HØRINGSUTTALELSE FRA KRISTIANSAND KOMMUNE TIL SØRLANDET SYKEHUS HF - UTVIKLINGSPLAN 2035

Transkript

1 ORGANISASJON Politisk sekretariat SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok Saksbehandler Hilde Engenes Behandlet av Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialstyret /18 2 Oppvekststyret 12/18 3 By- og miljøutvalget /18 4 Formannskapet /18 5 Oppvekststyret /18 HØRINGSUTTALELSE FRA KRISTIANSAND KOMMUNE TIL SØRLANDET SYKEHUS HF - UTVIKLINGSPLAN 2035 FORMANNSKAPET SAK 25/18 Vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til forslag til høringsuttalelse til Utviklingsplan (Enst.) 2. Formannskapet understreker behovet for at sykehuset sikrer nødvendige investeringer til nytt akutt- og intensivbygg ved Sørlandet Sykehus, Kristiansand (SSK) senest innen (Enst.) Dette må gis høyeste prioritet. (Enst.) 3. Formannskapet slutter seg til sykehusets utredningsarbeid med tanke på å bli universitetssykehus (Enst.) 4. Kristiansand kommune vil presisere viktigheten av å sikre en fremtidig oppgavefordeling mellom sykehusene som er økonomisk bærekraftig og som ivaretar både kvalitet, helhetlig pasientforløp og tilgjengelighet på best mulig måte for befolkningen på Agder. (Enst.) 5. Bombepunkt om egendekning side 4 tas ut av høringsuttalelsen. (Enst.) Forslag: KRF fremmet følgende forslag, tillegg til innstillingens pkt. 2: «Dette må gis høyeste prioritet.»

2 Høyre fremmet følgende forslag: «1. Kristiansand kommune vil presisere viktigheten av å sikre en fremtidig oppgavefordeling mellom sykehusene som er økonomisk bærekraftig og som ivaretar både kvalitet, helhetlig pasientforløp og tilgjengelighet på best mulig måte for befolkningen på Agder. 2. Bombepunkt om egendekning side 4 tas ut av høringsuttalelsen.» Voteringer: Rådmannens innstilling pkt. 1 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. KRF sitt forslag ble enstemmig vedtatt, tillegg til pkt. 2. Rådmannens innstilling pkt. 3 ble enstemmig vedtatt. Høyres forslag nr. 1 ble enstemmig vedtatt, vedtakets pkt. 4. Høyres forslag nr. 2 ble enstemmig vedtatt, vedtakets pkt. 5. RETT UTSKRIFT:

3 ORGANISASJON Politisk og administrativt sekretariat Dato 1. februar 2018 Saksnr.: Saksbehandler Janne B. Brunborg / Hilde Engenes Saksgang Møtedato Helse- og sosialstyret Oppvekststyret By- og miljøutvalget Formannskapet Høringsuttalelse fra Kristiansand kommune til Sørlandet sykehus HF - Utviklingsplan 2035 Sammendrag Kristiansand kommune gir med dette høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF sin Utviklingsplan I høringsbrev mottatt 1. desember 2017 er kommunen bedt om å gi høring til både planprosess og innhold i utviklingsplan Høringsfristen er 1 mars; det er avtalt med sykehuset at høringsuttalelsen sendes fra Kristiansand kommune i etterkant av behandlingen i formannskapet 7 mars. Kristiansand kommune har arbeidet tverrsektorielt med høringen. Kommunen har også vært ledende i å utarbeide en felles høringsplattform for kommunen i Agder. Denne oppsummerer hovedpunkter som en ut fra et kommuneperspektiv mener er viktig at sykehuset tar hensyn til i endelig planutkast. Disse fremkommer som tekstbokser i høringsdokumentet til Kristiansand kommune. Kristiansand kommunes utgangspunkt for å gi høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF(SSHF) sin Utviklingsplan 2035 er å bidra konstruktivt til sykehusets arbeid med å kvalitetssikre det endelige plandokumentet. Utviklingsplan 2035 (U2035) inneholder også Strategiplan Kristiansand kommune vektlegger følgende områder og problemstillinger i høringen til Utviklingsplan 2035: Behovsvurderinger, analysegrunnlag, analyser og framskrivning. - Det fremheves forhold og områder som er særskilt kritisk med tanke på dimensjonering og innretning på fremtidens spesialisthelsetjenester. Fag- og tjenesteområder som kommunen mener er særskilt viktig i planperspektivet til U Helsefremmende- og forebyggende arbeid - Helsetjenester til barn og unge - Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Helsetjenester til eldrebefolkningen - Rehabilitering og habilitering - Migrasjonshelse 1

4 Områder og særskilte problemstillinger som er særskilt viktige med hensyn til samfunnsutvikling og bærekraft i regionen - Samhandling og oppgavefordeling som sikrer befolkningen i regionen et godt samlet helsetilbud - Byutvikling og samhandling i tilknytning til Helsebyen Eg - Forskning, utvikling og innovasjon - Kompetanse og rekrutteringshensyn - Akutt- og intensivtilbudet - Universitetssykehus Når de gjelder økonomi og strukturvalg, som er basert på at den overordnede strukturen for Sørlandet sykehus HF frem mot 2035 er besluttet, peker Kristiansand på noen sentrale utviklingshensyn. Det er presisert en forventning om ytterligere utvikling og oppgavesamling framover selv om akuttfunksjonene nå ligger fast. I lys av dette vil Kristiansand kommune presisere viktigheten av å sikre en fremtidig oppgavefordeling mellom sykehusene som er økonomisk bærekraftig og som ivaretar både kvalitet, helhetlige pasientforløp og tilgjengelighet på best mulig måte for befolkningen i Agder. Forslag til vedtak 1. Formannskapet slutter seg til forslag til høringsuttalelse til Utviklingsplan Formannskapet understreker behovet for at sykehuset sikrer nødvendige investeringer til nytt akutt- og intensivbygg ved Sørlandet Sykehus, Kristiansand (SSK) senest innen Formannskapet slutter seg til sykehusets utredningsarbeid med tanke på å bli universitetssykehus Ragnar Evensen Konst. rådmann Wenche P. Dehli Terje Lilletveit Svein O. Ueland Helse- og sosialdirektør Konst. teknisk direktør Konst. oppvekstdirektør Vedlegg: 1. Høringsuttalelse fra Kristiansand kommune til U Uttalelse fra Seniorrådet i Kristiansand kommune 3. Felles høringsplattform for kommunene i Agder 4. Høringsbrev fra SSHF 5. Høringsdokument fra SSHF Utrykte vedlegg: 1. Høringsuttalelse fra Kristiansand kommune til U Notat Rus og psykisk helse 3. Høringsrapport SSHF Utviklingsplan 2030 og høringsbrev 4. Sykehusets fremtidige plassering på Sørlandet. Vurdering av arbeidsmarked, næringsliv, byog samfunnsutvikling. MENON 6/ Ros analyse SSHF Utviklingsplan Samfunnsmessig konsekvensanalyse SSHF utviklingsplan Styresak Terramar foreløpige funn utviklingsplan

5 Bakgrunn for saken Kristiansand kommunes utgangspunkt for å gi høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF(SSHF) sin Utviklingsplan 2035 er å bidra konstruktivt til sykehusets arbeid med å kvalitetssikre det endelige plandokumentet. Utviklingsplan 2035 (U2035) inneholder også Strategiplan Kristiansand kommune er opptatt av at kommuner og sykehus samhandler og planlegger langsiktig med tanke på å utvikle gode helsetjenester til befolkningen på Agder. Det er viktig å vektlegge betydningen av sykehusfunksjonene i et regionalt utviklingsperspektiv. I høringen støtter derfor kommunen SSHFs ambisjoner om å bli et universitetssykehus Det er i kommunens interesse at sykehuset gjennom et velfundert planarbeid sikrer grunnlaget for faglig utvikling, samhandling og de investeringer som er nødvendige for et godt og fremtidsrettet spesialisthelsetjenestetilbud i regionen. Kommunen vil derfor også sterkt støtte sykehusets parallelle prosesser for å sikre investeringsmidler til nytt akuttbygg ved sykehuset i Kristiansand (SSK). Dette omtales særskilt i høringen. Sykehusets betydning i den regionale utviklingen knyttet til innovasjon og utvikling i samarbeid med universitet, kommune, næringsliv og andre sentrale aktører løftes også frem i høringen. Sykehusets spesialisthelsetjenester og de kommunale helse- og velferdstjenestene står i et gjensidig forhold til hverandre når det gjelder den totale ressurstilgangen på økonomiske virkemidler, fagkompetanse og personell. Situasjonen en vil stå overfor med hensyn til globale trender, svikt i samfunnets aldersbæreevne og store prioriteringsutfordringer må løses gjennom samhandling og felles planlegging med lang tidshorisont. Dette er sentrale rammebetingelser som ligger til grunn for kommunens høring. Historikk og aktuell situasjon Kristiansand kommune mottok 1. desember 2017 høringsbrev fra Sørlandet sykehus HF (SSHF) med anmodning om å gi høring til utkast til Utviklingsplan 2035 Sørlandet sykehus HF. SSHF ønsker høringsuttalelse både til prosess og innhold i plandokumentet. Planen inneholder også Strategiplan for perioden Høringsfristen er 1. mars. Etter avtale med sykehuset sender Kristiansand kommune høringsuttalelsen i etterkant av politisk behandling i formannskapet 7 mars. Utviklingsplan 2035 skal styrebehandles i april. I 2014/15 utarbeidet Kristiansand kommune en grundig høringsuttalelse til Utviklingsplan Dette var en del av arbeidet med Speilmeldingen for Kristiansand kommune. Det ble gjennomført omfattende samfunnsmessige konsekvensanalyser og ROS-analyser i et samarbeid mellom sykehuset og kommunene på Agder. Utviklingsplan 2035 er et oppdatert planutkast som bygger på analysene fra 2014/15. På denne bakgrunn går ikke Kristiansand kommune utdypende inn på forhold som er påpekt tidligere. Det vises til uttrykte vedlegg i saken. En del strategiske grep og retningsvalg i høringsutkastet til U2030 vakte betydelig uro hos kommunene på Agder, som derfor valgte å utarbeide en felles høringsplattform. En stilte spørsmål ved behovsvurderinger og framskrivning og var bekymret for underdimensjonering av spesialisthelsetjenestetilbudet til befolkningen på Agder. Dette gjaldt særlig den radikale retningsendringen på rus- og psykisk helsefeltet hvor en skisserte kraftig nedbygging av sengekapasitet. Styret ved SSHF behandlet Utviklingsplan 2030 i møte (sak ) og det ble stilt en del krav til det videre planarbeidet som er fulgt opp: Føringer i Nasjonal helse- og sykehusplan er innarbeidet Strukturen med tre somatiske sykehus i regionen ligger til grunn 3

6 Beskrivelsene av nåsituasjonen for både virksomhet og bygg er oppdatert. Det er gjort nye framskrivinger av kapasitetsbehov. For øvrig bygger planen på de analyser som ble gjort forut for styrets behandling av utkast til Utviklingsplan 2030 i februar Kravet om at større endringer i tilbudet innen psykisk helse skal skje i god samhandling med kommunene og brukerne er fulgt opp gjennom arbeidet med regional samhandlingsmelding på rus- og psykisk helsefeltet. Denne foreligger til behandling i Overordnet strategisk samarbeidsorgan (OSS) i mars 2018 og skal innarbeides i U 2035, slik det fremgår av høringsdokumentet Kristiansand kommunes arbeid med høringsuttalelsen Høringsarbeidet i Kristiansand kommune har vært tverrsektorielt. Helse- og sosialsektoren har koordinert arbeidet. Teknisk sektor har særlig ivaretatt vurderingene av regionale ringvirkninger og forhold som berører arealregulering og strategisk byutvikling, mens oppvekstsektoren har vurdert særlig tilbudet til barn- og unge. Kristiansand kommunes Seniorråd og Rådet for funksjonshemmede er bedt om høringsinnspill. Innspill som er mottatt er innarbeidet i høringsdokumentet. Kristiansand kommune har vært ledende i arbeidet med å utarbeide felles høringsplattform for kommunene i Agder. Dette høringsarbeidet har vært organisert gjennom samarbeidet i Kommunalt overordnet strategisk samarbeidsutvalg (KOSS) Felles høringsplattform oppsummerer de hovedmomentene som man ut fra et kommuneperspektiv mener det er viktig at sykehuset tar hensyn til i det endelige planutkastet. Oppbygging og struktur på høringsuttalelsen Innledningsvis kommenteres planprosessen. Videre i høringsdokumentet har en valgt å fremheve sentrale områder og problemstillinger som en mener særlig bør vektlegges i planen og i den videre oppfølgingen av denne. En gir en del innspill til plandokumentets oppbygging/struktur. En kommenterer særskilte forhold vedrørende behovsvurderinger, analysegrunnlag, analyser og framskrivninger som ligger til grunn for planen. I Kristiansand kommunes høringsuttalelse fremkommer i tillegg hovedmomentene fra felles høringsplattform for kommunene i Agder. Disse er plassert i egne tekstbokser i dokumentet. Hovedpunkter i høringen fra Kristiansand kommune til SSHF Utviklingsplan 2035 Behovsvurderinger, analysegrunnlag, analyser og framskrivning. - Det fremheves forhold og områder som er særskilt kritisk med tanke på dimensjonering og innretning på fremtidens spesialisthelsetjenester Fag- og tjenesteområder som kommunen mener er særskilt viktig i planperspektivet til U Helsefremmende- og forebyggende arbeid - Helsetjenester til barn og unge - Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Helsetjenester til eldrebefolkningen - Rehabilitering og habilitering - Migrasjonshelse Områder og særskilte problemstillinger som er særskilt viktige med hensyn til samfunnsutvikling og bærekraft i regionen - Samhandling og oppgavefordeling som sikrer befolkningen i regionen et godt samlet helsetilbud - Byutvikling og samhandling i tilknytning til Helsebyen Eg - Forskning, utvikling og innovasjon - Kompetanse og rekrutteringshensyn - Akutt- og intensivtilbudet - Universitetssykehus 4

7 Når de gjelder økonomi og strukturvalg, som er basert på at den overordnede strukturen for Sørlandet sykehus HF frem mot 2035 er besluttet, peker Kristiansand på noen sentrale utviklingshensyn. Det er presisert en forventning om ytterligere utvikling og oppgavesamling framover selv om akuttfunksjonene nå ligger fast. I lys av dette vil Kristiansand kommune presisere viktigheten av å sikre en fremtidig oppgavefordeling mellom sykehusene som er økonomisk bærekraftig og som ivaretar både kvalitet, helhetlige pasientforløp og tilgjengelighet på best mulig måte for befolkningen i Agder. 5

8 Høringsuttalelse Høringsuttalelse fra Kristiansand kommune til Sørlandet sykehus HF- Utviklingsplan 2035 Vedtatt av Kristiansand formannskap I høringsbrev fra Sørlandet sykehus HF, mottatt 1. desember 2017, er kommunen bedt om å gi høring til både planprosess og innhold i Utviklingsplan Dokumentet inneholder Kristiansand kommunes høringsinnspill og oversendes sykehuset i etterkant av formannskapets behandling av saken, 7. mars 2018

9 Innhold Innledning Planprosess og plandokument Behovsvurderinger, analysegrunnlag, analyser og framskrivning Sentrale fag- og tjenesteområder Helsefremmende og forebyggende arbeid Helsetjenester til barn og unge Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Helsetjenester til eldrebefolkningen Rehabilitering og habilitering Migrasjonshelse Sentrale utviklingsområder Samfunnsutvikling Økonomi og strukturvalg Samhandling Oppgavefordeling Kompetanse og rekruttering Forskning, utvikling og innovasjon Universitetssykehus Akutt- og intensivtilbudet Dagens bygg, teknisk tilstand og utviklingsmuligheter

10 Innledning Kristiansand kommune mottok 1. desember 2017 høringsbrev fra Sørlandet sykehus HF (SSHF) med anmodning om å gi høring til utkast til Utviklingsplan SSHF ønsker høringsuttalelse både til prosess og innhold i plandokumentet. Planen inneholder også Strategiplan for perioden Høringsfristen er 1. mars. Etter avtale med sykehuset sender Kristiansand kommune høringsuttalelsen i etterkant av politisk behandling i formannskapet 7 mars. Kristiansand kommunes utgangspunkt for å gi høringsuttalelse til Sørlandet sykehus HF(SSHF) sin Utviklingsplan 2035 er å bidra konstruktivt til sykehusets arbeid med å kvalitetssikre det endelige plandokumentet. Kristiansand kommune er opptatt av at kommuner og sykehus samhandler og planlegger langsiktig med tanke på å utvikle gode helsetjenester til befolkningen på Agder. Det er viktig å vektlegge betydningen av sykehusfunksjonene i et regionalt utviklingsperspektiv. I høringen støtter derfor kommunen SSHFs ambisjoner om å bli et universitetssykehus Det er i kommunens interesse at sykehuset gjennom et velfundert planarbeid sikrer grunnlaget for faglig utvikling, samhandling og de investeringer som er nødvendige for et godt og fremtidsrettet spesialisthelsetjenestetilbud i regionen. Kommunen vil derfor også sterkt støtte sykehusets parallelle prosesser for å sikre investeringsmidler til nytt akuttbygg ved sykehuset i Kristiansand (SSK). Dette omtales særskilt i høringen og må gis høyeste prioritet. Sykehusets betydning i den regionale utviklingen knyttet til innovasjon og utvikling i samarbeid med universitet, kommune, næringsliv og andre sentrale aktører løftes også frem i høringen. Sykehusets spesialisthelsetjenester og de kommunale helse- og velferdstjenestene står i et gjensidig forhold til hverandre når det gjelder den totale ressurstilgangen på økonomiske virkemidler, fagkompetanse og personell. Situasjonen en vil stå overfor med hensyn til globale trender, svikt i samfunnets aldersbæreevne og store prioriteringsutfordringer må løses gjennom samhandling og felles planlegging med lang tidshorisont. Dette er sentrale rammebetingelser som ligger til grunn for kommunens høring. Kristiansand kommunes arbeid med høringsuttalelsen Høringsarbeidet i Kristiansand kommune har vært tverrsektorielt. Helse- og sosialsektoren har koordinert arbeidet. Teknisk sektor har særlig ivaretatt vurderingene av regionale ringvirkninger og forhold som berører arealregulering og strategisk byutvikling, mens oppvekstsektoren har vurdert særlig tilbudet til barn- og unge. Kristiansand kommunes Seniorråd og Rådet for funksjonshemmede er bedt om høringsinnspill. Innspill som er mottatt er innarbeidet i høringsdokumentet. Kristiansand kommune har vært ledende i arbeidet med å utarbeide felles høringsplattform for kommunene i Agder. Dette høringsarbeidet har vært organisert gjennom samarbeidet i Kommunalt overordnet strategisk samarbeidsutvalg (KOSS) Felles høringsplattform oppsummerer de hovedmomentene som man ut fra et kommuneperspektiv mener det er viktig at sykehuset tar hensyn til i det endelige planutkastet. Oppbygging og struktur på høringsuttalelsen Innledningsvis kommenteres planprosessen. Videre i høringsdokumentet har en valgt å fremheve sentrale områder og problemstillinger som en mener særlig bør vektlegges i planen og i den videre oppfølgingen av denne. En gir en del innspill til plandokumentets oppbygging/struktur. En kommenterer særskilte forhold vedrørende behovsvurderinger, analysegrunnlag, analyser og framskrivninger som ligger til grunn for planen. 2

11 I Kristiansand kommunes høringsuttalelse fremkommer i tillegg hovedmomentene fra felles høringsplattform for kommunene i Agder. Disse er plassert i egne tekstbokser i dokumentet. 1.0 Planprosess og plandokument Prosess og gjennomføring av planarbeidet Når det gjelder planprosessen vil Kristiansand kommune berømme sykehuset for å ha lagt til rette for work-shops med bred involvering fra kommuner og andre sentrale aktører og samarbeidspartnere. Bruker- og pårørendeorganisasjoner ser ut til å ha vært involvert på en god måte gjennom hele prosessen. Gjennom arbeidet har sykehuset formulert langsiktige mål (2035) og mål for neste treårsperiode ( ) (planutkastets kap.6). Målformuleringene man er kommet frem til gjennom planprosessen er svært overordnede. Det er derfor viktig at sykehuset legger til rette for medvirkning og samhandling når man skal utforme og velge de handlingsrettede strategiene og tiltakene som det vises til at skal konkretiseres i klinikkvise handlingsplaner. Oppbygging, struktur og sammenheng i plandokumentet Planarbeidet skal følge «Veileder for arbeid med utviklingsplaner». (referanse 6) Utviklingsplanen skal beskrive dagens situasjon, virksomhetens profil sammenlignet med andre helseforetak og hvilke strategiske og overordnede føringer som er gjeldende. Deretter skal det beskrives hvilke trender som åpner for endringer før det gjøres en framskriving. Kapittel 2 skal ifølge veilederen beskrive nåsituasjonen. Det skal også gjøres en enkel sammenlikning med andre helseforetak og beskrivelsen skal bygge på regionale analyser/standardiserte metoder. I høringsdokumentet foreligger det en beskrivelse av nåsituasjonen for en del av de punktene veilederen anbefaler, mens det i beskjeden grad er foretatt sammenlikning med andre helseforetak og en analyse av nåsituasjonen. Et større fokus på analyser og gode henvisninger til vedlegg hvor dette eventuelt fremgår, vil styrke plandokumentet og en vil lettere se hvilke overveielser som er gjort i forbindelse med ulike retningsvalg som fremkommer senere i plandokumentet. Det at en del sentrale beskrivelser, analyser og premisser for framskrivning av behov for sykehustjenester ikke fremkommer tilstrekkelig i kapittel 2, fører til at kapittel 4 fremstår som mangelfullt. Vurderinger av de ulike endringsfaktorenes betydning sett i lys av en analyse av nåsituasjonen, blir dermed ikke synliggjort godt i plandokumentet. På grunn av dette er det vanskelig å se grunnlaget for anbefalinger og beslutninger på sentrale områder. Strukturen gir et repeterende inntrykk som gjør at retningsvalg og prioriteringer ikke kommer tydelig nok frem i plandokumentet. Kristiansand kommune ser at de områdene som er omtalt særskilt, er i tråd med Referanse 7, Utviklingsplaner for helseforetakene «Strategier, planer og regionale føringer». De utvalgte områdene er: Psykisk helse, TSB, rehabilitering, habilitering, hjerneslag, kreftkirurgi, prehospitale tjenester. Dette utvalget gjenspeiler ikke nødvendigvis alle de mest sentrale utfordringsområdene lokalt i regionen, som det vil være viktig at denne utviklingsplanen danner retning for. Dette gjelder spesielt helsetjenester til eldrebefolkningen og helsetjenester til barn og unge. Flere høyvolumaktiviteter som generell indremedisin og ortopedi fremkommer ikke som områder. 3

12 Planprosessen I tråd med «Utviklingsplaner for helseforetakene, strategier, planer og regionale føringer» (referanse nr. 7 i vedlegg Utviklingsplan 2035) fra Helse Sør Øst, Regionalt helseforetak, har SSHF i hele planprosessen, herunder workshops, lagt til rette for medvirkning og åpenhet for innspill. Dette er positivt med hensyn til felles forståelse og videre samhandling. Struktur og oppbygging av dokumentet Dokumentet er omfattende, og det er krevende å få oversikt over hovedstrategier og ønsket utviklingsretning innenfor de ulike områdene. Dette kan løses ved å vurdere layoutmessige grep og reduksjon av tekstmengde. En kortfattet leseveiledning om planens oppbygging, struktur og sammenheng anbefales. Dokumentets referanse 6 og 7 legger føringer på oppbygging og innhold i dokumentet. Føringene er bare delvis fulgt. Dokumentasjonen av aktivitets- og kapasitetsframskrivning fra Sykehusbygg er bare i liten grad integrert i dokumentet. Mer bruk av tabeller vil være positivt. 2.0 Behovsvurderinger, analysegrunnlag, analyser og framskrivning En vesentlig mangel er fraværet av analyse av nåsituasjonen som bakgrunn for retningsvalg i framskrivning. Dette gjør at dagens praksis framskrives, selv om uønsket variasjon mellom kommuner og HF er i landet er grundig dokumentert Dokumentet har ikke i tilstrekkelig grad synliggjort hvordan en har tatt hensyn til demografisk utvikling og de særskilte behov knyttet til den voksende eldrebefolkningen. Ny teknologi og nye måter å levere tjenester på kan få konsekvenser for gyldigheten av de påvirkningsfaktorene som legges til grunn i referanse 57. Et eksempel på dette er dreiningen fra døgnbasert behandling til dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Dette gir en risiko for et under- og feildimensjonert tilbud av døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten. Utviklingsplanen bør ta høyde for usikkerhet knyttet til hvordan sykdom i eldrebefolkningen vil påvirke behovet for helsetjenester. I kap. 2.2 løftes det fram utfordringer knyttet til arbeid, økonomi og helse og høy andel uføre i Agder. Agders særlige levekårsutfordringer og helsemessige konsekvenser av disse er ikke tilstrekkelig beskrevet til å forklare hvordan regionale særtrekk kan ha betydning for innretning av spesialisthelsetjenester. En kan med fordel også beskrive forskjeller mellom de ulike delene av Agder. En vil anbefale at folkehelseprofiler fra Folkehelseinstituttet, SSBstatistikk og levekårsundersøkelse anvendes som kilder i forbindelse med dette. Eksempelvis henvises det til Agderforsknings rapport fra 2009 som kilde til forbruk av vanedannende medikamenter; en anbefaler å bruke nyere kilder. 4

13 Det er viktig at uønsket variasjon i bruk av sykehustjenester omtales, men sammenlikning med andre HF mangler i dokumentet. Forbruksrater kan med fordel hentes fra dokumentet om aktivitets- og kapasitetsframskrivning og en analyse av dette er passende. Det vises til at 50 % av total bildediagnostikk i Agder skjer ved private røntgeninstitutter. Det påstås at det private tilbudet øker MR-undersøkelser, kne- og skulderoperasjoner. En slik påstand bør vise til dokumentasjon. Det vises frem noen interessante funn fra undersøkelser om høyt og lavt forbruk av helsetjenester i Agder, men analyser av dette og tiltak for å korrigere for uønsket variasjon er lite vektlagt i planarbeidet. I plandokumentet fremkommer følgende: «SSHF dekker over 95 % av befolkningens behov for voksenpsykiatri, ca. 99 % av behovet for psykisk helsevern for barn og unge og ca. 50 % av dagens behov i befolkningen for døgnplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling» (side 13) Det kan med denne formuleringen fremstå som om aktivitet i primærhelsetjeneste, hos avtalespesialister og private er ikke hensyntatt. Dette er svært uheldig. Videre fremkommer det i plandokumentet at: «Forbruk ut fra behovsbetraktninger er svært høyt, 40 % over hva behovet i befolkningen skulle tilsi, og blant det høyeste i landet, både på døgn- og dagbehandling. Innen avhengighetsbehandling er det et merforbruk/overkapasitet når tilbudet sees i sammenheng med eksterne aktører og resten av landet. Forbruksrater for døgnopphold innen psykisk helsevern og rus er høyest på Sørlandet sammenlignet med øvrige opptaksområder i HSØ26. Forbruket er mer enn 7 % høyere enn landssnittet innen voksenpsykiatri og ca. 50 % høyere innen rusbehandling. Barne- og ungdomsforbruket er rett under landssnittet. Det har vært en stor økning i polikliniske konsultasjoner de siste årene, mens døgnopphold har vært svakt nedadgående.» (side 13) Kristiansand kommune stiller spørsmål ved hvilke referanser, vurderinger og analyser som ligger til grunn for behovsfremstillingen over. Situasjonen når det gjelder barn og unge slik den beskrives her, står i motstrid med utviklingen som fremkommer av tab.2 side 11. Regional samhandlingsmelding på rus- og psykisk helsefeltet omhandler de aktuelle problemstillingene både på voksen og barn/unge feltet. Dette må innarbeides i utviklingsplanen og jobbes videre med i samhandling med kommunene på Agder. 3.0 Sentrale fag- og tjenesteområder 3.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid Det er svært positivt at sykehuset har som uttrykt strategisk mål å støtte opp under kommunens folkehelsearbeid. (kap 6.3) I planen omtales primær og sekundærforebygging i kap 2 på en måte som synliggjør at det er behov for grenseoppgang mellom kommunenes og sykehusets ansvarsområder. Rolleavklaring og oppgavefordeling på det forebyggende feltet er viktig, ikke minst med tanke på å sikre at sykehuset har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta sine kjerneoppgaver vedrørende utredning, diagnostisering og behandling. Dette gjelder spesielt for barn- og ungefeltet. 5

14 Når det gjelder ansvar- og oppgavefordeling knyttet til primær- og sekundærforebyggende innsats på barn- og ungefeltet er også dette en del av avklaringsbehovet knyttet til behovsvurdering og tjenesteutvikling. «Samhandlingsmeldingen for rus- og psykisk helsefeltet i Agder» peker på dette, også i tilknytning til prioriteringsutfordringer fremover. Se også dokumentets referanse nr 7, side 16 som setter krav til omtale av samarbeidsavtaler, retningslinjer og samarbeidsforum omhandlende barn og unge. 3.2 Helsetjenester til barn og unge Psykisk helsevern for barn og unge er i hovedsak et poliklinisk tilbud ved Sørlandet sykehus HF. Aust- og Vest-Agder lå betydelig under landsgjennomsnittet for døgnbehandling i BUP i perioden Når det gjelder døgntilbudet til barn og unge fremstår beregningene for hvordan man er kommet frem til sengebehov i 2035 uklart. Framskrivning og faglige vurderinger i tilknytning til både døgn- og poliklinisk tilbud savnes i dokumentet. Bruken av senger i voksenpsykiatrien for barn og unge er heller ikke problematisert og belyst i denne sammenheng. Det henvises til beskrivelser av dette i «Samhandlingsmeldingen for rus- og psykisk helsefeltet i Agder». I forbindelse med meldingsarbeidet er det fremkommet betydelig bekymring rundt tilbudet til de alvorligst psykisk syke barn og unge, herunder de med alvorlig psykisk sykdom og/eller betydelig rusmisbruk eller sosial dysfunksjon. Det er pekt på at samhandlingen mellom kommunenes helsetjeneste, barnevernet, politiet og spesialisthelsetjenesten må forsterkes og gjennomgås på nytt. Det er også fremkommet at noen kommuner anser tilbudet ved Sørlandet sykehus HF, Avdeling for barn og unges psykiske helse som mangefult på kveld/natt og i helger. Det er særlig viktig at problemstillinger på barn og ungefeltet som er identifisert i arbeidet med regional samhandlingsmelding på rus- og psykisk helsefeltet, innarbeides i Utviklingsplan Habiliteringsfeltet er i liten grad omhandlet i høringsdokumentet. Som det fremgår av refranse nr.7 forventer Helse Sør-Øst at det på habiliteringsfeltet skal etableres samarbeidsavtaler, retningslinjer og samarbeidsforum mellom spesialisthelsetjenesten for barn og unge og kommunene (HABU, psykisk helsevern og barn og unge og barnemedisinske avdelinger). Det skal også beskrives hvordan en ny regional behandlingslinje for barn og unge (1-18 år) med ervervet hjerneskade skal implementeres og det skal lages en beskrivelse av hvordan spesialisthelsetjenester til barn og unge med autismespekterforstyrrelser skal samles i en enhet i hvert sykehusområde. Implementering av pasientforløp for utredning og behandling av moderat og alvorlig grad av atferdsvansker ved utviklingshemming skal beskrives. Utviklingsplanen kan gjerne vise til nytt lovverk som styrker barns rettigheter til å bli hørt og tatt med på beslutninger som gjelder dem selv. Barn som pårørende er som begrep utvidet til også å gjelde søsken ( 6

15 Kristiansand kommune har særskilt satsing rettet mot barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, med blant annet fokus på virkemidler som kan bryte sosial arv. NAV er sentral i dette arbeidet som er i tråd med nasjonale føringer. I tilknytning til SSHFs nasjonale funksjoner gjennom Barns Beste ville det vært naturlig at en utviklingsplan omtalte ambisjoner på dette satsingsområdet. 3.3 Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) I høringsutkastet poengterer SSHF at tidligere radikale forslag om kursendring og reduksjon av sengeplasser innen psykisk helsevern og TSB er kraftig moderert. I drøftingene av tallgrunnlag, som synes mangelfulle, fremkommer dette imidlertid ikke tydelig. Det legges til grunn premisser for strategier mht reduksjon i sengetilbudet og aktivitetsvekst innenfor polikliniske tjenester. SSHF utrykker selv stor usikkerhet rundt dette. Dersom disse strategiene ikke lykkes vil det være et økt behov for 50 sengeplasser frem mot Dette er en betydelig økning, og vil utgjøre en stor risiko for det døgnbaserte spesialisthelsetilbudet til befolkningen i regionen. Når det gjelder framskrivning av polikliniske behov er analysene enda mer usikre. Beregningene som legges til grunn for utvikling av tjenestene på rus- og psykisk helsefeltet fremstår som lite begrunnet og faglig vurdert og vil derfor kreve nøye overvåkning og kontinuerlig samhandling med kommunene. Ansvars- og oppgavefordeling vedrørende polikliniske oppgaver og ambulante tilbud må inngå i dette og en må vurdere konsekvenser av endringen fra døgn til dag/poliklinikk, blant annet for kommunen, brukere og pårørende. Funn og analyser fra «Samhandlingsmeldingen for rus- og psykisk helsefeltet i Agder» må innarbeides i U2035. Kristiansand kommune vil påpeke følgende sentrale satsinger som blir viktige fremover i samarbeidet mellom sykehus og kommune. Dette bør fremkomme av planen Strategier for innføring av foreslåtte nasjonale pakkeforløp på rus- og psykisk helsefeltet Recovery- baserte tilnærminger er en viktig del av Kristiansand kommunes fagstrategiske utvikling på rus- og psykisk helsefeltet. Dette er også fremkommet i arbeidet med den regionale samhandlingsmeldingen og det bør utarbeides strategier og tiltak med tanke på dette. Det er sentralt at sykehus og kommuner utvikler seg sammen på dette området, til beste for pasienter og pårørende. Det vises for øvrig til veileder fra Helse Sør-Øst (referanse nr.7) hvor det fremkommer forventinger til hva planen bør beskrive på dette feltet. Også når det gjelder rus- og psykisk helsefeltet for voksne er det viktig at arbeidet som er gjort i forbindelse med den regionale samhandlingsmeldingen på rus- og psykisk helsefeltet innarbeides på en god måte Utviklingsplan Helsetjenester til eldrebefolkningen Kristiansand kommune er bekymret for at sykehuset ikke i tilstrekkelig grad har drøftet og fått frem hvordan den demografiske utviklingen vil utfordre spesialisthelsetjenesten og samhandlingen med andre aktører når det gjelder helsetjenester til den eldre delen av befolkning. Det er viktig at det fremkommer hvordan man vil utvikle større grad av polikliniske tilbud slik at disse også er tilpasset eldre som ofte har flere sykdommer samtidig og 7

16 utfordringer med å forflytte seg. Intensjonene om sykehus i team bør beskrive særskilt hvordan denne fremtidig store målgruppen skal gis gode helsetjenester. I plandokumentet fremkommer følgende: «Når det gjelder ø-hjelp for den eldre befolkningen øker ø-hjelpsraten fra aldersgruppen år til gruppen år fra 104 innleggelser per innbygger til 378, en vekst på over 260 %. Ø-hjelpsraten for befolkningen over 90 år øker ytterligere med 40 % sammenlignet med de mellom 80 og 89 år. Sørlandet er det helseforetaket som har lavest forbruk av døgnopphold og ø-hjelp i den eldre befolkningen (over 80 år). Eldre skal i utgangspunktet forbruke mest helsetjenester nasjonalt. For SSHF ligger eldre nesten to døgn kortere. Når det gjelder 30 dagers overlevelse for eldre, ligger SSHF signifikant dårligere enn landet ellers. Sørlandet har både lavest liggetid og liggedager. Både det lave forbruket og liggetid har ingen opplagt forklaring. Det kan forklares med forskjellig pasientsammensetning forårsaket av ulik terskel for innleggelse. Forskjeller i kommunale tilbud kan påvirke gjennomsnittlig liggetid for pasientene samlet sett. Dersom det hadde betydd økt sykelighet ville det forventes lengre liggetid, tvert i mot ser vi det motsatte for SSHF samlet sett for de over 80 år.» (side 13) Sykehuset peker her på sentrale utfordringer knyttet til nåsituasjonen som en i liten grad finner behandlet i plandokumentet med hensyn til hvilke strategier og tiltak man ser for seg. (kap 5 og 6) I lys av den demografiske utviklingen bør helsetjenester til eldrebefolkningen være et tydelig satsingsområde i en langsiktig plan frem mot Kristiansand kommune vil oppfordre sykehuset til å se på hvordan man i plandokumentet bedre kan tydeliggjøre dette. Kristiansand kommune vil også peke på behovet for å tematisere utvikling av tjenestetilbudet til eldre på rus- og psykisk helsefeltet Pasienter som har flere sykdommer samtidig (komorbiditet) vil være en av de store utfordringene når andelen eldre i befolkningen øker. Økt grad av spesialisering gir ikke nødvendigvis et optimalt spesialisthelsetjenestetilbud til disse pasientene. Det kan tvert imot bidra til forsterkning av uønsket «siloorganisering» innenfor helsetjenestene. 3.5 Rehabilitering og habilitering Rehabilitering og habilitering oppleves mangelfullt behandlet i utviklingsplanen. Dette er et område med stort fokus nasjonalt og det er et vesentlig utviklingsområde med hensyn til de utfordringene sykehus og kommuner må løse sammen fremover også regionalt. Utviklingsplanen viser til delplan, delprosjekt for rehabilitering (referanse nr.32). De mest sentrale strategier og hovedgrep som foreslås i delplanen bør også fremkomme i utviklingsplanen. I delplanen fremkommer heller ikke analyse og vurdering av dagens praksis når det gjelder fremtidens utfordringer. En savner sammenhenger med nasjonale føringer som nasjonal helse- og sykehusplan, opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering samt nasjonal veileder på rehabiliteringsområdet (IS-2651) Utviklingsplanen bør si noe om ambisjoner når det gjelder å sikre høyspesialisert kompetanse i regionen, for eksempel betydningen av å beholde sykehusets flerområdefunksjon for rehabilitering av alvorlig hjerneskadde (ATBI). Gjensidig kompetanseutveksling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten vurderes som særlig vesentlig innen rehabiliteringsområdet. Det å videreføre samarbeidet gjennom blant 8

17 annet den etablerte regionale fagutvalgsstrukturen blir derfor viktig i videreutviklingen av rehabilitering på Agder. Det vises for øvrig til veileder fra Helse Sør-Øst (referanse nr.7) hvor det fremkommer forventinger til hva planen bør beskrive på dette feltet. 3.6 Migrasjonshelse Migrasjonshelse er i liten grad omtalt i plandokumentet. Kristiansand kommune anser dette som et viktig område å samhandle om når det gjelder å utvikle gode strategier og tiltak. Det er også et område for felles kompetanseutvikling. Framskrivningen kan med fordel tallfeste forventet utvikling for innvandrerbefolkningen, som også eldes. Noen av disse gruppene har andre risikofaktorer og behov for andre helsetjenester enn majoritetsbefolkningen. Dette kan ha betydning for innretning av spesialisthelsetjenesten og samarbeid og utvikling av kommunale tjenester. Det er særlig viktig at det tas høyde for språkutfordringer. Kristiansand kommune har utarbeidet en strategi for utvikling av flyktning - og integreringsfeltet, (behandlet i formannskapet 7. februar 2018). Det er behov for samhandling rundt utvikling av helsetjenester med god kvalitet til ulike målgrupper. 4.0 Sentrale utviklingsområder 4.1 Samfunnsutvikling Kristiansand kommune er glad for at sykehuset trekker frem visjonsplanen for samarbeidet om utvikling av Helsebyen Eg. Kristiansand kommune vil tilrettelegge for videreutvikling av sykehusområdet på Eg, gjennom utvikling av helsebyen Eg. Det strategiske utviklingsarbeidet vil involvere flere samfunnssektorer og engasjere sentrale aktører i hele regionen. Sykehusets virksomheter, kommunale helse- og velferdstjenester og universitetet er sammen med private aktører viktig i dette utviklingsarbeidet. Det helsefaglige kompetansemiljøet i Kristiansand knyttet til Sørlandet sykehus, kommunen og UiA bør styrkes og videreutvikles (se også omtale i kap. 4.6 Universitetssykehus) En konsentrasjon av helsefaglige virksomheter på Eg kan skape mer forskning, utvikling og innovasjon i regionen og bidra til dette. Kristiansand kommune gjennomfører et utredningsarbeid vedrørende samlokalisering av tjenester i et helsehuskonsept, med tanke på fremtidig synergieffekter. Samhandlingen med sykehuset og universitetet er sentralt også i dette utredningsarbeidet. I forbindelse med utviklingen av Egsområdet blir forbindelsene til kvadraturen og UiA forsterket og det legges til rette for miljøvennlig transport og god forbindelse til E39, E18 og RV9. Dette vil ha betydning også med hensyn til å tiltrekke seg arbeidskraft. Det vises til rapporten utarbeidet av Menon (Menon 2014) hvor det fremgår hvordan høyt kompetente arbeidstakere har flere valgmuligheter på arbeidsmarkedet og er mer selektive i hvor de velger å etablere seg. Derfor er det viktig at det legges opp til en kortest mulig reisetid for de ansatte ved Sørlandets Sykehus for å bevare attraktiviteten som arbeidsplass. Dette er fremhevet som positivt i en studie gjennomført blant sykepleiere på Ahus. Samtidig er det en svært viktig politisk målsetting å redusere trafikk og forurensning i forbindelse sykehusutbygging (Julsrud, Vågane, & Hjorthol, 2013) (St. melding 21, 2012). 9

18 4.1.1 Økonomi og strukturvalg Følgende overordnet struktur for Sørlandet sykehus HF frem mot 2035, er besluttet: Tre somatiske sykehus i helseforetaket: Store akuttsykehus i Arendal og Kristiansand samt akuttsykehus i Flekkefjord (definisjoner i henhold til NHSP) Delregionale senterfunksjoner som PCI (Arendal) og ICD (Kristiansand) videreføres Senter for kreftbehandling i Kristiansand videreføres. Kreftkirurgi samlet i Kristiansand med unntak av robotassistert kirurgi ved prostatakreft Funksjons- eller oppgavedeling som allerede er gjort ikke skal revurderes (HSØ ) Psykisk helse og rusbehandling er i dag tverrgående og det forventes ingen endring i dette i kommende år Valgt driftsmodell ble i U2030 konkludert å ha svak økonomisk bærekraft i forhold til det kommende investeringsbehovet i foretaket: - Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand og for ABUPs ungdomsklinikk er vedtatt, finansiert og skal stå ferdig på Egsjordene innen Foretaket har lagt til grunn at innen 2025 må et nytt akuttbygg i Kristiansand stå ferdig, for å sikre kapasitet og kvalitet i behandlingen ved sykehuset (mulighetsstudie styrebehandles våren 2018) - Både ved SSF og SSA er deler av bygningsmassen gammel og trenger betydelig oppgradering Det forventes ytterligere utvikling og oppgavesamling framover selv om akuttfunksjonene nå ligger fast. I lys av dette vil Kristiansand kommune presisere viktigheten av å sikre en fremtidig oppgavefordeling mellom sykehusene som er økonomisk bærekraftig og som ivaretar både kvalitet, helhetlige pasientforløp og tilgjengelighet på best mulig måte for befolkningen i Agder. SSHF skal gjennomføre en ROS- analyse av den reviderte utviklingsplanen, hvor vedtatt sykehusstruktur ligger til grunn. Analysen skal fokusere på interne utfordringer, men skal avstemmes både med omkringliggende kommuner og med eksterne fageksperter. Analysen skal legges frem for styret til behandling sammen med utkast til Utviklingsplan 2035 i april. Kristiansand kommune er involvert i arbeidet med ROS-analysen som skal foregå i løpet av februar. 4.2 Samhandling Når det gjelder den strategiske retningsendring i spesialisthelsetjenestetilbudet med overgang fra døgn- til dagbehandling og poliklinikk, fremkommer det ikke av analyser hvordan man ser dette i sammenheng med nye former og modeller for tjenesteyting. Dette bør synliggjøres. I dokumentets referanse nr 7. side 7 fremgår det: «De lovpålagte samarbeidsavtalene og etablerte samarbeidsorganene mellom sykehus og kommunene må brukes i alt utviklings-/endringsarbeid som har betydning for andre parters tilbud og tjenester». Kommunene er opptatt av at SSHF i forbindelse med planarbeidet fram mot 2035 tydeligere får frem utviklingsarbeidet SSHF og kommunene på Agder har om samarbeidsstrukturer. En støtter beskrivelsen i kap av de punktene som er identifisert som hemmende for samhandling. Når det gjelder forbedringsområder kunne 10

19 dokumentet med fordel vært tydeligere. God kvalitet på henvisninger fra fastleger, legevaktsleger og evt andre med henvisningsrett til helseforetaket er viktig for å sikre riktig ressursbruk av helsetjenester. Kommunene ønsker tett samarbeid med SSHF for å sikre kvaliteten på henvisninger. Forbedringstiltak knyttet til utskrivning er i for liten grad omtalt i planen, det vises til føringene i dokumentets referanse 7, s.7 «Tryggere utskrivning». Måloppnåelsen med Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) og avtaleverket knyttet til Samhandlingsreformen oppleves svak fra SSHF sin side (plandokumentets punkt 2.3.2) Det fremkommer ikke på hvilken måte og hva dette skyldes. I omtalen av private avtalespesialister og institusjoner skilles det ikke mellom avtalespesialister med driftsavtale med Helse Sør-øst og andre private. Avtalespesialister skal etter intensjonen fungere som en integrert del av den offentlige spesialisthelsetjenesten, men omtales her på linje med andre eksterne aktører. I en del fagfelt (som hudsykdommer og øyesykdommer) utgjør avtalespesialister en stor del av samlet spesialisthelsetjeneste i SSHFs sykehusområde. Utviklingsplanen skal beskrive forbedringstiltak knyttet til utskrivning fra sykehus for å sikre overgangen mellom tjenestenivåene, og konkrete tiltak løftes fram som eksempler, jfr referanse nr.7. Helse Sør-øst forventer at tiltak rettet mot grupper som bruker spesialisthelsetjenesten mest skal beskrives for å sikre overganger. Dette omtales i relativt vage formuleringer i utviklingsplanens tiltaksbeskrivelse. Kristiansand kommune ser behov for at samhandlingen med NAV omtales, særlig i de delene av planen som omhandler samarbeid med kommunen relatert til planlegging av utskrivning. Dette er et forbedringsområde hvor NAV har en nøkkelrolle. Kristiansand kommune ser gjerne at en utvikler felles strategier, samhandlingsstrukturer og rutiner som bedre ivaretar helsegevinstene av behandlingsopphold i spesialisthelsetjenesten. Mangelfull koordinering og planlegging av tilbudet i etterkant av behandlingsopphold, kan redusere disse gevinstene betydelig. 4.3 Oppgavefordeling Kristiansand kommune vil generelt bemerke at man er kommet til et punkt i overføring av oppgaver fra sykehus til kommuner hvor det nå overføres pasienter i stadig mer sårbare faser. Det er også i langt større grad behandlingsrelaterte oppgaver som overføres mellom nivåene, noe som også er utfordrende med tanke på gitt ansvarsstruktur. Dette krever en annen type kompetanse og økt grad av spesialisering i kommunene. Kristiansand kommune vil understreke betydningen av det avhengighetsforholdet som eksiterer mellom sykehus og kommuner når det gjelder handlingsrommet for endringer og forsvarlig gjennomføring av disse. Retningsendringer, som for eksempel økt bruk av ambulante tjenester på flere områder og endring i behandlingstempo, vil få konsekvenser for kommunen. Det er ikke rom for å håndtere økt tempo eller vridning av spesialisthelsetjenestetilbudet, uten at dette skjer gjennom felles planlegging og omforente beslutninger. Hensynet til pasientsikkerhet må sikres og en må passe på at det ikke skjer utilsiktede vridninger av tjenestetilbudet til befolkningen ved omlegginger. Kristiansand kommune er blant de kommunene i landet som tar i mot utskrivningsklare pasienter innenfor avtalefestede bestemmelser. I 2017 tok kommunen ut 98.8% innen fristen. 11

20 4.4 Kompetanse og rekruttering Kristiansand kommune mener at fremtidige muligheter for å rekruttere personell med nødvendig kompetanse til Sørlandets sykehus, må vektlegges. Å rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft er en utfordring for landsdelen. Spesialister innen helse søker mot tunge fagmiljø der de kan få utviklet sine interesser. Konkurransen om å tiltrekke seg kompetanse handler om å gjøre landsdelen mest mulig attraktiv sammenlignet med andre deler av landet og resten av Skandinavia. Globale trender slik som digitalisering og robotisering, kunstig intelligens og mye mer påvirker og forandrer både kompetansekrav og hvordan vi organiserer arbeid. På kort og mellomlang sikt trengs mer helsepersonell, mens det på lang sikt er mulig at helsevesenet vil ha en annen sammensetning av personell enn det vi ser i dag. Det er mange ukjente faktorer som påvirker og avgjør hvordan dette bildet vil se ut i Utviklingsplanen har fokus på kompetansebehov, men er i liten grad opptatt av arbeidskraftutfordringen som er en stor del av utfordringsbildet fremover- både for sykehus og kommuner. Utfordringen krever offensive strategier og tiltak. I utviklingsplanen nevnes det spesielt at den teknologiske og faglige utviklingen innebærer endring i kompetansebehov. En savner oppfølging av dette. Det samme gjelder strategier og tiltak som kan ivareta behovet for økt tverrfaglighet. Kristiansand kommune støtter fokuset på å videreutvikle en heltidskultur med tanke på å sikre behovet for arbeidskraft og kompetanse. Sykehuset har i forbindelse med kommunens utarbeidelse av plan for helse- og omsorgstjenester i 2017 uttrykt ønske om samarbeid når det gjelder rekruttering og kompetanseutvikling. Kommunen anser dette som et svært viktig samhandlingsområde fremover. I plandokumentet vises til behov for å øke utdanningskapasitet i sykepleie. Både kommuner og sykehus må sikre nødvendig kapasitet på praksisplasser fremover. Utviklingsplanen kan med fordel beskrive strategier og tiltak når det gjelder dette. 4.5 Forskning, utvikling og innovasjon I forbindelse med utviklingen av nye Kristiansand kommune er en opptatt av å styrke arbeidet med forskning, utvikling og innovasjon. Kommunen er allerede i dag med i flere store helse- og velferdsteknologiprosjekter ved siden av andre viktige FoU prosjekter hvor flere sektorer deltar. Kristiansand kommune mener det er avgjørende for Sørlandet sykehus å ha et nært og tett samarbeid med viktige institusjoner i landsdelen som kan skape nye løsninger og teknologi som kommer både sykehuset og pasientene til nytte. Dette bør fremkomme tydeligere i planen. Kristiansand kommune utarbeider vinteren 2018 en ny strategi for universitetsbyen sammen med UiA og næringslivet. Samspillet med universitetet og studentene er avgjørende for å styrke universitetsbyens attraktivitet, noe som igjen fremmer ringvirkninger i næringslivet og sivilsamfunnet. Sykehuset og byens utdannings- og forskningsinstitusjoner vil være sentrale partnere i dette arbeidet. Behovet for både forskning og innovasjon i tilknytning til rehabiliteringsfeltet, bør komme tydeligere fram i utviklingsplanen. Dette er et utviklingsområde som er forskningssvakt. Det er svært positivt at sykehuset ønsker et nært samarbeid med primærhelsetjenesten om teknologiske løsninger som kan gi bedre og mer helhetlige pasientforløp. Det vises til at det på dette området er behov for å utvikle nasjonale løsninger hvor SSHS og kommunene i Agder kan være pådrivere. 12