Manifest om helse og omsorg

Transkript

1 AUF I ROGALAND Manifest om helse og omsorg Årsmøtet

2 Innledning manifest om helse og omsorg AUF i Rogaland mener alle mennesker er likeverdige uansett sosial- og kulturell bakgrunn. Dette likeverdet gjelder også retten til et godt behandlingstilbud uavhengig av hvem du er og hva du lider av. Vår organisasjon, AUF, har stått i bresjen for at alle skal med, og at alle skal ha like rettigheter. Samfunnet vi lever i er i stor grad et produkt av denne tankegangen. Norske sykehus og pleiesentre har aldri behandlet så mange som det de gjør i dag. Stadig ny teknologi og nye behandlingsmetoder gjør at flere kan få hjelp, mennesker som bare for få år siden ville vært uhelbredelige. Denne positive utviklingen skaper samtidig store utfordringer for Helse-Norge. Har alle lik rett til behandling? Hvem skal prioriteres? Dette er debatter det er viktig å løfte fordi det er debatter politikerne i stor grad må ta stilling til. AUF i Rogaland ønsker med dette å starte en slik debatt, og å sette særlig fokus rundt temaer som drift av helseforetak, rusbehandling og psykiatri. Dette manifestet er dog ingen fasit, men bare starten på en debatt om hvilket helsetilbud vi vil ha, og en aktualisering av flere problemstillinger innenfor tematikken Manifestkomiteen, AUF i Rogalands Årsmøte

3 Sykehus og helseforetak Sykehusene er de viktigste sentrene for behandling i Helse-Norge i dag. Her utføres sentrale oppgaver i helsevesenet som en del av det offentlige velferdstilbudet i Norge. Disse er fordelt utover landet med en god spredning som avhenger av befolkningsgrunnlag og etterspørsel av ulike tjenester. Norske sykehus behandler i dag flere enn noen gang tidligere, takket være ny teknologi, nye medisiner og nye behandlingsmåter. På tross av dette hører en at køene for behandling stadig blir lengre. Dette stemmer i antall mennesker, men ikke i prosent. Det er dessuten et faktum at antall ventedager pasienter står i kø har gått ned de siste årene. AUF i Rogaland mener Helseforetaksmodellen har vært en viktig bidragsyter til denne positive utviklingen. Helse Vest RHF har skapt balanse i regnskapene, og dessuten i større grad greid å se det helhetlige behandlingsbildet enn den fylkeskommunale modellen gjorde. Flytting av for eksempel Nevrokirurgien fra Stavanger var et riktig tiltak for å sikre en god nok kompetanse og det beste behandlingstilbud innenfor feltet. Mange tror Helseforetakene ikke fungerer i praksis, og ønsker andre modeller. AUF i Rogaland vil verne om Helseforetaksmodellen fordi den i større grad greier å holde balanse i budsjetter, se helhetlige løsningsalternativer og samtidig balansere mellom faglig og politisk styring. Sykehusdebatten i dag dreier seg mye om hvem som trenger tilbud, og hvor disse skal tilbys. AUF i Rogaland mener faktorene befolkningsgrunnlag og lokal etterspørsel må danne grunnlaget for denne debatten. For at den enkelte pasient skal få et best mulig behandlingstilbud må man enkelte ganger prioritere færre institusjoner med større faglig tyngde, kontra mindre behandlingssentre uten den regelmessige praksis som er nødvendig. På denne måten kvalitetssikrer man det tilbudet som gis både i distriktene og i mer sentrale områder. Den offentlige helsetjenesten er den som på best mulig måte kan sikre et godt velferdstilbud som er likt for alle. AUF i Rogaland ønsker ikke en privatisering av sektoren, da dette vil øke sosiale forskjeller og mulighetene for behandling. Det er det offentlige tjenestetilbudet som best kan se et helhetlig bilde, og bygge ut tjenestene på bakgrunn av behov og ikke fortjeneste. AUF i Rogaland vil: - Verne om dagens Helseforetaksmodell - Ha et helhetlig offentlig behandlingstilbud 2

4 At de behandlingstilbudene som krever regelmessig praksis legges til de større spesialiserte institusjonene Psykisk helsetilbud i Rogaland Alle kjenner noen som har slitt eller sliter psykisk. De sliter i kortere perioder som går over, men for mange kan tilfellet bli kronisk. AUF i Rogaland anser det svært viktig å bearbeide psykisk helse fra tidlig alder. Dette fordi flere tall og undersøkelser viser til at mange som sliter med psykisk helse, kunne unngått problemet hvis de hadde fått hjelp i barne- og ungdomsårene. Toppstudien til Folkehelseinstituttet viser at flertallet av ungdom som sliter kommer fra helt vanlige familier, og at det å slite psykisk kan ramme hvem som helst. Hovedvekten av hjelp til barn og unge som sliter psykisk må gis i tilknytning til dagliglivet. Dette krever lavterskeltilbud. Det er derfor viktig at barn og unge har lett tilgjengelige tilbud de kan ta kontakt med om det som måtte oppstå av helseproblemer. Skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom er blant de viktigste lavterskeltilbudene. Det er imidlertid ikke alle steder skolehelsetjenesten er like godt utbygd, og mange kommuner mangler enda planer for helsestasjon. I Rogaland har vi tilbud på hjelp innenfor psykisk helse for dem som trenger det. Verken unge eller gamle har god nok tilgang på hjelp. Den prioriterte gruppen er dem som har de tyngste behovene. Det vanligste er at henvendelsen for en pasient kommer fra en fastlege. Det er få tilfeller der pasientene kommer selv. Det finnes en rekke tilbud på dag og kveldstid. Dette gjelder grupper innenfor alle alderskategorier. Det er dessverre veldig dårlige tilbud på omsorg og hjelp på døgnbasis. Det finnes pasienter som trenger omsorg hele døgnet. Det er et faktum at psykisk helse ikke bare handler om det tilbudet som tilbys de psykisk syke. Vel så viktig er det å drive forebyggende arbeid. Mange sliter i dag med å snakke om sin personlige psykiske helse, og det er et tabubelagt tema. AUF i Rogaland vil gjennom tilrettelagte undervisning og holdningskampanjer styrke barn og unges kunnskap om emnet, samt aktivt drive forebyggende arbeid. God psykisk helse danner grunnlag for læring, trivsel og et godt liv. I det forebyggende arbeidet bør kommunen ha særlig oppmerksomhet rettet mot grupper og enkeltpersoner som lever med risiko for, eller er i ferd med å utvikle psykiske lidelser. Behov bør avdekkes og hjelp tilbys så tidlig som mulig for å hindre at problemene utvikler seg. Samtidig kan satsing på forebyggende tiltak bidra positivt i forhold til drop-out i den videregående skole. Dette kan først og fremst gjøres gjennom å øke fokuset på overgang fra ungdomskole til videregående, og følge opp om NY GIV prosjektet. 3

5 Pårørende til mennesker med psykiske lidelser, særlig barn, kan i mange tilfeller oppleve store påkjenninger. Kommunene bør ha rutiner for vurdering av hvilke behov barna har for oppfølging og for å sikre at disse blir godt ivaretatt. Vi vil også styrke og videreføre dagens tilskuddsordninger til studentsamskipnader og høyere utdanningsinstitusjoner som skal gå til psykisk helse. Det er viktig at studenter har et godt tilbud der de studerer, der de kan få rask hjelp enten fra helsesøster, psykolog eller klinisk sosionom. AUF i Rogaland vil: - Innføre holdningskampanjer for unge om psykisk helse - Ha større fokus på psykisk helse i lærerutdanningen, slik at nye lærere blir i stand til å se elever som sliter samt bli trygge på å snakke med dem. - Styrke lavterskeltilbudet. Alle ungdommer skal ha et tilbud om skolehelsetjeneste på sin skole, og i tillegg helsestasjon i nærmiljøet for ungdom. Vi er også svært positive til samarbeids prosjekter på lavterskelnivå mellom førstelinjetjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) - At skoleprosjektene som stiftelsen PSYKOP arrangerer i skolen videreføres og videreutvikles. - Ha forsøksprosjekter med egne guttedager på helsestasjonene - Styrke og videreføre dagens tilskuddsordninger til psykisk helse innen studentsamskipnadene Rus et voksende samfunnsproblem Rusmisbruk tapper samfunnet for penger og ressurser hvert år. foruten om det, leder det mange mennesker inn i en uverdig livssituasjon. For å unngå dette er det viktig med forebygging av opprettelsen/utvidelsen av rusmiljøer. AUF er spesielt opptatt av å bremse oppblomstringen av unge mennesker som ender opp med en livsvarig lidelse: rusavhengighet. Nesten alle, om ikke alle undersøkelser gjort på dette området, viser at økt fritidsaktivitetstilbud, som idrettslag eller frivillige organisasjoner, virker forebyggende på antall unge som begynner med et rusmisbruk. Med andre ord: det bremser opp økningen av unge rusmisbrukere

6 Derfor ønsker vi i AUF i Rogaland at kommunen tar ansvar for sine innbyggere ved å promotere og støtte idrettslag, frivillige organisasjoner og fritidstilbud som eksisterer i kommunen, både kommunalt og privat. Dette bør skje så tidlig som mulig, og gjerne på en arena hvor barn samles ofte, som i skolesammenheng. Det understrekes at ungdomsskolealder er en fin alder, ettersom at frafallet fra større lagsporter som fotball/håndball er størst. Da er det viktig å presentere ungdom for alle fritidstilbud som eksisterer i kommunen. For å nå ungdom best med det rusforebyggende budskapet er det viktig å være der ungdom er. Internett bør derfor bli brukt mye mer sentralt i det rusforebyggende arbeidet I dag er rusavhengighet et stadig voksende samfunnsproblem og alkohol er det rusmiddelet som i dag fører til flest ulykker, sykdommer og dødsfall. I takt med at flere blir avhengige trenger vi også flere plasser på akuttavrusning. I dag finnes det bare ett akuttavrusningsmottak i Norge og behovet for flere blir stadig større. Et av de største problemene innen norsk rusomsorg er de lange ventelistene. Fra 2007 til 2009 økte den gjennomsnittlige ventetiden for plass på rehabilitering fra 67 dager til 80 dager. Dette er problematisk og det spesielt for de avhengige som mister motivasjon i løpet av ventetiden. For AUF i Rogaland er det et viktig prinsipp at rusmisbrukere bør i hovedsak bli tatt vare på innenfor helse og omsorgssektoren, framfor rettssystemet. Vi ønsker å se nærmere på reformer innen rettssystemet for denne gruppen. Frem til dette skjer ønsker vi et betydelig bedre behandlingstilbud for rusmisbrukere i kriminalomsorgen. Et annet problem er det svake oppfølgingssystemet vi har i dag. De aller fleste pasientene som kommer ut fra institusjoner etter rehabiliteringsopphold, har et sted å bo. Allikevel etterlater man seg ofte etter flere års rusavhengighet kaos og uløste problemer. Gjeld må tilbakebetales, enkelte har dommer som må sones, arbeid/utdanning må skaffes og pasienten må inn i et nytt miljø. I alt dette rotet er det lett å falle tilbake på gamle baner. Derfor er det viktig med et godt ettervern slik at pasienten får psykiatrisk hjelp og økonomisk rådgivning også etter avrusningen. I 2005 ble Norges første sprøyterom i Norge etablert i Oslo. Rommet er først og fremst beregnet for brukere som setter heroinsprøyter. Dette er et sted hvor avhengige kan komme for å injisere heroinsprøytene i trygge og hygieniske omgivelser. Her får brukerne tilgang til 5

7 helsekompetanse og det er mulighet for at rusmisbrukerne fanges opp og kan tilbys behandling. I et rusmiljø hvor sprøytene settes ute på åpen gate fører til at både tilgjengeligheten øker og at brukerne føler seg mer verdiløse. Sprøyterommene forhindrer dette i tillegg til at de kan forebygge infeksjoner og overdoser. AUF i Rogaland vil: - Styrke det rusforebyggende arbeidet og det alkoholfrie arbeidet gjennom skolen og fritidsaktiviteter for unge - Etablere flere rusakutter og sprøyterom i de største byene i Norge. - Styrke ettervernet og oppfølgingssystemet - At de som ber om hjelp for sin rusavhengighet skal få den hjelpen de trenger når de trenger det - At rusavhengighet behandles med ventelistegaranti på lik linje som andre livstruende sykdommer Legemiddelassistert Rehabilitering Avhengighet av heroin er en alvorlig, livstruende og kronisk lidelse. Hvert år mister omtrent 200 personer livet grunnet bruk av narkotika. Behandlingen med legemidler har med tiden vokst fram til å bli den dominerende behandlingsform av heroinavhengighet på verdensbasis. Beregninger viser at det her i landet er rundt 9500 heroinavhengige, hvorav 8000 bruker sprøyter. Om lag 7000 av disse vil kunne ha nytte av behandling med legemidler som metadon og buprenorfin. Medikamentell behandling med opioider av opioidavhengige har gjennom internasjonal forskning vist seg å være en effektiv behandling. I det man legger til psykososial oppfølgning og tverrfaglig samarbeid, øker effekten ytterligere regnet i antall forventede leveår og økt livskvalitet. I Norge har vi tilbudet legemiddelassistert rehabilitering, LAR. Siden 1998 har dette vært et nasjonalt behandlingstilbud for opioidavhengige. Behandlingen skjer ved bruk av metadon og buprenorfin for å lette suget etter heroin. En kan derfor si med god dokumentasjon at L-en i LAR fungerer. 6

8 En stor utfordring med prosjektet er at utdeling, oppfølging og rehabiliteringen varierer ut i fra hvilken region man tilhører. Tilbudet er per dags dato ikke godt nok, verken for tjenestetilbyder eller de menneskene som trenger hjelp. Flere fastleger får ikke den støtten de trenger av LAR-kontorene for å kunne ivareta pasientene på en best mulig måte. Dersom pasientene skal få hjelp av fastlegene, må fastlegene få hjelp av LAR. Spesialisthelsetjenesten må styrkes med faktiske spesialister som er engasjerte, kan støtte og råde fastleger som trenger det. Flere opplever det svært vanskelig å bli tatt inn i LAR, og for en stor del av menneskene har det tatt uforholdsmessig lang tid. Flere pasienter føler også at R-en i LAR rehabilitering uteblir. Det finnes flere historier om pasienter som ikke får god nok oppfølging og ikke bruker medisinen som en substitutt for narkotikumet, men som et supplement. Derfor må man få en bedre oppfølging rundt den enkelte og rundt bruken av kontrolltiltak. Ventetidene må kortes ned i henhold til pasientrettighetsloven, hvilket tilsier maks 30 dager ventetid. Flere pasienter er ikke bare avhengige av heroin. De kan i tillegg være rammet av en psykisk lidelse, i likhet med 50 % av Norges befolkning. Denne gruppen har både rusproblemer og psykiske vansker, og blir ofte omtalt som ROP-pasienter (Rus- og Psykiatriske pasienter). Dem er det flere av i LAR-systemet. Det som er sikkert er at denne gruppen ROPer etter noe. De roper etter god, respektfull, ydmyk samhandling på tvers av alle nivåer. Her kommer viktigheten med samhandling og rehabilitering i et større perspektiv klart fram. Man burde i større grad se til ROP og LAR pasienter for veiledning i hvordan de opplever behandlingen. Slik kan vi utvikle oss i en retning de selv føler er hjelpende. LAR-behandlingen må til slutt ses i en helhet. Bolig, utdannelse, arbeid og nettverk er viktige stikkord for at man skal lykkes. Hver narkoman har, som alle andre mennesker, sin personlighet. Det er derfor essensielt at vi greier å tilpasse behandlingen til hvert enkelt menneske. Slik sikrer vi det beste for alle pasienter. AUF i Rogaland vil: - At det opprettes et nasjonalt rammeverk som legger grunnlag for hvordan LAR drives slik at alle til enhver tid får best mulig oppfølgning - At alle med behov for behandling skal få rett til det - At spesialisthelsetjenesten styrkes for å sikre oppfølgning av fastleger, som igjen skal følge opp pasienter 7

9 At det arbeides for å korte ned ventetiden til minimum 30 dager i tråd med pasientrettighetsloven - At det satses på et mer tverrfaglig tilbud - At samhandlingen mellom de tverrfaglige områdene forbedres for å sikre bedre oppfølging - Ha strengere regulering rundt oppfølging med urinprøver, for å sikre at behandlingen skjer uten sidemisbruk - Inntak av medikamenter skjer under oppsyn for å motarbeide det svarte markedet med legemidler som er hentet på resept Eldreomsorg i Rogaland Det er viktig at de eldre har et godt nok tilbud slik at de føler seg trygge. Rogaland har et tilbud til de eldre i fylket som går på tre forskjellige nivåer. Vi har sykehjemsplasser, bofellesskap med leiligheter og kommunale leiligheter. De forskjellige tilbudene tilpasses etter hver enkeltes behov. På sykehjemsplassene er det oftest de eldste og mest syke som får tilbudet på pleie og omsorg hele døgnet. Her får de dekket de grunnleggende behovene som for eksempel hjelp med mat, hygiene og andre viktige hverdagslige oppgaver. Nivået under dette er leilighetsboplasser. Der bor de alene, men får daglig besøk av helsearbeidere. Det er et bra tilbud, men ofte er det ikke tilstrekkelig nok for dem som trenger hjelp hele døgnet. I visse tilfeller kan hendelser forekomme pasientene, og det tar lang tid før de får hjelp. Det er ikke nok ressurser eller fagfolk til å følge opp pasientene. Verdighetsgarantien er en oppfølging til Omsorgsplanen. Det er en endring i kommunehelsetjenesteloven om rett til et verdig tjenestetilbud, og forslag om en ny forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg. Dette for at de eldres rettstilstand skal styrkes og dermed føre til et forsterket tjenestetilbud til denne gruppen. Slik fremgår det klart at enhver har rett til et verdig tjenestetilbud når han eller hun har behov for det. Regjeringen satte fokus på situasjonen for de som har en demenslidelse og deres pårørende. Allerede i Soria Moria I-erklæringen ble de enige om å utarbeide en helhetlig plan for en styrket demensomsorg og tilføre demensforskningen økte ressurser. Regjeringen utarbeidet Demensplan, som er en del plan til Omsorgsplan 2015, og en oppfølging av Stortingsmelding 8

10 Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer for å sette fokus på denne debatten. Dette arbeidet må videreføres, og styrkes. Utfordringer innenfor helseomsorgen er mange. Etterkrigsgenerasjonen trer nå inn i pensjonsalder, og dette medfører med tiden et økt behov for sykehjemsplasser samt et større behov for helsepersonell. Sykdommene er flere, og sammensatte hvilket medfører at oppfølgingen av pasientene må styrkes for å gi en verdig alderdom. AUF i Rogaland mener at det bør være naturlig at alle som har behov for sykehjemsplass, skal få det. Utbyggingen av sykehjemsplasser må derfor økes og kommunene må stå fram som et eksempel for å gi læreplasser for ungt helsepersonell. Slik sikrer vi flere arbeidstakere i den offentlige eldreomsorgen i framtiden. Det trengs dyktig fagkompetent helsepersonell til arbeidet. De må ha kunnskap om hvilke tilbud som kan passe for den enkelte. Fagarbeiderne må kjenne til de som ha spesielle behov. Samtidig må vi få helsearbeid til å bli mer attraktivt, slik at vi får mer og bedre helsepersonell. Det skal ikke være slik at det blir brukt uerfarne og fagarbeidere uten utdanning innenfor helsesektoren. AUF i Rogaland vil: - Ha et statusløft innenfor helsesektoren, for å gjøre det mer attraktivt - At fagutdanningen styrkes, for å øke kompetansen innenfor dette området - At det bygges flere sykehjemsplasser - At pasienter skal få sykehjemsplass når de trenger det - At det legges mer fokus på lindrende behandling - Ha tilgang på hjelp døgnet rundt om nødvendig Tannhelsetjenesten Dårlig tannhelse avhenger, på lik linje med annen helse, i stor grad av bosted, personlig økonomi og livssituasjon. Dårlig tannhelse i befolkningen er ikke god samfunnsøkonomi. Helsefremmende og forebyggende arbeid og behandling er viktig for å sikre en god folkehelse. I dag tilbys prioriterte grupper gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten, i tråd med lov om tannhelse og bestemmelser fra Rogaland fylkeskommune. Det er bra at spesielt utsatte grupper får dette tilbudet. Likevel får ikke alle tilbud om gratis tannbehandling på 9

11 offentlige tannklinikker. Det er slik at de med lavest inntekt betaler mest for tannbehandlingen. I følge Statistisk sentralbyrå oppsøkte hele 16,5% av den voksne befolkningen på landsbasis ikke tannlege i 2008, av økonomiske årsaker. Dette til tross for at de hadde behov for det. Fravær av nødvendig tannbehandling kan føre til at andre og alvorligere sykdommer utvikles. Denne situasjonen er uholdbar. Alle burde tilbys et godt og likeverdig tannhelsetilbud, uavhengig av sosial bakgrunn. Et tannhelsetilbud for alle, som setter menneskelige hensyn i første rekke, skapes best gjennom den offentlige tannhelsetjenesten. Urettferdige sosiale forskjeller knyttet til tannhelse bekjempes ved å utvide den offentlige tannhelsetjenesten, og skape et godt og likeverdig tannhelsetilbud for alle. For de aller fleste er et tannlegebesøk noe helt uproblematisk. Likevel er det ikke alle som har det slik. I følge en rapport fra Helsedirektoratet har odontofobi eller har blitt utsatt for tortur og overgrep. Disse har behov for tilrettelagt tannbehandling. For at mennesker med særskilte behov skal få den tannbehandlingen som er nødvendig må forholdene legges til rette for å imøtekomme deres behov. Behandling må gis for lindre deres psykiske plager og oppsøkende oppfølging må gjennomføres. Dette tilrettelagte tannbehandlingstilbudet organiseres best gjennom den offentlige tannhelsetjenesten. Rogaland Tannhelse FKF ivaretar fylkeskommunens ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Det er menneskene og deres samlede kompetanse som utgjør kvaliteten i den offentlige tannhelsetjenesten. Det er derfor av stor betydning at det satses på å videreutvikle og å sikre foretakets kompetanse og rekruttering. I følge tall fra 2009 var det 327 ansatte i Tannhelse Rogaland FKF. Blant disse var 281 kvinner, og kun 46 menn. Alle de 137 tannhelsesekretærene i foretaket var kvinner, og blant foretakets 32 tannpleiere var det kun én mannlig ansatt. Dette er en svært ujevn kjønnsfordeling, og ingen ønskelig situasjon. Få menn velger å utdanne seg som tannhelsesekretærer og tannpleiere. Det må derfor arbeides aktivt for å rekruttere flere menn til disse profesjonene, for å oppnå en jevnere kjønnsfordeling, og skape likestilling i foretaket. AUF i Rogaland vil: - At de prioriterte gruppene som tilbys gratis tannbehandling på offentlig tannklinikker må utvides. - At det må fokuseres på helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til tannhelse. 10

12 At det må tilrettelegges for tannbehandling til pasienter med odontofobi og/eller som har blitt utsatt for tortur og overgrep. - At mennesker med odontofobi og/eller som har blitt utsatt for tortur og overgrep må få oppsøkende oppfølging i regi av den offentlige tannhelsetjenesten. - Arbeide videre med å utvikle kompetansen i Tannhelse Rogaland FKF. - Arbeide for å sikre rekrutteringen til Tannhelse Rogaland FKF. - Arbeide aktivt for en jevnere kjønnsfordeling i Tannhelse Rogaland FKF. 11