Kommunesenteret i Tingvoll kommune

Transkript

1 TINGVOLLVÅGEN Kommunesenteret i Tingvoll kommune PROGRAM FOR PARALLELLOPPDRAG vedlegg til konkurransegrunnlag 1

2 Innhold Invitasjon til parallelloppdrag for Tingvoll sentrum Bakgrunn Tingvoll økokommunen på Nordmøre Tidligere utviklingsprosjekter Forutsetninger og utfordringer Identifisering av sentrale problemstillinger som skal besvares av teamene a) Landsbyliv og næringsutvikling b) Attraksjonsutvikling i økokommunen c) Grønn mobilitet d) Boliger, arbeidsplasser og sambruk e) Campus ny videregående skole Gjennomføringsstrategi og utbygningsetapper Avgrensing av Tingvollvågen Beskrivelse av Tingvollvågen Midtvågen Tingvollvågen Nord Tingvollvågen Sør Viktige kvaliteter som bør ivaretas Om parallelloppdraget Arbeidsprosessen og frister Krav til innlevert materiale Økonomi Annet Bruk av resultatene fra parallelloppdraget Eiendomsrett Utstilling Føringer og bakgrunnsmateriale Kontaktinformasjon

3 Invitasjon til parallelloppdrag for Tingvoll sentrum Velkommen til økokommunen Tingvoll og kommunesenteret Tingvollvågen! Velkommen til å bidra i et parallelloppdrag som gir retning for utviklingen av Tingvollvågen som et fortettet, grønt og attraktivt tettsted ved fjorden. Tingvoll kommune inviterer med dette to tverrfaglige team til parallelloppdrag for utvikling av vårt kommunesenter Tingvollvågen. Parallelloppdraget skal danne grunnlaget for videre utvikling av Tingvollvågen som en levende og attraktiv kommunesenter med landsbykvaliteter, både for innbyggere, næringsliv og besøkende. Parallelloppdraget skal være underlag for utarbeiding av framtidige kommune- og reguleringsplaner som omfatter Tingvollvågen. Tingvollvågen er som en landsby - med parallelloppdraget ønsker vi å styrke landsbypreget. Flere store endringer skjer hos oss akkurat nå, derfor er tida perfekt for å se på hvordan vi bor og lever sammen. Vi får ny vei, ny videregående skole, vi skal bygge nye kommunale boliger, og en hel del andre mindre prosjekter skal realiseres (se s 8 for fullstendig liste). Med disse endringene, ser vi en gyllen mulighet for å utfordre kreative fagpersoner til å se etter en fornyet balanse mellom arbeidsplasser, boliger, offentlig- og private tjenester her i Tingvollvågen. Parallelloppdraget skal være med å legge til rette for et mer attraktivt og levende sentrum for mennesker i alle livsfaser, basert på bærekraft og universell utforming. 3

4 I tillegg skal teamene foreslå en trinnvis strategi for gjennomføring av tiltak som ser på kommunens rolle spesielt. Det skal velges ut to team som skal få presentere innovative løsninger for en bærekraftig utvikling av Tingvollvågen. Forslagene skal vise god integrering av endringene vi står overfor og det vi har og gjerne vil beholde og videreutvikle. Dette går vi nærmere inn i avsnittene under. Kommunen forventer gjennom parallelloppdraget å motta konkrete, gjennomførbare og kreative forslag og strategier. 1 Bakgrunn Økokommunen Tingvoll ligger på Nordmøre i Møre og Romsdal, midt mellom Sunndal, Kristiansund og Molde med rundt en times kjøring til hvert sted fra selve Tingvollvågen. 4

5 Tingvoll er en liten kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Tingvollvågen er den blå prikken. Kart fra Wikipedia og Google. Vi er 3100 innbyggere, og har en langstrakt kommune formet som en halvøy. Tingvoll kommune er økokommune og har miljø- og bærekraft som et fundament i vår samfunnsutvikling og i våre tjenester (se 1.1 for mer om økokommunen). Kommunen har et relativt stabilt folketall, og innvandring er en viktig del av forklaringen. Vi har kommunalt drevet asylmottak og har mange bosatte flyktninger. Vi har næringsliv som er preget av landbruk, skogbruk, entreprenører og har nasjonalt konkurransedyktige bedrifter i unike nisjer. I kommunen er Norges største forskningsmiljø på økologisk landbruk etablert NORSØK og NIBIO, dette er Tingvolls største arbeidsplass i privat sektor. Tingvoll største og viktigste næring er landbruket. Landbruksaktivitet er en vesentlig del av landskapet og identiteten i både i Tingvoll kommune og kommunesenteret Tingvollvågen. Kommunen har sterke og identitetsskapende kulturminner gjennom et av Skandinavias største hellemalingsfelt som er 6000 år gammelt, og middelalderkirken «Nordmørsdomen» fra Disse ligger relativt sentrumsnært. De seinere åra har vi blitt bedre kjent gjennom Tingvollost sin enorme internasjonale suksess med både Kraftkar og de andre medaljehøstende ostene sine. Vi har ett tettsted - det er kommunesenteret Tingvollvågen, som dette parallellprogrammet handler om. Det ligger mellom Meisingset det indre området - mot Sunndal og Straumsnes i ytre, mot 5

6 Kristiansund og Molde. Det ytre området er i vekst - her ligger ca 1000 fritidsboliger, og her krysser samferdselsårene E39 og riksvei 70. E39 er gjennomfartsåren mellom Vestlandet og Trøndelag. Tingvollvågen ligger vakkert til ved fjorden omkranset av majestetiske fjell og flott kulturlandskap. Fjorden som en viktig del av tettstedet Tingvollvågen gjenspeiles også i eksisterende reguleringsplan for Midtvågen (selve sentrum av Tingvollvågen): Fra den unike middelalderkirka vår lengst mot nord går Prestegårdsvegen og deretter Sanden sørover mot Tingvoll Fjordhotell med kultursal og kino, via friområder - som en kulturakse langs fjordlinja. Det er et ønske og en ambisjon å videreutvikle denne kulturaksen, og å åpne Tingvoll mer mot fjorden. Parallelt med Sanden går Vågavegen - som også er riksvei 70 - som en næringsakse gjennom sentrum. Vågavegen er også etablert som miljøgate med blant annet sitteplasser, beplantning og gangsti. Kulturaksen langs fjordlinja: Gunnar kirkebygger skuer utover Tingvollvågen og mot kirka han bygde. Bildet til høyre: Næringslinja langs riksvei 70: Butikk, kafé, næringsliv og treningssenter i sentrum. 1.1 Tingvoll økokommunen på Nordmøre Tingvoll kommune har vært økokommune i snart tretti år; kommunestyret vedtok økokommuneerklæringa første gang i Dette var en del av en skandinavisk innsats for å styrke bærekraft i lokalsamfunna våre, og i verdenssamfunnet. FN hadde fått framlagt Brundtlandrapporten «Our common future» og det var internasjonal oppmerksomhet og aksjoner omkring felles innsats for en bærekraftig framtid. Hvert kommunestyre i Tingvoll etter 1990 har vedtatt økokommuneerklæringa som kommunens plattform for innsats for en bærekraftig samfunnsutvikling med vekt på miljø, folkestyre og mobilisering av lokale ressurser. Økokommunen er sentral i Tingvoll kommunes identitet, synliggjort gjennom slagordene Tingvoll økokommunen på Nordmøre og Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø. Økokommuneerklæringa ble sist vedtatt av Tingvoll kommunestyre 29.oktober 2015: 6

7 Økologiske mål inn i kommuneplanleggingen. I den kommunale saksbehandlingen skal eventuelle miljøkonsekvenser utredes. Mobilisere befolkningen til å bruke lokale kunnskaper og naturressurser for å skape en bærekraftig utvikling. Vern og bruk av det lokale natur- og kulturgrunnlaget. Gi lokale bidrag til løsninger av globale miljøproblemer. Løse lokale miljøvernutfordringer. Sterk vekt på lokal styring og engasjement. De fire grunnprinsipper for økologisk landbruk skal legges til grunn for sin videre utvikling sammen med Økokommuneerklæringa: Helse, økologi, rettferdighet og varsomhet Hvordan gjøre økoprofilen tydeligere i Tingvollvågen? Økokommuneerklæringa skal være grunnfjellet i all utvikling i Tingvoll og i kommunesenteret Tingvollvågen. I dag innebærer det blant annet en offensiv satsing på energieffektivisering og bruk av fornybar energi både i offentlige og private bygg, vi har flere offentlig og private aktører som er Miljøfyrtårn og i tilknytning til miljøstasjonene våre har vi Miljøkompaniet. Det er en bedrift og kommunal virksomhet for yrkeshemmede. De jobber for å fremme gjenbruk, både gjennom egne rutiner og gjennom å lage produkter som kompostbinge for salg. De drifter miljøstasjonene og har egen gjenbruksbutikk. I Tingvoll får innbyggerne kompensert for å kompostere matavfall og å bruke tøybleier, det er deler av økokommuneprofilen. Vi har jobbet med å etablere grønne næringsklynger, på den måten markerer vi kommunen vår som en grønn lunge med framtidsretta næringer - både regionalt og nasjonalt. Flere av skolene i Tingvoll har skolehage der barna lærer å dyrke mat, institusjonskjøkkenet vårt på Tingvoll sykehjem har valørmerket sølv fra Debio (minst femti prosent økologisk mat) og kommunen har støttet etableringen av Tingvoll Økopark for å nevne noen av økotiltakene våre. 7

8 Vi har en ambisjon om at økoprofilen skal være mer synlig og identitetsskapende i Tingvollvågen. Miljøvennlig og bærekraftig materialvalg, muligheter for bruk av fornybar energi i de nye boligene som skal bygges, er eksempler på hvordan vi ønsker at teamene skal bruke økoprofilen og vi ønsker oss flere innspill på dette fra teamene. Åpninga av Tingvoll Økopark var en milepæl i Tingvoll kommunes økosatsing. Alle skoleelever på skolen i Tingvollvågen har økologisk skolehage i fjerde og femte trinn. 8

9 1.2 Tidligere utviklingsprosjekter Dagens reguleringsplan for Midtvågen er fra

10 I forkant av at denne ble laget, deltok kommunen i Miljøverndepartementet sitt landsdekkende prosjekt Miljøvennlige og attraktive tettsteder Tiltak som ble gjennomført, og som preger tettstedet i dag: Miljøgate i riksvei 70 Hotell m/ samfunnssal og kino. Torgplasser Gunnars Plass, Drøppingtorget og flere andre små sitteplasser i sentrum Nye sosiale møteplasser i gamle bygg, som Mosjonsloven og Drøpping kafé Strandpromenade delvis ferdig. Badestrand i sentrum Ny kommunal boligbygging Miljøgate med lyssetting Lysplan for Tingvollvågen I lysplanen for Tingvollvågen (utarbeidet av Zenisk og Lyspunkt) legges det vekt på øyet skal trekkes mot objekter og rom som kildene lyser på, og ikke mot selve lyskilden. Kommunen har senere deltatt i andre nasjonale utviklingsprosjekt som har hatt effekt: Stifinnerprosjekt blant annet med modernisering av kommunale tjenester og sommerjobbgaranti for ungdom. Småsamfunnssatsing med blant annet Økoparken og renovering av middelalderkirken Økoløftet med bla. økologisk mat i institusjonskjøkken Bolystprosjekt Innomind-Outatown med blant annet Bittelitteraturhuset, internasjonal ungdomsutveksling og entreprenørskap i Introduksjonsprogrammet for bosatte flyktninger. 10

11 Lenker til avslutningsrapporter fra disse prosjektene er vedlagt, med unntak av Småsamfunnssatsinga Denne kan fås ved henvendelse. Bittelitteraraturhuset er et mobilt lite litteraturhus, etablert under Bolystprosjektet «Innomind-Outatown. De har hatt besøk av mange nasjonale navn, som Linnea Myhre. 2 Forutsetninger og utfordringer Akkurat nå skjer det store endringer i Tingvollvågen, det er hovedmotivasjonen for at vi ønsker et parallelloppdrag nå: Ny riksvei 70 mellom Tingvoll og Meisingset er under bygging. Åpnes Vi forventer økt trafikk gjennom tettstedet. Ny videregående skole skal bygges i løpet av Den skal samlokalisert med kommunale tjenester: bibliotek og kulturskole. Det er bestemt at den skal ligge der nåværende videregående skole ligger. Åtte nye kommunale boliger planlegges i Tingvollvågen. Ikke bestemt hvor. Nytt legesenter er under planlegging ved siden av Tingvoll Fjordhotell. «Kaifronten» - ved Tingvoll Fjordhotell ble ødelagt under uværet «Dagmar» i Gjenoppbygningen er under planlegging. Kommunen fikk frivilligkoordinator i Det er ennå ikke bestemt hvor den mulige frivilligsentralen skal være. 11

12 Miljøgata som går gjennom Tingvollvågen skal utvides 300 meter nordover. Flere utbyggere ønsker omregulering og utbygging i området rundt Mekonomen/Best (bensinstasjon). En stor bygning mot fjorden sør for Tingvoll Fjordhotell blir ledig i Hva kan skje her? Tingvoll Økopark et nasjonalt opplevelsessenter innen biologi og bærekraft åpnet sommeren Økoparken skal utvikles videre. Her kan det også komme parkeringsendringer i området ved/mellom Økoparken og kirka. Tingvoll Økopark åpnet sommeren Her kan barn i alle aldre lære om livet i og på jorda på en levende og interaktiv måte blant annet gjennom «reisen i jorda» som starter langt nedi jordlagene og ender i toppen av epletreet. I tillegg er den ene dagligvarebutikken Joker - nettopp pusset opp og fornyet (mars 2018), og den andre Coop Prix skal utvides til Coop Extra. Vi ønsker oss kreative, moderne og funksjonelle løsninger som ivaretar alt dette på gode måter der også økoprofilen og universell utforming er med. Nøyere beskrevet er følgende utviklingstemaer valgt ut for tettstedsprosjektet i Tingvollvågen

13 2.1 Identifisering av sentrale problemstillinger som skal besvares av teamene a) Landsbyliv og næringsutvikling Vi ser behov for et tettere samspill mellom de ulike tyngdepunktene i sentrum, og hvordan tjenester/ tilbud i ulike bygg og områder kan forsterke hverandre. Løsningsforslagene skal vise hvordan rolledelingen mellom de ulike delene av sentrum kan bli og hvordan de kan knyttes sammen slik at det blir attraktivt og naturlig å gå eller sykle i sentrum. Hvilke arenaer vil det være bruk for i de ulike delene av sentrum, basert på de som finnes og hvordan kan de berike hverandre? Hvordan utforme møteplasser og arenaer for alle mennesker og aldersgrupper, med vekt på barn, unge og eldre? Hvordan kan sentrum drives for at man skal få optimalisert landsbylivet? Hvordan kan man balansere hensynet til beboernes behov for ro og et levende sentrum? Ved et vassdrag i Tingvoll sentrum er det en badestrand. Vassdraget er økologisk sårbart i forhold til landbruksaktivitet i området. Hvordan kan en utvikle denne badestranden og vassdraget slik at de blir en arena for liv og lek i sentrum, samtidig som det foregår aktivt landbruk i området? Vi har også noen hus og lokaler som i dag står tomme, hvordan kan de brukes sett i sammenheng med det første kulepunktet? Hvordan kan den planlagte kaifronten integreres i den helhetlige utviklingen av Tingvollvågen? 13

14 Hvordan skal vi vise økoprofilen tydeligere? Hvordan kan vi bevare og dyrke vår viktigste næring landbruket - på en positiv måte, også i Tingvollvågen? Hvordan kan vi bedre dyrke næringsaksen langs riksvei 70 og kulturaksen langs fjorden? Hvordan kan vi sørge for en økt «stoppeffekt» for gjennomgangstrafikken, når ny riksvei 70 ferdigstilles våren 2019? Riksvei 70 er ferdselsåre gjennom kommunesenteret. Den går fra Oppdal til Kristiansund, og det er transportveg fra Kristiansund til Østlandet. For Tingvollvågen er det svært viktig at denne ferdselsåren bli tatt mer i bruk. Hovedmotivasjonen under landsbyliv og næringsutvikling er å fortette og styrke hverandre. Deler av Koksvikstranda er i bruk i dag. Hovedutfordringa med området er elva som renner ut rett ved siden av stranda. b) Attraksjonsutvikling i økokommunen Vi har den nye Tingvoll Økopark, som et nasjonalt opplevelsesenter. Vi har verdens beste ost Kraftkar som produseres på Tingvollost bare noen kilometer fra Tingvollvågen. Vi har også andre bedrifter som markerer seg på nasjonalt nivå, som Krivi, eller Møre Bånd og vev. Begge er tekstilbedrifter som er markedsledende i sine felt. Krivi leverer kvalitetstekstiler blant annet til alle Norges ambassader mens Møre Bånd og vev produserer det aller meste av bunadsbånd i Norge. I Tingvoll har vi Skandinavias største hellemalingsfelt og vi har en av Norges best bevarte middelalderkirker. Rett oppi lia har vi Tingvoll museum som har stor aktivitet og er i stadig utvikling. Vi har hotell og campingplass i sentrum. Akkurat nå bygges en ny sykkeltrasé mellom Tingvollvågen og Torjulvågen, der Kraftkar produseres. Vi vet at vi ligger i et område som opplever en eventyrlig vekst innen naturbasert turisme. Vi har flere små bedrifter og privatpersoner som leker med tanken på blant annet kajakk- og sykkelutleie og guida turer både på sykkel, i kajakk og på ski. Det finnes også flere små matprodusenter som kan tenkes å være med i en attraksjonsutvikling. 14

15 Tingvoll Fjordhotell ligger vakkert til ved fjorden. Deler av det er nå i år leid ut til Statens Veivesen, som bygger ny riksvei 70 i området. Rett til venstre for hotellet er "Gunnars plass". Til venstre er jobbes det med tomta til det nye legesenteret. Selve byggingen starter ikke før etter parallelloppdraget er ferdig. Noe av dette har direkte med endringer i Tingvollvågen å gjøre. Andre mer indirekte. Hvordan kan vi vise nåværende og mulige framtidige attraksjoner i området på en tydeligere måte i Tingvollvågen? Hvordan kan Tingvollvågen være en tydelig del av attraksjonsutviklingen i området? Hvordan kan kunst- og kulturopplevelser være en del av attraksjonsutviklingen i Tingvollvågen? c) Grønn mobilitet Reisene i og til dagens sentrum foregår i stor utstrekning med bil. Tingvoll kommune ønsker et fremtidig sentrum der myke trafikanter gis prioritet selv om riksvei 70 går gjennom kommunesenteret. 15

16 Det er godt utbygd med gang- og sykkelstier i sentrum. Likevel er det få som beveger seg til fots eller på sykkel. Hvordan oppnår vi mer bærekraftig lokaltrafikk i Tingvollvågen? Nøkkelutfordringer er Parkeringssystemer som kan munne ut i en parkeringsstrategi Gang- og sykkelforbindelser sett i sammenheng mulige snarveiprosjekter? En bør særlig se på utforming av trasé mellom Campus med ny Tingvoll videregående skole og de ulike delene av sentrum, og grønn mobilitet som sikrer gang- og sykkelferdsel mellom dem. Lokaltrafikken bør i framtiden reduseres og gjøres mer miljøvennlig hvordan? I forkant av parallelloppdraget planlegger vi å kartlegge hvor mye av trafikken i Tingvoll sentrum som er lokal. Oppsummert ønsker vi oss altså at parallelloppdraget tegner ut nye miljøvennlige mobilitetsløsninger i Tingvollvågen og mellom tettstedet og regionsenteret. 16

17 På vei fra videregående mot sentrum. Barnehagen øverst til venstre. Det finnes fortsatt en del dyrka mark mellom husene i Tingvollvågen. d) Boliger, arbeidsplasser og sambruk En god balanse mellom boliger og arbeidsplasser er en forutsetning for å redusere transportbehovet og å gjøre sentrum flerfunksjonelt og levende gjennom døgnet. Skorgevikhuset er en kommunal bolig midt i sentrum. Nå står det tomt fordi det er i dårlig forfatning. Det er vedtatt at det skal rives. 17

18 Hvordan kan samspillet mellom boliger, arbeidsplasser og fellesfunksjoner optimaliseres? Hvordan oppnå økt sambruk både mellom ulike offentlige funksjoner, og mellom offentlige funksjoner, frivillige organisasjoner og private aktører? Tingvoll kommune planlegger å bygge åtte nye boenheter i sentrum for sosial boligbygging før Vi vil at teamene vurderer aktuelle sentrumsnære tomter, ekspansjonsområde for boliger rundt disse, sambruksfunksjoner og arkitektonisk utforming. Hvordan kan det bli attraktivt å etablere arbeidsplasser her? Hvordan kan den mulige frivilligsentralen plasseres sentralt og tilgengelig for brukerne i Tingvollvågen? Hvordan kan utbyggeres ønske om omregulering og utbygging i området rundt Mekonomen/Best - rett nord for Koksvikelva - imøtekommes og samarbeides med? Her ønsker én utbygger å bygge eller selge, en annen trenger omregulering for å bygge ut. Hvordan kan vi samarbeide best mulig i en slik utvikling? e) Campus ny videregående skole I Tingvollvågen Nord skal den nye videregående skolen bygges der skolen ligger i dag. Her investerer Møre og Romsdal fylkeskommune 80 millioner kroner. Skylstad arkitektur AS har laget en mulighetsstudie av Tingvoll vgs. Dette viser planlagt fasade sett fra vest. Illustrasjon: Skylstad arkitektur AS. 18

19 Fylkeskommunen ønsker at den nye videregående skal være langt framme når det gjelder miljø- og energiprofil. Tingvoll videregående er allerede fylkets grønne skole og vi ønsker derfor en styrket identitet som nettopp det. Skolen har vært Miljøfyrtårn i en årrekke. Samtidig er det vesentlig at utformingen av skolen oppleves moderne og teknologisk i front for skolens unge elever, sånn at bygget i seg selv kan virke som en driver i rekrutteringsarbeidet. Kommunens bibliotek og kulturskole skal inn i skolens nye bygg. I den forbindelse gjennomfører vi nå «Nasjonal bibliotekspilot». Tingvoll vgs og biblioteket utvikles og bygges i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune og Tingvoll kommune. Tingvoll kommune sørger for at det opprettes kontakt mellom teamene og utbygger. Fra teamene ønsker vi oss løsninger som knytter dette området tettere til selve Tingvollvågen. Barne- og ungdomsskolen til venstre, videregående øverst i bakken og idrettshallen til høyre. Hvordan knytter vi dette området tettere til resten av Tingvollvågen? (dette bildet er tatt fra øst, så motsatt i forhold til tegning på forrige side) Her bør en også se på sambruksløsninger for utearealer og idrettsanlegg - mellom Tingvoll vgs og kommune, og i sammenheng med idrettshall, asylmottak, Tingvoll Økopark og Tingvoll kirke. 2.2 Gjennomføringsstrategi og utbygningsetapper Parallelloppdraget skal skissere en trinnvis utvikling og vise hvordan Tingvoll sentrum kan være attraktiv og bærekraftig for beboere, besøkende, næringsdrivende og investorer i alle utviklingsfaser og med de forutsetninger og utfordringer som gis i dette program for parallelloppdrag. Det skal legges vekt på universell utforming. Det skal også beskrives hvordan kommunen og andre offentlige aktører i samspill med de private aktørene kan drive utviklingen fremover på en slik måte at målsettingene nås. 3 Avgrensing av Tingvollvågen Tingvollvågen er naturlig avgrenset rundt vågen. I kommuneplanen er tettstedet avgrenset ytterligere til Midtvågen. I dette prosjektet bør en bruke begge avgrensninger; det store området som innebefatter alle tre planene for Midtvågen, 19

20 Tingvollvågen Nord og Tingvollvågen Sør - fordi mange relevante funksjoner og deler av prosjektet er innenfor denne geografiske rammen. Ellers ønsker vi oss en konsentrert utbygging, fortrinnsvis i Midtvågen. Tingvollvågen består av tre deler, delvis med forskjellige funksjoner. 3.1 Beskrivelse av Tingvollvågen I Tingvollvågen har innbyggerne det de trenger i det daglige. Tingvollvågen har tre tyngdepunkt: Midtvågen med boliger, handel, hotell, kafeer, bank, treningssenter, offentlige tjenester osv. Tingvollvågen Nord med boliger, skoler, bibliotek, asylmottak, institusjoner, forskningsmiljø og middelalderkirke Tingvollvågen Sør med handel og boliger - Stykkjesflata Sentrum preges i dag av utbygging i forskjellige faser, hvor delene er bundet sammen med blant annet gang- og sykkevei, men det er fortsatt relativt langt fra den ene ytterkanten til den andre. Relativt få bruker sykkel eller går gjennom sentrum Midtvågen Gjennom hele området går riksvei 70 med miljøgate i Midtvågen og gangsti gjennom hele. Butikker og servicetilbud ligger tett ved hverandre langs miljøgata, delvis brutt opp av flere parkeringsplasser. Både i selve Midtvågen og i utkantene av Midtvågen er det dyrka mark. Kommunehuset ligger midt i vågen med den helt nyoppussede «Tingvollsenteret» foran (på andre siden av riksvei 70). 20

21 Her ved Joker - "Tingvollsenteret» - har det skjedd store endringer de siste månedene. Fra Coop Prix til Tingvoll Fjordhotell går Kaibakken med dagens eldresenter og fritidsklubb for ungdom. Begge tilbudene er nedlagt i kommunal regi, men eldresenteret har i flere år vært drevet av frivillige. Ungdomsklubben har det vært mer ustabil drift av, men det siste året har aktiviteten også her blitt mer stabil. Begge husene er vedtatt «vurdert revet» og det har vært foreslått sambruk av boliger og frivillig drevet eldresenter. Kaibakken med frivillig drevet ungdomsklubb nærmest og eldresenteret (gult) bak. 21

22 Fra hotellet går veien videre nordover mot Koksvikelva. Her er det relativt nye boliger i rekke på høyre side, mens det på venstre side, mot fjorden, ikke er utbygd. Helt sør, ved hotellet er en gammel rød brygge, som i nåværende forfatning ikke kan brukes til noe. Tingvoll næringsbygg eier denne gamle brygga og hele fjordhotellet. I den nordlige enden av denne «sjøkanten» er det etablert men ikke hundre prosent vedlikeholdt en strand med volleyballbane. Dette området er ved siden av Koksvikelva som er sårbart overfor landbruksaktivitet langs elva. Til venstre: Fra hotellet og nordover mot Koksvikstranda. Til høyre: Sett fra Koksvikstranda mot den samme røde brygga og hotellet. Sør for Tingvoll Fjordhotell står det i dag ei stor gul brygge. Den skal bli del av det nye legesenteret. Sør for den igjen, står en stor bygning som Tingvoll Rør leier i dag. Kontakten går ut i 2022 og eierne ønsker innspill til videre bruk. Rundt den gule brygga er det nye legesenteret planlagt. Eierene av lagerbygningen helt til høyre i bildet ønsker innspill til endring i bruk av både området og bygningen. 22

23 Perspektivtegning av det planlagte nye legesenteret fra øst mot nord. Nytt legesenter t.h. (rødt) og boligdel t.v. (gul). Mellom Tingvoll Fjordhotell og den gule brygga og det planlagte legesenteret er det som heter «Gunnars plass» med statuen av «Gunnar kirkebygger» av Tore Bjørn Skjølsvik. Her var det inntil i 2011 en kant mot sjøen det som heter «kaifronten». Den ble ødelagt under uværet «Dagmar» i desember Den ødelagte kaifronten, Gunnar kirkebygger på Gunnars Plass og Tingvoll Fjordhotell. Dette er viktige deler av "kulturaksen langs fjorden". 23

24 Det foreligger tre alternativer til ny kaifront, laget av COWI AS.. Dette er den dyreste varianten: kai av betongkonstruksjon med stålrørspeler. Skisse: COWI AS Tingvollvågen Nord Lenger nord, i Tingvollvågen Nord finner vi barnehage, barne- og ungdomsskole, idrettshall, bibliotek, videregående skole og kunstgressbane. Her er det mye folk og trafikk året rundt. Tingvoll videregående har idrettslinje, da er det viktig at skolen ligger nært fasiliteter som idrettshall og kunstgressbane. Foto: Terje Aamodt 24

25 Ny videregående skole skal bygges, her skal biblioteket og kulturskolen inn. Det betyr at nåværende bibliotek blir tomt, foreløpig finnes det ingen konkrete planer for dette bygget. Nedenfor kunstgressbanen ligger småbåthavna, deretter følger en idyllisk veibit langs sjøen mot middelalderkirka Tingvoll kirke. Opp bakken fra kirka og kirketunet finner vi Tingvoll Økopark og forskningsmiljøet i økologisk landbruk, med blant annet Tingvoll sol- og bioenergisenter, NORSØK og NIBIO. Helt i nordenden av Tingvollvågen ligger kirka og Tingvoll Økopark - sammen med forskningsmiljøene blant annet i NIBIO og NORSØK. Her holder pionerene i norsk økologisk landbruk til. Foto: NORSØK Tingvollvågen Sør Fra Coop Prix går riksvei 70 i flere svinger oppover mot fire butikker. Tre av dem ligger samlet oppe på flaten Stykkjesflata. Innimellom her er det mange boliger, dyrka mark og også flere tomme hus, som tidligere var næringsbygg. I forlengelsen av Tingvoll Sør finner vi først Tingvoll Camping og deretter (etter noen kilometer) hellemalingsfeltene på Honnhammaren. De er ett av de største av sitt slag i Skandinavia. Ladestasjonen for elbil ligger helt i starten av Tingvollvågen sør. Bildet til høyre: I utkanten av Tingvollvågen ligger Tingvoll Camping. Foto: NorCamp 25

26 3.2 Viktige kvaliteter som bør ivaretas Vi ønsker endringer og modernisering av Tingvollvågen, men vi har gode og viktige kvaliteter vi ønsker å ta var på. Parallelloppdraget dreier seg først og fremst om fortetting og endringer i Midtvågen og løsninger som knytter de tre delene sammen. I hele Tingvollvågen er det mange bygg og institusjoner som må være som de er. Ny videregående skole skal bygges der den gamle står Butikker og andre hus er ikke tenkt revet, bortsett fra Skorgevikhuset og muligens byggene i Kaibakken. Vi ønsker å bevare området mellom Drøpping og Mosjonslåven men gjerne utvikle det videre. Det er en utfordring at det vi kaller «Drøppingtunet» i stor grad brukes som parkeringsplass. I forrige utviklingsarbeid fikk vi laget «lysplan for Tingvollvågen». Den ønsker vi å ta vare på og bruke aktivt. Det er ikke ønskelig å bygge på dyrket mark Generelt ønsker vi å ta vare på kommunens økoprofil, og gjerne gjøre den mer synlig i Tingvollvågen. I lysplanen for Tingvollvågen legges det vekt på å minimere lysforurensningen. Kommunen skal gjennomføre flere tettstedsprosjekter i perioden , der parallelloppdraget er det første tiltaket i dette arbeidet. Parallelloppdraget skal danne grunnlaget for det videre arbeidet. 26

27 4 Om parallelloppdraget Det velges ut to team som gjennom tverrfaglig kompetanse og kreativitet skal få utforske egne plangrep og innovative løsninger for en bærekraftig og attraktiv utvikling av Tingvoll sentrum. Kommunen forventer gjennom parallelloppdraget å motta ambisiøse, konkrete, gjennomførbare forslag og strategier, samt avdekke problemstillinger og temaer som bør følges opp i det videre arbeidet. Vi ønsker at de tiltakene som gjennomføres i Tingvoll skal markere økokommunen i enda større grad enn tidligere. Kommunen vil særlig at teamene skal gå grundigere inn på boligbygging, plassering og arkitektur, fordeling og samspill av funksjoner i ulike sentrumsnære bygg, og forbindelser mellom ulike tyngdepunkt i tettstedet. En bør også ha et særskilt fokus på hvordan kommunen bruker sin bygningsmasse som er, eller er planlagt, tatt ut av bruk i tettstedet. Parallelloppdraget skal danne grunnlag for utarbeidelse av en landsbyromsplan, parkeringsstrategi og nye reguleringsplaner for Tingvollvågen. Kommunen vil benytte prosessen og bidragene til å skape konkrete framtidsrettede løsninger for tettstedet, oppmerksomhet rundt planarbeid, samt til å engasjere til debatt blant administrasjon, politikere, innbyggere, grunneiere, kulturliv, utbyggere og næringsliv. Prosessen skal inneholde et brei medvirkningsprosess med lokalbefolkningen, kommunen, næringsliv og kulturliv. Parallelloppdrag er ingen konkurranse, det kåres ingen vinner og kommunen kan bruke materialet fra de ulike konsulentene slik den måtte ønske. For å sikre lokal forankring og gjennomføringskraft er en evalueringsgruppe med deltagere fra relevante fagmiljøer og aktører nedsatt. Tingvoll kommune benytter BYLIVsenteret i Norske arkitekters landsforbund som prosessveileder i gjennomføringen av parallelloppdraget. Parallelloppdraget er delfinansiert av Møre og Romsdal Fylkeskommune. 4.1 Arbeidsprosessen og frister Oppdraget skal gjennomføres fra 25. september 2018 til 28.mars Oppstartseminar: 25. september 2018 Oppstartsseminaret skal gi en introduksjon til de viktigste problemstillingene parallelloppdraget skal løse, og gi deltagere nødvendig informasjon og bakgrunnsmateriale for å gjennomføre oppdraget. Teamene vil bli presentert for stedet og sentrale aktører, og det blir befaring i sentrumsområdet og det blir avholdt møter etter behov. Åpent folkemøte på kveldstid. Arbeidsfase 1: 25 september februar 2019 Det enkelte team skal i den første arbeidsfasen gjøre stedlige analyser og drøfte hva som er spesielle utfordringer. Arbeidet med de sentrale problemstillingene igangsettes. Av praktisk grunner er denne perioden litt lang. Midtveisseminar: 14. februar 2019 Ved midtveisseminaret skal teamene presentere resultatet av den innledende arbeidsfasen, herunder grep for sentrumsutviklingen. Det vil bli lagt til rette for medvirkning i seminaret. 27

28 Arbeidsfase 2: 15. februar mars 2019 Teamene arbeider med konkretisering på basis av de identifiserte problemstillingene og gjennomførte analyser. Erfaring og innspill fra midtveisseminaret tas med i arbeidsfase 2. Sluttseminar: 28. mars 2019 På sluttseminaret presenteres teamenes sluttførte arbeid. Seminaret vil være et åpent møte hvor innbyggerne inviteres til å delta. Utstilling: 28.mars 11.april 2019 Parallelloppdragene vil stå utstilt i ett eller flere sentralt lokale i Tingvollvågen. Evaluering: Det blir nedsatt en evalueringsgruppe som skal følge hele prosessen, og som vil delta på seminarene. Evalueringsgruppa skal forfatte sluttrapporten, som skal gi kommunen anbefaling om veien videre. 4.3 Krav til innlevert materiale Materialet skal leveres på norsk. Til midtveisseminaret skal materialet vises i form av en presentasjon. Til sluttseminaret skal følgende materiale leveres: 6 lettleste plansjer stående A1, alle kart orienteres med nord opp. Plansjen skal på en god måte illustrere teamets løsningsforslag. En plansje skal vise hele løsningsforslagets struktur vist ovenfra og minst én vist fra gateplan, og minimum en plansje skal omhandle fordypningstemaet. Fullstendig oppgavebeskrivelse i liggende A3-format digitalt Presentasjon som fremhever de viktigste grepene i besvarelsene (ppt- og pdffilformat, liggende) Materiale leveres i pdf-filer både som trykkfiler (høy oppløsning), filer med middels oppløsning egnet for annen presentasjon/mangfoldiggjøring samt filer for internett. Ved oppstart av arbeidet vil Tingvoll kommune sende ut digitale kartmateriale, også rådata for digitalt kartgrunnlag for 3Dmodell. Det bes om at det leveres inn filer i digitalt (SOSI, DWA el) format av eventuelle 3D-modeller. 4.4 Økonomi Hvert av de to teamene får et økonomisk bidrag på kr for gjennomføring av oppdraget. Dette er inkludert alle kostnader teamet måtte ha for å gjennomføre oppdraget. Honoraret er eksklusivt merverdiavgift. 5 Annet 5.1 Bruk av resultatene fra parallelloppdraget Kommunen har rett til å bruke teamenes ideer fritt Eiendomsrett Innlevert materiale er kommunens eiendom. Oppdragsgiver har rett til å bruke prosjektmaterialet til formålet for parallelloppdraget, og man må oppgi hvem som har opphavsrett til forslaget. Innlevert 28

29 materiale vil ikke bli forsikret. Det forutsettes at deltakerne selv oppbevarer originalmaterialet og plansjer Utstilling Tingvoll kommune kommer til å stille ut materialet fra parallelloppdraget i flere sammenhenger, som ledd i utviklingen av Tingvollvågen. 5.2 Føringer og bakgrunnsmateriale Føringer og bakgrunnsmateriale finnes på kommunens hjemmeside: tingvoll.kommune.no Følgende er føringer: Regional delplan for «attraktive byer og tettstadar» i Møre og Romsdal Fylkesplan Kommuneplanens arealdel Økokommuneerklæringa Lysplan for Tingvoll 5.3 Kontaktinformasjon Kontaktinformasjon under parallelloppdraget: Synnøve Nes, prosjektleder, tettstedsprogrammet synnove.nes@tingvoll.kommune.no / Fysisk materiell leveres på kommunehusets servicekontor, Tingvoll kommune, Midtvågvegen 2, 6630 Tingvoll Frist for innlevering av produsert materiale: 28.mars 2019 Vedlegg og lenker 1. Regional delplan for «attraktive byer og tettstadar» i Møre og Romsdal 2. Fylkesplan Kommunen har ny kommuneplan, både samfunnsdel og arealdel Kommuneplan

30 4. Økokommunen Tingvoll saksframlegg-og-behandling.pdf 5. For tettstedet Tingvollvågen har vi reguleringsplan fra Plankart: 8f &params= &layers=1006&zoom=13&lat= &lon= eller 6. Sluttrapport for «Miljøvennlige og attraktive tettsteder» 7. Sluttrapport Stifinnerprosjektet : onsrapport_stifinnerkommunene_april_2007.pdf?id= Dokumentasjon av Økoløftet : pdf?sequence=1 9. Sluttrapport Bolystprosjektet Innomind-Outatown Mer utfyllende planer for ny Tingvoll videregående, det nye legesenteret, kaifronten og rapporter om lysplanen for Tingvollvågen og utviklingsprosjektet Småsamfunnssatsinga kan fås ved henvendelse. 30