Innherred samkommune Sakspapir

Transkript

1 Innherred samkommune Sakspapir Søknad om varig fritak av boplikt /336/1 Vandsvik nedre - Aslaug og Odd Wandsvik Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mariann Hovin mariann.hovin@innherred-samkommune.no Arkivref: 2017/596 - /1719/336/1 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /17 Samkommunestyret Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 gis det konsesjon til Odd og Aslaug Wandsvik på eiendommen gnr. 336 bnr. 1 i Levanger med upersonlig boplikt. Boplikten oppfylles ved utleie av kårbolig og våningshus i 10 år, på vilkår av at hjemmelshaver dokumenter ovenfor kommunen med inngåtte husleieavtaler fortløpende. Konsesjon med upersonlig boplikt innvilges med bakgrunn i behovet for boliger på Ytterøy, samt at eiendommen drives forsvarlig, søkers livssituasjon og tilknytning til eiendommen er tillagt korrigerende vekt. Vedtaket med vilkår kan påklages i hht konsesjonsloven. Klagen fremsettes til Innherred samkommune innen tre uker etter at vedtaket er gjort kjent for partene i saken. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Vedlegg: 2 Søknad om fritak fra boplikt /336/1 Vandsvik nedre 3 Tilleggsopplysninger - konsesjonssøknad for Vandsvik Nedre Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om konsesjon Saksopplysninger: Søknad om varig fritak fra personlig boplikt fra Odd og Aslaug Wandsvik er 1. gang fremmet til politisk behandling Saken ble sendt tilbake for mer utredning mpt presedens. Eier av eiendommen gnr. 336 bnr. 1 i Levanger, ekteparet Odd og Aslaug Wandsvik søker konsesjon på eiendommen pga. at de ikke ønsker å/kan oppfylle boplikten og søker derfor konsesjon med varig fritak fra boplikten på eiendommen. Odd Wandsvik er født

2 og oppvokst på eiendommen. Dette er andre gang de søker konsesjon. Ved forrige behandling, i 2012, fikk de konsesjon med 5 års utsettelse på personlig boplikt. De har en gang før det, søkt om utsettelse på boplikten. De har alltid søkt rettidig om utsettelse og konsesjon. Søknaden fremmes til politisk behandling, da dette er en ny type sak og vurderes derfor å være av prinsipiell karakter. Vedtak av 2006 lyder: Med hjemmel i odelslovens 27a og Landbruksdepartementets rundskriv M-6/2003 gis med dette Odd Wandsvik utsettelse av personlig boplikt fram til på eiendommen Vandsvik nedre, gnr. 336, bnr. 1, beliggende på Ytterøya i Levanger kommune slik det er søkt om. Det forutsettes at tidligere eier bebor bolighuset fram til Det er videre en forutsetning at dyrkajorda drives på landbruksfaglig forsvarlig måte. Etter lovendringer søkte hjemmelshaver konsesjon i Hjemmelshaver søkte konsesjon i 2011 og vedtak av lyder: Med hjemmel i konsesjonsloven av , Landbruksdepartementets rundskriv M- 5/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis Odd Wandsvik konsesjon for erverv av eiendommen Vandsvik nedre, gnr. 336, bnr. 1 på Yttrøya i Levanger kommune som omsøkt. Som vilkår for konsesjon settes at erverver innen fem -5- år må bosette seg på eiendommen og deretter ta den som bosted sammenhengende i minst 5 år. Ingen av vedtakene er påklaget. I slike saker er det som oftest søkerne som påklager vedtakene. Fylkesmannen legger få føringer i slike saker, da det er opp til det politiske skjønnet i kommunen å avgjøre saken. Eiendommen gnr. 336 bnr. 1 ligger på Ytterøya. Eiendommen er bebodd. Den er bebygd med våningshus og kårbolig med tilsammen tre boenheter. Videre er det en driftsbygning hvor det holdes husdyr, samt stabbur, mastu og sommerfjøs. Eiendommen ble ervervet i av nåværende eier , etter at hans eldste bror solgte eiendommen. Søker bor i sin hytte når han er på Ytterøya. Eiendommen bebos av andre som jobber på Ytterøykylling og eiendommen drives av søkers yngste bror, sammen med eier. I 2016 var eier på eiendommen i ca. 27 uker. På eiendommen drives det med oppdrett av limousin, en spesialisert storfekjøttprodukjon. Skogen er stort sett avvirket. Om driftsforholdene på gården skriver søker i en e-post til saksbehandler: Et moment som jeg ikke har nevnt og tatt fram i denne saken er min bror Asmund Wandsvik`s rolle. På det tidspunkt det var aktuelt å overta denne gården i 2005 med virkning fra var Asmund arbeidsledig. Det var et av flere momenter som gjorde at jeg valgte å erverve gården. Ikke det at jeg skulle være en reddende engel for min bror, men i samråd og forståelse med han ble vi enig om at dersom han var villig til å drive gården skulle jeg kjøpe den. Og slik ble det. Så kan man stille spørsmål om hvorfor han ikke like godt kunne kjøpt gården selv. Til det er det et så enkelt svar at han var ikke på det tidspunktet i stand til å finansiere et slikt prosjekt. Det var derimot jeg. I tillegg var jeg interessert i at gården skulle forbli i slekta. Et 3 moment var at det var usikkert hvor lenge jeg ville

3 beholde min jobb, da det var omstillinger og litt urolig der. Videre så jeg for meg at det kunne være fint å ha noe å være opptatt av hvis jeg ble arbeidsledig og ikke minst når jeg ble pensjonist hvis jeg fikk oppleve det, samt beholde helsa. Jeg ble ikke arbeidsledig, men ble pensjonist og har fortsatt lyst til å gjøre samfunnsnyttige ting. Noe jeg opplever at produksjon av storfekjøtt er, da det fortsatt er stor underdekning av det i Norge. Denne løsningen har bidratt til å skape en arbeidsplass på øya samt at Asmund bor der. Så slik sett har det bidratt til en beboer i tillegg til de som nå leier og bor i husene på gården. Pr. dato 6 stykker. Søknaden er begrunnet med et ønske om å beholde eiendommen i slekta. Fig. 1 Kart over eiendommen med arealressurs Kilde: Nibio sine gårdskart på internett Søknaden er vurdert etter konsesjonsloven Vurdering: Konsesjonslovens formål 1.(lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen. Ved vurdering av konsesjonssaker, skal det avklares om konsesjonssøkers formål med ervervet gir de mest gagnlige eier og bruksforhold for samfunnet. Det skal foretas en helhetsvurdering basert på konsesjonslovens formål.

4 Det sentrale om det oppstår konsesjon og boplikt eller ikke, er: Bebyggelse: bebyggelse som kan benyttes som helårsbolig. Bebyggelsen må inneha en viss standard, og det kan å være helårsbolig under oppføring, dersom eiendommen består av: o Fulldyrka areal: Over 25 dekar NIBIO sine gårdskart legges til grunn o Skog: Over 500 dekar produktiv skog NIBIO sine gårdskart legges til grunn o Total areal: over 100 dekar, med over 25 dekar fulldyrka areal Boplikt og konsesjonsplikt oppstår ved erverv av eiendommer av overstående karakter ved: Kjøp på det frie markedet, må ha konsesjonsvedtaket vedlagt skjøte ved tinglysning av hjemmel Overtagelse av en eiendom av overstående karakter av nær familie, og ikke kan/vil bosette seg på eiendommen innen 1 år etter at skjøtet på eiendommen ble tinglyst. Ved testamentarisk gave fra en avdød, og ikke kan/vil bosette seg på eiendommen innen 1 år etter at skjøtet på eiendommen ble tinglyst. Odelsløsning, ved salg av odelseiendommer, der en person har odel, eller bedre odel enn den som kjøper eiendommen og ikke kan/vil bosette seg på eiendommen innen 1 år etter at skjøtet på eiendommen ble tinglyst. Kommunens rolle i bopliktsaker Kommunen fikk fra 1. januar 2004 myndighet til å avgjøre bl.a. alle konsesjonssøknader. Myndigheten ble lagt til kommunene bl.a. for å styrke lokaldemokratiet på landbruksområdet. Kommunene hadde fra tidligere myndighet til å avgjøre søknader om fritak fra bo- og driveplikt. En følge av lovendringen i 2009 er at muligheten for å søke fritak fra boplikt opphører, og eiere som ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må søke konsesjon. Endringen i 2009 fører ikke til andre endringer av kommunens rolle som avgjørelsesorgan i første instans innen dette saksfeltet. Kommunen skal forvalte virkemidlene i loven slik at lokale samfunnsbehov ivaretas innenfor rammene av nasjonal politikk. Behovet for lokal skjønnsutøvelse vil som før variere fra sakstype til sakstype. Lokal skjønnsutøvelse er svært viktig for eksempel i konsesjonssaker hvor konsesjonsplikten oppstår fordi det er innført såkalt nullgrenseforskrift. Rasjonell utforming av landbrukseiendommer, plassering og utforming av bolig- eller fritidstomter og forhold knyttet til kulturlandskapet er eksempler hvor kommunen skal ha et vidt handlingsrom og hvor lokal forankring er viktig. Og det er derfor opp til politikerne i hver enkelt kommune og gi føringer for hvordan de vil at boplikten skal utøves og hvor viktig det er å utøve den. Presedens Kommuneadvokaten i Innherred samkommune skriver følgende om presedens:

5 Presedens, «en avgjørelse som kan danne et mønster for senere avgjørelser av lignende art.» Utgangspunktet for forvaltningen er at like tilfeller skal behandles likt. Det er altså et forbud mot usaklig / urimelig forskjellsbehandling. Likhetsprinsippet legger altså et rettslig bånd på forvaltningens skjønnsutøvelse. Dette er et ulovfestet prinsipp som forplikter forvaltningen, med mindre det er relevante hensyn som kan begrunne forskjellsbehandling. Forvaltningen trenger altså saklig grunn til å forskjellsbehandle. Forvaltningens oppgave er ofte å foreta forskjellsbehandling gjennom å foreta politiske prioriteringer, slik at noen får dispensasjon og andre ikke. Vurderingen av hva som kan regnes som saklig begrunnelse, må skje basert på det konkrete tilfelle. Det er de enkeltstående avvik fra en ellers generell praksis som i første rekke må anses for å være en krenkelse av likhetsprinsippet, jf. juridisk teori. At noen innen kommunen har fått en særlig gunstig behandling, om mulig på sviktende grunnlag, gir ikke andre rett til å kreve det samme jf. Høyesteretts avgjørelse i sak Rt.1983 s Dersom forvaltningen ut fra en bevisst vurdering ønsker å legge nye retningslinjer til grunn for sin myndighetsutøvelse, kan klager ikke få kjent vedtaket ugyldig alene under henvisning til tidligere praksis. I dette ligger en adgang til en generell omlegging av forvaltningspraksis jf. Rt.1954 s Videre er det slik at begrunnelsen for å kunne foreta en forskjellsbehandling fra å behandle liketilfeller likt, må ligge innenfor lovens formål på en eller annen måte. Dersom man forskjellsbehandler ut fra hensyn som ligger fullstendig utenfor lovens formål, vil slike vurderinger lett være usaklige eller utenforliggende, og medføre at vedtaket må anses som ugyldig. Summen av dette er at ja, forvaltningen kan forskjellsbehandle under den forutsetning at det er sakligbegrunnet. Resultatet av en slik sak vil derfor være førende for hvordan kommunen skal behandle lignede saker i fremtiden. Om saken I hht konsesjonslovens 5 og 6 skal eier av eiendommer som består av mer enn 25 dekar fulldyrka jord eller 500 dekar produktiv skog, eller der eiendommen er over 100 dekar totalt og har bebyggelse som kan benyttes som helårsbolig eller helårsbolig under oppføring, bosette seg på eiendommen innen et år etter overdragelsen og bebo den i 5 år. Frem til 2009 kunne det gis utsettelse på boplikten, men etter 2009 ble det kun mulighet til å gi fritak for personlig boplikt. Og evnt med vilkår som er i samsvar med konsesjonslovens formål. Ved vurdering om konsesjon skal gis skal 9 legges til grunn. 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,

6 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. 11.(vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Prisen og søkers skikkethet er ikke et tema i denne konsesjonsvurderingen, da det er søkt konsesjon for å ikke oppfylle boplikten, da eiendommen er overtatt konsesjonsfritt fra en nær slektning og mannlig søker har odel på eiendommen. I slike saker skal det, som tidligere nevnt, i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Om ervervet tar hensyn til behovet for bosetting i området: I rundskriv M-2/2000 er det angitt at bosettingshensynet kan være at det er behov for boliger eller bosatte i deler av en kommune. Bolighusene på eiendommen er utleid og det bor mange på gården som blant annet er ansatt på Ytterøykylling. Ytterøykylling er en stor lokal bedrift, som har et stort behov for arbeidskraft og dermed også behov for boliger til sine ansatte, kan man se det slik at ervervet er bidrar til bosetting på Ytterøy, om ikke permanent så midlertidig. Og kanskje blir eiendommen bosatt av folk som bosetter seg permanent på Ytterøy. Eier ervervet eiendommen i 2006 og har ikke vært bosatt på eiendommen i siden han tok over eiendommen. Han opplyser i søknaden at han i 2016 har vært på eiendommen i 27 uker. Det er hans yngre bror som har hovedtilsynet med driften på eiendommen. Han bor på en eiendom i nærheten, og er den som står for driften av eiendommen til daglig, han driver ikke gård selv. I så måte kan det legges vekt på at våningshuset og kårboligen huser flere personer nå, enn om hjemmelshaver hadde bodd der. I dette tilfellet er det en eiendom som har tre boenheter som alle er utleid, og Innherred Samkommune vurderer det slik at dette er helårsboliger. Og at det er fullt mulig for hjemmelshaver å bo på eiendommen,

7 men det er også fullt mulig å oppfylle boplikten ved utleie. Husene på gården vurderes å være i god stand og høyst beboelige. Videre vil det være slik at lignende tilfeller vil kunne oppstå i andre mer «sentrale» deler av kommunene Levanger og Verdal. I den grad man kan kalle Ytterøy for lite sentralt. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning: Eiendommen blir drevet på en måte som vurderes som tilfredsstillende i hht jordloven og hvordan samfunnet ønsker drift på landbrukseiendommer. Det har foregått en oppgradering av hus utvendig og arealene er skjøttet. Det er grunnlag på, generell basis, å vurdere det slik at når eier driver jorda selv, vil den bli best skjøttet. Og når arealgrunnlaget er knapt, er det grunn til å tro at hvert dekar utnyttes bedre, enn om det er god tilgang på arealer. Om avkastningsevnen og størrelsen på bruket: Eiendommen er ikke blant de største landbrukseiendommene med sine 80 dekar fulldyrka areal og 40 dekar beite og ca. 200 dekar skog, men kan fint drives som et selvstendig bruk. Drifta på eiendommen er oppdrett av kjøttferasen Limousine og skjøtsel av skogen. En eiendoms avkastningsevne er ofte knyttet til eiers ressurser mtp. forretningsdrift. Både jord og skog blir skjøttet og husene blir vedlikeholdt. Det vurderes dermed slik at eiendommen blir holdt i hevd og at eier sørger for at kulturlandskapet blir skjøttet. Slik driften på eiendommen er i dag, vurderes det slik at produksjonsressursen og utnyttelsesevne blir i varetatt. Driveplikten på dyrka jord er for tiden absolutt og det kan ikke gis fritak for den. Det er en reell fare for at husene på eiendommer der hjemmelshaver ikke bor på forfaller og blir revet, slik at eiendommens resurser forringes på en slik måte at det blir tungt å ta opp driften igjen. Det som kan bli vanskelig, om kommunen legger seg på en linje der bosetting ikke påkrevd på landbrukseiendommer, er drift av utmarkslag og andre grunneierforeninger, da det oppleves en perifer tilknytning til stedet. Som korrigerende vekt kan kommunen se på eiers tilknytning til eiendommen og livssituasjon, samt hus forholdene. Eiers tilknytning er sterk til eiendommen, han er født og oppvokst der. Livssituasjonen er at de har hele sin familie på Sørlandet og ønsker derfor ikke å flytte til Ytterøy permanent, men være der og drive eiendommen innimellom. Husene vurderes å være godt beboelige. Det som taler imot å gi et varig fritak fra boplikten på eiendommen er at det dannes presedens for lignende saker. Det er vanskelig å si at Ytterøy er mindre sentralt enn Vuku, Leksdal, Ekne etc. Og dermed må lignende saker få tilsvarende behandling i tilsvarende områder i kommunene. Videre vil det ved varig frita fra boplikt, kunne bli en «avstand» fra hjemmelshaver til lokalsamfunnet, slik at det blir vanskelig å få eiendommen med i en helhetlig ressursutnyttelse forbindelse med jakt og utmarksforvaltning etc. det vurderes å kunne i kommunene Levanger og Verdal, bli attraktivt å kjøpe landbrukseiendommer for å ha de i sitt eie. Konklusjon:

8 Saken er av prinsipiell karakter, da det tidligere ikke har vært gitt konsesjon med varig fritak fra boplikten og vil dermed danne en presedens for hvordan slike saker behandles i fremtiden. Det er derfor opp til politikerne i Innherred samkommunestyre å gi føringer for hvilken forvaltningspraksis som skal føres i denne type saker. Det kan være at det er ønskelig å gi varig fritak i enkelte deler av kommunen, mens det i andre deler er ønskelig at eier bebor eiendommen for å ivare ta landbruksressursene, sikre bosetting og levende bygder. Det er videre en mulighet til å gi utsettelse på boplikten, dersom søkers livsituasjon tilsier det. I dette tilfellet er det gjort et vedtak om utsettelse i 5 år, og videre en ny utsettelse etter 5 år, til sammen 10 års utsettelse. Det vurderes slik at det er å unngå å fatte et vedtak, som gir en ytterligere utsettelse, vil langt på vei oppfattes som en omgåelse av det å oppfylle boplikten personlig. Anser man at det er viktig med bosetting og lokalt eierskap til landbruksressursene i alle eller noen av grendene i kommunene Levanger og Verdal, så velger man å avslå søknaden om varig fritak fra boplikten og begrunner det med at det er viktig ut fra hensynet til bosetting og lokal forvaltning av landbruksressursene at de som eier eiendommen er bosatt på eiendommen. Saksprotokoll i Samkommunestyret Forslag i møte: Alf Magnar Reberg (SP) fremmet følgende forslag til vedtak: Saken utsettes. Avstemning: Rebergs forslag til vedtak enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken utsettes. Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonslovens 9 gis det konsesjon til Odd og Aslaug Wandsvik på eiendommen gnr. 336 bnr. 1 i Levanger med upersonlig boplikt. Boplikten oppfylles ved utleie av kårbolig og våningshus i 10 år, på vilkår av at hjemmelshaver dokumenter ovenfor kommunen med inngåtte husleieavtaler fortløpende. Konsesjon med upersonlig boplikt innvilges med bakgrunn i behovet for boliger på Ytterøy, samt at eiendommen drives forsvarlig, søkers livssituasjon og tilknytning til eiendommen er tillagt korrigerende vekt. Vedtaket med vilkår kan påklages i hht konsesjonsloven. Klagen fremsettes til Innherred samkommune innen tre uker etter at vedtaket er gjort kjent for partene i saken. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Vedlegg:

9 Ingen 1 Søknad om konsesjon Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Eier av eiendommen gnr. 336 bnr. 1 i Levanger, ekteparet Odd og Aslaug Wandsvik søker konsesjon på eiendommen pga at de ikke ønsker å oppfyller boplikten og søker om et varig fritak fra boplikten på eiendommen. Odd Wandsvik er født og oppvokst på eiendommen. Dette er andre gang de søker konsesjon og de har en gang før det, søkt om utsettelse på boplikten. De har alltid søkt rettidig om utsettelse og konsesjon. Søknaden fremmes til politisk behandling, da dette er en ny type sak og vurderes derfor å være av prinsipiell karakter. Første gang søkte de om utsettelse på boplikten, og videre søkte de konsesjon i Vedtak av 2006 lyder: Med hjemmel i odelslovens 27a og Landbruksdepartementets rundskriv M-6/2003 gis med dette Odd Wandsvik utsettelse av personlig boplikt fram til på eiendommen Vandsvik nedre, gnr. 336, bnr. 1, beliggende på Ytterøya i Levanger kommune slik det er søkt om. Det forutsettes at tidligere eier bebor bolighuset fram til Det er videre en forutsetning at dyrkajorda drives på landbruksfaglig forsvarlig måte. Etter regelendringer søkte hjemmelshaver konsesjon i 2011, på grunn av Hjemmelshaver søkte konsesjon i 2011 og vedtak av lyder: Med hjemmel i konsesjonsloven av , Landbruksdepartementets rundskriv M- 5/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis Odd Wandsvik konsesjon for erverv av eiendommen Vandsvik nedre, gnr. 336, bnr. 1 på Yttrøya i Levanger kommune som omsøkt. Som vilkår for konsesjon settes at erverver innen fem -5- år må bosette seg på eiendommen og deretter ta den som bosted sammenhengende i minst 5 år. Ingen av vedtakene er påklaget. Eiendommen gnr. 336 bnr. 1 ligger på Ytterøya. Eiendommen er bebodd. Den er bebygd med våningshus og kårbolig med tilsammen tre boenheter. Videre er det en driftsbygning hvor det holdes husdyr, stabbur, mastu og sommerfjøs. Eiendommen ble ervervet i av nåværende eier , etter at hans bror solgte eiendommen. Søker bor i sin hytte når han er på Ytterøya. Eiendommen bebos av andre som jobber på Ytterøy kylling og eiendommen drives av søkers yngste bror, sammen med eier. i 2016 var eier på eiendommen i ca. 27 uker. På eiendommen drives det med oppdrett av limousin, en spesialisert storfekjøttproduksjon. Skogen er stort sett avvirket. Søknaden er begrunnet med et ønske om å beholde eiendommen i slekta. Fig. 1 Kart over eiendommen med arealressurs

10 Kilde: Nibio sine gårdskart på internett Søknaden er vurdert etter konsesjonsloven Vurdering: I hht konsesjonslovens 5 og 6 skal eier av eiendommer som består av mer enn 25 dekar fulldyrka jord eller 500 dekar produktiv skog, eiendommen har bebyggelse som kan benyttes som helårsbolig, bosette seg på eiendommen innen et år etter overdragelsen og bebo den i 5 år. Frem til 2009 kunne du få utsettelse på boplikten, men etter 2009 ble det kun mulighet til å gi fritak for personlig boplikt. Ved vurdering om konsesjon skal gis skal 9 legges til grunn. 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. 11.(vilkår for konsesjon)

11 Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Prisen og søkers skikkethet er ikke et tema i denne konsesjonsvurderingen, da det er søkt konsesjon for å ikke oppfylle boplikten. I slik saker skal det, i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Om ervervet tar hensyn til behovet for bosetting i området: I rundskriv M-2/2000 er det angitt at bosettingshensynet kan være at det er behov for boliger eller bosatte i deler av en kommune. Bolighusene på eiendommen er utleid og det bor mange på gården som blant annet er ansatt på Ytterøy kylling. Ytterøy kylling er en stor lokal bedrift, som har et stort behov for arbeidskraft og dermed også behov for boliger til sine ansatte, kan man se det slik at ervervet er bidrar til bosetting på Ytterøy, om ikke permanent så midlertidig. Og kanskje blir eiendommen bosatt av folk som bosetter seg permanent på Ytterøy. Eier ervervet eiendommen i 2006 og har ikke vært bosatt på eiendommen i siden han tok over eiendommen. Han opplyser i søknaden at han i 2016 har vært på eiendommen i 27 uker. Det er hans yngre bror som har hovedtilsynet med driften på eiendommen. Han bor på en eiendom i nærheten. I så måte kan det legges vekt på at våningshuset og kårboligen huser flere personer nå, enn om hjemmelshaver hadde bodd der. I dette tilfellet er det en eiendom som har tre boenheter som alle er utleid, og Innherred vurderer det slik at dette er helårsboliger. Og at det er fullt mulig for hjemmelshaver å bo på eiendommen, men det er også fullt mulig å oppfylle boplikten ved utleie. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning: Eiendommen blir drevet på en måte som vurderes som tilfredsstillende i hht jordloven og hvordan samfunnet ønsker drift på landbrukseiendommer. Eiendommen er ikke blant de største, men kan fint drives som et selvstendig bruk. Drifta på eiendommen er oppdrett av kjøttferasen Limousine og skjøtsel av skogen. Både jord og skog blir skjøttet og husene blir vedlikeholdt. Det vurderes dermed slik at eiendommen blir holdt i hevd og at eier sørger for at kulturlandskapet blir skjøttet. Slik driften på eiendommen er i dag, vurderes det slik at produksjonsressursen og utnyttelsesevne blir i varetatt. Driveplikten på dyrka jord er fortiden absolutt og det kan ikke gis fritak for den. Det er en reel fare for at husene på eiendommer der hjemmelshaver ikke bor på forfaller og blir revet, slik at eiendommens resurser forringes på en slik måte at det blir tungt å ta opp driften igjen. Det som kan bli vanskelig, om kommunen legger seg på en linje der bosetting ikke påkrev på landbrukseiendommer, er drift av utmarkslag og ander grunneierforeninger, da det oppleves en perifer tilknytning til stedet. Som korrigerende vekt kan kommunen se på eiers tilknytning til eiendommen og livssituasjon, samt husforholdene. Eiers tilknytning er sterk til eiendommen, han er født og oppvokst der. Livssituasjonen er at de har hele sin familie på Sørlandet og ønsker derfor ikke å flytte til Ytterøy permanent. Husene er godt beboelige.