forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg ( 9). E.1 Søknad om utslippstillatelse. Det skal betales gebyr per utslipp etter følgende satser: A Anlegg der utslippet er kalkulert til < 15 PE kr ,- B Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 15 og 100 PE kr ,- C Anlegg der utslippet er kalkulert til over 100 PE kr ,- Regulativet er justert for prisstigning fram til og med desember Teknisk etat, \\ephorte\dokumentlager$\prod\2011\11\09\45831.docx Side 87

88 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 233 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 150/11 Formannskap /11 Kommunestyre Endring av retningslinjer for støtte til politiske partier (partistøtte). Vedlagte dokumenter: Ingen Dokumenter ikke vedlagt: Forsynings- og administrasjonsdepartementet. Tolking av partiloven. Støtte folkevalgte organ. Partilovnemnda. Sak Tolking av partiloven. Beregningsmodeller for fordeling av partistøtte/støtte til folkevalgte organ. K-sak 65/08 behandlet i møte Kommuneproposisjonen 2009 (St.prp. nr.57 ( )). Rådmannens forslag til kommunebudsjett RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Kommunestyret vedtar: Med visning til at ordninga med øremerka statlig støtte til folkevalgte grupper er avvikla (jfr. Kommuneproposisjonen 2009 (St.prp. nr.57 ( )), og at det derfor er opp til kommunen å bestemme størrelsen på støtten, budsjetteres det ikke med støtte til politiske partier ansvar i Side 88

89 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 89

90 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER Gjeldende retningslinjer for utbetaling av støtte til folkevalgte organer i Vikna kommune ble vedtatt av kommunestyret i møte PS 65/08. Kommunestyret vedtok da å endre retningslinjer for utbetaling av støtte til folkevalgte organ (partistøtte) til en absolutt forholdsmessig fordeling med stemmetall uten fordelt andel som flat sats. Støtte til politiske partier ansvar ble i budsjett 2011 budsjettert med kr , som ble fordelt i hht. vedtaket i PS 65/08. Kommunal- og regionaldepartementet orienterte i Kommuneproposisjonen 2009 (St.prp. nr. 57 ( )) om at ordninga med øremerka statlig støtte til lokale folkevalgte grupper var avvikla. Støtten er nå innlemma i de frie inntektene, og det er opp til kommuner og fylkeskommuner selv å vurdere størrelsen på denne. Dette er i tråd med forutsetningene i partiloven. I brev fra KRD av kommenterer statsråd Magnhild M. Kleppa endringa i tilskuddssystemet på denne måten: Eg vil understreka at det er særs viktig for lokaldemokratiet at dei lokale folkevalde gruppene vert tildelt økonomisk støtte i tråd med føresetnadene i partilova. I debatten om fordelinga av økonomiske ressursar er det viktig å ha auge for at og dei folkevalde får moglegheiter til å kunne utøva funksjonane sine på ein god måte. Kommunestyra og fylkestinga bør difor passa på å vedta støtteordningar som sikrar at alle gruppene får rimelege arbeidstilhøve. RÅDMANNENS VURDERING Vikna kommune er for tiden i en svært utfordrende økonomisk situasjon. Som rådmannens forslag til kommunebudsjett for 2012 viser er det foretatt kraftige innstramminger på de fleste tjenesteområdene. Dette er innstramminger som kommer på toppen av allerede begrensede rammer. I arbeidet med budsjettet har rådmannen på alle områder hatt en gjennomgang av lovpålagte kontra ikke lovpålagte oppgaver innenfor kommunens virksomhet. I denne situasjonen er det etter rådmannens oppfatning riktig at man gjør den samme vurderingen på politisk side. Med utgangspunkt i at ordninga med øremerka statlig støtte til folkevalgte grupper nå er avvikla, og at det nå er opp til kommunen å bestemme størrelsen på støtten rår rådmannen til at det ikke budsjetteres med støtte til politiske partier ansvar i Det er derfor ikke inntatt midler på denne posten i rådmannens forslag til kommunebudsjett KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 3 Side 90

91 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 082 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 151/11 Formannskap /11 Kommunestyre Retningslinjer for godtgjøring til folkevalgte gjeldende fra Vedlagte dokumenter: 1 Retningslinjer for godtgjøring til folkevalgte i Vikna kommune gjeldende fra (Rådmannens forslag i kommunebudsjettet 2012). Dokumenter ikke vedlagt: PS 50/07 Prinsipp for fastsetting av framtidig godtgjøring til ordfører. Retningslinjer for godtgjøring til folkevalgte i Vikna kommune, vedtatt i kommunestyremøte PS 74/09. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Reglement for godtgjøring til politikere i Vikna kommune vedtatt i PS 74/09 oppheves. 2. Godtgjøring fastsettes slik det framgår av vedlagte Retningslinjer for godtgjøring til folkevalgte i Vikna kommune gjeldende fra Side 91

92 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Forslag fra Oddvar Bakke på vegne av Frp: Varaordførers godtgjørelse skal utgjøre 20 % av ordførers lønn. Forslag fra Oddvar Bakke på vegne av Frp og Høyre: Dagens godtgjørelse til formannskapet opprettholdes. Votering: Det ble først votert over forslag fra Oddvar Bakke vedr. godtgjørelse til formannskapet. Vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Deretter ble det votert over forslag fra Oddvar Bakke vedr. godtgjørelse til varaordfører. Vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Til slutt ble det votert alternativt mellom rådmannens forslag til vedtak med de endringer som framgår av voteringen ovenfor og rådmannens opprinnelige forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak med de endringer som framgår av voteringen ovenfor vedtatt med 4 mot 3 stemmer. Vedtak: Formannskapets endelige vedtak ble dermed slik: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Reglement for godtgjøring til politikere i Vikna kommune vedtatt i PS 74/09 oppheves. 2. Godtgjøring fastsettes slik det framgår av vedlagte Retningslinjer for godtgjøring til folkevalgte i Vikna kommune gjeldende fra med følgende endringer: Varaordførers godtgjørelse skal utgjøre 20 % av ordførers lønn. Dagens godtgjørelse til formannskapet opprettholdes. 2 Side 92

93 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER Gjeldende reglement for godtgjøring til folkevalgte i Vikna kommune ble vedtatt av kommunestyret i møte i PS 74/09. Vedlagt forslag til nytt revidert reglement for godtgjøring til folkevalgte er utarbeidet med grunnlag i gjeldende reglement og prinsipp for godtgjøring til ordfører vedtatt i PS 50/07, samt signaler fra flertallskonstellasjonen vedrørende godgjøring til ordfører, varaordfører og hovedutvalgsledere. Økonomi: Forslag til retningslinjer er utarbeidet med det utgangspunktet at de totale godtgjøringene til politisk godtgjøring i 2012 ikke skal overstige de budsjetterte godtgjøringene i Det knytter seg noe usikkerhet til en økonomisk beregning av hvilke utgifter kommunen vil få som følge av de foreslåtte endringene i retningslinjene og den politiske organiseringen. Dette fordi de totale utgiftene avhenger av møtefrekvens, oppmøte, møtetidspunkt (innenfor/ utenfor normal arbeidstid), hvorvidt man beholder sin lønn fra arbeidsgiver og om man har legitimerte eller ulegitimerte krav. Godtgjøring til ordfører er budsjettert med 80 % av stortingsrepresentantenes lønn (kr ,- pr år), og godtgjøring til varaordfører med 37 % av ordførers godtgjørelse (kr ,- per år). I tillegg kommer sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift og pensjon). Godtgjøringen til ordfører og varaordfører reguleres fortløpende ved endringer i stortingsrepresentantenes lønn (kr per ). Godtgjøring til formannskapets faste medlemmer er i hht. gjeldende retningslinjer satt til 10 % av ordførers lønn. Gjeldende sats ble fastsatt med utgangspunkt i en forventet økt arbeidsmengde på formannskapet i forbindelse med omleggingen av utvalgsstrukturen i kommunen. Videre var det en forutsetning at godtgjøringen skulle kompensere for frikjøp av formannskapets medlemmer til møter innenfor normal arbeidstid. Ut fra signaler fra flertallskonstellasjonen er det grunn til å forutsette at hovedutvalgene er tilbake i Det er også gitt signaler om at antall hovedutvalg økes fra 3 til 4 i forhold til forrige periode med hovedutvalg i kommunen. Med den forventede omleggingen av utvalgsstrukturen er det grunn til å anta at formannskapet får en betydelig redusert arbeidsmengde. Rådmannen har ut fra dette lagt inn en årlig godgjøring til formannskapets medlemmer på kr ,-. For disse vervene utbetales ikke kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Godtgjørelse til øvrige kommunestyrerepresentanter og varamedlemmer, samt varamedlemmer i formannskapet foreslås uendret med kr 750,- pr. møte. I forslaget forutsettes at når vararepresentant møter i formannskapet trekkes det faste medlemmet for tilsvarende beløp, dette i samsvar med gjeldende praksis. Godtgjøring til medlemmer i utvalgsgruppe 1 (hovedutvalgene) foreslås opprettholdt uendret med kr 500,- pr. møte for møtende medlemmer og varamedlemmer ekskl. leder. Ledergodgjøringa foreslås opprettholdt uendret med kr i årlig godtgjøring. For utvalgsgruppe 2 foreslås ingen endringer. Ledergodgjøring opprettholdes med kr 5.000,- pr. år. Det gis ingen godtgjøring til møtende medlemmer og varamedlemmer. 3 Side 93

94 Funksjon/ utvalg Beregningsgrunnlag: Kostnad pr. år gjeldende retn. linj. Kostnad pr. år vedlagt forslag Ordfører 80 % av stortingsrepresentanters lønn pt Varaordfører 37 % av ordførers godtgjøring Pensjon og arb. giver avg orfører/ varaordfører Formannskap Fastgodtgjøring kr ,- pr. år (5 pers.) Kommunestyre Kr 750,- pr. møte (8 møter/ 16 repr.) Utv.ledere Gr. I Fastg., kr ,- pr. år, Planutvalget Utv.ledere Gr. II Fastg., kr 5.000,- pr. år (1 utvalg) Utv.medl. Gr. I kr 500 pr. møte (5 møter 6 repr.*4) Totalt (I tillegg kommer arb.giver avg. på møtegodtgjøringer) RÅDMANNENS VURDERING Reglement for godtgjøring til politikere i Vikna kommune vedtatt i sak 74/09 oppheves. Godtgjøring foreslås fastsatt slik det framgår av vedlagte Retningslinjer for godtgjøring til folkevalgte i Vikna kommune. Rådmannen har i forslaget til kommunebudsjett lagt inn godtgjøringer i samsvar med forslaget til revidert reglement. KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 4 Side 94

95 VIKNA KOMMUNE GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE Retningslinjer gjeldende fra Reglementet bygger på kommunelovens bestemmelser i 41 og 42 om at de som har et kommunalt tillitsverv har krav på dekning av utgifter og økonomisk tap samt arbeidsgodtgjørelse i forbindelse med vervet. Folkevalgte med belastende verv mottar en fast årlig godtgjøring og ingen møtegodtgjøring, mens øvrige folkevalgte som innehar mindre belastende verv mottar godtgjøring pr møte. Godtgjøring til ordfører, varaordfører og formannskapets medlemmer reguleres fortløpende ved endringer i stortingsrepresentantenes lønn. Pt. er stortingsrepresentantenes lønn kr , fastsatt pr Ordfører Ordfører gis en årlig godtgjørelse tilsvarende 80 % av stortingsrepresentanters lønn pt. kr ,- 2. Varaordfører Varaordfører gis en årlig godtgjørelse på 37 % av ordførers godtgjøring pt. kr ,- 3. Fast godtgjørelse 3.1 Formannskapet Formannskapets medlemmer får en fast årlig godtgjørelse på kr ,-. Ved fravær fra møter reduseres godtgjørelsen med kr 750,- pr. møte. 3.2 Utvalgsleder, Gruppe I (Hovedutvalgene) Lederne i hovedutvalgene gis en årlig godtgjørelse på kr , Utvalgsledere, Gruppe II Lederne i kommunale utvalg under Gruppe II gis en årlig godtgjørelse på kr 5.000,-. Følgende utvalg inngår i Gruppe II: Naturstyret Kontrollutvalget Eldreråd Råd for funksjonshemmede 4. Møtegodtgjøring 4.1 Kommunestyret Møtende medlemmer og varamedlemmer i kommunestyret som ikke er nevnt under pkt. 1, 2 eller 3.1, gis en møtegodtgjørelse på kr 750,- pr. møte. 4.2 Varamedlemmer i formannskapet Møtende varamedlemmer i formannskapet gis en møtegodtgjørelse på kr 750,- per møte. Side 95

96 4.3 Andre Medlemmer og varamedlemmer i planutvalget (unntatt leder) tilstås en møtegodtgjøring på kr 500,- per møte. Medlemmer og varamedlemmer som kommer inn under pkt. 3.3 gis ingen møtegodtgjørelse.(leder gis en årlig godtgjørelse) 5. Utgiftsdekning i hht. 41 i Kommuneloven 5.1 Skyss/ kost/ overnatting Skyss, kost og overnatting ved møter eller andre reiser som følge av kommunalt tillitsverv dekkes i hht. kommunens reiseregulativ. 5.2 Omsorg Folkevalgte som har omsorgsansvar for barn, syke, eldre og funksjonshemmede får godtgjort utgifter vedkommende måtte ha for å ivareta kommunale verv. Refusjon utbetales mot at utgiften dokumenteres, dog begrenset oppad til kr 500,- pr. møte. Kommunen utbetaler refusjon for overnevnte utgifter direkte til den person som har tatt på seg omsorgsansvaret mens den folkevalgte er fraværende. 6. Dekning av tap av inntekt i hht. 42 i Kommuneloven 6.1 Legitimert Folkevalgte som får tap av arbeidsinntekt på grunn av kommunale verv får godtgjort tapet på grunnlag av attest fra arbeidsgiver. Kommunestyret fastsetter høyeste beløp til kr 1.800,- per dag. Selvstendig næringsdrivende legitimerer sine krav med oppgave fra likningskontoret. Netto næringsinntekt fra siste avlagte likning legges til grunn for beregning/ utbetaling. Daglønnen beregnes ut fra netto næringsinntekt dividert med 260 dager per år, dog begrenset oppad til kr 1.800,- per dag. 6.2 Ulegitimert Godtgjøring for tap av arbeidsinntekt uten legitimasjon fastsettes til kr 500,- per dag. Folkevalgte som er selvstendig næringsdrivende eller uten fast lønnsinntekt, får godtgjort tapet med kr 500,- per dag uten legitimasjon. Det er en forutsetning at de folkevalgte har et reelt tap som skal godtgjøres. 6.3 Beregningsmåte/ fortolkning Fem timer eller mer regnes som hel dag. For fravær under 5 timer betales timegodtgjøring som utgjør 1 (en) 7,5 del av daggodtgjørelsen. For fravær på 3 timer eller mindre betales en minimumssats tilsvarende 3 timegodtgjøringer. Ansatte i offentlige etater eller andre som opprettholder sin lønn fra arbeidsgiver ved fravær for å ivareta kommunale verv, får ikke utbetalt vederlag. Legitimasjons- fortolkningsspørsmål vedrørende utgiftsdekningen avgjøres av rådmannen. Reglementet er vedtatt av Vikna kommunestyre i møte PS??/11. Side 96

97 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 234 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Trine Kvalø / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 154/11 Formannskap /11 Kommunestyre Finansiering av barnehager i Vikna kommune i Vedlagte dokumenter: 1 Beregning av tilskuddssatser (Finansiering av barnehager i Vikna kommune - Forslag til tilskuddssatser i 2012). Dokumenter ikke vedlagt: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av off. tilskudd til ikke-kommunale barnehager inkl. tilhørende rundskriv nr F-14/2010. Rundskriv F PS- 24/11, vedtatt i kommunestyrets møte RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: Vikna kommunestyre vedtar: 1. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn (jfr. kommuneloven 45). Vikna kommune vedtar følgende forslag til satser for tilskudd til drift- og administrasjon (driftstilskudd) for 2012: Heltidsplass 0-2 år kr Heltidsplass 3-5 år kr Side 97

98 2. Beregningen bygger på følgende forutsetninger: Forslag til tilskuddssatser er beregnet ut fra rådmannens forslag til kommunebudsjett I budsjettforslaget er kostnadene budsjettert med utgangspunkt i full bemanning og full utnytting av plassene i de kommunale barnehagene. Kostnadene vil bli regulert når 2. hovedopptak (desember 2011) er gjennomført. Beregningene av foreldrebetaling i forslag til tilskuddssatser bygger på antall barn i kommunale barnehager (aldersfordelt) i hht. telling i oktober Inntektene vil bli regulert når 2. hovedopptak (desember 2011) er gjennomført. 3. Barnehagene mottar individuelt tilskudd på 100 % av de kommunale satsene basert på hva barnehagen mottok i % av den offentlige finansieringen i Kapitaltilskuddet for 2012 settes lik nasjonal sats for 2012 jfr. vedtak i kommunestyrets møte PS 24/ Kommunen skal innen 1. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Beregningen av fastsatte tilskuddssatser for 2012 vil bygge på barnetall i kommunale barnehager pr. desember 2011 og revidert budsjett i hht. dette. Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 98

99 SAKSGRUNNLAG Sakens dokumenter. SAKSOPPLYSNINGER Systemet for finansiering av ikke-kommunale (private) barnehager ble lagt om med virkning fra Fra 2011 er det kommunen som får ansvar for all offentlig finansiering av de private barnehagene. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager ble fastsatt 29. oktober I forskriften presiseres det at kommunen plikter å gi offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager slik at tilskuddet utgjør minst 88 prosent av hva tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. Departementet har varslet en gradvis opptrapping til 100 prosent økonomisk likeverdig behandling i løpet av en femårsperiode. I statsbudsjettet for 2011 er det forslått at minimumskravet øker til 91 prosent fra 1. august. Det kommunale tilskuddet er ment å gi støtte til ordinær drift i de ikke-kommunale barnehagene. Dette omfatter driftskostnader, kapitalkostnader og administrasjonskostnader. For driftskostnader skal det beregnes tilskudd ut fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader pr. heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Av driftstilskuddet skal det i tillegg beregnes et påslag på 4 prosent som skal kompensere de private barnehagene for administrasjonskostnadene i de kommunale barnehagene. For kapitalkostnader kan kommunen selv velge om den vil gi tilskudd ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne kommunale barnehager eller om den vil benytte nasjonale satser. Både Kunnskapsdepartementet og PBL anbefaler at nasjonale satser nyttes. Kommunestyret i Vikna vedtok i møte (PS 24/11) at Vikna kommune skal benytte nasjonale satser for tilskudd til kapitalkostnader i 2011 og Tilskudd til drift og administrasjon For å beregne forslag til tilsuddsatser for drift er det tatt utgangspunkt i budsjettrammen til de kommunale barnehagene i Vikna kommune samt barnetall ved telling i oktober. I tråd med forskriften er det lagt til 4 prosent i administrasjonspåslag i tilskuddssatsen for drift. Forslag til tilskuddssatser er beregnet ut fra rådmannens forslag til kommunebudsjett I budsjettforslaget er kostnadene budsjettert med utgangspunkt i full bemanning og full utnytting av plassene i de kommunale barnehagene. Kostnadene vil bli regulert når 2. hovedopptak (desember 2011) er gjennomført. Beregningene av foreldrebetaling i forslag til tilskuddssatser bygger på antall barn i kommunale barnehager (aldersfordelt) i hht. telling i oktober Inntektene vil bli regulert når 2. hovedopptak (desember 2011) er gjennomført. Satsene det vises til i tabellen under er basert på 100 prosent likeverdig behandling. I følge forskriftens 3 har barnehagene, utover minimumskravet på 91 prosent, krav på samme prosentandel av gjennomsnittlig offentlig finansiering som de fikk året før. Prosentandelen kan ikke overstige 100. De private barnehagene i Vikna mottok 100 % finansiering i Pr.heltidsplass Pr.heltidsplass 3 Side 99

100 2011 forslag 2012 Tilskuddssats drift, barn 0-2 år Tilskuddssats drift, barn 3-6 år Tilskudd til kapital For kapital skal det benyttes en sats som er lik for barn over og under tre år. På samme måten som satsen for drift så er kapitalsatsen basert på 100 prosent likeverdig behandling. Kapitaltilskuddet for 2012 settes lik nasjonal sats for 2012 jfr. vedtak i kommunestyrets møte PS 24/11. Pr. heltidsplass 2011 Pr. heltidsplass 2012 Ordinære barnehager, små og store barn RÅDMANNENS VURDERING Forslag til tilskuddssatser for driftstilskudd pr. heltidsplass for barn i ikke-kommunale barnehager i Vikna for 2012 er beregnet i hht. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av off. tilskudd til ikke-kommunale barnehager inkl. tilhørende rundskriv nr F-14/2010 og rundskriv F I følge forskriftens 4 skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 4 Side 100

101 TILSKUDDSSATS FOR DRIFTSKOSTNADER 2012 Fargekoder: fylles ut formelceller sluttberegning Driftskostnader i kommunale barnehager: Budsjett Budsjett Budsjetterte kostnader under ansvar Foreldrebetaling i kommunale barnehager i Budsjetterte kostnader under ansvar Andre inntekter som ikke regnes som off. tilskuud til ordinær drift Totalt kommunale barnehager Budsjetterte kostnader til Ved beregning av kommunalt driftstilskudd til private barnehager, holdes søskenmoderasjon utenfor. særskilt tilrettelegging* Dette medfører at en multiplisere antall heltidsplasser i kommunale barnehager med maksimalpris for å beregne foreldrebetaling som skal trekkes fra ved beregning av kostnadene i de kommunale barnehagene, = Driftskostnader i kom. Barnehager jf. regneeksempel i rundskriv F side 20. * Fellesadministrasjon, særskilt tilrettelegging mv. Oppholdstid for barn i kommunale barnehager: 0-8 timer 9-16 timer timer timer timer 41 timer + Totalt Telling desember* 0-2 år * foreløpig beregnet etter okt. telling 3-6 år Antall oppholdstimer pr. år og antall heltidsplasser: SSB's nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid: Telling desember 0-8 timer pr. uke 6 timer Opph. timer Heltidsplasser 9-16 timer pr. uke 13 timer 0-2 år , timer pr. uke 21 timer 3-6 år , timer pr. uke 29 timer Totalt , timer pr. uke 37 timer Antall oppholdstimer pr. år = Ant. barn pr. oppholdskategori * SSB's nøkkel pr. oppholdskategori * timer + 45 timer Det forutsettes at barnehagene er åpne i 48 uker (11 mnd). Antall heltidsplasser = Antall oppholdstimer pr. år/ 45 timer pr uke og 48 uker pr. år. Kostnader fordelt på barn 0-2 år og barn 3-6 år: Budsjett 2012 Driftskostnader, barn 0-2 år Driftskostnader, barn 3-6 år Driftskostnader, barn 0-2 år = (Driftskostnader i kommunale barnehager*heltidsplasser 0-2 år*1,8)/(heltidsplasser barn 0-2 år*1,*+heltidsplasser barn 3-6 år) Driftskostnader, barn 3-6 år = (Driftskostnader i kommunale barnehager*heltidsplasser 3-6 år)/(heltidsplasser 0-2 år*1,8+heltidsplasser 3-6 år) Foreldrebetaling: Andre inntekter som ikke regnes som off. tilskudd til ordinær drift Desember Desember Foreldrebetaling, barn 0-2 år Foreldrebetaling, barn 0-2 år 0 Foreldrebetaling, barn 3-6 år Foreldrebetaling, barn 3-6 år 0 Foreldrebetaling, barn 0-2 år = Foreldrebetaling totalt / heltidsplasser totalt*heltidsplasser 0-2/ Foreldrebetaling, barn 3-6 år = Foreldrebetaling totalt / heltidsplasser totalt*heltidsplasser 3-6 år Side 101

102 Offentlig finansiering: Desember 2012 Off. finansiering, barn Off. finansiering, barn Offentlig finansiering, barn 0-2 år = Driftskostnader, barn 0-2 år - (Foreldrebetaling, barn 0-2 år + andre inntekter som ikke regnes som off. tilskudd barn 0-2 år) Offentlig finansiering, barn 3-6 år = Driftskostnader, barn 3-6 år - (Foreldrebetaling, barn 3-6 år + andre inntekter som ikke regnes som off. tilskudd barn 3-6 år) Tilskuddssatser drift: Desember Pr. heltidsplass Pr. oppholdstime Tilskuddssats drift, barn 0-2 år ,10 Tilskuddssats drift, barn 3-6 år ,24 Tilskuddssats drift, barn 0-2 år pr. heltidsplass = Offentlig finansiering, barn 0-2 år/heltidsplasser, barn 0-2 år*4% felles adm. kostnader. Tilskuddssats drift, barn 3-6 år pr. heltidsplass = Offentlig finansiering, barn 3-6 år/heltidsplasser, barn 3-6 år*4% felles adm. kostnader. Tilskuddssats drift, barn 0-2 år pr. oppholdstime = Offentlig finansiering, barn 0-2 år/oppholdstimer, barn 0-2 år*4% felles adm. kostnader. Tilskuddssats drift, barn 3-6 år pr. oppholdstime = Offentlig finansiering, barn 3-6 år/oppholdstimer, barn 3-6 år*4% felles adm. kostnader. Side 102

103 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2010/ Arkiv: D24 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Erik Jakobsen /Roy H. Ottesen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 153/11 Formannskap /11 Kommunestyre Ytre Namdal varmtvannsbasseng. Kostnadsoverslag og finansieringsplan ny behandling. Vedlagte dokumenter: - Ytre Namdal varmtvannsbasseng. Kostnadsoverslag og finansieringsplan - Ny behandling. Dokumenter ikke vedlagt: K. sak nr. 53/11. RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Kommunestyret viser til sitt tidligere vedtak i saken k. sak 53/11. Innkomne 2 anbud fra GL Bygg AS og Birger Pedersen AS om bygging av Ytre Namdal varmtvannsbasseng forkastes. Begrunnelse: Begge anbudene ligger langt over den økonomiske rammen som kommunestyret vedtok i k. sak nr. 53/ Kommunestyret vedtar ny kostnadsramme og finansieringsplan for prosjektet på inntil 14 mill. kr inkl. mva. og for øvrig i samsvar med vedlagte reviderte oppstilling datert fra rådmannen. 3. Vikna kommunes andel på inntil 4 mill. kr finansieres med lån som tas opp som et serielån med nedbetaling over 20 år. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette øvrige lånevilkår. Side 103

104 4. Kommunestyret godkjenner samme organisering/gjennomføring av byggeprosjektet slik det ble vedtatt i k. sak nr. 53/11. (Inntatt i foreliggende saksframlegg). 5. Utbyggingsprosjektet gjennomføres som en hovedentreprise. 6. Kommunestyret vedtar samme kriterier med vekting for anbudsantakelse som forrige gang, dvs følgende: - Pris...80 % - Kapasitet/gjennomføringsevne...10 % - Kompetanse/erfaring. 10 % Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ingen andre forslag. Vedtak: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 104

105 SAKSGRUNNLAG K.sak 53/11 møte SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret vedtok i møte sak nr. 53/11, å bygge Ytre Namdal varmtvannsbasseng innenfor en kostnadsramme på 10,2 mill kr inkl. mva. Vikna kommune sin andel av finansieringen var 3,012 mill. kr fordelt med 1,919 mill. kr på lån og 1,093 mill. kr ved bruk av tilfluktsromsmidler. Vikna kommune utlyste prosjektet som en totalentreprise og fikk inn to anbud (GL-Bygg AS og Birger Pedersen AS). Det rimeligste anbudet var fra Birger Pedersen AS og lød på kr ,- inkl mva. Det er gjennomført forhandlinger om en reduksjon på leveransen. Reduksjonen gikk ut på fjerning av; vannsklie, dampbadstue, fontene, ombygging/utvidelse av garderober, flis i bassengkar til en samlet sum på kr ,- inkl mva. Totalsummen blir da kr ,- som gir et merforbruk/avvik på kr ,- i forhold til vedtatt kostnadsramme. Det var 4 firma som meldte seg på konkurransen, men kun 2 firma som leverte anbud. Det er gitt signaler på at det er stort press i markedet og således ga entrepriseformen denne gang en uheldig virkning. RÅDMANNENS VURDERING Som følge av at innkomne anbud ligger langt over vedtatt kostnadsramme foreslår rådmannen at innkomne anbud forkastes. Rådmannen vil bemerke at innleid konsulenthjelp hadde et kostnadsoverslag som var 60 % under rimeligste anbud. Etter rådmannens oppfatning har kommunestyret nå to reelle valg/alternativer: Bygging av varmtvannsbassenget skrinlegges i denne omgang, eller kostnadsoverslaget økes til et realistisk nivå. Et realistisk nivå betyr i denne sammenhengen ut fra tidligere anbudsrunde med stor sannsynlighet en kostnad i størrelsesorden 14 mill. kr. Denne gangen foreslår rådmannen at prosjektet gjennomføres som en hovedentreprise i stedet for totalentreprise som sist. Dette mener rådmannen gir større muligheter for å få inn flere aktører for å prise de ulike fag, slik at sluttsummen til prosjektet blir lavere. I tillegg vil omfanget av bygget bli 61 m² mindre ved at det legges kun inn minimumsmål på bassenget. Funksjoner som sklie etc. foreslår rådmannen ikke blir med i grunnlaget denne gang. Det er gjennom flere år arbeidet bredt for å realisere et varmtvannsbasseng i Rørvik. Får vi ikke til dette nå med den relativt gode finansieringen som ligger på bordet, blir det tungt å ta dette opp igjen senere. Også i forhold til Samhandlingsreformen og de føringer som der ligger mener rådmannen at varmvannsbassenget vil være et aktivum. Rådmannen ber om at rammen for prosjektet økes til kr 14 mill. inkl mva. Dette vil øke kommunens andel fra 3,1 til 4,0 mill. kr. Rådmannen mener at det er realistisk å realisere prosjektet innenfor en slik ramme ved en reduksjon i arealet på 61 m² og utlysning ved ny entrepriseform som hovedentreprise. Vikna kommune har fått utbetalt kr ,- og ble tildelt nye kr ,-, slik at samlet sum fra stiftelsen Helse og Rehabilitering er på 1,6 mill. kroner. 3 Side 105

106 Det er ikke lagt inn noe regiontilskudd fra spillemidlene. Et slikt tilskudd vil utgjøre kr ,- Kommunestyret bes ta stilling til om det skal rettes en ny henvendelse til Nærøy kommune med hensyn til status som regionanlegg. Tidligere henvendelse ble som kjent avslått. I årsbudsjettet 2012 forslår rådmannen at kostnadsrammen for prosjektet økes til 14 mill. kr, hvorav Vikna kommunes andel forutsettes til 4 mill. kr. Som det framgår av finansieringsplanen forutsetter rådmannen 1 mill kr fra private. Dette beløpet er ikke på plass slik at her har både kommunestyret og rådmannen et ansvar for å få dette til. Organisering av byggeprosjektet vedtatt i k. sak nr. 53/11. Byggekomité Rådmannen foreslår at prosjektet organiseres ved at det kjøpes inn ekstern byggeledelse for arbeidene og at det opprettes en egen byggekomité for prosjektet. Medlemmer i byggekomiteen: Teknisk sjef, Anton Bævre, leder Avdelingsleder bygg & eiendom, Erik Jakobsen Daglig leder for Rørvikhallen, Arvid Moe Anne-Bjørg Evenstad, Nærøy og Vikna Revmatikerforbund Einar Dekkerhus, representant for private (arv) Leder av Eldrerådet Leder av råd for likestilling av funksjonshemmede KONKLUSJON/TILRÅDING I samsvar med forslag til vedtak. Rørvik, Roy H. Ottesen rådmann 4 Side 106

107 Side 107

108 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2008/ Arkiv: 151 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Paul Ingvar Dekkerhus / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 15/11 Styre for Vikna havnevesen - Rørvik havn KF /11 Kommunestyre Budsjett 2012 Vikna havnevesen - Rørvik havn KF Vedlagte dokumenter: 1 Budsjett 2012 Dokumenter ikke vedlagt: Ingen. HAVNEFOGDENS FORSLAG TIL VEDTAK: Havnestyret rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Kommunestyret i Vikna vedtar framlagte forslag til driftsbudsjett for Vikna havnevesen Rørvik havn KF 2012 med: Sum driftsinntekter kr Sum driftsutgifter kr Brutto driftsresultat kr Resultat eksterne finanstransaksjoner kr Motpost avskrivninger kr Netto driftsresultat kr 0 Side 108

109 2. Kommunestyret i Vikna vedtar framlagte forslag til investeringsbudsjett for år 2012 med: Brutto ramme stor kr Investeringsbudsjett finansieres med: Bruk av tidligere års regnsk. mindreforbruk kr Bruk av disposisjonsfond kr Overføring fra fylkeskommunen kr Refusjon mva kr Overføring fra drift kr Netto driftsresultat kr 0 Saksprotokoll i Styre for Vikna havnevesen - Rørvik havn KF Behandling: Forslag fra Lars Halvar Nilssen: Det settes av kr i investeringsbudsjett til prosjektering/utvikling av areal i fiskerihavna i Rørvik. Investeringen dekkes inn ved bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk. Vedtak: Havnefogdens forslag til vedtak med endring fra Lars Halvor Nilssen ble enstemmig vedtatt. 2 Side 109

110 SAKSGRUNNLAG Vedlagt budsjettforslag/talloppsett. SAKSOPPLYSNINGER Havnefogden har utarbeidet forslag til budsjett for Budsjettforslaget er basert på en økning i avgifter og vederlag på ca. 4 %. Grunnlaget for justering av avgifter og vederlag er forventet pris og lønnsvekst i I følge prognose for 2012 ligger det an for en økning på ca. 2,7 % for konsumprisindeks og ca. 4 % for årslønn. Det samlede driftsbudsjettet inklusive finanskostnader kan dermed anslås å stå ovenfor en prisstigning på ca. 4 %. Sammenstilt kan driftsbudsjettet fremstilles slik: Sum driftsinntekter kr Renteinntekter kr Motpost avskrivninger kr kr Driftskostnader kr Rentekostnader kr kr Brutto driftsresultat kr Avdrag på lån kr Netto driftsresultat kr Overføring til investeringsregnskapet (klp) kr Regnskapsmessig mer/mindreforbruk kr 0 Driftsbudsjettet er gjort opp i balanse med kr Budsjettet er stort sett beregnet og satt opp på samme måte som foregående år: ADMINISTRASJON: Samlede utgifter til administrasjon øker med ca. 1,6 % økningen skyldes økte utgifter i forbindelse med lønn, pensjon og kurs og opphold. At samlet økning under administrasjon blir så lav skyldes i hovedsak et betydelig lavere budsjett til reiseutgifter. FARLED: Inntekten under dette området som i hovedsak er anløpsavgift skal dekke kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i havne og farvannsloven og dens forskrifter, samt kostnader til å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde. Sum ansvar (utgifter og inntekter) går derved i null. KAIFRONT: Kun mindre endringer i henhold til budsjett for Elektrisk energi er økt med bakgrunn i forventet økning i strømpris og forbruk. Økte avskrivninger skyldes investeringen i flytekaier i fiskerihavna. KAIAREAL: Vedlikehold anlegg er økt med 20 % sammenlignet med budsjett for 2011, dette med bakgrunn i forventet økning i vintervedlikehold i forbindelse med at landarealet ved det nye flytekaianlegget i fiskerihavna er tatt med i kontrakt om vintervedlikehold. 3 Side 110

111 BYGG: Forsikringer er justert noe ned med bakgrunn i skifte av forsikringsleverandør. Vedlikehold anlegg er betraktelig økt for å gjennomføre planlagte oppgraderinger, blant annet på eksisterende kjøleromsmaskineri. Budsjettert bortskriving på kr kommer som en følge av betalingsvansker som endte i konkurs hos et firma som leier innendørs lagerplass. ISPS: Kjøp av tjenester fra andre er økt fra kr til kr , årsaken til dette er krav fra Kystverket til kommunene om sårbarhetsvurdering og eventuelt nytt planverk for terrorsikring av havn med bakgrunn i EU forordning 65/2010. Herunder skal Rørvik havn også være ansvarlig for gjennomføringen av sårbarhetsvurdering og eventuelt nytt planverk i Nærøy kommune. FINANSIERING: Her er det kun mindre endringer i henhold til budsjett for 2011, renteutgifter til lån i kommunalbanken er budsjettert med kr mindre enn i 2011 på grunn av nedbetalt gjeld. Likens så er det budsjettert kr mindre til renter i kommunekreditt, dette lånet har en løpende fastrenteavtale på 4,55 % frem til år Med bakgrunn i forventet rentenivå så er budsjettposten for renteinntekter hevet med kr INVESTERINGSBUDSJETT Samlet Investeringsbudsjett er på kr , investeringsbudsjettet dekkes ved bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk på kr , bruk av disposisjonsfond kr , overføring fra fylkeskommunen kr , refusjon mva kr og overføring fra drift på kr Investeringsbudsjettet foreslås brukt til: Prosjekt 7: Flytekaianlegg for hurtigbåt ved nordenden av Ruteskipskaia, med en brutto ramme på kr Prosjektet er finansiert med, overføring fra Fylkeskommunen på kr , refusjon MVA på kr og bruk av disposisjonsfond på kr Nytt kaianlegg for hurtigbåten er en viktig investering med tanke på de reisende og ikke minst handikappede, da anlegget blir bygget for å møte krav om universell utforming på 1/12. Prosjekt 9: Egenkapital på kr foreslås brukt til finansiering av egenkapitalinnskudd i KLP. Prosjekt 41: Oppgradering/utdyping Ruteskipskaia med en brutto ramme på kr Prosjektet er finansiert ved bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk på kr og refusjon MVA på kr Behovet for oppgraderingen ved Ruteskipskaien kommer av manglende underdekning av armeringen med betong på hovedbjelkene ved akse 10 til 24. Dette må utbedres for å forbedre bæreevnen på kaien. I sammenheng med at dette arbeidet utføres under kaien, så er det planlagt å fjerne en grunne ved kaien nord for bygget til havneadministrasjonen slik at vi kan opprettholde en minimumsdybde på 8 meter i en lengde av 170 meter fra sydende av kaien. Dette som en følge av økende interesse for Cruisebåt anløp ved Rørvik havn. 4 Side 111

112 HAVNEFOGDENS VURDERING Fremlagt forslag til driftsbudsjett er basert på et normalår med tanke på aktivitet i havna, samtidig som det er lagt til grunn en avgiftsøkning på 4 % for å dekke inn for forventet økte kostnader til finansiering, lønn og vedlikehold. I investeringsbudsjettet er det foreslått å bruke totalt kr til finansiering av; flytekaianlegg for hurtigbåt ved nordenden av Ruteskipskaia, egenkapitalinnskudd KLP og oppgradering/utdyping ved Ruteskipskaia. Når det gjelder finansieringsbehov for oppgradering og utdypning ved Ruteskipskaien så er dette noe usikkert da det er vanskelig å forutsi kostnadene før oppgraderingen av hovedbjelkene har vært ute på anbud. Arbeidet som her må gjøres er krevende og en er nødt til å finne tilbydere som har erfaring fra liknende oppdrag tidligere, dvs. renovering av bærekonstruksjoner i kaier eller broer. Et eventuelt behov for økt finansiering til denne renoveringen må i tilfelle dekkes gjennom bruk av overskudd fra år Et investeringsbudsjett i denne størrelsesorden er en betydelig investering for havneforetaket, men det er snakk om viktige investeringer for å øke tilgjengeligheten for passasjerene til hurtigbåten og økt bæreevne og tilstrekkelig dybde ved Ruteskipskaien. KONKLUSJON/TILRÅDING Jfr. forslag til vedtak. Rørvik, Paul Ingvar Dekkerhus havnefogd 5 Side 112

113 Rørvik havn Budsjett 2012 Side 113

114 VIKNA HAVNEVESEN Rørvik havn KF Buds(end) Buds(end) Regnskap Budsjett 2012 Drift Ansvar: 6715 ADMINISTRASJON REGULATIVLØNN LØNN RENHOLDER UNIFORMGODTGJØRING KORTTIDSFRAVÆR EKSTRAHJELP INNLEIE FERIEVIKAR EKSTRAHJELP INNLEIE OVERTID GODGJØRELSE FOLKEVALGTE PENSJON KLP GRUPPELIVFORSIKRING KOLLEKTIV ULYKKE ARBEIDSGIVERAVGIFT ARBEIDSGIVERAVGIFT AVS. FERIEPENGER ABONNEMENTER/TIDSSKRIFTER FAGLITTERATUR KONTORUTGIFTER BEVERTNING ARBEIDSTØY UFORUTSETTE UTGIFTER TELEFON INFORMASJON KURSAVGIFT OG OPPHOLD REISEUTGIFTER KOSTGODTGJØRING ANNEN OPPGAVEPL.GODTGJØRINGER AVGIFTSPLIKTIG TELEFON IKKE OPPGAVEPL.REISEUTGIFTER KONTIGENTER/LISENSER INVENTAR RENGJØRINGSUTSTYR KJØP AV PROJEKTARBEID KJØP REGNSKAP,REVISJON, EDB BORTSKRIVINGER TILLEGGSBEVILGNING Sum utgifter ANNET SALG AV VARER OG TJENESTER INNFORDRINGSGEBYR REFUSJON SYKEPENGER REFUSJON FRA ANDRE Sum inntekter Sum ansvar: 6715 ADMINISTRASJON Side 114

115 VIKNA HAVNEVESEN Rørvik havn KF Buds(end) Buds(end) Regnskap Budsjett 2012 Drift Ansvar: 6725 FARLED REGULATIVLØNN PENSJON KLP ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORUTGIFTER ARBEIDSTØY ELEKTRISK ENERGI ANNEN HUSLEIE VEDLIKEHOLD ANLEGG LEVERING AVFALL KJØP AV REGNSKAP, REVISJON OG EDB Sum utgifter ANLØPSAVGIFT RENOVASJONSGEBYR (AVG. FRITT) RENOVASJONSGEBYR (AVG. PLIKTIG) Sum inntekter Sum ansvar: 6725 FARLED Ansvar: 6735 KAIFRONT EKSTRAHJELP / EKSTRA INNLEIE ARBEIDSGIVERAVGIFT ELEKTRISK ENERGI VEDLIKEHOLD ANLEGG KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE BORTSKRIVINGER AVSKRIVNINGER Sum utgifter KAIVEDERLAG ÅRSVEDERLAG SALG AV STRØM(AVG. PLIKTIG) REFUSJON FRA ANDRE Sum inntekter Sum ansvar: 6735 KAIFRONT Side 115

116 VIKNA HAVNEVESEN Rørvik havn KF Buds(end) Buds(end) Regnskap Budsjett 2012 Drift Ansvar: 6745 KAIAREAL VEDLIKEHOLD ANLEGG KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE BORTSKRIVINGER AVSKRIVNINGER Sum utgifter VAREVEDERLAG UTELAGRING TERMINALVEDERLAG TRAILERE SALG AV VANN (AVG.FRITT) ANNET SALG AV VARER OG TJENESTER SALG AV STRØM(AVG. PLIKTIG) SALG AV VANN (AVG. PLIKTIG) Sum inntekter Sum ansvar: 6745 KAIAREAL Ansvar: 6755 BYGG ELEKTRISK ENERGI FORSIKRINGER KOMMUNALE AVGIFTER INNFORDRINGSGEBYR VEDLIKEHOLD ANLEGG BORTSKRIVINGER AVSKRIVNINGER Sum utgifter HUSLEIEINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 6755 BYGG Ansvar: 6765 ISPS VEDLIKEHOLD MASKINER/UTSTYR KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE AVSKRIVNINGER Sum utgifter ISPS GEBYR REFUSJON FRA ANDRE Sum inntekter Sum ansvar: 6765 ISPS Side 116

117 VIKNA HAVNEVESEN Rørvik havn KF Buds(end) Buds(end) Regnskap Budsjett 2012 Drift Ansvar: 6790 FINANSIERING GEBYR BANK RENTER KOMMUNALBANKEN RENTER KOMMUNEKREDITT RENTER NYE LÅN I BUDSJETTÅRET AVDRAG KOMMUNALBANKEN AVDRAG KOMMUNEKREDITT AVDRAG NYE LÅN I BUDSJETTÅRET AVSETNING DISPOSISJONSFOND OVERFØRING INVESTERINGSREGNSKAPET OVERSKUDD Sum utgifter RENTEINNTEKTER BRUK AV OVERSKUDD BRUK AV LIKVIDITETSRESERVE MOTPOST AVSKRIVINGER Sum inntekter Sum ansvar: 6790 FINANSIERING T O T A L T Oversikt lån pr Långiver Lån nr. Lånesum Restgjeld Rentefot Avdrag 2012 Renter 2012 Sluttår Kommune kreditt: ,55 % ) Kommunal banken: ,5 % ) Kommunal banken: ,5 % ) Totalt Lån i kommunekreditt er et serielån med fastrenteavtale på 10 år, pålydende 4,55 % rente. 2. Lån i kommunalbanken er oppsatt med flytende rente, rentesatsen er i skrivende stund 3,15 %, mens det i budsjett for 2012 er kalkulert med 4,5 % rente, med bakgrunn i forventet renteøkning. 3. Lån i kommunalbanken er oppsatt med flytende rente, rentesatsen er i skrivende stund 3,15 %, mens det i budsjett for 2012 er kalkulert med 4,5 % rente, med bakgrunn i forventet renteøkning. Side 117

118 VIKNA HAVNEVESEN Rørvik havn KF Budsjett Buds(end) Regnskap Økonomiske oversikter - Drift Driftsinntekter: Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Overføringer uten krav til motytelse Sum driftsinntekter Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i foretakets tj.pro Kjøp av tjenester som erstatter foretakets tj.prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter 0 0 Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat: Finansposter: Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner: Motpost avskrivninger Netto driftsresultat: Interne finansieringstransaksjoner: Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbru Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessi Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserve Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Side 118

119 VIKNA HAVNEVESEN Rørvik havn KF Budsjett Buds(end) Regnskap Budsjett 2012 Investering ANSVAR: 6735 KAIFRONT Prosjekt: 8 Flytekai i fiskerihavna Byggtjenester nybygg Sum utgifter Overføring fra andre Bruk av lån Bruk av disposisjonsfond Sum inntekter Sum prosjekt 8 Flytekai i fiskerihavna Prosjekt: 41 Ruteskipskaia, oppgradering/utdyping Byggtjenester nybygg MVA Sum utgifter Bruk av tidligere års regnskapsm.mindreforbruk Refusjon MVA Sum inntekter Sum prosjekt 41 Ruteskipskaia, oppgradering/utdyping Sum ansvar: 6735 KAIFRONT ANSVAR: 6745 KAIAREAL Prosjekt: 4 Nye havneareal Byggtjenester nybygg Avsettning disposisjonsfond Sum utgifter Overføring fra særbedrift Bruk av disposisjonsfond Sum inntekter Sum prosjekt 8 Flytekai i fiskerihavna Side 119

120 VIKNA HAVNEVESEN Rørvik havn KF Budsjett Buds(end) Regnskap Budsjett 2012 Investering ANSVAR: 6745 KAIAREAL Prosjekt: 7 Flytekai for hurtigbåt Byggtjenester nybygg MVA Sum utgifter Overføring fra fylkeskommunen Refusjon MVA Bruk av disposisjonsfond Sum inntekter Sum prosjekt 8 Flytekai i fiskerihavna Sum ansvar: 6745 KAIAREAL ANSVAR: 6755 BYGG Prosjekt: 51 kjøleanlegg Byggtjenester nybygg MVA Sum utgifter Bruk av tidligere års regnskapsm.mindreforbruk Refusjon MVA Sum inntekter Sum prosjekt 51 Kjøleanlegg Sum ansvar: 6755 BYGG ANSVAR: 6790 FINANSIERING Prosjekt 9 Egenkapital Kjøp av aksjer og andeler Sum utgifter Overføring fra drift Sum inntekter Sum prosjekt 9, Egenkapitalinnskudd KLP Sum ansvar: 6790 FINANSIERING T O T A L T Side 120

121 VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: Saksnr.: 2009/ Arkiv: 037 SAKSFRAMLEGG Dato: Saksbehandler/Tlf: Roar Ulsund / Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/11 Styret for Vikna kommunale Boligutleie KF /11 Kommunestyre Budsjettforslag 2012 Vedlagte dokumenter: 1 Budsjettforslag 2012 Dokumenter ikke vedlagt: DAGLIG LEDERS FORSLAG TIL VEDTAK: Styret i Vikna kommunale Boligutleie KF rår til slikt vedtak av Kommunestyret: 1. Kommunestyret i Vikna vedtar fremlagte forslag til drifts- og kapitalbudsjett for 2012 Vikna kommunale Boligutleie KF 2. Styret i Vikna kommunale Boligutleie KF gis fullmakt til å selge eiendommer innenfor en ramme på kroner ,- i Styret for Vikna kommunale Boligutleie KF gis fullmakt til å foreta låneopptak innenfor en ramme på kroner ,- i 2012 til finansiering av nye bygg og rehabiliteringsprosjekter. Side 121

122 Saksprotokoll i Styret for Vikna kommunale Boligutleie KF Behandling: Styret fikk orientering muntlig av daglig leder rundt de enkelte budsjettpostene. Styret er enig med daglig leders betraktninger rundt tempo i utbygging. Styret ser det som svært positivt at foretaket er tilført ytterligere enheter som de faste utgiftene skal deles på. Vedtak: Daglig leders forslag til vedtak enstemmig vedtatt. 2 Side 122

123 SAKSGRUNNLAG Forslag til drifts- og kapitalbudsjett for 2012 SAKSOPPLYSNINGER Viser til vedlagte budsjettforslag med detaljert oppsett over hvert ansvarsområde, for både driftsbudsjett og kapitalbudsjett. Det er også lagt ved oversikt over renter og avdrag, samt forutsetninger for beregningene i budsjettet. DAGLIG LEDERS VURDERING Budsjettforslaget for 2012 er lagt frem i balanse. Det legges i 2012 ikke opp til noen omfattende renoveringsprosjekter, utover helrenovering av Jens Persa gata 9. Driftsbudsjettet preges også dette året av at foretaket har investert i økt bygningsmasse. Økte utgifter til avdrag fører til mindre midler til å foreta større vedlikeholdsarbeider. Det legges opp til kjøp av en tomannsbolig i Hovdes gate. Dette vil si at vi øker vår eiendomsmasse med 2 utleieleiligheter i Vikna kommunale Boligutleie KF har ikke mulighet gjennom de midler vi nå disponerer, til å øke tempoet i utbygging av nye ordinære utleieleiligheter. Dersom Vikna kommune ønsker økt tempo, er foretaket avhengig av tilførsel av midler. Vikna kommunale Boligutleie KF har i 2011 sammen med privat eide selskaper, vært med på å investere i ett nytt eiendomsselskap. Dette selskapet har fått navnet Bolig og Eiendomsutvikling AS og har kontrahert 14 nye leiligheter à 38kvm. Disse leilighetene vil være klare for utleie i begynnelsen av juli I budsjett for 2011 var det lagt opp til salg av enkelte enheter som foretaket disponerer, på grunn av mangel på ledige leiligheter i Vikna har foretaket valgt og ikke gjennomføre salg av disse. Det vil i 2012 arbeides med å få til et samarbeid med Husbanken for å finansiere bygging av rimelige boliger for salg til ungdom. Dette arbeidet er ikke kommet så langt at daglig leder vil tallfeste dette i budsjettet. Det er svært viktig at Vikna kommune har tilstrekkelig tilgang på ledige tomter dersom man skal lykkes med et slikt prosjekt. Dersom man får til en slik avtale med Husbanken, vil saken komme til Kommunestyret. Kommunestyret i Vikna vedtok den kjøp av Kløvertunet. Driften av Kløvertunet er tatt med i forslag til budsjett, basert på tallene som ble lagt frem til Kommunestyret til behandling. Kløvertunet er satt inn som et eget ansvarsområde. 3 Side 123

124 KONKLUSJON/TILRÅDING Styret i Vikna kommunale Boligutleie KF rår til slikt vedtak av Kommunestyret: 1. Kommunestyret i Vikna vedtar fremlagte forslag til drifts- og kapitalbudsjett 2012 for Vikna kommunale Boligutleie KF 2. Styret i Vikna kommunale Boligutleie KF gis fullmakt til å selge eiendommer innenfor en ramme på kroner ,- i Styret for Vikna kommunale Boligutleie KF gis fullmakt til å foreta låneopptak innenfor en ramme på kroner ,- i 2012 til finansiering av nye bygg og rehabiliteringsprosjekter. Rørvik, Roar Ulsund Daglig leder 4 Side 124

125 Side 125

126 Side 126

127 Side 127

128 Side 128

129 Side 129

130 Side 130

131 Side 131

132 Side 132

133 Side 133

134 Side 134

135 Side 135

136 Side 136

137 Side 137

138 Side 138