MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post

Transkript

1 Ringerike kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Inkluderings- og integreringsråd Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 TEMAMØTE: Høringsutkast til Kulturplan Ringerike kommune, ved kulturleder Marja Lyngra Høgaas Innføringstilbud og integreringsarbeid - Hov ungdomsskole, ved rektor Tone Sandvik - Hønefoss skole, ved rektor Kari Helleseter Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post sek@ringerike.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/16 16/4527 Nasjonal innvandringskonferanse /16 16/4563 Dokumenter som skal refereres i utvalg - Møte i Inkluderings- og integreringsråd den Ringerike kommune, Stein-Roar Eriksen leder

2 Ringerike kommune Sak 5/16 Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: 062 Nasjonal innvandringskonferanse 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Inkluderings- og integreringsråd Forslag til vedtak: 1. Integrerings- og inkluderingsrådet deltar på den nasjonale innvandringskonferansen 18 oktober. 2. Disse velges som utsendinger: Beskrivelse av saken Regjeringen har siden 2014 avholdt en årlig nasjonal konferanse for å styrke dialogen med innvandrerbefolkningen. Målet med konferansen er å gi lokale innvandrerorganisasjoner, innvandrerråd og andre relevante aktører anledning til å løfte fram sine synspunkter og diskutere saker de er opptatt av med sentrale politikere. Den nasjonale integreringskonferansen er en viktig del av regjeringens arbeid på integreringsfeltet. Statsministeren og flere statsråder vil delta på integreringskonferansen. Innvandrerorganisasjoner, innvandrerråd og andre relevante aktører inviteres til å delta på Den nasjonale integreringskonferansen den 18. oktober på Radisson SAS i Oslo. Rådmannens vurdering Rådmannen ser positivt på denne dialogen mellom sentrale politikere og innvandrerbefolkningen, og ønsker deltagelse fra Ringerike kommune på den nasjonale konferansen i oktober. Side 2 av 4

3 Sak 5/16 Vedlegg Imdi : Informasjon om den nasjonale innvandrerkonferansen 18. oktober. Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann leder: Magnar Ågotnes saksbehandler: Magnar Ågotnes Side 3 av 4

4 Ringerike kommune Sak 1/16 Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: 033 Dokumenter som skal refereres i utvalg - Møte i Inkluderings- og integreringsråd den Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Inkluderings- og integreringsråd REFERATSAKER Side 4 av 4

5 MOTTATT 3 Û u rr 2Û10 4þ+,"-ffik T Ordførerens svar på interpellasjon fra representanten Parvlz Salimi bosetting av flyktninger Ordførerens svar: Interpellanten fremmer giennom interpellasjonen en rekke spørsmål til ordfører av faglig karakter, når det gjelder kommunens praksis i forhold til bosetting og integrering av flyktninger i kommunen. Dokid: (15t442e-25) Ordførerens svar Ringerike kommune har nå organisert dette arbeidet under Læringssenteret, og kommunen er godt i gang med å etablere bedre helhetlige systemer og samarbeidsrutiner internt for å ta imot den økende strømmen av flyktninger som får innvilget bosetting. Ordfører er kjent med at boligmarkedet oppfattes som vanskelig for mange, deriblant flyktninger. Denne situasjonen deler flyktningene med svært mange førstegangsetablerere, som ikke kan stille med nødvendig sikkerhet eller depositum. I en slik situasjon må man avfinne seg med at bostandard, boligens størrelse og beliggenhet ikke nødvendigvis alltid vil oppfattes som optimal. Hva som vurderes som godkjent standard på en boligen i denne sammenheng, vurderes i samråd med boligtildelingskontoret på NAV. Ringerike kommune har etablert en ordning der alle som kommunen skal skaffe bolig fär tilsendt et skriv fra Læringssenteret med en beskrivelse av boligen de blir tilbudt. Der framgår det om boligen et bofellesskap, hybel eller en annen type bolig. Aksepterer de tilbudet, signeres brevet som returneres Læringssenteret. Slik ordfører oppfatter situasjonen vil det i dag ikke være mulig å bosette så mange enslige voksne flyktninger uten også å vurdere bofellesskap som et alternativ. Dette har flere kommuner positive erfaringer med, og kan være en god ordning dersom tilbudet følges tett opp fra kommunens side. At flyktningene ikke kjenner hverandre fra før behøver ikke å være negativt, og denne situasjonen har man altså i utgangspunktet akseptert. Boligen vil for mange være en naturlig møteplass uavhengig av om denne et bofellesskap, leilighet eller enebolig. Ønsker flyktningen av en eller annen grunn å flytte ut av boligen som ble tilbudt vil det ikke være kommunens ansvar og hjelpe til med å finne en ny bolig. Flyktningen har da selv ansvar for dette, men de vil da få veiledning i forhold til avslutning av tidligere leieforhold og hjelp til giennomgang av en eventuelt ny leiekontrakt. Ordfører vil minne om at dagens situasjon både på boligmarkedet og arbeidsmarkedet ikke er unik for flyktninger, men oppleves på samme måte av mange, som av ulike grunner faller utenfor jobb og boligtilbud. Kommunen skal arbeide målrettet for å legge forholdene godt til rette for disse, og stimulere næringsliv og utleiere innenfor de virkemidler kommunen har. Kommunen har en lovpålagt plikt til å sørge for et botilbud når flyktningen kommer til kommunen, men bør ikke etablere særordninger i fortsettelsen for den enkelte flyktning som ikke gjelder alle andre med tilsvarende problemer. Dette vil kunne virke mot sin hensikt, da

6 det er mange som oppfatter at bosetting av flyktninger ikke akkurat bedrer situasjonen på arbeidsmarkedet for innbyggere uten arbeid eller egen bolig. Interpellantenes oppfatning om at læringssenteret kun skal ha fokus på undervisning, og ikke aktiviteter og arbeidspraksis, fär stå for egen regning. Læringssenteret har hele tiden hatt fokus på at det norske språk er nøkkelen til å bli en del av det norske samfunnslivet. Derfor har vi gode og svært kompetente lærerkrefter ansatt. Det økende antallet flyktninger er selvsagt en utfordring, ikke bare i forhold til organiseringen av norskkurs, men også organiseringen av det totale opplæringstilbud. Læringssenteret har alltid hatt og vil alltid ha fokus både på opplæringen, aktiviteter og arbeidsplasser. Dette arbeidet krever et helthetlig og systematisk samarbeid på tvers av sektorer (private og kommunale), og andre aktører, deribl ant frivilli ge o g ideelle organisasj oner. Det er viktig å skille mellom begrepene sprfüpraksis og arbeidspraksis. Språkpraksisen skal i ses i sammenheng med opplæringen den enkelte far pãt skolen. Arbeidspraksis vil være rettet mot NAV sine oppgaver knyttet til arbeidslinja. For tiden er det få i sprfüpraksis, og ordfører vil oppfordre det lokale næringslivet, ideelle organisasjoner og kommunens etater til å bidra til flere praksisplasser. Dette er et viktig virkemiddel for både å lære språket, men også for å erfare hvordan norsk samfunnslivet fungerer. Ordfører synes det er leit og oppsiktsvekkende at flere av flyktningene undrer seg over at Ringerike kommune bosetter flyktninger til tross for det som ifølge interpellanten oppfattes som dårlig kapasitet og mangel på bosteder. Grunnene er åpenbare, og har flere ganger blitt tilkjennegitt i denne sal. Det dreier seg om medmenneskelighet, solidaritet og vilje til å dele. J ordfører B. Hansen

7 Ringerike kommune SAKSFRAMLEGG Kommunestyret Arkivsaksnr.: 15/ Arkiv: F31 Interpellasjon fra Parviz Salimi (SV) - bosetting av flyktninger ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linja... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene under denne linja Vedlegg Interpellasjon fra Parviz Salimi, mottatt Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene over denne linja

8 Interpellasjon fra Parviz Salimi (Ringerike SV) Bosetning Vi i Ringerike SV har stilt oss positivt til å bosette flyktninger i Ringerike kommune, men vi må samtidig sørge for at vi har kapasitet og mulighet til å følge de opp på best mulig måte. Vi må ha en langsiktig plan for integrering. Jeg er ikke imot at kommunen skal tjene penger på bosetning av flyktninger, men dersom utviklingen i forhold til integrering fortsetter som den er i dag, vil kommunen på sikt måtte bruke mer penger på integrering og sysselsetting av flyktningene enn de vil få av inntekter. Etter min erfaring har Ringerike kommune problemer med å finne nok bosted for flytningene. Det er stadig tilbakemeldinger i forhold til dårlig standard og dårlig plass. Flere flyktninger undrer seg over at Ringerike kommune bosetter dem tiltross for dårlig kapasitet og mangel på bosted. Det å ha et bosted som fyller de krav som stilles til dagens standard, vil være en god start på et nytt liv og integrering. Jeg er kjent med at kommunen velger å bosette 4-5 flyktninger fra samme land (som ikke kjenner hverandre) i en enebolig. De sitter hjemme og praktiserer eget språk, ettersom det er flere som fortsatt ikke har fått tilbud om skoleplass. Eneboligen er nå blitt møteplass for flere som kommer fra samme land som dem. Konsekvensen er at de vil bruke lenger tid på å lære seg det norske språk enn nødvendig. De engasjerer seg ikke i lokalsamfunnet, og integreringsprosessen går sakte. Spørsmål 1 til ordfører: Deler ordfører mitt syn på at dette kan være med på å påvirke integreringsprosessen på en negativ måte? Ringerike kommune er ansvarlig for anskaffelse av første bolig til nyankomne flyktninger. Når kommunen velger å plassere 4-5 flyktninger i samme enebolig, påvirker dette privatlivet deres. Resultatet er at mange ønsker å finne egen bosted, uten å dele med fremmede. Men erfaring viser at det er vanskelig for dem å finne leilighet, ettersom det er svært få som vil leie ut til en som snakker dårlig norsk og som er uten jobb og depositumspenger. Flyktningene bruker tid på å bekymre seg over dette, istedenfor å tenke på å lære seg språket og integrering i lokalsamfunnet.

9 Spørsmål nr 2 til ordfører: Hvis noen av flyktningene som bosettes sammen med andre ukjente ønsker å flytte for seg selv, hvem har ansvar for å finne egnet bosted? Mange av våre politikere snakker om å gå fra «å leie til å eie». Men jeg vet om flyktninger som har vært bosatt i Ringerike i over 15 år, som fortsatt står uten jobb. Det er også tilfeller der mange har mistet sin jobb etter å ha kjøpt egen bolig. De er arbeidssøkere men det er vanskelig å få jobb. Resultatet er at de må søke om sosialhjelp. Sosialkontoret oppfordrer dem til å selge huset, for å kunne ha rett til å motta sosialhjelp. I dette tilfellet snakker vi om at flyktningene går fra «å eie til å leie» Spørsmål 3 til ordfører: Deler ordfører mitt syn på at dette kan være uheldig praksis for å gjøre våre nye innbyggere til selvstendige innbyggere? Integrering Norsk kurs er viktig for at de skal lære seg språket. Læringssenteret har en stor rolle i denne sammenhengen. De må sørge for å ha nok plasser til alle som trenger norsk opplæring. Det norske språket er vanskelig å lære seg. Dette krever at læringssenteret har flinke lærere som er kvalifiserte i jobben som lærer. Etter min mening bør læringssenteret ha kun fokus på undervisning framfor aktiviteter og praksisplasser. Aktiviteter kan/bør finne sted etter skoletid. Det finnes flere frivillige organisasjoner i kommunen som allerede får midler fra kommunen til ulike aktiviteter, herunder aktiviteter for flyktninger. Jeg mener det er feil av kommunen å betale flyktninger fra introduksjonsprogrammet for å delta på aktiviteter. Konsekvensen av dette vil være at mange flyktninger i framtiden ikke vil være aktive i lokalsamfunnet etter skole/jobb ettersom dette er «gratis». Læringssenteret sender flere flyktninger fra samme land med en assistent fra lærings-senteret på språkpraksis. Oppgavene går blant annet på å rydde lageret og gjøre i stand leiligheter til nye flyktninger. Flere forteller at de ikke får praktisert det norske språket, og at mye av kommunikasjonen foregår på deres morsmål. Spørsmål 4 til ordfører: Deler ordfører mitt syn på at det kan være uheldig at arbeidstrening ikke foregår med kommunikasjon på norsk?

10 Spørsmål 5 til ordfører: Mener ordfører at vi bør oppfordre alle innbyggere i kommunen i å støtte opp om det viktige frivillige arbeidet som i dag drives i kommunen? Konklusjon Som politikere har vi ansvaret for alle innbyggere uansett bakgrunn, religion og etnisitet. Det er viktig at vi oppfordrer alle i kommunen til å ta ansvar for egen hverdag, og vi må opptre etter rettferdighetsprinsippet.

11 Ringerike kommune SAKSFRAMLEGG Inkluderings- og integreringsrådet Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: Nasjonal innvandringskonferanse 2016 Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja 1. Integrerings- og inkluderingsrådet deltar på den nasjonale innvandringskonferansen 18. oktober. 2. Disse velges som utsendinger: ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linja... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene under denne linja Beskrivelse av saken Regjeringen har siden 2014 avholdt en årlig nasjonal konferanse for å styrke dialogen med innvandrerbefolkningen. Målet med konferansen er å gi lokale innvandrerorganisasjoner, innvandrerråd og andre relevante aktører anledning til å løfte fram sine synspunkter og diskutere saker de er opptatt av med sentrale politikere. Den nasjonale integreringskonferansen er en viktig del av regjeringens arbeid på integreringsfeltet. Statsministeren og flere statsråder vil delta på integreringskonferansen. Innvandrerorganisasjoner, innvandrerråd og andre relevante aktører inviteres til å delta på Den nasjonale integreringskonferansen den 18. oktober på Radisson SAS i Oslo. Rådmannens vurdering Rådmannen ser positivt på denne dialogen mellom sentrale politikere og innvandrerbefolkningen, og ønsker deltagelse fra Ringerike kommune på den nasjonale konferansen i oktober. Vedlegg Imdi : Informasjon om den nasjonale innvandrerkonferansen 18. oktober.

12 Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann leder: Magnar Ågotnes saksbehandler: Magnar Ågotnes... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene over denne linja

13 Dette dokumentet mangler

14 REFERATSAKER Dato: - Utvalg: IIR Inkluderings- og integreringsråd Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 15/ R/STØ/F61 F /16 Interpellasjon fra Parviz Salimi (SV) - bosetting av flyktninger 15/ R/STAB/SVHO F /16 Ordfører Kjell B. Hansen Ordførerens svar på interpellasjon Parviz Salimi

15 MOTTATT 3 Û u rr 2Û10 4þ+,"-ffik T Ordførerens svar på interpellasjon fra representanten Parvlz Salimi bosetting av flyktninger Ordførerens svar: Interpellanten fremmer giennom interpellasjonen en rekke spørsmål til ordfører av faglig karakter, når det gjelder kommunens praksis i forhold til bosetting og integrering av flyktninger i kommunen. Dokid: (15t442e-25) Ordførerens svar Ringerike kommune har nå organisert dette arbeidet under Læringssenteret, og kommunen er godt i gang med å etablere bedre helhetlige systemer og samarbeidsrutiner internt for å ta imot den økende strømmen av flyktninger som får innvilget bosetting. Ordfører er kjent med at boligmarkedet oppfattes som vanskelig for mange, deriblant flyktninger. Denne situasjonen deler flyktningene med svært mange førstegangsetablerere, som ikke kan stille med nødvendig sikkerhet eller depositum. I en slik situasjon må man avfinne seg med at bostandard, boligens størrelse og beliggenhet ikke nødvendigvis alltid vil oppfattes som optimal. Hva som vurderes som godkjent standard på en boligen i denne sammenheng, vurderes i samråd med boligtildelingskontoret på NAV. Ringerike kommune har etablert en ordning der alle som kommunen skal skaffe bolig fär tilsendt et skriv fra Læringssenteret med en beskrivelse av boligen de blir tilbudt. Der framgår det om boligen et bofellesskap, hybel eller en annen type bolig. Aksepterer de tilbudet, signeres brevet som returneres Læringssenteret. Slik ordfører oppfatter situasjonen vil det i dag ikke være mulig å bosette så mange enslige voksne flyktninger uten også å vurdere bofellesskap som et alternativ. Dette har flere kommuner positive erfaringer med, og kan være en god ordning dersom tilbudet følges tett opp fra kommunens side. At flyktningene ikke kjenner hverandre fra før behøver ikke å være negativt, og denne situasjonen har man altså i utgangspunktet akseptert. Boligen vil for mange være en naturlig møteplass uavhengig av om denne et bofellesskap, leilighet eller enebolig. Ønsker flyktningen av en eller annen grunn å flytte ut av boligen som ble tilbudt vil det ikke være kommunens ansvar og hjelpe til med å finne en ny bolig. Flyktningen har da selv ansvar for dette, men de vil da få veiledning i forhold til avslutning av tidligere leieforhold og hjelp til giennomgang av en eventuelt ny leiekontrakt. Ordfører vil minne om at dagens situasjon både på boligmarkedet og arbeidsmarkedet ikke er unik for flyktninger, men oppleves på samme måte av mange, som av ulike grunner faller utenfor jobb og boligtilbud. Kommunen skal arbeide målrettet for å legge forholdene godt til rette for disse, og stimulere næringsliv og utleiere innenfor de virkemidler kommunen har. Kommunen har en lovpålagt plikt til å sørge for et botilbud når flyktningen kommer til kommunen, men bør ikke etablere særordninger i fortsettelsen for den enkelte flyktning som ikke gjelder alle andre med tilsvarende problemer. Dette vil kunne virke mot sin hensikt, da

16 det er mange som oppfatter at bosetting av flyktninger ikke akkurat bedrer situasjonen på arbeidsmarkedet for innbyggere uten arbeid eller egen bolig. Interpellantenes oppfatning om at læringssenteret kun skal ha fokus på undervisning, og ikke aktiviteter og arbeidspraksis, fär stå for egen regning. Læringssenteret har hele tiden hatt fokus på at det norske språk er nøkkelen til å bli en del av det norske samfunnslivet. Derfor har vi gode og svært kompetente lærerkrefter ansatt. Det økende antallet flyktninger er selvsagt en utfordring, ikke bare i forhold til organiseringen av norskkurs, men også organiseringen av det totale opplæringstilbud. Læringssenteret har alltid hatt og vil alltid ha fokus både på opplæringen, aktiviteter og arbeidsplasser. Dette arbeidet krever et helthetlig og systematisk samarbeid på tvers av sektorer (private og kommunale), og andre aktører, deribl ant frivilli ge o g ideelle organisasj oner. Det er viktig å skille mellom begrepene sprfüpraksis og arbeidspraksis. Språkpraksisen skal i ses i sammenheng med opplæringen den enkelte far pãt skolen. Arbeidspraksis vil være rettet mot NAV sine oppgaver knyttet til arbeidslinja. For tiden er det få i sprfüpraksis, og ordfører vil oppfordre det lokale næringslivet, ideelle organisasjoner og kommunens etater til å bidra til flere praksisplasser. Dette er et viktig virkemiddel for både å lære språket, men også for å erfare hvordan norsk samfunnslivet fungerer. Ordfører synes det er leit og oppsiktsvekkende at flere av flyktningene undrer seg over at Ringerike kommune bosetter flyktninger til tross for det som ifølge interpellanten oppfattes som dårlig kapasitet og mangel på bosteder. Grunnene er åpenbare, og har flere ganger blitt tilkjennegitt i denne sal. Det dreier seg om medmenneskelighet, solidaritet og vilje til å dele. J ordfører B. Hansen

17 Ringerike kommune SAKSFRAMLEGG Kommunestyret Arkivsaksnr.: 15/ Arkiv: F31 Interpellasjon fra Parviz Salimi (SV) - bosetting av flyktninger ::: Sett inn forslag til vedtak under denne linja ::: Sett inn forslag til vedtak over denne linja... Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene under denne linja Vedlegg Interpellasjon fra Parviz Salimi, mottatt Sett inn saksutredningen, vurderingen og saksdokumentene over denne linja

18 Interpellasjon fra Parviz Salimi (Ringerike SV) Bosetning Vi i Ringerike SV har stilt oss positivt til å bosette flyktninger i Ringerike kommune, men vi må samtidig sørge for at vi har kapasitet og mulighet til å følge de opp på best mulig måte. Vi må ha en langsiktig plan for integrering. Jeg er ikke imot at kommunen skal tjene penger på bosetning av flyktninger, men dersom utviklingen i forhold til integrering fortsetter som den er i dag, vil kommunen på sikt måtte bruke mer penger på integrering og sysselsetting av flyktningene enn de vil få av inntekter. Etter min erfaring har Ringerike kommune problemer med å finne nok bosted for flytningene. Det er stadig tilbakemeldinger i forhold til dårlig standard og dårlig plass. Flere flyktninger undrer seg over at Ringerike kommune bosetter dem tiltross for dårlig kapasitet og mangel på bosted. Det å ha et bosted som fyller de krav som stilles til dagens standard, vil være en god start på et nytt liv og integrering. Jeg er kjent med at kommunen velger å bosette 4-5 flyktninger fra samme land (som ikke kjenner hverandre) i en enebolig. De sitter hjemme og praktiserer eget språk, ettersom det er flere som fortsatt ikke har fått tilbud om skoleplass. Eneboligen er nå blitt møteplass for flere som kommer fra samme land som dem. Konsekvensen er at de vil bruke lenger tid på å lære seg det norske språk enn nødvendig. De engasjerer seg ikke i lokalsamfunnet, og integreringsprosessen går sakte. Spørsmål 1 til ordfører: Deler ordfører mitt syn på at dette kan være med på å påvirke integreringsprosessen på en negativ måte? Ringerike kommune er ansvarlig for anskaffelse av første bolig til nyankomne flyktninger. Når kommunen velger å plassere 4-5 flyktninger i samme enebolig, påvirker dette privatlivet deres. Resultatet er at mange ønsker å finne egen bosted, uten å dele med fremmede. Men erfaring viser at det er vanskelig for dem å finne leilighet, ettersom det er svært få som vil leie ut til en som snakker dårlig norsk og som er uten jobb og depositumspenger. Flyktningene bruker tid på å bekymre seg over dette, istedenfor å tenke på å lære seg språket og integrering i lokalsamfunnet.

19 Spørsmål nr 2 til ordfører: Hvis noen av flyktningene som bosettes sammen med andre ukjente ønsker å flytte for seg selv, hvem har ansvar for å finne egnet bosted? Mange av våre politikere snakker om å gå fra «å leie til å eie». Men jeg vet om flyktninger som har vært bosatt i Ringerike i over 15 år, som fortsatt står uten jobb. Det er også tilfeller der mange har mistet sin jobb etter å ha kjøpt egen bolig. De er arbeidssøkere men det er vanskelig å få jobb. Resultatet er at de må søke om sosialhjelp. Sosialkontoret oppfordrer dem til å selge huset, for å kunne ha rett til å motta sosialhjelp. I dette tilfellet snakker vi om at flyktningene går fra «å eie til å leie» Spørsmål 3 til ordfører: Deler ordfører mitt syn på at dette kan være uheldig praksis for å gjøre våre nye innbyggere til selvstendige innbyggere? Integrering Norsk kurs er viktig for at de skal lære seg språket. Læringssenteret har en stor rolle i denne sammenhengen. De må sørge for å ha nok plasser til alle som trenger norsk opplæring. Det norske språket er vanskelig å lære seg. Dette krever at læringssenteret har flinke lærere som er kvalifiserte i jobben som lærer. Etter min mening bør læringssenteret ha kun fokus på undervisning framfor aktiviteter og praksisplasser. Aktiviteter kan/bør finne sted etter skoletid. Det finnes flere frivillige organisasjoner i kommunen som allerede får midler fra kommunen til ulike aktiviteter, herunder aktiviteter for flyktninger. Jeg mener det er feil av kommunen å betale flyktninger fra introduksjonsprogrammet for å delta på aktiviteter. Konsekvensen av dette vil være at mange flyktninger i framtiden ikke vil være aktive i lokalsamfunnet etter skole/jobb ettersom dette er «gratis». Læringssenteret sender flere flyktninger fra samme land med en assistent fra lærings-senteret på språkpraksis. Oppgavene går blant annet på å rydde lageret og gjøre i stand leiligheter til nye flyktninger. Flere forteller at de ikke får praktisert det norske språket, og at mye av kommunikasjonen foregår på deres morsmål. Spørsmål 4 til ordfører: Deler ordfører mitt syn på at det kan være uheldig at arbeidstrening ikke foregår med kommunikasjon på norsk?

20 Spørsmål 5 til ordfører: Mener ordfører at vi bør oppfordre alle innbyggere i kommunen i å støtte opp om det viktige frivillige arbeidet som i dag drives i kommunen? Konklusjon Som politikere har vi ansvaret for alle innbyggere uansett bakgrunn, religion og etnisitet. Det er viktig at vi oppfordrer alle i kommunen til å ta ansvar for egen hverdag, og vi må opptre etter rettferdighetsprinsippet.