KUMELK PROTEINFRI KOST

Transkript

1 KUMELK PROTEINFRI KOST

2 KUMELKPROTEINFRI KOST Et melkefritt kosthold betyr at alle typer melk og melkeprodukter som f.eks. ost, yoghurt, rømme, smør, fløte og iskrem må unngås fullstendig. I tillegg må alle matvarer og retter som inneholder selv den minste mengde melkeråstoff utelates fra kosten. Det kan f.eks. gjelde margarin, farsemat av kjøtt og fisk (pølser, kjøttkaker, fiskeboller), bakverk, sauser, supper og desserter. Det er viktig å lese ingredienslistene på matvarene nøye. Da mange ferdigvarer inneholder melk, må man i stor grad lage maten fra bunnen av, av rene, ublandede råvarer. Kumelkproteinallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse hvor det er melkesukkeret man reagerer på og ikke melkeproteinet. HVA SKAL MAN SE ETTER? Det er viktig å lese ingredienslisten nøye. Dersom det er melk i en matvare skal dette stå på pakken med uthevet eller kursiv skrift. Det er viktig å være klar over at melkeprotein kan deklareres ulikt. Følgende ord betyr at det er melkeprotein i matvaren: Crème fraîche, fløte, fløteis, ghee, kasein, kaseinat, kefir, kesam, kjernemelkpulver, kulturmelk, laktalbumin, melk, melkeprotein, melkeproteinisolat, melkepulver, melketørrstoff, myse, myseproteinisolat, mysepulver, natriumkaseinat, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, valle, vassle, yoghurt, yoghurtpulver, whey Spor av melk tåles av de aller fleste og tillates i et melkefritt kosthold. Noen barn med melkeproteinallergi kan også reagere på soyaprotein. Vær også observant på at andre produkter (kosmetikk, medisin, tannkrem) kan inneholde melk. MELKEERSTATNING TIL SPEDBARN OG SMÅBARN Hvis barnet ammes, må mor i noen tilfeller selv spise melkeproteinfri kost. I disse tilfellene anbefales mor å ta et kalsiumtilskudd på mg eller drikke kalsiumberiket plantedrikk. Spedbarn som ikke får morsmelk skal ha en fullverdig melkefri morsmelkerstatning første leveår. Etter ammeperioden bør barnet få en melkefri morsmelkerstatning minst frem til to års alder, men gjerne lengre. Førstevalg er oftest et hydrolysat (dette betyr at melkeproteinet er oppdelt). Noen få barn blir ikke helt symptomfrie på et hydrolysat, og trenger derfor en aminosyreløsning. Dette må avklares med lege. For små barn er det sjelden vanskelig å introdusere en ny type melkeerstatning, men større barn kan reagere litt på smaken. I disse tilfellene, kan man forsøke å tilsette litt sukker til melken. Man kan begynne med f.eks 1 2 ts pr. flaske og redusere gradvis etter hvert som barnet vennes til den nye smaken. Alternativt kan man blande den nye melken med morsmelk, og gradvis øke mengde ny melk i blandingen. Andre melkeerstatninger som soyamelk og havremelk kan brukes noe i matlaging, men bør ikke brukes som hoveddrikk for små barn. Velg fortrinnsvis produkter tilsatt kalsium da det ofte blir for lite kalsium i en melkefri kost. Rismelk frarådes til barn under seks år pga. lavt næringsinnhold og uønsket innhold av uorganisk arsen. BARNEGRØT Sinlac spesialgrøt og Semper Melkefri grøt med mais og banan er de eneste melkefrie barnegrøtene som er beriket med jern på det norske markedet. I tillegg er Holle økologisk barnegrøter melkefrie, men ikke tilsatt ekstra jern. Man kan også lage grøt selv av f.eks. havre, hirse og sammalt hvete. For å øke opptaket av jern kan man gjerne ha litt c-vitaminrik mat i måltidet; juice, fruktmos på grøten eller litt frukt i tillegg. Det er lurt å variere typer grøt, og lag gjerne grøten på melkefri morsmelkerstatning istedenfor vann.

3 ALTERNATIVE MATVARER Det finnes mange alternativer til matvarer som vanligvis inneholder melk. Eksempler på dette er soyayoghurt, soyais, saftis, sorbet, fløteerstatninger, margarin uten melk, pølser og leverpostei uten melk, kjeks og sjokolade uten melk. Melkefrie morsmelkerstatninger kan også brukes til å lage yoghurt lignende matvarer. Se produsent for oppskrifter. Neocate Spoon (aminosyreprodukt) er et pulver som blandes med vann til en yoghurtlignende konsistens. Kan brukes alene eller blandes med fruktmos, grønnsaksmos eller grøt. Melkefrie pålegg Rent kjøtt/kjøttpålegg (f.eks. skinke, hamburgerrygg, kalkun/kyllingpålegg, roastbiff, fårepølse) Ren fisk/fiskepålegg (f.eks. makrell i tomat, kaviar, tunfisk, laks, sild, sardiner) Egg, majones, majonessalater Frukt/bær/grønnsaker (f.eks. bananmos, avokadomos, eple, rørte bær, tomat, agurk) Søtt (syltetøy, sjokoladepålegg uten melk Sjokade, bananpålegg Banos og honning til barn over 1 år) Nøttepålegg (peanøttsmør, mandelsmør, hasselnøttsmør, Nøtte) Tartex (vegetarisk smørbart pålegg) Bruk oljer eller melkefri margarin, f.eks. Soft Flora spesial. Les alltid innholdsdeklarasjonen da produktene kan forandre seg. HVORDAN SIKRE FULLVERDIG ERNÆRING PÅ ET MELKEFRITT KOSTHOLD? Et melkefritt kosthold kan gi for lite kalorier, protein, B-vitaminer, kalsium og jod. Ved dårlig vekstutvikling bør barnet følges hyppigere på helsestasjonen. Nok kalsium er viktig for normal utvikling av skjelettet. Et melkefritt kosthold kan ofte inneholde for lite kalsium. Det er viktig å bruke en morsmelkerstatning både som drikke og i matlaging. Dersom man bruker plantedrikk som havremelk eller soyamelk i matlaging, er det lurt å velge de som har tilsatt kalsium. Fra 1 års alder er det likevel ofte nødvendig å bruke et kalsiumtilskudd, men det avhenger av hvor mye kalsiumholdig melkeerstatning som brukes i kosten. Nok jod er viktig for normal vekst og utvikling. En av hovedkildene til jod i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter. Melkefrie morsmelkerstatninger (hydrolysater) inneholder jod. Mager fisk er en god kilde til jod. Helsedirektoratet anbefaler at man spiser fisk to til tre ganger per uke, samt bruker fisk som pålegg. JODINNHOLD I ULIKE MATVARER (PER 100 G): Torsk 186 µg Sei 90 µg Laks 11 µg Fiskekake 58 µg Reker 58 µg Egg 34 µg Makrell i tomat til 1 brødskive 30 µg ANBEFALT INNTAK: < 1/2 år 360 mg Kalsium per dag 1/2 1 år 540 mg 50 µg 1 2 år 600 mg 70 µg Jod per dag 2 5 år 600 mg 90 µg 6 9 år 700 mg 120 µg år 900 mg 150 µg Gravide 900 mg 175 µg Ammende 900 mg 200 µg

4 Spedbarn Spedbarn vil det første halvåret få dekket anbefalt inntak av kalsium og jod via morsmelk forutsatt at mor har nok jod i sitt kosthold. En melkefri morsmelkerstatning vil også dekke anbefalt inntak. I andre levehalvår bør barnet ha en melkefri morsmelkerstatning tilpasset alder. Barn som er fullammet bør introduseres for en melkefri morsmelkerstatning før mor slutter å amme barnet. Ved denne alderen bør barnet starte med barnegrøt (Sinlac spesialgrøt, Semper Melkefri grøt med mais og banan eller annen melkefri grøt laget på melkefri morsmelkerstatning). Små barn Det er ønskelig at større barn fortsetter å drikke den melkefrie morsmelk erstatningen som melkedrikk frem til de utvikler toleranse for melk. Hvis barnet ikke liker denne, bør plantedrikk beriket med kalsium brukes. Fordi volumet etter hvert blir for stort til å drikke, må morsmelkerstatningspulveret også blandes i barnets mat. Følgende dekker anbefalt inntak av kalsium (600 mg) og jod. Nutramigen DHA 2: 680 ml (21 måleskjeer) Pepticate Pluss: 950 ml (29 måleskjeer) Althera: 1500ml (45 måleskjeer) Neocate Active: 600 ml (2 poser) Alfamino: 1050 ml (32 måleskjeer) Pureamino: 950 ml (28 måleskjeer) Barn som ikke drikker en melkefri morsmelkerstatning eller plantedrikk (med kalsium) må ta tilskudd på 500 mg kalsium per dag. I tillegg bør de ta et multivitminmineraltilskudd (som inneholder jod), hvis de ikke spiser nok fisk og egg. Alle barn som bor i Norden bør ha et vitamin D tilskudd på 10 µg/dag. (Tran, multivitamin eller vitamin D dråper). Halver mengden hvis barnet står på et multivitaminmineraltilskudd. Store doser av kalsium og jod kan være skadelig. Oppbevar tilskuddet utilgjengelig for barn. NÅR BARN MÅ FØLGE EN DIETT Barn som følger en diett har en høyere risiko for å bli kresen i matveien. Det er derfor viktig at barnet ditt får prøve mange ulike matvarer, med ulike farger, konsistenser, smaker og lukter. Forklar barnet hvorfor de ikke kan spise alt som de andre spiser, og finn gode alternativer som barnet trives med. Samtidig er det viktig å provosere barnet regelmessig for å se om barnet har utviklet toleranse for kumelkprotein. RÅD VED PROVOKASJON Barn med kumelkproteinallergi bør provoseres etter anbefaling fra lege. Generelt anbefales det i første omgang å gi litt varmebehandlet melk (for eksempel kjeks). Hvis barnet ikke har symptomer innen 48 timer, forsøker man å gi barnet laktosefri yoghurt eller surmelk. Tilslutt provoseres det med laktoseholdig melk. AKTUELLE NETTSIDER Norges Astma- og Allergiforbund www. Mattilsynets publikumsside nettbutikk med allergivennlig mat oversikt over nye produkter oversikt over importører av erstatningsprodukter fra bl.a. helsekost Mange produsenter har lister over hvilke produkter de har som er melkefrie. Sjekk på produsentenes hjemmeside eller ta kontakt. Eldre barn Større barn som står på melkefri kost skal enten ta et kalsiumtilskudd på 500 mg per dag, eller bruke melkeerstatningsprodukter (for eksempel havredrikk eller soyayogurt) som er beriket med kalsium. I tillegg bør de få et multivitaminmineraltilskudd som inneholder jod.

5 2018, Seksjon for klinisk ernæring, Stavanger universitetssjukehus impresspublisering.no Foto: pexels.com