Møteinnkalling Formannskapet

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Dato: Møtested: Kommunehuset, Kommunestyresalen Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kl : Orientering fra Nordlandsmuseet Eierdrøftinger Orienteringer fra rådmannen: Økonomi Drift Status saker 1

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 32/18 Utvikling av Gildeskål kirkested forprosjekt 2018/412 PS 33/18 Kommuneplan - Samfunnsdelen 2018/471 PS 34/18 Sentrumsutvikling i Gildeskål, plan for 2018/472 hovedprosjekt PS 35/18 Tertialrapport 1/2018 Ordinær virksomhet 2018/448 PS 36/18 Tertialrapport 1/2018 Finansforvaltning 2018/448 PS 37/18 Ny samarbeidsavtale Regionalt Kompetansekontor 2017/590 Salten PS 38/18 Forslag til endring av plassering firemannsbolig 2018/81 Inndyr PS 39/18 Søknad fra Torunn og Victor Hilling om kjøp av 2017/22 landbruksareal fra kommunen, 82/22 - Sørarnøy PS 40/18 Søknad fra Thomas Busch Fallmyr om kjøp av 2018/355 kommunal eiendom, gnr 25/420 - Inndyr PS 41/18 Møteplan 2. halvår /1819 PS 42/18 Endring av selskapsavtale Salten Brann IKS 2016/1154 PS 43/18 Omdømmeprisen /242 Unntatt offentlighet. Saken utdeles i møtet. PS 44/18 Næringsprisen 2018 Unntatt offentlighet. Saken utdeles i møtet. 2018/311 2

3 Arkivsaknr: 2018/412 Arkivkode: Saksbehandler: Petter Kjærnes Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget Formannskapet Kommunestyret Utvikling av Gildeskål kirkested forprosjekt Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det igangsettes et forprosjekt «Utvikling av Gildeskål kirkested» slik det framgår av vedlagte plan for forprosjektet. Forprosjektet skal kartlegge muligheter og gi beslutningsgrunnlag for et eventuelt hovedprosjekt. Forprosjektet forutsettes gjennomført innen For å påse at forprosjektet utvikles i tråd med kommunestyrets vedtak opprettes det en styringsgruppe som beskrevet i planen. 3. De økonomiske rammene for forprosjektet settes til inntil kr, der inntil kr finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Det forutsettes prosjektleder søker eksterne tilskudd i samråd med styringsgruppa. Vedlegg 1 Utvikling av Gildeskål kirkested plan for forprosjekt Bakgrunn for saken: I strategisk næringsplan, vedtatt i kommunestyret desember 2018, pekes det på et behov for å utvikle et eller flere fyrtårn for reiselivet, kalt «Reason to Go», og at Gildeskål kirkested bør 3

4 være et slikt. Bakgrunnen for dette valget er den rike historien knyttet til kirkestedet og funnet av stolpehull fra et jernalderhus som ble avdekket i 2017, i forbindelse med ny reguleringsplan for kirkestedet. Vurdering: Både folk i Gildeskål og dem som kommer hit ser kvalitetene på kirkestedet, men som reiselivsprodukt gjenstår mye arbeid, noe som blant annet gjenspeiles i de lave besøkstallene som registreres av Nordlandsmuseet. Det er rådmannens vurdering at Gildeskål kirkested har potensiale til bli en trafikkdriver for reiselivet, og at en rask utvikling av kirkestedet vil være både gunstig og nødvendig for videre utvikling av reiselivet i kommunen. Tiltak for å løfte kirkestedet til et fyrtårn for reiselivet i kommunen bør organiseres som et prosjekt som både bygger på de kvalitetene vi ser på kirkestedet i dag og muligheter som kan utvikles i samarbeid med andre aktører. På den måten vil vi kunne få en helhetlig utvikling av kirkestedet med kvaliteter som gjør det til et attraktivt reisemål regionalt og nasjonalt. For å lage forslag til plan for et hovedprosjekt må det gjennomføres et forprosjekt der man - kartlegger ressurser og muligheter - vurderer mulige samarbeidspartnere - foreslår organisering av hovedprosjekt - utreder finansieringsmuligheter Prosjektet skal samtidig se Gildeskål kirkested i sammenheng med det historiske Gildeskål, så som middelalderhistorien på Arnøyene og lensherregården på Inndyr. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det gjennomføres et forprosjekt for å få kartlagt mulighetene for å utvikle kirkestedet og vurdert hvilke samarbeidspartnere kommunen kan knytte til seg i gjennomføringen av et mulig hovedprosjekt. 4

5 Gildeskål kirkested fyrtårn i Gildeskål Plan for forprosjekt 1. Bakgrunn og formål I strategisk næringsplan, vedtatt i kommunestyret desember 2018, pekes det på et behov for å utvikle et eller flere fyrtårn for reiselivet, kalt «Reason to Go», og at Gildeskål kirkested bør være et slikt. Bakgrunnen for dette valget er den rike historien knyttet til kirkestedet og funnet av stolpehull fra et jernalderhus som ble avdekket i 2017, i forbindelse med ny reguleringsplan for kirkestedet. 2. Mål Forprosjektet skal kartlegge muligheter og gi beslutningsgrunnlag for et eventuelt hovedprosjekt «Gildeskål kirkested fyrtårn i Gildeskål». 3. Rammer og begrensinger Prosjektet skal gjennomføres innenfor den økonomiske rammen som framgår av avsnitt nr. 6, og innenfor den tidsrammen som er vedtatt av kommunestyret. I forprosjektet skal det ikke igangsettes tiltak, men utredes muligheter. Prosjektet skal se Gildeskål kirkested i sammenheng med det historiske Gildeskål som middelalderhistorien på Arnøyene og lensherregården på Inndyr. Forprosjektet vil beskrive muligheter i et hovedprosjekt. Det lages et opplegg for å informere innbyggerne i Gildeskål om resultatet av forprosjektet. 4. Organisering Prosjekteier: Gildeskål kommune Prosjektansvarlig: Sjøfossen næringsutvikling Styringsgruppe: - Jørn Solli, daglig leder SNU - Heidi Bakke, kulturmedarbeider - Petter Kjærnes, prosjektstøtte Styringsgruppen skal ivareta den overordnede styringen og utviklingen av prosjektet. For å sikre en rask gjennomføring av forprosjektet forutsettes det et tett samarbeid mellom prosjektleder og styringsgruppe. 5. Prosjektaktiviteter - kartlegging Ressurser og muligheter - Innhente erfaringer fra tilsvarende steder / prosjekter. - Se trender i reiselivet og hva som er viktige kvaliteter for et godt reiselivsprodukt. - Lage oversikt over historiske funn i Gildeskål, med særlig vekt på kirkestedet. 5

6 - Avklare muligheter for videre arkeologiske undersøkelser i forbindelse med stolpehullene og gårdshaugen. - Vurdere muligheter for å bygge et rekonstruert jernalderhus. - Vurdere muligheter for presentasjon av kirkestedet og jernalderfunnene for allmenheten. - Kartlegge kunnskap om naturområdet rundt kirkestedet, hvordan de kan ha blitt brukt og muligheter for å utvikle dette. - Kartlegge eksisterende kompetanse i kommunen og avdekke kompetansebehov knyttet til gjennomføring av et hovedprosjekt. - Utarbeide en ideer til informasjonsstrategi og informasjonsaktiviteter for hovedprosjektet Samarbeidspartnere - Identifisere mulige samarbeidspartnere i et hovedprosjekt - Forankre prosjektet hos - Nordlandsmuseet - Opplysningsvesenets fond - Gildeskål kirkelige fellesråd - Sør-Hålogaland bispedømme - Nordland fylkeskommune - Riksantikvaren - Tromsø museum - Salten regionråd - Destinasjon Salten - Canterbury (kirke og offentlig administrasjon) - Avklare roller, ansvar og oppgaver i et hovedprosjekt Finansieringsmuligheter Lage forslag til budsjett og finansieringsplan for et hovedprosjekt, der delprosjekter konkretiseres. Organisering Forprosjektet skal gi forslag til organisering av et hovedprosjekt. 6. Økonomi Så langt mulig søkes eksterne tilskudd. Det innebærer at kommunens kostnader kan reduseres med inntil kr, men fordi eksterne tilskudd er usikre, har rådmannen valgt å ikke legge dette inn i budsjettet. Utgifter Kostnader Kommentarer Beløp Prosjektledelse kr Prosjektdeltakelse SNU 50 timer á 700 kr kr Prosjektdeltakelse Gildeskål kommune 75 timer á 600 kr kr Reiser/møter Kontorplass Gildeskål kommune Reserve (10%) kr kr kr 6

7 Informasjonsarbeid Sum kr kr 7

8 Finansiering Prosjektdeltakelse SNU 50 timer á 700 kr kr Prosjektdeltakelse Gildeskål kommune 75 timer á 600 kr kr Innbetaling Gildeskål kommune kr Kontorplass Gildeskål kommune Sum kr kr 8

9 Arkivsaknr: 2018/471 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommuneplan - Samfunnsdelen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Revidering av Samfunnsplanen startes opp høsten 2018 og første utkast legges frem for kommunestyret i juni Ny samfunnsplan vedtas av det nye kommunestyret etter valget i I arbeidet med ny samfunnsplan legges nye befolkningsprognoser til grunn for de mål og de strategier kommunen skal ha i perioden Vedlegg 1 Kommuneplan - Samfunnsdel , som vedtatt i Kst Revidering av kommunal planstrategi - første utkast til høring 3 Planstrategi-revidering Bakgrunn for saken: Gildeskål kommune vedtok ny kommuneplan med samfunnsdel i mars Ved budsjettbehandlingen i desember 2017 ble det reist spørsmål om befolkningsprognosene var 9

10 for optimistiske. Kommunen fikk høsten 2017 informasjon om at kommunen ikke ville få flere flyktninger. Bosetting av 10 flyktninger per år er en viktig del av befolkningsprognosen i gjeldene samfunnsplan. Kommunestyret vedtok derfor at samfunnsplanen skulle revideres og legges frem med nye befolkningsprognoser sommeren I kommunestyret i mai 2018 etterspurte kommunestyret saken og bekreftet sitt tidligere vedtak om at samfunnsplanen skal legges frem med nye befolkningsprognoser sommeren Vurdering: Rådmannen deler kommunestyrets bekymring for befolkningsutviklingen. Samfunnsplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Befolkningsutviklingen vil være en sentral premissgiver for hvilke mål kommunen skal ha. Dels er det slik at økt eller redusert befolkning har betydning, men det er også slik at fordelingen mellom kjønn og i alder har betydning for hvilke mål kommunen skal ha og dermed hvilke tjenester som skal tilbys. Gitt en befolkningsutvikling slik SSB beskriver det, må kommunen også gjøre en vurdering av om dette er en utvikling man ønsker. Parallelt med denne saken legger rådmannen frem forslag til ny planstrategi for PEU og inviterer PEU å sende planstrategien på høring før den legges frem for kommunestyret. I den saken legges frem en befolkningsprognose basert på SSB sitt hovedalternativ (saken er lagt med som vedlegg til denne saken). Her beskriver SSB en befolkningsutvikling der kommunen i 2018 har innbyggere, synkende til i I denne prognosen er hovedtrekkene at kvinneandelen for kvinner i fertil alder synker og at andelen eldre over 70 år øker. Dersom kommunen aksepterer en slik prognose vil det være naturlig å drøfte fremtidig tjenestetilbud med dette som forutsetning. Etter rådmannens syn vil det da bli naturlig å foreslå redusert satsing på barnehage og skole og økt satsing på eldreomsorg for å møte en slik utvikling. Med utgangspunktet i en slik prognose kan kommunen også drøfte om dette er en ønsket utvikling. Skal kommunen f.eks arbeide for å øke befolkningen selv om prognosen sier det motsatte? Dersom kommunen velger et slikt syn til grunn for befolkningsutviklingen må det drøftes hva som skal til for å lykkes med dette. Gildeskål kommune har til nå lagt til grunn at befolkningen skal øke. Strategisk næringsplan har lagt dette til grunn. I den planen er det valgt ut to områder som skal bidra til befolkningsvekst, det er satsing på havbrukssektoren og reiseliv. Næringsutvikling er i seg selv en aktivitet som skal skape arbeidsplasser og tilflytting og da helst av yngre yrkesaktive innbyggere. Disse vil trenge barnehager/skoler og boliger. Etter rådmannens syn er det en indre konflikt mellom å planlegge for befolkningsnedgang og samtidig drive næringsutvikling som skal bidra til befolkningsvekst. Hvis man legger til grunn at kommunen ikke får flyktninger så bidrar dette til en redusert prognose med ca 10 personer per år i gjeldene samfunnsplan. I et tolv års perspektiv utgjør dette 120 personer. Tallene baserer seg på kommunestyrets vedtak om å bosette 10 flyktninger per år. 120 personer utgjør en svingning ned på 5,3% I gjeldene samfunnsplan er det planlagt at Gildeskål skal ha innbyggere i I denne prognosen ligger det at det fra 2018 og til 2027 er planlagt at 90 flyktninger skal bosette seg. Alt annet likt i gjeldene prognose betyr bortfall av flyktningeetableringer at ny prognose kan være innbyggere i Gitt at man når dette tallet vil det være en måloppnåelse på 96% i et tolv års perspektiv. 10

11 Men i prognosen på ligger det også en vurdering av utviklingen i Salten Havbrukspark, som vi nå vet ikke skal skje slik som forutsetningen var da prognosen ble laget. Dette kunne da invitere til at man vil sette prognosen for innbyggertall i 2027 ytterligere ned. Vi står overfor den situasjonen at to viktige forutsetninger for prognosen i 2027 på innbyggere nå er kjent ikke vil inntre. Kommunestyret må ta stilling til om dette skal medføre en omgjøring av gjeldene planer eller om man skal velge tiltak for å motvirke virkningen av at disse to forutsetningene er borte. Kommunen har drevet systematisk næringsarbeid gjennom SNU og dette har ført til at man har fått andre etableringer enn man kanskje så for seg tidligere. I 2018 har det også vært helt andre næringer som vurderer etablering i Salten Havbrukspark enn de man så for seg i første omgang. Kommunen har nettopp hatt besøk av en aktør som vurderer å etablere seg og de opererer med ansatte i første omgang. Dette er en internasjonal vekstbedrift som for tiden omsetter for 2,8 MRD og opererer i flere land allerede. I våre planer legges det til grunn at 30 ansatte skal det medføre 60 personer til hvorav 30 barn, så med 30 nye arbeidsplasser kan det bli 90 personer. Denne aktøren har ikke etablert seg i Gildeskål og heller ikke skrevet noen avtale om det. Men eksempelet viser at det hele tiden skjer ting som resultat av næringsarbeidet SNU utfører. I strategisk næringsplan vises det til at allerede etablerte bedrifter i Gildeskål har prognoser for betydelig vekst i antall ansatte. Kommunens oppgave her er å legge til rette for at disse bedriftene kan få den veksten de planlegger. Kommunens egen administrasjon vil ha behov for flere ansatte i årene fremover. Selv om elevtallet ved skolene går ned blir det ikke behov for færre lærere, det må fortsatt være en lærer i hvert klasserom. Men det blir kanskje ikke behov for å ansette flere. Innen eldreomsorgen derimot er utviklingen annerledes. Vi vet at det blir flere eldre og de trenger tjenester. Så innen eldreomsorgen vil det bli behov for flere ansatte i årene fremover. Dette uavhengig om vi lykkes med å økt digitalisering innen eldreomsorgen. Så i tillegg til at bedriftene i Gildeskål vil vokse med flere ansatte vil kommunen også gjøre det. Som kjent er det allikevel netto innflytting og netto fødselsoverskudd som må være positivt for at befolkningen skal øke. Med redusert andel kvinner i fertil alder er det vågalt å planlegge for et fødselsoverskudd. Da er det enklere å planlegge for netto økt innflytting som igjen kan bedre statistikken for kvinner i fertil alder. Denne utfordringen er ikke særskilt for Gildeskål men gjelder hele Nordland, de største byene i Nordland i mindre grad. I gjelden samfunnsplan er befolkningsprognosen både en prognose og et mål i seg selv. Resten av samfunnsplanen bygger på dette gjennom fire vedtatte temaområder. Disse har igjen egne mål og strategier for å nå disse målene. Dersom man endrer innbyggertallet tar man ikke bare bort en prognoseforutsetning men også et mål. Etter rådmannens syn må derfor resten av samfunnsplanen endres samtidig. Det betyr at mål og satsingsområder også må vurderes på nytt slik at disse samsvarer med det nye befolkningsmålet. Dersom drøftingene av nye prognoser bare medfører mindre endringer av befolkningsmålet, f.eks redusere med 90 flyktninger, reises umiddelbart to spørsmål slik rådmannen ser det. Det første er om dette er så lite at de andre målene kan stå slik de er. Altså at endringen ikke skal ha betydning for kommunens planer og aktiviteter mot å nå det nye målet som da eksempelvis kan være innbyggere i Hvis målene skal stå slik de er hva oppnår man med å justere innbyggertallet i 2027 ned med 90 personer i og med at kommunens organisasjon skal fortsette å arbeide med de samme målene og strategien for å nå dem. Rådmannen mener at en slik fremtidsprognose som vi har per i dag må tåle svingninger i utviklingen. Rådmannen vil ikke anbefale at man endrer samfunnsplanen hver gang SSB kommer med befolkningsprognoser. Rådmannen mener at man skal drøfte konsekvensene dersom en endret prognose oppfylles. Rådmannen mener kommunen også skal drøfte om 11

12 man ønsker en slik utvikling prognosen tilsier. Avhengig av hva man kommer til i slike drøftinger setter man i gang arbeid med å endre kommunens planer for den nye kursen, dersom kursen ikke skal endres endrer man heller ikke planene. Rådmannen har allikevel fått med seg kritikken mot gjeldene samfunnsplan. Denne kritikken går på at planen er for omfattende og at den ikke er tydelig nok. Noen har hevdet at planen er et Ole Brumm dokument der man sier ja takk til alt. For kommunens administrasjon og politikerne i Gildeskål er det antatt enklere å arbeide når man har en plan som er mer fokusert og konsentrert om færre mål. Rådmannen mener derfor at det er behov for å revidere samfunnsplanen for å få til en mer spissing av målene. Rådmannen mener det øker sannsynligheten for å lykkes når man har færre mål å konsentrere seg om og kommunens ressurser settes inn for å nå de målene. På den annen side er det betydelig mer krevende å utvikle en samfunnsplan som skal konsentrere aktiviteten til kommunen. Det betyr at man skal velge noe bort noe og ikke lenger satse på noe man har satset på før. Altså legge en sterkere og tydeligere prioritering til grunn. I en så desentralisert kommune som Gildeskål antar rådmannen at det må betydelig politisk klokskap og strategi til for å det til dersom det er politisk vilje til å gjøre noe med denne manglende konkretiseringen i gjeldene samfunnsplan. Rådmannen håper at kommunestyrets kritikk av og interesse for befolkningsprognosen og befolkningsmålet skal føre til at kommunestyret ønsker å revidere samfunnsplanen. Videre at det i en slik revidering utarbeides nye befolkningsprognoser basert på SSBs alternativer og korrigert for kommunens egne vurderinger av virkningen av SNUs aktiviteter og forventninger om eksisterende bedrifters og kommuneadministrasjonens utvikling. For å lykkes med en revidering må det gjennomføres aktiviteter som sikrer bred innbyggermedvirkning, folkemøter, høringer og undersøkelser. Videre vil en samfunnsplan ha betydning for hvordan kommunen skal disponere sine arealressurser. Det betyr at endrer man samfunnsplanen så må også kommunen vurdere om dette vil ha konsekvenser for gjeldene arealplan. Har det det så må også arealplanen revideres. Rådmannen legger til grunn at kommunestyret ønsker å revidere samfunnsplanen. Som følge av dette har rådmannen lagt frem forslag til ny planstrategi for PEU. Når denne saken har vært til høring vil kommunestyret få den til behandling på første møte over sommeren I denne saken foreslås det at samfunnsplanen revideres. Kommunestyret trenger ikke vente på dette, men kan vedta allerede nå at samfunnsplanen skal revideres. Hvis kommunestyret vedtar det, er det rådmannens anbefaling at man følger fremgangsmåten beskrevet i planstrategien. Men et vedtak nå kan gi administrasjonen en god start slik at vi kommer tidligere i gang. Konklusjon: I denne saken har rådmannen drøftet en rekke forhold rundt det å endre befolkningsprognosen alene i en gjeldene samfunnsplan. Rådmannen anbefaler ikke å endre befolkningstallet uten at man samtidig ser på hvilke konsekvenser det har for hvilke mål kommunen skal ha og arbeide for å nå. Rådmannen anbefaler derimot at kunnskap om nye befolkningstall skal føre til at man revidere hele samfunnsplanen og samtidig retter opp svakheter som er avdekket i planen. 12

13 Kommuneplan - Samfunnsdel Vedtatt i KST 1.mars 2016 Side 0 av 26 13

14 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Prosess...2 Visjon - "Å, eg veit meg eit land"...3 Tema 1 - Befolkning/bosetning og boliger...4 Overordnede mål og strategier i tema Tema 2 - Levekår - oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø)...7 Overordnede mål og strategier i tema Tema 3 - Verdiskapning og næringsutvikling...10 Overordnede mål og strategier i tema Tema 4 Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft...13 Overordnede mål og strategier i tema Føringer for utforming av arealdelen...16 Vurdering med utgangspunkt i samfunnsdelen...16 Samfunnsdelen - Tema 1 Befolkning/bosetning og boliger...16 Samfunnsdelens tema 3 - Verdiskapning og næringsutvikling...17 Andre føringer...18 Utnyttelse av naturressursene...18 Oljerelatert virksomhet i området Beiarkjeften/Saura Omfang av nye bygge-områder og områder for spredt utbygging i landbruks-, natur-, friluftsområder samt reindrift...19 Kombinasjon bolig/fritidshus. Bruksendring...19 Trafikksikkerhet...19 Byggeskikk...20 Prinsipper ved utlegging av hytteområder...20 Utvidelse av eksis. boliger brukt som fritidshus i nei - områder for fritidsbebyggelse...20 Strandsonen...21 Sjøarealene...21 Naust, brygger og flytebrygger...22 Næringsbebyggelse...22 Mangelfulle reguleringsplaner...22 Antall dekar bygge-områder fordelt på bygge-formål...23 Spredt utbygging i LNFR-områder...24 Ledig areal i gjeldende areal pr. oktober Vurdering av gjenværende areal i kommuneplanens arealdel...24 Side 1 av 26 14

15 Innledning Kommuneplanens samfunnsdel er det viktigste politiske plandokumentet i kommuneplanen, og har til hensikt å få frem de overordnede strategiske politiske vyer og ambisjoner i et langsiktig perspektiv. Samfunnsdelen representerer de folkevalgte og innbyggernes prioriterte mål for det fremtidige Gildeskålsamfunnet, og redegjør for overordnede målsettinger med tilhørende strategier. Samfunnsdelen er derfor ingen handlingsplan med beskrivelser av hvordan man i praksis skal realisere målsetningene, vyene og ambisjonene. Samfunnsdelen er fundamentet for arealdelen i kommuneplanen, og er retningsgivende og styrende for de konkrete handlingene i kommunedelplaner og detaljerte virksomhetsplaner. Gildeskål kommune har i sin kommunale planstrategi vedtatt å gjennomføre en fullstendig rullering av både samfunnsdel og arealdel i kommuneplanen. Kommunal planstrategi ble vedtatt av kommunestyret i møte , sak 77/12. I planstrategien ble vedtatt følgende sentrale utfordringer skulle være fokusområder/ hovedutfordringer i planperioden: Tema 1 - Befolkning/bosetning og boliger Tema 2 Levekår - oppvekst, kultur, helse og folkehelse Tema 3 - Verdiskapning og næringsutvikling Tema 4 - Kommuneorganisasjonen - kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft For disse fokusområdene/hovedutfordringene skal det utarbeides overordnede målsetninger for hvordan vi gjør det, og strategier for hvordan vi skal få det til. Prosess Prosessen i arbeidet med samfunnsdelen har som mål å sikre en bred forankring. Målsetningen med prosessen er å skape eierskap, forankring og gjenkjennelse hos innbyggere og folkevalgte, og sikre at plandokumentene kan representere et praktisk arbeidsredskap for kommunens administrasjon. Prosessen i arbeidet med samfunnsdelen er beskrevet i sin helhet i kommunens vedtatte Planprogram. Samfunnsdelen er utarbeidet med basis i politiske innspill i Levekårsutvalget og Planutvalget, og innspill fra den kommunale ledergruppa. Dette har vært et grunnlagsdokument for videre politisk debatt i partiene, og basis for folkemøtene i kretsene. Etter innspill fra partiene og folkemøtene er dokumentet bearbeidet og lagt ut på de lovpålagte høringer for korreksjoner, og høsten 2015 presenteres sak til politiske behandling i utvalgene og kommunestyret. Side 2 av 26 15

16 Visjon - "Å, eg veit meg eit land" Gildeskålsamfunnets visjon er naturlig nok hentet fra den kjære sangen til Elias Blix. Gildeskålfolket velger å tro at Blix hadde Gildeskål i sine tanker når han skrev Nordlands nasjonalsang "Barndomsminne fra Nordland". Historien visjonen formidler om vår kystkommune er tredelt. For det første forteller den om et sted med en lang og stolt fortid. En historie med spor helt til jernalderen, vikingene, jektefart, klippfiskproduksjon, en usedvanlig spennende kirkehistorie, og med Gildeskål som sete for amtmenn og lensmenn for hele Nordland. En historie som uten tvil gir grunn til å minnes - slik Blix gjorde. For det andre hen speiler vår visjon naturlig nok til det evigvarende nuet formidlet og ivaretatt av den storslåtte naturen som rammer Gildeskål så vakkert inn. Uansett hvor du er i kommunen befinner du deg i skjæringspunktet mellom høgreiste fjell og fjorder. Strender, daler, grotter, stupbratte heng, grønne daler og fruktbart land, og hundrevis av øyer og holmer. Hvordan kan man slutte å drømme om en slik storslått naturgitt gave! Og for det tredje og det viktigste vi legger i visjonen vår er det fremtidsperspektivet som finnes i strofen "Å, eg veit meg eit land". I visjonen finnes et tydelig uttrykk for uendelige nye muligheter. Visjonen beskriver Gildeskålfolkets store kjærlighet til dette landet og en ukuelig tro på ei god framtid for gammel og ung. Så visjonen målbærer en stolt fortid, nåtiden gjennom den evigvarende naturen, og drømmen om og en gang i fremtiden få komme tilbake hit, slik Blix formidlet fra hovedstaden i sin ode til Nordland. Verdigrunnlaget for Gildeskål er kommunens kjerneverdier, og definerer filosofien for organisasjonens virksomhet både internt og i våre relasjoner til samfunnet. Verdiene er utarbeidet med utgangspunkt i kommunens visjon «..Å eg veit meg eit land»: Offensiv - utvikle kommunens naturlige fortrinn, nyskapning, imøtekommenhet, handlekraft, modig og engasjert, ja-kommune Inkluderende - bolyst, godt å bo, raushet og åpenhet, takhøyde, vi bryr oss om-kommune Stolt - glad i bygda, fremsnakking, vi-følelse, omdømme-bevissthet, folkehelse gjennom trivsel og glede, den positive kommune Troverdig - hegne om innbyggernes behov og drømmer, profesjonell, etterrettelig, tydelig, effektiv, får det gjort-kommune Kommunen har oppsummert disse verdiene i følgende slagord «Vi tørr å være nyskapende», som er det man ønsker å signalisere ut til samfunnet. Side 3 av 26 16

17 Tema 1 - Befolkning/bosetning og boliger Overordnede mål og strategier i tema 1 Overordnede mål: Hvordan vil vi ha det? Gildeskål har 2250 innbyggere i med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (20-66 år) Kommunen er en attraktiv bo-region for arbeidspendlere Gildeskål har en moderne infrastruktur tilpasset innbyggernes behov Kommunen har fokus på utvikling av tettstedene i kommunen Gildeskål er preget av trivsel og bolyst Strategier for å nå målene Mål: Gildeskål har 2250 innbyggere i 2027 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (20-66 år) Strategier: 1. Arbeide for å etablere et bredt forankret tilflytterprosjekt for hele kommunen 2. Arbeide for å etablere attraktive boligtomter og bidra til fortetting på tettstedene i kommunen, og bidra til flere boformer i Gildeskålsamfunnet (leiligheter, rekkehus mv.) 3. Bestrebe å utvikle våre fritidstilbud, kulturarenaer og kulturtilbud i alle tettsteder 4. Sammen med næringslivet arbeide for å etablere attraktive og varierte arbeidsplasser 5. Ta mål av seg å ha tilgjengelig prøve-/gjennomgangsboliger på tettstedene i kommunen 6. Være blant de tre beste skolene og barnehagene i Salten regionen Mål: Kommunen er en attraktiv bo-region for arbeidspendlere Strategier: 1. Kontinuerlig arbeide for gode kommunikasjoner til en større arbeidsregion 2. Ha en moderne og godt utbygd digital infrastruktur 3. Ha gode offentlige tjenestetilbud tilpasset arbeidspendlere Mål: Gildeskål har en moderne og tilpasset infrastruktur tilpasset innbyggernes behov Strategier: 1. Arbeide for å etablere moderne digital infrastruktur i alle deler av kommunen 2. Etablere gang- og sykkelveier i alle tettsteder for å øke trafikksikkerheten 3. Arbeide for gode kollektivtilbud internt og ut av kommunen for alle innbyggere, spesielt tilrettelagt for arbeidspendlere 4. Systematisk arbeide for å ha en høy kvalitet på det kommunale vei- og veilysnettet Side 4 av 26 17

18 Mål: Kommunen har fokus på utvikling av tettstedene i kommunen Strategier: 1. Avklare og politisk definere tettstedene i Gildeskål kommune 2. Systematisk planlegge å utvikle tettstedene, inklusive møteplasser 3. Fortetning av boliger og sentrumsutvikling 4. Invitere innbyggerne til å ta aktiv del i tettstedsutviklingen, spesielt ungdom Mål: Gildeskål er preget av trivsel og bolyst Strategier: 1. Utvise stor fleksibilitet i tilrettelegging av attraktive boligtomter 2. Fortsatt sterk satsing på å være en attraktiv fritidskommune 3. Utvikle stadig nye tilbud for å utnytte mulighetene for naturopplevelser i Gildeskål 4. Arbeide for å skape et bedre og tryggere oppvekstmiljø for våre barn 5. Stimulere til aktive lag, frivillige organisasjoner og fritidsbeboere. Stimulere dugnadsånden i Gildeskål. 6. Ta mål av oss å være en aktiv kulturkommune på en bred front Gildeskål 2027 en kommune i vekst og attraktiv bo-region Gildeskål kommune skal fremstå som en attraktiv kommune å bo i og kjennetegnes ved nærhet til gode og tilrettelagte tjenester med høy kvalitet. Avgjørende for målet om betydelig vekst i innbyggertallet er økt innflytting, herunder også innvandring. Gildeskål ser utfordringene med integrering og inkludering, men vil frembringe at de positive effektene er større og bidrar til mangfold og økt andel barnefamilier og yrkesaktive. Et helhetlig og strategisk omdømmearbeid står sentralt. Samtidig skal det legges grunnlag for boligetablering og innbyggernes deltakelse i utvikling av nærmiljø og kulturarenaer. Gildeskåls storslåtte natur skal tilrettelegges for alle aldersgrupper med gode muligheter for fysisk aktivitet og rekreasjon som viktige bidrag til god folkehelse. Økt innbyggertall skal og sikres gjennom tilrettelegging for varierte arbeidsplasser og gode transportmuligheter som muliggjør arbeidspendling på tvers av kommunegrensene. Moderne og tilpasset infrastruktur Gildeskål kommune skal ha en fremtidsrettet infrastruktur som utvikles i takt med samfunnsutviklingen. Tilrettelegging av kommunikasjon innad i kommunen og mot bystrøk står sentralt, og skal være et fortrinn som bidrar til økt bosetting i Gildeskål. Gildeskål kommune jobber hele tiden for et godt kollektivtilbud både på land og på sjøen. For å få dette til må kommunen jobbe inn mot Transportplan Nordland og den nasjonale transportplan. Side 5 av 26 18

19 Gildeskål kommune skal jobbe for å sikre funksjonshemmede tilgang til alle kommunale bygg og tjenester. Kommunen skal ha en velfungerende digital infrastruktur som gjør det mulig å opprette og beholde kompetansearbeidsplasser. Utvikling av tettstedene i kommunen Gildeskål kommune skal gjennom fokus på utvikling av tettsteder skape veletablerte og robuste tettsteder med tilrettelagte bo- og næringsarealer, samt gode servicetilbud og sosiale møteplasser. Tilrettelegging for innbyggeres deltagelse og engasjement er en viktig drivkraft i utvikling av tettstedene. Trivsel og bolyst Gildeskåls gode omdømme skal videreutvikles og bidra til aktiv tilflytting. Det skal finnes naturopplevelser for alle, og muligheter for ulike kultur- og fritidsaktiviteter som bidrar til gode levevilkår for innbyggerne. Vi skal skape et samfunn som er trygt å vokse opp i og godt å bli gammel i. Gildeskål kommune skal gjennom aktiv stimulering og understøtting av frivillig arbeid bidra til økt bolyst og trivsel. Side 6 av 26 19

20 Tema 2 - Levekår - oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) Overordnede mål og strategier i tema 2 Overordnede mål: Hvordan vil vi ha det? Legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant de unge Gildeskålskolene- og barnehagene er blant de tre beste i Saltenregionen Gildeskål skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg Kommunen er kjent for gode kultur- og fritidstilbud for alle innbyggere Gildeskål har en tydelig klima- og miljøpolitikk Strategier for å nå målene Mål: Legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant de unge Strategier: 1. Legge til rette for god integrering av alle nye innbyggere i Gildeskålsamfunnet 2. Sikre de beste oppvekstsvilkår for unge i kommunen 3. Skape mangfold og varierte bomiljø-muligheter 4. Kontinuerlig tilpasse og forbedre kommunale service- og tjenestetilbud 5. Skape muligheter for kompetansehevning blant alle voksne i kommunen 6. Fokus på å øke den opplevde trivsel, tilhørighet og inkludering i Gildeskålsamfunnet Mål: Gildeskålskolene- og barnehagene er blant de tre beste i Saltenregionen Strategier: 1. Arbeide for å skaffe og utvikle høy formal kompetanse i skoler og barnehager 2. Tilrettelegge uteområder som stimulerer til og fremmer aktivitet, og bidrar til god helse blant unge 3. Arbeide aktivt for å forebygge frafall i videregående skole 4. Kontinuerlig fokus på trivsel, samhold og forebygging av mobbing. 5. Arbeide for tydeligere roller mellom skole/barnehage og foresatte 6. Arbeide for å styrke identitetsfølelse og stolthet blant elever, ansatte og foresatte for sin skole/barnehage Mål: Gildeskål skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg Strategier: 1. Legge til rette for å bo hjemme så lenge som mulig 2. Arbeide for å skaffe og utvikle høy kompetanse blant helsepersonell 3. Fokus på trivselsskapende arbeid gjennom sosiale arenaer og fysisk aktivitet for alle eldre 4. Øke kontakten mellom eldre og unge i kommunen 5. Sikre gode, trygge rammer for alle pleietrengende og deres pårørende i kommunen Side 7 av 26 20

21 Mål: Kommunen er kjent for gode kultur- og fritidstilbud for alle innbyggere. Strategier: 1. Utvikle pilegrimsleden, Elias Blix-satsingen og kirkestedet 2. Støtte aktivt opp om frivillig arbeid i kommunen 3. Fokus på idrett, kultur, og fritidstilbud for alle, og skape nye lokalt tilpassede kulturopplevelser i Gildeskål (festivaler mv) 4. Legge innsats i å ta vare på kulturlandskapene i kommunen 5. Stimulere til aktiv bruk av naturen og nasjonalparken Mål: Gildeskål har en tydelig klima- og miljøpolitikk Strategier: 1. Kommunen som organisasjon skal være et miljøfyrtårn 2. Kommunen skal inspirere andre bedrifter til å bli miljøfyrtårn 3. Kommunen skal ha et levende og oppdatert planverk for klima og miljø Gode levevilkår for alle aldersgrupper Gildeskål kommune skal bidra til et samfunn som fremmer gode levevilkår gjennom kontinuerlig og langsiktig folkehelsearbeid. Folkehelsearbeidet skal inngå som en viktig del av kommunens virksomhet på alle områder, og arbeidet med forebygging og tidlig innsats skal videreutvikles. Gildeskål skal være et flerkulturelt lokalsamfunn der god integrering gir muligheter for verdiskaping, trivsel og gode levevilkår. Medarbeidere med god og tverrfaglig kompetanse skal sikre innbyggerne god helse og gode velferdstilbud. Skoler og barnehager Gildeskål skal ha en skole for framtiden med vekt på grunnleggende ferdigheter og elevenes læringsutbytte faglig og sosialt. Elevenes læringsbehov og personlige egenskaper skal utfordres og stimuleres og gi veiledning til videre yrkesvalg. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med lokalt næringsliv og forskning, og gi elevene en god læringsarena innen havbruk og realfag. Kommunen skal være en ja- kommune og tilby barnehageplasser av god kvalitet til alle barnefamilier. Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, bidra til å utjevne sosiale forskjeller og legge til rette for fysisk aktivitet og godt kosthold. Via tidlig innsats, god samhandling og aktivt samarbeid mellom foreldre og ansatte, skal kommunen legge grunnlaget for å styrke barns identitet og forebygge mobbing. Side 8 av 26 21

22 Verdig og tilpasset eldreomsorg Andelen eldre øker mens gruppen yrkesaktive går ned. For å imøtekomme utviklingen skal kommunen gjøre smarte valg i forhold til organisering av tjenestetilbud. Utvikling av velferdsteknologi, sentralisering av tilbud og bruk av frivillige i omsorgstjenesten er nasjonal strategi for å imøtekomme økt press på omsorgstjenestene. Kommunens fremtidige omsorgstjenester organiseres på tre nivå; hjemmetjenester, tilrettelagte boliger og institusjonsomsorg. Utgangspunktet er at de eldre skal få anledning til å bo i eget hjem så lenge de ønsker og det er faglig forsvarlig. De ulike nivå på tjenestetilbudet skal være kjent for brukere og pårørende, slik at de opplever forutsigbare og trygge rammer. Via samhandlingsreformen skal vi forebygge fremfor å reparere. Dette gjennom folkehelsearbeid med fokus på ernæring, fysisk aktivitet, trivselsskapende møteplasser og aktiv hverdag. Kommunen skal legge til rette for riktig kompetanse og robuste fagmiljø som er nødvendig for at kvaliteten på tjenesten leveres i takt med pålagte krav og faglig utvikling. Kultur og fritidstilbud Gildeskål kommune skal videreutvikle frivillighetsarbeidet og legger til rette for møteplasser med fokus på kulturelle aktiviteter for alle aldersgrupper. Kommunen skal styrke sitt gode omdømme gjennom Elias Blix og kirkestedet og fortsatt sikre gode kulturopplevelser. Et godt utbygd nettverk av gang og sykkelstier som er universelt utformet, skal bidra til sikkerhet og økt fysisk aktivitet. Vi skal ta i bruk det rike kulturlandskapet i kommunen, og stimulere til god folkehelse gjennom aktiv bruk av vår storslåtte natur. Tydelig klima- og miljøpolitikk Gildeskål skal være en foregangskommune for klima og miljø. Alle offentlige og næringsbygg har som mål å redusere energibruken. Fokus på miljø skal vises gjennom planverket og være et kjent begrep i all kommunal tjenesteyting til våre innbyggere. Side 9 av 26 22

23 Tema 3 - Verdiskapning og næringsutvikling Overordnede mål og strategier i tema 3 Overordnede mål: Hvordan vil vi ha det? Gildeskål har 100 flere arbeidsplasser enn vi har i dag Kommunen har flere kompetansearbeidsplasser enn i dag Kommunen har arbeidsplasser med utgangspunkt i Gildeskåls naturlige fortrinn Naturressursene i Gildeskål er bedre utnyttet i en næringslivssammenheng Kommunen har en tydeligere identitet, profilering og merkevarebygging for verdiskapning; spesielt innenfor reiselivsnæringen Strategier for å nå målene Mål: Gildeskål har 100 flere arbeidsplasser enn vi har i dag Strategier: 1. Skape arbeidsplasser innen marin matproduksjon («den blå åker») 2. Skape arbeidsplasser innen marin bioteknologi 3. Skape opplevelsesbaserte arbeidsplasser innen reiselivsnæringen 4. Ha en robust og oppdatert reiselivsstrategi for kommunen 5. Arbeide for å skape nye bærekraftige nisjearbeidsplasser innen landbruksnæringen 6. Arbeide for å skape arbeidsplasser innen petroleumsvirksomhet 7. Arbeide for å skape arbeidsplasser innen handel, service, tjenester og annen næringsvirksomhet. Mål: Kommunen har flere kompetansearbeidsplasser enn i dag Strategier: 1. Satse på nye fremvoksende marine næringer 2. Skape relasjoner til kompetansemiljøer utenfor kommunen 3. Øke tilgjengeligheten av digital infrastruktur i hele kommunen for å etablering av kompetansearbeidsplasser 4. Aktivt støtte opp under de eksisterende kompetansemiljøene i kommunen Mål: Kommunen har arbeidsplasser med utgangspunkt i Gildeskåls naturlige fortrinn Strategier: 1. Videreutvikle nærheten til Bodø og Meløy 2. Legge til rette for de som ønsker å skape opplevelsesarbeidsplasser i Gildeskål 3. Arbeide for å styrke tjeneste- og servicearbeidsplasser spesielt rettet mot Gildeskåls fritidsbeboere Mål: Naturressursene i Gildeskål er bedre utnyttet Strategier: 1. Nasjonalparken som naturlig reiselivsmål 2. Kartlegge mineralforekomster i kommunen 3. Optimalisere bruken av sjøarealene både kommersielt og i fritidsøyemed Side 10 av 26 23

24 4. Fortsette å legge til rette for utbygging av små-/minikraftverk 5. Legge til rette for flere fritidsboliger Mål: Kommunen har en tydeligere identitet, profilering og merkevarebygging for verdiskapning; spesielt innenfor reiselivsnæringen Strategier: 1. Være blant de 50 beste kommunene i Norge innen næringsutvikling 2. Etablere en regional og nasjonal synlighet i turistinformasjon 3. Arbeide for økt stolthet og tilhørighet til Gildeskålsamfunnet og stimulere til positivt fremsnakk av kommunen 4. Fremme og stimulere til kreative samarbeid på tvers av ulike næringsgrener 5. Arbeide for et økt regionalt samarbeid om profilering Skape flere arbeidsplasser - med fokus på kompetanse og kommunens naturlige fortrinn Gildeskål kommune støtter opp under den virksomhet som er igangsatt med tanke på å utvikle nye næringer basert på «den blå åkeren». Vi skal arbeide for å tilrettelegge muligheter for en slik virksomhet både på sjø og land. Gildeskål er i dag en stor eksportør av høykvalitet råvarer fra fiske og havbruk. Vi skal legge til rette for knoppskyting og nyetablering av virksomheter som tar hånd om råvarene i større grad enn i dag og bearbeider disse til produkter «klar for tallerken». Vi frakter i dag ut mer enn tonn råvarer, dette vil vi legge til rette for å videreforedle i størst mulig grad. Vår kystsoneplan viser også at vi har areal til å utvikle, og utvide den marine produksjonen i årene fremover. En slik videre satsing vil også kunne gi oss arbeidsplasser både på land og sjø. Kommunen skal delta aktivt i årene fremover med å skape et kompetanse- og teknologimiljø knyttet til Havbruksparken i Sundsfjord. Vi skal forsterke samarbeidet vårt med Universitetet i Nordland og på den måten også kunne utvikle nye arbeidsplasser innen forskning og utvikling av nye bedrifter innen bioteknologi. Vi skal legge til rette for å kunne utvikle et videre samarbeide med den marine næringen og sammen se på de utfordringer og muligheter denne næringen har for å utvide sin produksjon. Kommunen skal være en tydelig medspiller i den utviklingen som er i gang innen reiselivsnæringen. Dette gjennom å bidra til at de opplevelser vi kan tilby blir mer synlig og lettere tilgjengelig. Videre bygge et sterkt samarbeide lokalt innen reiselivsnæringen, men også i Bodø-regionen, der vi er avhengig av hverandre i fremtiden om vi skal lykkes med å vise oss fram som en sterk opplevelsesregion. Det vil i utviklingen av en fremtidsrettet reiselivsutvikling være svært viktig å skape opplevelsesarbeidsplasser i kommunen. Det skal arbeides aktivt for å skape arbeidsplasser lokalt og regionalt, for å støtte utvikling av nye produkter og bearbeiding av lokale råvarer. Vi skal også støtte opp under utvikling knyttet til økologisk dyrking av landbruksprodukter og til anvendelse og bearbeiding av disse lokalt og regionalt. Kommunen skal ha en aktiv og ledende rolle i å videreføre arbeidet for å skape muligheter for etablering av arbeidsplasser innen petroleumsnæringen. Dette gjennom å delta i prosesser som er igangsatt i regionen samt tilrettelegge for områder tilpasset denne næringen. Side 11 av 26 24

25 Det gode arbeidet med å skape gode relasjoner og muligheter for et aktivt samarbeide mellom lokale og regionale kompetansemiljøer skal fortsette og utvikles videre. Kommunen skal være med og bidra til utvikling av digital infrastruktur i hele kommunen, og på denne måten skape et godt grunnlag for å etablere og bygge opp livskraftige kompetansearbeidsplasser, også i våre utkanter. Gildeskål har et svært stort antall fritidsbeboere. Denne ressursen vil i framtiden bli stadig mer viktig i forhold til å utvikle tjeneste- og servicearbeidsplasser. Kommunen skal bidra med å tilrettelegge for etablering av nye slike arbeidsplasser og støtte eksisterende. Bedre utnyttelse av naturressursene i Gildeskål i en næringslivssammenheng Kommunen skal forsterke markedsføringen av nasjonalparken gjennom satsing på reiselivsamarbeidet i Bodø-regionen. Mineralforekomstene i kommunen skal kartlegges, med mulighet for flere arbeidsplasser innen en voksende og viktig næring. Gildeskål har en svært lang kyststripe og sjøarealer som vi skal utnytte på en bærekraftig måte. Parallelt med planlegging for kommersielt bruk, skal samtidig mulighetene for bruk i fritidsøyemed sikres. Kommunen vil følge utviklingen av stadig bedre virkningsgrad av utstyr for utnyttelse av mindre vannfall, og initiere til fortsatt utbygging av disse på en bærekraftig måte. Vi vil søke å tilrettelegge for og å forenkle prosessene mest mulig. Gildeskål har et stort potensiale for fortsatt utbygging av fritidsboliger. Vi skal legge til rette for grunneiere som ser de muligheter dette gir i lokalsamfunnet. Tydeligere identitet, profilering og merkevarebygging for verdiskapning Gildeskål har i de siste årene drevet et svært aktivt næringsutviklingsarbeid. Vi skal videreutvikle dette arbeidet gjennom fortsatt satsing på vårt næringsselskap og tilførsel av økonomiske virkemidler og kompetanse, særlig innen prioriterte områder som havbruk og fiske, reiselivsutvikling og en bærekraftig utvikling av landbruket. Kommunen skal gjøre sine reisemål mer synlig regionalt og nasjonalt, gjennom å bedre tilrettelegge for en slik utvikling og forsterke vårt regionale samarbeide for å nå disse målene. Gildeskål kommune skal arbeide for å øke stoltheten av vår kommune gjennom tilrettelegging og god kommunikasjon i alle bygder, for derigjennom å få fram det gode samarbeidet og øke vår tilhørighet. Videre delta i og stimulere til et økt regionalt profileringsarbeid gjennom ulike samarbeidstiltak. Side 12 av 26 25

26 Tema 4 Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft Overordnede mål og strategier i tema 4 Overordnede målsetninger for kommuneorganisasjonen: Hvordan vil vi ha det? Gildeskål kommune skal være åpen, offensiv, innovativ og sette innbyggeren i fokus Kommunen skal ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere Kommunes medarbeidere skal ha fokus på omdømmebygging gjennom kontinuerlig å kvalitetsutvikle alle tjenester med basis i en sunn og bærekraftig økonomi Gildeskål kommunen skal være en foregangsorganisasjon innen folkehelse i kommunen Gildeskål kommune skal ha et høyt nærvær i kommuneorganisasjon (lavt sykefravær) Strategier for å nå målene Mål: Gildeskål kommune skal være åpen, offensiv, innovativ og sette innbyggeren i fokus Strategier: 1. Brukermedvirkning skal stå sentralt i tjenesteproduksjonen, gjennom brukerundersøkelser, informasjon og høringer blant innbyggerne. 2. Løpende nyskapning og utviklingsarbeid skal være et bærende element innen all tjenesteproduksjon - for å være i takt med samfunnsutviklingen. 3. Understøtte innbyggere og næringslivets behov knyttet til positiv vekst og samfunnsutvikling, på en profesjonell og effektiv måte. Mål: Kommunen skal ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere Strategier: 1. Sikre robuste og levende kompetanseutviklingsplaner og rekrutteringsstrategier 2. Bestrebe høy formal- og realkompetanse og være konkurransedyktig i arbeidsmarkedet 3. Legge til rette for bosetting, transport/kommunikasjon og bolyst Mål: Kommunes medarbeidere skal ha fokus på omdømmebygging gjennom kontinuerlig å kvalitetsutvikle alle tjenester med basis i en sunn og bærekraftig økonomi Strategier: 1. I vårt daglige virke ha kontinuerlig bevissthet på hvem vi er til for - brukeren 2. Prioritere og skape rom for fornying og forenkling i alle ledd nytt, nyttig og nyttiggjort 3. Fokus på best mulig tjenesteleveranse og utnyttelse av ressurser innenfor eksisterende økonomiske rammer Side 13 av 26 26

27 Mål: Gildeskål kommune skal være en foregangsorganisasjon innen folkehelse i kommunen Strategier: 1. Sikre at alle tjenestevirksomheter inkluderer og vektlegger folkehelse i sine planverk 2. Kontinuerlig fokus på folkehelse i alle virksomheters tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid. 3. Skape grunnlag for menneskers mestring og trivsel, for derigjennom å bidra til livskvalitet Mål: Gildeskål kommune skal ha et høyt nærvær i kommuneorganisasjon (lavt sykefravær) Strategier: 1. Fokus på et levende planverk for å sikre ett inkluderende arbeidsliv og tett oppfølging av medarbeidere både i forhold til det fysiske- og psykososiale arbeidsmiljøet i organisasjonen. 2. Skape grunnlag for mestring og trivsel gjennom tilrettelegging, fleksibilitet og raushet 3. Fokus på den ansattes rolle som medarbeider og kulturarbeider i egen kommune samspill og medarbeiderskap Åpen, offensiv og innovativ Gildeskål kommune skal kjennetegnes av å være en ja-kommune, hvor fokus er å understøtte innbyggerne og arbeidslivets behov knyttet til en positiv vekst og samfunnsutvikling. Dette skal tuftes på en troverdig og profesjonell offentlig forvaltning, som signaliserer lovlydighet, rettferdighet og etterrettelighet. Gildeskål kommune skal understøtte lokaldemokratiets ånd, gjennom å arbeide for et reelt folkestyre og invitere innbyggere og brukere inn i sentrale prosesser. Kommunen skal også løpende arbeide for å bedre informasjon og kommunikasjonsflyten til både lokalutvalg og innbyggerne individuelt. Rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere For Gildeskål kommune er kompetanse viktig for nyskapning og evne til å være i takt med en stadig raskere samfunnsutvikling. Vi trenger derfor både formal- og realkompetanse, og dette skal være fokus i alt arbeid med rekruttering av nye medarbeidere. Våre medarbeidere skal også etter ansettelse oppleve at kommunen er opptatt av å utvikle deres kompetanse ytterligere, for å fremme både organisasjonsmessig og personlig vekstpotensial. Omdømmebygging - stolthet gjennom å lykkes Gildeskål kommune erkjenner sin funksjon som rollemodell for stoltheten til bygda. Det er derfor viktig at vi har fokus på å lykkes i en kontinuerlig videreutvikling av vår leveranse av velferdstjenester, samtidig som vi ivaretar en sunn og bærekraftig økonomi. Det vil være med å skape stolthet både blant oss selv og lokalsamfunnet, som er bruker av våre tjenester. Side 14 av 26 27

28 Stoltheten vil utvilsomt være den viktigste inspirasjonskilde for å fremme fremsnakking og omdømmebygging for Gildeskål samfunnet. Dersom vi som organisasjon makter dette, er det en sjanse for at stoltheten «smitter» over i samfunnet generelt. Folkehelse Gildeskål kommune tar sikte å være den fremste fanebærer for å fremme en positiv utvikling av alle innbyggernes helse. Derfor tar kommunen mål av seg til å være en foregangsorganisasjon, både gjennom egne medarbeidere og som tilrettelegger for øvrig samfunnsliv, når det gjelder å utvikle møteplasser og arenaer til fremme av fysisk og psykisk helse blant våre innbyggere. Det viktig å skape en kultur for samarbeid og ivareta den tverrfaglige helhetstenkningen, fra det mer direkte og opplagte som organisert idrett, bruk av store tilgjengelige naturressurser og alle tenkelige positive møtearenaer for innbyggerne i Gildeskål, til det mer indirekte som f.eks. tryggheten i å ha egen bolig, aktiv hindring av mobbing i skolene og leksehjelp for på sikt å kunne hindre frafall i skolen. Nøkkelord på alle aldersnivå er forebygging i vid forstand en god folkehelse er lik en god opplevd livskvalitet. Nærvær Nærvær gir mulighet for samvær, og med samvær kan vi bli friskere. Gildeskål kommune er kommunens største arbeidsgiver, og skal fokusere på å øke medarbeiderens nærvær på arbeidsplassen. Det skal arbeides for at alle føler et ansvar for å stimulere og inspirere medarbeidere til å oppleve Gildeskål kommune som god arbeidsplass. Organisasjonen skal videre kjennetegnes av stor raushet og evne til å legge til rette for at medarbeidere har meningsfulle funksjoner og oppgaver, selv i faser hvor de er utfordret fysisk eller psykisk. Side 15 av 26 28

29 Føringer for utforming av arealdelen De overordnede (nasjonale, regionale og kommunale i kommuneplanens samfunnsdel) føringene skal legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Videre skal Gildeskål kommunes planstrategi, vedtatt av kommunestyret og planprogram vedtatt av Planutvalget 25.juni 2013 og revidert legges til grunn for arbeidet. Rev jf. PLU vedtak sak 48/13 Vurdering med utgangspunkt i samfunnsdelen Samfunnsdelen - Tema 1 Befolkning/bosetning og boliger Overordnede mål Gildeskål har 2250 innbyggere i med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (20-66 år) Kommunen er en attraktiv bo-region for arbeidspendlere Gildeskål har en moderne infrastruktur tilpasset innbyggernes behov Kommunen har fokus på utvikling av tettstedene i kommunen Gildeskål er preget av trivsel og bolyst Strategier for å nå målene Jf. sidene ovenfor. Vurdering av arealbehov Gildeskål har 2250 innbyggere i Folketallet var pr. 1. januar personer. For å oppnå målet på 2250 innbyggere i 2027, må årlig økning være minst 21 personer pr. år. Hvis vi regner 3 personer pr. bolig blir det et boligbehov på ca. 100 boliger. I tillegg bør det være ulike boalternativer, eks. rekkehus, leiligheter eller flermannsboliger, slik at det er valgmuligheter for de som skal etablere seg i Gildeskål kommune. Tettsteder Tettsteder tolkes som lokalsentra. Her vil det være naturlig å bygge videre på eksisterende etablerte infrastruktur med vei, vann og avløp m.m. I Nygårdsjøen vil område rundt Ertenvåg havn være naturlig å videreutvikle. På Sandhornøy vil område rundt Vågsosen havn være naturlig å videreutvikle til spredt boligbygging og fritidsbebyggelse. På Inndyr vil område fra kirka til Bårdalen, samt rundt Inndyrsvågen være naturlig å videreutvikle. I Storvikbukta er Storvik-krysset naturlig å videreutvikle i forbindelse med turisme og forretning. På Arnøyene vil område rundt Sørarnøy havn, samt omkringliggende områder være naturlig å videreutvikle. På disse stedene skal det til enhver tid være tilrettelagte boligtomter. Side 16 av 26 29

30 Attraktive boligtomter i hele kommunen I Gildeskål mener mange at en attraktiv boligtomt er en tomt med god utsikt og en må se havet. En del vil også bo nær butikk, skole mv. Dette er en utfordring i forhold til målet om å utnytte og bygge videre på tilrettelagt infrastruktur med vei, vann, avløp og gang-/sykkelvei. I boligområder går man ut fra 1 dekar per tomt til boligbygging. Der det er åpnet for spredt utbygging kan det tillates større boligtomter. Samfunnsdelens tema 3 - Verdiskapning og næringsutvikling Overordnede mål 100 flere arbeidsplasser enn vi har i dag Kommunen har flere kompetansearbeidsplasser enn i dag Kommunen har arbeidsplasser med utgangspunkt i Gildeskåls naturlige fortrinn Naturressursene i kommunen er bedre utnyttet Kommunen har en tydeligere identitet, profilering og merkevarebygging for verdiskapning; spesielt innenfor reiselivsnæringen Strategier for å nå målene Jf. sidene ovenfor. Vurdering av næringsarealbehov Det må settes av nok næringsareal. I alle lokalsentra må det settes av bygge-områder for næring. I andre deler av kommunen må det avsettes områder for spredt utbygging til næring. For å legge til rette for arbeidsplasser innen fiskeri, akvakultur, jord og skogbruk er det viktig at det legges ut nok areal. Side 17 av 26 30

31 Andre føringer Utnyttelse av naturressursene Landbruk Landbruk omfatter både jord- og skogbruk. Landbruk er arealkrevende, og det er viktig å tenke langsiktig arealplanlegging for å sikre tilstrekkelig med arealer. Selv om det er få aktive bruk i dag i forhold til for 20 år siden, er store arealer fortsatt i bruk, og en voksende kjøttfénæring gjør at store beitearealer er i bruk. Det er viktig at ny bebyggelse ikke legges i aktive jordbruksområder, og heller ikke i eller tett opp til beiteland. Spredt bygging i viktige jordbrukslandskap fører til ei fragmentering av kulturlandskapet som er uheldig for landbruksnæringa. Ny bebyggelse tett på dyrket jord og beiter vil kunne påvirke bruken av arealene, spesielt i forhold til spredning av husdyrgjødsel og dyr på beite. Jord og beiter er selve driftsgrunnlaget i næringa. Matjorda er en begrenset ressurs i Norge. Bare 3 % av arealene våre er dyrka jord. Vi trenger dyrket og dyrkbar jord for å sikre matforsyning på lang sikt. Derfor bør vi i unngå å bygge veier, boliger og industribygg på dyrket mark. Jordvern innebærer å sikre at den beste jorda fortsatt brukes til å dyrke mat, og ikke blir omdisponert til andre formål. Jordvern handler om å sette hensynet til landbruk høyere enn andre hensyn i politikk og vurderinger av arealbruk. Det må legges til rette for at det kan drives landbruk i kommunen også om 100 år. Reindrift Saltfjellet reinbeitedistrikt omfatter også Gildeskål kommune. Nye tiltak må vurderes opp mot næringas behov for minst mulig uro og inngrep i beiteområdene. Det er de kystnære vinterbeiteområdene som er viktigst for næringa. Men også andre områder som trekk- og flytt-leier må tas hensyn til. Mineralressursene Kommunen vil vurdere å sette av områder med bakgrunn i det som finnes av kartlagte mineralressurser i kommunen. Hvis kommunen skal være selvforsynt med byggeråstoff må det settes av flere områder. Vannkraft I Gildeskål er potensialet for vannkraft allerede godt utnyttet. Det må utarbeides kommunedelplan for vassdrag. Side 18 av 26 31

32 Oljerelatert virksomhet i området Beiarkjeften/Saura. I forbindelse med mulige etableringer av oljenæringen i Salten, er området i Beiarkjeften/Saura et aktuelt område for etablering av oljerelatert virksomhet. Kommunen vil vurdere mulighetsområdet for næringsvirksomhet knyttet direkte og indirekte til oljebransjen og legge Barlindhaug-rapporten til grunn for arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Omfang av nye bygge-områder og områder for spredt utbygging i landbruks-, natur-, friluftsområder samt reindrift I gjeldende arealplan er det åpnet for et relativt stort omfang av utbygging. I forbindelse med utarbeiding av ny arealdel bør det vurderes om noen av de avsatte områdene kan tas ut. Det må også vurderes om det skal åpnes for mer bygging i de områdene hvor antallet er nådd i gjeldende arealplan. Områdenes avgrensning bør også vurderes. Kombinasjon bolig/fritidshus. Bruksendring Et fritidshus i dag er noe annet enn tidligere. Nyere hytter bygges i noen tilfeller med samme standard som boliger. Med gode kommunikasjoner og god infrastruktur kan hyttene benyttes som bolig. Det kan søkes bruksendring for hytter og fritidsboliger til helårsbolig der infrastrukturen ligger til rette for det, herunder avkjørselsforhold. I hovedsak gjelder det i områder med etablert helårs bosetting. Trafikksikkerhet Retningslinjer for avkjørsler: Langs FV 17 praktiseres streng holdning til avkjørsler. Antall avkjørsler må være begrenset. Dette gjelder også for driftsavkjørsler. Nye bolig-, fritids- og ervervsavkjørsler, som ikke er godkjent i arealplan, bør ikke tillates uten at det foreligger godkjent reguleringsplan/ bebyggelsesplan eller godkjent detaljplan etter vegloven. Valg av avkjørselssted må vurderes med tanke på framtidig utviklingsmulighet. Tillatelse til utvidet bruk av boligavkjørsler til boligformål bør begrenses. Det bør være et visst antall brukere av avkjørselen fra før. I denne kommuneplanen er avkjørsel vist for en del områder på plankartet. Langs RV 838 praktiseres mindre streng holdning. Antall direkte avkjørsler må være begrenset. Dette gjelder også for driftsavkjørsler. Nye boligavkjørsler bør begrenses. Valg av avkjørselssted må vurderes med tanke på fremtidig utviklingsmulighet. Langs øvrige veier praktiseres lite streng holdning. Tillatelse til ny avkjørsel kan normalt gis under forutsetning av at tekniske krav til avkjørselsutforming oppfylles. Det er et mål å begrense antall avkjørsler slik at de dekker behovet for flere enheter Ny fritidsbebyggelse i områder nær sjøen lokaliseres på sjøsiden langs FV 17 for å redusere fotgjengerkryssinger. Behovet for gang/sykkelveier vurderes. Side 19 av 26 32

33 Byggeskikk I gjeldende arealplan har kommunen retningslinjer om at bebyggelsen skal utformes slik at mest mulig eksisterende terreng og vegetasjon bevares. Bebyggelsen skal også plasseres og underordne seg markerte landskapsdrag. Videre er det viktig at bebyggelsen utformes med utgangspunkt i områdets natur- og kulturmiljø. Gjennom tettstedsprosjektet for Inndyr er det gjennomført tiltak bygget på historie og identitet med utgangspunkt i stedets natur- og kulturmiljø. Utvikling av andre lokalsenter i kommunen bør ta utgangspunkt i stedets identitet, dets historie og det lokale natur- og kulturmiljø. Tiltak og planer bør beskrive hvordan disse momentene er tatt hensyn til. Prinsipper ved utlegging av hytteområder Nye hytteområder vurderes etter konsekvensutredningsforskriften for å avklare forhold til miljø, naturressurser og samfunn. Med naturressurser menes f eks naturverdier, landbruk, reindrift. Det er viktig at hyttebygging skjer slik av det ikke går utover natur- og kulturkvaliteter eller næringsvirksomhet. Utbygging bør ikke skje i følgende områder: Store sammenhengende områder uten større tekniske inngrep, i stor grad fjellområder/ snaufjell. Områder langs vann og vassdrag ( meters belte). Viktige friluftsområder, sårbare landskap og regionalt viktige grøntområder, viktige kulturog naturlandskap. Viktige reindriftsområder, viktige landbruksområder, nær områder lagt ut til akvakulturområder. Utvidelse av eksis. boliger brukt som fritidshus i nei - områder for fritidsbebyggelse Mange eksisterende boliger har behov for oppgradering til dagens standard. I bestemmelsene tas med forslag til hva som kan tillates. Hensikten er å unngå at alle søknader må behandles som dispensasjoner fra plan. Oppgradering/tilbygg i gamle etablerte boligområder/fritidsbebyggelse vil det bli stilt krav til utforming lik eksisterende bebyggelse. Side 20 av 26 33

34 Strandsonen Strandsonen langs sjøen er spesielt viktig som område for biologisk mangfold, friluftsliv, kulturverdier og landskapsverdier. Den er derfor definert som et område av nasjonal interesse, og gitt et spesielt vern gjennom bygge- og deleforbudet i 1-8 i plan- og bygningsloven. Det påligger ut fra kommunen å være spesielt varsom med å gi tillatelse for bygging og fradeling i 100-metersbeltet lang sjøen. Allmenne interesser skal ha fortrinn. Det er ikke lenger unntak i loven for visse næringsformål og tettbygd strøk, men kommunen kan innføre bestemmelser som tillater nødvendige bygninger for stedbunden næring, som for eksempel landbruk, fiske og reindrift. Dette må det tas stilling til i planprosessen. Det er utarbeidet statlige planretningslinjer for en geografisk differensiert strandsonepolitikk som tar hensyn til ulikhetene langs kysten. Her legges det opp til en mindre restriktiv politikk i nord enn i sør. Det er likevel viktig at kommunen har en bevisst holdning til bygging i de mest attraktive strandsoneområdene, som er de områdene som er lettest tilgjengelig. Det er aktuelt å utarbeide temakart som grunnlag for en videre diskusjon i prosessen. Der vi tillater spredt utbygging skal det skje iht. byggegrenser, som i kartet vil bli avsatt med formålsgrenser eller tegnet inn som byggegrense. For nye fritidsboliger i Fleinvær gjelder en 20 meters-sone. Gjerder er generelt forbudt i 100 m -beltet langs sjøen, såfremt det ikke har hjemmel i plan eller er begrunnet i næring. Gjerder er generelt forbudt i områder der friluftsloven gir fri ferdsel, såfremt det ikke kan påvises særlige grunner. Sjøarealene Det er et mål å få best mulig utnyttet de arealene som avsettes til akvakultur. Nye og eksisterende utslipp av avløp i og i nærhet av områder som er avsatt til akvakultur skal til enhver tid tilfredsstille krav til rensing slik at det ikke hindrer eller skaper vansker for produksjon av fisk. Før evt. utslippstillatelse blir gitt skal Mattilsynet og Fylkesmannen ha blitt gitt mulighet for å uttale seg til søknaden. Det er et mål å plassere lokalitetene slik at de er best mulig smittemessig atskilt. De akvakulturområdene som ikke benyttes kan brukes til fiske, ferdsel, natur- og friluftsliv. Akvakulturanlegg kan ikke legges i eller opp til viktige farleder vist på sjøkart eller i konflikt med sjøkabler til tele-, strøm- eller vannledning. Det må også tas hensyn til oppankringsplasser. Ved utbygging av areal på land, bør framtidig bruk av tilgrensende sjøareal til næringsvirksomhet vies spesiell oppmerksomhet. Side 21 av 26 34

35 Akvakultur er blitt en av de viktigste næringer i Gildeskål. Hyttebygging tillates ikke slik at det vanskeliggjør muligheten for å drive oppdrett. Med utgangspunkt i oppdatert temakart for sjøarealene utarbeides forslag til arealbruk i sjø. Naust, brygger og flytebrygger Naust og flytebrygger skal fortrinnsvis samles i grupper som løser behovet for flere. Naust, flytebrygger og båtplasser må tilpasses terreng- og landskapsformer og ikke være i konflikt med nærings-, natur- eller friluftsinteresser, herunder badeplasser. I nye reguleringsplaner med bygging nær strandsonen må det anvises plasser for naust, båtplass og/eller flytebrygger. Naust tillates ikke innredet til beboelse. Naust i tilknytning til fritidsenhet kan ha maks bruksareal på 40 m2. For hvert naust tillates inntil to vinduer i størrelse tilpasset bygningsdimensjonen. For brygger og naust med kulturhistorisk verdi må restaurering skje i samråd med fagfolk. Næringsbebyggelse I LNFR-områder der spredt bolig- eller fritidsbebyggelse tillates, angis også at næringsbebyggelse kan tillates i et visst omfang. Bygninger og anlegg regulert til fiskeriformål kan tillates omdisponert til annen næring når det ikke er påkrevd å opprettholde fiskeriformål. For arealer og anlegg av større omfang må det påregnes krav om regulering. Mangelfulle reguleringsplaner Der reguleringsplan og/eller bebyggelsesplan har mangelfulle bestemmelser, er bestemmelsene i kommuneplanen et supplement til disse. Side 22 av 26 35

36 Arealregnskap gjeldende arealplan Antall dekar bygge-områder fordelt på bygge-formål Tabell 1: Byggeareal (da) i hele kommunen A B C Bolig Fritidsbebyggelse/hytte da Bolig og/eller hytte Bolig og/eller erverv Bolig /hytte/erverv Bolig/offentlig/erverv Camping Næring erverv Industri- forretning Offentlig-havn-trafikk Naust Idrettsformål Sum hele kommunen A= Nye bygge-områder i 2007, da planen ble vedtatt. B= Tatt i bruk pr. oktober 2013 C= Ledig areal. Bygge-formål pr. oktober 2013 Tabell 2: Byggeareal (da) hele kommunen fordelt på krets Areal i dekar Arnøyene Fleinvær Forstranda - Sørfjorden Fugløy- Femris - Fleina Bolig Fritidsbebyggelse Bolig og/eller hytte Bolig og/eller erverv Bolig/hytte/erverv Bolig/offentlig/erverv Camping Næring-erverv Industri-forretning Offentlig-havn-trafikk Naust Idrettsformål Sum Inndyr Nordfjorden Sandhornøy Storvikbukta Totalsum Side 23 av 26 36

37 Spredt utbygging i LNFR-områder Tabell 3: Antall bolig, hytte og næringstomter som kan bygges LNFR-områder i hele kommunen A B C Bolig Hytte Næring Sum A= tomter i 2007, da planen ble vedtatt. B= Tatt i bruk pr. oktober 2013 C= Ledig tomter pr. oktober 2013 Tabell 4: Antall ledige enheter (tomter/bygg) for spredt utbygging fordelt på krets pr. oktober 2013 Bolig Hytte Næring Sum Storvikbukta Forstranda- Sørfjorden Inndyr Nordfjorden Sandhornøy Arnøyene Fleinvær Fugløy-Femris- Fleina Sum Gildeskål Ledig areal i gjeldende areal pr. oktober For de fleste bygge-områdene er det krav til regulering før de kan bebygges. Først når områdene er regulert er utnyttelsen avklart med hvor mange boliger/ hytter som kan tillates i området. Siden kommuneplanens arealdel ble vedtatt er det utarbeidet reguleringsplaner for mange områder. Jfr. Planregisteret. Planregisteret kan også sees på kommunens hjemmeside. Vurdering av gjenværende areal i kommuneplanens arealdel Boligbygging I arealplanen er det ledig 590 da til boligformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/ erverv 1209da. Det kan etter dette bygges fra nye boliger. Det legges da til grunn 1 da tomter. I tillegg kommer det som er avsatt til 166 boliger til spredt utbygging i LNFR-områder. Det vil si at vi har ledig areal i gjeldende arealplan til å øke folketallet med personer. Hyttebygging I arealplanen er det ledig 1400 da til fritidsformål. Hvis en tar med områder hvor det kan tillates både bolig/hytte/ erverv er det 1997 da ledig. Det kan etter dette bygges fra nye hytter i kommunen. Det legges da til grunn 5 da pr. tomt. Side 24 av 26 37

38 I tillegg kan det bygges 185 hytter som spredt fritidsbebyggelse i LNFR-områder. Næringsformål I arealplan er det avsatt 835 da til Erverv - industri forretning. I tillegg 92 da til campingformål. I tillegg kan det bygges 74 bygg som spredt Akvakultur I gjeldende arealdel er nesten alt areal avsatt til akvakultur tatt i bruk. Denne vurderingen er med utgangspunkt i dagens oppdrettsteknologi og hva som er økonomisk lønnsomt i dag. Om områder skal flyttes eller endres, gjøres dette etter en prosess hvor dette diskuteres med fiskerinæringen. Muligheten for å planlegge vann-søyle og bunn vurderes. Side 25 av 26 38

39 Arkivsaknr: 2018/433 Arkivkode: Saksbehandler: Anders Berget Owrenn Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget Revidering av kommunal planstrategi - første utkast til høring Behandling i Plan og eiendomsutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Plan og eiendomsutvalgets vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 10-1 vedtas det å legge forslag til planstrategi for perioden ut på høring og offentlig ettersyn. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 10-1 vedtas det å legge forslag til planstrategi for perioden ut på høring og offentlig ettersyn. Vedlegg 1 Planstrategi-revidering 39

40 Bakgrunn for saken: Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel ble vedtatt den 1 mars i Påfølgende planstrategi ble vedtatt den 22. Juni samme år. Hensikten med planstrategien er å ha en oversikt over prioriterte planoppgaver som kommunen har i en 4 års periode fra planstrategien var vedtatt. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode utarbeide og vedta planstrategi. Gjeldene samfunnsplan baserer seg på en jevn økning av befolkningen blant annet grunnet flyktningsituasjonen. Det har nå i senere tid blitt bestemt at kommuner under 5000 innbyggere ikke lenger får ta imot flyktninger. Dermed har denne forutsetningen for befolkningsøkning blitt borte. Gjennom den vedtatte (høst 2017) strategiske næringsplan vil Gildeskål nå satse på økt tilflytning gjennom økt aktivitet i næringsliv, samt å satse på områder av kommunen med lokale fortrinn. Dette hovedsakelig med tanke på tilgang på arbeidskraft, nærhet til arbeidsplasser og utvikling av steder som allerede har et godt etablert næringsliv. Det vil også bli fokus på å bedre tilrettelegge for arbeidspendling. Ved hjelp av god tilrettelegging vil det være mulig å pendle fra Gildeskål til steder som Bodø og Fauske. Det er derfor behov for å vurdere kommunens overordnede planer på nytt. Etter rådmannens syn vil det derfor være riktig å legge frem til politisk behandling et forslag til ny planstrategi. Gjennom drøfting av en planstrategi skal kommunestyret ta stilling om gjeldene kommuneplan (samfunnsdel og arealdel) skal revideres eller om deler skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer (jmfr PBL ledd). I første omgang fremmes saken for planutvalget som inviteres til å vedta at planstrategien skal sendes på høring. Saken kommer så til behandling i kommunestyret høsten 2018 etter at evt innspill fra høringen er innarbeidet. Vurdering: 40

41 Samfunns- og arealplanen til Gildeskål er forholdsvis ung (mars 2016), men man har den siste tiden sett at det er vanskelig å tydeliggjøre konkrete mål i kommuneplanens samfunnsdel da denne planen i for stor grad bærer preg av visjonær tenkning og ikke konkretisering eller tydeliggjøring av valg og retning for utvikling av Gildeskål kommune. Gjeldene samfunnsplan kan tolkes som at alt skal prioriteres. Med endrede befolkningsforutsetninger mener rådmannen at Gildeskål kommune bør revidere kommuneplanens samfunnsdel for å bedre kaste lys på nye problemstillinger og drøfte langsiktige realiserbare mål. Sentrale punkter i en mulig ny samfunnsplan vil bli tettstednærings og befolkningsutvikling hensyntatt utvikling i nabokommunene, spesielt Bodø og urbaniseringstrenden som også gjør seg gjeldene i vår region. Planstrategien peker på planbehovet i kommunen på et overordnet nivå. Planstrategien viser kommunens prioriterte planoppgaver frem til 2022 og hvilket år de individuelle planene skal startes opp. Planstrategien er ikke et juridisk bindende dokument, men skal fungere som et dokument som legger føringer på hva kommunen skal jobbe med i en 4 års periode fra samfunnsplanen er vedtatt. Grunnen til at Gildeskål kommune velger å utarbeide ny planstrategi før samfunnsdelen er vedtatt er fordi det er et ønske å omprioritere plan og utviklingsoppgavene i kommunen i henhold til tema som antas å bli relevante i ny samfunnsplan. I tillegg vil planstrategien vise at kommunen jobber mot en ny samfunnsplan. Det anbefales at det til høsten startes arbeid med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Planstrategien vil kaste lys på viktige oppgaver som skal gå parallelt med denne planen samtidig som den vil belyse aktuelle tema i ny samfunnsplan. Mer konkret omfang og gjennomføring av samfunnsplanen til høsten vil beskrives i planprogram som sendes ut til høring og offentlig ettersyn likt med varsel om oppstart. Konklusjon: Situasjonen i kommunen har endret seg og det er behov for en ny samfunnsplan. For å sikre at prioriterte planer blir gjennomført innen fristene og at nye prioriteringer tydeligere fremkommer under arbeidet med samfunnsplanen er det behov for et nytt oversiktsdokument over prioriterte plan og utviklingsoppgaver. Rådmannens forslag til vedtak anbefales. 41

42 Planstrategi for Gildeskål kommune Wenche Bergheim-Evensen Vedlegg til vedtatt Vedtatt: 42

43 Innholdsfortegnelse 1 PLANSTRATEGI Hjemmelsgrunnlag...2 Prognoser for befolkningsutvikling i Gildeskål kommune fra 2016 frem til Befolkningsutvikling SENTRALE UTFORDRINGER TEMA TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Viktige tema i ny kommuneplan....7 Levekår - oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø)...7 Verdiskapning og næringsutvikling...7 Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft PLANBEHOV OG PRIORITERING AV DISSE Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel...8 Arealbehov sees i tråd med utviklingstrekk og trender i samfunnet. Kommuneplanens samfunnsdel skal drøfte utviklingstrekk og overordnede mål. Det er nettopp dette som skal gjenspeiles i kommuneplanens arealdel. Dette dokumentet skal vise hva kommunens arealer skal brukes til Handlingsdel med økonomiplan Øvrig planverk Prioriterte plan- og utviklingsoppgaver i kommunal regi

44 1 PLANSTRATEGI 1. Innledning 1.1 Forord Formålet med kommunal planstrategi er å prioritere kommunens samlede planbehov i kommunestyreperioden, og om kommuneplanen skal revideres. Planstrategiarbeidet gir kommunestyret mulighet til å sette fokus på de planoppgaver som bør startes opp eller prioriteres for å legge tilrette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunens planlegging skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planstrategien er å anse som et tilleggsdokument til kommuneplanen. Det ble vår 2018 fattet vedtak om at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres høsten Ny planstrategi vil derfor endre prioriterte plan og utviklingsoppgaver i kommunen til å omfatte tema og satsningsområder som blir sentrale i ny samfunnsplan og etter hvert arealplan. Planstrategien skal ha utvikling av Gildeskålsamfunnet som fokus, og skal være strategisk virkemiddel og reelt og effektivt styringsverktøy for det videre plan- og utviklingsarbeidet i perioden , jf. fig 2.1 «Gildeskål kommunes plansystem» gjengitt nedenfor Hjemmelsgrunnlag Arbeidet er hjemlet i Plan- og bygningslov av 2008, som slår fast at kommunen skal utarbeide en kommunal planstrategi ved inngangen til hver ny valgperiode som grunnlag for kommunens videre planlegging. Strategien skal vedtas senest ett år etter kommunestyrets konstituering. Hensikten er å gi det nye kommunestyret mulighet til å sette fokus på de planoppgaver som bør startes opp eller videreføres for å legge til rette for en positiv og ønsket utvikling i kommunen. Det er også et viktig dokument for å vise sammenhengen mellom planene for eksempel sammenhengen mellom et mål i samfunnsplanen og den overordnede hensikten med en offentlig utarbeidet reguleringsplan. Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men en arena for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. 2 44

45 2. Plansystemet i Gildeskål kommune Fig. 2.1 Gildeskål kommunes plansystem (ref. Utviklingskompetanse AS) I bunn for alt planarbeid ligger et kunnskapsgrunnlag basert på utviklingstrekk og utfordringer i samfunn og kommuneorganisasjon. Modellene tydeliggjør kommuneplanens overordnede aspekt med planstrategien som kommunens styringsverktøy for det videre plan- og utviklingsarbeidet. Kunnskapsgrunnlag/ Utfordring Mål og strategier Plan - og utviklingsbehov Gjennomføring og evaluering 3 45

46 Fig. 2.2 Forenklet plankretsløp (ref. Gildeskål kommune) 3. Utviklingstrekk i Gildeskål kommune Prognoser for befolkningsutvikling i Gildeskål kommune fra 2016 frem til Befolkningsutvikling Utviklingen de siste 10 årene svinger noe. Tallene viser en fallende trend fra år 2005 med ned til i år 2010, noen mindre oppganger og nedganger i perioden , før det går opp til i år 2014 og ned til i år Ifølge SSB har befolkningsutviklingen i Gildeskål kommune økt til pr. 1.januar Dette er en økning fra 2015 på 1,4 %. I hovedalternativet i den fremskrevne befolkningsveksten på tabellen under vil man se en jevnt fallende trend i årene frem mot Andelen menn holdes stabilt mens andelen kvinner i distriktene synker. Dette medfører en stagnerende vekst i kommuen. Ved høy nasjonal vekst vil man se en økning til bortimot 2080 personer. Figur 1 Fremskrevet befolknings vekst med kjønnsfordeling. Ved lav nasjonal vekst og hovedalternativet (middel vekst) vil andelen kvinner i Gildeskål synke, mens det holdes relativt stabilt ved høy nasjonal vekst. Andelen menn holdes stabilt ved høy nasjonal vekst og ved hovedalternativet, men synker ved lav nasjonal vekst. Grafen baserer seg på Lavmiddels og høy fruktbarhet, levealder og netto innvandring. 4 46

47 Figur 2 tabell tilhørende figur 1 Framskrevet folkemengde 1. januar, etter region, kjønn, alder, statistikkvariabel og år Hovedalternativet (MMMM) Gildeskål Menn 0-24 år år år år år år eller eldre Kvinner 0-24 år år år år år år eller eldre SUM Kommunen har i forrige plan basert befolkningsveksten på mottak av flyktninger. Denne forutsetningen er borte. Kommunen vil satse på økt befolkning gjennom næringsutvikling. Samt nyttiggjørelse av høyre boligpriser i de sentrale delene av fylket. Pendleravstand til både Bodø og Fauske er en viktig forutsetning for at Gildeskål kommune kan snu trenden. 5 47

48 4 SENTRALE UTFORDRINGER TEMA TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Planstrategi skal kaste lys på prioriterte plan og utviklingsoppgaver i perioden Kommunestyret har besluttet at det er nødvendig å revidere kommuneplanens samfunnsdel for å bedre konkretisere utviklingen av Gildeskålsamfunnet i årene som kommer. Gjeldende samfunnsplan bærer i for stor grad preg av visjonær tenkning i stedet for å drøfte konkrete og realiserbare mål. Planstrategien skal gi en pekepinn på hva det i denne 4 års perioden skal jobbes med. Aktuelle tema for ny samfunnsplan vil legge føringer for kommunens videre arbeid i de neste 4 årene. Vanligvis utarbeides det planstrategi etter vedtatt samfunnsplan. Grunnen til at denne utarbeides først er for å ha et politisk oversiktsdokument som viser at samfunnsplan og påfølgende arealplan er prioriterte temaer. Parallelt med utarbeidingen av disse planene vil man også tydeliggjøre arbeid med andre planer i samme periode. Dette er blant annet offentlige reguleringsplaner som vil omfavne sentrums- og tettstedsutvikling. Grunnlag for revidering av planstrategi samt samfunnsplan og arealplan Gildeskål Kommune ønsker: Større satsning på sentrumsutvikling og fortettning for å imøtekomme klimakrav og bedre den sosiale infrastrukturen overgangsboliger i sentrumsnære områder kompakte sentrumsområder med gangbar nærhet til alle fasiliteter Strategisk planlegging for å avklare positive synergieffekter i tråd med utviklingen av Bodø og Fauske. Flere næringsarealer Næringsarealer avklares gjennom å se på regional, nasjonal og internasjonal etterspørsel samt tilgangen og kvaliteten på eksisterende infrastruktur. Sikre kommunal selvråderett over sjøarealer Kommuneplanens overordnede målsetninger og strategier for å nå disse, speiler de utfordringer Gildeskålsamfunnet står overfor i årene som kommer. Planstrategien er et viktig verktøy for å svare på disse utfordringene og nå kommunens overordnede mål. Kommunestyret har vedtatt ny strategisk næringsplan som sier noe om hva slags næring det skal satses på og behov for utvikling av tettstedene 6 48

49 4.2 Viktige tema i ny kommuneplan. Befolkning/bosetning og boliger Gildeskål satser på å være et attraktivt sted med et mangfoldig arbeidstilbud for folk flest. Kommunen er en attraktiv bo-region for arbeidspendlere Kommunen har fokus på utvikling av tettstedene i kommunen Gildeskål har en moderne infrastruktur tilpasset innbyggernes behov Levekår - oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) Legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant de unge Gildeskål skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg Kommunen er kjent for gode kultur- og fritidstilbud for alle innbyggere Gildeskål har en tydelig klima- og miljøpolitikk Verdiskapning og næringsutvikling Kommunen har arbeidsplasser med utgangspunkt i Gildeskåls naturlige fortrinn Naturressursene i Gildeskål er bedre utnyttet i en næringslivssammenheng. Kommunen har en tydeligere identitet, profilering og merkevarebygging for verdiskapning; spesielt innenfor reiselivsnæringen Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft Gildeskål kommune skal være åpen, offensiv, innovativ og sette innbyggeren i fokus Kommunen skal ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere Kommunes medarbeidere skal ha fokus på omdømmebygging gjennom kontinuerlig å kvalitetsutvikle alle tjenester med basis i en sunn og bærekraftig økonomi Gildeskål kommune skal tenke folkehelse i all planlegging) Gildeskål kommune skal ha et høyt nærvær i kommuneorganisasjon (lavt sykefravær) 7 49

50 5 PLANBEHOV OG PRIORITERING AV DISSE 5.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommunen er pålagt å ha en kommuneplan som består av en langsiktig strategisk samfunnsdel og en arealdel. I den strategiske samfunnsdelen fastsettes visjon, mål og strategier for kommunes samlede utvikling i et langsiktig perspektiv. Kommuneplanen kan revideres helt eller delvis, eller det kan være behov for revisjon av bare samfunnsdelen eller bare arealdelen. Etter plan- og bygningsloven 10-1 skal kommunestyret minst en gang i løpet av hver valgperiode utarbeide en planstrategi. Planstrategien skal vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Dette innebærer at kommuneplanen skal opp til kommunestyret til vurdering minst én gang hvert fjerde år. Det hindrer ikke at kommuneplanen kan endres i periodene mellom hvis kommunen ser behov for det. At kommunestyret skal vurdere planen i hver kommunestyreperiode innebærer ikke at arealbruken eller andre deler av planen må endres. Det betyr at det skal gå fram av kommunestyrets vedtak om kommunal planstrategi at planen er vurdert og hva som ble resultatet av vurderingen. Oppstart må skje høsten 2018 slik at kommunestyret vedtar første utkast sommeren 2019 og at et endelig vedtak kan fattes høsten Kommuneplanens arealdel Arealbehov sees i tråd med utviklingstrekk og trender i samfunnet. Kommuneplanens samfunnsdel skal drøfte utviklingstrekk og overordnede mål. Det er nettopp dette som skal gjenspeiles i kommuneplanens arealdel. Dette dokumentet skal vise hva kommunens arealer skal brukes til. Kommuneplanens arealdel gir rammer for arealbruk og utbygging. Erfaringene med arealplanlegging viser at det er behov for rammer i tettstedsstruktur. Ved revidering av arealdel bør det fortsatt settes fokus på utviklingsområder der mesteparten av kommunens befolkning bor og der næringsliv og offentlige institusjoner er lokalisert. Hovedrammene er fastsatt som langsiktige arealstrategier i samfunnsdelen og følges opp og konkretiseres i plankart og bestemmelser i arealdelen. Situasjonen har forandret seg allerede fra gjeldene arealplan ble vedtatt den 1 mars Kommunen finner det nødvendig å foreta nye utredninger for å imøtekomme en ny arealpolitisk situasjon. Erfaringer har vist at det er kritisk mangel på næringsarealer. Dette fører i verste fall til at næringsutøvere velger å slå seg ned i andre kommuner med bedre tilrettelegging, I tillegg ønsker kommunen mer selvråderett over akvakulturområdene. Derfor ønsker kommunen å fjerne ubrukte akvakulturlokaliteter. Med bakgrunn i dette så anbefales det at kommuneplanens arealdel revideres for å imøtekomme større endringer i samfunnsplanens prioriteringer. 8 50

51 5.3 Handlingsdel med økonomiplan En tett kobling mellom kommunens samfunnsdel, arealdel og handlingsdel med økonomiplan er viktig for at innholdet i kommuneplanen skal få reell virkning. Samfunnsdelens overordnede mål og strategier skal følges opp gjennom konkrete tiltak i handlingsdel med økonomiplan. Handlingsdel med økonomiplan (4-årig plan) skal vise hvordan mål og strategier i samfunnsdel, samt underliggende strategi- og handlingsplaner for særlige temaområder og sektorer planlegges oppnådd gjennom konkrete tiltak, innenfor de økonomiske rammene som gjelder for planperioden. Handlingsdelen vil dermed gi et samlet bilde av kommunens planlagte ressursprioritering. Kommunen vil fortsette sitt pågående arbeid med å styrke koblingen mellom kommunens ulike planer og økonomiplan/budsjett. Handlingsdel med økonomiplan revideres årlig. 5.4 Øvrig planverk I planstrategien er det naturlig at kommunen ikke bare vurderer behovet for revisjon av kommuneplanen, men kommunens samlede planbehov i kommunestyreperioden. Dette gjelder både lovpålagte og ikke-lovpålagte planoppgaver og utredningsarbeid/utviklingsarbeid. 9 51

52 6. Prioriterte plan- og utviklingsoppgaver i kommunal regi Planens navn Forrige vedtak Behov Ansvarlig LANGSIKTIG (4år og >): Kunnskapsgrunnlaget *) 2016 NY X Ledergruppa Kommuneplanens Samfunnsdel 2016 NY X Arealplanlegger Kommuneplanens Arealdel 2016 NY X Arealplanlegger Handlingsdel med økonomiplan 2017 X X X X Øk.Sjef/ledergruppe Helhetlig ROS-Analyse 2013 Revidering X Beredskapskoordinato r Plan for oppfølging av samfunnsikkerhet og 2016 Revidering X Beredskapskoordinato r beredskap Trafikksikkerhetsplan **) 2016 Revidering Arealplanlegger Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2016 Handlingsdel revideres X X X X OK Oversiktsdokument for folkehelsesituasjon 2016 Revideres X Folkehelsekoordinator /ledergruppe Ruspolitisk plan med 2017 Revideres X HO/PS alkoholpolitisk handlingsplan Strategisk Næringsplan Handlingsdel Revideres X Rådmann Personalpolitisk?? X Personal Handlingsplan Arkivplan 2015 Rulleres ved behov PS IKT Plan 2016 Årlig rullering av X X X X IKT tiltaksdel KORTSIKTIG (<4år): Beredskapsplan for kommunal kriseledelse 2017 Revidering X X X X Beredskapskoordinato r Plan for helsemessig og sosial beredskap 2017 Revideres X X X X HO Smittevernplan inkl. tuberkulosekontrollprogram 2015 X HO Beredskapsplaner skoler 2018 X X X X OK Beredskapsplan 2017 Revidering X Teknisk vannforsyning Boligpolitisk plan 2016 Revisjon Handlingsdel X X HO/Teknisk Vedlikeholdsplan for tekniske NY X Teknisk bygg og kommunale anlegg Overordnet ernæringsplan 2016 X HO Kompetanseplan 2014 X Personal Reguleringsplaner i kommunal regi Nygårdsjøen/ertenvåg havn **) 1991 Revidering X Arealplanlegger Stabbursvingen 2007 Revidering X Arealplanlegger **) Inndyr Sentrum/havna 1997 X Arealplanlegger Sørarnøy Sentrum 1985 Revidering X Arealplanlegger Storsteinan **) NY X Arealplanlegger 10 52

53 *) Kommunens kunnskapsgrunnlag og virksomhetenes/enhetenes faglige beredskapsplaner revideres årlig ved behov, eller når situasjonen tilsier det. **) Arbeidet igangsatt i større eller mindre grad. ***) Liten x betyr at for disse to planene skal handlingsplan/tiltaksliste behandles årlig. Alle kryss er satt på det år planen skal vedtas politisk, noe som innebærer at det må settes av tilstrekkelig tid til prosess og bearbeidelse i forkant av dette, og ev økonomiske midler der det trengs (f.eks. til ROS-analyser, grunnundersøkelser og annen prosess-støtte ved behov). Kompetanseplanens tiltaksdel (plan for med vedlegg handlingsplan rekruttering) rulleres ved behov. Neste revidering av kommunens planstrategi, for perioden , legges frem for politisk behandling tidlig år 2022 Det er viktig å være bevisst på at kommunen gjennom gode plandokumenter i form av kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel med økonomiplan, ikke trenger så mange andre planer. Kommunen er forøvrig involvert i plan- og utviklingsarbeid i ekstern regi: - Mot nabokommuner via Salten Regionråd (bl.a. «Saltenstrategier ») - Gjennom vertskapskommuneordninger og interkommunale samarbeid - Ulike nettverk (bl.a. Salten plannettverk) - Mot regionalt og statlig nivå 11 53

54 Arkivsaknr: 2018/472 Arkivkode: Saksbehandler: Petter Kjærnes Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget Formannskapet Kommunestyret Sentrumsutvikling i Gildeskål, plan for hovedprosjekt Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gjennom utvikling og utprøving av nyskapende metodikk for stedsutvikling skal Gildeskål kommune i samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale aktører få fram ideer, forslag og rammer for utvikling av stedene Sørarnøy, Våg, Ertenvåg/Nygårdsjøen og Inndyr. 2. Arbeid skal skje i henhold til prosjektplanen som er vedlagt saken og i nær samhandling med Gildeskål befolkning, samtidig som prosjektet skal legge grunnlag for samarbeid mellom lokale og regionale aktører. 3. Prosjektets har bostedsutvikling, næringsutvikling og destinasjonsutvikling som fokusområder. 4. Prosjektet gjennomføres i og har en økonomisk ramme på inntil 2,0 mill. kr. som finansieres ved bruk av ubundet kapitalfond. Rådmannen søker eksterne tilskudd til prosjektet. 5. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre justeringer i prosjektet innenfor den økonomiske rammen og prosjektets mål. Prosjektrapport legges fram for kommunestyret snarest mulig etter avsluttet prosjekt og skal gi kommunestyret grunnlag for ta stilling til hvordan arbeidet skal videreføres. Vedlegg 1 Redigert prosjektforslag Gildeskål kommune

55 Bakgrunn for saken: Gildeskål kommune har en ambisiøs kommuneplan der det er et uttrykt mål at Gildeskål har 2250 innbyggere i I kommuneplanens samfunnsdel er disse overordnede målene for «Befolkning/bosetning og boliger» formulert: - Gildeskål har 2250 innbyggere i med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (20-66 år) - Kommunen er en attraktiv bo-region for arbeidspendlere - Gildeskål har en moderne infrastruktur tilpasset innbyggernes behov - Kommunen har fokus på utvikling av tettstedene i kommunen - Gildeskål er preget av trivsel og bolyst I sak 23/2018 vedtok kommunestyret at et prosjekt for sentrumsutvikling skal omfatte de fire stedene Arnøy, Våg, Nygårdsjøen og Inndyr. Det innebærer at den tidligere prosjektplanen for utvikling av Inndyr sentrum er omarbeidet til en helhetlig plan for utvikling av alle de fire tettstedene. Planen er utarbeidet av Kunnskapsparken Bodø på oppdrag fra og i dialog med rådmannen og hans stab. Vurdering: Mål Prosjektets mål er utarbeidet på grunnlag av kommuneplanens samfunnsdel og strategisk næringsplan, og det er lagt stor vekt på involvering av befolkningen gjennom ulike delprosjekter. Vi vil også knytte sammen Gildeskåls fortid, nåtid og framtid, samtidig som vi ser Gildeskål i en regional kontekst og involverer regionale aktører. Helhetlig plan Det er lagt vekt på at prosjektet skal gi en helhetlig prosess for utvikling av de fire tettstedene Sørarnøy, Våg, Ertenvåg/Nygårdsjøen og Inndyr. Det innebærer at noen aktiviteter går over lengre tid der aktører involveres etter tur, mens andre kjøres felles for alle tettstedene. Mye av arbeidet vil være likt for de fire tettstedene, men vi må også ta hensyn til stedenes ulike kvaliteter, behov og muligheter. Sørarnøy skiller seg f.eks. ut ved at man ikke har fastlandsforbindelse, mens Våg, Sørarnøy og Ertenvåg har nærhet til arbeidsplasser i Bodø. Inndyr på sin side skal bl.a. ha funksjoner og kvaliteter som kommunesenter for alle innbyggerne. Bred involvering Som det framgår av rapportens forslag til plan for hovedprosjekt, vil vi gjennom en rekke delprosjekter involvere lokalutvalg, barnehager, grunnskole, videregående skole, beboere på eldresentre, etc. I samspill med eksterne ressurser ønsker vi å få utforske og bearbeide framtidsbildet for Gildeskål. Reguleringsplanarbeid I planstrategidokumentet som Plan og eiendomsutvalget i møte vedtok å sende på høring, er reguleringsplaner i kommunal regi foreslått slik: Nygårdsjøen/Ertenvåg havn 2018, Inndyr sentrum 2019, Sørarnøy sentrum Prosjektledelse Rådmannen ser kommunestyrets anmodning om å vurdere å ansette prosjektleder og gevinsten i at vi gjennom dette prosjektet bygger egen kompetanse. Imidlertid er prosjektet av en slik art at ekstern kompetanse tilfører prosjektet helt vesentlige ressurser og kvaliteter og gir oss resultater som vi ikke kunne fått på egenhånd. Rådmannen har derfor lagt til grunn at nytilsatt prosjektleder som begynner hos oss 1. august tar 40% (200 timer) av prosjektledelsen, mens overordnet prosjektledelse kjøpes eksternt. Dette sikrer også at vi får en god sammenheng med det mer tekniske reguleringsplanarbeidet. I tillegg vil andre ansatte, bl.a. i rådmannens stab, involveres og utvikle kompetanse. Samfunnsplan Satsningsområder i samfunnsplanen er at kommunen skal satse på tettstedene og næringsutvikling. Miljøgateprosjektet Fra tettstedstedsprosjektet for Inndyr som ble gjennomført i er det viktige erfaringer som bør tas med i det nye sentrumsprosjektet, bl.a.: - Kommunen i ledertrøya - Bred deltakelse - Bygg på det lokale særpreget og profilér stedet 55

56 - Kommunen og næringslivet må stå sammen Samtidig må vi i ettertid konstatere at arbeidet i for liten grad har blitt videreført, både på Inndyr og til andre tettsteder i kommunen. At vi trekker lærdom av tettstedsprosjektet på Inndyr vil sannsynligvis også telle positivt når vi skal søke fylkeskommunen om eksternfinansiering. Konklusjon: Kommunestyret har i samfunnsplanen oppsummert kommunens verdier, offensiv, inkluderende, stolt og troverdig i slagordet «Vi tørr å være nyskapende» og man ønsker å signalisere dette ut i samfunnet. Gjennom utvikling og utprøving av nyskapende metodikk for stedsutvikling skal Gildeskål kommune i samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale aktører få fram ideer, forslag og rammer for utvikling av stedene Sørarnøy, Våg, Ertenvåg/Nygårdsjøen og Inndyr. Rådmannen mener at dette prosjektet nettopp viser at Gildeskål kommune tør å gå nye veier for å utvikle sine tettsteder og anbefaler at kommunestyret vedtar å starte opp hovedprosjektet. 56

57 Arbeidsstokken Storvik, Gildeskål Kommune Foto: Museum Nord Prosjektforslag Utvikling og utprøving av metodikk for stedsutvikling i Gildeskål kommune 57

58 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn for prosjektet Målet med prosjektet Forprosjektets kartlegginger, funn og vurderinger Hovedprosjektet: Forslag til løsning inklusive kostnadsestimater Dialogmøter i samarbeid med Senter for økologisk økonomi og etikk. (SØØE) Besøk av Internasjonalt investor- og utviklingsmiljø Historien om Gildeskål og fremtidsvisjoner Workshop Barnehager med Kreativt gjenbrukssenter i Salten. (KGS) Workshop Sami Rintala og Internasjonale arkitektstudenter og arkitekter Workshop 7-10.trinn/Meløy Vgs. avd. Inndyr v/ Ungt entreprenørskap Nordland(UE) Problemløsning UIN Gjennomføringsgruppen PR, Markedsføring, og kommunikasjon Prosjektledelse Festival ved prosjektets slutt Prosjektets prosess Forberedelser (hovedsakelig juni- september 2018 og desember -juni 2019) Gjennomføring (juni november 2019) Evaluering og Rapportering (oktober/november 2018, og juli-november 2019) Fremdriftsplan Resultatmål Prosjektets overordnede målsetninger Prosjektets konkrete målsetninger Effektmål Forslag til organisering av hovedprosjekt Eier av prosjekt Styringsgruppe Prosjektledelse Prosjektgrupper Budsjett og finansieringsplan- Hovedprosjekt Budsjett Finansieringsplan Avslutning

59 1 Innledning Kunnskapsparken Bodø AS (KPB) leverer med dette prosjektforslag inklusive estimert kostnadsoverslag til gjennomføring av et hovedprosjekt på stedsutvikling av Gildeskål kommunes fire sentra Arnøy, Våg, Nygårdsjøen og Inndyr. Eier av forprosjektet er Gildeskål Kommune, og KPB v/carina Rist har hatt gleden av å være prosjektleder. Dokumentet består av en oppsummering av forprosjektet, inkludert et prosjektforslag basert på de kartlegginger, funn og vurderinger som ble gjort i forprosjektet. 2 Bakgrunn for prosjektet Gildeskål kommune har en ambisiøs kommuneplan der det er et uttrykt mål at Gildeskål har 2250 innbyggere i I kommuneplanens samfunnsdel er disse overordnede målene for «Befolkning/bosetning og boliger» formulert: - Gildeskål har 2250 innbyggere i med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (20-66 år) - Kommunen er en attraktiv bo-region for arbeidspendlere - Gildeskål har en moderne infrastruktur tilpasset innbyggernes behov - Kommunen har fokus på utvikling av tettstedene i kommunen - Gildeskål er preget av trivsel og bolyst I forbindelse med Sjøfossen næringsutviklings (SNU) arbeid med en Gildeskålportal på nett løftet firmaet By North frem Inndyr havn som en stor ressurs med potensiale, og på eget initiativ luftet de mulighetene for å lage et prosjekt for sentrumsutvikling i samarbeid med Kunnskapsparken Bodø (KPB). Med bakgrunn i kommuneplanen, strategisk næringsplan og konkrete utfordringer engasjerte rådmannen i mars 2018 KPB til å gjøre et forprosjekt hvor løsningsforslaget ble presentert kommunestyret 15 mai. I sak 23/2018 vedtok kommunestyret at prosjektet for sentrumsutvikling skal omfatte de fire stedene Sør-Arnøy, Våg, Ertenvåg/Nygårdsjøen og Inndyr. Det innebærer at den tidligere prosjektplanen for utvikling av Inndyr sentrum er omarbeidet til en helhetlig plan for utvikling av alle de fire tettstedene. Den nye planen er utarbeidet av Kunnskapsparken Bodø på oppdrag fra og i dialog med rådmannen. 3 Målet med prosjektet Som oppdragstaker har det vært viktig å imøtekomme de føringene som er lagt i kommunens plandokumenter og i kommunestyrets vedtak 15. mai Fra kommuneplanens samfunnsdel er følgende overordnede verdier lagt til grunn: Offensiv ved å utvikle kommunens naturlige fortrinn, nyskaping, imøtekommenhet, handlekraft, modig og engasjert, og være en Ja-kommune. Inkluderende ved å skape bolyst, et godt sted å bo, raushet og åpenhet, takhøyde, vi bryr oss omkommune. Stolt ved å skape stolthet til bygda, framsnakking, vi- følelsen, omdømme-bevissthet, folkehelse gjennom trivsel og glede, og den positive kommunen. Troverdig gjennom å hegne om innbyggernes behov og drømmer, være profesjonell, etterrettelig, tydelig, effektiv, og få det gjort-kommune. 3 59

60 I planen er dette oppsummert i «Vi tør å være nyskapende», og vi har fra Kunnskapsparken tilstrebet å la dette gjennomsyre prosjektplanen. Strategisk næringsplan konkretiserer fokusområder som er innarbeidet i prosjektplanen, der det er lagt særlig vekt på disse: - Næringsvennlig kommune - Attraktiv bo- og besøkskommune - Renommé, markedsføring og rekruttering I arbeidet med forprosjektet så man fort nødvendigheten av også å gjøre dette til et regionalt prosjekt. Vi ønsker å hente inspirasjon og erfaringer fra satsninger som gjøres i regionssenteret Bodø, med prosjekter som «Smart City», «Ny by - ny flyplass» og søknad om Bodø som europeisk kulturhovedstad i For å få størst mulig effekt av prosjektet vil det være viktig å skape en regional forankring i hovedprosjektet, både hva angår inkludering i utviklingsprosjekter, stolthet og eierskap til Gildeskål kommune og Salten, samhandling, rekruttering og omdømmebygging. Videre ønsker vi å inspireres og dra nytte av de positive effektene fra prosjekter som har vært gjennomført i Gildeskål kommune den senere tid, være seg «SALT», Naturhuset på Sandhornøy, Ureddplassen og tettstedprosjektet Inndyr i Det nevnte mener vi i tillegg til sin relevans også vil være et strategisk gunstig grep i søknad om midler til Nordland Fylkeskommune for støtte til gjennomføring av hovedprosjektet, fordi det referer til muligheter for videreføring og overførbarhet, prosjektkvalitet og gjennomføringsevne. Basert på overnevnte har prosjektet følgende mål: Gjennom utvikling og utprøving av nyskapende metodikk for stedsutvikling skal Gildeskål kommune i samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale aktører få fram ideer, forslag og rammer for utvikling av de fire tettstedene Sør- Arnøy, Våg, Ertenvåg/Nygårdsjøen og Inndyr. Arbeid skal skje i nær samhandling med Gildeskål befolkning samtidig som prosjektet skal legge grunnlag for samarbeid mellom lokale og regionale aktører både i offentlig og privat sektor. Prosjektets har bostedsutvikling, næringsutvikling og destinasjonsutvikling som fokusområder. Omdømmebygging, markedsføring og kommunikasjon skal være sentrale elementer i prosjektet. Prosjektmodellen har som ambisjon å bli kalt som «Gildeskålmodellen» 4 Forprosjektets kartlegginger, funn og vurderinger Forprosjektet har løpt i perioden medio mars til medio juni I forprosjektet har det vært en rekke faktorer som måtte avklares, for å sikre et godt hovedprosjekt. Det måtte gjøres en kartlegging på hvem av lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører som kunne delta som samarbeidspartnere, mentorer, og stille med egeninnsats og/eller finansering. Eksempel på avklaringspunkter har vært design av prosjektmodell, prosjektorganisering, deltakere for camp, 4 60

61 mulige lokasjoner, kost og losji. Det var også viktig for prosjektet å finne en god metodikk eller konsept for stedsutvikling basert på de tanker som var skissert i forkant av prosjektet, med rom for kreativitet. Forprosjektet avsluttes med en rapport med et løsningsforslag inkl. kostnadsestimat til hovedprosjektet. Umiddelbart etter at forprosjektet ble satt i gang skjøt det fart. Det har blitt avholdt mange fysiske møter og telefonmøter med ulike lokale og regionale aktører for å kartlegge interessen til å bidra inn i hovedprosjektet. Vi ønsker ikke å referere til alle møter og kartlegginger i rapporten, men orienterer kort om de mest sentrale funnene/vurderingene i prosessen. I løsningsforslaget i kapittel 5 vil konklusjonen fra vårt arbeide konkretiseres. Alle vi har vært i kontakt med har vist entusiasme for prosjektet og mener dette er spennende, innovativt og offensivt av Gildeskål Kommune. Mange av de vi har vært i dialog med ønsker å være med i en eller annen form, men hva de kan bidra med har vært utfordrende å konkretisere i denne fasen av prosjektet. Det virker som at det for de fleste er mest aktuelt med deltakelse i form av egeninnsats og kunnskapsdeling, i stedet for finansiell støtte. Dette vil følges opp. Det er kommet flere gode og konstruktive innspill i møtene. Alle er vurdert og mange er hensyntatt i utviklingen av løsningsforslaget. De som i prosessen har gitt oss indikasjoner på at de ønsker å delta i relevante aktiviteter innenfor sitt fagfelt er Ungt Entreprenørskap Nordland, Kreativt gjenbrukssenter i Salten, Universitetet Nord/Engage, Senter for økologisk økonomi og etikk, By North, Rabalder Produksjon AS og KPB. Videre er det flere som skal kontaktes og følges opp etter at en eventuell beslutning om gjennomføring av hovedprosjektet er vedtatt 20 juni Her kan vi nevne BRUS, Meløy VGS, barnehager, eldresenter, barne- og ungdomsskoler, Coop, NOBL, Visit Bodø, SKS, Gildeskål sparebank, GIFAS, Heimsjyen, investorer, utviklere, med flere. Tidlig i prosessen tok vi kontakt med en rekke nasjonale og internasjonale arkitektskoler, for å rekruttere de inn i prosjektet. Dette var en tidkrevende prosess, og det var vanskelig å forene de ønsker de ulike skolene hadde, hva angår krav til informasjon og forberedelser, tidspunkt for deltakelse, bistand i rekrutteringsprosess, tilgjengelighet av studenter m.m. Vi så fort at dette kom til å bli en meget omfattende aktivitet i prosjektet som ville komme til å kreve mye ressurser fra prosjektledelse og samarbeidspartnere, og bli kostnadskrevende. Vi ønsket dialog med Sami Rintala, finsk arkitekt og professor II ved institutt for byggekunst, form og farge på NTNU, for å få inspirasjon og innspill til i dette arbeidet, basert på det arbeidet han har gjort, «Salt-prosjektet» og hans erfaring med å jobbe med arkitektstudenter og arkitekter over hele verden. Vi fikk raskt til et møte, han tente på prosjektet med det samme, og tilbød seg å kjøre en camp for oss i perioden september i år. Han har også gitt oss en indikasjon på at det er ønskelig å stille med Camp i 2019 for å jobbe med Våg og Sør-Arnøy. Hans ønske er å etablere et «dreamteam» av de beste kandidatene han har jobbet med på ulike prosjekter nasjonalt og rundt om i verden, som han hevder kommer til å skape spennende resultater. Sami Rintala er meget positiv til Gildeskål og ble begeistret av tanken på å jobbe kreativt med stedsutvikling med inspirasjon fra Gildeskåls historie, kommunens komparative fortrinn og den storslåtte naturen. Med bakgrunn i hans entusiasme, relasjon til studenter, gjennomføringsevne og viten om god PR-effekt, ønsket vi å følge opp dette sporet og bruke denne campen som ramme for utforming av prosjektet som helhet. I oppfølgingsmøte der vi diskuterte en potensiell samarbeidsavtale, rettet Sami Rintala en konkret anbefaling om å invitere et knippe ressurssterke internasjonale investorer og utviklere som han har i sitt nettverk, til Gildeskål, med mål om at det kan resultere i interessante utviklingsprosjekter. Dette illustrerer at Sami Rintala er en viktig og mulig en kritisk ressurs for prosjektet. 5 61

62 Vi var i starten i dialog med Hundholmen byutvikling for å sjekke ut et potensielt samarbeid og muligheten for å leie båten «Gamle Salten», og bruke den som lokasjon for camp. Dette utgikk av flere årsaker. Det er et ønske fra Sami Rintala sin side at deltakerne skal være samlokalisert og nær oppgaven. I prosessen videre har det kommet opp flere forslag til overnatting, det være seg Heimsjyen, airbnb, teltcamp på de ulike stedene, fjordbua m.m. Det er besluttet å gå ned fra 12 til 9 deltakere i campene til Sami for å gjøre det enklere og billigere å få til en gunstig løsning for kost og losji. Lokalitet og overnatting vil det jobbes videre med etter en eventuell beslutning om realisering av hovedprosjektet. Hos NOBL hadde vi møte med markeds- og kommunikasjonssjef Øystein Wik og administrerende direktør Mona Liss Paulsen. Interessen var stor til denne type stedsutvikling basert på deres rolle som boligaktør i Nordland. NOBL vil gjerne delta i prosjektet i en eller annen form, og ba i møtet om en bestilling når den tid kom. De øynet også muligheten til å bli med i utviklingen av leiligheter, og om mulig i samarbeid med Coop. I ettertid hadde vi møte med Håvard Andreassen, eiendomssjef i Coop Nordland. De var allerede i dialog med kommunen på et utviklingsprosjekt vedrørende utbygging av butikken på Inndyr. I samtalen ble forslaget om å koble NOBL på prosjektet deres presentert, noe de nå har gjort, og de er nå i dialog for et mulig samarbeid. Coop mener at deres prosjekt i seg selv er et godt bidrag til hovedprosjektet, og kan videre vurdere deltakelse i prosjektet med erfaring, kompetanse og innspill. KPB mener at man med dette allerede kan vise til resultater av prosjektet, og er veldig spent på hva dette vil føre til. Ungt entreprenørskap ønsker å være med i prosjektet, og har ulike metodikker som er relevante å benytte i ulike stadier av utdanningsløpet. Det refereres til innovasjonscamp, og smart-metodikk som de har god erfaring med. Det er foreslått å involvere elevene fra trinn i Gildeskål samt elever fra Meløy vgs. Avd. Inndyr. UE ønsker at det skal skapes en link (trenger ikke være tidkrevende) mellom elevene og arkitektstudentene, via kompetanseoverføring, inspirasjon eller lignende. For å lykkes med prosjektet er UE opptatt av at aktivitetene er forankret hos skolene/lærerne, da de vil ha en sentral rolle i gjennomføringen. Vi har ikke lyktes med å lande en avtale med skolene enda, da de krever mer informasjon. Tanken var at dersom det ble positivt vedtak i kommunestyret 15 mai, så skulle det snarlig avholdes et informasjonsmøte i regi av prosjektledelse, Gildeskål kommune og UE med de ulike skolene for å konkretisere hva man skal gjøre i aktiviteten, diskutere samarbeidsform, og relevant oppgaveløsning/problemstilling. I og med at saken ble utsatt til 20 juni, tok prosjektleder kontakt med Steve Hernes for å følge opp samarbeidet. Steve anser det som nødvendig å komme i kontakt med skolene så snart som mulig for å starte dialog om en mulig samarbeidsform, da det er behov for å avsette tid i kalender og starte forberedelser. Han foreslår møte med skolefaglig ledelse på Inndyr/Nygårdsjøen 6 juni, da han er der i et annet henseende. Prosjektleder jobber med å imøtekomme hans ønske. I etterkant av at første prosjektforslag var presentert kommunestyret 15 juni, har prosjektleder kommet i kontakt med Tord Theodor Olsen. Tord har tidligere jobbet i TV2, og Deadline Media, og har blant annet laget film for «Hjertefølger» på Sandhornøy, som er vist i flere land, på festivaler og i sosiale media. Han starter nå eget produksjonsselskap, Rabalder Produksjon AS, og vi har diskutert muligheten for et samarbeid i dette prosjektet. Vi kom frem til at det er spennende å involvere han i formidling av Historien om Gildeskål gjennom å skape kortfilmer om for eksempel unike hendelser, portretter, historiske steder, samt reklamefilm som kan brukes i blant annet markedsføringsarbeidet av Gildeskål kommune. Dette er så spennende at vi har valgt å implementere dette i prosjektforslaget, og presenteres nærmere i aktiviteten «Historien om Gildeskål og fremtidsvisjoner» i kapittel

63 Britt Kjensli Leder plan og regional utvikling i Nordland fylkeskommune ble kontaktet vedrørende mulighet for finansiell støtte til gjennomføring av hovedprosjektet. Dette var et konstruktivt møte hvor vi fikk tips til hva som var viktig å fokusere på i prosjektet og i en eventuell søknad. Det mest nærliggende tilskuddet er «Attraktive og inkluderende samfunn i Nordland». Dersom de anser prosjektet som godt, og det er lite penger tilgjengelig i det konkrete virkemiddelet, kan de dra inn andre virkemidler for å få det til. Prioriterte områder er i hovedsak tiltak som bidrar til attraktive, inkluderende og bærekraftige lokalsamfunn, styrker og målretter rekrutteringen av arbeidskraft, bidrar til å øke tilflytting og bli lyst, og tiltrekker seg nye arbeidsplasser. Virkemiddelet skal gå til utviklingstiltak. Prosessen er sentral, og at det utføres i samspill mellom offentlig, privat og frivillig sektor og kompetansemiljø. Engasjement fra flere aktører på tvers av sektorer, regioner etc., er positivt og i noen tilfeller påkrevd. At prosjektet kan være til inspirasjon og overførbar til andre steder/kommuner vil være gunstig for søknaden. Følgende vurderingskriterier som er viktige å innfri for støtte er: - Prosjektets bidrag til verdiskaping i bred forstand, sysselsetting, tilflytting og rekruttering av arbeidskraft i Nordland - Prosjektets regionale forankring og betydning, også for andre enn involverte prosjektdeltakere - Prosjektkvalitet- for eksempel prosjektets mål, aktiviteter, organisering, fremdriftsplaner og gjennomførbarhet - Grad av nyskaping i prosjektet - Prosjektets bidrag til å realisere nye muligheter - Relevante partneres deltakelse i prosjektet - Involverte aktørers faglige forutsetninger for å gjennomføre prosjektet - Tilgjengelige ressurser for å gjennomføre prosjektet - Fremtidig bruk av prosjektets resultater - Prosjektets muligheter for videreføring - Virkemiddelets utløsende effekt KPB tror at løsningsforslaget som medfølger vil bidra til å innfri de kriterier som er skissert. Prosjektet inkluderer aktører fra hele regionen (trippel helix), og er et viktig i bidrag i henhold til Nordlandsmodellen. Det vil være aktuelt å kartlegge andre søkbare virkemidler i søknadsprosessen. 5 Hovedprosjektet: Forslag til løsning inklusive kostnadsestimater Vi foreslår at hovedprosjektet igangsettes så tidlig det lar seg gjøre etter vedtak 20 juni 2018, og løper frem til prosjektets slutt medio juli måned Prosjektet vil hovedsakelig deles inn i to deler, hvor det er fokus på stedsutvikling av Inndyr og Ertenvåg/Nygårdsjøen i 2018, deretter av Våg og Sør-Arnøy i 2019, jfr. Fremdriftsplan i punkt 6.4 Innledningsvis anbefaler vi at det søkes støtte fra NFK til gjennomføring av hovedprosjektet i henhold til finansieringsmodell i kapittel 10. Konsulentkostnader i forbindelse med søknaden er ikke hensyntatt i hovedprosjektet, og kan estimeres til ca. kr ,- inkl. Mva. Basert på bakgrunn for prosjektet, prosjektets mål og forprosjektets kartlegginger, vurderinger og ønsker foreslår vi følgende aktiviteter for å sikre et godt hovedprosjekt: (Forslag og budsjett er basert på den informasjon som er tilgjengelig pr ) 7 63

64 5.1 Dialogmøter i samarbeid med Senter for økologisk økonomi og etikk. (SØØE) I prosjektet har det vært viktig å involvere innbyggere i hele kommunen. I hvilken form dette skulle gjøres har vært oppe til diskusjon. I møte med formannskapet 18 april kom forslag om å involvere lokalutvalgene og innbyggere slik at hele kommunen får anledning til å uttale som om utviklingen av Gildeskål og hva de mener skal til for å skape en god og velfungerende kommune. Dette er et viktig element i prosjektet som vi mener bør gjennomføres ved bruk av ulike metodikker i regi av Ove Jakobsen fra Senter for økologisk økonomi og etikk. SØØE har vært og er involvert i en rekke ulike kommunale og fylkeskommunale utviklingsprosjekter. Blant annet deltok de med kafedialoger i alle fylkets regionsentre i forbindelse med strategiseminarene i arbeidet mot Fylkesplanen for Nordland , Mitt Nordland Mi framtid. SØØE er med i KS Folkehelseprosjekt; Helsefremmende arbeidsliv, hvor de har benyttet Sokratisk dialog og kafedialog for å skape engasjement og deltakelse. De samarbeider også med Bodø kommune og Nordland fylkeskommune om Bodø som europeisk kulturhovedstad i I dette prosjektet planlegger de gjennomføring av ulike dialoger rundt om i Nordland for å skape engasjement og deltakelse fra et bredt lag av befolkningen. Dersom det er ønskelig kan de gjennomføre noen av dialogaktivitetene som et samarbeid mellom de tre prosjektene, Helsefremmende arbeidsliv, Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024 og Stedsutvikling Gildeskål. Sokratisk dialog går ut på at deltakerne tar i bruk egne erfaringer, gjennom fortellinger, for å belyse og forstå hva som ligger i ulike begreper. I dette prosjektet hevder Ove Jakobsen at det kan være aktuelt å stille følgende spørsmål i Sokratiske dialoger; Hva er en; Ja-kommune? Hva er en; Vi bryr oss om-kommune? Hva er; Den positive kommunen? og Hva er; å få det gjort-kommune? I stedet for at eksperter definerer begrepene er det befolkningen som gir begrepene innhold gjennom Sokratisk dialog. Kafedialog er spesielt godt egnet til å utarbeide fremtidsbilder og utopier om Gildeskål om 30 år. En utopi er en beskrivelse av en ønsket tilstand der en ikke tar utgangspunkt i dagens situasjon. I stedet lager man en fortelling om Gildeskål i 2050, deretter arbeider man seg bakover mot dagen i dag for å finne ut hvilke tiltak som må settes i verk for å skape den ønskede utviklingen. Utopiforskningen bygger på at spenningen mellom det som er (aktualitet) og det kan bli (potensial) skaper energi og retning for endring. Ove Jakobsen er svært entusiastisk til prosjektet og mener dette kan bli et spennende samarbeid om et kjempeinteressant og viktig prosjekt. Vi anbefaler at det gjennomføres 4 dialogmøter i prosjektets periode. Inndyr og Ertenvåg/Nygårdsjøen høsten 2018, deretter på Våg og Sør-Arnøy våren

65 Foto: Prosessledelse SØØE (Inndyr og Ertenvåg/Nygårdsjøen) høst 2018 Prosessledelse SØØE (Våg og Sør-Arnøy) vår 2019 Totalt: ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva 5.2 Besøk av Internasjonalt investor- og utviklingsmiljø Sami Rintala hadde i møte med prosjektgruppen en konkret anbefaling om å invitere ressurssterke internasjonale investorer og utviklere i hans nettverk til Gildeskål kommune, med det mål at de blir inspirert og overbevisst om å utvikle og investere i kommunen. Sami Rintala refererte til at disse aktørene har stor økonomisk ryggrad til å drive frem prosjekter på en måte vi ikke er bortskjemt med. Dette er et godt initiativ og et konkret bidrag til prosjektet som vi mener bør prioriteres og søkt gjennomført så snart som mulig, helst vår/sommer/tidlig høst 2018 eller Et slikt arrangement vil koste en del, men med god dugnadsånd fra privat og offentlig sektor kan man sammen skape et flott opphold med opplevelser, inspirasjon, konstruktive møter m.m. Resultatet av denne aktiviteten kan bli viktig. Tilrettelegging, koordinering, evnt. kost og losji Totalt: ,- inkl. mva ,- inkl. mva 5.3 Historien om Gildeskål og fremtidsvisjoner Gildeskål kommune og kommunesenteret Inndyr har en rik historie. Historiene bidrar til å skape identitet, og kan videre være til inspirasjon for utvikling av Gildeskål som bostedskommune, besøksdestinasjon og næringsutvikling, som skal drives frem av nåtidens og fremtidens barn. Det er derfor viktig at det i prosjektet skapes en arena for samhandling mellom kommunens seniorer juniorer, der historier fortelles og deles. Barn og eldre kan gjennom kreative prosesser gjenskape 9 65

66 historiene gjennom for eksempel å skrive dikt, lage portretter, film, kunstverk, og skape fremtidsvisjoner. Det er kommet forslag om å etablere en avis eller bok. Mulighetene er mange. Vi oppfordrer barneskolene i samarbeid med eldresentrene å samarbeide om prosjekter/aktiviteter som kan bidra til å fremme historier og danne drømmer for fremtiden. Aktivitetene vil kreve høy grad av egeninnsats fra skolene, og vil ha ansvar for gjennomføring av aktivitetene i samråd med prosjektledelsen. Ved etablering av kommersielle produkter som bok, avis osv. bør dette etableres som egne prosjekter utenfor hovedprosjektet i samarbeid med potensielle samarbeids- og finansieringspartnere. Rabalder Produksjon AS v/ Tord Theodor Olsen er interessert i å bidra til formidling av Gildeskåls historie. Han har rik erfaring som produsent og filmskaper, da med fokus på kortfilm. Tord har som nevnt innledningsvis i dokumentet erfaring fra blant annet TV2 og Deadline Media, og laget filmen til «Hjertefølger». Profilering gjennom filmatiserte historiefortellinger har i den siste tiden vokst, og gjennom sosiale medier har man muligheten til å nå ut i hele verden. Tanken er at det kan utvikles 5-7 unike kortfilmer basert på ulike historiefortellinger fra Gildeskål, for eksempel unike hendelser, portretter, historiske steder o.l. Det foreslås av prosjektleder at en av kortfilmene bør være en reklamefilm som kan brukes til markedsføring av Gildeskål kommune, enten med fokus på akkvisisjon eller turisme. I aktiviteten som kjøres med barneskolene og eldresentrene kan det være formålstjenlig at Tord overværer disse, for å fange opp spennende historier som kan være interessant å utforske nærmere. Det er også interessant for hovedprosjektet å få lagd en kortfilm av møtene mellom barna og de eldre, hvor man blant annet får presentert barnas fremtidsvisjoner for Gildeskål, hva som gjør Gildeskål til en god plass å bo, og eventuelt hva de savner på sitt bosted. Tord estimerer en pris per produksjon til ca til ,- (totalt ca ,-) Hovedprosjektet har ikke budsjett til å finansiere den totale produksjonen, og det er flere relevante samarbeidspartnere som kan være aktuelle å inkludere i finansieringen av et slikt prosjekt. Det vi anbefaler er at det legges til rette for at arbeidet kan igangsettes som et forprosjekt, der Rabalder Produksjon i denne fasen hyres inn for å gjøre research på potensielle fortellinger, og får økonomisk rom til å tilegne seg samarbeidspartnere, finansiering og søke støtteordninger. Potensielle samarbeidspartnere som er skissert er i tillegg til Gildeskål Kommune er Avisa Nordland og/eller NRK. Fritt ord kan være en av potensielle tilskuddsordninger. Ved en godkjenning av hovedprosjektet 20 juni, må man i etterkant bli enige om hvordan dette kan løses på en god måte. Det er mange spennende muligheter i et samarbeid med Rabalder Produksjon AS. Denne aktiviteten gir Gildeskål kommune muligheten til å dele sine og innbyggernes unike (og kanskje skjulte) historier både lokalt, på sosiale medier og aviser, og kan få stor markedsføringsverdi, og styrke innbyggernes identitet og stolthet for Gildeskål. Materiell o.l. (Inndyr og Ertenvåg/Nygårdsjøen) Materiell o.l (Våg og Sør-Arnøy) Forprosjekt Rabalder Produksjon AS (2018 og 2019) Totalt: ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva 10 66

67 5.4 Workshop Barnehager med Kreativt gjenbrukssenter i Salten. (KGS) Foto: Det er stort fokus på miljøbevarende tiltak i dag, og fokuset vil øke med tiden. Søppel/overskuddsmaterialer er i dag å anse som ressurser og benyttes blant annet til kreative prosesser og grunnlag for effektiv læring om miljø og bærekraftig utvikling. Vi ønsker å ta inn en aktivitet i prosjektet der kommunens barnehager jobber sammen med Kreativt gjenbrukssenter i Salten på kreative prosesser for stedsutvikling ved hjelp av gjenbruk av overskuddsmaterialer. KGS er et innovativt og fremtidsrettet kompetansesenter innen gjenbruksinnovasjon. Senteret har fokus på gjenbruksinnovasjon som et viktig konkurransefortrinn og en nødvendighet for å lykkes i fremtiden med å skape nye arbeidsplasser, utvikle nye produkter og håndtere miljøutfordringer. Fremtidens arbeidstakere vil i større grad etterspørre kreative og entreprenørielle egenskaper. Prosessen i seg selv er et mål og resultatene kan stilles ut og eventuelt benyttes til dekorasjon i kommunale bygg, i kontorlokaler o.l. De kan også være til inspirasjon for stedsutviklingen i kommunen. Gründer av KGS, Nina Morvik, har tidligere jobbet som førskolelærer og god erfaring med å kjøre slike prosesser, og er interessert å kjøre et dagsopplegg i barnehagene i Gildeskål. Konkret problemstilling, eller tema for workshop kan besluttes i dialog med prosjektledelse, barnehage og KGS. Forslag som er kommet inn er å jobbe med temaer som fremtidens Gildeskål, et bosted for alle. Aktiviteten vil være med å berike prosjektet ved å involvere de minste innbyggerne i kommunene og bidra til å styrke et miljørettet mindset hos kommunens nye generasjoner. Prosessleder Nina Morvik i KGS (Inndyr og Ertenvåg/Nygårdsjøen) 2018 Prosessleder Nina Morvik i KGS (Våg og Sør-Arnøy) 2019 Totalt: ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva 11 67

68 5.5 Workshop Sami Rintala og Internasjonale arkitektstudenter og arkitekter Sami Rintala har mulighet å gjennomføre en camp september 2018, hvor han inviterer et «dreamteam» av 9 nasjonale- og internasjonale arkitekter og arkitektstudenter til kommunesenteret Inndyr og Nygårdsjøen for å gjennomføre en kreativ workshop på stedsutvikling. Han har også gitt oss en indikasjon på at det er ønskelig å stille med Camp i 2019 for å jobbe med Våg og Sør-Arnøy. Campene vil trolig bestå av team på 3*3 med Sami i ledelse, som skal arbeide frem gode arkitektoniske løsninger for utvikling av stedene basert på en bestilling fra Gildeskål kommune. Løsningene vil etter presentasjon løftes inn i gjennomføringsgruppen med mål om at det skal utvikles nye konkrete utviklingsprosjekter etter inspirasjon fra løsningene. Løsningsforslagene skal gi kommunen konkrete forslag som kan danne grunnlag for planlegging en helhetlig utvikling, og de nye reguleringsplanene til kommunens fire tettsteder. Gildeskål kommune skal være eier av løsningene, og kan disponere forslagene fritt. Strukturen som dannet grunnlaget for arkitekturen på Sandhornøy er inspirert av fiskehjellene som har blitt brukt til å tørke fisk gjennom flere generasjoner. Foto: Gunnar Holmstad/ww.arkitektnytt.no Sami Rintala er meget positiv til Gildeskål og er veldig begeistret av tanken på å jobbe kreativt med prosjektet med inspirasjon fra Gildeskåls historie, kommunens komparative fortrinn og den storslåtte naturen. Med bakgrunn i hans erfaring, entusiasme, relasjon til studenter, gjennomføringsevne og viten om at god PR-effekt kan skapes, mener vi at denne campen står meget sentralt i å sikre kvalitet og oppnå gode resultater i prosjektet. At Sami Rintala på eget initiativ kommer med konkret anbefaling om å invitere et knippe ressurssterke internasjonale investorer og utviklere som han har i sitt nettverk, til Gildeskål, med mål om at det kan resultere i interessante utviklingsprosjekter, illustrerer at han er en viktig og mulig en kritisk ressurs. Han er også veldig løsningsorientert hva angår å samarbeide med de andre aktivitetene i prosjektet og være tilgjengelig for innbyggere og næringsliv for å skape merverdi. For å imøtekomme Sami Rintalas ønsker om samlokalisering og nærhet til oppgaven, søker vi å etablere en egen camp på stedene for teamet. Vi har ikke lyktes med å lande en løsning og innhente tilbud på dette i forprosjektet. Konkretisering av oppgavebestilling og prosessen videre hva angår overnatting, lokalitet for workshop osv. og tas videre etter kommunestyremøtet 20 juni

69 2018 Tilbud (Forberedelse, gjennomføring og etterarbeid) Overnatting/lokasjon Kost Reisekostnader Uforutsett Totalt: ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva 2019 Tilbud (Forberedelse, gjennomføring og etterarbeid) Overnatting/lokasjon Kost Reisekostnader Uforutsett Totalt: ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva Totalt: ,- inkl. mva 5.6 Workshop 7-10.trinn/Meløy Vgs. avd. Inndyr v/ Ungt entreprenørskap Nordland(UE) Ungdomsskole- og videregåendeelver i hele kommunen er viktige ressurser for utvikling av kommunen. De er innbyggere som er viktig å beholde og utvikle, de er kommunens ambassadører, og ikke minst fremtidens arbeidstakere, næringsutviklere og beslutningstakere. For å knytte de til prosjektet på en god måte har vi et ønske om at det skal gjennomføres kreative, innovative og entreprenørielle prosesser med trinn på ungdomsskolene i kommunen og et utvalg elver fra Meløy vgs. Avd. Inndyr. Ungt entreprenørskap (UE) har sagt seg villig til å kjøre disse prosessene i samarbeid med skole og lærere. Oppgave/problemstilling og samarbeidsform er ikke konkretisert i skrivende stund. UE har ulike metodikker som kan benyttes, deriblant innovasjonsseminar og smartby-metodikk. Prosessene kan kjøres som dagsarrangement eller over flere dager. Det ble i møtet med UE konkretisert at det er viktig å skape link mellom elevene og de internasjonale arkitektstudentene, for å legge til rette for kompetanseoverføring og inspirasjon. Sami er begeistret for ideen. Vi anbefaler derfor at denne aktiviteten gjennomføres i uke 38 i 2018, og samtidig med camp Resultater fra prosessene kan stilles ut eller presenteres etter ferdigstillelse, eventuelt under festivalen jf. punkt

70 Det vil kreve høy grad av engasjement og egeninnsats fra skolene i forberedelse og gjennomføring av aktivitetene. Etter ønske fra Meløy VGS avd. Inndyr og UE er planen at vi etter 20 juni skal arrangere et informasjonsmøte i regi av prosjektet, Gildeskål kommune og UE med skolene for å diskutere mulig samarbeidsform og relevant oppgaveløsning/problemstilling. Det søkes som nevnt tidligere i dokumentet å få gjennomført et møte med UE og skolefaglig ledelse på Inndyr og Nygårdsjøen allerede den 6 juni jf. kapittel 4. Avklaringer rundt aktiviteten i 2019 kan tas på et senere tidspunkt. Dersom det er behov for overnatting, må det legges til rette for kost og losji til prosesslederne fra UE. Her søker man å få til en god avtale med Heimsjyen. Det er også mulig å inngå en avtale med aktørene om å bruke egen fritidsbolig mot kompensasjon Prosjektansvar UE (3000,- pr dagsverk) *3 dager- 3 ansatte Overnatting UE (2*3*1500,-) Kost Uforutsett Totalt ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva 2019 Prosjektansvar UE (3000,- pr dagsverk) *2 dager- 3 ansatte Overnatting UE (1*3*1500,-) Kost Uforutsett Totalt ,- inkl. mva 5.000,- inkl. mva 5.000,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva Totalt ,- inkl. mva 5.7 Problemløsning UIN Kobling til akademia er viktig for prosjektet. Problemløsning i samarbeid med masterstudenter er en god metodikk for utvikling, inspirasjon og ikke minst rekruttering av gode hoder. Prosjektledelse, Helge Akerhaugen og Petter Kjærnes har vært i positive møter med UIN og prosjektleder Bjørg Ramskjell for Engage, vedørende et potensielt samarbeid

71 Til høsten starter UIN et nytt og spennende kurs for første års masterstudenter på 4.året. Det utvikles i regi av Handelshøgskolen og senteret Engage, ved Nord Universitetet. Tittelen på kurset er Innovasjon og endringsprosesser (ORG5000, kursbeskrivelse HER). Grunntanken med kurset er at nytenkende ferdigheter er nødvendig for å kunne møte verdens utfordringer, og at framtidens arbeidstakere må være i stand til å identifisere utfordringer, finne innovative løsninger og være endringsagenter. Kurset starter i høst 2018, og engasjerer omtrent 150 studenter. I en sammenhengende uke (5 dager) vil studentene jobbe i samarbeid med bedrifter/organisasjoner (oppdragsgiver), hvor de i team på 5-6 studenter skal løse problemstillinger innenfor et problemområde som oppdragsgiver framstiller i forkant. Målet er at de skal bruke den kunnskapen de har og får i kurset, og sin kreativitet til å finne innovative løsninger til de problemstillinger som oppdragsgiverne har. Slik får de en verdifull erfaring med å jobbe med reelle problemstillinger i forhold til innovasjon, endring eller omstillingsprosesser i etablerte virksomheter og organisasjoner. Målet er at dette hovedsakelig skal gjennomføres september Hver bedrift får muligheten til å samarbeide med 3-5 studentgrupper som kan jobbe med ulike problemstillinger og forslag til løsninger. Resultater som kan oppnås av dette prosjektet ifølge UIN er; - Innspill og nye perspektiver som kan hjelpe til problemløsning for oppdragsgiver - Kjennskap til studenter som kan være framtidige arbeidstakere - Vise til at man gjør konkrete tiltak for å knytte kontakt med akademia og studenter, som kan være del av måloppnåelse i egne strategier eller prosjekter. KPB mener dette er kjempespennende og kan være et godt bidrag til å innfri prosjektets mål. Det vil i samråd med Gildeskål kommune og UIN jobbes videre med aktuelle problemstillinger som kan løftes inn i kurset. Det forventes at UIN og Gildeskål kommune stiller med høy grad av egeninnsats i prosjektet. Koordinering av partene har hovedsakelig intern prosjektleder ansvar for. Omvisningstur Transport, møtevirksomheter eller andre uforutsette kostnader ,- inkl. mva ,- inkl. mva. Totalt: ,- inkl. mva 5.8 Gjennomføringsgruppen For å sikre regional deltakelse av ulike aktører som kan bidra til konstruktive og realistiske forslag til utviklingsprosjekter basert på prosjektets mål, aktiviteter i prosjektet osv. anbefales det at det etableres en gjennomføringsgruppe med lokale og regionale aktører fra offentlig og privat sektor

72 Her søker man at alle deltakere i gjennomføringsgruppen stiller sin tilstedeværelse i egeninnsats. Foreslår at kostnader for gjennomføring søkes dekket helt eller delvis av samarbeidspartnerne og/eller sponsorer. Koordinering, forberedelse og oppfølging av gjennomføringsgruppen ligger i budsjettet til prosjektledelse samt egeninnsats fra kommunen. Aktiviteten kan gjennomføres med lunsj til lunsj metodikk, eller som et heldagsarrangement. Lokalitet o.l. vil avdekkes senere. Målet er å skape en komplementær gruppe av personer med kunnskap om ulike næringer og prosesser, investeringer, samt erfaring fra ulike utviklingsprosjekter. Nettverksbygging og kompetansedeling mellom deltakerne er også et mål. Gruppen skal ha i oppgave å spille inn forslag til realistiske tiltak og utviklingsprosjekter til kommunen. Blant noen av kandidatene vi har vært i dialog med er Øystein Wik i NOBL, Håvard Andreassen i Coop Nordland, Ann- Kristin Rønning-Nilsen i Visit Bodø, BRUS, Silje Nordgård i Heimsjyen. Representanter fra Gildeskål kommune, Styringsgruppen og prosjektledelse vil også være representert. Det vil etter besluttet vedtak om igangsettelse av hovedprosjekt rekrutteres inn relevante deltakere til gjennomføringsgruppen. Gjennomføringsgruppen ledes av prosjektledelsen, og det skal gjennomføres to møter, ett etter hver camp i 2018 og 2019 Lokalitet møter inkl. mat og drikke, overnatting, transport m.m Lokalitet møter inkl. mat og drikke, overnatting, transport m.m Totalt: ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva 5.9 PR, Markedsføring, og kommunikasjon PR står sentralt for å selge inn Gildeskål kommune og det som skjer på de ulike stedene. For prosjektet vil det være viktig å benytte ulike kanaler for å rekruttere publikum, fremme aktiviteter og markedsføre de gode resultatene som prosjektet skaper. Det vil være Gildeskål kommune selv, næringsliv og innbyggere som har ansvar for å fylle de ulike markedsføringsplattformene med innhold. Det bør avsettes ressurser til noen som har ansvar for å følge opp de ulike kanalene og portalene som skal brukes til informasjon, profilering m.m. Vi anbefaler at det kjøpes inn tjenester fra et profesjonelt designbyrå for å legge til rette for god kommunikasjon. Vi har følgende innspill til prioriteringer i dette arbeidet; - Det bør etableres en god kommunikasjonsstrategi med mål om å selge inn, fremme aktiviteter og markedsføre gode resultater fra prosjektet, samt andre aktiviteter som skapes i, for og rundt kommunen. -Legge til rette for god kommunikasjon på hjemmesider, facebooksider, Instagram, twitter, Snap m.m. Facebooksidene til Gildeskål kommune, og Inndyr bør revitaliseres, og benyttes aktivt før, under og etter prosjektperioden

73 - Det bør designes Geotags for Gildeskål kommune og for utvalgte steder i kommunen som kan benyttes av innbyggere, hytteeiere og besøkende på sosiale medier. Dette har en god markedsføringseffekt. By North AS vil på eget initiativ komme med et tilbud på dette arbeidet etter 20 juni. De kjenner godt til prosjektet og er allerede involvert i prosesser med kommunen, og vi anbefaler å videreføre samarbeidet. Profileringsarbeidet bør starte snarlig etter prosjektstart. Profileringsstrategi, forberedelse og gjennomføring 2018 og 2019 Totalt: ,- inkl. mva ,- inkl. mva 5.10 Prosjektledelse Et godt prosjekt forutsetter god prosjektledelse. Det vil være behov for forarbeid, oppfølging av forprosjekt, gjennomføring og evaluering, koordinering av prosjektgrupper/aktiviteter, deltakelse på møter, og oppfølging underveis. Videre skal det ved prosjektets slutt skrives en prosjektrapport. Vi anser det som gunstig for hovedprosjektet at prosjektleder kjenner til prosessen og historikken til forprosjektet. Arbeidspresset vil i høy grad variere i prosjektets løpetid, og det vil i korte perioder være meget intensivt. Det anbefales at det settes av kapasitet til intern prosjektledelse i Gildeskål kommune for å legge til rette og arbeide med de ulike aktivitetene i hovedprosjektet. Den interne prosjektlederen vil jobbe tett med ekstern prosjektleder som har hovedansvaret for å sikre fremdrift og sikre at hovedprosjektets aktiviteter blir gjennomført i henhold til plan. Ressursbehovet vil avhenge av kvaliteten på prosjektgruppene og gjennomføringsevnen til de ulike aktivitetene. Vi anbefaler at det faktureres pr løpende time, basert på behov, fremfor fastpris. Kunnskapsparken har god kjennskap til prosessen og potensielle samarbeidspartnere, og er svært positiv til oppdraget som prosjektleder for hovedprosjektet. Intern prosjektledelse 200 timer for 2018 og 2019 egeninnsats Ekstern prosjektledelse Estimat er 125 timer 2018: Estimat er 175 timer 2019: Totalt: ,- inkl. mva ,- inkl. mva ,- inkl. mva 17 73

74 5.11 Festival ved prosjektets slutt Foto: Odin Kristensen/ Vi anbefaler at det i regi av kommunen, lokale krefter fra private, lag og foreninger, skoler og lokalt næringsliv etableres en festival ved prosjektets slutt. Her skal det skapes liv og røre for innbyggere i hele kommunen, hyttefolk, prosjektdeltakere og besøkende. Det kan være utsalg på torg/marked, konserter, utstillinger, presentasjoner og besøk av prosjektets aktiviteter osv. Arrangementet bør settes i stand ved hjelp av dugnad og tilbud fra lokale næringsaktører. Prosjektledelse og Gildeskål kommune kan være initiativtakere og sikre koordinering av aktiviteter for å sikre en god gjennomføring. Man kan velge å ha festivalen spredt ut på alle fire tettstedene eller kjøre det sammen i en større festival på kommunesenteret Inndyr. For hovedprosjektets samlede budsjett og finansieringsplan vises det til i kapittel 10. Vi håper og tror at forslaget vårt med sine mangfoldige aktiviteter skal resultere i masse aktivitet for beboere og besøkende, at det vil føre til nye og kreative løsninger for stedsutvikling, identitetsbygging, rekruttering, og at det gror frem nye næringsutviklingstiltak, og bidrar til en stor dose PR og blest om Gildeskål, som igjen bidrar til stort engasjement og en god utvikling av Gildeskål kommune og de fire tettstedene. Videre håper vi at leveransene fra prosjektet og konseptet vil være til inspirasjon til andre kommuner, byer og tettsteder

75 6 Prosjektets prosess 6.1 Forberedelser (hovedsakelig juni- september 2018 og desember -juni 2019) Organisering o Styringsgruppe (GK, SNU, By North AS og KPB) o Prosjektgrupper (prosjektleder, tilbyder og oppdragsgiver) o Gjennomføringsgruppe (prosjektleder, team) Rekruttering og avtaleinngåelser Klargjøre program og aktiviteter definere innhold, booke innhold osv. Etablere materiell, fordele oppgaver, rollebeskrivelser osv. Sikre mediedekning av prosjektet. 6.2 Gjennomføring (juni november 2019) Intern og ekstern prosjektledelse (juni november 2019) o Forarbeid, oppfølging av forprosjekt, gjennomføring og evaluering, koordinering av prosjektgrupper/aktiviteter, deltakelse på møter, og oppfølging underveis. o Intern og ekstern prosjektledelse skal ha ansvar for gjennomføringen av aktiviteten med gjennomføringsgruppen. o Evalueringer o Ved prosjektets slutt skrives en prosjektrapport. Gjennomføring av aktiviteter (juni 2018 juli 2019) o Viser til kapittel 5 og fremdriftsplan i punkt Evaluering og Rapportering (oktober/november 2018, og juli-november 2019) Evaluering aktiviteter 2018 (oktober/november 2018) Evaluering aktiviteter 2019 (juli- oktober 2019) Prosjektrapport (juli- November 2019) Dersom vi får booket camp på vårsemesteret er det mulig at prosjektet kan ferdigstilles tidligere enn November. 6.4 Fremdriftsplan Tentativ fremdriftsplan er basert på hva man tenker er hensiktsmessig gjennomføringstidspunkt for aktivitetene. Felter som er merket med gult er løpende aktiviteter. Feltene som er merket med grønt er vårt forslag til gjennomføringstidspunkt, og feltene med kryss er mulige gjennomføringsmåneder, og avhenger av kapasiteten til de ulike samarbeidspartnerne og når øvrige aktiviteter faktisk gjennomføres

76 Aktiviteter 2018 (fokus Inndyr og Nygårdsjøen) Aktivitet Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Forberedelse x x x x Prosjektledelse x x x x x x x Dialogmøter x x Investorbesøk x x Historien om Gildeskål x x x x x og fremtidsvisjoner Barneskole/eldresenter Historien om Gildeskål x x x x x x x Rabalder produksjon AS Workshop KGS og x x x barnehager Workshop Sami Rintala x Workshop UE og VGS/ x Ungdomstrinn Problemløsning UIN x Gjennomføringsgruppen x x Møter styringsgruppen x x x x x x x PR, markedsføring og x x x x x x x kommunikasjon Evaluering x x Aktiviteter 2019 (fokus Våg og Sør-Arnøy) Aktivitet Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Forberedelse x x x x x x Prosjektledelse x x x x x x x x x x x Dialogmøter x x Investorbesøk x x Historien om Gildeskål x x x x x x og fremtidsvisjoner Barneskoler/eldresenter Historien om Gildeskål x x x x x x x x Rabalder produksjon AS Workshop KGS og x x x barnehager Workshop Sami Rintala x x x x Workshop UE og VGS/ x x x Ungdomstrinn Gjennomføringsgruppen x x x Møter styringsgruppen x x x x x x x x x x x PR, markedsføring og x x x x x x x x x x x kommunikasjon Festival prosjektslutt x x x x x Evaluering x x x x x x Sluttrapport x x x x x 20 76

77 7 Resultatmål 7.1 Prosjektets overordnede målsetninger Gjennom utvikling og utprøving av nyskapende metodikk for stedsutvikling skal Gildeskål kommune i samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale aktører få fram ideer, forslag og rammer for utvikling av Gildeskål kommunes fire sentra- Arnøy, Våg, Ertenvåg/Nygårdsjøen og Inndyr. Arbeid skal skje i nær samhandling med Gildeskål befolkning samtidig som prosjektet skal legge grunnlag for samarbeid mellom lokale og regionale aktører både i offentlig og privat sektor. Prosjektets har bostedsutvikling, næringsutvikling og destinasjonsutvikling som fokusområder. Omdømmebygging, markedsføring og kommunikasjon skal være sentrale elementer i prosjektet. Prosjektmodellen har som ambisjon å bli kalt som «Gildeskålmodellen» 7.2 Prosjektets konkrete målsetninger Sette kommunale strategiske beslutninger ut i praksis, og vise at «vi tør å være nyskapende» Aktiviteter gjennomført med entusiasme, kvalitet og gode evalueringer. 3-5 konkrete utviklingsprosjekter innenfor områdende bosted, næring og destinasjonsutvikling, basert på de løsninger som kommer ut av de ulike aktivitetene. PR- verdi. Sette Salten, Gildeskål kommune på kartet. God mediedekning, med mål om omtale lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Prosessen er en del av målet. Vi ønsker å finne ut om dette er en velfungerende metodikk for stedsutvikling. Prosjektets arbeider kan benyttes som innspill til reguleringsplanarbeidet av kommunens fire tettsteder, Sør- Arnøy, Våg, Ertenvåg/Nygårdsjøen og Inndyr. Legge til rette for regional samskaping. Konseptet skal være et friskt bidrag til verdiskaping, sysselsetting, tilflytting, økt turisme og rekruttering av arbeidskraft i Gildeskål/Salten/Nordland, på kort eller lengre sikt. 8 Effektmål Vi mener at et vellykket prosjekt vil bidra til å styrke omdømmet til Gildeskål kommune. Aktivitet avler aktivitet, og vi mener at det er stor sannsynlighet for at det vil spinne ut nye prosjekter, initiativ og tiltak basert på de aktiviteter som utføres. Overførbarhet - At en kommune opptrer offensivt og nyskapende for stedsutvikling kan bidra til at andre kommuner, byer og tettsteder, inspireres til å gjøre det samme. Prosjektet har et mål om å styrke kjennskap til Salten og Nordland som et attraktivt bosted, besøk- og næringsregion, som igjen skal føre til rekruttering av innbyggere, næringsaktører og økt turisme. Styrker Gildeskål kommune, Salten og Nordlands identitet

78 9 Forslag til organisering av hovedprosjekt 9.1 Eier av prosjekt Gildeskål Kommune 9.2 Styringsgruppe Styringsgruppen i forprosjektet har fungert godt. KPB anbefaler at denne videreføres til hovedprosjektet. Rådmann i Gildeskål kommune Helge Akerhaugen SNU- Jørn Solli Gildeskål kommune Petter Kjærnes BY North AS- Håvard Sandaa Karlsen KPB- Carina Rist (Eirik Pedersen går inn dersom Carina blir prosjektleder) Styringsgruppen bør gjennomføre jevnlige møter for å sikre god fremdrift. 9.3 Prosjektledelse Vi anser det som gunstig for hovedprosjektet at prosjektleder kjenner til prosessen og historikken til forprosjektet. Arbeidspresset vil i høy grad variere i prosjektets løpetid, og det vil i korte perioder være meget intensivt. Det anbefales at det settes av kapasitet til intern prosjektledelse i Gildeskål kommune for å legge til rette for og arbeide med de ulike aktivitetene i hovedprosjektet. Den interne prosjektlederen vil jobbe tett med ekstern prosjektleder som har hovedansvaret for å sikre fremdrift og sikre at hovedprosjektets aktiviteter blir gjennomført i henhold til plan. KPB stiller seg positiv til oppdraget som ekstern prosjektleder for et eventuelt hovedprosjekt. Prosjektleder i forprosjektet, Carina Rist har god kjennskap til alle aktivitetene i prosjektforslaget og allerede knyttet kontakt med relevante samarbeidspartnere til hovedprosjektet, som vi mener er fordelaktig for prosessen videre. Kunnskapsparken Bodø AS har lang erfaring med utvikling, gjennomføring og ledelse av prosjekter, både i egen regi og på vegne av eksterne oppdragsgivere. Av relevante prosjekter som Kunnskapsparken Bodø AS har erfaring fra, kan vi nevne noen: Nyskapningsseminaret Inkubator Salten Venturecup Innovus Gigante offshore NCE Aquaculture Dialogmøte om villaks Carina Rist vil representere KPB som prosjektleder. Ved behov vil flere personer kunne involveres i prosjektet fra KPB. Carina Rist er utdannet siviløkonom med spesialisering innenfor Innovasjon og entreprenørskap, og jobber som seniorrådgiver i KPB. Hennes hovedoppgaver er innenfor bedriftsrådgivning, 22 78

79 entreprenørskap og bedriftsutvikling. Carina startet i KPB i Mai 2017, etter 10 år som rådgiver i DNB, både i privat- og bedriftsmarkedet. I KPB har Carina primært jobbet som prosjektmedarbeider i Inkubator Salten, og prosjektmedarbeider i DA-pilaren Kunnskapsbasert verdiskaping som KPB er vertskap for. I sin studietid deltok hun på Nyskapningsseminaret i regi av Handelshøgskolen i Bodø, og kjenner derfor godt til denne type metodikk. 9.4 Prosjektgrupper I utgangspunktet bør det være en prosjektgruppe for hver enkelt aktivitet, men en prosjektgruppe kan ha ansvar for flere aktiviteter der det er hensiktsmessig. Vi anbefaler at prosjektgruppene dannes hensiktsmessig i tråd med de aktivitetene som gjennomføres i prosjektet, for å sikre forståelse for oppdrag, eierskap, engasjement og gjennomføring. Deltakere i prosjektgruppene vil være prosjektleder, en representant fra leverandør av tjeneste/konsulent/prosessleder, og en representant fra oppdragsgiver. Prosjektgruppene vil etableres ved inngåelse av avtaler i de ulike aktivitetene. 10 Budsjett og finansieringsplan- Hovedprosjekt 10.1 Budsjett Det oppfordres til nøkternhet og kostnadskontroll. Øvrige problemstillinger som måtte dukke opp i prosessen søkes dekket av Gildeskål kommune. Ett moment som må avklares er mva. I kostnadsoverslaget er det hensyntatt inklusive mva. Man bør i beslutningen hensynta at utover budsjett kan det forekomme et øvrig avvik på % i kostnader, da det ofte dukker opp ting underveis i prosjekter som ikke var avdekket. Estimerte prosjektkostnader: Aktiviteter Besøk av internasjonalt investor- og utviklingsmiljø Workshop Sami Rintala og arkitektstudenter Problemløsning Nord universitet (Innovasjon og endringsprosesser) Workshop Barnehage med Kreativt gjenbrukssenter i Salten Dialogmøte med lokalutvalg i Gildeskål v/søøe Workshop Ungt Entreprenørskap (elever u-skole og vgs.) Historien om Inndyr og Inndyr i fremtiden Gjennomføringsgruppen PR, markedsføring og kommunikasjon Intern prosjektledelse GK (egeninnsats totalt 200 timer) - - Ekstern prosjektledelse (125 timer år 1 og 175 timer år 2) SUM Estimerte prosjektkostnader Hovedprosjekt er totalt: kr ,

80 10.2 Finansieringsplan Gildeskål kommune Nordland Fylkeskommune ,- inkl. mva ,- inkl. mva Vi gjør oppmerksom på at det vil være stor andel egeninnsats fra de ulike prosjektdeltakerne, basert på høy grad av deltakelse/tilstedeværelse i de ulike aktivitetene. Egeninnsats er ikke tatt med i dette budsjettet, men vil bli kommentert i en eventuell søknad til NFK. NFK bør kontaktes før innsendelse av søknad, med mål om å oppnå mest mulig tilskudd. Det forutsettes at øvrige kostnader dekkes av Gildeskål kommune, egeninnsats fra samarbeidspartnere og/eller eventuelle sponsormidler. Der det er hensiktsmessig bør det søkes øvrige tilskuddsmidler. 11 Avslutning På vegne av Kunnskapsparken Bodø AS takker vi for oppdraget og den tilliten som er vist oss som prosjektleder for forprosjektet. Det har vært en inspirerende, lærerik og gøy prosess, og håper på flere spennende samarbeidsprosjekter i fremtiden

81 Arkivsaknr: 2018/448 Arkivkode: Saksbehandler: Marianne Stranden Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Tertialrapport 1/2018 Ordinær virksomhet Rådmannens forslag til vedtak: 1. Budsjettrammen på HA 2 familie oppvekst og kultur må reguleres ved å ta ned inntektene og utgiftene med 1,4 mnok som følge av at det ikke bosettes nye flyktninger i kommunen. 2. Budsjettrammen til HA 4 økes med 0,2 mnok til kjøp av måleutstyr. Tiltaket finansieres med bruk av disposisjonsfond på HA Budsjettrammen til HA 4 økes med 0,2 mnok til kjøp av datanett. Tiltaket finansieres med bruk av disposisjonsfond på HA Budsjettrammen til HA 4 økes med 0,4 mnok til kjøp av to nye biler. Tiltaket finansieres med bruk av disposisjonsfond på HA 8. 5 Budsjettrammen til HA 7 økes med 1 mnok til rekrutteringstiltak. Tiltaket finansieres med bruk av disposisjonsfond på HA 8. Bakgrunn for saken: I «Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner)» står det i 11: «Det skal foretas endringer i årsbudsjettet når dette anses påkrevd. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv foreta de nødvendige endringer i årsbudsjettet.» I det videre redegjøres det for status økonomi pr 1. tertial, for hvert ansvarsområde, både med hensyn til de utfordringer kommunen står ovenfor og behovet for budsjettendringer. 81

82 Vurdering: Hovedansvar 1 Politisk virksomhet Politisk virksomhet holder normal aktivitet sett i forhold til forbruksprosent på denne tiden av året. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 1 Politisk virksomhet Hovedansvar 2 og 5 Familie, oppvekst og kultur Utgiftene til lønn i skolene er noe høyere enn normal forbruksprosent på denne tiden av året. Dette skyldes videreutdanning av lærere. Utgiften refunderes medio juni og desember. Det er også noen tiltak som settes inn for elever med spesielle behov ut juni måned. Det er ansatt ny miljøterapeut på Inndyr skole. Miljøterapeuten begynner i august måned. Utgiftene til miljøterapeutens lønn vil løses internt innenfor avdelingen FOK. I barneverntjenesten står vi framfor personalmessige utfordringer. En ansatt har sagt opp og en ansatt har fått permisjon ett år for å gå inn i stillingen som miljøterapeut på Inndyr skole. En av stillingene har vært utlyst med få søkere med erfaring. Det arbeides med å få til en løsning så fort som mulig. På grunn av færre flyktninger som bosettes i kommunen vil tilskuddet fra IMDI reduseres. Utgiftene vil også reduseres som følge av dette. Dette gjelder også voksenopplæringen. Budsjettet må derfor reguleres med 1,4 mnok både på utgift og inntektssiden. På kulturskolen er det lave lønnsutgifter som følge av at stillingen som rektor og musikkskolelærer har stått vakant. Stillingene har vært utlyst to ganger. Hovedansvar 3 NAV NAV holder normal aktivitet sett i forhold til forbruksprosent på denne tiden av året. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 3 NAV Hovedansvar 3 Helse og omsorg Forbruksprosenten på ansvarsområdet er litt høyere enn idealet, men det skylds at flere årlige og halvårlige faktura belastes tidlig i året. Likeså etterskuddsvis brukerbetaling (vederlag institusjon), refusjon sykelønn og andre omsøkte refusjoner/tilskudd. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 3 Helse og omsorg. Hovedansvar 4 og 6 Teknisk Avløpsnettet i Breihaugen måtte repareres i vinter. Tele i jorden gjorde at rørene ble klemt flat og det medførte utgifter til reparasjons på i overkant av 1 mnok. Avløp er en selvkosttjeneste. Det betyr at brukerne av tjenesten betaler gebyr beregnet ut fra hva det koster å drive tjenesten. Vi beregner priser i forbindelse med budsjettbehandlingen. Hvis tjenesten får uforutsette utgifter i løpet av året går kommunen med underskudd på tjenesten og kan derfor finansiere underskuddet med selvkostfond. Ved overskudd må det avsettes på selvkostfond. Det er enda tidlig på året og disse utgiftene vil tas med i selvkostberegningen 82

83 ved slutten av året og trolig gjøre at det blir underskudd på tjenesten. Selvkostfond vil således finansiere avviket. Det foreslås ikke budsjettregulering nå. Det er kjøpt inn et nytt sett med måleutstyr til oppmåling for kr Ett nytt sett gjør at begge våre oppmålere kan måle uavhengig av hverandre og kapasiteten øker. Dette kan bety ytterligere gebyrinntekter på sikt. Innkjøp av utstyret var ikke budsjettert, det er derfor behov for en budsjettregulering for å finansiere innkjøpet. Det er kjøpt inn og montert datanett på begge eldresentrene, omsorgsboligene på Gibos og Gibos institusjon for 0,2 mnok. Oppkobling av datanett har vært etterspurt tidligere både fra politikerne og pårørende. I tillegg står det i kommunens It-plan. Tiltaket er ikke budsjettert i år, det er derfor behov for en budsjettregulering for å finansiere innkjøpet. Vaktmestertjenesten har nå to leasingbiler som nå skal leveres inn. Det er ønskelig å kjøpe to bruktbiler framfor å lease nye. Det er ønskelig å kjøpe to nye biler for til sammen 0,4 mnok. Tiltaket er ikke budsjettert i år, det er derfor behov for en budsjettregulering for å finansiere innkjøpet. Hovedansvar 7 Økonomi og administrasjon/rådmannens stab Avdelingen holder normal aktivitet sett i forhold til forbruksprosent på denne tiden av året. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 7 økonomi og administrasjon/rådmannens stab. Hovedansvar 8 Finansielle transaksjoner Renter og avdrag på lån føres på HA 8. Utviklingen i låneporteføljen legges fram til kommunestyret i egen rapport om finansforvaltning per 1 tertial. Hovedansvar 9 Kommunal finansiering På dette ansvarsområdet ligger skatt og rammetilskudd. De siste prognosene fra KS sier at Gildeskål kommune skal få 97,5 mnok i rammetilskudd og 49 mnok i skatteinntekter. Vi har budsjettert med henholdsvis 96,1 og 51,2 mnok. Det betyr at vi samlet har budsjettert med 0,8 mnok mer i inntekter enn hva prognosene sier på nåværende tidspunkt. Dette kan endres i løpet av året. Mot slutten av året kommer også inntektsutjevningen (skatteutjevningen). Rådmannen vil derfor ikke foreslå å endre budsjettet på nåværende tidspunkt. Avkastning på finansielle instrumenter føres også på HA 9. Utviklingen i porteføljen legges fram til kommunestyret i egen rapport om finansforvaltning per 1 tertial. Det foreslås ikke budsjettendringer på HA 9 kommunal finansiering. Rekrutteringstiltak Det har over tid vært vanskelig å rekruttere noen typer stillinger til kommunen. Hvert år utdanner vi egne ansatte, men vi ser at behovet for disse stillingene øker. Konkurransen om arbeidskraften er stor kommunene imellom og vi ser at det er behov for tiltak som kan gjøre at aktuelle søkere ser mot Gildeskål. I den forbindelse har det blitt drøftet ulike tiltak for å lette rekrutteringen. Det fremmes derfor et forslag nå til et rekrutteringstiltak som forhåpentligvis kan gjøre at søkere ønsker å jobbe i kommunen. Tiltaket foreslås å gjelde for stillingene: 83

84 Sosionomer Barnevernspedagoger Vernepleiere Sykepleiere Lærere Barnehagelærer/Pedagogisk leder Momenter for gjennomføring: Gjelder nyansatte i fast stilling Den nyansatte binder seg for 2 år. Kr (netto) utbetales som et honorar ved begynnelse av arbeidsforholdet i år 1 og kr (netto) utbetales som et honorar ved begynnelsen av år 2. Dersom arbeidstaker slutter i bindingstiden skal nettobeløpet tilbakebetales forholdsvis. Arbeidstaker må skatte av beløpet. Uansett hvilken skatteprosent arbeidstaker har skal bruttobeløpet beregnes slik at arbeidstaker får utbetalt henholdsvis kr og kr Gjelder ikke de som er under utdannelse dekket av kommunen. Tiltaket gjelder for søkere på nevnte stillinger som ansettes etter vedtak om gjennomføring. Tiltaket får budsjettmessige konsekvenser. Hvis vi får effekt av tiltaket kan det gjelde for anslagsvis stillinger i Det betyr at vi må avsette ca 1 mnok for å finansiere det. Det tenkes her at en eventuell utbetaling i år 2 avsettes i årets regnskap da det er en forpliktelse som tilhører 2018 men utbetales i Tiltaket må evalueres jevnlig. I første omgang tenkes det at tiltaket skal gjelde i 2018 som et prøveprosjekt. Første evaluering og avgjørelse om tiltaket skal videreføres må skje i forbindelse med at budsjett 2019 skal lages til høsten. Finansiering: Tilskudd fra IMDI: Reduksjon i tilskudd fra IMDI løses ved å ta ned utgiftene som var budsjettert for å bosette nye flyktninger. Måleutstyr, biler og internett: Tiltakene er engangsutgifter og det foreslås derfor å bruke av disposisjonsfondet. Rekrutteringstiltak: Det er usikkert hvor stor effekt rekrutteringstiltaket får. Trender i samfunnet kan også gjøre at behovet endrer seg fra år til år. På nåværende tidspunkt foreslås det å bruke disposisjonsfondet til tiltaket, men hvis det skal videreføres bør det innarbeides i ordinært budsjett. Kun det som faktisk er medgått til tiltaket i løpet av året vil belastes fondet. Havbruksfondet Stortinget besluttet i 2015 at det skal opprettes et Havbruksfond. Fra og med 2016 skal 80 % av inntektene fra framtidig vekst i oppdrettsnæringen fordeles gjennom Havbruksfondet til kommunal sektor (kommuner og fylkeskommuner). Fiskeridirektoratet er ansvarlig for utbetalingene. Alle kommuner og fylkeskommuner som det framgår av Akvakulturregisteret at har klarerte lokaliteter for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann får en respektiv andel av 84

85 inntektene som skal fordeles årlig. Jo høyere andel av lokalitetskapasiteten den enkelte kommune/fylkeskommune står registrert med i Akvakulturregisteret, jo større andel av midlene som skal fordeles vil tilfalle dem. Lokalitets-MTB (maksimal tillatt biomasse) for alminnelige matfisktillatelser og tillatelser til særlige formål benyttes som fordelingsnøkkel. Kun lokaliteter for laks, ørret og regnbueørret i sjøvann vil inngå i fordelingsnøkkelen. Fordelingsnøkkelen i Havbruksfondet er: kommunene 87,5 % fylkeskommunene 12,5 %. Det skal videre holdes av 12,5 % av Havbruksfondet, som skal fordeles blant kommuner som har klarert ny lokalitets-mtb innenfor siste toårsperiode, med en øvre grense på 5 mill. kroner til en enkeltkommune. Det eventuelt overskytende beløpet fordeles på alle kommuner basert på andel av lokalitets-mtb. Slik skjer utbetalingene Fiskeridirektoratet skal utbetale midler fra Havbruksfondet én gang i året. Utbetalingene fra Havbruksfondet skal skje i oktober hvert år. Direktoratet utbetaler midler bokført i perioden fra og med 1. september foregående år til og med 31. august året for utbetalingen. Ved fordeling av midlene skal Fiskeridirektoratet legge til grunn klarert lokalitetsbiomasse, slik det går frem av Akvakulturregisteret 1. september kl Andelen på 12,5 %, som skal fordeles til kommuner som har klarert ny lokalitetsbiomasse, skal utbetales annet hvert år, med første utbetaling i oktober Ved fordeling av midlene skal Fiskeridirektoratet legge til grunn klarert ny lokalitetsbiomasse i en periode fra 1. september kl i utbetalingsåret og to kalenderår tilbake i tid. Det gjøres ikke fratrekk for lokalitetsbiomasse som har bortfalt i perioden. I 2017 fikk Gildeskål 0,6 mnok fra Havbruksfondet. Det er antatt at kommunen vil få en større andel i 2018, men størrelsen er usikker på nåværende tidspunkt, det finnes ikke sikre beregninger fra Havbruksfondet foreløpig. Rådmannen anbefaler derfor at budsjettet ikke reguleres nå, men kommer tilbake med en budsjettreguleringssak når vi vet størrelsen til høsten. Konklusjon: Etter at regnskapet pr er gjennomgått og prognosene framover er hensyntatt er det behov for følgende budsjettreguleringer: HA-område Tiltak Utgift Inntekt HA 2 Flyktningetjenesten HA 4 Måleutstyr HA 4 Datanett HA 4 Biler

86 HA 7 Rekruttering HA 8 Finansiering av måleutstyr, datanett, biler og rekrutteringstiltak SUM For øvrig er det noen avvik i forhold til normal forbruksprosent på denne tiden av året, men samlet tas det sikte på å havne i balanse ved årets slutt. 86

87 Arkivsaknr: 2018/448 Arkivkode: Saksbehandler: Marianne Stranden Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Tertialrapport 1/2018 Finansforvaltning Rådmannens forslag til vedtak: 1. Tertialrapport 1/2018 om finansforvaltning tas til orientering. 2. Investeringsbudsjettet økes med 5 mnok for å aktivere Egenkapitalbeviset i Gildeskål sparebank som et finansielt anleggsmiddel. Investeringen finansieres med ubundet kapitalfond. Vedlegg 1 Fra Salten Kommunerevisjon; vurdering av finansforvaltningen 1. tertial 2018 Bakgrunn for saken: I reglement for finansforvaltning står det i kapittel 8, punkt 8.1 og 8.2 at rådmannen i forbindelse med tertialrapporteringen per og skal rapportere om status for forvaltningen og ledig likviditet og andre midler, samt status for gjeldsforvaltningen. Rådmannen legger nå fram første rapport for

88 Rådmannen har i tråd med fullmakt gitt i finansreglement gjennomført endringer i kommunens plasseringer i ulike papirer. I 2017 ble det plassert 5 mnok i Egenkapitalbevis i Gildeskål sparebank. Rådmannen ønsker nå å se på den regnskapsmessig virkning av hvordan plasseringen er plassert i kommunens balanse. Vurdering: Rapport om finansforvaltning deles inn i likviditetsforvaltning og gjeldsforvaltning. Nedenfor presenteres områdene i tråd med vedtatt finansreglement. Likviditetsforvaltning 1. Markedsverdi, avkastning og prosentvis økning som er vist i tabellen under gjelder for perioden 1.januar til og med 30. april Tall i mnok. Forvalter Verdi 1/1 jan Feb Mars Apri Total avk. %-vis økning Verdi 31/8 KLP 68,1-0,2-0,9-0,3 0,02-1,4-2,08 % 66,7 Nordea 118,1 0,8-1,8-2,5 2,1-1,3-1,12 % 116,7 Sparebank1 64,3 0,1 0,3-0,6 0,8 0,6 0,94 % 64,9 Sum 250,5 0,7-2,4 3,4 2,9-2,1-0,85 % 248,4 2. Dagens portefølje har fram til og med april måned gitt en avkastning på -2,1 mnok. Budsjettert avkastning for hele 2018 er på 12,5 mnok. 3. Markedskommentar: Det begynner å bli noen måneder siden frykten for høyere inflasjon gjorde at rentene spratt opp. Denne uroen fikk ytterligere næring av Trumps sabelrasling mht. handelskrig, noe som skremte markedet ytterligere. Den siste tids makrodata har i tillegg vært på den svake siden. Likevel synes det nå som om frykten i finansmarkedene har roet seg. Mange av verdens aksjemarkeder bryter igjennom sine tidligere høyeste noteringer og volatiliteten (svingninger) faller igjen til normale nivå. Den norske børsen nådde ny bestenotering i april. Oslo Børs har i liten grad reagert på den uroen som har rammet øvrige børser tidligere i år. At avkastningen vil svinge har rådmannen varslet om tidligere. Samtidig er det grunn til å tro at porteføljen vi har vil gi avkastning over tid, refererer her til porteføljeanalyse og stresstesten vi tok i begynnelsen av 2015 og i mai Slik situasjonen er nå, vil rådmannen ikke endre budsjettert avkastning som er på kr 12 mnok. Kommunestyret ble sist orientert om kommunens totale finansportefølje, porteføljeanalyse med stresstest og hovedpunktene i finansreglementet som risikoprofil og vekting mellom aksjer og obligasjoner i kommunestyrets møte Dagens portefølje har bred spredning i de ulike aktivaklassene. Den har overvekt i rentepapirer i forhold til aksjer noe som medfører mindre risiko og dermed også mindre 88

89 avkastning. Finansreglementet gir mulighet for en større andel aksjer. Det vurderes fortløpende sammen med forvalter om vi skal endre på vektingen i porteføljen. 5. Pr 1. tertial 2018 er det ikke gjort uttak av porteføljen. 6. I tillegg kommer renteinntekter (innskuddsrente bank) på øvrig ledig likviditet. Øvrig likviditet som særvilkårskonto, Husbankmidler, Havnekassen, Mentzonies Velferdsfond og Skattetrekkskonto på til sammen 16,7 mnok er plassert i Gildeskål Sparebank som er kommunens hovedbankforbindelse. Innskuddsrenten var pr på 0,71 %. 7. Nåværende finansportefølje er i tråd med vedtatt finansreglement. Gjeldsforvaltning 1. Det er tatt opp ett nytt lån til investeringer i Det er ikke foretatt nye refinansieringer av eldre lån. 3. Det er ingen lån som forfaller innen 12 måneder. 4. Oversikt over total lånegjeld samt renter følger i tabellen under. Låneinstitusjon Lånets formål Gjeld Rente Selvfinansierende Innfrielse år Kommunalbanken Investeringer ,63 % 7 % 2058 Kommunalbanken Investeringer ,74 % 22 % 2052 Kommunalbanken Investeringer ,58 % 70 % 2035 Kommunalbanken Hovedplan vann ,76 % 100 % 2044 Klp Investeringer ,85 % 45 % 2056 Klp Refinansiering ,85 % 2039 Klp Gibos ,60 %* 2035 Klp Inndyr skole ,85 % 2050 Husbanken Serielån ,57 % 100 % Sum *Fastrente til måneders NIBOR er pr på 1,11 %. NIBOR-rentene blir ofte regnet som markedets risikofrie rente. Ved utlån legger bankene blant annet på et rentepåslag som representerer risikoen ved utlån av penger. De rentesatsene Gildeskål kommune har på lånene med flytende renter er innenfor normalen. Fastrenteavtalen er noe høyere enn 3 måneders NIBOR. Fastrenteavtalen på lån Gibos utgår Styringsrenten i Norge er i dag renten på bankenes innskudd (opp til en viss kvote) i Norges Bank, også kalt foliorenten. Norges Bank benytter styringsrenten til å gi rentesignal til aktørene i pengemarkedet. Norges Banks hovedstyre besluttet å holde styringsrenten uendret på 0,50 % ved rentemøtet som ble holdt 2. mai Nåværende låneportefølje er i tråd med vedtatt finansreglementet. 89

90 Om finansplassering i Gildeskål sparebank Rådmannen har i tråd med fullmakt gitt i finansreglement gjennomført endringer i kommunens plasseringer i ulike papirer. Under dette er det også gjennomført en plassering i Egenkapitalbevis i Gildeskål sparebank med totalt 5MNOK. Kommunen ble invitert til å gjennomføre denne investeringen gjennom en rettet emisjon mot nye private og offentlige eiere. Beslutningen om denne plasseringen ble gjort etter en gjennomgang av informasjon gitt av banken om bankens fremtidige satsninger og kommunens mulighet for fremtidig avkastning på plasseringen. Kommunens øvrige passeringer er gjort hos tre forskjellige profesjonelle aktører. Disse besitter et eget analyse- og rådgiverapparat som står til kommunens disposisjon, når vi ønsker det, for å kunne vurdere våre plasseringer. Ved plasseringen i egenkapitalbevis i Gildeskål sparebank mente vi at vi skulle kunne ta hånd om analyse og vurderingsspørsmålene selv gjennom å kreve styreplass i banken. Vår plan var at vi gjennom å sitte i styret selv kunne følge utviklingen direkte og gjøre de vurderinger vi mente var nødvendig for å sikre kommunens plassering. Rådmannen var uvanlig tydelig overfor både valgkomiteen og forstanderskapet (som velger styret) om hvor viktig dette var for kommunen. Til tross for dette innstilte ikke valgkomiteen på styreplass til kommunen. Rådmannen tok direkte kontakt med valgkomiteen og forstanderskapet og ba valgkomiteen om å gjøre om innstillingen og dersom det ikke skjedde, at forstanderskapet valgte den kommunale kandidaten allikevel. Rådmannen la frem to kandidater, en mann og en kvinne. Forstanderskapet valgte å følge valgkomiteens innstilling ved valget til styret i banken den 19. mars og kommunen fikk ikke styreplass. Rådmannens syn er at dette forandrer hele grunnlaget for kommunens plassering. Plasseringen er gjort som en finansplassering og bokført som et finansielt omløpsmiddel i kommunens balanse. Som kommunestyret er kjent med har alle endringer i slike plasseringer direkte resultateffekt i kommunens regnskap. Dette er det grunnen for rådmannens krav om styreplass, for selv å kunne gjøre de nødvendige vurderinger av plasseringen. Finansreglementet regulerer porteføljesammensetningen og EKbevis kan utgjøre maks 10% av aksjeandelen som skal være på maks 30 %, strategisk vekt bør være på 7,5%. I og med at kommunen har en betydelig portefølje har vi en kontinuerlig overvåkning på om vi er innenfor de rammene som reglementet gir. Vi rapporterer til kommunestyret hvert tertial om finansforvaltningen. Denne rapporten skal revisorgodkjennes i det revisor skal bekrefte om kommunens sammensetning av porteføljen er innenfor de rammene reglementet setter. I praksis betyr dette at dersom en av våre andre EKbevis plasseringer endrer verdi slik at vi kommer i brudd med grensene i reglementet, så må vi også endre porteføljen slik at vi kommer innenfor grensene. Videre skal rådmannen påse at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. I tillegg til dette skal vi påse at vi ikke er eksponert mot selskaper som er i brudd med prinsippene i FNsGlobal Comact. 90

91 Når vi gjør en direkte plassering, som i dette tilfelle, skal vi sikre at investeringen baseres på en finansanalyse og vekt på gode historiske nøkkeltall. Vi har fått en analyse om forventet utvikling i banken og fremtidig satsing. Dette var en viktig forutsetning for oss med denne investeringen og vi ville følge utviklingen tett, gjennom en styreplass, for å bidra til at denne satsingen blir realisert slik som forutsatt. I motsatt fall kan det utløse handleplikt for oss i forhold til den delegasjon kommunestyret har gitt. I og med at en slik oppfølging ikke er mulig uten styreplass, mener rådmannen at plasseringen ikke lenger kan gjøres med hjemmel i kommunens finansreglement og vil anbefale at dette omposteres i kommunens regnskap. Plasseringen kan omposteres fra finansielt omløpsmiddel til finansielt anleggsmiddel. Plassering i finansielt anleggsmiddel kan bare gjøres som en budsjettendringssak i Kommunestyret. Etter ompostering til finansielt anleggsmiddel vil utviklingen i verdien av plasseringen ikke lenger påvirke kommunens driftsregnskap. Det betyr at dersom plasseringen utvikler seg negativt har det ingen praktisk betydning for kommunens drift. En slik ompostering må finansieres i investeringsregnskapet og rådmannen anbefaler å bruke ubundet kapitalfond til investeringen. I og med at kommunen uten styreplass ikke kan påvirke utviklingen av verdien på egenkapitalbevisene er det riktig at dette behandles i kommunens regnskap på en slik måte at det heller ikke påvirker kommunes drift. Konklusjon: Utfordringer knyttet til oppfølging av Gildeskål kommunens Egenkapitalbevis i Gildeskål sparebank med totalt 5MNOK gjør at plasseringen ikke lenger kan gjøres med hjemmel i kommunens finansreglement og rådmannen vil derfor anbefale at dette omposteres i kommunens regnskap. Finansporteføljen forøvrig og låneporteføljen er i tråd med vedtatt finansreglement. 91

92 92

93 Arkivsaknr: 2017/590 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Ny samarbeidsavtale Regionalt Kompetansekontor Salten Rådmannens forslag til vedtak: 1. RKK Salten utvides med kommunene Hamarøy og Rødøy med virkning fra Forslag til samarbeidsavtale med vedtekter for Regionalt kontor for kompetanseutvikling i Salten vedtas slik den foreligger og gjøres gjeldende fra Bakgrunn for saken: Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Salten (RKK Salten) er et interkommunalt selskap etter kommunelovens 27. Samarbeidet omfatter kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold. Gjeldende samarbeidsavtale ble vedtatt av de respektive kommunestyrene høsten 2010 med virkning fra i forbindelse med at kommunene Meløy og Gildeskål ble med I RKK Salten. Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling (RKK) ble initiert som en forsøksordning av Skoledirektøren i Nordland, nå utdanningsdirektør, i Det ble etablert som et 93

94 prosjektsamarbeid/en forsøksordning mellom Statens Utdanningskontor og kommunene i Nordland. Bakgrunnen var blant annet at direktøren av faglige grunner ønsket å kommunisere sentralt/departementalt initierte krav til kompetanseutvikling via 9 regionskontor. Videre skulle kontorene være et supplement og en støtte til kommunenes egen kompetanseoppbygging. Fauske kommune ble en del av RKK Indre Salten bestående av Fauske, Sørfold, Saltdal, Beiarn og Skjerstad. I 1988 ble tjenesteområdet utvidet til også å gjelde barnehager. Senere kom Pleie/omsorg-sektoren med og etter hvert hele det kommunale tjenesteområdet. I forbindelse med at kommunestyrene i Hamarøy og Rødøy har vedtatt å be om at disse kommunene får bli med i samarbeidet RKK Salten fra , må de øvrige eierkommunene godkjenne dette. Samtidig må samarbeidsavtalen justeres i hht til en slik utvidelse. Hamarøy kommune: For Hamarøy kommune foregår det meste av interkommunalt samarbeid med kommunene I Salten, for eksempel gjennom Salten regionråd og Iris. Med bakgrunn i dette har Hamarøy kommune valgt å gå ut av RKK samarbeidet i Ofoten med virkning fra , og søker samarbeid med RKK Salten. Rødøy kommune: Rødøy kommune var fra 1987 til ca 1995 en del av RKK Ytre Salten (Bodø, Gildeskål, Meløy, Rødøy og Røst). Dette var et prosjekt etter initiativ fra daværende skoledirektør I Nordland. Ved prosjektperiodens utløp ble dette samarbeidet oppløst. Senere har Rødøy kjøpt tjenester fra ulike RKK kontor. Nå ønsker Rødøy kommune å komme inn i et fast samarbeid med RKK Salten fra RKK-kontoret er i dag bemannet med 4 ansatte, hvor av 1 merkantil. Kontoret er lokalisert på Fauske, og dekker alle eierkommunene i henhold til samarbeidsavtalen og hele tiden ut fra kommunenes kompetanseutviklingsbehov. Det geografiske området spenner i dag fra Steigen i nord til Meløy i sør. Deler av driftsutgifter (administrasjonskostnader som lønn, sosiale utgifter og husleie) til kontoret dekkes av driftstilskudd fra eierkommunene. For øvrig søkes fortløpende midler fra eksterne parter som Fylkesmannen, KS og Nordland Fylkeskommune. Etter dagens modell fordeles driftstilskudd fra eierne/kommunene ut fra innbyggertall hos de 7 deltakerkommunene og fordelt prosentvis ut fra størrelse. * tabell viser nåværende fordeling av driftstilskudd. Kommune Innbyggertall (tall fra 2015) Andel ut fra folketall Årlig driftstilskudd Beiarn ,7 % Kr Fauske ,9 % Kr Gildeskål ,1 % Kr Meløy ,8 % Kr Saltdal ,7 % Kr Steigen ,8 % Kr Sørfold ,9 % Kr Totalt driftstilskudd fra eierkommunene Kr

95 Ved utvidelse er følgende prinsipp lagt til grunn; ingen kommune skal få økte utgifter til driftstilskudd som følge av utvidelsen. Økte utgifter ved utvidelse med Hamarøy og Rødøy kommune dekkes inn med driftstilskudd fra de nye medlemskommunene. Øvrige kostnader dekkes inn av inntekter i forbindelse med arrangementer administrert av kontoret. (budsjett 2018 er vedtatt av styret ) * tabell viser fordeling av driftstilskudd ved utvidelse med Hamarøy og Rødøy kommune Kommune Innbyggertall Andel ut fra folketall Årlig driftstilskudd Kr Konsekvens for kommunene Beiarn , Ingen Fauske , Ingen Gildeskål , Ingen Meløy , Ingen Saltdal , Ingen Steigen , Ingen Sørfold , Ingen Rødøy , Hamarøy , Ved utvidelse av samarbeidet stiller loven krav til at det skal utarbeides ny samarbeidsavtale med vedtekter for det interkommunale styret/samarbeidet. Minimumskravene til hva vedtektene skal ha bestemmelser om er: a. Styrets sammensetning og hvordan de utpekes b. Området for styrets virksomhet c. Hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten d. Hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser e. Uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet Vurdering: Kommunenes kompetanse- og utviklingsbehov skal i henhold til lov og avtaleverk fortløpende vurderes, planer utarbeides og tiltak gjennomføres. Her har RKK Salten bistått kommunene i stor grad. RKK Salten ble opprettet som en interkommunal virksomhet med hjemmel i kommunelovens 27, - et samarbeid mellom kommuner for å bidra til å løse oppgaver i henhold til kompetanseutvikling i fellesskap der dette var formålstjenelig. Styret i RKK Salten gjennomførte i 2017 en større strategiprosess med det formål å modernisere RKK og rigge samarbeidet slik at det skulle være bedre rustet til å møte kravene fra kommunene i fremtiden. Gildeskål kommune behandlet endringen og ny samarbeidsavtale i kommunestyrets sak 33/17. Ikke alle kommunene i samarbeidet gjorde likelydene vedtak og nye vedtekter ble derfor ikke gjort gjeldene. Blant annet mente en kommune at ordførerne burde utgjøre styret i RKK. Da Gildeskål kommune hadde dette til behandling var heller ikke alle deltakerkommunene representert i styret, men i et nytt representantskap. Man i har ny sak nå tatt med disse synspunktene og gjort endringer i forslaget til vedtekter i tillegg til at avtalen er oppdatert med utvidelsen med Hamarøy og Rødøy kommuner. I vedlagte forslag til samarbeidsavtale med vedtekter er følgende endringer gjort: Ny formålsparagraf Formålsparagrafen revidert og oppgaver og ansvarsområder tydeliggjort. Videre er det ryddet i tekst, samt at ansvar og arbeidsoppgaver mellom styret og daglig leder er presisert. For at 95

96 alle kommuner skal være representert i øverste organ, foreslås det å opprette et styre bestående av rådmennene i de respektive kommunene. For å løse den daglige driften og den direkte kontakt og oppfølging av daglig leder etableres et arbeidsutvalg, valgt av styret. Dette er et nytt organ i sammenlignet med dagens organisering. Den foreslåtte formåls- og ansvarsparagrafen lyder: 4 Formål og ansvarsområde. - RKK Saltens formål er å være en pådriver og sentral bidragsyter til økt kompetanse i deltagerkommunene. Dette gjøres gjennom å skape arenaer for opplæring og kunnskapsformidling på en mest mulig effektiv og kvalitetsmessig måte. Kompetanseutvikling skjer i samarbeid med kommunene og ut fra deres behov. - RKK Saltens kan bistå kommunene med implementering av relevante nasjonale satsinger, aktuelle utviklingsprosjekt og innovasjon. - Samarbeidet i deltakerkommunene er basert på likeverdighet mellom partene og skal være en støtte til kommunenes eget arbeid med kompetanseutvikling - RKK Saltens skal være et bindeledd mellom deltagerkommunene og relevante samarbeidspartnere Foreslåtte endringer vil ikke ha økonomiske konsekvenser for eierkommunene. Styret 27-samarbeid er en bestemmelse om etablering av en bestemt type samarbeidsordning for å løse felles oppgaver, herunder kompetanseutvikling. Forutsetningen for at det skal være et interkommunalt samarbeid i forhold til 27 er at det foretas tildeling av avgjørelsesmyndighet, «et eget styre», formalisert gjennom samarbeidsavtale med vedtekter. I et interkommunalt styre må alle deltakende kommuner og fylkeskommuner være representerte i det øverste styrende organet. Når mange deltar i samarbeidet, vil styret kunne bli uhensiktsmessig stort. Det anbefales derfor at rådmennene i de deltakende kommunene utgjør styret som øverste organ. Rent praktisk ordnes dette best ved at styremøtene sammenfaller med de fire møtene pr år i rådmannsutvalget. Styrets oppgaver i henhold til ny samarbeidsavtale blir å behandle og godkjenne årsmelding, regnskap for siste driftsår, langsiktige planer, årsplaner og budsjettramme for virksomheten de påfølgende fire år. Det faglige og kompetansehevende arbeidet for kommunene fastsettes etter drøftinger og prioriteringer I de ulike fagnettverk. Disse oppgavene vil ikke lenger være en styreoppgave. For å løse den daglige driften og den direkte kontakt og oppfølging av daglig leder etableres et arbeidsutvalg, valgt av styret. Dette er et nytt organ i sammenlignet med dagens organisering. Dagens styre og rådmennene har hatt forslaget til nye vedtekter til behandling. Rådmennene og et flertall i styret (mot organisasjonenes stemmer) mener at de nye vedtektene er en riktig løsning på organisering av det fremtidige samarbeidet. Selve arbeidstakerrettighetene til de ansatte i kommunene blir ivaretatt i de respektive kommuner i henhold til lov og avtaleverk. Rådmennene og et flertall i styret mener at forslag til ny samarbeidsavtale ivaretar kommunenes arbeidstakere best med hensyn til kompetansehevende tiltak. I den nye organiseringen er samarbeid med de ansattes organisasjoner flyttet til fagnettverkene. Nettverkene - ledet av fagledere i RKK - inviterer representant fra organisasjonene der det er naturlig. De ansattes organisasjoner har tradisjon for sammen å finne gode løsninger på representasjon når flere organisasjoner er aktuelle. Det forutsettes å skje også i denne sammenheng. 96

97 Endringsforslagene er begrunnet med at arbeidet som i stor grad tidligere har vært styrets oppgaver, f.eks faglig innhold i RKKs aktiviteter overfor kommunene, nå er flyttet til fagnettverkene. Endringen av styret er tatt opp med de ansattes organisasjoner i Gildeskål kommune i møte med de tillitsvalgte (HTV). De tillitsvalgte er ikke enig med rådmannen i denne saken. Konklusjon: Endringene i samarbeidsavtalen følger som et resultat av styrets strategiprosess og at to nye kommuner ønsker å være medlemmer i samarbeidet. I henhold til 11 i gjeldende og 12 I forslag til ny samarbeidsavtale, kan avtalen endres dersom samtlige kommuner gjør likelydende vedtak etter forslag fra styret eller en av kommunene. Dersom det ikke er enighet mellom samarbeidspartnere om endringer, skal det umiddelbart startes forhandlinger om ny samarbeidsavtale som først kan iverksettes når det er enighet. Med bakgrunn i dette fremmes likelydende sak for de respektive kommunestyrene. Det er viktig at alle eierkommunene enes om de nye vedtektene. 97

98 Arkivsaknr: 2018/81 Arkivkode: Saksbehandler: John Olaf Johansen Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget Formannskapet Kommunestyret Forslag til endring av plassering firemannsbolig Inndyr Behandling i Plan og eiendomsutvalget : Representant Bjørn M. Pedersen (H,SP,KRF/V) fremmet følgende forslag til tillegg: «B6» tas med. Rådmannens forslag med tillegg fra Pedersen ble enstemmig vedtatt. Plan og eiendomsutvalgets vedtak: Tomt 25/41, B6, velges for plassering av firemannsbolig siden dette er en kommunal tomt og forholdsvis rimelig å opparbeide. Saksordfører: Kenneth Norum Rådmannens forslag til vedtak: Tomt 25/41 velges for plassering av firemannsbolig siden dette er en kommunal tomt og forholdsvis rimelig å opparbeide. Vedlegg 1 Kart 98

99 Bakgrunn for saken: Det ble fremmet en sak for kommunestyret om flytting av en firemannsbolig fra Nygårdsjøen til Inndyr. Rådmannens innstilling var at de to boligene i Sjømyra 10 og 12 skulle saneres slik at firemannsboligen kunne plasseres der. Et av punktene i kommunestyrets vedtak var at firemannsboligen skulle plasseres på kommunens tomt 25/482. Vurdering: Vi har fått vurdert tomt 25/482 og konkludert med at det ikke er plass til en firemannsbolig med tilhørende parkering og uteboder. Ut fra dette har det vært en gjennomgang av kommunens tomter for å finne et passende alternativ. Et godt alternativ sett fra Rådmannens side er kommunens tomt i Solvika. Det er forholdsvis lave kostnader for opparbeiding av tomt og vann og kloakk er tilgjengelig i umiddelbar nærhet. Konklusjon: Rådmannens vurdering er at tomten i Solvika er et godt alternativ i forhold til en god beliggenhet, kombinert med moderate kostnader for opparbeidelse av tomt og infrastruktur. 99

100 100

101 101

102 Arkivsaknr: 2017/22 Arkivkode: Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Formannskapet Søknad fra Torunn og Victor Hilling om kjøp av landbruksareal fra kommunen, 82/22 - Sørarnøy Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommune viser til saksutredninga, og vedtar å selge ca 38 daa av gnr 82/22 som tilleggsjord til gnr 82/258 som omsøkt. Prisen settes til kr Rådmannen gis i oppdrag å forberede delingssak og konsesjonssak. Disse sakene avgjøres av Fylkesmannen i Nordland da kommunen er part i saken og følgelig ikke kan fatte vedtak. Vedlegg 1 søknad kjøp av leiejord 2 Kjøp teig Rensøya 4 Kart 5 Kjøp av areal Bakgrunn for saken Torunn og Victor Hilling har siden 1988 leid landbruksareal som kommunen eier, gnr 82/22. De søker nå om å få kjøpe arealene de har leid, samt en del av gnr 82/22 som ligger på Rensøya. 102

103 Søkers begrunnelse Eiendommen Gnr 82/22 ble oppkjøpt av kommunen i Formålet var først og fremst utbyggingsgrunn til boligformål. Eiendommen består av 6 teiger. Det som er igjen av innmarksteigen ligger i reguleringsplanen for Sørarnøy sentrum. Her er 4 teiger med et samlet areal på ca 4,5 daa. Den største utmarksteigen ligger sørøst for Rødåsen, og har et samlet areal på ca 24 daa. Det er denne teigen Hilling søker om å kjøpe; parsell 1 og 2. Den siste parsellen ligger på Rensøya; ca 14 daa. 103

104 Omsøkte parseller Parsell 1 Et areal på 14,8 daa som grenser til deres boligtomt gnr 82/258. Ca 5,5 daa er jordbruksareal; resten utmarksbeite. Det går en jordbruksvei over stykket. Leid fra Leietaker har bygd redskapshus og drivhus på dette arealet. Parsell 2 Areal på 8,9 daa som grenser til boligtomta og parsell 1, og er leid fra Arealet er beitemark. Parsell 3 Del av Rensøya, ca 14 daa. Ifølge gårdskart består grunnen av skrinn fastmark. Rensøya har et areal på ca 47 daa og er delt i 3 eiendomsteiger. Området og planstatus Alle de omsøkte parsellene ligger i områder som i kommuneplanens arealdel er betegnet som rene landbruks,- natur- og friluftsområde, samt reindrift (LNFR-områder). Her er det ikke åpnet for bygging. Fradeling som omsøkt må regnes som fradeling til uendret bruk og er dermed i tråd med arealplanen. Driftssenteret ligger i et utpreget jordbruksområde som også har mange bolighus i samme område. Nabobruket som i dag eies og drives av Gjermund Birkeli, fikk i 2006 kjøpe to teiger på hvv 10 og 24 daa fra kommunen. Også dette areal som tidligere ble leid. Lovanvendelse Dersom kommunen vil selge, må det foretas deling etter jordlov og plan- og bygningslov. Kjøper må søke konsesjon for de ubebygde parsellene. Søknaden gjelder kjøp av kommunal grunn. Dersom kommunen er villig til å selge det omsøkte arealet, blir delings- og konsesjonssak forberedt av administrasjonen, som deretter oversender den til Fylkesmannen for avgjørelse. Kommunen er part og skal derfor ikke realitetsbehandle søknadene; jf forskrift om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven, FOR Vurdering De omsøkte arealene har vært benyttet av Hilling i ca 30 år. Omsøkt areal ligger i rene LNFområder. Det foreligger ingen planer om å benytte områdene til utbyggingsformål. Hilling har allerede for mange år siden bygd på arealet og de har dyrket opp deler av det. Det er rimelig at de nå får erverve arealene. Dette er et allsidig småbruk med husdyrhold, og salg 104

105 av potet og hagebruksprodukter i mindre omfang. Særlig viktig er hensynet til kulturlandskapet. Arnøyene framstår i dag som et velstelt landskap hvor de har greid å holde det meste av arealene i hevd. Villsaudrifta bidrar til pleie av kulturlandskapet på flere av øyene; primært Ilsøya og Krokholmen, men også flere mindre øyer nyttes til sommerbeite. Det er en stor usikkerhet for framtidig drift at de leier alt areal ved driftssenteret. Ved å gjøre eiendommen mer robust, øker en sjansene for fortsatt drift. Det bør settes som vilkår at arealene erverves som tilleggsjord til boligtomta, slik at dette blir en landbrukseiendom med alt av nødvendig driftsapparat; inkludert bolighus. I 2006 solgte kommunen lignende areal til nabobruket; totalt 34 daa. Disse arealene framstår som velstelt i dag og brukes til beite. Uten beitebruk ville dette vært krattskog. Det foreslås å imøtekomme Hillings anmodning om kjøp. Prisen foreslås satt til kr Det er samme pris som Birkeli betalte i 2006 for 34 daa. Hilling kjøper totalt ca 38 daa. Mye av arealet har lav produksjonsverdi. 105

106 Hagebruket Torunn Hilling Torunn og Victor Hilling Arnøyveien Sørarnøy Gildeskål Kommune Postboks Inndyr Kjøp av landbruksarealer gnr 82 bnr 22 og 189, jfr. leieavtale på 25 år for nevnte areal. Siden vår leieavtale utløper , ønsker vi å kjøpe nevnte areal etter 25 års bruk til landbruksformål. Vi eier gnr 82 bnr 258 og 58 i forbindelse med leiearealet, og eiendommen 82/31 på Ilsøya. Med brygge i Skauholmen 82/141 danner det grunnlag for ett småbruk. Vår drift er i dag er kjøtt og skinn produksjon av omlag 40 vinterfora villsau, fordelt på 2 besetninger på Ilsøya og Krokholmen. Til sammen ca dyr på sommarbeite. Det er påkrevd tilleggsforing på vinteren pga begrenset beiteareal og høy må produseres på leiearealet. I tillegg benyttes leiearealet fullt ut til sommer/høstbeite før slaktelevering. Villsauen er en god landskapspleier og hindrer gjengroing på holmene hvor også Slåttholmen/Rensøya og Risøya benyttes. Det er og potensiale for å ta flere holmer til beite men det krever tilrettelegging av transport og samling av dyra. Potet og gulrot med vekstskifte har vært hovedbruken av leiearealet. Vi har dyrket opp 1 da, grøftet og laget driftsveier til stykkene. Vi har anlagt ett bringebærfelt og som vi nå ønsker å utvide. Drivhus og ett redskapshus er plassert på det leide arealet. Hagebruket selger plantejord og gjødsel m.m og har en mindre vedproduksjon i en allsidig drift. Hagebruket har som eneste på Arnøya godkjent driftsutstyr og sertifikat for sprøyting av plantevernmidler og driver leiesprøyting til gårdbrukerene. Torunn Hilling har delstilling som sykepleier ved Nordlandssykehuset. Victor Hilling har hatt redusert AFP fra 62 år. For å sikre rekruttering er det viktig å ha et langsiktige driftsforhold. Vi tror at det er grunnlag for drift av ett slikt småbruk og vil og være ett bidrag til bosetting og kortreist mat produsert på naturresursene i området. Sørarnøy Vennligst Torunn og Victor Hilling sign 106

107 Torunn og Victor Hilling Arnøyveien 121, 8135 Sørarnøy Gildeskål Kommune Postboks Inndyr Søknad om kjøp av kommunal eiendomsteig 82/22 på Rensøya, Sørarnøy. Vi driver allsidig landbrukssdrift på våre eiendommer, 82/258, 82/31 og 82/58 og leier kommunal eiendom 82/22/1. Slåttholmen som vi er deleier av grenser til Rensøya hvor sauene går fritt over ved fjære sjø. Den kommunale eiendommen, som er en del av 82/22, leier vi nå til sauebeite. Det er arealbegrensninger og bestemmelser gitt av Mattilsynet som regulerer dyretallet. Saueflokken på Ilsøya er på knapt 20 vfs og for å avlaste sommerbeite er det nødvendig å føre over sauer til Slåttholmen/Rensøya. For å sikre videre drift av våre eiendommer, er det en stor fordel å ha egne arealer. Problemstillingen med leiejord er for øvrig velkjent. Det har tidligere ikke vært uvanlig å selge holmteiger til sauebeite på Arnøyene ved endring av beitebehov. Og ifølge arealplan er nevnte holmer avsatt til LNF område. Denne søknaden om kjøp må sees i sammenheng med vår søknad om kjøp av leiearealene til 82/22/1. Med vennlig hilsen Torunn og Victor Hilling Arnøyveien 121, 8135 Sørarnøy 107

108 Fra: Victor Hilling Sendt: :00:48 Til: Iren Førde Kopi: Emne: Rensøya Vedlegg: Viser til tidligere levert søknad om deling av 82/39 sin beiteteig på Rensøya. Leverte i går 8.5 underskrevet nabovarsel og kopi av grensebeskrivelse for nevnte teig. Det skulle derved ligge til rette for sammenslåing av teig 82/22 som er eid av kommunen. Begge disse teiger blir da sammenhengende med mitt beiteareal på Slåttholmen 82/31, som er tilgang til ved fjære sjø. Hagebruket Torunn Hilling 108

109 109

110 110

111 111

112 Fra: Victor Hilling Sendt: :46:17 Emne: Kjøp av areal Tilleggsopplysninger: Utmarksarealer har blitt ryddet for kratt og einer, også med hjelp av villsauen som er gode landskapspleiere. Det er tatt ut bjørkeved for salg og for å fjerne gammel og skadde trær fra tidl. beitebruk. Utmarka er høgst nødvendig for å ta hjem noe sau og alle lammene for tidl.levering i beg av september og sen levering i oktober. Usikker leveringstidspunkt og vær/vind, flo og fjære tider gjør at det må være minst 14 dg før levering og da må en ha godt heimebeite i vel en måned og det kan ofte bli knapt med areal. Er det problemdyr må utmarka også brukes til det om sommeren. Innmarka brukes til potet/grønnsaker og høyproduksjon til tilleggsforing på Ilsøya og Krokholmen. Det er lite egnet og tilgjengelig åkerjord på Arnøya og særlig begrenses det av alle de krav som må være tilstede for en trygg matproduksjon. Med å dyrke opp en del av utmarka får vi større areal til gras og ikke minst til å bytte skifter til åker. Vi skal anlegge et nytt felt for bringebær. Tilsammen får vi en bedre jordkultur og kan flytte eksisterende gjerder for å bedre arrondering av skiftene. Vi har måtte investere i driftveier til de 3 teigene for å lette adkomst. Det er store muligheter for å utnytte småbruk til nisjeproduksjon av lokalmat til øysamfunnet. Vi har delvis utnyttet dette potensialet men det har tatt tid å få ett driftsapparat igang og. Men dette bør gi optimisme for framtidige drivere. Mvh Torunn og Victor Hilling 28. mai 2018 kl. 09:38 skrev Iren Førde <forire@gildeskal.kommune.no>: Hei, igjen Ser at deler av det jeg spør om er opplyst i søknaden beklager dette. Men fint hvis dere kan si noe om utmarka dere leier: er det ryddet kratt? Videre drift: som nå eller planer om utvidelse, nye produksjoner..? salg av potet og grønnsaker..? 112

113 Bær? Mvh Iren Fra: Iren Førde Sendt: 28. mai :38 Til: 'Victor Hilling' Emne: Kjøp av areal Hei Deres søknad om kjøp av deler av gnr 82/22 blir behandlet av Formannskapet i møte den 7.juni. Til saka trenger jeg noen utfyllende opplysninger: Beskriv hvilke bygg som er bygd på festetomta Hvordan nyttes arealene i dag? (potet, grønnsaker, bær, gras..?) Resten beites? Er det ryddet noe i skogen/utmarka..? Når holder dere sau på gården (jf at det er utegangerdrift), hvor mange, hvor lenge nyttes driftsbygning..? Videre planer for drift? Noe vet jeg jo, men viktig at dere greier ut om dette selv. Med hilsen Iren Førde Saksbehandler

114 Arkivsaknr: 2018/355 Arkivkode: Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Formannskapet Søknad fra Thomas Busch Fallmyr om kjøp av kommunal eiendom, gnr 25/420 - Inndyr Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommune viser til saksutredninga og selger eiendommen gnr 25/420 til Sandra og Thomas Fallmyr for kr Det gis samtidig konsesjon til Sandra og Thomas Fallmyr med hjemmel i konsesjonsloven av 28.november 2003 nr 98. Det settes som vilkår at eiendommen drives sammen med søkers øvrige eiendommer i minimum 5 år sammenhengende. Vedlegg 1 Søknad om kjøp av kommunal innmark 2 Kart 3 Plankart Bakgrunn for saken Sandra og Thomas Fallmyr skal i nær framtid overta gården på Jelstad som i dag eies og 114

115 drives av Marit Busch og Johnny Fallmyr. I forbindelse med overtakelsen planlegger de å bygge ny driftsbygning og øke melkeproduksjonen. Dette krever mer jord. Søkers begrunnelse. Gnr 25/420 Eiendommen grenser til Nordvågen og består av to teiger. Totalt areal er ca 50 daa. Ifølge gårdskart er 9,3 daa fulldyrka jord og 32 daa innmarksbeite. Resten er i hovedsak uproduktiv skog i lia opp mot Varhaugen. Jorda har ligget brakk i mange tiår og bærer tydelig preg av det. Adkomst via eksisterende vei som går fra krysset til Øya. Veien ble rustet opp for år siden i forbindelse med utbyggingsplaner. Det ble gitt offentlige tilskudd og veien er driftsvei for både bnr 11 og 12. Eiendommen ble solgt i 1989, men kjøpt tilbake i 1998 da den planlagte etableringen ikke ble realisert. Fylkesjordsjefen skrev i den forbindelse at det forutsettes at eiendommen videreselges til landbruksformål. Området og planstatus Omsøkt eiendom er i kommuneplanens arealdel betegnet som et landbruks-, natur- og friluftsområde, samt reindrift (LNFR-område). Her er det ikke åpnet for bygging. Jorda ligger med grense mot Varhaugen boligområde, men ligger godt adskilt fra bebyggelse. Arealene i nord er også LNFR-områder med utmark og annen jord som ligger ubrukt. Søkers eiendom Søker eier i dag gnr 21/1, 24/ 9 og 24/12, samt en leilighet på Inndyr. 115

116 Gnr 21/1 ligger på Dalsvollan og har et areal på ca 88 daa. Av dette er ca 66 daa fulldyrka jord. Eiendommen har melkekvote. Fallmyr driver melkeproduksjon sammen med foreldrene i foretaket Jelstad samdrift. Gnr 24/9 og 12 ligger på Jelstad og grenser til eiendommen som de skal overta; gnr 24/1. Planen er å overta heimgården gnr 24/1; sannsynligvis fra årsskiftet. Dagens drift er melkeproduksjon og kombinert svineproduksjon (både avlspurker og oppfòring av slaktegris). Lovanvendelse Dersom kommunen vil selge, må kjøper søke konsesjon for de ubebygde parsellene. Søknaden gjelder kjøp av kommunal grunn. Dersom kommunen er villig til å selge det omsøkte arealet, blir konsesjonssaken forberedt av administrasjonen, som deretter oversender den til Fylkesmannen for avgjørelse. Kommunen er part og skal derfor ikke realitetsbehandle søknaden; jf forskrift om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven, FOR Vurdering Søkerne er et ungt par som har planer om ei framtid i landbruket. I dag har de andre jobber, men de har nylig begge tatt agronomutdannelse. Thomas er oppvokst på gården og har drevet samdrift med foreldrene siden Planen er bygge ny driftsbygning på Jelstad når de har overtatt gården. Som forberedelse til dette har de allerede kjøpt eiendommene gnr 24/9 og 24/12, og de kjøper opp melkekvote for å kunne realisere et nybygg. Dette er nødvendige investeringer for å kunne bygge nytt. Dagens drift har en leiejordsprosent på 53 %. Økt produksjon betyr økt behov for jord. Høy andel leiejord utgjør en usikkerhetsfaktor. Erverv av tilleggsjord bidrar til å styrke jordsøkers eiendom og gir eier en større trygghet i drift av eiendommen. Jord og melkekvote er grunnlaget for å kunne drive. Omsøkt eiendom har ligget brakk i mange tiår, og det er ingen planer om å utnytte arealet til andre formål. I arealplanen er det avsatt til LNFR-område. Rådmannen mener det er ei god løsning å selge eiendommen som tilleggsjord. Det er akseptabel avstand til Jelstad, og det ingen bruk på Inndyr som har vist interesse av å erverve arealet. Det er kun ett bruk i drift på Inndyr, og driftsomfanget har i dag preg av hobbybruk. Når det gjelder pris vil rådmannen foreslå kr Ifølge gårdskart er det ca 9 daa fulldyrka jord og 32 daa innmarksbeite. Jorda har ligget lenge brakk og det må store investeringer til i form av rydding av kratt, drenering, gjødsling og pløying med påfølgende maskinarbeid før isåing. Det antas at innmarksbeitearealet kan oppdyrkes til fulldyrka jord. I landbrukstakster blir pris for fulldyrka jord ofte satt til kr 1.000/daa. Da snakker vi gjerne om jord i drift, men hvor jordtilstanden ikke er optimal og arealene noe oppdelt. Jord i god hevd med god arrondering kan ha en høyere pris. Her snakker vi om jord som har ligger brakk svært lenge og hvor det kreves store kulturtekniske tiltak for å gjøre jorda i stand. 116

117 117

118 Sandra og Thomas Fallmyr Skoleveien Inndyr Gildeskål kommune Avd. Landbruk v/iren Førde 8140 Inndyr Søknad om kjøp av kommunal innmark I forbindelse med at vi er i en prosess med å overta gården på Jelstad og har planer om nybygg ønsker vi å skaffe oss mer dyrkbar mark. Når vi planlegger nytt driftsbygg innebærer dette å øke dyreantallet og vi vil derfor trenge mer innmark til fôr. Vi har sett på mulighetene for å dyrke opp gnr 25/420, på folkemunne kalt Myra. Dette er et område som har ligget brakk over mange år. Området er svært ressurskrevende og kostbart å dyrke opp, og vi ønsker derfor å kjøpe eiendommen før vi legger mye tid og ressurser på å dyrke den opp. Det blir bare færre og færre som driver med landbruk og dermed blir stadig mer innmark slukt av skog og annen omkringliggende vegetasjon. Vi mener derfor at det er bra for kulturlandskapet at denne innmarka blir stelt og tatt i bruk. Det er en kjent sak at det aktuelle området er et offer for gjengroing, og at det biologiske mangfoldet som området er kjent for, er truet som en følge av dette. Vi håper på positiv tilbakemelding. Inndyr, Sandra og Thomas Fallmyr 118

119 Gnr 25/420 1: Norkart AS 119

120 120

121 Gnr 25/420 1: Norkart AS 121

122 122

123 Arkivsaknr: 2015/1819 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Eldrerådet Levekårsutvalget Plan og eiendomsutvalget Formannskapet Kommunestyret Møteplan 2. halvår 2018 Behandling i Plan og eiendomsutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Plan og eiendomsutvalgets innstilling: Behandling i Levekårsutvalget : Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Levekårsutvalgets uttalelse: Møteplan for 2. halvår 2018: Utvalg / Måned August September Oktober November Desember Kommunestyre Formannskap *) Plan- og eiendomsutvalg Levekårsutvalg Eldreråd Råd for likestilling

124 av funksjonshemmede Arbeidsmiljøutvalg *) Administrasjonsutvalget har møte samme dag som Formannskapet ved behov. Møtetidspunkt for møtene 2. halvår 2018 avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, unntatt Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Ordfører avgjør om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. Behandling i Eldrerådet : Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse: Møteplan for 2. halvår 2018: Utvalg / Måned August September Oktober November Desember Kommunestyre Formannskap *) Plan- og eiendomsutvalg Levekårsutvalg Eldreråd Råd for likestilling av funksjonshemmede Arbeidsmiljøutvalg *) Administrasjonsutvalget har møte samme dag som Formannskapet ved behov. Møtetidspunkt for møtene 2. halvår 2018 avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, unntatt Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Ordfører avgjør om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. Rådmannens forslag til vedtak: Møteplan for 2. halvår 2018: Utvalg / Måned August September Oktober November Desember Kommunestyre Formannskap *) Plan- og

125 eiendomsutvalg Levekårsutvalg Eldreråd Råd for likestilling av funksjonshemmede Arbeidsmiljøutvalg *) Administrasjonsutvalget har møte samme dag som Formannskapet ved behov. Møtetidspunkt for møtene 2. halvår 2018 avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, unntatt Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Ordfører avgjør om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. Bakgrunn for saken: Møteplan for 2. halvår 2018 skal vedtas av Eldrerådet, Råd for likestilling av funksjonshemmede, Levekårsutvalget, Plan og eiendomsutvalget, Formannskapet og Kommunestyret. Vurdering: Rådmannen har sett møtene i Levekårsutvalget, Plan og eiendomsutvalget, Formannskapet og Kommunestyret under ett. Fargene i oversikten viser sammenhengen mellom møtene. Det er også planlagt tid til interne møter og administrasjonens saksforberedelser i henhold til denne planen. Videre er det tatt hensyn til møter der saker skal legges ut offentlig og/eller legges ut til høring før vedtak fattes. Flytting av møtedatoer etter at denne møteplanen er vedtatt får derfor store konsekvenser og bør unngås. Møteplanen tar også hensyn til møter i Eldrerådet og i Råd for likestilling av funksjonshemmede. Politisk sekretariat møter ordfører og drøfter sakslister og prioritering av saker. Ordfører avgjør hvilke saker som skal behandles og når. Møtetidspunktene avgjøres i samråd med ordfører før innkallingen sendes, med unntak av Arbeidsmiljøutvalget som starter kl. 09:00. Ordfører avgjør også om møtene skal holdes, avhengig av saksmengde. I forslaget er det tatt hensyn til: Møter i Salten regionråd: og Møter i Arbeidsutvalget, Salten regionråd: og Skoleruten: Høstferie oktober, fri 17. november, siste skoledag 21. desember. Rådmannens forslag til budsjett for 2019 framlegges 2. november til de politiske utvalgene. Konklusjon: Møteplan for 2. halvår 2018 vedtas som forslaget. 125

126 126

127 Arkivsaknr: 2016/1154 Arkivkode: Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Formannskapet Kommunestyret Endring av selskapsavtale Salten Brann IKS Rådmannens forslag til vedtak: Gildeskål kommunestyre godkjenner revidert selskapsavtale for Salten Brann IKS som følge av at Værøy kommune ble medeier i selskapet. Vedlegg 1 Endring av selskapsavtale Salten Brann IKS Bakgrunn for saken: Værøy kommune ble fra deleier i Salten Brann IKS. Selskapsavtalen må derfor tilpasses. Vedlagt følger styresak 20/18 med bakgrunn og de paragrafer som skal endres. Endringer i gjeldende selskapsavtale må vedtas av alle eierkommunene. 127

128 / f i8 i Barn:» Gildeskål kommune Inndyr INNDYR Dato: Saksbehandler:... Ronny Andre Hagen Langfjord Telefon direkte: Deresref.: Løpenr.: 173/2018 Saksnr./vår ref.: 2018/59 Arkivkode: Endring av selskapsavtale Salten Brann IKS Jamfør vedtak 17/17 i representantskapet til Salten Brann IKS ble Værøy kommune deleier i selskapet fra og med Dette medfører at selskapsavtalen må revideres og tilpasses. Vedlagt ligger styresak 20/18 med bakgrunn og de paragrafer som skal endres. I henhold til gjeldende selskapsavtale skal endringer vedtas i alle eierkommuner. Vi ber om at saken om endring behandles politisk i eierkommuenene Med hilsen Per Gunnar Pedersen Daglig leder/brannsj ef Ronny Andre Hagen Langfjord Ass. Daglig leder/varabrannsjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent, og har derfor ikke signatur SALTEN BRANN IKS Postadresse: Telefoner: Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: Besøksadresse: Telefax: Olav V's gate 200,8070 Bodø 128 Elektroniske adresser: Orgnr.: post@saltenbrann.no ronny.langf]ord@saltenbrann_no Bankkonto: www saltenbrannno

129 Styret Salten Brann IKS Sak nr mars lnnstilling til representantskapet. ENDRING AV SELSKAPSAVTALE Bakgrunn Værøy kommune kom inn som deleieri selskapet fra og med , ref vedtak i sak 17/17 i representantskapet. Selskapsavtalen må endres i følgende paragrafer: 1 Navn og deltakere 6 Eierandel og ansvarsfordeling 8 Representantskapet 29 Ikrafttredelse 1. Navn og deltakere Gieldende tekst; Selskapets navn er Salten Brann IKS. Beiarn kommune, Hamarøy kommune Bodø kommune, Meløy kommune Fauske kommune, Saltdal Kommune Gildeskål kommune Steigen kommune og Sørfold kommune er deltakere i selskapet. Forslag til ny tekst: Selskapets navn er Salten Brann IKS. Beiarn kommune, Hamarøy kommune Bodø kommune, Meløy kommune Fauske kommune, Saltdal Kommune Gildeskål kommune Steigen kommune Sørfold kommune og Værøy kommune er deltakere i selskapet. 129

130 6. Eierandel og ansvarsfordeling Gieldende tekst: Etter medlemskap for Meløy kommune fra 1. januar 2018 har stiftelsen følgende eierandeler i selskapet: Beiarn 1,44 % Hamarøy 2,26 % Bodø 60,91 % Meløy 8,55 % Fauske 12,30 % Saltdal 6,04 % Gildeskål 2,57 % Steigen 3,37 % Sørfold 2,56 % Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle eierandel av selskapets samlede forpliktelser, jfr. eierfordelingen over. Forslag til ny tekst: Etter medlemskap for Værøy kommune fra 1. januar 2018 har stiftelsen følgende eierandeler i selskapet: Komune Innbyggertall pr Eierandel 1804 Bodø ,53 % 1837 Meløy ,70 % 1838 Gildeskål ,42 % 1839 Beiarn ,25 % 1840 Saltdal ,69 % 1841 Fauske -Fuosko ,85 % 1845 Sørfold ,40 % 1848 Steigen ,07 % 1849 Hamarøy - Håbmer ,18% 1857 Værøy 746 0,90 % Sum ,00 % Den enkelte deltaker hefter med hele sin formue for sin aktuelle eierandel av selskapets samlede forpliktelser, jfr. eierfordelingen over. 8. Representantskapet Gieldende tekst: Til representantskapet velges det to representanter fra hver kommune. Det må velges tilstrekkelig antall vararepresentanter i rekkefølge. Medlemmer som velges til 130

131 representantskapet er personlige medlemmer, og det tillates ikke at andre møter med fullmakt. Representantskapets medlemmer velges for fire år og den enkelte kommune kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Ordfører eller den som velges i ordførerens sted avgir stemme på vegne av kommunen. Kommunene har følgende antall stemmer. Beiarn 1 Gildeskål l Saltdal > t Bodø 9 Hamarøy 1 Steigen Fauske 3 Meløy 2 Sørfold Forslag til ny tekst: Til representantskapet velges det to representanter fra hver kommune. Det må velges tilstrekkelig antall vararepresentanter i rekkefølge. Medlemmer som velges til representantskapet er personlige medlemmer, og det tillates ikke at andre møter med fullmakt. Representantskapets medlemmer velges for fire år og den enkelte kommune kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Ordfører eller den som velges i ordførerens sted avgir stemme på vegne av kommunen. Kommunene har følgende antall stemmer. Beiarn 1 Gildeskål 1 Saltdal Bodø 9 Hamarøy l Steigen Fauske 3 Meløy 2 Sørfold Værøy 131

132 29 Ikrafttredelse Gjeldende tekst: Denne selskapsavtalen trer i kraft når eierkommunene har godkjent den i kommunestyrene. Beiarn kommune Hamarøy kommune Bodø kommune Meløy kommune Fauske kommune Saltdal kommune Gildeskål kommune Steigen kommune Sørfold kommune Forslag til ny tekst: Denne selskapsavtalen trer i kraft når eierkommunene har godkjent den i kommunestyrene. Beiarn kommune Hamarøy kommune Bodø kommune Meløy kommune Fauske kommune Saltdal kommune Gildeskål kommune Steigen kommune 132

133 Sørfold kommune Værøy kommune Forslag til vedtak Vedtak: Styret ber selskapets administrasjon om å sende ut forslag til ny selskapsavtale til behandling for likelydende vedtak i alle eierkommuner. Endelig behandling gjennomføres i representantskapsmøte 04. mai Bodø, 15. mars 2018 Per Gunnar Pedersen Daglig leder/brann og redningssjef Salten Brann IKS 133