Rapport. Biologisk mangfold Haugesund lufthavn Karmøy kommune, Rogaland. BM-rapport nr

Transkript

1 Rapport Biologisk mangfold Haugesund lufthavn Karmøy kommune, Rogaland BM-rapport nr ato:

2 Tittel: BM-rapport nr. 1 (2011). Biologisk mangfold på Haugesund lufthavn, Karmøy, Karmøy kommune, Rogaland. Prosjektansvarlig: Rune Solvang (Asplan Viak) Prosjektmedarbeider: Geir Gaarder Oppdragsgiver: AVINOR Emneord: Biologisk mangfold Naturtyper, vilt, rødlistearter Forvaltning Haugesund lufthavn, Karmøy ato: 28.februar.2012 Oppdragsreferanse AVINOR: Ingunn Saloranta (prosjektleder) Referanse: Gaarder, G Biologisk mangfold på Haugesund lufthavn, Karmøy kommune, Rogaland. Avinor BM-rapport nr s. Sammendrag: et er gjennomført kartlegging av biologisk mangfold på Haugesund lufthavn, Karmøy kommune i Kartleggingen er en del av Avinors kartlegging av biologisk mangfold på alle større sivile lufthavner i Norge. Arbeidet ble startet opp i Kartleggingen bygger på metodikk i håndbøker fra irektoratet for naturforvaltning og kravspesifikasjon på kartlegging av biologisk mangfold på Forsvarets eiendommer. Rapporten gir en beskrivelse av flora, vegetasjonsbildet og fuglelivet innenfor lufthavnområdet Innenfor og ved Haugesund lufthavn, Karmøy, er det kartlagt en naturtypelokalitet, dvs. spesielt viktig område for biologisk mangfold. et er ei gjengroende kystlynghei av verdien lokalt viktig (C). Innenfor lokaliteten vokser bl.a. rødlistearten purpurlyng (NT) spredt. Eneste rødlistede planteart ut over dette var eikelav (NT), som ble funnet like vest for influensområdet, nær Kallstø. Av fugl og pattedyr er flere rødlistearter påvist i området, der bl.a. sanglerke (VU), vipe (NT), tornirisk (NT) og bergirisk (NT) hekker eller har trolig forsøkt hekking, kanskje gjelder det også for tornskate (NT). Området har også funksjon for andre våtmarksfugler, som sangsvane, enkeltbekkasin, rødstilk og sandlo. Skogdalsvatnet er utskilt som viltlokalitet av verdi viktig (B), spesielt fordi den er fast hekkeplass for sangsvane. I tillegg er det tidligere registrert to viltområder av verdi lokalt viktig (C) i området, et leveområde for orrfugl vest for rullebanen (innenfor avgrenset lokalitet med kystlynghei) og et leveområde for spurvefugl og hjort sør for rullebanen. et er ikke funnet grunnlag for å endre disse lokalitetene. En god del areal langs rullebanen og sidearealene inne i lufthavnområdet innehar ellers hovedsakelig triviell engvegetasjon. Forsidebilde: Østlig bukt i viltområdet Skogdalsvatnet. 1

3 INNHOL 1 INNLENING BEVARING AV BIOLOGISK MANGFOL OG TRUSLER REGJERINGENS POLITIKK FOR BIOLOGISK MANGFOL OM AVINOR AVINORS ARBEI ME BEVARING AV BIOLOGISK MANGFOL METOE ATAINNSAMLING OKUMENTASJON NATURTYPELOKALITETER VILTOMRÅER RØLISTEARTER FREMMEE ARTER AKTIVITETER SOM PÅVIRKER ET BIOLOGISKE MANGFOLET FORVALTNINGSRÅ KART OG ATABASE NATURFORHOL HAUGESUN LUFTHAVN, KARMØY EKSISTERENE OKUMENTASJON OM BIOLOGISK MANGFOL BERGGRUNN OG LØSMASSER GENERELLE NATURFORHOL SKJØTSEL VEGETASJON OG FLORA FUGL OG PATTEYR NATURTYPELOKALITETER Kallstøbukta VILTOMRÅER Skogdalsvatnet RØLISTEARTER FREMMEE ARTER FORVALTNING KILER... 31

4 1 INNLENING Avinor har fra 2008 igangsatt kartlegging av biologisk mangfold på sivile lufthavner i Norge etter at Forsvarsbygg har kartlagt biologisk mangfold på militære lufthavner. Forsvarsbygg sine kartlegginger viste at mange lufthavner har store naturverdier. I alt 46 sivile lufthavner skal etter planen kartlegges i perioden , hvorav Haugesund lufthavn er en av dem. Kartleggingen gjennomføres etter standard nasjonale metodikk for kartlegging av biologisk mangfold fra irektoratet for naturforvaltning, se metodekapittel i vedlegg. Flere av lufthavnene har tidligere fått dokumentert store naturverdier innenfor lufthavnen eller i nærområdet. Andre igjen har potensial for interessante naturverdier som hittil er ukjente, men det er også flere lufthavner som trolig har liten naturverdi. Mange lufthavner ligger ved elvedeltaer, elvekanter, strandflater eller lignende flate områder som fra naturens side i mange tilfeller er biologisk rike områder, men som også er lette å bygge ut. Mange lufthavner deler allerede grenser med naturvernområder, spesielt vernende våtmarker. En rekke truede arter er samtidig registrert. Generelt har mange lufthavner viktige åpenmarkshabitater som er leveområder for mange arter, inklusive truede arter. Ugjødslede/lite gjødslede enger (slåttemarker, folkelig omtalt som blomsterenger) finnes ved flere rullebaner og er betinget av den skjøtsel som har vært drevet på lufthavnene. Spesielt de eldre lufthavnene har viktige naturverdier knyttet til ugjødslede/lite gjødslede sidearealer. Her har stedegne masser med frøbanker i jorda lagt forholdene til rette for artsrike blomsterenger som vedlikeholdes ved den skjøtsel som gjennomføres i dag. Slike ugjødslede slåttemarker/beitemarker var tidligere vanlig i jordbrukslandskapet men gjengroing på den ene siden og gjødsling på den andre siden har redusert arealer og naturverdier knyttet til disse naturtypene i stort omfang de siste tiårene. Lufthavnene utgjør dermed viktige erstatningsbiotoper for slike naturtyper. Både truede og sjeldne karplanter, markboende sopper og ulike insektgrupper som sommerfugler, biller og veps samt fuglearter er knyttet til slike ugjødslede åpenmarksarealer. 1.1 Bevaring av biologisk mangfold og trusler Bevaring av naturmiljø, spesielt i forhold til truede naturtyper og truede arter er en stor utfordring. en viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold i Norge er at artenes leveområder nedbygges eller forandres sterkt ved endret arealbruk. e viktigste negative påvirkningsfaktorene er direkte nedbygging, intensiv skogsdrift, drenering, grøfting og gjenfylling av våtmark, myr og andre fuktige områder og intensiv landbruksdrift ved gjødsling på den ene siden og gjengroing av viktige kulturmarkstyper på den andre siden. Spredning av fremmede arter og klimaendringer er andre alvorlige påvirkningsfaktorer som i økende grad påvirker det biologiske mangfoldet negativt i tillegg til de nevnte negative påvirkningsfaktorer. Mange av disse påvirkningsfaktorene gjør seg gjeldende ved utbygging, drift og vedlikehold av lufthavner. et er derfor viktig at lufthavnene kjenner til naturverdier på sine eiendommer slik at man på best mulig måte kan ivareta naturverdiene.

5 1.2 Regjeringens politikk for biologisk mangfold Regjeringen har en målsetning om at Norge og sektormyndighetene skal forvalte naturen slik at arter som finnes naturlig skal sikres i levedyktige bestander og at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes. Norge har som mål at tapet av biologisk mangfold skal stanses innen Stortingsmelding nr. 42 ( ) Biologisk mangfold - Sektoransvar og samordning gir retningslinjer for hvordan sektorene, inklusive Avinor, skal ivareta hensynet til biologisk mangfold på de eiendommene Avinor forvalter. Regjeringen har underskrevet en rekke internasjonale avtaler som forplikter Norge til å ivareta biologisk mangfold; hvor (1) Riokonvensjonen av 1992 konvensjonen om biologisk mangfold; (2) Bonnkonvensjonen av 1983 for beskyttelse av trekkende arter og (3) Bernkonvensjonen av 1979 for beskyttelse av truede arter er de viktigste. Naturmangfoldloven ble vedtatt og denne loven vil i større grad gi et juridisk vern til truede arter og naturtyper. Blant annet inneholder loven et generelt krav om aktsomhet for å unngå skade på naturmangfoldet ( 6) og krav om at beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på et godt kunnskapsgrunnlag ( 8). 1.3 Om Avinor Avinor ble opprettet som aksjeselskap, heleid av staten, 1. januar Eierskapet forvaltes av Samferdselsdepartementet. Avinor har ansvaret for å planlegge, videreutvikle og drive et samlet lufthavnnett i Norge. Avinor driver 46 lufthavner i Norge, derav 12 i samarbeid med Forsvaret. Virksomheten omfatter også kontrolltårn, kontrollsentraler og teknisk infrastruktur for flynavigasjon. Sikkerhet har høyeste prioritet for Avinor. Avinor er ansvarlig for å opprettholde riktig sikkerhetsnivå på alle lufthavner. Selskapet er selvfinansierende. 1.4 Avinors arbeid med bevaring av biologisk mangfold Avinor har som målsetning å redusere miljøbelastningen av sin virksomhet. Avinors styringssystem bygger på forskriftskrav og kvalitetsstandarden ISO Hovedfokus har vært å begrense miljøskadelige utslipp til vann og grunn og å redusere flystøy. Virksomhet på lufthavnene som kan påvirke ytre miljø er spesielt flyavising, baneavising, sprøyting, lagring og håndtering av kjemikalier, håndtering av forurenset avløpsvann, flystøy og forurensning ved brannøvelser. Avinor arbeider også med opprydding og overvåking av forurenset grunn. Biologisk mangfold har ikke vært et prioritert innsatsområde inntil I forhold til biologisk mangfold er nye aktiviteter som kan påvirke biologisk mangfold knyttet til nedbygging av areal, gjødsling og avskyting av fugl. Avinor og samferdselsetatene er omfattet av Nasjonal Transportplan hvor Samferdselsdepartementet har fastlagt følgende etappemål for biologisk mangfold: Unngå inngrep i viktige naturområder og ivareta økologiske funksjoner. For å kunne forvalte og ivareta viktige områder for biologisk mangfold er det helt nødvendig å kartlegge hvor de viktige

6 områdene finnes. Blant flere forslag til egen måloppnåelse for transportetatene er følgende spesielt relevant for Avinor: Redusere antall konflikter mellom det eksisterende transportnettet og biologisk mangfold. Ivareta viktige økologiske funksjoner både ved bygging av ny og ved utvikling, drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur Stanse tapet av biologisk mangfold gjennom vektlegging og oppfølging av de over nevnte hensyn gjennom alle planfaser, byggefasen og ved drift og vedlikehold av transportnettet. e største utfordringene når det gjelder transportetatenes påvirkning på naturmiljøet og det biologiske mangfoldet vil være tap og / eller forringelse av leveområder eller funksjonsområder for planter og dyr. Avinor ønsker derfor å kartlegge biologisk mangfold ved sine lufthavner for å avklare status for egen virksomhet samt tiltak for å ivareta de nevnte målene.

7 2 METOE Formålet med kartleggingen er å identifisere spesielt viktige områder for biologisk mangfold innenfor lufthavnen. et har ikke vært en målsetning å få en total karplanteliste for området. Kartlegging av karplanter innenfor naturtypelokalitetene har hatt høyeste prioritet. 2.1 atainnsamling et er utarbeidet en kravspesifikasjon som beskriver kartleggingsmetodikk for kartlegging av biologisk mangfold i Forsvarets områder (Forsvarsbygg 2003). enne kartleggingsmetodikken er også benyttet ved kartleggingene av sivile flyplasser for Avinor. Kravspesifikasjonen gir føringer for rapport, kartproduksjon, lagring av digitale data og utforming av forvaltningsråd. I de etterfølgende kapiteler følger en kort beskrivelse av metode for datainnsamling, dokumentasjon og verdisetting. Kartleggingen bygger på metodikk i følgende håndbøker fra irektoratet for naturforvaltning (N): Viltkartlegging N-håndbok , revidert internettversjon 2006 med oppdaterte vekttabeller (N 2006) Kartlegging av naturtyper N-håndbok utgave 2007 (N 2007) Kartlegging av ferskvannslokaliteter N-håndbok , revidert internettversjon 2003 (N 2003) Videre er Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås m. fl. 2010), rapporten Truete vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001), «Norsk rødliste for naturtyper 2011» (Lindgaard & Henriksen 2011) og Naturtyper i Norge (Halvorsen m.fl. 2009) viktige støttereferanser ved verdisetting. okumentasjon av biologisk mangfold har hovedsakelig foregått ved kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling, kommunen(e), fagfolk og enkeltpersoner med naturfaglig kunnskap om området feltarbeid. Under feltarbeidet er det brukt GPS for å kartfeste lokaliteter og forekomster. Feltarbeid er utført av Geir Gaarder Sjekk av Artskart; Sjekk av naturbase;

8 2.2 okumentasjon Registreringsdelen skal være en rent faglig, verdinøytral og faktaorientert beskrivelse av naturmiljøet basert på de ulike håndbøkene fra N (se kapittel 2.1). Under feltarbeidet ble det fokusert på naturtyper, ferskvannsmiljøer og viltområder etter N-håndbøkene, samt forekomst av rødlistearter, forekomst av signalarter på verdifulle naturtyper/viltområder og arter som i seg selv er sjeldne og interessante (jfr. N 2000, N 2003, N 2007, Kålås m.fl. 2010). 2.3 Naturtypelokaliteter N-håndbok Kartlegging av naturtyper (N 2007) beskriver metodikken ved kartlegging av viktige naturtyper for biologisk mangfold. enne håndboken fokuserer på naturtyper som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet, dvs. at hverdagsnaturen ikke kartfestes. Totalt 56 naturtyper er beskrevet i håndboka innenfor hovednaturtypene myr, rasmark/berg/kantkratt, fjell, kulturlandskap, ferskvann/våtmark, skog og havstrand/kyst. Lokalitetene verdisettes etter følgende skala: A = svært viktig B = viktig C = lokalt viktig Viktige kriterier er Størrelse og velutviklethet. Verdien øker med størrelsen på arealet. Grad av tekniske inngrep (grad av urørthet) Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg (stabil tilstand/stabil påvirkningsgrad over lang tid) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) 2.4 Viltområder N-håndbok 11 Viltkartlegging (N 2006) beskriver metodikk for viltkartleggingen. Viltkartleggingen er en kartlegging av viktige leveområder for viltarter; dvs. for fugl, pattedyr, krypdyr og amfibier, spesielt med fokus på rødlistearter. Viktige funksjonsområder som for eksempel hekke-/yngleområder, nærings- og rasteområder, reirlokaliteter, spillplasser etc. registreres, beskrives og verdisettes. Viltområder verdisettes som naturtypelokaliteter med A, B og C-områder, selv om viltkartleggingshåndboken pr i dag ikke opererer med C-verdier. Som grunnlag for verdisetting av spesielt viktige viltområder brukes fylkesvise retningslinjer for viltkartlegging i Nordland som retningsgivende (Fylkesmannen i Nordland 2007).

9 2.5 Rødlistearter En rødliste er en liste over plante- og dyrearter som er utsatt for betydelig reduksjon i antall eller utbredelse på grunn av menneskelig påvirkning og arter som i verste fall er truet av utryddelse nasjonalt (Kålås m. fl. 2010). Rødlista er utarbeidet etter en internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) sine retningslinjer for rødlisting, hvor arter klassifiseres til kategorier basert på en vurdert risiko for utdøing. Norsk rødliste for arter er i hovedsak en prognose for arters risiko for å dø ut fra Norge. Artene på rødlista er i ulik grad truet, se rødlistekategoriene i tabell 5-1. Kriteriesettene (A-E) er nærmere omtalt i Kålås m. fl. (2010). Rødlistearter nevnes i rapporten med rødlistekategori etter navnet. Tabell 1. Rødlistekategorier i Norsk Rødliste 2010 (Kålås m. fl. 2010). Rødlistekategorier efinisjon EX Utdødd En art er utdødd når det er svært liten tvil om at arten er globalt utdødd. EW Utdødd i vill tilstand Arter som ikke lenger finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individ i dyrehager, botaniske hager og lignende. RE Regionalt utdødd En art er regionalt utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år CR Kritisk truet En art er kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for kritisk truet er oppfylt. Arten har da ekstremt høy risiko for utdøing. EN Sterkt truet En art er sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sterkt truet er oppfylt. Arten har da svært høy risiko for utdøing. VU Sårbar En art er sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at ett av kriteriene A-E for sårbar er oppfylt. Arten har da høy risiko for utdøing. NT Nær truet En art er nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå, eller i nær framtid. atamangel En art settes til kategori datamangel når usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering er svært stor, og klart inkluderer hele spekteret av mulige kategorier fra og med CR til og med LC. 2.6 Fremmede arter Norsk svarteliste er den første offisielle oversikten over økologiske risikovurderinger for et utvalg av fremmede arter som er påvist i Norge (Gederaas m. fl. 2007). Med økologisk risiko menes om arten kan ha negative effekter på økosystemer, stedegne arter, genotyper eller kan være vektor for andre arter (parasitter, sykdommer) som kan være skadelig for stedegent biologisk mangfold. Et felles kriteriesett har blitt utviklet for å standardisere vurderingene av økologiske effekter på tvers av artsgruppene. I den første versjonen av risikovurderinger av fremmede arter i Norge er artene delt inn i tre kategorier. Totalt 93 arter er vurdert til kategorien høy risiko.

10 Høy risiko Arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Lav risiko Arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold Ukjent risiko Arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold 2.7 Aktiviteter som påvirker det biologiske mangfoldet En lang rekke aktiviteter kan påvirke det biologiske mangfoldet negativt. For de verdiklassifiserte områdene er det vurdert hvilke aktiviteter som kan være negative for det biologiske mangfoldet på lokaliteten. Ved vurderinger av negative påvirkningsfaktorer har vi tatt utgangspunkt i NINA-rapport Habitatklassifisering og trusselvurderinger av rødlistearter (Ødegaard m.fl. 2005). Videre har vi også vurdert relevante påvirkningsfaktorer som er listet opp i kravspesifikasjonen fra Forsvarsbygg for militære eiendommer (Forsvarsbygg 2003). 2.8 Forvaltningsråd Forvaltningsråd er foreslått for å sikre lokalitetene mot skadelig påvirkning eller minimere eventuell negativ påvirkning og slik opprettholde det biologiske mangfoldet på lokaliteten sikt. Forvaltningsrådene er råd i forhold til hvordan man skal ivareta naturverdiene på lokaliteten. et er ikke pålegg i form av lovparagrafer eller forskrifter. Forvaltningsrådene er av den grunn presentert som bør-råd og ikke skal eller må-råd. Forvaltningsrådene er presentert for hver lokalitet. Forvaltningsråd for de verdiklassifiserte områdene er lagt inn i naturdatabasen Natur Kart og database Alle registreringer av naturtypelokaliteter, viltområder og interessante artsobservasjoner er lagt inn i databasen Natur2000, versjon 4.1 (NINA naturdata as 2011). Kartene finnes i målestokk 1: (vedlegg til rapporten). I forhold til tidligere arbeid for Forsvarsbygg er det gjort en forenkling i kartproduksjonen ved at naturtypelokaliteter og viltområder er presentert på samme kart. et er dermed ikke behov for et sammenveid kart for disse temaene.

11 3 NATURFORHOL 3.1 Haugesund lufthavn, Karmøy Haugesund lufthavn ligger på Karmøy i Karmøy kommune i Rogaland. Haugesund lufthavn ble åpnet i Lufthavna har en rullebane med lengde på 2120 m og en bredde på 45 m. En oppgradering i henhold til godkjenningskrav fra Luftfartstilsynet pågår for tiden. Figur 1. Flybilde over Haugesund lufthavn. Kilde: Norge i bilder. Antall passasjerer var i 2010 i alt , og hadde i 2004 i alt avganger. Følgende ruteselskaper trafikkerer lufthavnen regelmessig: Widerøe s Flyveselskap AS, Norwegian, SAS Norge AS, Freebird, BH Air, Orbest Orizona Airlines og Ryanair Ltd.

12 Figur 2. Haugesund lufthavn, Haugesund. Kilde: Avinor.

13 3.2 Eksisterende dokumentasjon om biologisk mangfold et er gjennomført naturtypekartlegging i Karmøy kommune, med siste supplement i 2008 (Jordal & Johnsen 2009). Mens disse lokalitetene er beskrevet i egen rapport, er bare kart og beskrivelse lagt inn i Naturbase ( ) for de eldre undersøkelsene. et ser ikke ut til å ha vært gjennomført særskilte undersøkelser av naturmangfoldet på eller i nærområdet til Haugesund lufthavn tidligere. Ingen naturtypelokaliteter er avgrenset i dette området. et finnes heller ingen verneområder. erimot er det et par viltlokaliteter som ligger ute på Naturbase, men informasjonen er tynn. Artskart (Artsdatabanken 2012) viser at det også har vært gjort ganske få artsregistreringer i området. et foreligger noen fugleobservasjoner fra lufthavnområdet, rapportert gjennom NOF, bl.a. av enkelte rovfugl observert av Jon Lofthus Aarsand, men dette er for det meste snakk om trekk- og streif-observasjoner, som i liten grad forteller noe om området sin funksjon og totale betydning for fuglelivet. Par i hekketida av tornskate (NT) ved Isgardsvatnet, gjort av Nicholas Clarke representerer i så måte et positivt unntak. Figur 3 Nærområdet til Haugesund lufthavn, Karmøy. et grønne området på kartet er kartlagte naturtypelokaliteter forut for vår kartlegging. iagonalt skraverte arealer er viltområder, og det samme gjelder den brune prikken i Skogdalsvatnet. Kilde: Rullebanen er angitt med brun farge.

14 Figur 4. Artsfunn: Grønne trekanter og oransje sirkler (rødlistearter) viser til artsfunn som er gjort innenfor kartutsnittet. Kilde: Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området (fig. 7) består hovedsakelig av dypbergarter med mye gabbro. ette gir i utgangspunktet vanligvis grunnlag for en nokså artsfattig og nøysom vegetasjon, selv om noe variasjon i mineralinnhold, topografi og løsmasser stedvis kan nyansere dette noe. I kystnære områder kan løsmassene endre dette vesentlig, ikke minst hvis det er tykke torvdannelser (som i flatt landskap kan skape svært fattige nedbørsmyrer, selv om det ligger rik berggrunn under) eller marine avsetninger (marine leirer vil være ganske næringsrike, og ikke minst kan skjellsand skape et rikt mangfold av krevende arter). ette ser i begrenset grad ut til å gi utslag ved Haugesund lufthavn. Torvdannelsen er svak og det er gjennomgående lite løsmasser. Topografien er samtidig bare småkupert. Lokalt ble

15 det funnet enkelte litt kalkkrevende arter, i første rekke i sig og bergsprekker sørvest for rullebanen. els kan det være at det presses fram litt mer kalkrikt sigevann fra sprekker og lag i berggrunnen og dels kan det være mindre marine avsetninger eller simpelthen nærheten til sjøen og mineraltilførsel fra sjøvann som er med på å forbedre vilkårene for artsmangfoldet litt.

16 Figur 5. Geologisk kart for området rundt Haugesund lufthavn. en brunrøde fargen rundt Haugesund lufthavn er gabbro og diabas, samt et par brune årer som viser gangbergarter (boninittiske gangsvermer). Kilde:

17 Figur 6. Løsmassekart for området rundt Haugesund lufthavn. e rosa fargene er bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke, mens lysegrønn farge er tynne morener og grå farge fyllmasser (kunstig tilførte løsmasser). Kilde: Generelle naturforhold Haugesund lufthavn ligger i Karmøy kommune, noen kilometer nord for Kopervik, kommunesenteret i Karmøy og tilsvarende noen kilometer sørvest for Haugesund by. Karmøy er ei forholdsvis stor og flat øy som ligger ganske eksponert ut mot Nordsjøen og bare er adskilt fra fastlandet med et smalt sund. Lufthavna er plassert i en forholdsvis småkupert og grunnlendt del av kommunen, som på forhånd har vært dominert av kystlynghei, med bare spredt bosetting nær strandsona. Enkelte små vann og små bekkedrag ligger i området, ingen større innsjøer eller vassdrag. Karmøy kommune har vært relativt sterkt preget av bolig- og industriutbygging de siste ti-årene, men dette har i forholdsvis begrenset grad gitt seg utslag i nærområdet til lufthavna. en er nå preget av gamle kystlyngheier i mer eller mindre sterk gjengroing, der særlig indre deler i stor grad har blitt tilplantet (der ikke minst fremmede bartrær som sitkagran og bergfuru har vært benyttet). en tradisjonelle kulturlandskapsbruken har i all hovedsak opphørt her, men uten at moderne bruksmåter i særlig grad har presset seg innover. Naturgeografisk ligger Haugesund lufthavn godt plassert innenfor boreonemoral vegetasjonssone og i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, vintermild underseksjon (Moen 1998). en ligger med andre ord innenfor noen av de mest gunstige delene av Norge for arter som krever høye temperaturer om vinteren og samtidig ikke alt for kjølige somre. Purpurlyng

18 (NT) er en karakterart for denne sona, og den finnes da også sparsomt vest for rullebanen. En annen, litt mindre krevende art i samme kategori er blankburkne, som vokser på bergvegger nær sjøen inne i Kallstøbukta, men for øvrig kan ikke elementet sies å være særlig velutviklet i området. Til det er nok området generelt litt for artsfattig. 3.5 Skjøtsel Sidearealene/sikkerhetsområdene bærer på Haugesund lufthavn preg av at dette nok i første rekke har vært et gammelt lynghei-/myrlandskap, uten særlig forekomster av tidligere eng. Grasmarkene her er derfor artsfattige, uten preg av noen langvarig kontinuitet i engfloraen. e er gjennomført å betrakte som kunstenger, med svært lite innslag av naturengarter typiske for gamle, lite gjødslede og jordbearbeidede kulturmarker. Lokale bønder har benyttet arealer innenfor lufthavnområdet til gressproduksjon fram til for et par år siden, men dette er nå opphørt. Nå blir arealene bare slått/klipt med traktor og graset blir liggende igjen. Engene bærer tydelig preg av å ha vært gjødslet noe tidligere. 3.6 Vegetasjon og flora Mye av sidearealene inntil rullebanen innehar vegetasjon som ikke er detaljert kartlagt og klassifisert, men det dreier seg i hovedsak om triviell engvegetasjon (G-gruppa, Fremstad 1997), for det meste veldrenert kunstmark i henhold til Halvorsen et al. (2009). Kantsonene mot sperregjerdet har stedvis, særlig i ytre deler, en del sprengstein og ruderatmark med sparsom og usammenhengende vegetasjon. Bare sparsomt med naturengplanter som smalkjempe og tiriltunge ble funnet på ruderatmarkene. I tillegg er det også noe mer intakte vegetasjonspartier med rester av kystlynghei og dels grunnlendt våtmark (myr) og ferskvann. isse er alle i all hovedsak av fattige utforminger der mye av lyngheia er fuktmark i indre og midtre deler, mens det blir mer veldrenert hei i ytre deler. I ytre, nordre del av utredningsområdet, dels utenfor sperregjerdet i Kallstøbukta, finnes små partier med litt rikere vegetasjon. els er det varianter av såkalt sjøsprekkvegetasjon, der det for eksempel ble funnet ramsløk noen steder i ytre deler, dels kan det være litt påvirket vegetasjon av fuglegjødsling m.fl. med bl.a. rosenrot. I indre deler av Kallstøbukta kommer det nok også inn litt rikere bergpartier, med arter som blankburkne og murburkne (sistnevnte er relativt kalkkrevende) i bergsprekker og flekkgrisøre i engfragment, samt noe nyperoser og halvrike kantkratt med bl.a. eik og hassel. Myrene og ferskvannsmiljøene i sørvest er for det meste av fattig karakter, med fattige fastmattemyrer og fattige, dystrofe tjern. Skogdalsvatnet ligger sannsynligvis delvis på marine avsetninger og er noe rikere, med bl.a. en del takrørbelter i enkelte små bukter. I et småtjern i tilløpsbekkene fra sør vokste litt pollsivaks. ette er vanligvis ei brakkvannsplante som også er noe krevende. I samme område ble det funnet sparsomt med tvebostarr og myrsauløk, typiske arter for intermediære myrer. I kanten av noen knauser helt i vest innenfor dette områ-

19 det vokste det sparsomt med kusymre, samt at et individ av lind (kanskje forvillet) ble observert. Også begge disse indikerer klart litt rikere grunnforhold. Figur 7. Artsfattig kunsteng på sørøstre del av rullebanen. Kunstmarksarter (innsådd kløver og gress) preger floraen og naturengarter er fraværende. Foto: Geir Gaarder. Strandsona i området virker for øvrig lite interessant. et er fragment av strandenger og driftvoller ute på Helganeset, som er små, dårlig utviklet og artsfattige, uten spesielle arter. Bare vanlige arter som strandsmelle, kystbergknapp og strandnellik ble funnet. et samme gjelder innover i Kallstøbukta. et ble søkt litt etter kravfulle bergsprekk-/bergveggsarter (som havburkne, hinnebregne og diverse oseaniske lav) i de noe kuperte partiene på østsiden av Kallstøbukta, uten at det (som forventet) ble funnet noen slike arter. Generelt virker det ikke å være særlige verdier knyttet til kryptogamer (lav, sopp og moser) i området, selv om det er fullt mulig at interessante arter kan være oversett. Et lite unntak var et tilfeldig funn av eikelav (NT) på et ganske ungt rognetre på turen over mot Kallstøbukta fra Kallstø, litt utenfor det som kan betegnes som relevant undersøkelsesområde. Området rundt indre, sørlige del av rullebanen gav et generelt fuktig og fattig inntrykk, med veksling mellom rester av kystlynghei i seine gjengroingsstadier, ung til halvgammel skog, små og fattige myrer og enkelte fattige og humusrike tjern. et er plantet en del skog her, og det begynner nå å få stedvis preg av sluttet skog. Stedvis høyt innslag av einer, fravær av liggende død ved (læger) og gamle trær, samt mye kvist langt nedover trærne vitner likevel fremdeles om at skogen er ung. Sannsynligvis har dette landskapet også vært omtrent helt fritt for trær når en går 100 år tilbake i tid.

20 Figur Figur 8. Øverst t.v: Ei lita lind har etablert seg i lyngheia sørvest for rullebanen. Øverst t.h: Blodtopp like ovenfor stranda inne i Kallstøbukta, en utpreget sørvestlig art i Norge. nederst t.v: Murburkne i bergsprekk i Kallstøbukta, en typisk kalkkrevende art. Nederst t.h: Ramslauk nede i dyp bergsprekk på østsiden av Kallstøbukta. Foto: Geir Gaarder.

21 Figur 9. Halvgammel furuskog like sørøst for rullebanen, nær Isgardsvatnet. Mest sannsynlig er også denne i sin tid plantet, selv om det er snakk om et naturlig hjemmehørende treslag i regionen. Foto: Geir Gaarder. 3.7 Fugl og pattedyr Mange lufthavner, spesielt kystnært og langs fuglenes trekkorridorer, utgjør viktige åpenmarkshabitater som er leveområder for mange fuglearter, inklusive spurvefugler som ikke er konfliktfylt i forhold til kollisjoner med fly. Selv om Haugesund lufthavn ligger ut mot havet, ser det ut til å mangle god dokumentasjon på dette på Haugesund lufthavn. et er likevel godt mulig, da både øst- og vestsiden av Karmøy vil være logiske ledelinjer for mange trekkende arter. Ut fra antall kollisjoner med fly så er det forholdsvis mye fugl i området rundt denne lufthavnen, sammenlignet med de fleste andre i Norge (Aas 2006), der bare Vigra og Sola ligger over blant dem der kollisjoner skjer årlig. Under eget feltarbeid ble forholdsvis få interessante fuglearter observert, men enkelte unntak var det. Mest overraskende var observasjonen av et hekkende par sangsvane i Skogdalsvatnet, en art som er ganske nyetablert som hekkefugl i Sør-Norge. Forekomsten her var kjent på forhånd blant flyplasspersonalet (Kristian Mugu, Avinor, pers. medd.), og arten har sommerstid holdt seg i vannet noen år allerede. Aas (2006) nevner hekking av antatt knoppsvane nær flyplassen, men har tydeligvis vært usikker på arten, og det virker ganske opplagt at det er snakk om sangsvane. Arten stod på forrige rødliste, men er nå ikke lenger regnet som nasjonalt rødlistet. et er likevel grunn til å presisere at arten er sjelden som hekkefugl på Sør-

22 vestlandet, og at forekomsten absolutt må regnes som et verdifullt tilskudd til naturmangfoldet her. Aas (2006) oppsummerer artsfordeling av 47 fugler involvert i flykollisjoner ved lufthavna i perioden Av disse er det særlig grunn til å merke seg et høyt antall vadefugl (i alt 60%), inkludert 13 sandlo og 4 myrsniper. ette viser tydelig at området har en funksjon for vadefugl. Sannsynligvis hekker enkelte par (primært sandlo, rødstilk og enkeltbekkasin), som da vil være utsatt i hele hekkesesongen. Vipe (NT) er tidligere funnet hekkende her (Kristian Mugu pers. medd.). I tillegg er Karmøy et naturlig område der vadefugl konsentreres i trekktidene (med flere sandstrender og tangvoller, en del dyrket mark mv, der fuglene kan søke føde), og da vil vadeflokker både kunne forulykke når de flyr over flyplassen på lokale næringssøk, og mer tilfeldig raste og søke føde også inne på flyplassområdet. For egen del ble det registrert et antatt hekkende sandlopar på sørsiden av rullebanen, samt rødstilk og enkeltbekkasin i området. I sørøst, nær Isgardsvatnet ble en bøksanger hann hørt syngende i Heller ikke dette er noen vanlig art i regionen, men den finnes spredt. Lokaliteten er ingen typisk hekkeplass for arten (den foretrekker vanligvis høystammet løvskog og ikke «rufsete» barskog som her), og det er nok en omstreifende fugl. Av andre observasjoner kan det være grunn til å trekke fram tornskateparet (NT) som ble registrert her i begynnelsen av juli Tornskate er en ganske sjelden hekkefugl på Sørvestlandet. En skal ikke utelukke dette området som potensiell hekkeplass for arten. Ellers ble flere ganske vanlige spurvefugler registrert i 2011, som tornsanger (flere hørt), møller, bergirisk (NT), hepiplerke, sanglerke (i sørenden av rullebanen), løvsanger, rødstrupe og rødvingetrost, samt gjøk. Snøspurv er observert i småflokker vinterstid. På skjærene nord for rullebanen ble det ved besøket sett enkelte stormåker (gråmåke og svartbak), toppskarv og på sjøen rundt dem noen individer av ærfugl og siland. Litt sjøfugl opptrer utvilsomt her, uten at området virker særlig viktig for slike arter. et er registrert arter som tyvjo (NT), og stormsvale (NT) er tilfeldig fanget på lufthavna tidligere (Kristian Mugu pers. medd.), sistnevnte sikkert et vinddrevet eksemplar. Av pattedyr ble det under eget feltarbeid observert rådyr. Sannsynligvis er området velegnet som leveområde for både denne arten og hjort, samt en del andre vanlige arter (rev, diverse gnagere og mårdyr). Når det gjelder amfibier og krypdyr ble det under eget feltarbeid observert huggorm og padde. Ingen spesielt sjeldne slike arter er kjent herfra.

23 Figur 10. Østligste bukt i Skogdalsvatnet, som ligger ganske tett opp mot rullebanen til Haugesund lufthavn. Et sangsvanepar med en ikke flygedyktig unge skjuler seg et sted i vegetasjonen her. Foto: Geir Gaarder.

24 3.8 Naturtypelokaliteter Innenfor og ved Haugesund lufthavn, Karmøy, var det på forhånd ikke kjent noen naturtypelokaliteter. Med grunnlag i eget feltarbeid i er det avgrenset en naturtypelokalitet, i form av et kystlyngheiområde sørvest for lufthavna. enne får bare verdien lokalt viktig C. For øvrig var det tvil både om Skogdalsvatnet kunne betegnes som en rik kulturlandskapssjø, om myr og våtmarksmiljøer sør for vatnet var rike nok til å fanges opp som rikmyr eller det var tilstrekkelig mange kravfulle arter til å registrere rike strandberg inne i Kallstøbukta. Kvalitetene ble likevel ingen steder vurdert som høye nok til at dette var aktuelt. Tabell 2. Oversikt over naturtypelokaliteter innenfor Haugesund lufthavn i Karmøy kommune, inkl lufthavnas influensområde. Lok.nr. Naturbase I Lokalitetsnavn Naturtype Verdi 1 Kallstøbukta Kystlynghei 07 C Kallstøbukta Lokalitet 1 Kallstøbukta Lokalitetsnummer Natur 2000 Naturtype Kystlynghei 07 Utforming Verdisetting Purpurlynghei 0706 C Lokalt viktig Areal (daa) 1020 daa Besøkt dato Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid , i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold på Avinor sitt lufthavnområde. Ytre deler av lokaliteten er tidligere registrert som viltlokalitet i Naturbase, men dette trekkes ikke spesielt fram her. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett på vestsiden av Haugesund lufthavn i Karmøy kommune. en ligger mellom rullebanen i nordøst, med gjengrodd heilandskap med skog i sør og sørvest (lokalt også litt engmark på sørsiden av Kallstøbukta), samt avgrenses mot sjøen i nordvest. Terrenget er småkupert og berglendt og berggrunnen gjennomgående ganske kalkfattig (mye gabbro). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: et er en del veldrenert, men fattig til intermediær kystlynghei her, samt noe tilsvarende fuktige utforminger. I tillegg finnes litt myr i sørlige, indre del, i første rekke fattig fastmattemyr. et er også små innslag av intermediær fastmattemyr, samt mjukmattemyr og et par små tjern (der egen lokalitet Skogdalsvatnet skiller seg ut ved både å være noe større og trolig ha intermediære trekk). Et lite tjern sør for Skogdalsvatnet er trolig svakt kalkrikt.

25 Artsmangfold: Heiområdene er dominert av røsslyng og andre svært nøysomme, typiske arter. I tillegg finnes en litt mer klimatisk utsatt art som purpurlyng (NT) flere steder. Lokalitet ble det funnet mer kravfulle arter i heia som kusymre, blodtopp, hassel, eik (krattformet) og lind, noe som vitner om noe bedre berggrunn og/eller løsmasser. I et grunt tjern vokser noe pollsivaks, en mindre vanlig og noe krevende art. På noen myrflekker i sør ble det funnet sparsomt med tvebostarr og myrsauløk, noe som indikerer intermediære forhold der. Litt rikere var det også i bunnen av Kallstøbukta, der det på berghamre og kantsoner mot sjøen ble observert arter som murburkne, blankburkne, blodtopp og flekkgrisøre. Bruk, tilstand og påvirkning: ette er ganske sikkert en rest av et større kystlyngheiområde på denne delen av Karmøy, der lufthavnen i sin tid tok en god del, og tilplanting og gjengroing har redusert arealene ytterligere mot sør og vest. Nå gjenstår ei brei stripe ut mot sjøen. Også denne er klart preget av gjengroing, med høy og gammel lyng, mye busker (særlig einer) og spredt med trær. en har likevel fremdeles et åpent preg og kartlegges derfor som kystlynghei. Fremmede arter: På innsiden er det særlig plantet en del sitkagran, og den har så smått begynt å spre seg ut i kystlyngheia også. et samme gjelder trolig bergfuru. el av helhetlig landskap: Fremdeles finnes det igjen noen flere områder med kystlynghei på Karmøy, men arealet er sterkt redusert i nyere tid, samt at gjenværende lokaliteter har blitt gradvis mer fragmentert og oppstykket i mindre delområder, særlig som følge av tilplanting, gjengroing og dels nedbygging. Verdisetting Lokaliteten er som kystlynghei ikke spesielt stor og den er i klar gjengroing. Artsrikdommen må betegnes som middels til svak, men bl.a. finnes litt purpurlyng. en gis derfor verdien lokalt viktig (C). Forvaltningsråd Følgende forvaltningsråd foreslås: Fysiske inngrep må unngås. Naturverdiene er på sikt fullstendig avhengig av at hevden i form av beite og helst kombinert med lyngheibrenning tas opp igjen. I tillegg er det nok nødvendig å fjerne litt busker og trær. 3.9 Viltområder På forhånd var tre viltområder registrert i influensområdet til Haugesund lufthavn. et ene er Kallstøbukta øst (lokalitet 52, Naturbasenummer BA ), et leveområde for orrfugl

26 med viltvekt 1, på 290 dekar. et er ikke funnet grunnlag for å revidere denne lokaliteten her. et samme gjelder lokalitet Grodvatnet vest (lokalitet 54, Naturbasenummer BA ). Her er det også svært lite med informasjon i Naturbasen slik det ofte er for viltområder. I Naturbasen står det at dette er et beiteområde for hjort og leveområde for spurvefugler. et er ikke funnet grunnlag for å revidere denne lokaliteten heller. erimot er punktavgrenset lokalitet Skogdalsvatnet endret, se revidert beskrivelse under. Tabell 3. Oversikt over naturtypelokaliteter innenfor Haugesund lufthavn i Karmøy kommune, inkl lufthavnas influensområde. Lok.nr. Naturbase I Lokalitetsnavn Viltområde (funksjon) Verdi 10 Skogdalsvatnet Hekke og yngleområde B Skogdalsvatnet Lokalitet 10 Skogdalsvatnet Lokalitetsnummer Natur 2000 Viltlokalitet Hekke og yngleområde Verdisetting B Viktig Areal (daa) 46 daa Besøkt dato Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid , i forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold på Haugesund lufthavn. Lokaliteten er tidligere registrert som viltlokalitet i Naturbase, men da bare som punktforekomst. et er nå laget en egen beskrivelse, avgrensning er foretatt og nye verdivurderinger er gjort. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger rett på vestsiden av Haugesund lufthavn. en ligger tett inntil rullebanen, i et småkupert kystlyngheilandskap og består av et tjern med omliggende våtmarksmiljøer. Områdebeskrivelse: Tjernet virker middelsrikt (mesotroft), med bl.a. noen frodige takrørbelter i enkelte bukter, men det er også en god del åpent vann. I tillegg er det innslag av mer lavtvoksende sumpplanter (helofyttbelter). Noen småbekker renner ut i vatnet fra rullebanen og fra sør, mens det slynger seg en utløpsbekk mot Kallstøbukta i nordvest. Vannet ligger bare ca. 12 m o.h. og mest sannsynlig er det innslag av marine sedimenter her. Ingen spesielle plantearter eller virvelløse dyr er kjent, bare enkelte litt krevende arter som takrør og pollsivaks samt mer vanlige arter som elvesnelle, flaskestarr og nøkkeroser, men det kan med fordel undersøkes bedre. Av fugl oppgir Naturbase bare at dette er et hekkeområde for siland og andefugl. Under feltarbeidet i 2011 ble derimot et hekkende sangsvanepar (2 voksne og en ikke flygedyktig unge) registrert, og i følge flyplasspersonalet så har det holdt til et svanepar her sommerstid i flere år. I tillegg ble 1-2 sivspurv hørt syngende. et er nok potensial for flere noe krav-

27 fulle arter her, men arealet med vannvegetasjon og samlet areal på lokaliteten er såpass lite, at det bare er grunnlag for noen få par vannfugl samlet sett. Bruk, tilstand og påvirkning: Vannet mottar trolig noe næringsstoffer og muligens avisningskjemikalier fra rullbaneområdet, mens den andre tilførselsbekken drenerer kystlynghei og myr, og er trolig ganske gjennomført næringsfattig. Vanntilstanden er ikke nærmere sjekket, men det ble overfladisk sett ikke observert tegn på at denne er unormal. Kystlyngheia rundt er i full gjengroing og det begynner nå å komme opp en del små trær og mye busker rundt vatnet. På sikt kan det her gro igjen med ganske tett skog. el av helhetlig landskap: et finnes en del artsrike, produktive og biologisk verdifulle våtmarksområder på Karmøy. ette er en del av disse, uten at det ligger særlig nær andre lokaliteter. Verdisetting: Lokaliteten har trekk som passer med naturtype rik kulturlandskapssjø, men har under tvil, ikke blitt verdisatt som en verdifull naturtype. erimot er det en klar viltlokalitet, og som stabil hekkeplass for sangsvane, er viltområdet vurdert som viktig (B). Forvaltningsråd Følgende forvaltningsråd foreslås: Fuglelivet i vannet bør undersøkes bedre. Fuglelivet er sårbart for forstyrrelser, særlig ferdsel av folk (og særlig i følge med hunder), men beliggenheten gjør området ganske godt skjermet mot dette. Gjengroing av kystlyngheia, se naturtypelokalitet Rødlistearter Under feltarbeidet ble det påvist to rødlistearter. Ut mot Kallstøbukta, i lyngheia vest for rullebanen, vokser det jevnt med purpurlyng (NT) i ytre deler. Forekomsten var forventet, da arten er kjent fra flere steder på Karmøy, og arten opptrer også lenger inn i fylket. Purpurlyng er kjent for å være knyttet til åpne kystlyngheier og er svært følsom for frost, samt nokså varmekjær. en nasjonale utbredelsen er derfor begrenset til ei smal sone langs kysten fra Rogaland og opp til Sunnmøre, men bredest nettopp her ved Boknafjorden.

28 Figur 11. Avblomstret purpurlyng (den røsslynglignende planta, men med nokså store, lyse blomster) og melbær nær Kallstøbukta. Arten ble funnet flere steder i området. Foto: Geir Gaarder. Av rødlistede fuglearter i området ble sanglerke (VU) og bergirisk (NT) observert under eget feltarbeid, men statistikk over flykollisjoner viser at flere arter som vipe (NT), tornirisk (NT) og tyvjo (NT) opptrer. Sannsynligvis kan et stort antall arter påtreffes her under trekket, mens det nok er et mer begrenset potensial for at rødlistearter bruker utredningsområdet som hekkeområde ut over de som er nevnt foran. Registreringen av et tornskatepar (NT) i området i 2010 viser likevel at også dette er fullt mulig. I tillegg til dette ble eikelav (NT) funnet med et stort eksemplar på ei halvgammel rogn nær Kallstø, sør for Kallstøbukta. Arten er tidligere trolig ikke påvist i Karmøy kommune, men kjent fra flere steder i Haugesund. en er varmekjær, lyskrevende og trives bl.a. på litt eldre frittstående lauvtrær. Forekomsten ved Kallstø kunne ikke forventes, men kan heller ikke sies å være særlig oppsiktsvekkende. en ligger utenfor det som kan betraktes som influensområdet for Haugesund lufthavn, men inkluderes her siden den ble påvist under befaringen.

29 Figur 12. Eikelav Flavoparmelia caperata (NT) på rognestamme nær en liten traktorveg sør for Kallstøbukta, nær Kallstø. et er den gulgrønne laven (mens den mer gråfargende er bristlav eller grå fargelav). Funnet er i praksis gjort på utsiden av relevant influensområde for Haugesund lufthavn. ette var trolig første funn av arten i Karmøy kommune, mens den er påvist flere steder i Haugesund kommune. Foto: Geir Gaarder Fremmede arter et er plantet en god del sitkagran og bergfuru i nærområdet til lufthavna. et er flere plantefelt her, der trærne kan betegnes som middels store og fortsatt i god vekst. ette gjelder særlig sitkagrana som kan bli mange hundre år gammel og svært høy sammenlignet med hjemmehørende treslag. Artene er samtidig i til dels sterk spredning i området, ikke minst sitkagran. Hvis ikke spesielle tiltak settes i verk, må en på sikt regne med at sitkagran blir fullstendig dominerende treslag utenfor områdene som holdes aktivt frie for trær. ette inkluderer ikke bare kystlyngheiene, men også grunnlendte myrområder.

30 I tillegg til dette ble det funnet noe rynkerose i Kallstøbukta, også den i spredning i strandsona i området. Figur 13. Her har et bestand av antatt sitkagran blitt hogd for noen år siden, like sørøst for rullebanen. Som en tydelig kan se er en ny generasjon av sitkagran på vei opp, trolig basert på frøspredning fra de gamle bestandene. Foto: Geir Gaarder Forvaltning et er foreslått forvaltningsråd for de verdiklassifiserte lokalitetene i kapittel 3.8. Forvaltningsrådene bør følges dersom man skal ivareta biologisk mangfold på naturtypelokalitetene. For øvrig vurderes viktigste forvaltningsråd her å være aktiv og systematisk bekjempelse av innførte arter, dvs. i praksis i første rekke sitkagran, bergfuru og rynkerose. ette bør skje innenfor en så bred sone som mulig. Treslagene kan spre seg effektivt over avstander på flere hundre meter, slik at for eksempel periodevis fjerning av mindre bestand eller mer systematisk innenfor en sone på meter fra rullebanen, over tid vil ha liten effekt på artenes forekomst og den trusselen de utgjør mot det naturlige mangfoldet. Ut over dette vil det være klart positivt om en fikk til ordninger slik at tradisjonell hevd av kystlyngheia vest og sørvest for rullebanen ble tatt opp igjen. ette kan for eksempel skje ved at en i første omgang foretar systematisk hogst av plantefelt i og nær området og deretter en kontrollert avsviing av deler av kystlyngheia. Umiddelbart i etterkant bør dyr slippes til her, for eksempel utegangarsau, som med fordel kan gå på helårsbeite i området. På sikt kan en gjerne øke arealet ved å få fjernet mer av plantefeltene i sør og sørvest, samt få en god

31 rullering på brenning av heia (med en oppdeling i delområder som svis med intervall på år). Figur 14. Et litt urterikt parti med strandnær eng ute på Helganeset, et område som har vist seg å inneholde store kulturminneverdier. Nakent berg, plantefelt og fattig kystlynghei preger likevel nærområdet til Haugesund lufthavn, og slike mer frodige miljøer er unntaket. Foto: Geir Gaarder.

32 4 KILER Spesielt for Haugesund: Aas, C. K Ornitologisk besøk ved Haugesund lufthavn, Karmøy 8. desember Notat, 5 s. Jordal, J. B. & Johnsen, J. I Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga. Miljørapport nr s. iv. referanser Artsdatabanken, iverse tjenester på nett: Artskart, Artsobservasjoner og Rødlistebasen. agestad, K.H Naturtypekartlegging av Sola kommune. [Internt database-kartinnsyn med kopling til foto og faktaark, uten rapport. ata lagt inn i Naturbasen.] irektoratet for naturforvaltning, Kartlegging av ferskvannslokaliteter. N håndbok (revidert i 2003). irektoratet for naturforvaltning, Viltkartlegging. N-håndbok (revidert internettversjon på nett i 2006). irektoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. N håndbok utgave irektoratet for naturforvaltning Naturbase. Forsvarsbygg Kravspesifikasjon for kartlegging av biologisk mangfold i Forsvarets områder. Versjon april Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fremstad, E. & Moen, A Truete vegetasjonstyper i Norge. Norges teknisknaturvitenskapelige universitet. Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk serie s. Fylkesmannen i Nordland, Viltkartlegging i Nordland. Retningslinjer fra Fylkesmannen til kommunen. 5 s. Gederaas, L, Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 152 s.

33 Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T. & Ødegaard, F Naturtyper i Norge Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner. Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 1: Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. 112s. Luftfartstilsynet Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk. Hønefoss. NINA naturdata as Natur2000 v Et databaseverktøy for registrering av naturforekomster. Norges geologiske undersøkelse Berggrunnsgeologidatabasen på Internett.