1. INNLEDNING 4 2. ARBEIDET I Utvikling av TRiO - nettverket Presentasjon av TRiO Presentasjon av forskningsprosjektet 8

Transkript

1

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 4 2. ARBEIDET I Utvikling av TRiO - nettverket Presentasjon av TRiO Presentasjon av forskningsprosjektet Utvikling av TRiO rapporteringsverktøy Utveksling av informasjon Rapportgenerator Trendanalyser Forskningsprosjekt «Trygghet og mobilitet gjennom døgnet» Forskningsmål Sammenligning av TRiO og Oslomodellen med andre storbyer Konseptløsninger i andre storbyer Avdekkede trender Utvikling av dynamiske spørreundersøkelser Kategorioversikt pilotundersøkelsen Operasjonelt trygghetsarbeid Gjennomgang av tiltak for 2016 fra Årsrapport RESULTATER Utvikling av TRiO rapporteringsverktøy Forskningsprosjekt Utvikling av mobilapplikasjon Utvikling av web basert registreringskart Bruk av mobilitetsdata Bruk av politiets data Utvikling av modeller og forskningsrapport Operasjonell TRiO innsats Iverksatte tiltak Oversikt over dekningsgrad Resultater fra spørreundersøkelser TRiO aktør innmeldinger Presentasjon av resultater for hverdager Presentasjon av resultater for helger Presentasjon av resultater for kategorier Presentasjon av resultater for underkategorier Pilotundersøkelser fra forskningsprosjektet kartbaserte innmeldinger Erfaringer fra spørreundersøkelsene 39 4 Erfaringer fra TRiO-arbeidet i Fremdriftsplan for

4 1. INNLEDNING Innføring av Trygghetsindeks i Oslo kommune jf. Byrådssak 3/13 bidro til at kommunen iverksatte utvikling og sammenstilling av trygghetsarbeidet i byrommet. Trygghetsindeksarbeidet i 2013/2014 startet med utgangspunkt i Københavnmodell, som tar utgangspunkt i et nært samarbeid mellom kommunen og politiet. Utviklingsarbeidet i 2014 bestod av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, som anbefalte å gå vekk fra en statisk trygghetsindeks og heller utvikle en dynamisk trygghetsindeks i en Oslomodell. Arbeidet har siden 2015 bidratt til utvikling av Oslomodell, som en dynamisk modell, som ikke bare tar utgangspunkt i et nært samarbeid mellom kommunen og politiet, men også inkluderer alle operasjonelle trygghetsaktører i et samvirkenettverk. Forskjellige piloter for å teste ut strategier og tiltak ble iverksatt, herunder etablering av TRiO, som et samvirkenettverk. Arbeidet bidro også i 2015 til oppstart av forskningsprosjekt «Trygge gater og mobilitet gjennom døgnet» med formål om at resultater fra forskningsprosjektet skulle integreres i dette arbeidet. I 2016 har utviklingsarbeidet fortsatt med operasjonalisering av tiltak og gjennomføring av piloter av forskjellige størrelser. Sentralt virkemiddel i TRiO-arbeidet er utvikling av teknologisk plattform, som bidrar til innovasjon ved å utvikle samvirke med forskjellige aktører på en ny måte. Teknologisk plattform åpner for at kommunen i trygghetsarbeidet kan: Engasjere publikum på nye måter for å kartlegge brukeropplevelser og motta nødvendig informasjon for å oppnå bedre innsikt i brukernes opplevde trygghet Oppnå en mer helhetlig og skreddersydd brukeropplevelse av trygghetstjenester ved å samle forskjellige aktører til en felles koordinert innsats Bruke data og analyse, ved å knytte forskjellige kilder, for å oppnå innsikt i hvordan byrommet brukes, vurdere risikofaktorer i byrommet og øke innsikt i kortsiktige og langsiktige utfordringer gjennom sanntidsbasert informasjonsgrunnlag Trygghetsarbeidet har siden oppstart utviklet seg følgende: Etablering av Trygghetsindeks Strategi Utvikling av alternativ arbeidsmodell Spørreundersøkelse etter Københavnmodell Operasjonalisering Utvikle TRIO rapporteringssystem Utvikling/konsolidering Teste ut strategier Etablere TRiO nettverk Utvikle spørreundersøkelsesverktøy og pilot dynamiske spørreundersøkelser Innføre Oslomodell og øke antall operasjonelle aktører Utvide med 1 sentrumsnær bydel i trygghetsarbeidet Samordning Kartlegge og samordne flere operasjonelle aktører Utvide med operasjonell beredskapsarbeid Utvide med bydeler utenfor sentrumsområder 4

5 Etablering av TRiO nettverket og iverksettelse av Oslomodell gir en arbeidsform som stimulerer til samarbeid, kreativitet, nyskapning og innovasjon i kommunens trygghetsarbeid ved å tenke helhetlig og benytte seg av og inkludere alle trygghetsaktører i byen Oslomodellen for trygghetsarbeid gir en ny form for analyseramme, som synliggjør samordning av trygghetsarbeidet og hvordan byrommet i sann tid oppleves av brukere. Analyserammen synliggjør også samspill mellom forskjellige aktører, som arbeider med samme formål, og behov for lik arbeids-, og rapporteringsmetodikk for å oppnå synergier til det beste for byens innbyggere. Årsrapporten er et verktøy for inkluderende «nedenfra og opp»- prosesser for kunnskapsstyrt trygghetsarbeid i kommunen, gjennom TRiO-aktørenes erfarings baserte kunnskap, forskning og ved at kunnskap fra forskjellige kilder kobles sammen og presenteres samlet for beslutningstakere. Trygghetsindeks, som var en statisk konseptmodell fra København, er nå erstattet med en dynamisk konseptmodell utviklet av Oslo kommune. Årsrapporten foreslår tiltak innenfor to viktige områder; utvikle kunnskapsgrunnlag og øke antall operasjonelle aktører. Utvikle og forbedre kunnskapsgrunnlaget Et godt sanntidsbasert grunnlag er avgjørende for å arbeide kunnskapsbasert med trygghet i praksis. Utvikling av verktøy for å fremskaffe kunnskap om hva som forårsaker at noen områder oppleves som mindre trygge enn andre har kommet langt. Men verktøyene må kobles sammen slik at teknologisk plattform er enhetlig i trygghetsarbeidet. Øke antall operasjonelle aktører Samhandling mellom trygghetsaktørene er i stadig utvikling og bedring. Gjennom forskjellige gjennomførte piloter er det nå åpnet for å inkludere flere operasjonelle aktører i TRiO. Det foreslås videre at trygghetsarbeidet knyttes til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, sektorinndeling av trygghetsarbeidet og opplæring av alle TRiOaktører innen operasjonell samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid. Rapporten er delt inn i 3 hoveddeler. Første del gir en kort innledning som beskriver utviklingsarbeidet fra innføring av Trygghetsindeks i Oslo kommune til pågående arbeid med TRiO og Oslomodell. Andre del beskriver arbeidsområder og omhandler også hvordan anbefalte tiltak fra «årsrapport Trygghetsindeks 2015» er blitt gjennomført og status utviklingsarbeid per Tredje del er et sammendrag av resultater fra utviklingsarbeidet, operasjonelt trygghetsarbeid og fra pilot spørreundersøkelser. Rapporten avslutter med å skissere fremdriftsplan med planlagte aktiviteter for hvordan TRiO-prosjektet planlagt skal videreføres og utvikles i

6

7 2. ARBEIDET I 2016 Arbeidet i 2016 har bestått av å videreføre og utvikle samarbeid med TRiO aktører og utvikle TRiO som et samvirkenettverk. Utvikling av felles rapporteringssystem, utvikle og koble sammen systemer for dynamiske spørreundersøkelser. Aktivt arbeide med kunnskapsdeling innen operasjonell trygghetsarbeid har også vært innsatsområder Hovedfokus i arbeidet har vært å utvikle TRiO rapporteringssystem og teste ut nye funksjonaliteter, tilrettelegge for og invitere nye operasjonelle aktører. Arbeidet har i tillegg bestått av Beredskapsetatens forskningsprosjekt med Transportøkonomisk Institutt (TØI) og vurdering og sammenligning av Oslomodell, som konseptmodell, med andre storbyer. Måling av operasjonelt arbeid har konsentrert seg om seks pilotbydeler; St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka og Frogner (pilotbydeler fra 2014), bydel Sentrum (sidestilt med øvrige pilotbydeler i 2015) og høsten 2016 ble bydel Sagene inkludert i pilotarbeidet. 2.1 Utvikling av TRiO - nettverket Utvikling av TRiO, som et nettverk for samvirke og læringsarena for forskjellige aktører, er nødvendig for å inkludere de ulike aktørene som arbeider med trygghet i Oslo. Arbeidet med nettverket bidrar til å oppnå innsikt i hvilken total kapasitet Oslo kommune innehar, både som et geografisk område og som virksomhet. Hensikten med TRiO nettverket er å samle informasjon og å koordinere innsats i et forebyggende og håndterende aspekt og øke kompetanse-, og erfaringsutveksling mellom trygghetsaktører. Nettverket er også av stor betydning for at det forebyggende og håndteringsmessige arbeidet blir mer koordinert og systematisert i Oslo kommune. TRiO nettverket består av forskjellige aktører og har følgende hovedinndeling: Statlige virksomheter Kommunale virksomheter Private virksomheter Frivillige organisasjoner Etablering av TRiO nettverket i 2015 inkluderte alle deltakere, som deltok i trygghetsindeksarbeidet i Herunder byrådsavdelinger, virksomheter med og uten operasjonelle kapasiteter og virksomheter med ulik grad av innvirkning på trygghetsarbeidet i byrommet og ulik grad av forpliktelser ovenfor Oslos innbyggere. Arbeidet i 2016 har konsentrert seg om deltakere med operasjonelle kapasiteter, som arbeider i byrommet med en forpliktelse ovenfor sine brukere, og sektorinndeling av TRiO arbeid og fokus på å invitere flere større operasjonelle aktører. Aktører som Bymiljøetaten, Næringsetaten, Oslo Havn, Ruter, Sporveien, og Velferdsetaten har vært sentrale i nettverksarbeidet sammen med Oslo politidistrikt og Tollvesenet. Vaktvirksomheter og gårdeiere er benyttet som referanseaktører Presentasjon av TRiO Trygghetsindeksarbeidet ble i 2015 først presentert for politirådet , som oppfølging av Trygghetsindeks årsrapport Tilbakemeldinger var positive knyttet til å iverksette Oslomodell og TRiO i Oslo kommune. I 2016 ble TRiO tatt med i handlingsplanen for politirådet. 7

8 Arbeidet med TRiO, som et samvirkenettverk, har blitt presentert for flere aktører og i forskjellige sammenhenger. Det er blitt gjennomført presentasjoner i forbindelse med forebygging, beredskap og krisehåndtering i tillegg til konkrete TRiO informasjons- og samarbeidsmøter. I tillegg er det gjennomført en rekke bilaterale møter med statlige, private, og frivillige organisasjoner hvor TRiO har blitt presentert. Dialog med forskjellige aktører bekrefter at det er stor interesse for, og engasjement for samvirke innenfor trygghetsarbeidet i Oslo. TRiO konseptmodell er også spilt inn i Oslo politidistrikts igangsatte konseptutredning om fremtidig helhetlig krisehåndtering. I utredningen deltar Oslo, Asker og Bærum kommune og Oslo Universitetssykehus Presentasjon av forskningsprosjektet Forskningsprosjektet «Trygghet og mobilitet gjennom døgnet» er blitt presentert for relevante internasjonale fagmiljøer på konferansene The Symposium on Environmental Criminology and Crime Analysis i Münster og International Association People Environment Studies (IAPS) i Lund. 2.2 Utvikling av TRiO rapporteringsverktøy Trygghetsskapende arbeid betinger en tilstedeværelse i byrommet og interaksjon med publikum. Innsamling av data, gjennom observasjoner, hendelser og aksjoner er en sentral del i trygghetsarbeidet. Ved å systematisere og analysere innsamlet data dannes grunnlag til å utforme geografiske trendrapporter. Data vil være «fersk» og vil danne et godt grunnlag for «ferske» trendanalyser, som grunnlag for tiltak i trygghetsarbeidet. Med slike rapporter kan innsats og fokus i forskjellige områder styres etter kunnskap om det aktuelle område. En slik kunnskapsstyrt innsats åpner muligheter for å måle effekt av tiltak, om tiltak er for svak eller for sterk. Trendanalyser vil bidra til en effektiv samordning og styring av tilgjengelige ressurser gjennom kunnskapsbasert innsats. Ved å aktivisere TRiO aktørene på denne måten inkluderes virksomhetene på en mer hensiktsmessig måte gjennom datainnsamling, erfarings-, og informasjonsutveksling og et samvirke om geografiske områder, som er unik. Utvikling av sanntids- og web basert rapporteringsverktøy har hatt fokus på at forskjellige trygghetsaktører kan rapportere på en felles applikasjon i operasjonell tjeneste. Arbeidet har vært nødvendig for å tilrettelegge for og inkludere de største operative kommunale aktørene inn i felles rapporteringsverktøy, i tillegg til øvrige operasjonelle TRiO-aktører. Utviklingsarbeidet har kommet langt og det er etablert plattform, som kan tas i bruk av TRiO aktørene fra 1. kvartal Rapporteringssystemet er basert på sanntidsrapportering gjennom applikasjon (app) som er frontsystemet og en webportal som kategoriserer og viser innsamlet data med en rapportgenerator. Kunnskapsbasert innsats gjennom en tredeling (mikro, meso og makronivå) av geografiske nivåer er både nyskapende og unikt innenfor kommunal tilnærming av operasjonell trygghetsarbeid. Tredelings nivå inneholder kommunen som et geografisk område, politikrets som inkluderer flere bydeler og bydelsgrenser som geografisk avgrensede områder. Arbeidet med nivåinndelingen har i 2016 bidratt til at delbydeler er besluttet å bli tatt inn som eget nivå i

9 Geografiske nivåer bidrar til at innsats og behov kan vurderes både samlet og innenfor nivåene. Forskjellige aktører har forskjellige kapasiteter og antall trygghetsaktører i byrommet er også forskjellig innenfor de geografiske områdene. Med et fjerdenivå vil geografiske inndelinger se slik ut: delbydeler (mikro), bydeler (meso), politikrets (ekso) og kommunegrensen (makro) Utveksling av informasjon Sentralt i arbeidet med rapporteringssystemet er arbeidet med utvikling av rapportgenerator og å utvide funksjonaliteter i systemet. Innsamlet informasjon har liten eller ingen verdi for det totale trygghetsarbeidet, dersom ikke informasjon kan omsettes og tilgjengeliggjøres mellom aktører i trygghetsarbeidet, først og fremst mellom kommunale virksomheter og politiet Rapportgenerator Utvikling av rapportgenerator er viktig for å sammenstille innsamlet data over aktiviteter og publikums innmeldinger innenfor forskjellige geografiske områder. Hensikten med rapportgeneratoren er å trekke ut nødvendig informasjon og sammenstille en oversiktsrapport, som skal vise total oversikt over trygghetsarbeidet. Rapportgenerator skal bidra til at innsamlede data også blir behandlet hos respektive aktører slik at den enkelte aktøren kan evaluere og måle egen innsats Trendanalyser Trendanalyser utvikles gjennom analyse av innsamlet data. Over tid blir det samlet en del data innenfor forskjellige områder og dermed økes muligheter for å identifisere trender gjennom forskjellige tidsperioder.. Hensikten med å analysere innsamlet data er å finne mønstre, lære mer om hvordan byrommet brukes og når, hvor og årsak til at uønskede hendelser som bidrar til at følt utrygghet oppstår. Data kan benyttes til å konstruere hvordan byrommet «lever» og også til å lete etter samvariasjoner. Den enkelte hendelsesregistrering i en kategori vil være mindre interessant fremfor summen av alle hendelser i en kategori. Eksempelvis vil rapporteringskategori kategori bistand til publikum generere data som gjennom analyse kan bidra til strategisk og målrettet innsats. Ved innrapporteringer knyttet til denne kategorien vil det eksempelvis kunne samles data om aktørenes bistand til publikum. Data fra denne kategorien kan bidra til å peke ut utfordringer knyttet til eksempelvis trafikale eller publikumsutfordringer innenfor et tidsrom og geografiske områder. Tiltak kan være konkret innsats ovenfor regulering av trafikk, eller publikumsrettede tiltak innenfor et geografisk område. Hvis bistand til publikum er knyttet til innrapporteringer om berusede mindreårige, kan tiltak rettes direkte mot mindreårige innenfor et geografisk område gjennom deling av informasjon til eksempelvis skoler og aktører som arbeider med barn og unge, som eksempelvis bydelenes utekontakter, Salto og Uteseksjonen. Trendanalyser som er interessante er de som fokuserer på det kollektive basert på hvordan publikum opptrer og hvilke utfordringer som registreres innenfor et geografisk område. Trendanalyser kan også bidra til å utvikle utredningsrapporter eller benyttes som grunnlag for politiske beslutninger for trygghetsskapende aktiviteter og innsats. Eksempelvis gatebelysning, økt patruljering, økt informasjon til publikum, sosiale tiltak, renhold i byrommet, oppgradering av vei, oppgradering av eiendommer, byplanlegging gjennom estetiske sikringstiltak m.v. Analysearbeidet er en viktig og sentral del i «Oslomodellen» og danner grunnlaget for innsikt og handling basert på dokumenterte behov. 9

10 2.3 Forskningsprosjekt «Trygghet og mobilitet gjennom døgnet» Forskningsprosjektet, «Trygghet og mobilitet gjennom døgnet», har fokus å fremme løsning for mobilitetsdata i Oslo kommune, som kan benyttes sammen med rapporteringsdata i TRiO prosjektet. I tillegg til mobilitetsdata, er det gjennom prosjektet utviklet en publikumsrettet trygghetsapp, og web-basert spørreundersøkelses- og innrapporteringsskjema. Forskningsprosjektets ferdige produkter skal sammenstilles med TRiO rapporteringsverktøy, for å kunne etablere forholdstall for de observasjoner og hendelser som registreres av TRiO aktørene og hva publikum selv melder inn. Prosjektets hovedidé, er å benytte nye datakilder for å kartlegge publikums faktiske risiko og opplevde utrygghet i Oslos gater til ulike tider. Transportøkonomisk Institutt vil samle inn informasjon om myke trafikanters bevegelser i Oslo ved hjelp av nettbasert trygghetskart og en mobilapplikasjon. I forskningsprosjektet er det inngått samarbeid for å kunne forske og benytte trafikkdata fra mobiloperatørers basestasjoner, som gir unik informasjon om hvor folk faktisk beveger seg på ulike dager og til ulike tider av døgnet, omfang av bevegelser, hvilke ruter de velger, og hvilke faktorer som ligger til grunn for deres rutevalg. Denne kombinasjonen av datakilder er ikke blitt anvendt tidligere, og vil kunne gi en unik oversikt publikums bevegelsesmønstre og opplevd trygghet og utrygghet i byen gjennom døgnet. De nye datakildene vil bli koplet med eksisterende informasjon om hendelser med potensiell eller reell kriminalitet. Forskningsprosjektet og TRiO prosjektet representerer en sammenstilling av datakilder som en metodisk nyvinning innenfor trygghets- og beredskapsanalyser. Mens bruk av mobilitetsdata muliggjør fremstilling av ferdsel på makronivå, vil operasjonell tilnærming fra TRiO gjøre at informasjon utfylles med tilstrekkelig detaljering. Datagrunnlag vil bli mer anvendelig med muligheter til aktivt å fortolke data, gjennom analyse, for å utvikle oversikt over kommunens totale innsats innenfor trygghetsarbeidet og publikums opplevelse av både innsats og opplevelse av byrommet. Prosjektene vil sammen kunne generere ny og innovativ kunnskap om sammenhengene mellom befolkningens bevegelsesmønstre gjennom døgnet og risiko for negative hendelser Forskningsmål Utvikling av GPS-basert mobil applikasjon for registrering av personlig mobilitet og opplevd utrygghet. Kartbasert kunnskap over utrygghet i sentrale deler av Oslo, basert på bruker-genererte registreringer. Eksponeringsdata for offentlige rom i sentrale deler av Oslo. Risikooversikt for ulike typer kriminalitet og ubehagelige hendelser gjennom døgnet i sentrale deler av Oslo. Utvikling av en praktisk analysemodell for sammenhengene mellom eksponering, risiko og trygghet i offentlige rom. 10

11 2.4 Sammenligning av TRiO og Oslomodellen med andre storbyer Det er gjort vurderinger på de teknologiske løsningene for innsamling og analyse av datagrunnlaget i TRIO. I sammenligningsarbeidet er det gjennomført undersøkelser på andre hovedsteder/storbyer for å høste kunnskap og oppnå innsikt i hvordan disse har løst sine behov for befolkningstrygghet. Det er i fortsettelsen interessant å merke seg at de fleste storbyer i Europa og USA benytter seg av datainnsamling gjennom overvåkning, for derigjennom å kunne forutsi sannsynligheten av at lignende hendelser kan skje på samme sted til samme tidspunkt. PrePol - Predictable Policing, går igjen der hvor andre byer benytter teknologi i trygghets- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Flere europeiske storbyer har innført datainnsamlingsverktøy med en logaritmebasert beregning for sannsynlighet. Og man opererer her med 70 % sannsynlighet for at hendelser til bestemt tid og bestemt sted vil gjenta seg. Denne sannsynligheten gir derfor en større forutsigbarhet enn tradisjonell analyse av et problemområde for adferd. I Europa og USA er det en stor variasjon når det gjelder løsninger på innsamling av data i trygghetsarbeidet. Det synes som om at teknologisk utvikling er et av de viktigste premissene for hvordan den enkelte by, til og med i samme land, løser analyseringen av informasjonstilfanget og utvikler arbeidsmodeller. Så langt sammenligningsarbeidet har bragt på det rene startet den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen i 2011 ved UCLA, som var et pilotprosjekt med politiet i Santa Cruz, California. På et naturvitenskapelig område har bruken av logaritmer vært benyttet av flere land og i forskjellige sammenhenger. Eksempelvis benytter Japan seg av slik teknologi for og predikere jordskjelv og påfølgende tsunamier. Måten informasjon basert på logaritmeplattform blir innhentet og måten tiltak blir iverksatt, som følge av informasjonen varierer i stor grad. Det har ikke vært mulig å påvise en bestemt standard, men tilgjengelig teknologi i byene synes å være avgjørende, samtidig som muligheten og viljen til å benytte seg av denne teknologien varierer. Mens politiet i blant andre Los Angeles, München og New York over tid har brukt big-data og logaritmer til hjelp i sannsynlighetsberegninger for hendelser, har vi ikke kunnet påvise at tilsvarende teknologi benyttes for byroms aktiviteter knyttet til trygghet- og kriminalitetsforebyggende arbeid i Norge. Det som er en av forskjellene mellom USA og Europa innen big-datafeltet er først og fremst en langt større bruk av Big-data i USA, mest sannsynlig som en følge av en lavere personvernterskel i USA. The Metropolitan Police i London ble riktignok gitt muligheten til Big-data systemer i forbindelse med sommerolympiaden i London I tradisjonell forstand kan sikkerhetsteknologien i EU, som Norge gjennom EØSavtalen er en del av i denne sammenheng, deles inn slik, jfr. Teknologirådets publikasjon 2007, OM Sikkerhetsteknologi Grant Agreement. Kommunikasjonsteknologien innen telefoni, internett, GSM og GPS Biometri herunder fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning og IRIS/DNA. Sensorteknologi, som skanning, ionisering, stråling og Terahertz. Videoovervåkning. Akustiske sensorer. Denne typen teknologi er i sin helhet underlagt personvernregler. Datatilsynets rapport fra september 2013 beskriver i detalj de problemstillinger innenfor mange felt og virksomheter hvor det er påkrevet 11

12 særskilt overvåkenhet i forhold til Big data teknologien og utviklingen Konseptløsninger i andre storbyer Når vi sammenlikner TRiO-prosjektet med hvilke samvirkemodeller andre storbyer har utviklet, ser vi at London skiller seg ut ved at det har blitt arbeidet med en helhetlig tilnærming over lengre tid. Det var særlig etter nedleggelser i bilindustrien på tallet, som forårsaket sosial uro, at arbeidet med en helhetlig tilnærming startet. London har etablert «Safer City Partnership», som knytter til seg en lang rekke partnere utenfor den statlige og kommunale deltagelsen. Så vel bankvesenet, transportsektoren, brannvesenet og handelsstand er representert. London by er godt kjent for å ha vært tidlig ute med fellesinnsats. Men London har så langt det er kjent ingen teknologi slik som TRiOprosjektet utprøver, som binder sammen trygghetsaktører for informasjonsdeling. I Frankrike finner vi flere trygghetsfremmende modeller, men det er politiet som er selve bærebjelken i disse modellene. I noen byer har man allianser med ungdomssentra og kultursentra, som baserer seg på å være tilbud som skal forebygge kriminalitet. Men i noen kommuner er det kommunen som koordinerer, slik som i Epinay kommune hvor ordføreren er koordinatoren og leder fellestiltakene mellom politi og andre sivile aktører og private virksomheter. Nederland var også tidlig ute og innførte som en offisiell policy allerede i 1985 «Society and Crime» at kriminalitet ikke var et politiansvar alene, men et samfunnsansvar. Om vi legger «Overseas models of Community Policing» av Philip Cornish (1990) til grunn og senere forskningsrapporter fra Nederland, finner vi likheter med TRiO-prosjektet på flere områder. En åpenbar fellesnevner er at det ikke er noen automatikk i at politiet leder det forebyggende arbeidet, men heller oppfattes og behandles, som en deltager på lik linje med andre, men med et definert spesialansvar. International Conflict Research Institute publiserte i 2011 flere artikler med grundige beskrivelser av hvordan Berlin og andre store byer i Tyskland gjennomfører sitt kriminalitetsforebyggende arbeid. Det er opprettet i hele Tyskland vel 2000 komiteer som ved siden av politiet består av deltagere fra så vel det offentlige som private interessenter. Det spesielle sammenliknet med TRiO er det forhold at aktive innbyggere og lokale eksperter deltar på lik linje i komiteene, som har som formål å utvikle strategier for kriminalitetsbekjempelse. Interessant å merke seg at såkalte aktive innbyggere er representert på strategisk nivå. Utover det overnevnte så er hovedsakelig gjennomføring av tradisjonelle spørreundersøkelser et sentralt virkemiddel i nærmest alle byer som er vurdert, men operasjonell tilnærming med samvirkemodeller har store variasjoner byene i mellom. Helsingfors kommune ved Urban Safety enheten tok i 2016 kontakt med Beredskapsetaten for erfaringsutvekslinger etter publisering av årsrapport Trygghetsindeks Oslo kommune Helsingfors kommune arbeider prinsipielt på lik måte som Oslo kommune med koordinering og måling av helhetlig trygghetsarbeid i kommunen, som ses i sammenheng med kommunens beredskapsarbeid. En interessant aktivitet i Helsingfors trygghetsarbeid er at kommunen har tilrettelagt for at innbyggere kan gjennomføre «sikkerhetsvandringer» med standardisert rapporteringsskjema til kommunen. Helsingfors kommune benytter «sikkerhetsvandringer» som en metode for 12

13 at innbyggere, myndigheter, foreninger, bedrifter, grunneiere og andre sentrale aktører innenfor et bestemt område kommer sammen for å reflektere over hvorfor områder kan oppleves som utrygge og hvilke tiltak de respektive aktørene kan iverksette for å øke tryggheten i et område. Tilsvarende gjennomgang for trygge områder med fokus på hvilke faktorer som bidrar til at områdene oppleves som trygge. Sikkerhetsvandringer ble introdusert på begynnelsen av 2000-tallet i Gøteborg og den finske tilnærmingen er basert på svensk erfaring og publikasjoner. Københavnmodellen har også en slik form for «sikkerhetsvandring» gjennom felles befaring av områder som oppleves utrygge. Oslo etablerte også slike befaringsrunder for trygghetsarbeid. Med dette bekreftes at skandinaviske hovedsteder i tillegg til Helsingfors har lik tilnærming på dette området. Helsingfors kommune har etablert samvirkemodeller og arbeidsmodeller, men ikke med samme fokus på integrasjon av operasjonelle kapasiteter, slik som Oslo kommune. I tillegg til at Helsingfors kommune er i en startfase med å utvikle trygghetsapplikasjoner. Med utgangspunkt i at Helsingfors er ganske lik Oslo i areal- og innbyggertall ble det avtalt nærmere samarbeid mellom byene i Avdekkede trender TRiO-prosjektets organisering og målsetninger har mange sammenfallende strategier med det som er vurdert hos andre storbyer i Europa. Men TRiO-prosjektets innovative og nyskapende bruk av teknologi i et operasjonelt trygghetsskapende og kriminalitets-forebyggende kontekst ser vi ikke i Norden eller i andre europeiske storbyer. TRiO og arbeidet med Oslomodellen kan sies å befinne seg i brytningspunktet mellom Bigdata teknologi og den samfunnsmessige kontrollrollen (community policing). Men i motsetning til andre større byer med teknologiske plattformer, som bruker eller har tilgang på Big-data, er TRiO trygt innenfor personvernkravene da det ikke samles inn personsensitiv data eller fokuseres på enkeltpersoner. TRiO er også godt forankret innenfor politiets og kommunenes forpliktelser overfor Oslos borgere gjennom begrepene trygghet, lov og orden. Det har ikke blitt påvist at andre europeiske storbyer enn Oslo har en sivil, kommunal tilnærming til bruk av informasjon. TRiO og Oslomodellen har flere sammenfallende områder med andre storbyer. Men der TRiO også har en samfunnssikkerhet og beredskaps-fokus, synes dette å være fraværende i vurderte byer. TRiO arbeidet med bruk av informasjon fra statlige, kommunale og private virksomheter i et operasjonelt samvirke, er i et innovativt spor og unik på flere områder, basert på erfaringer fra vurderte storbyer i og utenfor Europa. TRiO teknologiplattform er bekreftet å være innovativ, og samtidig generisk for kommuners arbeid med beredskap, trygghet- og kriminalitetsforebyggende arbeid med mulighet for overførbarhet til andre byer. 2.5 Utvikling av dynamiske spørreundersøkelser Publikums tilbakemeldinger om kommunens innsats og publikums tilbakemeldinger om hvordan de opplever trygghet for forskjellige byområder er en kritisk suksessfaktor for hvordan operasjonell innsats best kan koordineres. Samtidig som hvordan publikums opplevelse av trygghet i byrommet kan måles. Oslomodellens dynamiske undersøkelser gir en mer finmasket informasjon om hvem som føler seg trygg og utrygg enn tidligere gjennomførte spørreundersøkelser og 13

14 samtidig gir modellen en indikasjon på hvem brukere av byrommet er til forskjellige tider. Slik informasjon er mulig fordi undersøkelsene er gjennomført i felt hvor respondentene er påtrufne personer, som brukere av byrom. Beredskapsetaten utviklet og finansierte i sommerhalvåret 2015 modul for spørreundersøkelser i rapporteringsverktøyet til Bymiljøetaten. Spørreundersøkelses-modulen tok utgangspunkt i både spørsmål rettet mot publikums opplevelse av trygghet/utrygghet og i å måle publikums kjennskap til forskjellige kommunale trygghetstiltak. Undersøkelsen ble utviklet med utgangspunkt i at spørsmålene ikke skulle ta lenger tid enn cirka 5 minutter. Høsten 2015 ble det for første gang utført spørreundersøkelser ute i byrommet. Arbeidet med dynamiske spørreundersøkelser, som er basert på et systematisk tilfeldig utvalg, lyktes og erfaringer viste at det var mulig å gjennomføre spørreundersøkelser inntil 5 minutter, og arbeidet med å teste ut dynamiske spørreundersøkelser ble videreført i Utvikling av årsakskategorier til hvorfor publikum føler trygghet eller utrygghet, ble ikke innført i 2016, grunnet testing av disse kategoriene i forskningsprosjektet Kategorioversikt pilotundersøkelsen Hovedkategori Kjønn Alder Fastboende Besøkende Turist Kjent med kommunens trygghetsskapende arbeid Kjennskap til aktiv kommune for en tryggere by Kjennskap til TRiO Føler du deg trygg i dette området Respondenten oppfordres til å svare kun for det område vedkommende er påtruffet. Føler du deg trygg i Oslo sentrum generelt Oslo sentrum er definert som «det funksjonelle sentrum», som er byområder med høy grad av restauranter, skjenkesteder, handel og andre møteplasser, som er direkte årsak til høy grad av bruk av byrommet. Underkategori Mann/kvinne Åpent Oppvokst, student eller tilflyttet til Oslo Shopping, besøker kjente, besøker byen/attraksjoner eller jobb Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika eller Sør-Amerika Ja/nei Ja/nei Ja/nei Trygg dagtid hverdag Trygg dagtid helg Trygg kveldstid hverdag Trygg kveldstid helg Trygg nattestid hverdag Trygg nattestid helg Utrygg dagtid hverdag Utrygg dagtid helg Utrygg kveldstid hverdag Utrygg kveldstid helg Utrygg nattestid hverdag Utrygg nattestid helg Trygg dagtid hverdag Trygg dagtid helg Trygg kveldstid hverdag Trygg kveldstid helg Trygg nattestid hverdag Trygg nattestid helg Utrygg dagtid hverdag Utrygg dagtid helg Utrygg kveldstid hverdag Utrygg kveldstid helg Utrygg nattestid hverdag Utrygg nattestid helg Funksjonelle sentrumsområder er dynamiske fordi grensene vil flytte seg med byutviklingen og utelivet. Kategoriene fra pilotundersøkelsen 2015 var uendret i

15 2.6 Operasjonelt trygghetsarbeid Arbeidet i 2015 med å samle forskjellige trygghetsaktører til felles innsats og at aktørene får økt kunnskap om hverandres ansvar, rolle og innsats bidro i 2016 til ytterligere samarbeid. Året startet med to store arrangementer, henholdsvis X-Games og VM i skiskyting, som krevde økt samarbeid og deling av informasjon mellom aktørene. Beredskapsetaten etablerte koordineringssentral sentrum (KOSS) under begge arrangementene med det formål å ivareta kommunal beredskap for alvorlige hendelser eller driftsavbrekk i forhold til risiko for mennesker, miljø, materiell og omdømme. Beredskapsetatens ansvar og oppgaver var å koordinere kommunens tjenester mot arrangør i forkant og under selve arrangementet. Sentralt i arbeidet var operasjonelle TRiO aktører, som arbeidet forebyggende under og rundt arrangementene. Utover de overnevnte arrangementene var koordinering av barnetoget 17. mai og offentlig fyrverkeri nyttårsaften andre arrangementer hvor TRiO aktører aktivt ble benyttet. Utvikling av TRiO samarbeidet og benyttelse av TRiO aktørenes kapasiteter ble igjen bekreftet, som viktig bidrag også for operasjonell beredskap i Oslo kommune. Beredskapsetatens arbeid med TRiO og forskningsprosjektet med Transportøkonomisk Institutt har bidratt til en forsterket samvirke med statlige, kommunale og private virksomheter. Nye operasjonelle aktører ble invitert inn i pilotfase 3 med start 1. tertial 2017, henholdsvis: Sporveien v/t-banen Velferdsetaten v/uteseksjonen og Salto Sentrum Kommunens samarbeid med politiet foregår gjennom flere forskjellige fora og TRiOnettverket har ved flere anledninger blitt benyttet til å innhente informasjon om trender i byrommet og aktørenes erfaringer om forskjellige geografisk avgrensede områder, som underlag for vurdering av behov for iverksettelse av tiltak. TRiO-aktører har deltatt aktivt også ved andre offentlige og private arrangementer. Størst påtrykk i trygghetsarbeidet var under Øya-festivalen og under julebordsesongen hvor TRiO-aktører både bemannet sentrale drosjeholdeplasser og flere sentrale kollektivknutepunkter samt generelt økt tilstedeværelse i byrommet. I tillegg har TRiO-aktører bidratt med patruljering av Langøyene. Operasjonelt trygghetsarbeid har ikke vært avgrenset til patruljering, men også inkludert fokus på miljø og renholdstiltak. Ruskenforum har blitt benyttet til utveksling av erfaringer og for innspill. Uønskede hendelser i byen krever økt oppmerksomhet om sikkerhet og trygghet for byens innbyggere. TRiO-aktørene arbeider ut i fra hvert sitt mandat, der utveksling av informasjon og felles operasjonell samarbeid for å oppnå en bedre og større dekning står sentralt. Innsatsen bidrar til å øke trygghet i byen gjennom synlig tilstedeværelse av trygghetsaktører, utstrakt publikumskontakt og gjennom forskjellig typer myndighetsutøvelse. Næringsetaten v/kontrollseksjonen og Salutt Ruter v/nattbuss 15

16 2.7 Gjennomgang av tiltak for 2016 fra Årsrapport 2015 Tiltak for 2016 Gjennomført Kommentar Nr. 1 Avholde TRiO samlinger Ja Avholdt informasjonssamling for fremdrift. Nr. 2 Utvikling av TRiO rapporteringsverktøy Nr. 3 Utvikling av spørreundersøkelsesmodulen Nr.4 Lansere publikumsapplikasjon Nr. 5 Søke utviklingsmidler for TRiO-prosjektet Ja/pågår Ja/pågår Delvis Ja TRiO rapporteringsverktøy utviklet med tilpasning til forskjellige aktører i forskjellige sektorer, både applikasjon og webportal. Egen fremvisning av spørreundersøkelser er under utvikling. Forskningsprosjekt med TØI. Publikumsapplikasjon for innrapportering utviklet og under testing Søkt forskningsmidler hos Regionale Forskningsfond for videreføring av forskningsprosjekt/ny mobiliseringsprosjekt. Nr. 6 Sammenstille mobilitetsdata Delvis Forskningsprosjekt med TØI. Igangsatt forskning på bruk av CRD-data fra mobilnettoperatør i prosjektet. Nr. 7 Utvide operasjonell samarbeid Ja Invitert nye operasjonelle TRiO-aktører. Gjennomgang av tilgjengelig data for utveksling. Nr. 8 Felles rapportering i TRiO Delvis Felles rapporteringssystem er utviklet og klar til bruk 1. kvartal Nr. 9 Opplæring i samfunnssikkerhet og beredskap for TRiO aktører Nr. 10 Organisere TRiO innsats gjennom sektorinndeling for målrettet innsats og inkludering av virksomheter Nr. 11 Utvide trygghetsarbeidet til bydel Sagene som pilotbydel nr. 6 Nr. 12 Presentere kommunens erfaringer for andre kommuner Nr. 13 Inkludere trygghetsarbeidet i kommunens systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Nr. 14 Gjennomføre Trygghetskonferanse 2016 Nr. 15 Gjennomføre spørreundersøkelser Nr. 16 Utvikle informasjonssider for publikum Nr. 17 Samordne overordnet bilde av Oslo kommunes trygghets og kriminalitetsforebyggende arbeid Nei Delvis Ja Ja Ja Nei Ja Delvis Nei Ikke gjennomført grunnet fokus på utvikling av rapporteringssystem og kartlegging av kapasiteter med nye TRIO aktører Nye TRiO aktører representerer planlagt sektorinndeling: publikumsrettede tjenester, kollektivtransport og handel. Men oppstart av nye TRiO aktører er 1 tertial Innrapportering fra bydel Sagene, herunder gjennomføring av operasjonelle spørreundersøkelser iverksatt. Storbynettverk Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø informert om TRiO. Operasjonell innsats på trygghetssiden er aktivt benyttet i beredskapsarbeidet ved større hendelser og arrangementer gjennom året. Ikke gjennomført grunnet fokus på utviklingsarbeid TRiO operasjonelle undersøkelser og gjennom forskningsprosjektet. Totalt gjennomført spørreundersøkelser Informasjon om TRiO er lagt ut på kommunens nettsider under prosjekt Trygg by. TRiO arbeidet er fremdeles i en utviklingsfase, med fokus på å utvikle samvirke mellom operasjonelle tjenester. 16

17

18

19 3. RESULTATER 2016 TRiO aktiviteter for 2016 bestod av følgende utviklingsområder: TRiO rapporteringsverktøy og applikasjoner Forskningsprosjektet med Transportøkonomisk Institutt Utvikling av spørreundersøkelsesverktøy, sammenstille nye kilder Gjennomføring av pilot TRiO dynamiske og pilot kartbaserte spørreundersøkelser Operasjonell innsats. Utviklingsarbeidet i 2016 har hatt en merkbar fremgang på alle områder og flere verktøy er utviklet, testet og klar til bruk i Datainnsamlingsarbeidet i 2016 bærer fremdeles preg av å være i en utviklingsfase etter Oslomodellen. Arbeidet har bestått av å teste nye funksjonaliteter i rapporteringssystemet og teste ut spørreundersøkelsesmoduler og verktøy. Selv på bakgrunn av at arbeidet er i en utviklingsfase har innsamlet data gitt et bilde av hvordan byrommet oppleves og bidratt til å korrigere operasjonell tilnærming til publikum og arbeidsmetodikk. For å tolke data, som presenteres i denne rapporten, er det nødvendig å ha i bakhånd at selv om arbeidet er under utvikling er det allikevel mulig å danne inntrykk av hva arbeidet fremover med innsamling og sammenstilling av data vil kunne gi. Politiets trendrapport for kriminalitetsutvikling , utgitt av Oslo politidistrikt, viser i innledningen til at «de utfordringer et samfunn opplever skapes av befolkningen innenfor samfunnets strukturer og kulturer». TRiO arbeidet har nettopp en slik tilnærming som utgangspunkt i operasjonell innsats og for hvilken data som skal samles inn. Sentralt i arbeidet er å kunne frembringe informasjon om hvordan byrommet brukes og oppleves av publikum, herunder også de forskjellige brukergruppene. Spørreundersøkelsene har i 2016 inkludert årsakskategorier i forskningsprosjektet for sammenstilling av geografiske oversikter. Underkategorier benyttes i TRiO undersøkelsene for å oppnå innsikt i hvilken gruppe respondenten representerer, og er ikke endret fra Med underkategorier åpner Oslomodellen opp for at tiltak også kan rettes direkte mot enkelte respondentgrupper. Hvis innsamlet data gjennom analyse gir et bilde av at fastboende i Oslo føler seg mest utrygge vil tiltak eksempelvis kunne iverksettes gjennom samarbeid med bydeler, beboerforeninger og trygghetsaktører som arbeider med publikum. Tilsvarende hvis respondentgruppe besøkende til byen, som er på shopping, vil tiltak eksempelvis kunne iverksettes gjennom Oslo Handelsstands Forening. For turister vil tiltak kunne iverksettes i samarbeid med VisitOslo og hotellnæringen m.v. Tiltak er ikke kun knyttet til å patruljere byrommet eller fysiske tiltak, men også som informasjon om hva som gjøres i Oslo by og hvor det er mulig å få bistand for brukere av byrommet gjennom en helhetlig tilnærming av informasjonsdeling og gjennom synlige TRiO aktører. Sammenstilling av innsamlet data og vurderinger som gjøres i denne rapporten innehar grad av usikkerhet knyttet til seg, fordi brukere av byrommet er dynamiske, og dermed vil data kunne endre seg med bakgrunn i enkelthendelser og uforutsigbare forhold. I tillegg til at verktøyene som benyttes i TRiO arbeidet fremdeles er i en utviklingsfase. 19

20 3.1 Utvikling av TRiO rapporteringsverktøy Arbeidet med utvikling av rapporteringsverktøy for operasjonelt trygghetsarbeid har vært prioritert. I utviklingsarbeidet er det blitt vektlagt at forskjellige aktører, både offentlige, private og frivillige, kan ta i bruk rapporteringsverktøyet uten at aktørene har innsyn i hverandres rapporteringer. Rapporteringsverktøyet har etablert aktørstøtte, som betyr at aktørers innmeldinger kan aggregeres fra aktørnivå opp til en makro nivå, som Beredskapsetaten monitorerer. TRiO-aktører vil gjennom egne portaler ha oversikt over sine innrapporteringer og bidrag i trygghetsarbeidet. Utviklingsarbeidet har videreført arbeidet med Bymiljøetatens rapporteringsverktøy, som Beredskapsetaten var med på og delfinansiere i 2015, til også å inkludere sanntidsbasert spørreundersøkelses-, og beredskapsmodul. I tillegg til at det er prosjektert integrasjon mellom TRiO rapporteringsverktøy og verktøy som utvikles i forskningsprosjektet. Utviklingsarbeidet med spørreundersøkelsemodulen har foregått parallelt med forskningsprosjektet. Det arbeides med at spørreundersøkelsesverktøy og publikumsverktøy for innmelding blir samordnet på kategorier og med en felles database for analysering av innsamlet informasjon. Utvikling av beredskapsmodulen har også vært en sentral og viktig del av utviklingsarbeidet. Beredskapsmodulen er utviklet og klar til bruk, men vil fortsette å utvikles for å styrke situasjonsforståelse hos beredskapsansvarlige og mellom beredskapsaktører. Utviklingsarbeidet har kommet langt og rapporteringsverktøye t inkludert IOS og Android applikasjoner er klar til bruk fra mars

21 3.2 Forskningsprosjekt Forskningsprosjektet, «Trygghet og mobilitet gjennom døgnet», er et viktig delprosjekt, som blant annet skal utvikle verktøy og metoder for måling av trygghet og trygghetsarbeid. Resultatene fra prosjektet skal brukes som innspill i TRiO-prosjektet. Prosjektet har hatt en betydelig progresjon innenfor alle delene av prosjektet, men en kombinasjon av faktorer har medført at flere av oppgavene er blitt tidsmessig forskjøvet i forhold til presentert fremdriftsplan i årsrapport «Trygghetsindeks Oslo kommune 2015». Prosjektet ble først innvilget som forprosjekt, som så ble behandlet for videreføring av Regionale Forskningsfond (RFF). Dette medførte at hovedfasen av prosjektet først kunne igangsettes i Utviklingen av mobil applikasjon ble noe mer tidkrevende enn opprinnelig forutsett. Dette har blant annet sammenheng med behovet for å koordinere de forskningsmessige informasjonsbehovene med ønsker, behov og begrensninger i tilknytning til TRiO-prosjektet. Bruk av posisjoneringsdata fra mobilleverandør var opprinnelig planlagt som en eksplorerende del av prosjektet. Samarbeid med mobilleverandør er imidlertid svært vellykket, slik at disse dataene vil spille en vesentlig rolle i prosjektet, og bidra betydelig til nytteverdien for Beredskapsetaten, som prosjekteier. Imidlertid gjør det innovative aspektet at selve overføringen av data (herunder klargjøring av praktiske, juridiske og personvernmessige hensyn) har vært relativt tidkrevende, slik at analysen av dataene først kan igangsettes i Samlet gjør dette at en svært stor del av det rene analysearbeidet også er blitt forskjøvet til Utvikling av mobilapplikasjon Trygghetsapp «Tryggere by» er blitt utviklet gjennom prosjektet. Pilotversjonen av mobilapplikasjonen har blitt testet, og sammenstillingsarbeidet er påbegynt med TRiO vedrørende hendelseskategorier før reell datainnsamling igangsettes. Applikasjonen skal bidra til at publikum selv kan rapportere inn hendelser som skaper utrygghet, og hvilken grad av utrygghet disse hendelsene skaper. Gjennom applikasjonen kan publikum melde inn hendelser i sanntid eller i etterkant. I utgangspunktet er applikasjonen tiltenkt at brukere installerer den for en avgrenset periode, med mulighet for utvidelse. Applikasjonen blir tilgjengelig for publikum første halvår i 2017 etter at denne er knyttet til TRiO-systemet. 21

22 3.2.2 Utvikling av web basert registreringskart Nettbasert kart for registrering av utrygghet er ferdigstilt, og har vært brukt til en første runde av undersøkelser blant et representativt utvalg av Oslos befolkning. Det interaktive kartet fungerer som en spørreundersøkelse, der brukerne kan avmerke områder i sitt nærmiljø og i Oslo sentrum som de anser som utrygge. Nettsiden integrerer kart med innsamling av geografiske data med blant annet en enkel «klikk-og-dra» funksjonalitet. De innsamlede data kan også rapporteres gjennom de fleste andre kart-applikasjoner. Dette er en nyttig funksjonalitet som ved siden av å kunne utnyttes i lignende prosjekter, også er en teknologi, som har et bredere potensiale, som eksempelvis i andre transport- og reisevanestudier. Det blir stilt oppfølgingsspørsmål om hvert av områdene, som er markert av respondenten, vedrørende faktorer som bidrar til utrygghet i områdene, og om opplevelsen av utrygghet er basert på personlig erfaring, andres erfaring, eller medieomtale. I tillegg blir respondenten spurt i hvilken grad de forsøker å unngå de avmerkede områdene. Data fra web basert registreringskart skal knyttes til TRiO-systemet i løpet av Bruk av mobilitetsdata Forskningsprosjektet har etablert samarbeid med mobilselskapet Telia Norge om tilgang til anonymisert data. Målet med bruk av mobilitetsdata i prosjektet er å oppnå innsikt og oversikt over forflytninger av mennesker ikke bare til ulike tider av uke og døgn, men også i ulike årstider. Publikums oppfatning av risiko for kriminalitet, som skaper utrygghet, kan bidra til en begrensning av hvilket byrom som benyttes og hvordan publikum beveger seg rundt i sentrumsområder. En realistisk vurdering av faktiske hendelser, som skaper utrygghet, vil være et viktig verktøy for både kommunen og politiet for å forebygge og iverksette tiltak i ulike geografiske områder. Studier knyttet til mobilitesdata fokuserer hovedsakelig på beregning av reisemønster. I forskningsprosjektet er ikke reisemønsteret et fokusområde, men derimot hvordan mobilitetsdata kan brukes til å anslå antall mennesker i et område, som eksponeres mot potensiell kriminalitet eller for hendelser som fører til utrygghet. Ved å kombinere mobilitetsdata med GEO plasseringer av anmeldelsestall fra politiet, spørreundersøkelser og innrapportering fra TRiO-aktører, kan risikofaktorer for uønskede hendelser identifiseres med forholdstall. 22

23 Dette er nybrottsarbeid, og krever relativt mye innsats for behandling og tolkning av data for involverte parter Bruk av politiets data Mobilitetsdata visualisert for en vilkårlig tirsdag kl Mobilitetsdata vil være en viktig kilde til kunnskap om bevegelsesmønstre, i form av tetthet, romlige mønstre, og sesongvariasjoner. Data vil bli brukt som et mål på eksponering, og dermed åpne opp for forskjellige beregninger av faktisk risiko forbundet med ulike geografiske områder og tidspunkt for dag/uke mer sanntidsbasert. Telia har blant annet arbeidet med å gjennomføre en tilstrekkelig grad av anonymisering av data for bruk i forskningsprosessen. Overlevering av data til Transportøkonomisk Institutt vil foregå i aggregert form så snart de er klargjort mot våren Dataene vil gi en god oversikt over mobilitet i Oslo, og kunne fungere som eksponeringsdata i sluttanalysen, som skal gjennomføres i forskningsprosjektet. Forskningsprosjektet har inngått samarbeid med Oslo politidistrikt og får tilgang til politiets data fra straffesakregisteret (STRASAK) for Oslo for en kortere periode fram til 2012, og har fått tilgang til tilsvarende data for 2016, for sammenstilling med mobilitetsdata. I tillegg har prosjektet fått tillatelse til å benytte en begrenset andel anonymisert politiloggdata (utrykninger). Dataene er ifølge avtalen overført til Transportøkonomisk Institutt for bearbeidelse Utvikling av modeller og forskningsrapport Forskningsprosjektets bidrag fra overnevnte forsknings- og utviklingsarbeid blir utgangspunktet for å utvikle en praktisk modell for sammenstilling av forskjellige datakilder. Hvor eksponert er publikum, hva er faktisk risiko og hva er faktisk opplevd utrygghet er sentrale deler i analysemodellen. Forskningsprosjektets modell vil være supplerende til TRiO Oslomodell. Utvikling av analysemodeller igangsettes når datainnsamling er gjennomført i Operasjonell TRiO innsats 2016 TRiO aktører utfører samlet en bred trygghetsskapende innsats. I denne delen presenteres utdrag over hvilken innsats TRiO-aktører, som er tilknyttet rapporteringsverktøyet og gjennom egne rapporter har gjennomført. Tabellen nedenfor er utdrag av sum antall innrapporteringer innenfor pilotbydelene. Innrapporteringer Antall Besvart spørsmål Kontroll av områder streifpatruljering Positive tilbakemeldinger Bistand til publikum Bistand mellom TRiO-aktører

24 Konflikthåndtering blant publikum 497 Politi kontakt/tilkalt 842 Felles fokusaksjoner med politi i forbindelse med utelivet 186 Gitt førstehjelp til publikum 109 Avverget ran/overfall 11 Antall gjennomførte spørreundersøkelser Oversikten viser til gjennomførte aktiviteter og interaksjon med publikum knyttet til trygghetsarbeidet. Innrapporteringer er i 2016 blitt gjennomgått ukentlig og tiltak, som ikke krever politisk behandling er iverksatt løpende. Iverksatte tiltak er de aktiviteter som har vært mulig å gjennomføre innenfor TRiO aktørenes mandater og budsjett. Fremst blant tiltakshavere har i 2016 vært Bymiljøetaten gjennom sine daglige driftsrelaterte tjenester og igangsatte prosjekter. TRiO arbeidet har vært naturlig å trekke inn i andre prosjekter, som OXLO, Ruskenforum og Ren By Oslo. Ruskenforum er etablert i bydelene Grünerløkka, Gamle Oslo og Frogner hvor bydelsledelsen, politiet, Bymiljøetaten og innbyggere er representert. Lokale utfordringer løftes frem i forumet hvor også erfaringer fra trygghetsarbeidet deles. Fokus på renhold har ført til økt tilstedeværelse av ressurser og samtidig gitt et godt bidrag i trygghetsarbeidet Iverksatte tiltak Erfaringer fra det operasjonelle trygghetsarbeidet er blant annet benyttet i innsats på flere områder: økt sikkerhet ved store arrangementer, opprustning av parker, beskjæringer grønt areal, omskiltning av gater, kontroll av uregistrerte kjøretøy, økt renholds kontroll av byrom og akutt renhold, økt belysning, økt patruljering i områder med negative tilbakemeldinger og økt publikumskontakt Oversikt over dekningsgrad Nedenfor vises en oversikt over hvilken dekningsgrad av tilstedeværelse det operasjonelle trygghetsarbeidet har hatt i byrommet for Oversikten viser først pilotbydelene samlet og deretter geografisk dekningsgrad per bydel. 24

25 Bydel Frogner Oversikt for bydelen viser at Majorstuen, Frognerparken, Frogner, Solli, Vika og Nationaltheatret har vært hovedområder med mest dekning. Dekningsgraden viser at de sentrale områder i bydelen, som har utstrakt uteliv har vært godt dekket. Herunder, Kirkeveien, Bogstadveien, Hegdehaugsveien, Bygdøy Allé, Drammensveien, Henrik Ibsens gate, Munkedamsveien, i tillegg til havneområdet. En økning i dekningsgrad fra 2015 for områdene Majorstuen, Fagerborg, Frogner, Solli, Vika og Homansbyen Bydel Gamle Oslo Oversikt for bydelen viser at Tøyen og Grønland har vært godt dekket. Vaterland, Akerselva, Hersleb, Gamlebyen, Klosterenga Park, Jordal, Jens Bjelkes gate, Kjølberggata, Hagegata, Galgeberg og Sørenga har vært hovedområder. Dekningsgraden viser at de sentrale områder i bydelen, som har utstrakt uteliv har vært godt dekket. Herunder: Grønlandsleiret, Motzfeldtsgate, Tøyengata, Lakkegata, Herslebs gate, Olafiagangen, Schweigaards gate og Sørengkaia. En økning i dekningsgrad fra 2015 i områdene Sørenga, Gamlebyen og Kampen. 25

26 Bydel Grünerløkka Øvre Grünerløkka Oversikt for øvre del av bydelen viser at Birkelunden, Grunerhagen park, Cuba, Sofienbergparken, Sofienberg og Akerselva har vært godt dekket. Dekningsgraden viser at sentrale områder i øvre Grünerløkka, som har utstrakt uteliv har vært godt dekket. Herunder: Thorvald Meyers gate, Markveien, Olaf Ryes plass, Trondheimsveien og Carl Berner. En økning i dekningsgrad fra 2015 i hovedområdene og for områdene Carl Berner, Rosenhoff, Hasle, Løren og Thorvald Meyersgate. Nedre Grünerløkka Oversikt for nedre del av bydelen viser at Thorvald Meyersgate og områder langs Akerselva har vært godt dekket helt ned til Vaterlandsbrua. Dekningsgraden viser at sentrale områder i nedre Grünerløkka, som også har utstrakt uteliv og godt trafikkert har vært godt dekket. Herunder: Thorvald Meyers gate, Trondheimsveien, Markveien, Schous plass, områder langs Akerselva, Oslo legevakt og arrangementsområde i Monradsgate - Tøyen p-plass. En økning i dekningsgrad fra 2015 i områdene nedre Akerselva, Sofienbergparken, Caltexløkka og Tøyen. 26

27 Bydel Sentrum Oversikt for bydelen viser at bydelen har hatt en generell god dekning. Dekningsgraden viser at de sentrale områder i bydelen, som har utstrakt uteliv og trafikk er godt dekket. Herunder: områder rundt Rådhuset, Olav V`s gate, Kvadraturen, Stortorvet, Oslo S, Vaterlandsparken, Karl Johans gate, Rådhusgata, Rosenkrantzgate, Universitetsgata, Tullinløkka og Brugata. En økning i dekningsgrad fra 2015 i område Grev Wedels plass, men en reduksjon i området Akershusstranda og øvre Kvadraturen Bydel Sagene Ny pilotbydel i Oversikt for bydelen viser at bydelen har en dekningsgrad, som er spredt øst og vest for Akerselva. Dekningsgraden viser at de sentrale områder i bydelen, som har utstrakt uteliv og trafikk er godt dekket. Herunder: Torshov, Sagene, Bjølsen og områder ned mot Grünerløkka. 27

28 Bydel St. Hanshaugen Oversikt for bydelen viser at sentrumsnære områder, Fagerborg og St. Hanshaugen har vært godt dekket. I tillegg er tverrgater og avsidesliggende områder innenfor bydelen også dekket. Dekningsgraden viser at de sentrale områder i bydelen, som har utstrakt uteliv er godt dekket. Herunder: Waldemar Thranesgate, Storgata, Calmeyers gate, Torggata, Pløens gate, Hausmannsgate og, Møllergata. En økning i dekningsgrad fra 2015 i område St. Hanshaugen og Bislett Oppsummering Oversikt over bydelenes dekningsgrad viser til økt tilstedeværelse av trygghetsaktører i geografiske områder, som har utstrakt uteliv og trafikk. En oversikt over faktisk dekningsgrad bidrar til å muliggjøre en sammenligning av hendelser som rapporteres av TRiO-aktører med hendelser som rapporteres av publikum. God dekningsgrad i byrommet, for de respektive bydelene, muliggjør at TRiO-aktører også kan komme i kontakt med publikum og gjennomføre spørreundersøkelser. Oversikten ovenfor viser først og fremst aktører, som har sitt virke i byrommet hvor trygghet ikke nødvendigvis er en primæroppgave. Men gjennom et sekundært fokus på trygghet blir også trygghetsaktiviteter målt i det helhetlige arbeidet. Eksempel på en slik aktør er Ruskenpatruljen, som er organisert i Bymiljøetaten og er et av operasjonelle tiltakene i Rusken. Ruskenpatruljen registrerer og videreformidler informasjon om avfallssamlinger og villfyllinger til ansvarlige virksomheter. Ved kritiske tilfeller fjernes avfallet. Ruskenpatruljen er et godt eksempel på aktører i byrommet som har en god operasjonell dekning og kontrollerer forskjellige geografiske områder i sin tjeneste, hvor trygghet gjennom publikumskontakt ikke nødvendigvis er en primæroppgave, men som allikevel bidrar til å skape trygghet gjennom sin innsats. 28

29 3.4 Resultater fra spørreundersøkelser TRiO aktør innmeldinger Pilot for dynamiske spørreundersøkelser bygger på konseptet i Oslomodellen, som presentert i årsrapport trygghetsindeks 2014 og for Spørreundersøkelsesmodulen er i 2016 benyttet gjennom hele året. Nedenfor gjengis utdrag av resultater fra pilot 2016 etter lik oppsett som presentert i årsrapport Hensikten er å beskrive muligheter sammenstille resultater i forskjellige tidsperioder gir for å måle fremgang eller tilbakegang. Spørreundersøkelser ble gjennomført blant påtrufne personer i seks pilotbydeler, som ble spurt om opplevd trygghet og deres kjennskap til trygghetsarbeidet i Oslo. Undersøkelsene ble gjennomført til forskjellige tider hele døgnet i perioden. Antall respondenter er ikke fullt ut representative for de forskjellige gruppekategoriseringene i undersøkelsene. Respondentene kunne unnlate å registrere både trygg eller utrygg på et gitt tidspunkt. Dette medfører at kategoriene «Vet ikke» tilsvarer andelen som ikke har besvart spørringen på angitt tidspunkt. Respondenter under kategoriene «Vet ikke» gir dermed uttrykk for en usikkerhet i spørreundersøkelsen. Resultater som presenteres nedenfor er utdrag av hvilken type data som samles inn og hvordan arbeidet med å sammenstille og analysere innsamlet data fra TRiO-aktørene er påstartet. Målgruppe Påtrufne personer i de aktuelle bydelene 18 år eller eldre Metode Feltintervju dag, kveld og nattestid Feltperiode 1. januar 31. desember Antall gjennomførte hvorav 704 kjente til kommunens trygghetsarbeid undersøkelser Flest spørreundersøkelser ble gjennomført i bydel Sentrum med respondenter Geografiske områder Bydel Grünerløkka, St. Hanshaugen, Sentrum, Gamle Oslo, Frogner og Sagene. I Frognerparken ble 128 spørreundersøkelser geografisk posisjonert til å være innenfor bydel Ullern sine grenser. Disse undersøkelsene er ikke presentert i rapporten Kjønnsfordeling Antall menn: Antall kvinner: Respondentkategorier Fastboende: Oppvokst, student eller tilflyttet til Oslo Sum antall fastboende: Besøkende: Shopping, besøker kjente, besøker byen/attraksjoner eller jobber i Oslo Sum antall besøkende: 638 Turist: Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika eller Sør-Amerika Sum antall turister:

30 Ovenfor vises en geografisk oversikt over hvor de forskjellige spørreundersøkelsene er blitt gjennomført i pilotbydelene. Ovenfor vises fordeling av antall gjennomførte spørreundersøkelser i de forskjellige bydelene med oversikt over respondentkategorier. Undersøkelsene gjenspeiler dekningsgraden i bydelene jf. presentert oversikt over dekningsgrad ovenfor. I 2016 var det var det en økning på respondenter i forhold til pilotrunden i 2015 med en høyere andel fastboende i spørringene i

31 3.4.1 Presentasjon av resultater for hverdager Sammenligning med resultater fra 2015 Trygg dagtid Alle bydeler har en økning i trygghet dagtid utenom bydel Gamle Oslo, som har lik andel som Størst økning er for bydel Frogner fra 93 % i 2015 til 99 % i Trygg kveldstid Bydel Gamle Oslo og Grünerløkka har en reduksjon på henholdsvis 6 og 8 % mens øvrige bydeler har en økning. Størst økning er for bydel Sentrum og St. Hanshaugen på 6 %. Trygg nattestid Bydel Gamle Oslo og Grünerløkka har en reduksjon på henholdsvis 14 % og 12 % mens bydel Sentrum og St. Hanshaugen har en økning på henholdsvis 5 % og 7 %. Utrygg dagtid En reduksjon for alle bydeler sammenlignet med Utrygg kveldstid En økning for bydel Gamle Oslo og Grünerløkka på henholdsvis 16 % og 12 %, men en reduksjon for øvrige bydeler. Utrygg nattestid Økning for bydel Gamle Oslo og Grünerløkka på 14 % Reduksjon for St. Hanshaugen (12 %)og ingen endring for Frogner og Sentrum. 31

32 3.4.2 Presentasjon av resultater for helger Sammenligning med resultater fra 2015 Trygg dagtid Alle bydeler har en økning i trygghet dagtid. Størst økning er for bydel Sentrum fra 79 % til 88 % i 2016 og for Frogner fra 80 % til 91 % i Trygg kveldstid Økning for alle bydeler utenom Grünerløkka, som har en reduksjon på 3 %. Størst økning er for bydel Sentrum fra 63 % til 71 % i 2016 og for St. Hanshaugen fra 68 % til 76 % i Trygg nattestid Gamle Oslo og Grünerløkka har en reduksjon på henholdsvis 5 % og 9 %. Bydel Sentrum og St. Hanshaugen har en økning på henholdsvis 9 % og 7 %. Utrygg dagtid En reduksjon for alle bydeler sammenlignet med Størst nedgang for Gamle Oslo med 3 %. Utrygg kveldstid Økning for Grünerløkka (7 %) og Frogner (2 %). Reduksjon for St. Hanshaugen (7 %) og ingen endring for øvrige bydeler. Utrygg nattestid Økning Gamle Oslo (2 %) og Grünerløkka (13 %). Reduksjon Frogner (8 %), Sentrum (4 %), St. Hanshaugen (7 %) 32

33 3.4.3 Presentasjon av resultater for kategorier Oversikten ovenfor viser hvilken tilhørighet de forskjellige respondentene har, om de er fastboende, besøkende eller turister. Av oversikten fremgår det at flest respondenter i 2016 også er fastboende, men at besøkende til byen og turister er representert i utvalget. Oversikten viser hvem de fastboende blant respondentene i undersøkelsen er og deres fordeling. Hensikten med å kategorisere respondenter er nettopp å oppnå innsikt i hvem brukere av byrommet er, deres fordeling og deres opplevde grad av trygghet og utrygghet. Med en slik oversikt er det mulig å rette tiltak direkte for dem enkelte brukergrupper, som er kategorisert. Nedenfor vises oversikt over hvem de fastboende og besøkende er, som underkategorier. En oversikt over underkategorienes opplevelse av trygghet og utrygghet er det nærmeste undersøkelsen kommer innbyggere. Med en slik detalj tilnærming er det mulig å sammenstille resultater fra de forskjellige hoved-, og underkategorier, som gir viktig informasjon om hvilken gruppe tiltak skal rettes mot. På de neste sidene er undertabell over opplevd trygghet hverdag og opplevd trygghet helg eksemplifisert med resultater fra to av underkategoriene i 2016 og sammenlignet med

34 3.4.4 Presentasjon av resultater for underkategorier Sammenligning med resultater fra 2015 Trygg dagtid Økning for alle bydeler utenom Gamle Oslo, som har en reduksjon på 8 %. Størst økning er for bydel Frogner fra 94 % til 100 % i 2016 og for Grünerløkka fra 90 % til 97 % i Trygg kveldstid Trygg nattestid Utrygg dagtid Økning for alle bydeler utenom Gamle Oslo og Grünerløkka, som har en reduksjon på henholdsvis 6 % og 2 %. Størst økning er for bydel St. Hanshaugen fra 73 % til 94 % i 2016 og Frogner fra 44 % til 56 % i 2016 Gamle Oslo og Grünerløkka har en reduksjon på henholdsvis 8 % og 7 %. Bydel Frogner har en økning på 12 %, sentrum på 4 % og bydel St. Hanshaugen har størst økning med 23 % fra 46 % til 69 % i Økning for Gamle Oslo (3 %) og Grünerløkka(2 %) og reduksjon for øvrige sammenlignet med Størst nedgang for St. Hanshaugen med 6 %. Utrygg kveldstid Økning for Gamle Oslo med 2 % og Grünerløkka 7 %. Reduksjon for Frogner med 6 %, Sentrum har lik resultat mens St. Hanshaugen har en reduksjon på 20 % sammenlignet med Utrygg nattestid Økning Grünerløkka med13 %. Reduksjon for øvrige bydeler; Frogner 7 %, Gamle Oslo 5 %, Sentrum 1 % og St. Hanshaugen 14% 34

35 Oversikten viser hvem de besøkende respondenter i undersøkelsen er og deres fordeling. Oversikten viser respondenter i underkategori besøker byen og deres grad av opplevd trygghet og utrygghet. 35

36 3.5 Pilotundersøkelser fra forskningsprosjektet kartbaserte innmeldinger En pilotrunde av datainnsamling ble gjennomført i juni med respondenter. Erfaringene med spørreundersøkelsene, med bruk av kartbasert innmelding fra publikum, var svært gode i forhold til grensesnitt for utviklet verktøy og antall respondenter. Respondentene ble først bedt om å angi om, og hvor de opplever utrygghet i sentrum, og deretter om og hvor de er utrygge i nabolaget sitt. Det var flest som rapporterte om steder i sentrum (1336 rapporteringer, mot 434 i nabolaget). Det vanligste var at stedet var utrygt om kvelden /natten (71 % av stedene), og de fleste anga egne opplevelser (54 %), som årsak til utryggheten. Respondenter Alder Antall Prosent Gyldig prosent Kumulativ prosent Mann ,2 51,2 51,2 Kvinne ,8 48,8 100,0 Total ,0 100,0 Antall Prosent Gyldig prosent Kumulativ prosent år 136 6,7 6,7 6, år ,6 53,6 60, år ,3 27,3 87, år ,1 12,1 99,6 70 år eller eldre 8 0,4 0,4 100,0 Total ,0 100,0 I motsetning til TRiO spørreundersøkelser, som har en åpen alderskategori, er alderssammensetning i forskningsprosjektet definert i forskjellige intervaller. Av respondentene er 87,6 prosent 54 år eller yngre. Oversikt over alder viser til at flest respondenter er mellom år, som tilsvarer 53,6 prosent av totalen. Er det områder i Oslo Sentrum der du føler deg utrygg, eller som du unngår på grunn av utrygghet? Er det områder i Oslo Sentrum der du føler deg utrygg, eller som du unngår på grunn av utrygghet? Mann Kvinne Total Ja Antall Prosent 47 % 61 % 54 % Nei Antall Prosent 53 % 39 % 46 % Total Antall Prosent 100 % 100 % 100 % Av respondentene svarte 54 % at det er områder i Oslo sentrum som oppleves utrygge. Av disse var henholdsvis 47 % menn og 61 % kvinner av totalen. 36

37 Når opplever du at området er utrygt? Mann Kvinne Total Når opplever du at området Alltid 22,3% 22,3% 22,3% er utrygt? På kvelds- og nattestid 65,3% 69,8% 67,8% På kvelds- og nattestid i helgene 12,4% 7,9% 9,9% Total 100,0% 100,0% 100,0% Tidspunkt for når sentrumsområder oppleves som utrygge svarte 68 % av respondentene på kveldsog nattestid alle dager og 22 % opplevde alltid utrygghet i sentrumsområder. Resterende respondenter svarte 10 % at de kun opplevde utrygghet på kvelds- og nattestid i helgene og av disse var det henholdsvis 8 % kvinner og 12 % menn av totalen. Hva er den viktigste grunnen til at du mener området er utrygt? Mann Kvinne Total Hva er den viktigste grunnen til at du Egne erfaringer 56,2% 53,5% 54,7% mener området er utrygt? Bekjentes erfaringer 24,7% 20,4% 22,3% Medieomtale 19,1% 26,1% 23,0% Total 100,0% 100,0% 100,0% En viktig måleparameter er respondentenes forhold til årsakskategorier, som viser til at 54 % er egenerfaringer, men samtidig er 46 % årsak til utrygghet knyttet til andre og tredjeparts erfaringer og omtale. 37

38 I forskningsprosjektet ble det også utviklet årsakskategorier for hvorfor publikum opplever utrygghet, som gjengis nedenfor. Ubehageligheter i byrommet, frykt for ran/tyveri, narkotika og frykt for vold er de årsakene som flest respondenter trekker frem i opplevelsen av utrygghet. Respondentene hadde mulighet til å svare på flere årsaker samtidig. Oversikten viser andel av sum per kjønn. Oversikt over sentrumsområder hvor alle respondenter opplever utrygghet Ovenfor vises resultatene fra pilotundersøkelsen gjennom varmekart, som viser områder som oftest ble meldt inn innenfor forskjellige sentrumsområder. 38

39 3.6 Erfaringer fra spørreundersøkelsene Resultater som er presentert er utdrag fra pilotundersøkelser i I forhold til TRiO resultater fra 2015 viser undersøkelsene en tilbakegang for Gamle Oslo og Grünerløkka på flere områder, men en forbedring for øvrige bydeler. Bydel Sentrum og St. Hanshaugen har hatt mest tydelig en positiv fremgang. Pilotperioden 2016 hadde 1118 flere respondenter enn pilotrunden i Bydel sentrum hadde overvekt av spørreundersøkelsene med nærmere 42 % av total antall respondenter. Det er flere interessante læringsmomenter fra pilotrunden i Først og fremst at Oslomodellens dynamiske spørreundersøkelser kan utføres i større skala og at det er mulig å analysere data ned på en underkategori nivå. Økning i antall respondenter øker ikke bare datagrunnlaget, men også muligheter for tverrkategori analyser. Det er mulig å frembringe oversikter over hovedkategorier, underkategorier og analysere disse kategoriene mot hverandre. I spørreundersøkelsesmodulen er det eksempelvis nå mulig å analysere respondent student mot respondent besøker byens attraksjoner. I videreutviklingsarbeidet av spørreundersøkelsesmodulen er dette interessant i forbindelse med å gjennomføre kryssjekk eller for kryssanalyser, som kan bringe frem resultater for hvordan respondentene stimuleres av tiltak knyttet til sine respondentkategorier, innenfor samme geografiske områder. Eksempel på dette kan være målrettede tiltak rettet mot beboere og tiltak rettet mot besøkende innenfor samme geografisk område. Resultater fra underkategoriene, som fanger opp beboere og besøkende, vil kunne åpne for å kunne måle effekt av tiltak. Resultatene fra 2015 og fra 2016 viser at det er mulig å identifisere mønstre selv om spørreundersøkelsene er dynamiske. Men for å holde analysen konsistent over forskjellige tidsperioder er det nødvendig med et fast omfang av spørreundersøkelser per område. Eksempel på dette kan være å etablere et minimum av antall spørreundersøkelser som skal utføres på dagtid, kveldstid, og nattestid innenfor de forskjellige bydelene. Men et minimum bør også inneholde hvor mange undersøkelser det skal utføres for delbydeler. Med inkludering av delbydeler, vil det være mulig å oppnå en helhetlig oversikt over hvordan både byrom brukes og hvordan byrom oppleves av publikum innenfor geografisk avgrensede områder, som er kjernen i Oslomodellen. Med en slik geografisk tilnærming, over hvem som føler seg trygg og utrygg, er det mulig å rette tiltak innenfor geografiske områder og direkte mot publikumsgrupper. Pilot med kartbaserte innmeldinger har også bidratt til å utvikle muligheter for geografiske kryssjekk/kryssanalyser, som eksempelvis hvordan forskjellige årsaker til at utrygghet oppleves er fordelt eller er sammenfallende innenfor geografisk avgrensede områder. Videre i forhold til hvordan unge, voksne og eldre opplever byrommet og hvilke områder som oppleves som mindre trygge fremfor andre. I pilotrunden var det utfordring at svært få av de spurte rapporterte noen særlig utrygghet. Prosjektet besluttet derfor å gjenta undersøkelsen i november/desember, da det ventelig oppleves mer utrygghet i mørkeperioden. Resultatene av denne undersøkelsen vil bli analysert i løpet av første tertial Tryggere by applikasjonen er ikke testet i 2016 og vil bli benyttet i neste pilotrunde. 39

40 4 Erfaringer fra TRiO-arbeidet i 2016 Arbeidet med trygghetsindeks har bidratt til utvikling av TRiO, som samvirkemodell mellom statlige, kommunale, private og frivillige trygghetsaktører. Trygghetsindeks, som var en statisk konseptmodell fra København, er nå erstattet med en dynamisk konseptmodell utviklet av Oslo kommune. TRiO har bidratt til utvikling av Oslomodell for operasjonelt trygghetsarbeid, som har fokus på å samordne kommunens operasjonelle kapasiteter og er styrende for videreutviklingsarbeidet. Etablering av TRiO bidrar gradvis til en operasjonell samordning av alle aktører som arbeider i byrommet, som innbyggere og næringslivet treffer. TRiO arbeidet bidrar til at innbyggere og næringsliv vil få mer innsikt i kommunens helhetlige operasjonelle trygghets- og beredskapsarbeid. Arbeidet i 2016 har bekreftet økt interesse for kommunens utviklede samvirkemodell, og at det er stort ønske om samarbeid med kommunen fra forskjellige aktører, herunder også interesse fra andre kommuner og nordiske hovedsteder. Utviklingsarbeidet har åpnet opp for kommunal konsolidering av kunnskap, erfaring og operasjonell innsats, som også inkluderer trygghetsaktører utenfor kommunen. En slik tilnærming bidrar til at aktører gjennom tverrsektorielt samarbeid utvikler kunnskap om hvordan deres bidrag påvirker trygghetsarbeidet i et helhetlig perspektiv. TRiO, inkludert forskningsprosjektet, representerer en sammenstilling av datakilder som en metodisk nyvinning innenfor beredskaps- og trygghetsanalyser. Forskningsprosjektets bidrag med å bruke mobilitetsdata muliggjøres en unik fremstilling av ferdsel på makronivå, mens operasjonell tilnærming fra TRiO-aktører gjør at informasjon utfylles med tilstrekkelig detaljering. Datagrunnlaget er i 2016 utvidet med flere kilder og vil fremover kunne bidra til å utvikle mer pålitelig og sikker kunnskap om sammenhengene mellom befolkningens bevegelsesmønstre gjennom døgnet og risiko for negative hendelser. I tillegg til effekt av kommunens totale innsats innenfor trygghetsarbeidet sammenlignet med publikums opplevelse av innsats og opplevelse av byrommet. Trygghetsarbeidet har gjennom TRiO og Oslomodellen dannet et godt grunnlag for å styrke kommunens systematiske, helhetlige og tverrsektorielle arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Arbeidet fra ide og konseptutvikling til operasjonell realisering av utviklede metoder og verktøy har lyktes. TRiO har i 2016 blitt bekreftet å inneha potensial for å være overførbar til andre kommuner og byer, både i og utenfor Norge. Arbeidet med å samordne utviklede verktøy og analysere tilgjengelige data i tillegg til videreutvikling av arbeidsmodell, som inkluderer felles rapporteringsverktøy, blir viktig fokus i arbeidet fremover. Utvikling av Oslomodell for trygghetsarbeid har bidratt til et unikt samvirke med andre aktører, økt kjennskap til kommunens tilgjengelige operasjonelle kapasiteter, både i egenregi og hos samvirkeaktører. Erfaringer og resultater skal brukes som underlag for prioriteringer og målrettet innsats i årene som kommer. 40

41 5 Fremdriftsplan for 2017 Nedenfor er planlagte aktiviteter for 2017 skissert. Aktivitet Tidsplan Kommentar Nr. 1 Avholde TRiO samlinger Per tertial Erfaringsutveksling og resultatoversikt mellom aktive TRiO aktører. Nr. 2 Utvikling av TRiO rapporteringsverktøy 2. tertial Utvikle grensesnitt for integrasjon med verktøy fra forskningsprosjektet og analysegenerator. Nr. 3 Utvikling av spørreundersøkelsesmodulen 2. tertial Utvikle felles analyse og fremvisning av resultater for alle spørreundersøkelser som gjennomføres: TRiO, publikumsapp og kartbaserte publikumsinnmeldinger.. Nr.4 Lansere publikumsapplikasjon 1. tertial Forskningsprosjekt med TØI. Publikumsapplikasjon for innrapportering og måling av aktiviteter.. Nr. 5 Utvide pilotaktører i TRiO rapporteringssystem 1-2 tertial Etablere rapporteringsplattform for deling av data med Næringsetaten, Velferdsetaten, Sporveien og Ruter. Kartlegge øvrige kommunale virksomheters kapasiteter. Nr. 6 Sammenstille mobilitetsdata 2. tertial Forskningsprosjekt med TØI. CRD-data fra mobilnettoperatør sammenstilles med innhentet data i TRiO prosjektet. Nr. 7 Utvide operasjonell samarbeid 2. tertial Kartlegge operasjonelle trygghetsaktører. Invitere til pilot med handelsstand, vaktvirksomheter og frivillige. Nr. 8 Organisere TRiO innsats gjennom sektorinndeling for målrettet innsats og inkludering av virksomheter Nr. 9 Presentere kommunens erfaringer for andre kommuner og storbyer Nr. 10 Opplæringsprogram for TRiO aktører i kommunens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Nr. 11 Utvide TRiO til bydeler utenfor sentrum 2. tertial Sektorinndeling 2017: Helse, Publikumsrettede tjenester, kollektivtransport og Handel 2.-3 tertial Storbynettverk Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Etablere samarbeid med nordiske hovedsteder. 3. tertial Utvikle opplæringsprogram for trygghetsaktører innen operasjonell samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid. Utvikle program og opplæring av TRiO vertskapsrolle etter Oslo guide modell 2. tertial Inkludere 1-3 bydeler i oppbygd struktur og operasjonell innsats, som forlengelse av innsats fra sentrumsbydeler 3. tertial Presentere erfaringer og resultater fra TRiO og forskningsprosjektet Nr. 12 Gjennomføre Trygghetskonferanse 2017 Nr. 13 Gjennomføre spørreundersøkelser Hele året Operasjonelle TRiO spørreundersøkelser, publikumsapp og kartbaserte innmeldinger i forskningsprosjektet Nr. 14 Utvikle informasjonssider for publikum Nr. 15 Samordne overordnet bilde av Oslo kommunes trygghets og kriminalitetsforebyggende arbeid 3. tertial Utvikle TRiO portal på kommunens websider, som informerer om aktiviteter, status og resultater i trygghetsarbeidet Februar 2018 Årsrapport TRiO som overordnet trygghetsrapport med sammenstilling av resultater fra forskningsprosjektet 41

42

43

44