Notat: Parkeringsreguleringer i Stjørdal sentrum etter en evaluering av dagens regulering.

Transkript

1 Parkering i Stjørdal sentrum Evalueringsrapport med innstilling til tiltak. Notat: Parkeringsreguleringer i Stjørdal sentrum etter en evaluering av dagens regulering. 1. Bakgrunn Under vedtaket om innføring av tidsregulert parkering i sak 53/09 vedtok kommunestyret rådet fra Samarbeidsgruppas prosjektrapport om å gjennomføre en parkeringspolitisk evaluering. Denne hadde ikke bare «innført parkeringsregulering» som tema, men også en gjennomgang av parkeringsnormen og gjeldende frikjøpsbeløp. Arbeidet var lagt til Formannskapet vedtok under behandlingen av tidsreguleringsordningen, i sak 18/10, at ordningen skulle evalueres 1 år etter innføring. Dette ble også fastholdt i møte i formannskapet. I januar 2012 ble det tatt politisk initiativ til en snarlig evaluering av den praktiserte tidsreguleringen fra februar/mars Selv om kommunestyrets opprinnelige mandat omfattet mer enn selve tidsreguleringen, er det ikke til hinder for at evalueringen kan deles i to: 1. Tidsregulering på kort sikt. 2. Langsiktige tiltak som parkeringsnorm, frikjøp og avgiftsregulering, jfr. bl.a. kommuneplanbestemmelser. 2. Hva kan evalueres? Omsetning i detaljhandelen i sentrumsområdet har stått i fokus hos kritikere av den praktiserte tidsreguleringen. Dette vil være naturlig å få belyst som ledd i evalueringen. Mer krevende vil det være å kunne påvise direkte sammenheng mellom tidsregulering og utvikling i handelsomsetning i det samme område. Parkeringsbelegget på de tidsregulerte plassene vil fortelle noe om hvor mye tilbudet blir utnyttet. Det vil også fortelle noe om hvor lett eller vanskelig det er blitt for trafikantene å finne korttidsparkering i området. Men også utviklingen i parkeringsbelegg på øvrige plasser forteller noe om tilgjengelighet for trafikantene, da særlig for dem som søker langtidsparkering. Brukertilfredshet etter innføring av tidsreguleringen kan være interessant å kartlegge. En spørreundersøkelse etter innføringen ga oversikt over tilfredshet hos næringsdrivende. Men den alminnelige bilbrukeren har uteblitt. Under håndhevingen har en dannet seg et inntrykk av reaksjoner blant parkeringsbrukerne. Kanskje er dette tilstrekkelig?

2 Forvaltningserfaringer hos parkeringsmyndigheten vil også ha interesse under en evaluering. Hvordan har parkeringsordningen fungert forvaltningsmessig? Hvor mange bøter er ilagt? Hvor mange klager er behandlet? Foreligger det mer alvorlige tvister? Hva med økonomien i forvaltningsapparatet? Samarbeidet med andre berørte organer, internt og eksternt. 3. Registreringer Stjørdal Næringsforum forespørres om å fremskaffe relevante omsetningsoppgaver. En anser det unødvendig ambisiøst å basere seg på fotostudier av parkeringssituasjonen, eventuelt å innhente særskilte tellingsresultater fra bakkenivå. I etter-situasjonen er det likevel mulig å foreta rene tellinger på aktuelle steder og passende tidspunkt. Det er også i etter-situasjonen at en beskrivelse er mest interessant å få. Brukertilfredshet kan kartlegges gjennom å arrangere egen brukerundersøkelse. Dette kan vurderes. Forvaltningsoppgavene ivaretas primært av Enhet Kommunalteknikk. Enheten bør kunne ta ansvar for å fremskaffe det nødvendige data- og erfaringsgrunnlaget. 4. Analyse og rapportering Fra kommuneplanens samfunnsdel kan det hentes ut et målhierarki med samfunnsmessig begrunnede strategier som parkeringsreguleringen bør sees i lys av. Tema som senterutvikling, trafikkmønster og klima- og energitiltak er eksempler på aktuelle strategiområder. En annen innfallsvinkel er av mer økonomisk art: Privatøkonomiske konsekvenser som følge av en vridning i konkurranseforholdet, samfunnsøkonomiske-, og rene kommunaløkonomiske konsekvenser av tiltaket. Evalueringen som et rent kommunalt tiltak betyr at rapporteringen med innstilling må følge de vanlige prosesser opp til det politiske nivået, dvs. kommunestyret som øverste ansvarlige for reguleringen. Rapporteringen er gitt som mandat til rådmannen etter samråd med næringslivet, noe i likhet med hva som var tilfelle med utvalgsinnstillingen i den parkeringspolitiske saken i Dette er likevel ingen ideell løsning, i det den står i fare for å miste objektivitet ved å evaluere «seg selv». 5. Erfaringer av dagens tidsregulering i Stjørdal sentrum Parkeringsbelegget Løpende registreringer under håndhevingen bekrefter at belegget på de tidsregulerte plassene er slik at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall plasser ledige. Belegget er høyest på plassen ved Bunnpris. Belegget på omgivende langtidsplasser har økt mest ved plasser rundt rådhuset og ved midlertidige plasser på Husbyjordet. Reserverte langtidsplasser som ikke kontrolleres for «fremmedparkering» kan bli et økende problem.

3 Brukertilfredshet Her er inntrykket at lokale brukere stort sett har akseptert, og er fornøyd med hvordan ordningen fungerer. Det er blant de tilreisende, fra kommuner utenfor Stjørdal, at ordningen har medført størst negativ reaksjon. Informasjon generelt og kravet om urskive er de viktigste ankepunktene ikke søking etter ledig plass. Omsetningsutviklingen i detaljhandel Forvaltningsoppgavene Myndighetsutøvelsen er tillagt Enhet Kommunalteknikk i Stjørdal kommune. Det er så langt opprettet én full stilling til formålet. Det er gitt hjemmel for å øke innsatsen med ytterligere ½ stilling, uten at denne er besatt pr. i dag. Gebyrinntektene dekker de løpende driftsutgifter til forvaltningen i tilnærmet balanse - når en gjør opp status for kommunens myndighetshåndheving så langt. Dette kan imidlertid endre seg når tidsreguleringen innarbeides og parkeringen generelt antar mer lovlydige former. Antallet forseelser som er behandlet, og typefordelingen av disse i januar-april 2012, fremgår av eget vedlegg. Det er så langt ikke tatt ut rettslig stevning i noen enkeltsak mellom partene. 6. Mulige kortsiktige tiltak som innspill til en innstilling. 6.1 Opphevet regulering på lørdager. Begrunnelse: Lørdagen er fridag for et stort antall arbeidsplasser i Stjørdal sentrum. Langtidsparkering er derfor forholdsvis begrenset som fenomen på lørdager også den som skriver seg fra pendlerne. Samtidig er lørdag en viktig handledag med større tilstrømning av bilende kunder til Stjørdal sentrum. Disse har i mange tilfeller behov for mer enn 2 timers parkering. Alternativ til oppheving av reguleringen kan være å tidsbegrense til 4 timer. Tiltak: Skiltvedtak. Utskifting av dagens skilter med lørdags tidsregulering, eventuelt omgjøring av skiltene ved å ta bort tekst. Offentlig kunngjøring og PR-rettet omtale av omleggingen. Dersom tidsreguleringen bare endres til 4 timer på lørdager, må det sørges for et troverdig tilsyn og kontroll med parkeringen. Moderate budsjettmessige konsekvenser. 6.2 Alternativ til tidsregistrering med urskive. Begrunnelse: Flere besøkende til sentrum har hatt problemer med å oppfylle denne registreringsformen. Spesielt «utenbys tilreisende» vil være ukjent med ordningen og ha problemer med å skaffe urskive i tide. Disse kan i dag notere ned på en lapp tidspunktet for ankomst og legge denne godt synlig bak frontrute. Men dette er «skiveløse trafikanter» for dårlig informert om i dag. Egentlig burde de i stedet betjenes fra oppsatte automater som leverte «gratis» tidsmerket bevis. Rene «gratisautomater» ikke er i markedet. Alternativt kan det kreves et symbolsk beløp som kr. 1,-. Tiltak: I utgangspunktet videreføre dagens mangelfulle ordning, med større innsats av informasjon til utenbys trafikanter. Alternativt: etablering av et antall lett synlige «Pautomater» til levering av tidsmerking til et symbolsk beløp. Skiltvedtak. Ordningen må både skiltes og kunngjøres tilfredsstillende til målgruppen. Større budsjettmessige konsekvenser i tilfelle innføring av P-automater.

4 6.3 Innføring av 3 timers parkering. Begrunnelse: Flere klager over at 2 timer ikke gir tilstrekkelig tid til alle typer ærender i sentrum. I noen tilfeller vil det oppstå uforutsett ventetid og lignende. Denne gruppen etterspør 3 timers parkering som dekkende for deres behov. Det bør også være mulig å differensiere mellom 2- og 3 timers parkering i sentrum. Tiltak: Skiltvedtak. Utskifting av skilter etter godkjent plan. Moderate budsjettmessige konsekvenser. 6.4 Utvidet regulert parkeringssone og tilrettelagt langtidsparkering vest for jernbanen. Begrunnelse: Det kan synes å være en kunstig avgrensning hvor Søndregate, Krogstads vei, Parkveien og Innherredsveien er omfattet av 2 timers tidsregulering mens hverken Kinogata, Kjøpmannsgata og Hotellgata inngår i samme tidsregulering. I tilfellet Kinogata bør det være rent parkeringsforbud. Det bør også vurderes hvorvidt tidsregulering i kombinasjon med boligsoneparkering skal innføres i sonen mellom Parkveien, Kjøpmannsgata, Innherredsveien og Ole Vigs gate. Senest ved en etablering av nytt langtidsanlegg vest for jernbanen bør nevnte utvidelse gjennomføres. Tiltak: Utarbeide og behandle en ny skiltplan. Forsere/tilrettelegge snarlig gjennomføring av ny langtidsplass vest for jernbanen. Iverksette soneutvidelsen. Operativt apparat må tilpasses. Store budsjettmessige konsekvenser. 6.5 Samordne tidsreguleringen mellom kommunale og private plasser. Begrunnelse: Det har vakt reaksjoner fra brukerhold på at det er ulike parkeringsregimer på private og kommunale plasser i sentrum. Dette gjelder både ulik gebyrlegging og mangelfull og forvirrende informasjon til trafikantene. En overføring av kontroll- og håndhevingsmyndighet til kommunalt apparat har vært ytret som ønskelig fra privat hold. Betingelsene for kommunal håndheving på privat grunn er imidlertid noe uklare. Det må avklares hvilke krav til organisering og avtaleinngåelse som i så fall kreves. Tiltak: Formell lovhjemmel med organisatoriske og administrative krav må klarlegges. Deretter avtaleinngåelse med de enkelte private rettighetshavere. Skiltplan må utarbeides og gjøres gjeldende. Operativt apparat må tilpasses. Moderate budsjettmessige konsekvenser. 7. Tilrådning om tiltak Tiltak 5.1 om opphevet regulering på lørdager gis prioritet nr. 1, og iverksettes umiddelbart etter at nødvendige formelle vedtak er gjort. Tiltak 5.2 er et «enten eller». Enten videreføres dagens ordning, men med forsøk på bedre informasjon til utenbys trafikanter. Eller så er en avhengig av budsjettdekning til P-automat og tilhørende formelle vedtak etter loven. Tiltaket tilrås gjennomført ved etablering av 2 stk. P-automater for symbolsk betaling - i første omgang, hhv. på parkeringsplassene «Bunnpris» og «Brannstasjonstomta», med forbehold om erfaringer fra ordningen andre steder. Tiltak 5.3 betraktes som uaktuelt på kommunale parkeringsplasser. Derimot har private plasser anledning til å innføre 3 timers parkering i det omfang man finner det hensiktsmessig.

5 Tiltak 5.4 bør forberedes som egen sak for gatestrekninger i Kjøpmannsgata og Hotellgata. Samtidig bør det innføres alminnelig parkeringsforbud i Kinogata. Dette bør gis høy prioritet og fremmes med det første. Tiltak 5.5 er ønskelig sett fra et kommunalt synspunkt. Kommunen tar utgangspunkt i allerede inngåtte avtaler i Trondheim og Levanger forut for forhandlinger med interesserte private plasseiere. Men så lenge det ikke er innført avgiftsparkering på kommunale plasser - i motsetning til Trondheim og Levanger - er en heller ikke innstilt på å åpne for dette på private plasser i Stjørdal. Stjørdal Klas Kolden, spesialrådgiver