BRANN- SIKRINGSPLAN. Sikring av tett trehusbebyggelse i Levanger kulturmiljø. Levanger kommune

Transkript

1 BRANN- SIKRINGSPLAN Sikring av tett trehusbebyggelse i Levanger kulturmiljø Levanger kommune

2 Prosjektrapport utarbeidet av Levanger kommune Prosjektansvarlig: Terje Rennan, Innherred Brann- og redning Prosjektleder: Tove Nordgaard, Levanger kommune I tillegg til prosjektleder og prosjektansvarlig har arbeidsgruppa bestått av følgende personer: Hilde Monika Røstad, Bygg og Eiendom, Levanger kommune Finn Christiansen, rådgiver, Levanger kommune Rigman Pents, Enhetsleder Brann og redning, Innherred samkommune Berit Hakkebo, Rådgiver, Rådmannens stab, Levanger kommune Brannkonsulent: Martin Kristoffersen, Branningeniør, COWI AS Flyfoto på omslag: Levanger Fotomuseum, Foto trehus i Kirkegata, Tove Nordgaard Levanger

3 INNHOLD Det er et mål at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme. Stortingsmelding 41 ( ): Brann og eksplosjonsvern. 01 BAKGRUNN 1.1 Formålet med planen Organisering Tidligere vedtak Historikk OMRÅDET 2.1 Bebyggelsen Branngater Brannvegger Bakgårder og portrom Særskilte brannobjekt Klima Brann i næromgivelser MÅL og STRATEGIER 3.1 Mål Strategier Oppfølging Nytteverdi TILTAKSPLAN 4.1 Forebyggende tiltak og samarbeid Tiltak for beredskap og skadebegrensning Tiltaksplan SAMFUNNSANALYSE 7.1 Utfordringer Muligheter

4 01 BAKGRUNN Eldre, tett trehusbebyggelse er en del av den norske kulturarven, og det er en nasjonal målsetting å unngå tap av disse uerstattelige kulturhistoriske verdiene. Rapport COWI 1.1 FORMÅLET MED PLANEN En brannsikringsplan: kartlegger risikoen for brannspredning mellom bygninger i et område vurderer hvilke tiltak som kan redusere risikoen gir anbefalinger om hvilke tiltak som bør gjennomføres. Brannsikringsplanen skal bidra til: å sikre liv og helse at innbyggerne føler seg trygge at Levanger bevarer sitt unike historiske kulturmiljø av lokal og nasjonal verdi. 1.2 ORGANISERING Brannsikringsplan -Trehusbyen Levanger, er utført i et tverrfaglig samarbeid mellom Innherred Brannog redning, Byantikvaren, Bygg- og eiendom og ROS ansvarlig i Levanger kommune. Brannkonsulent har vært COWI AS. Denne rapporten,utarbeidet av Levanger kommune, er en forenklet kortversjon av brannsikringsplanen og lagt inn i kommunens mal for temaplaner for å kunne koble den til andre relevante prosesser. 4

5 1.3 TIDLIGERE VEDTAK St.melding nr. 41 ( ) om brann- og eksplosjonsvern hadde som et av fire nasjonale mål i perioden at det ikke skulle skje tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier som følge av brann. Riksantikvaren (RA) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) definerte uerstattelige nasjonalekulturverdier til å omfatte alle fredede objekter samt et antall verneverdige tette trehusbebyggelser med fare for områdebrann. Nasjonal kartlegging 2005 Nasjonal kartlegging av brannsikkerhet i verneverdig tett trehusbebyggelse foretatt av dsb, Riksantikvaren og kommunale brannvesen i 2005 viser store mangler i kommunene når det gjelder planer for brannsikring. Brannsikringsplan er nødvendig i områder hvor forskriftsmessig brannsikkerhet med hensyn til brannspredning ikke kan oppnås på vanlig måte. Veiledning om bybrannsikring, 2007 understreker behovet for en helhetlig brannsikringsplan og omtaler ulike tekniske og organisatoriske tiltak St.melding nr. 35 ( ) Brannsikkerhet har som nasjonalt mål å unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier. Begrepet uerstattelige kulturhistoriske verdier omfatter i tillegg til fredede objekter også verneverdig tett trehusbebyggelse. 5

6 Formålet med å frede deler av Levanger by som kulturmiljø er å sikre og bevare et bymiljø av nasjonal verdi som viser et godt eksempel på byutviklingshistorie, med hovedvekt på byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur. Spesielt gjelder dette det sammenhengende lave trehusmiljøet fra perioden 1996 til murtvangloven av Forvalningsplanen, Levanger kulturmiljø Rapport utgitt av DSB i 2014 I rapporten Brannsikring av områder med verneverdig trehusbebyggelse, ble det foretatt en spørreundersøkelse som viste at 53 % av de utvalgte områdene manglet en brannsikringsplan - blant annet Levanger. Politisk vedtak 2014 Helhetlig ROS-analyse, sak 38/14, for Levanger kommune 2014, ble vedtatt av kommunestyret I oppfølgingsplan for prioriteringer og tiltak inngår brann i trehusbebyggelsen som hendelse valgt ut for nærmere analyse. «Omfattende brann i trehusbebyggelsen» er i ROS-analysen gitt risiko 6 (rød sone). En brann i trehus- bebyggelsen kan gi katastrofale konsekvenser. Det gjelder både i forhold til mulig tap av menneskeliv og tap av uerstattelige kulturminner. Havner en hendelse i rød sone skal det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Økonomisk støtte fra riksantikvaren Riksantikvaren har støttet planarbeidet med kr ,-. Planen er utarbeidet i tråd med veilederen Bybrannsikring, utgitt av DSB og RA i Foto: Levanger Fotomuseum

7 1.4 HISTORIKK Levanger by er fredet som kulturmiljø med unik nasjonal verdi. En av årsakene bak fredningen er den unike byutviklingshistorien og den sammenhengende lave trehusbebyggelsen fra perioden 1896 til murtvangloven av En brann i en slik tett trehusbebyggelse har stort potensiale til hurtig spredning og kan medføre tap av miljømessige og historiske verdier. Levanger har gjennom historien vært rammet av flere omfattende bybranner som har lagt deler av byen i aske. 1846: En katastrofal brann la nesten hele byen i aske. 110 hus brant opp. Brannen ble stanset like ved kirken ved at men rev bebyggelsen i den nærmeste tverrgata. Kort tid etter fikk Levanger sin første byplan som la opp til et rutenett med tvergående akser og langsgående 1865: Det begynte å brenne i en gård i Sjøgata, like nedenfor kirka. Hele kvartalet fra Kirken til Sverres gate gikk med i brannen, til sammen åtte gårder og seks brygger. 1877: Byen blir igjen lagt i aske av en stor brann. Bare 23 av 136 hus berges.ingen liv gikk tapt. I forbindelse med gjenoppbyggingen ønsket departementet at gatene burde utvides og flere åpne plasser anlegges. Ingen krav ble imidlertidlig stilt i frykt for at dette skulle utsette gjenoppbyggingen. 1897: En bybrann brer seg raskt som følge av kraftig vind. 104 av 133 hus brenner. Noen få hus i søndre del av byen berges. I årene etter har det vært flere branntilløp og enkeltbygninger har gått tapt. Siste brann skjedde 2.juli 2018, og omfattet to bygårder i Kirkegata

8 02 OMRÅDET 2.1 BEBYGGELSEN De fleste fredede bygningene i sentrum består av en eldre tømmerkasse eller plankeverk kledd med trepanel.byarkitekturen domineres av to-etasjes trepanelhus med innslag av jugend- og sveitserstil. I mange tilfeller er hovedhus eller uthus påbygd i høyden. Flere hus er i utgangspunktet satt opp delvis som murverk og delvis som bindingsverk. Utfordringer knyttet til den eldre bebyggelsen i Levanger: mange ombygginger som danner hulrom og vanskeliggjør slokking av brann gamle brannvegger gamle piper enkelte bygninger som står tomme og forfaller Illustrasjon Område: COWI 8

9 2.2 BRANNGATER 2.3 BRANNVEGGER Den historiske parkaksen er et fremtredende brannskille i bybildet. Parken ble anlagt etter bybrannen 1846 og utgjør i dag et skille på ca. 60 meter mellom bygningene på hver side. Flere av bygningene som vender mot parkaksen på søndre side har ubrennbare fasader. Allmenningen mellom bebyggelsen i sjøgata og bryggene er et annet overordnet byplangrep. Den 30 meter brede allmenningen hadde blant annet til hensikt å forhindre spredning av brann.med unntak av ett bygg er allmenningen intakt i dag. Gatene har en bredde på m. Brannvegger eller branngavler mellom bygninger er et framtredende brannsikringstiltak som er godt synlig i bebyggelsen. Kvaliteten på brannveggene er varierende og tildels dårlig som følge av perforeringer, utbygginger og generell slitasje. Utførelsen varierer også med hensyn på om de er ført over tak. Illustrasjon registrering av brannmurer : COWI 9

10 En brannsikringsplan kartlegger risikoen for brannspredning melllom bygninger i et område vurderer hvilke tiltak som kan redusere risikoen gir anbefalinger om hvilke tiltak som bør gjennomføres 2.4 BAKGÅRDER OG PORTROM Bakgårdene i Levanger har gått fra å bestå av større åpne areal med enklere uthus til en tettere om mer kompleks blanding av trekonstruksjoner. Bakgårdene er en brannteknisk risiko både fordi det er en mulig spreningsvei for brann mellom bygninger og fordi brann kan oppstå her. Lagring av søppel, grilling eller påsatt brann kan være mulige risikomomenter. Vanskelig tilgjengelighet for brannvesenet kan også være en utfordring. 2.5 SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Innherred Brann og redning har identifisert 18 bygg som særskilte brannobjekt i Levanger sentrum. Dette er byggverk, områder eller virksomheteter hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materialle verdier. Brannvesenet foretar jevnlig tilsyn med disse bygningene. Illustrasjonen nedenfor viser plassering av særskilte brannobjekter i Levanger sentrum. Rapport COWI 10

11 2.6 KLIMA Erfaringer fra alvorlige områdebranner i Levanger og ellers i Norge viser at de rådende værforholdene kan spille en vesentlig rolle for brannforløpet. Værforhold som kan ha betydning for en brann i Levanger: Vind Luftfuktighet (tørke) Erfaringer fra store branner viser at flyvebrann kan antenne hus flere hundre meter fra brannkilden. 2.7 BRANN I NÆROMGIVELSER En av mange viktige erfaringer fra brannen i trehusbebyggelsen i Lærdal er at brann i bebyggelse utenfor trehusbebyggelsen i kombinasjon med vind kan true selve trehusbebyggelsen. Cowi har derfor gjort en vurdering av faren for brannspredning utenfra og inn i områdebegrensningen for Trehusbyen Levanger. Fra vest bekyttes trehusbebyggelsen av sundet. I øst er bebyggelsen beskyttet av Levangerelva og jernbanen. Fra nord er det det først og fremst et større boligkompleks, samt det tidligere lensmannskontoret som ligger i umiddelbar nærhet. Dette er bygninger i mur/betong som vurderes å representere lav risiko Fra sør er det identifisert 7 trehus som ligger relativt tett inntil trehusbebyggelsen. Disse vurderes å representere en moderat risiko og bør vurderes implementert i områdeavgrensningen i videre arbeidet. 11

12 03 MÅL og STRATEGIER Brannsikring av fredet og verneverdig bebyggelse krever spesiell omtanke. Det er viktig å finne gode løsninger som gir god sikkerhet samtidig som verneverdiene ved bebyggelsen ivaretas MÅL Unngå brann i Trehusbyen Levanger Å begrense skadeomfanget dersom brann likevel oppstår. Sikre minimale inngrep i de bevarte områdene dersom tiltak må gjennomføres. Sikre at brannforebyggende tiltak er kostnadseffektive, både i installasjon og drift. Illustrasjoner: COWI 3.2 STRATEGI Forebyggende arbeid og samarbeid Beredskap og skadebegrensning gjennom aktive og passive tiltak Sikringstiltak bør derfor gjennomføres på bygningenes premisser. Illustrasjon Område: COWI 12

13 3.3 OPPFØLGING Brannsikringsplanen bør som et levende og styrende dokument, suppleres/revideres med fastsatte mellomrom. Det anbefales hvert 2. år. Revideringen vil omfatte: status for gjennomføring av tiltak evaluering av tiltaksplan evaluering av erfaringer knyttet til gjennomføring, drift og vedlikehold av tiltak. vurdering av behov for nye tiltak Det bør vurderes om digitalt registreringsverktøy vil være nyttig for å holde data oppdatert: Dagens situasjon er allerede kartlagt digitalt. Dette gir brannvesentet og andre nyttig informasjon Framtidige revisjoner kan gjennomføres uten omfattende kartlegginger. Før installasjon av enkelthustiltak bør arbeidsgruppa avgjøre hvorvidt drift og vedlikehold at tiltaket er eiers eller kommunens ansvar. 3.4 NYTTEVERDI Tiltak som anbfales i brannsikringsplanen kan ha god nytteeffekt også for bebyggelsen i andre områder i Levanger. Mye av sikkerheten legges i infrastrukturen og ikke i de enkelte hus, og vil derfor komme andre deler av tettstedet til gode. 13

14 04 TILTAKSPLAN Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier, Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner Styrket beredskap og håndteringsevne Mindre tap av materielle verdier St.meld. nr. 35 ( ) 4.1 FOREBYGGENDE ARBEID OG SAMARBEID. Sikre brannsikker avfallshåndtering. Offentliggjøre Brannsikringsplanen Utarbeide info om brannsikkerhet og de kulturhistoriske verdiene. Formidle brannforebyggende budskap. Informere om støtte og tilskuddsordninger. Videreføre en tverrfaglig gruppe for videre arbeid med brannsikringsplanen. Opprette dialog med det lokale EL -tilsynet om hyppigere tilsyn med elektriske anlegg i bygg og boenheter. Opprettholde forbud om fyrverkeri. Vurdere mulig utvidelse av forbudsområdet. Motivere til rehabilitering av skorsteiner og utskifting av ildsteder som ikke oppfyller branntekniske krav. Ovner av antikvarisk verdi er unntatt. Gjennomføre risikobasert tilsyn med særskilte brannobjekter i den tette trehusbebyggelsen Utarbeide veiledning for huseierne innenfor de ulike tema som omhandler brannsikkerhet ved søknadspliktige tiltak Vektlegge uavhengig kontroll av utførelse i byggesaker Foto: COWI 14

15 4.2 TILTAK FOR BEREDSKAP OG SKADEBEGRENSNING Utrede anskaffelse av bybranndeteksjon for Levanger. Jobbe systematisk med innhenting av erfaring med brann i tett trehusbebyggelse. Utarbeide kvartalsvise innsatsplaner som synliggjør forhold som er vesentlig for innsatsen. Innlemme brannbekjempelse i tett trehusbebyggelse i brannvesenets øvingsplaner Utarbeide rutiner for utkalling av mannskaper ved brann i trehusbebyggelsen med bakgrunn i beredskapsplan Gjennomføre kurs/opplæring i bruk av drone med termisk kamera (se investeringsplan) Kartlegge hvor det ikke skal være parkering på gateplan i den tette trehusbebyggelsen for å sikre tilstrekkelig plass for oppstilling av lift og øvrige brannmateriell. Installere slangeposter på strategiske punkter med høy spredningsfare. Kartlegge behov og omfang. Motivere eiere av fredede bygninger til å montere automatiske brannslokkeanlegg. Jobbe for at det innføres økonomiske insentiver for dette. Kartlegge behov/omfang av tørr-rør sprinkleranlegg på kalde loft med høy spredningsfare som følge av manglende eller dårlig branngavl. Motivere til innstallering. Investreringstiltak: Anskaffe bybranndeteksjon (alarmløsning) Anskaffe drone med termisk kamera Anskaffe høydemateriell som kan nå opp på hustak og inn i bakgårdene 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 05 SAMFUNNSANALYSE 5.1 UTFORDRINGER Ansvar for brannsikring: Kommunal- og regionaldepartementet har ansvar for å utforme byggeforskriftene, Justisdepartementet v/dsb har ansvaret for å følge opp lov om brann- og ekspolosjonsvern, Kommunene har ansvar for brannforebyggende arbeid og beredskap og skal etter brannvernloven ha oversikt over bla. historiske bygninger og områder av spesiell verdi i kommunen. Eierne og brukerne av kulturminner har ansvaret for å sikre og bruke de enkelte bygningene i henhold til forskriftene I ROS analysen fra 2014, sak 38/14 er "Omfattende brann i trehusbebyggelsen" gitt risiko 6 (rød sone). En brann i Trehusbebyggelsen kan gi katastrofale konsekvenser, både i forhold til mulig tap av menneskeliv og tap av uerstattelige kulturminner. Havner en hendelse i rød sone skal det gjennomføres risikoreduserende titak. I veilederen " Bybrannsikring", 2007 (DSB og Riksantikvaren) pekes det på flere utfordringer. Den eldre bebyggelsen er oppført i tider med en annen lovgivning en dagens krav, og det er derfor svært varierende nivå på brannsikkerheten i den tette trehusbebyggelsen. Brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse er en spesiell utfordring med hensyn til estetiske, tekniske og økonomiske forhold. Stortingsmelding 16 ( ): Leve med kulturminner.) Illustrasjon Heatmap: COWI 20

21 I tett trehusbebyggelse er det nødvendig med overordnede tiltak for å sikre at branner i en bygning ikke sprer seg til naboen. Dette er en utfordring å få gjennomført da eier, i følge loverket, kun har ansvar for sin egen bygning. Arbeidet krever derfor at ulike aktører samarbeider for å finne en lagsiktig løsning for å hindre områdebrann. Utfordringen er å få felleskapet til å tenke på brannsikring i et mer utvidet perspektiv en man er vant til. 5.1 MULIGHETER Brannsikringsplanen i seg selv vil være et verktøy for sikre en helhetlig og effektiv brannsikring gjennom å: kartlegge brannsikkerheten i området peke på hvilke branntekniske utfordringer man står ovenfor. danne grunnlag for for valg og prioritering av brannsikringstiltak. støtte opp om brannvesenets innsats slik at den blir mer effektiv. danne grunnlag for å søke økonomisk støtte til investeringer av konkrete brannsikringstiltak. informere om andre støtteordninger til istandsetting av bygninger. sikre beboerinvolvering og skape større trygghet hos innbyggerne. sikre den historiske kulturarven. Illustrasjon: COWI 21