Møteprotokoll. Halden kommune. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Store sal, Folkets hus Dato: Tidspunkt: 17:30

Transkript

1 Halden kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Store sal, Folkets hus Dato: Tidspunkt: 17:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist Leder H Jan-Erik Herft Medlem H Bjørg Kristin Lund Medlem H Ole Richard Holm-Olsen Medlem H Fredrik Holm Medlem H Eirik Milde Medlem H Roar Lund Medlem H Ingrid Anker-Rasch Strøm Medlem H Elin Margrethe Lexander Medlem H Yngve Torgersen Milde Medlem H Mia T. Milde Medlem H Jan-Erik Erichsen Medlem H Terje Martin Lie Medlem H Merethe Grimsrud Medlem H Svein Håkon Pedersen Medlem H Per-Egil Evensen Medlem FRP Egil Lund Pettersen Medlem H Anne-Kari Holm Medlem SP Geir Helge Sandsmark Medlem V Dagfinn Stærk Medlem KRF Øystein Lillås Medlem KRF Øivind Holt Medlem MDG Arve Sigmundstad Medlem AP Per Kristian Dahl Medlem PP Anne Karin Johansen Medlem AP Ulf-Torben Redi Medlem AP Annette Farmann Medlem UAVH Linn Victoria Olsen Medlem AP Lars Pedersen Due Medlem AP Fridtjof Dahlen Medlem SV Jan-Erik Andersen Medlem R Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Stein Cato Røsnæs MEDL AP Kirsti Brække Myrli MEDL AP Sandra Marie Bøe Myrvang MEDL AP

2 Cathrine Eng Skotnes MEDL AP Elisabeth Giske MEDL AP Vegar Johansen MEDL FRP Vibeke Julsrud MEDL MDG Torfinn Moen MEDL SP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Inger Haugene Torfinn Moen SP Hans Jan Bjerkely Vibeke Julsrud MDG Ann Kristin Samuelsen Stein Cato Røsnæs AP Nils Sagstuen Kirsti Brække Myrli PP Mona Irene Bråthen Cathrine Eng Skotnes AP Laila Tajet Andersen Elisabeth Giske AP Solveig Kristine Østby Vitanza Sandra Marie Bøe Myrvang AP For Vegar Johansen (FrP) var vararepresentant forsøkt innkalt, men ingen kunne møte Merknader: Egil Lund Pettersen (H) var forsinket - 37 representanter til stede ved møtets begynnelse. Pettersen tiltrådte før behandling av PS 2018/37 deretter 38 representanter til stede. Pettersen ble permittert og fratrådte før behandling av PS 2018/45 deretter 37 representanter til stede. Fra administrasjonen møtte: Navn Roar Vevelstad Randi Sommerseth Stilling Rådmann Formannskapssekretær

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2018/34 PS 2018/35 PS 2018/36 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2018/37 Økonomirapport pr. februar /1191 PS 2018/38 Eiendomsstrategi. Oppfølging av vedtak 2016/2357 PS 2018/39 Anskaffelse og etablering av ny brannstasjon - kommunestyret PS 2018/40 Eiendomsskatt - ny takseringsperiode fra lovendringer PS 2018/41 Søndagsåpent - nytt høringsforslag - NOU 2017: 17 På ein søndag? 2014/ / /7549 PS 2018/42 Framtidig ledelse ved Halden tingrett - høring 2015/5208 PS 2018/43 PS 2018/44 PS 2018/45 PS 2018/46 Høringsuttalelse fra Halden kommune til fylkesplanen for Østfold mot 2050 Halden kommunes høring av Regional transportplan for Østfold Høring: Ekspertutvalgets rapport. Regionreformen - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Forespørsler FO 2018/12 Forespørsel fra Arve Sigmundstad (AP) vdr mikroplast i drikkevannet FO 2018/13 Forespørsel fra Per Kristian Dahl (PP) vdr jernebaneutbyggingen i Østfold FO 2018/14 Forespørsel fra Per Kristian Dahl (PP) vdr uteplassen ved Karrestad eldresenter/sykehjem 2009/ / /1120 Side nr.

4 PS 2018/34 Godkjenning av innkalling Innkallingen ble enstemmig godkjent. Innkallingen godkjent. PS 2018/35 Godkjenning av saksliste Arve Sigmundstad (AP) påpekte at han savnet tidligere annonsert sak vdr eierstyring og sak vdr orientering om generalforsamling i HAV. Lars Pedersen Due (AP) påpekte at saken vdr Berg IL/KVIK som har vært til behandling i HSK også var annonsert som sak til kommunestyret, men han savnet den på saklisten til dagens møte. Ordfører bekreftet at alle disse sakene ville bli satt opp til neste møte. Sakslisten ble enstemmig godkjent. Det ble meldt 3 forespørsler: Arve Sigmundstad 1 forespørsel Per Kristian Dahl (PP) 2 forespørsler Sakslisten godkjent. PS 2018/36 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Protokollen fra forrige møte ble enstemmig godkjent. Protokollen fra forrige møte godkjent.

5 PS 2018/37 Økonomirapport pr. februar 2018 Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Økonomirapporten tas til etterretning. PS 2018/38 Eiendomsstrategi. Oppfølging av vedtak Yngve Milde (H) fremmet innstillingen fra Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur. 1. Andre kulepunkt under punkt 1 i tiltaket Helhetlig eierskap og forvaltning strykes. 2. Eiendomsstrategien Arkivref. 2016/ vdl) vedtas med endringer i punkt Rådmannen legger frem en sak for utvalget i juni hvor punkt 1 under tiltaket Ta vare på kommunens verdier gjennomføres og presenteres for utvalget. 4. Rådmannen legger frem en sak for utvalget i juni hvor plan for energibesparende tiltak inneværende år iverksatt etter budsjettvedtaket presenteres, samt hvilken effekt målt i kroner det forventes å ha i Forventede gevinster fra energibesparende tiltak inneværende år avsettes til vedlikehold av kommunens eiendommer inneværende år. 6. Vedlikeholdsplan i tråd med vedtatt budsjett presenteres i en sak for utvalget i september. Vedlikehold av fasaden til biblioteket og kinoen prioriteres først. Lars Pedersen Due (H) fremmet forslag til vedtak: 1. Eiendomsstrategi vedtas. 2. Det utarbeides en fullstendig oppdatert eiendomsportefølje. 3. Rådmannen legger frem så raskt som mulig en sak der man vurderer vedtatte eiendomsstrategi mot eksisterende eiendomsportefølje. Ved votering ble det først stemt samlet over forslaget fra Due, deretter punktvis over forslaget fra Y. Milde. Ved votering over forslaget fra Due fikk dette 16 stemmer (AP, PP, UAVH, MDG, SV, R) og falt. Ved votering over forslaget fra Y. Milde ble stemmetallene slik: Pkt 1 Enstemmig vedtatt Pkt 2 Enstemmig vedtatt Pkt 3 Forslaget vedtatt mot 11 stemmer (AP, PP) Pkt 4 Forslaget vedtatt mot 11 stemmer (AP, PP)

6 Pkt 5 Forslaget vedtatt mot 11 stemmer (AP, PP) Pkt 6 Forslaget vedtatt mot 11 stemmer (AP, PP) 1. Andre kulepunkt under punkt 1 i tiltaket Helhetlig eierskap og forvaltning strykes. 2. Eiendomsstrategien Arkivref. 2016/ vdl) vedtas med endringer i punkt Rådmannen legger frem en sak for utvalget i juni hvor punkt 1 under tiltaket Ta vare på kommunens verdier gjennomføres og presenteres for utvalget. 4. Rådmannen legger frem en sak for utvalget i juni hvor plan for energibesparende tiltak inneværende år iverksatt etter budsjettvedtaket presenteres, samt hvilken effekt målt i kroner det forventes å ha i Forventede gevinster fra energibesparende tiltak inneværende år avsettes til vedlikehold av kommunens eiendommer inneværende år. 6. Vedlikeholdsplan i tråd med vedtatt budsjett presenteres i en sak for utvalget i september. Vedlikehold av fasaden til biblioteket og kinoen prioriteres først. PS 2018/39 Anskaffelse og etablering av ny brannstasjon - kommunestyret Per Kristian Dahl (PP) fremmet utsettelsesforslag: I henhold til Kommunelovens 34 ønsker pensjonistpartiets representanter å utsette PS 2018/39 «Anskaffelse og etablering av ny brannstasjon». Vi ønsker ikke behandling av denne saken i dag da vi anser at plassering av ny brannstasjon ikke er tilfredsstillende utredet mht. plassering. Ved votering fikk forslaget fra Dahl 4 stemmer (PP, UAVH, FrP) og falt. Arve Sigmundstad (AP) fremmet forslag til vedtak: 1. Det etableres ny brannstasjon/ beredskapssenter på Remmen. Det gjennomføres en konkurranse uten forutgående kunngjøring der kommunen kontakter aktuelle leverandører direkte og ber om konkret bud på tomt/lokaler til bruk som brannstasjon i området. 2. Innkomne tilbud må forholde seg til tidligere vedtatte totalramme for prosjektet på kr 70 millioner. Per Egil Evensen (FrP) fremmet forslag til vedtak: Ny brannstasjon og svømmehall samlokaliseres på Remmen. Prosjektet søkes gjennomført som OPS (offentlig privat samarbeid).

7 Terje Lie (H) fremmet innstillingen fra Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø, med rettelse i pkt 5 fra «utvalget» til «kommunestyret»: 1. Det etableres ny brannstasjon/ beredskapssenter på Remmen. Det gjennomføres en konkurranse uten forutgående kunngjøring der kommunen kontakter aktuelle leverandører direkte og ber om konkret bud på tomt/lokaler til bruk som brannstasjon i området. 2. Innkomne tilbud må forholde seg til tidligere vedtatte totalramme for prosjektet på kr 70 millioner. 3. I konkurransen kan leverandørene beskrive en løsning for bygging av brannstasjon som har egenskaper som tilsvarer et offentlig/ privat samarbeid når det gjelder risiko knyttet til framtidig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av brannstasjonen. 4. Innkomne tilbud kan utformes som både leie eller kjøpsavtale, men må inneholde en løsning for framtidig FDV. 5. Administrasjonen går videre med Remmenalternativet i tråd med rådmannens innstilling i denne saken. Dog ber kommunestyret administrasjonen se på muligheten til å overta den opsjon som i dag foreligger på tomt eiet av Siva. Dette for å ha muligheten til å innhente flere tilbud på prosjektet og gjerne som en OPS løsning, slik beskrevet i saksfremlegget. Strek ble satt, men da representanten Jan-Erik Erichsen (H) i etterkant ønsket å fremme forslag, ble det votert over å oppheve strek. Ved voteringen ble det avgitt 23 stemmer (AP, H, PP, MDG, SV, R, FrP, UAVH) for å oppheve strek strek ble opphevet. Jan-Erik Erichsen (H), Roar Lund (H) og Arve Sigmundstad (AP) ba om protokolltilførsel. Ved voteringen ble det votert separat over forslaget fra Evensen. Deretter ble det votert over punkt 1 og 2 i forslagene fra Lie og Sigmundstad (likelydende) og deretter punktvis over pkt 3 5 i forslaget fra Lie. Ved votering over forslaget fra Evensen fikk dette 1 stemme (FrP) og falt. Ved votering over pkt 1 og 2 i forslagene fra Lie og Sigmundstad ble disse enstemmig vedtatt. Ved votering over øvrige punkt i forslaget fra Lie ble stemmetallene slik: Pkt 3 Forslaget vedtatt mot 14 stemmer (AP, SV, R, PP, MDG). Pkt 4 Forslaget vedtatt mot 14 stemmer (AP, SV, R, PP, MDG). Pkt 5 Forslaget vedtatt mot 12 stemmer (AP, SV, R, PP) 1. Det etableres ny brannstasjon/ beredskapssenter på Remmen. Det gjennomføres en konkurranse uten forutgående kunngjøring der kommunen kontakter aktuelle leverandører direkte og ber om konkret bud på tomt/lokaler til bruk som brannstasjon i området. 2. Innkomne tilbud må forholde seg til tidligere vedtatte totalramme for prosjektet på kr 70 millioner.

8 3. I konkurransen kan leverandørene beskrive en løsning for bygging av brannstasjon som har egenskaper som tilsvarer et offentlig/ privat samarbeid når det gjelder risiko knyttet til framtidig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av brannstasjonen. 4. Innkomne tilbud kan utformes som både leie eller kjøpsavtale, men må inneholde en løsning for framtidig FDV. 5. Administrasjonen går videre med Remmenalternativet i tråd med rådmannens innstilling i denne saken. Dog ber kommunestyret administrasjonen se på muligheten til å overta den opsjon som i dag foreligger på tomt eiet av Siva. Dette for å ha muligheten til å innhente flere tilbud på prosjektet og gjerne som en OPS løsning, slik beskrevet i saksfremlegget. Protokolltilførsel fra Jan-Erik Erichsen (H), Roar Lund (H) og Arve Sigmundstad (AP): Prosessen rundt etablering av ny brannstasjon har vært uryddig. Aktuelle næringsaktører har ikke blitt inkludert på den måten de burde ha blitt. Etter vårt syn er det sentrale aktører som har ytret interesse for å presentere løsninger for ny brannstasjon, som nå ikke har fått anledning til å fremme sine forslag. Vi mener at kommunen har vært utydelige i sin kommunikasjon. PS 2018/40 Eiendomsskatt - ny takseringsperiode fra lovendringer Dagfinn Stærk (KrF) fremmet forslag til vedtak: Takstgrunnlaget beholdes uendret i Videre vedtar Halden kommunestyre å øke takstene fra med senere omtakseringer i 10-årsperioden frem til i stedet for ny allmenn taksering nå ved å gjennomføre en kontorjustering opp 10% for alle takster pr for året 2020, jf. eskl. 8 A-4 nr. 1 og 2. Øivind Holt (MDG) fremmet rådmannens innstilling. Halden kommunestyre vedtar å øke takstene fra med senere omtakseringer i 10-årsperioden frem til i stedet for ny allmenn taksering nå - ved å gjennomføre en kontorjustering opp 10% for alle takster pr for året 2019 jf. eskl. 8 A-4 nr. 1 og 2. Anne Karin Johansen (AP) fremmet forslag til vedtak: 1. Rådmannen bes starte arbeidet med å klargjøre for en ny allmenn omtaksering, slik at nye takster kan gjøres gjeldene fra slik lovens hovedregel legger opp til. 2. Endelig modell og kostnadsoverslag legges frem for politisk behandling. 3. I forarbeidet bes rådmannen vurdere hvordan eiendomsskatten kan gis en mer sosial profil.

9 Per-Egil Evensen (FrP) fremmet forslag til vedtak: Det gjennomføres en kontoroppjustering. Halden kommune setter ned satsen for eiendomsskatt tilsvarende slik at justeringen ikke rammer innbyggerne. Ved voteringen ble det votert separat over hvert av forslagene. Ved votering over forslaget fra Johansen fikk dette 11 stemmer (AP, PP, R) og falt. Ved votering over forslaget fra Evensen fikk dette 1 stemme (FrP) og falt. Ved votering over rådmannens innstilling fikk denne 3 stemmer (MDG, SV) og falt. Ved votering over forslaget fra Stærk ble dette vedtatt mot 16 stemmer (AP, PP, MDG, R, SV, FrP). Takstgrunnlaget beholdes uendret i Videre vedtar Halden kommunestyre å øke takstene fra med senere omtakseringer i 10-årsperioden frem til i stedet for ny allmenn taksering nå ved å gjennomføre en kontorjustering opp 10% for alle takster pr for året 2020, jf. eskl. 8 A-4 nr. 1 og 2. PS 2018/41 Søndagsåpent - nytt høringsforslag - NOU 2017: 17 På ein søndag? Inger Haugene (SP) fremmet forslag til vedtak: Halden kommunestyre ønsker ikke å tillate søndagsåpne forretninger. Vi ønsker fortsatt at søndagen skal være en fridag. Elin Lexander (H) fremmet rådmannens innstilling med endring: Rådmannens innstilling med følgende endring: 8.4 Modell 2 Halden kommune støtter ikke å oppheve unntaksbestemmelsene for hagesentrene. Dagfinn Stærk (KrF) fremmet forslag til vedtak: 1. Halden kommune ønsker ikke endringer i helligdagsloven som fører til flere søndagsåpne butikker. 2. Nåværende åpningstider reduseres i tråd med utredningens modell For å oppnå større grad av likebehandling bør nåværende unntak for hagesentre o.l. endres så disse behandles på lik linje med øvrig handelsvirksomhet. Fridtjof Dahlen (SV) fremmet forslag til vedtak:

10 Halden kommune støtter ikke flertallsforslaget i NOU 2017/17 På ein søndag, verken modell 2 eller noen av de andre modellene. Modellene i NOU 2017/17 representerer ikke en forbedring eller forenkling av åpningtidsreguleringen. Modellene skjermer verken søndagen, eller at ansatte i varehandelen som hovedregel ikke vil måtte arbeide på søndager. En stor del av butikkene er under 150 m 2, og mange vil derfor bli eksponert for søndagsarbeid. Søndagsåpne butikker vil i tillegg øke kostnadsnivået ved å drive handel. Ved voteringen ble det votert separat over forslagene fra Stærk og Dahlen. Deretter ble forslagene fra Haugene og Lexander satt opp mot hverandre. Ved votering over forslaget fra Stærk fikk dette 3 stemmer (H, KrF) og falt Ved votering over forslaget fra Dahlen fikk dette 15 stemmer (AP, R, SV, MMDG, PP, KrF) og falt. Ved votering over forslagene fra Haugene og Lexander ble stemmetallene slik: 19 stemmer for forslaget fra Haugene (AP, PP, R, SV, KrF, SP, H (1), MDG (1)) 19 stemmer for forslaget fra Lexander (H (15), V, FrP, UAVH, MDG (1)). Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende, jfr. koml 35, pkt. 1. Ordføreren stemte for forslaget fra Lexander, som dermed ble vedtatt. Halden kommune støtter flertallsforslaget i NOU 2017:17 På ein søndag? Modell 2 om valgfritt for utsalgsstedene å gi mulighet for begrenset åpningstid for flere utsalgsteder søndager, og vektlegger da særlig våre lokale næringspolitiske hensyn, og Halden som turist- og arrangementsby. 8.4 Modell 2: Halden kommune støtter ikke å oppheve unntaksbestemmelsene for hagesentrene. PS 2018/42 Framtidig ledelse ved Halden tingrett - høring Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Forslaget til høringsuttalelse nedenfor vedtas som Halden kommunestyres svar på høringsbrev fra DA Kopi sendes Justisdepartementet. NEI TIL NEDLEGGING AV HALDEN TINGRETT! Uttalelse fra Halden kommunestyre i møte til forslag om felles ledelse av Fredrikstad og Halden tingrett i brev fra Domstolsadministrasjonen høringsfrist

11 Halden kommune har mottatt forslag fra Domstolsadministrasjonen i brev hvor det bes om kommunens syn på forslag om å nedlegge stillingen som Sorenskriver i Halden og Aremark, og overlate ledelsen av Halden tingrett til leder av Fredrikstad tingrett. Halden kommunestyre oppfatter et slikt forslag i realiteten som en sammenslåingsprosess med senere nedlegging av Halden tingrett som selvstendig domstol. På sikt en sentralisering av domstolsfunksjonen og dermed utflytting av domstolen fra sitt kontorsted i Halden by. Nærhetsprinsippet mht. juridiske tjenester for våre over innbyggere står i fare. Konsekvensen for lokalsamfunnet i Halden blir stort tap av svært tiltrengte kompetansearbeidsplasser. Lovhjemmelen - viktige beslutninger for lokalsamfunnene utenfor parlamentarisk kontroll. Domstolslovens 22 bestemmer: 22 Rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) bestemmes av Kongen. Myndigheten til å nedlegge og slå sammen domstoler ligger således til Regjeringen som igjen ligger under parlamentarisk kontroll fra Stortinget. Som bakgrunn for sitt forslag henviser DA til forskrift om felles faste dommerstillinger 3 nr. 1 om felles domstolslederstillinger fra 2015 og det må være tillatt å spørre om bestemmelsens formål er i strid med lovens hovedregel i 22, idet forskriften klart tilrettelegger for sammenslåing selv om forskriftens 2 nr. 2 sier det motsatte. Domstolslederne både i Halden og Sarpsborg hevder videre i sine brev at kravet om «særlige tilfeller» i forskriften ikke er oppfylt nå for Halden sin del. Oppfattes som en sammenslåingsprosess. Kommunestyret i Halden er bekymret for at en flytting av domstolslederfunksjonen til Fredrikstad tingrett i realiteten vil innebære en omgjøring av Halden tingrett til et avdelingskontor. I lys av dette fryktes det at en gjennomføring av felles ledelse gjør veien til formell nedlegging av Halden tingrett og sammenslåing av domssognene kortere og enklere. Statens lokale tilstedeværelse i lokalmiljøene og distriktene med lokale domstoler har en over tusenårig tradisjon og er det basale grunnlaget for rettsstaten Norge vi alle er så stolte av og som er en verdi vi nå igjen ser er under press i verden rundt oss. Under skiftende Storting og Regjeringer har Halden som distriktsby mistet og blitt fratatt en lang rekke statlige nøkkelfunksjoner og kompetansestillinger lokalt som: Televerk/telesjef, Postverk/postsjef, NSB/stasjonsmester, eget trygdekontor/trygdesjef, eget ligningskontor/ligningssjef, eget arbeidskontor/arbeidskontorsjef, kommandantur og skolevirksomhet på Fredriksten festning, eget sykehus med lokal ledelse og ikke minst - egen politimester/politimesterembete. Lokale banker/banksjefer (ofte eiet av Staten) nedlagt/utflyttet.

12 Om domstol og advokater flytter fra byen og inn sentralt i Østfold, må man reise inn dit for å få de tjenester man i dag kan få her i byen eks. uten bruk av egen bil, og uten å måtte reise. Det anses ikke å bygge opp under «nærhetsprinsippet». Den lange historiske tradisjon som sete for lokal domstol. Den siste lokale statsinstitusjon vi har igjen er således Halden tingrett. Gamle Fredrikshald var en av Norges første storbyer med lang og ærerik krigshistorie, og Fredriksten festning som riksklenodium, ble kjøpstad i 1665 og har siden da hatt sin egen lokale domstol inntil i dag. Å miste sin egen domstol blir også i dette lange historiske perspektiv et smertelig tap i rang og aktelse for vår stolte by. Det store behovet for kompetansearbeidsplasser i distriktene i ytre Østfold Om Halden tingrett nedlegges og forsvinner vil vår by med sikkerhet etterhvert som konsekvens av dette miste opptil 20 kompetansearbeidsplasser for jurister. Vi har i dag ca. 15 privatpraktiserende advokater og 3-4 politiadvokater gjenværende på Halden politistasjon (pga. behovet for påtalemyndighet i Halden tingrett). Ved en avvikling av vår lokale domstol må det også påregnes at samtlige kompetansejobber på Halden politistasjon vil bli sentralisert. Kompetansemiljøer tiltrekkes av hverandre. Dess færre og mindre kompetansearbeidsplassmiljøer man har dess mindre blir også tiltrekningen av nye godt kvalifiserte søkere. For lokalsamfunnet er det i forhold til en differensiert demografi og bærekraft svært viktig at innehavere av lokale kompetansearbeidsplasser og ressurssterke personer og familier selv bosetter seg og blir en del av lokalmiljøet. Erfaringen er at dette skjer i større grad med denne type arbeidsplasser enn f.eks. med de statlige kompetansearbeidsplassene vi har på Høyskolen i Østfold og i Halden fengsel. Ikke minst viktig er det at ungdom født og oppvokst i Halden, og som har tatt langtidsutdanning skal kunne ha en mulighet til å finne passende jobb i hjembyen. Ytre Østfold, som ikke ligger i dagpendlingsavstand fra Oslo sentrum, mangler attraktive kompetansearbeidsplasser. En nedlegging av Halden tingrett vil bare forsterke det problemet enda mer. Situasjonen her er allerede kritisk nok som den er i dag. Konklusjon. Når det gjelder de mer praktiske og tekniske argumenter for fortsatt opprettholdelse av eget Sorenskriverembete/egen selvstendig domstol med domstolsleder her vises til vårt brev , og brevet fra Halden tingrett Kommunestyret slutter seg fullt ut til de argumenter som fremføres der og fremhever særlig: Halden tingretts sentrale plassering ved Norges viktigste grenseovergang mot Europa, og denne domstolens spesialkompetanse på det hele tiden sterkt økende problem med grensekriminalitet i alle avskygninger, trykket mot grensen av folk som vil ulovlig inn i Norge, innvandrings og asylsøkerne osv. Kommunens klare erfaring med Halden tingrett er rask, nær og effektiv avvikling av saker. Forutsetningen fra myndighetene lagt til grunn som begrunnelse for ønsket om felles ledelse og sammenslåing/nedlegging er særlig at dommerne skal fokusere på primæroppgaven å dømme og skrive dommer og ikke på administrasjon og ledelse.

13 Sittende Sorenskriver har, som det også fremgår av tingrettens brev nå, alltid oss bekjent deltatt i og faglig ledet domstolens dømmende virksomhet i like stor grad som øvrige dommere ikke minst i de større og mer utfordrende saker. Halden kommunestyre motsetter seg derfor sterkt forslaget om at Halden tingrett underlegges felles ledelse med en annen tingrett, og viser til begrunnelsen gitt ovenfor. Kommunestyret sier et klart nei til dette forsøket på å gjennomføre en sammenslåing med felles domstolsleder ledet fra Fredrikstad med nødvendig og etter vårt syn uunngåelig konsekvens en senere nedlegging av Halden tingrett. En nedlegging vil ødelegge nærheten mellom dette tjenestetilbudet og våre ca innbyggere og kan på sikt også medføre at nærheten til advokattjenester gradvis forsvinner. Flytting vil også medfør tap av stort antall kompetansearbeidsplasser i lokalmiljøet som vi sårt trenger. PS 2018/43 Høringsuttalelse fra Halden kommune til fylkesplanen for Østfold mot 2050 Arve Sigmundstad (AP) fremmet forslag på vegne av seg selv, Fredrik Holm (H) og Øivind Holt (MDG): Kommunestyret i Halden slutter seg til uttalelsen fra regionrådet (Arkivref 2015/ ). Det er viktig at planen ikke legger uforholdsmessige sterke bånd på den lokale arealdisponeringen og det lokale selvstyret. I 2009 tildelte fylkesplanen en arealpott til regionene i Østfold. Arealpotten er summen av arealene som kommunen kan legge ut til utbyggingsformål i sine arealplaner opp mot Den usikkerheten som nå er skapt rundt InterCity utbyggingen gjennom Østfold og frem til Halden gjør at vi i vår region sitter med store båndlagte sentrumsarealer uten noen ide om når disse kan frigjøres. Dette må kompenseres i den arealpotten som stilles til rådighet. Arealregnskapet for kommunene bør strykes fra planen eller i det minste regnes som særdeles veiledende. Videregående skole i Halden er viktig for å beholde et mangfoldig utdanningstilbud som sikrer framtidig kompetanse i vår region i tråd med regionale målsettinger. Store deler av Halden kommune bør ha samme anledning til spredt boligbygging som foreslått for Aremark og Marker. Halden kommune varsler at vi har vesentlige innvendinger til både fylkesplanen og planbestemmelsene. Disse vil bli klaget inn til departementet hvis ikke de blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette i tråd med plan- og bygningslovens paragraf 8-4. Det er spesielt hensynet til fortsatt lokal selvbestemmelse som er avgjørende for Halden. Anne Kari Holm (SP) fremmet tilleggsforslag til forslaget fra Sigmundstad, Holm og Holt:

14 Når det gjelder dyrkbar mark, skal det ikke tillates omdisponering til andre formål enn jordbruk. Det ble votert separat over de to forslagene. Ved votering over forslaget fra A.K. Holm fikk dette 16 stemmer (AP, PP (1), R, SV, MDG, SP) og falt. Ved votering over forslaget fra Sigmundstad, F. Holm og Holt ble dette enstemmig vedtatt. Kommunestyret i Halden slutter seg til uttalelsen fra regionrådet (Arkivref 2015/ ). Det er viktig at planen ikke legger uforholdsmessige sterke bånd på den lokale arealdisponeringen og det lokale selvstyret. I 2009 tildelte fylkesplanen en arealpott til regionene i Østfold. Arealpotten er summen av arealene som kommunen kan legge ut til utbyggingsformål i sine arealplaner opp mot Den usikkerheten som nå er skapt rundt InterCity utbyggingen gjennom Østfold og frem til Halden gjør at vi i vår region sitter med store båndlagte sentrumsarealer uten noen ide om når disse kan frigjøres. Dette må kompenseres i den arealpotten som stilles til rådighet. Arealregnskapet for kommunene bør strykes fra planen eller i det minste regnes som særdeles veiledende. Videregående skole i Halden er viktig for å beholde et mangfoldig utdanningstilbud som sikrer framtidig kompetanse i vår region i tråd med regionale målsettinger. Store deler av Halden kommune bør ha samme anledning til spredt boligbygging som foreslått for Aremark og Marker. Halden kommune varsler at vi har vesentlige innvendinger til både fylkesplanen og planbestemmelsene. Disse vil bli klaget inn til departementet hvis ikke de blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dette i tråd med plan- og bygningslovens paragraf 8-4. Det er spesielt hensynet til fortsatt lokal selvbestemmelse som er avgjørende for Halden. PS 2018/44 Halden kommunes høring av Regional transportplan for Østfold Øivind Holt (MDG) fremmet tilleggsforslag til rådmannens innstilling på vegne av seg selv, Arve Sigmundstad (AP) og Fredrik Holm (H): Den nåværende båndlegging av sentrale byområder i Halden hindrer planlagt byutvikling og fortetting. For å få avklart framtidig jernbane trase gjennom Halden mot riksgrensen, må arbeidet med en KVU derfor settes i gang omgående. KVU en må vurdere alternative traseforslag gjennom byområdet.

15 Det må etableres et tett norsk- svensk samarbeid på regjeringsnivå vedrørende jernbaneutbygging over grensa. I tillegg til den foreslåtte KVU på norsk side, må det utarbeides en tilsvarende samordnet konsekvensutredning (ÅVS) på svensk side. Mye av godstransporten med bil på E6 er transport av containergods fra Gøteborg havn til terminal i Oslo. Det må utredes hvordan en større del av denne godstrafikken kan overføres til jernbane for å motvirke trafikkveksten på E6. For å nå målene om redusert biltrafikk og økt andel gange og sykkeltrafikk, er det en viktig strategi å utvikle / styrke bydelssenter hvor det er kort vei til handel og offentlig tjenestetilbud som skole og barnehage. I Halden har det utviklet seg mer omfattende bydels senter både på Brødløs og Risum de siste årene. Samtidig går trafikkerte fylkesveier gjennom disse områdene uten at det finnes tilstrekkelig med sikre krysnings muligheter. Det må derfor avsettes særskilte midler til å løse trafikkproblemer og sikre myke trafikanter sikker kryssing av eksisterende veier i bydelssenter. Halden opplever til stadighet at offentlige tjenester sentraliseres til andre steder i Østfold. Dette skaper et økt transportbehov for kommunens innbyggere, samtidig som kollektiv tilbudet fra Halden til andre Østfoldbyer og særlig til Sykehuset på Kalnes er dårlig utbygd og det tar lang tid å reise. Bedriftsøkonomiske innsparinger innen offentlig etater medfører følgelig økte samfunnsøkonomiske kostnader som biltrafikk og miljøutslipp. Sentralisering av passutstedelse er et godt eksempel, nedlegging av røntgen avdelingen i Halden et annet. Ved votering over rådmannens innstilling med tilleggsforslaget fra Holt, Sigmundstad og F. Holm ble dette enstemmig vedtatt. Høringsuttalelsen slik den fremgår av saksframlegget (Arkivsak 2010/ ) oversendes Østfold fylkeskommune som høringsuttalelse fra Halden kommune til «Regional transportplan for Østfold mot 2060». Tilleggsuttalelse: Den nåværende båndlegging av sentrale byområder i Halden hindrer planlagt byutvikling og fortetting. For å få avklart framtidig jernbane trase gjennom Halden mot riksgrensen, må arbeidet med en KVU derfor settes i gang omgående. KVU en må vurdere alternative traseforslag gjennom byområdet. Det må etableres et tett norsk- svensk samarbeid på regjeringsnivå vedrørende jernbaneutbygging over grensa. I tillegg til den foreslåtte KVU på norsk side, må det utarbeides en tilsvarende samordnet konsekvensutredning (ÅVS) på svensk side. Mye av godstransporten med bil på E6 er transport av containergods fra Gøteborg havn til terminal i Oslo. Det må utredes hvordan en større del av denne godstrafikken kan overføres til jernbane for å motvirke trafikkveksten på E6. For å nå målene om redusert biltrafikk og økt andel gange og sykkeltrafikk, er det en viktig strategi å utvikle / styrke bydelssenter hvor det er kort vei til handel og offentlig tjenestetilbud som skole og barnehage. I Halden har det utviklet seg mer omfattende bydels senter både på Brødløs og Risum de siste årene. Samtidig går trafikkerte fylkesveier gjennom disse områdene uten at det finnes tilstrekkelig med sikre krysnings muligheter. Det må derfor avsettes særskilte midler til å løse trafikkproblemer og sikre myke trafikanter sikker kryssing av eksisterende veier i bydelssenter.

16 Halden opplever til stadighet at offentlige tjenester sentraliseres til andre steder i Østfold. Dette skaper et økt transportbehov for kommunens innbyggere, samtidig som kollektiv tilbudet fra Halden til andre Østfoldbyer og særlig til Sykehuset på Kalnes er dårlig utbygd og det tar lang tid å reise. Bedriftsøkonomiske innsparinger innen offentlig etater medfører følgelig økte samfunnsøkonomiske kostnader som biltrafikk og miljøutslipp. Sentralisering av passutstedelse er et godt eksempel, nedlegging av røntgen avdelingen i Halden et annet. PS 2018/45 Høring: Ekspertutvalgets rapport. Regionreformen - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Egil Lund Pettersen (H) fratrådte før behandling av saken 37 representanter til stede. Øivind Holt (MDG) fremmet forslag til vedtak på vegne av seg selv, Fredrik Holm (H) og Arve Sigmundstad (AP): Halden kommune henviser til høringsuttalelsen fra Kommunenes Sentralforbund. Ekspertutvalget har lagt fram et helhetlig forslag som samsvarer godt med hva fylkene selv har sett på som naturlige og riktige oppgaver. I tillegg til de vurderinger som KS har gjort, vil Halden kommune utdype følgende forhold: Av befolkningen i Viken bor om lag i forstadsområdene rundt Oslo. I tillegg er det 5 byområder i regionen med over innbyggere, Halden er nummer 4 av disse. Samtidig er Halden en stor landbrukskommune med nesten 5000 innbyggere boende spredt. Halden er vertskommune både for Høyskolen i Østfold og Institutt for Energiteknikk, et internasjonale anerkjent forskningsmiljø. Utvikling av regionale forskningsfond og regionale næringsprogram er derfor et svært viktig grep for å styrke nyskaping og næringsutvikling. Det er viktig at slike midler også tilfaller de mellomstore byområder som i Viken er viktig industri og landbrukskommuner og være motorer for omstilling. KS påpeker at Kompetansepolitikken er et viktig element i fylkeskommunenes samfunnsutvikleroppdrag. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring som inkluderer mye av fagutdanningen. Ved siden av høyskole og FoU bedrifter, er Halden en stor landbruks og industri kommune. Det er derfor viktig at kommunen beholder et variert linjetilbud på videregående nivå for å sikre nødvendig kompetanse som grunnlag for omstilling. En ny regioninndeling må ikke føre til ytterligere sentralisering av grunnleggende videregående utdanningstilbud. Det samme gjelder kanalisering av midler til infrastruktur. Halden som en grensekommune, opplever dårlig utbygging av høyhastighets bredbånd, som gjør arbeidsforholdene både for skoleungdom og næringsdrivende. Det er vanskelig å få investeringsmidler til utbedringer av det fylkeskommunale vegnettet som er svært viktig for skogbruk og industri. Det er derfor behov for at mellomstore byer også kan få utviklet forenklede byvekstavtaler for å nå ønskede nasjonale trafikkmål om mer miljøvennlig og smart byutvikling.

17 Når det gjelder tilskudd til kulturinstitusjoner påpeker KS:.dersom man skal operere med nasjonale institusjoner er det av avgjørende betydning å anerkjenne at flere av de store institusjonene utenfor Oslo har et like tungt og viktig nasjonalt oppdrag som institusjoner i Oslo. Halden er vertskommune for Det Norske Blåseensemble, etter vår oppfatning en viktig nasjonal institusjon som høster internasjonal annerkjennelse. Og som KS påpeker burde finansieres over statsbudsjettet. Ved å overføre oppgaver fra statlig byråkrati til folkevalgt nivå, vil det kunne gjøre fylkene i stand til å utføre rollen som samfunnsutvikler på en langt bedre måte. Det vil kunne gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. På den annen side vil økt bruk av detaljerte regionale planbestemmelser og at fylkeskommunen gis mulighet til å ivareta kommunale planoppgaver, i en så stor og heterogen fylkeskommune som Viken, medføre økt avstand, redusert medvirkning og innflytelse for kommunene og innbyggerne. Dette kan være et problem i forhold til hva Ekspertutvalget selv legger til grunn for sitt arbeid (side 9 i utredningen): oppgavefordelingen bør ivareta hensynet til brukerne, lokalt selvstyre og deltakelse, samt nasjonale mål. Lokalt selvstyre er et grunnleggende prinsipp i norsk forvaltning og er viktig for å fange opp lokale forskjeller og forutsetninger for plan- og utviklingsarbeid mellom kommunene. Slike forskjeller vil komme til uttrykk gjennom kommunens planarbeid hvor overordnet myndigheter gjennom høringsprosessen kan ivareta nasjonale mål for areal og ressursbruk. En vil også påpeke at selv om den regionale planlegging styrkes, er det viktige tjenestetilbud / sektorer som fortsatt har en annen geografisk inndeling enn fylkeskommunen (sykehus, politi og rettsvesen, vegvesen). Dette er organ som er viktig aktører i forhold til kommunal planlegging og tjenesteproduksjon. En eventuell koordinering gjennom fylkeskommunen vil kunne skape mer byråkrati og ikke forenkling. Siden strukturendringen var Stortingets premiss for å overføre flere oppgaver og gi økt myndighet til fylkeskommunene, forventer Halden kommune at Stortinget og Regjeringen gjør de nødvendige vedtak og bevilger nødvendige ressurser slik at de nye fylkene får en samlet oppgaveportefølje som styrker det politiske engasjement og gir fylkene større politisk handlingsrom slik som reformen forutsetter. Ved votering over forslaget fra Holt, F. Holm og Sigmundstad ble dette enstemmig vedtatt. Halden kommune henviser til høringsuttalelsen fra Kommunenes Sentralforbund. Ekspertutvalget har lagt fram et helhetlig forslag som samsvarer godt med hva fylkene selv har sett på som naturlige og riktige oppgaver. I tillegg til de vurderinger som KS har gjort, vil Halden kommune utdype følgende forhold: Av befolkningen i Viken bor om lag i forstadsområdene rundt Oslo. I tillegg er det 5 byområder i regionen med over innbyggere, Halden er nummer 4 av disse. Samtidig er

18 Halden en stor landbrukskommune med nesten 5000 innbyggere boende spredt. Halden er vertskommune både for Høyskolen i Østfold og Institutt for Energiteknikk, et internasjonale anerkjent forskningsmiljø. Utvikling av regionale forskningsfond og regionale næringsprogram er derfor et svært viktig grep for å styrke nyskaping og næringsutvikling. Det er viktig at slike midler også tilfaller de mellomstore byområder som i Viken er viktig industri og landbrukskommuner og være motorer for omstilling. KS påpeker at Kompetansepolitikken er et viktig element i fylkeskommunenes samfunnsutvikleroppdrag. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring som inkluderer mye av fagutdanningen. Ved siden av høyskole og FoU bedrifter, er Halden en stor landbruks og industri kommune. Det er derfor viktig at kommunen beholder et variert linjetilbud på videregående nivå for å sikre nødvendig kompetanse som grunnlag for omstilling. En ny regioninndeling må ikke føre til ytterligere sentralisering av grunnleggende videregående utdanningstilbud. Det samme gjelder kanalisering av midler til infrastruktur. Halden som en grensekommune, opplever dårlig utbygging av høyhastighets bredbånd, som gjør arbeidsforholdene både for skoleungdom og næringsdrivende. Det er vanskelig å få investeringsmidler til utbedringer av det fylkeskommunale vegnettet som er svært viktig for skogbruk og industri. Det er derfor behov for at mellomstore byer også kan få utviklet forenklede byvekstavtaler for å nå ønskede nasjonale trafikkmål om mer miljøvennlig og smart byutvikling. Når det gjelder tilskudd til kulturinstitusjoner påpeker KS:.dersom man skal operere med nasjonale institusjoner er det av avgjørende betydning å anerkjenne at flere av de store institusjonene utenfor Oslo har et like tungt og viktig nasjonalt oppdrag som institusjoner i Oslo. Halden er vertskommune for Det Norske Blåseensemble, etter vår oppfatning en viktig nasjonal institusjon som høster internasjonal annerkjennelse. Og som KS påpeker burde finansieres over statsbudsjettet. Ved å overføre oppgaver fra statlig byråkrati til folkevalgt nivå, vil det kunne gjøre fylkene i stand til å utføre rollen som samfunnsutvikler på en langt bedre måte. Det vil kunne gi en mer brukervennlig forvaltning, bedre offentlig ressursbruk og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. På den annen side vil økt bruk av detaljerte regionale planbestemmelser og at fylkeskommunen gis mulighet til å ivareta kommunale planoppgaver, i en så stor og heterogen fylkeskommune som Viken, medføre økt avstand, redusert medvirkning og innflytelse for kommunene og innbyggerne. Dette kan være et problem i forhold til hva Ekspertutvalget selv legger til grunn for sitt arbeid (side 9 i utredningen): oppgavefordelingen bør ivareta hensynet til brukerne, lokalt selvstyre og deltakelse, samt nasjonale mål. Lokalt selvstyre er et grunnleggende prinsipp i norsk forvaltning og er viktig for å fange opp lokale forskjeller og forutsetninger for plan- og utviklingsarbeid mellom kommunene. Slike forskjeller vil komme til uttrykk gjennom kommunens planarbeid hvor overordnet myndigheter gjennom høringsprosessen kan ivareta nasjonale mål for areal og ressursbruk. En vil også påpeke at selv om den regionale planlegging styrkes, er det viktige tjenestetilbud / sektorer som fortsatt har en annen geografisk inndeling enn fylkeskommunen (sykehus, politi og rettsvesen, vegvesen). Dette er organ som er viktig aktører i forhold til kommunal planlegging og tjenesteproduksjon. En eventuell koordinering gjennom fylkeskommunen vil kunne skape mer byråkrati og ikke forenkling.

19 Siden strukturendringen var Stortingets premiss for å overføre flere oppgaver og gi økt myndighet til fylkeskommunene, forventer Halden kommune at Stortinget og Regjeringen gjør de nødvendige vedtak og bevilger nødvendige ressurser slik at de nye fylkene får en samlet oppgaveportefølje som styrker det politiske engasjement og gir fylkene større politisk handlingsrom slik som reformen forutsetter. PS 2018/46 Forespørsler FO 2018/12 Forespørsel fra Arve Sigmundstad (AP) vdr mikroplast i drikkevannet Arve Sigmundstad (AP) viste til avisoppslag om forekomst av mikroplast i byens drikkevann, samt opplysninger om at kommunen ikke utfører målinger av mikroplast i utslipp fra Remmendalen renseanlegg. Han stilte spørsmål: Vil ordføreren nå sette opp en sak til politisk behandling i kommunestyret slik at vi i denne sal kan få en fullstendig gjennomgang av problemet, hva dette har å si for innbyggerne våre og dermed også bli gitt anledning til å drøfte hvordan vi som ansvarlige folkevalgte skal håndtere denne alvorlige situasjonen? Ordføreren svarte: Dette er en viktig sak. Jeg mener at vi skal gå enda lenger og se generelt på bruk av plast i Halden. Dette er jo et problem i hele verden. Sigmundstad: «Da kommer det en sak til kommunestyret?» Ordføreren: «Ja, som sak at vi kanskje reiser en sak til kommunestyret ja.» FO 2018/13 Forespørsel fra Per Kristian Dahl (PP) vdr jernebaneutbyggingen i Østfold Per Kristian Dahl (PP) viste til usikkerhet rundt utbygging av jernbanen i Østfold i etterkant av BaneNor sine nye framdriftsplaner som innebærer flere års utsettelser. Han pekte på muligheten for å gjenoppta vurdering av nytt spor mellom Gøteborg og Svinesund, slik at det blir en løsning på behovet for godstransport og en mulig etablering av ny godsterminal ved Berg. Dahl stilte spørsmål: Vil ordføreren til neste kommunestyremøte foreta en gjennomgang av hvilke planer som nå foreligger fra Jernbaneverkets side som nå er til vurdering i ulike adm/politiske organer og om hva som skal skje i tiden fremover. Det vil også være fint om ordføreren tilkjenner gir sitt syn om hvilken strategi han ser det som naturlig at Halden kommune nå vil velge i denne sammenheng slik at store sentrumsområder kan bli frigjort for boligutbygging. Ordføreren svarte: Jeg vil prøve å redegjøre for dette i neste møte. Det er gjennomført møte med bl.a. Jernbanedirektoratet. Jeg tror ikke vi får svar før ca september og vi kan ikke svare på dette før en utredning om godstransporten er klar. I løpet av året vet vi kanskje hvor det er mest aktuelt å satse på gods. Men jeg vil komme tilbake til dette i neste møte.

20 FO 2018/14 Forespørsel fra Per Kristian Dahl (PP) vdr uteplassen ved Karrestad eldresenter/sykehjem Dahl viste til behovet for oppfrisking av uteplass og hage for beboerne ved Karrestad eldresenter/sykehjem som både han og pårørende synes er svært lite innbydende i sin nåværende tilstand. Han spurte: Ordføreren er flink til å være ute å skryte av de som fortjener det har gjerne med seg en kake når det er nødvendig. Jeg håper nå at ordføreren kan ta et initiativ til at noen kanskje kan komme til Karrestad med ei rake (isteden for kake) og litt terrassebeis slik at uteområdet får en liten oppfriskning før sommeren kommer for fullt. Ordføreren svarte: Skal prøve å få det til og kanskje de som gjør jobben får ei kake etterpå.