Nytte/kost-verktøy NKA-2016 v Brukerveiledning

Transkript

1 Nytte/kost-verktøy NKA-2016 v 1.30 Brukerveiledning 1

2 Innhold Innledning... 3 Verktøyet, organisering og arbeidsflyt... 4 Inngangsdata... 6 Ark «Info»... 6 Ark «Standardverdier»... 9 Ark «Kostnad» Ark «Ikke prissatt» Arkene «Skadeprofil 1», «Skadeprofil 2» og «Restrisiko» Ark «Skadeprofil 1» Ark «Skadeprofil 2» Ark «Restrisiko» Engangshendelser og gjentatte engangshendelser Gjentatt hendelse, trunkert skadefunksjon Gjentatt hendelse, alternativ skadefunksjon Resultater Ark «Nytte» Ark «Nytte engangshendelse» Ark «Nytte gjentatt engangshendelse» Spesialtilfeller Steinsprang Eksempel: Ulstad i Lom Flom, økt sikringsnivå Eksempel: Steimoen i Alvdal Leirskred forskjellige sikringsnivåer Eksempel: Leirskredsikring Klæbu Vedlikehold og oppdatering av verktøyet Ark «Kommuner» Ark «Faste data» Prinsipper og metode Eksterne føringer Diskontering til nåverdi Sannsynlighet for framtidige hendelser Kostnadsberegningene Nytteberegningene

3 Restrisko Usikkerhet Hendelsestyper og tiltak Begrensninger Kalkulasjonsrente, prisindekser og velferdsutvikling Boligenheter/boligekvivalenter Klimaendringer og klimapåslag Referanser Vedlegg 1 Beregningsmetodikk Gjentatte hendelser Skadefunksjon Beregning av forventet årlig skade Beregning av restskade Beregning av nåverdi Håndtering av klimaendringer Klimafaktor Beregningsalgoritme Engangshendelse Skadeberegning Restskade Beregning av nåverdi «Gjentatt engangshendelse» Vedlegg 2 utregning av person- og boligekvivalenter Bilde: Skred i Kvenshaggjeli i Lærdal. Foto: Nils Roar Sælthun Versjon 1.30, pr Nils Roar Sælthun 2

4 Innledning Verktøyet er utviklet på oppdrag av og i samarbeid med Skred- og vassdragsavdelingen i NVE høsten Det er beregnet for internt bruk i NVE, til prioritering av fysiske tiltak mot ulike typer flom og skred, og til kontroll av at tiltak har en samfunnsøkonomisk nytte som overskrider kostnadene ved tiltaket. Verktøyet er en oppfølger av «Nytte-kostnadsanalyse av sikringstiltak i vassdrag» fra år Viktige bidrag til utviklingen er gitt av Unni Eidsvig, NGI, Ottar Skare, Norsk takseringsforbund og Knut Veisten, TØI, samt alle som har deltatt i arbeidsmøter og uttesting internt i NVE. Internasjonalt er det særlig hentet inspirasjon fra Østerrikes kost-nytteanalyseverktøy for sikringstiltak mot skred og flomskader i sidevassdrag («Kosten-Nutzen-Untersuchung des Schutzwasserbaus und der Wildbachund Lawinenverbauung», Bundesministeriums für Land- und Forstwirtschaft, Umwelt und Wasserwirtschaft). Verktøyet dekker følgende hendelsestyper: Flom Flomskred Steinsprang Stein- og jordskred Leirskred Snøskred Sørpeskred Erosjon Verktøyet ble primært bygd for prissatte konsekvenser. I utgangspunktet dekket verktøyet bare ikkeprissatte konsekvenser deskriptivt, men fra versjon 1.10 støtter det poenggivning av ikke-prissatte konsekvenser. Det er imidlertid ikke noen sammenveiing av prissatte- og ikke prissatte konsekvenser. Fra versjon 1.10 er det også støtte for flere bygningstyper. Det er også åpnet for en felles N/K-analyse i det tilfellet at samme tiltak gir vern mot to ulike hendelsestyper. Fra versjon 1.20 er det mulig å beregne restskade med en alternativ skadefunksjon hvor skaden er økende over et intervall etter at tiltaket er utført, i tillegg til den opprinnelige metoden som forutsetter at tiltaket fjerner all skade opp til dimensjonert nivå, mens skaden blir uendret over dette. Dette gir mulighet for å benytte verktøyet for tiltak som kanalisering, flomtunnel, fordrøyningsbasseng, reguleringstiltak m.m. Det kan også være aktuelt å benytte den alternative restrisikoberegningen for skredtiltak som beskytter opp til et gitt nivå, men også har en dempende effekt over dette. Denne endringen er finansiert gjennom Multiconsults prosjekt for EnergiNorge om flomdempende effekt av kraftverksmagasiner. Andre endringer i versjon 1.20 er at sørpeskred er opprettet, med samme skadeeffekt som flomskred. Flomskred er flyttet fra «flom»-klassen til «skred»-klassen, i praksis innebærer det at det ikke er klasser med vanndyp inne i bygningene. Rammes bygningen så er skaden oppstått. I tillegg er det innført en generell «verdifaktor» som gjelder alle bygninger. Foranledningen er at et prosjekt gjennom Multiconsult for Miljøetaten i Oslo kommune viser langt mindre skadetall for overvannsflom i urbane områder en skadetallene for flom i vassdrag. 3

5 Versjon 1.30 håndterer klimaendringer, ved at det kan oppgis en klimafaktor som beskriver økning i (flom)størrelse over en gitt periode. Prinsippet med stasjonaritet for hendelsessannynlighet i beregningsperioden er altså forlatt. Endringen gjelder bare «Gjentatt hendelse», og er mest aktuell for flom, ettersom det for flom er etablert klimafaktorer for norske vassdrag (Lawrence, 2016). Metodikken er beskrevet i vedlegg 1. Denne endringen er delvis finansiert av Oslo kommune, men mesteparten er egeninnsats. En annen endring er at det er gitt mulighet for å angi et generelt, prosentvis påslag for uspesifiserte indirekte kostnader. Dette påslaget gjelder mare materielle skader, ikke tap av liv. En svært viktig endring i versjon 1.30 er at beregningene av skadefunksjoner, forventet skade og restskade pr år, og nåverdiberegninger - alt i fanen «Nytte» - er omgjort fra Excel-funksjoner til makro programmert i Visual Basic for Applications (VBA). Dette gjør verktøyet langt mer transparent og vedlikeholdbart. Verktøyet er bygd i Excel, og bruker makroer. Makroer skal derfor aktiveres når arbeidsboka åpnes dersom det blir spørsmål om det. Det har også mye merknader som dukker opp når pekeren står på feltet. Dersom merknadene står oppe hele tiden eller ellers oppfører seg merkelig, så gå til Fil/Alternativer/Avansert/Visning i Excel. I "For celler med kommentarer, vis" velg "Bare indikatorer, og kommentarer ved peking". Verktøyet, organisering og arbeidsflyt Verktøyet er et frittstående Excel-system, med følgende underliggende ark: Forside Info Standardverdier Nytte Nytte engangshendelse Nytte gjentatt engangshendelse Kostnad Ikke prissatt Skadeprofil 1 Skadeprofil 2 Restrisiko Kommuner Faste data Følgende ark er for tilbakestilling av verktøyet: Info-standardverdier Standardverdi-standardverdier Skadeprofil-standardverdier Restrisiko-standardverdier 4

6 Arkene «Info», «Kostnad», «Ikke prissatt», «Skadeprofil 1», «Skadeprofil 2» og «Restrisiko» inneholder celler for innlegging av data, og er beskyttet utenom disse cellene.. I arket «Standardverdier» kan standardverdiene for en rekke skadeobjekter, først og fremst bygninger, endres. Cellene for innlegging av data har gul farge. De øvrige arkene er alle beskyttet, og bortsett fra forsiden, normalt skjult. Arbeidsflyten er: 1. Start med å lagre filen under et spesifikt navn 2. Fyll inn «Info»-arket 3. Fyll inn kostnadsdata for prosjektet, ark «Kostnad» 4. Fyll inn «Skadeprofil 1» dette beskriver skader som forventet for et spesifisert gjentaksintervall for hendelsen. 5. Dersom det gjelder gjentatte hendelser med varierende skadenivå (typisk flom) så fylles også «Skadeprofil 2» ut. For andre hendelser fylles «Restrisiko» ut. 6. Dersom det er relevant fylles også «Ikke prissatt» ut. 7. Resultatene framkommer nå på det relevante Nytte-arket, med en oppsummering på Infoarket. 8. Lagre filen Arket «Kommuner» inneholder kommunenavn, kommunenummer og fylker. Det gir muligheter for å regionaliser standardverdier med mer, men denne muligheten er ikke tatt i bruk. I den nærværende versjonen er kommuneinformasjonen bare til informasjon og identifisering av prosjektet. Arket «Faste data» inneholder alle standardverdier og sårbarhetsverdier. Skal normalt ikke endres etter at verktøyet er ferdig kalibrert. Standardpriser/enhetspriser blir automatisk indeksregulert ved årsskifte. Arket inneholder byggekostnadsindeks og konsumprisindeks, og må derfor oppdateres årlig. Utskriftsområde er satt opp slik at den sentrale informasjonen kan skrives ut på stående A4. 5

7 Inngangsdata Gjennomgang av inngangsdata i logisk rekkefølge. Ark «Info» Prosjektnavn: Fri tekst. Kommune: Nedfellbart valg. Trykk på feltet og nedfellsymbol til høyre, velg kommune. Bare en kan velges. Fylke: Kommer opp automatisk. Lokalitet: Fri tekst Type fare: Nedfellbart valg for hendelsestype. Bare en kan velges. Må velges. Type tiltak: Avkryssingsfelt. Flere kan velges. Valget er for informasjon i foreliggende utgave her det ingen effekt på resultatene Visningsvalg De fire øverste knappene organiserer visningen av regneark (skjuler de som ikke er relevante), men foretar også interne skjulinger på de viste arkene av ikke-relevant informasjon. Vis alle ark: Skjuler ingen Gjentatt hendelse: Skjuler «Nytte engangshendelse», «Nytte gjentatt engangshendelse», «Kommuner», «Faste data» Engangshendelse: Skjuler «Nytte», «Nytte gjentatt engangshendelse», «Skadeprofil 2», «Kommuner», «Faste data» Gjentatt e.h.: Skjuler «Nytte», «Nytte engangshendelse», «Skadeprofil 2», «Kommuner», «Faste data» Nullstilling med standardverdier 6

8 Knappen Omstart nullstiller de fleste inntastingsfelt og tilbakestiller de øvrige til standardverdier i alle ark med inntasting. Byggestart år: Årstall med fire siffer. Ferdigstillelse år: Årstall med fire siffer. Beregningshorisont: Nedfellbar meny. 80 år anbefales for varige tiltak. Byggestart år 2017 Ferdigstillelse år 2018 Beregningshorisont 80 år Husstander sikret 0 Indirekte skade: 30 % Husstander sikret: Husstander som omfattes av sikringstiltaket. Relevant for «Trygghet»- nytte. Indirekte skade: Et prosentvis påslag for materielle skader for å dekke indirekte skader. Legges ikke på tap av liv. Mest aktuelt for store Tilår Referanseår for skadeprofiler prosjektwer som beskytter samfunnsmessig viktige funksjoner. Begynnende skade: Gjentaksintervall som indikerer begynnende skade. En typisk verdi kan være 10 år for flom, betydelig høyere for skred. Bare relevant for gjentatte hendelser, skjules ellers. Normalt antas skaden å være null, men dersom gjentaksintervallet settes lik gjentaksintervallet i «Skadeprofil 1», settes skaden automatisk til samme verdi som for «Skadeprofil 1». Dette er et valg som først og fremst er aktuelt for tiltak som innebygger påbygging av eksisterende tiltak, for eksempel flomvoll. Da settes «Skadeprofil 1» og «Begynnende skade» til overskridelse av eksisterende sikringsnivå, mens «Skadeprofil 2» typisk settes til nytt sikringsnivå. Valg av nivå for begynnende skade kan ha stor innvirkning på sluttresultatet. Begynnende skade Klimafaktor 1.0 Fraår 1985 Klimafaktor: Brukes normalt bare for flom, og da basert på «Klimaendringer og framtidige flommer i Norge» (Lawrence, 2016). Defaultverdien 1.0 gir stasjonære forhold ingen klimaendringer. Fraår: Representerer referanseperioden. I «Klimaendringer og framtidige flommer i Norge» er referanseperioden , dvs et midtpunkt på 1985/86. Har bare betydning dersom klimafaktor er forskjellig fra 1.0. Tilår: Representerer perioden klimafaktoren gjelder for. I «Klimaendringer og framtidige flommer i Norge» er scenrieperiodene og , dvs. et midtpunkt på 2045/46 og 2085/86. Har bare betydning dersom klimafaktor er forskjellig fra 1.0. Referanseår for skadeprofiler: Skadeprofilene (og begynnende skade) vil vanligvis være basert på frekvensanalyse for en spesifikk periode. Referanseåret er midtpunktet i denne perioden. Har bare betydning dersom klimafaktor er forskjellig fra år 7

9 Når alle inntastinger er gjort, vises en oppsummering av resultatene her. Detaljerte resultater vises i arkfanen «Nytte». Netto nytte er differansen mellom nåverdi av nytte og nåverdi av tiltakskostnadene, mens nytte/kost-forholdet er forholdstallet mellom de to. Oppsummering ikkeprissatte konsekvenser: Her blir den poengsettingen for ikke-prissatte konsekvenser fra ark «Ikke prissatt» automatisk oppsummert. I tillegg kan det gis en kort tekstlig oppsummering. Kommentarer: Andre kommentarer angående analysen. 8

10 Ark «Standardverdier» Dette arket gir informasjon om og mulighet til å endre standardverdier for bygninger. Kolonnene har følgende innhold: Areal: Standardverdier for areal i m 2 og kjellerfaktorer dimensjonsløst fra 0 til 1. Kan justeres. Enheter: Standardverdier for antall utsatte enheter (leiligheter/kontorer/forretninger/klasser/pasientrom osv) i et bygg. Kan justeres. Oppholdstid: Hvor lenge en person gjennomsnittlig oppholder seg i enheten, 0 til 1 (1: alltid). Personer: Hvor mange personer som normalt bruker enheten. Personekv.: Produktet av personer og oppholdstid. Uttrykker eksponeringen av menneske(liv). 9

11 Boligekv.: Personekvivalenter dividert med 2.2 (gjennomsnittlig antall personer i en bolig i Norge). Bare med for sammenligning med tidligere versjoner og med beregningsmetodikken i damklassifiseringen. Δ P.ekv: Avvik mellom justerte standardverdier og presatte verdier. Litt om radene i standardverdimatrisen: Skur/garasje BYA: Typiske verdi for bebygd areal for sekundærbygg som f. eks. garasjer. Hytte/fritidsbolig BYA: Typisk verdi for bebygd areal for hytter/fritidsboliger i det aktuelle området. Enebolig BYA: Typisk bebygd areal for eneboliger. Enebolig BRA: Typisk bruksareal for eneboliger. Enebolig kjellerfaktor: Areal av kjellere for eneboliger sammenlignet med BYA. 1: Alle har full kjeller. 0: Ingen har kjeller Blokk BYA: Typisk bebygd areal for blokker/flerfamilieboliger i det aktuelle området. Enheter er her antall utsatte leiligheter. Blokk kjellerfakt.: Areal av kjellere for blokker sammenlignet med BYA. Driftsbygning BYA: Typisk bebygd areal for landbruksdriftsbygninger. Driftsbygning kjellerfakt.: Areal av kjellere driftsbygninger sammenlignet med BYA. Er som regel 0. Forretningsbygg BYA: Enheter er her typisk antall utsatte forretninger i et forretningsbygg.for flom og mange skredtyper vil dette først og fremst gjelde første etasje. For leirskred kan det gjelde hele bygget. Kontorbygg BYA: Enheter er her typisk antall utsatte kontorer i et kontorbygg. Industribygg BYA: Enheter: Antall utsatte verksteder/produksjonslokaler Hotell BYA: Gjelder overnattingssteder generelt. Enheter er her tenkt som hotellrom. En utfordring er at mange overnattingssteder ikke har gjesterom, men resepsjon og serveringssteder i første etasje. Da kan det være naturlig å benytte kategorien serveringssted i stedet. Serveringssted BYA: Åpningstider, størrelse og belegg kan her variere svært mye. Skole BYA: Enheter er her antall utsatte klasserom, og personer typisk klassestørrelse. Barnehage BYA: Enheter er antall grupper, og personer gruppestørrelse Pleieinstitusjon BYA: Enheter er antall beboerrom. Sykehus BYA: Enheter er antall pasientrom Idrettshall BYA: Personer er typisk antall brukere/tilskuere når åpen. Idrettsbane: Personer er typisk antall brukere/tilskuere. Andre bygg BYA: «Åpen klasse» Verdifaktor andre bygg: Verdi i forhold til et standard forretningsbygg. 10

12 Verdifaktor jordbruk: Justeringsfaktor for verdi av jordbruksarealer i i forhold til landsgjennomsnittet. Kan typisk variere fra 0.5 til 2, men i de fleste tilfeller vil det være greitt å bruke 1. Belegg p. plasser: Typisk døgnbelegg for parkeringsplasser i det aktuelle området. 1: Alltid fullt belagt. Verdifaktor alle bygg: En gjennomgående verdijustering for alle bygg. Skal normalt ikke endres fra 1. Ark «Kostnad» Følgende kostnader registreres: planleggings/prosjekteringskostnader, byggekostnader, årlige driftskostnader og forventet likehold. Årlig driftskostnader er knyttet til den direkte drift av tiltaket, for eksempel strøm. Forventet vedlikehold er også angitt i mill kr pr. år. De to siste behandles likt de antas jevnt fordelt over planleggingshorisonten og kapitaliseres til en nåverdi med kalkulasjonsrenten. Alle verdier angis uten mva. Skattekostnad («skattefinansieringskostnad») beregnes automatisk, som 20 % av de direkte kostnadene. 11

13 Ark «Ikke prissatt» Arket brukes for å poengsette ikke prissatte konsekvenser. Kolonnene er som følger: Verdi: Det berørte områdets verdi uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende konsekvensgruppe (interesse/tema). Nedtrekksmeny med følgende valg 1: Av lokal verdi 2: Av regional verdi 3: Av nasjonal verdi Omfang: Konsekvensens omfang uttrykker hvor store endringer sikringstiltaket vil få for vedkommende konsekvensgruppe, positive eller negative. Nedtrekksmeny fra -3 (maksimalt negative) til +3 (maksimalt positive). 12

14 Betydning: Produkt av verdi og omfang. Lokalitet: Beskrivelse av lokalitet/objekt. Radene beskriver forskjellig typer konsekvenser: Landskapsbilde: Visuelle og estetiske opplevelsesverdier i landskapet, både i natur- og kulturlandskap og i bebygd/urbant landskap. Friluftsliv: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritid med sikte på miljøforandring, naturopplevelse og rekreasjon. Kulturmiljø: Spor etter menneskelig virksomhet i fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Næringsliv og lokalsamfunn: Betydning for næringsliv, sysselsetting, befolkningsutvikling og sosiale forhold. Naturmangfold: Artenes egenverdi, bruksverdi og deres funksjoner i naturen. Annet: Andre forhold som ikke dekkes av de ovenforstående konsekvensgruppene. Kommentarfeltene: En begrunnelse bør gis for alle konsekvenser det er gitt poeng for. 13

15 Arkene «Skadeprofil 1», «Skadeprofil 2» og «Restrisiko» Disse arkene benyttes til å spesifisere sannsynligheter og skadeomfang. «Skadeprofil 1» og «Skadeprofil 2» er mer eller mindre identiske (det er bare mulighetene for å angi sannsynligheter for hendelser som skiller). De spesifiserer antatt skade for to sannsynlighetsnivåer, og begge fylles i for gjentatte hendelser. Det høyeste gjentaksintervallet bør velges nær dimensjonerende nivå. For engangshendelser og gjentatte engangshendelser skal bare «Skadeprofil 1» fylles ut «Skadeprofil 2» skjules da automatisk, og arket «Restrisiko» vises i stedet. Ark «Skadeprofil 1» Feltet gjentaksintervall benyttes til å angi sannsynligheten for hendelsen. Tabellen øverst til høyre oppdateres automatisk etter hvert som skadeelementer legges inn. For leirskred er nedtrekksmenyen for gjentaksintervall skjult, og sannsynlighet angis ved valg av faregradpoeng eller sikkerhetsfaktor dersom det er gjort geotekniske undersøkelser. Tilsvarende gjentaksintervall kommer opp det er interpolert fra en konkordansetabell i arkfanen «Faste data». Denne reflekterer sammenhengen gitt i Figur 9. Bygninger: Det er to ulike tabeller for skade på bygninger og tap av liv, avhengig av hvilken hendelsestype man ser på. Den første gjelde flom og flomskred, den andre andre typer hendelser. Grunnen til at det er to tabeller er at for flom og flomskred klassifiseres bygninger etter hvor høyt vannet står. Visningsvalget på «Info»-arket skjuler den tabellen som ikke er relevant. 14

16 Flom og flomskred: Kolonnevis: Bygningstype: Angir bygning, og brukes til oppslag mot enhetspriser og sårbarhetsfaktorer i tabell i «Faste data». Arealer hentes fra «Standardverdier». For en del av typene skilles det på materiale, først og fremst fordi sårbarhet for bygningsskade og tap av liv antas å være avhengig av bygningsmateriale. Kjeller,-2-0 m antall: Antall bygninger hvor bare kjellernivået berøres. 0-1 m antall: Bygninger som får vann i første etasje, opptil 1 m vanndyp. Inkludere automatisk vann i kjeller. >1 m antall: Antall bygninger med vanndyp mer enn 1 m fra 1. etg gulv. Inkluderer automatisk vann i kjeller. Kjeller: Beregnes, estimert kjellerareal berørt. 0-1 m: Estimert første etasje areal med vanndyp mindre enn 1 m. >1 m: Estimert areal med vannstand over 1 m. 15

17 P. ekv utsatt: Estimert antall personekvivalenter utsatt. Skade bygg: Estimert skade på bygningsmasse, mill kr, når hendelsen opptrer. Skade liv: Estimert skade på liv, beregnet ut fra antall boligenheter i fare, sårbarhet og VSL når hendelsen opptrer. Skredhendelser Kolonnevis: Antall bygn.: Antall bygninger innen faresone. Tot. areal: Samlet areal for bygninger i faresonen i den aktuelle klassen. Treffsannsynlighet: Dersom beskyttet areal er større enn hva man kan vente treffes i en hendelse settes treffsannsynligheten mindre enn 1. Gjelder f.eks. steinsprang. P. ekv utsatt: Estimert antall personekvivalenter utsatt. Skade bygg: Estimert skade på bygningsmasse, mill kr, når hendelsen opptrer. Skade liv: Estimert skade på liv, beregnet ut fra antall boligenheter i fare, sårbarhet og VSL når hendelsen opptrer. 16

18 Landbruksarealer: Her skilles det mellom avlingsskade og totalskade. Begge er basert på leiepriser for tilsvarende areal. For avlingsskade er utgangspunktet ett års fullt bortfall av avling og 50 % reduksjon andre år. Totalskade innebærer at arealet antas tatt ut av bruk, og skadesummen settes til kapitalisert kostnad av permanent leie av tilsvarende areal. Arealene angis i dekar. Leieprisene er hentet fra Landbruksdirektoratets statistikk for leiepriser De er justert på basis av konsumprisindeksen (i realiteten er det nok andre mekanismer som styrer prisutviklinga på landbruksjord enn på konsumprisen). Prisene korrigeres med «Verdifaktor jordbruk» fra standardverdi-arket. Dette gjør det mulig å ta hensyn til bonitet, landsdel osv. Offentlige arealer: Skadeanslaget er basert på en daa-pris for ny opparbeidelse av rammet parkareal. Kostnaden er uten spesiell kilde satt til kr/daa i år 2000, justert med byggekostnadindeksen. 17

19 Infrastruktur: Infrastruktur omfatter veier, jernbane og strømnett. Kolonnevis: Type: Infrastrukturtype, brukes til oppslag i tabell i regneark «Faste data». Utsatt strekk: Total lengde innenfor området beskyttet av det aktuelle tiltaket. Treffsanns.: Treffsannsynlighet (0 1). I utgangspunktet 1, reduseres dersom det ikke er sannsynlig at hele lengden rammes i en enkelt hendelse. Skade: Skade estimert ut fra nybyggpris multiplisert med sårbarhetsfaktor (begge i «Faste data») og evt. treffsannsynlighet. Biler: Skade på biler er bare estimert på basis av parkerte biler, ikke biler på vei. Kolonnevis: P. plasser: Antall parkeringsplasser i det aktuelle området. Treffsanns.: Treffsannsynlighet (0-1). I utgangspunktet 1, reduseres dersom det ikke er sannsynlig at hele området rammes i en enkelt hendelse. Skade: Beregnes ut fra en typisk verdi av biler i den norske bilparken og en sårbarhetsfaktor basert på hendelsestype, begge i «Faste data». Multipliseres med antall parkeringsplasser, belegg (fra «Info») og treffsannsynlighet. Enhetspriser for ny veg er mellom annet hentet fra Statens vegvesen, og justert med en sårbarhetsfaktor (0-1) avhengig av hendelsestype

20 Indirekte kostnader Bruddkostnad vei Bruddkostnader for vei er basert på omkjøringskostnader ved stenging, ut fra estimat av kostnader pr ekstra kjørt km. Beregningen er den samme for de forskjellige veitypene, men det er likevel mulighet for å spesifisere etter veitype, først og fremst for oversiktens skyld. ÅDT, ÅrsDøgnTrafikk, finnes mellom annet på Vegvesenets veikart, Kolonnevis: Stengt tid: Estimat av hvor lenge man kan anta at veien vil være stengt, i dager. Omkj. vei: Netto større lengde på omkjøringsveien enn den stengte, i km. Pbil trafikk: Årsdøgntrafikk for personbiler forbi bruddstedet. Lbil trafikk: Årsdøgntrafikk for tunge kjøretøy forbi bruddstedet Pbil: Antall ekstra kjørte km for personbiler Lbil: Antall ekstra kjørte km for tunge kjøretøy Ekstrakost: Estimerte ekstrakostnader på grunn av omkjøring. Kostnadstallene er basert på Statens vegvesens Håndbok V712 «Konsekvensanalyser». Det er bare kjøretøykostnader som er tatt med, altså ikke kostnader knyttet til tidstap. Tallene kommer fra COWIs rapport «Oppdatering av enhetskostnader i nytte-kostnadsanalyser i Statens vegvesen». A Utarbeidet april 2014 for Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 19

21 Andre kostnader: Opprydding og leie Antall Ryddekost Husleie Ekstrakost mill kr mill kr mill kr Boliger renovering Boliger nybygg Sum Ekstrakost mill kr Mob. og førstelinje 0.00 Andre kostnader Spesifiser Spesifiser Spesifiser Spesifiser Ekstrakost mill kr Sum 0.00 Opprydding og leiekostnader Dette er kostnader knyttet til opprydding ved totalskade og leiekostnader i renovering- og byggeperiode. Ingen inndata er nødvendig. Det antas at alle boliger hvor det er kommet vann i første etasje eller som er truffet av skred (ved blokker også bare førsteetasje) vil trenge renovering eller nybygg. For flom er det anslått av halvparten av de treboligene som har vann mer enn 1 m over gulv er totalskadet, men bare 10% av mur- eller betongbygninger. For boligblokker regnes det med at ingen totalskades. For skred legges det at 50% av rammede treboliger totalskades, og 20% av mur- og betongbygninger. Ingen blokker totalskades. Kolonnevis: Antall: Antall bygninger, som angitt over. Ryddekost.: Ryddekostnader, anslått til kr pr totalskadet hus. 20

22 Husleie: Basert på 6 måneders fraflytting fra hus under renovering og 24 måneder ved nybygg. Kostnaden er basert på en leie på ca kr pr måned pr boligenhet. Ekstrakost.: Sum av opprydding og leiekostnader. Mobilisering og andre førstelinjekostnader Dette er samfunnskostnader knyttet til håndteringen av selve skadehendelsen. Fast anslag på 5 % av materielle skader. Andre kostnader For spesifisering av andre større skadeposter som ikke inngår andre steder i skadeprofilen. Det er satt av fire felt med plass til kommentarer. 21

23 Ark «Skadeprofil 2» Bortsett fra at gjentaksintervall bare kan angis direkte er arket identisk med «Skadeprofil 1», men skal fylles ut for et annet gjentaksintervall for å definere en samvariasjon mellom gjentaksintervall og skade. Ark «Restrisiko» Engangshendelser og gjentatte engangshendelser For «engangshendelser» og «gjentatte engangshendelser» har vi i motsetning til «gjentatte hendelser» ikke noen kjent samvariasjon mellom gjentaksintervall og skade. Når hendelsen inntreffer antas den å medføre en skade som beskrevet i «Skadeprofil 1». Etter at tiltaket er gjennomført vil det som regel stadig være en mulighet for at hendelsen inntreffer. Vi antar den gir samme skade, men sannsynligheten er gjennom sikringstiltaket betydelig redusert. Denne sannsynligheten, som gjenspeiler sikringsnivået, beskrives i dette arket. Den kan angis på en av to måter: som gjentaksintervall etter tiltak (dimensjonerende gjentaksintervall), som justert faresone etter tiltak (bare aktuelt for leirskred) Dersom faregradsindikator er oppgitt overstyrer det gjentaksintervall. 22

24 "Trunkert" skadefunksjon Gjentaksintervall 333 Velg dette alternativet Årlig sannsynlighet Materiell Ref. år skade Skade liv Dim. gjentaksint. for tiltak mill kr mill kr Årlig restskade Gjentatt hendelse, trunkert skadefunksjon Standardvalget for skadefunksjon etter tiltak er «trunkert» skadefunksjon, altså at tiltaket sikrer 100% opp til dimensjonerende nivå, og at skadefunksjonen er uendret over dette nivået. Det eneste valget her er dimensjonerende nivå for tiltaket. I kolonnene til høyre vises årlig forventet restskade for materiell skade og for tap av liv. Diagrammet «Før tiltak» er det samme som vises i «Nytte»-arket. Velg dette alternativtet Uten tiltak Etter tiltak Alternativ skadefunksjon Gj. int. Mat. Liv Gj. int. Mat. Liv År mill kr mill kr År mill kr mill kr Begynnende skade Skadeprofil nivå Skadeprofil nivå Referanseår: 1985 Gjentatt hendelse, alternativ skadefunksjon «Alternativ skadefunksjon» velges med trykknappen øverst til høyre i ramma. Da vises også det nederste diagrammet, skadefunksjon etter tiltak. Tre gjentaksintervall må oppgis: Begynnende skade: Nivået hvor man kan forvente begynnende skade etter tiltaket. Skadeprofil nivå 1: Gjentaksintervallet og skadetall for etter tiltak. Dette kan være skadeprofil 1 med justert gjentaksintervall, men kan også være en skadeanalyse utført på en separat instans av verktøyet. Skadeprofil nivå 2: Som for skadeprofil nivå 1.. Den justerte skadeprofilen vises i diagrammet «Etter tiltak». Det vil ofte være slik at tiltaket har mindre effekt ved høye gjentaksintervall enn ved lave. Da er det fullt mulig at de to skadefunksjonen krysser hverandre. Dette er en følge av at det benyttes log-lineære skadefunksjoner, og er ikke en reell effekt. Dersom det skjer. kommer det fram en angivelse av skjæringspunkt(ene) under det nederste diagrammet. Restskaden justeres automatisk, slik at over skjæringspunktet benyttes skadefunksjonen fra før tiltak. Dette framkommer ikke på grafene med skadefunksjoner. Figuren 23

25 mill kr mill kr under viser et eksempel på skadefunksjoner før og etter tiltak. Dersom det er regnet med klimaendringer gjelder grafene bare et angitt år (referanseåret). Før tiltak Materiell Liv Log. (Materiell) Log. (Liv) Gjentaksintervall Etter tiltak Materiell Liv Log. (Materiell) Log. (Liv) Gjentaksintervall 24

26 Resultater Resultatene av beregningene finnes i Nytte-arkene. Her gjennomgås i hovedsak arket for gjentatte hendelser, «Nytte». Ark «Nytte» Nytte gjentatt hendelse Flomskred Beregn 2099 Frekvensfunksjon skade: Nominelt Materiell gjentaksin skade Skade liv Total skade År mill kr mill kr mill. kr Begynnende skade Skadeprofil Skadeprofil Sikringsnvå: n.a. Skadefunksjoner for referanseår k r il m Materiell skade Materiell etter tiltak Log. (Materiell skade) Log. (Materiell etter tiltak) Skade liv Liv etter tiltak Log. (Skade liv) Log. (Liv etter tiltak) Gjentaksintervall Arket oppsummerer nytteberegningene ved gjentatt hendelse. En viktig endring fra tidligere versjoner er at arket ikke oppdaterer seg automatisk man trykker på knappen «Beregn» for å starte en gjennomløpning av årene. Den første tabellen oppsummerer de tre sannsynlighetsnivåene begynnende skade, skade som spesifisert i «Skadeprofil 1» og «Skadeprofil 2». Disse danner utgangspunktet for to estimerte sannsynlighetsfordelinger, en for materiell skade og en for liv. Disse to fordelingene er representert av de to trendlinjene. Nytten representeres av (avverget) skade under sikringsnivået, restskade er 25

27 skaden over sikringsnivået eller ifølge alternativ skadefunksjon. Disse beregnes som integralet av skade ganger sannsynlighet Farenivå etter tiltak n.a. n.a. år Begynnende skade år Skadeprofil år Skadeprofil år Forv. årlig mat. skade dette år mill kr/år Restskade mill kr/år Redusert skade mill kr/år Kapitalisert redusert skade mill kr Forv. årlig livskade dette år mill kr/år Restskade liv mill kr/år Forv. reduksjon i årlig tap av liv mill kr/år Kapitalisert redusert skade på liv mill kr Trygghet mill kr/år Kapitalisert trygghet mill kr Kapitalisert skade u/tiltak mill kr Kommentar: Kapitalisert skade m/tiltak 9.39 mill kr Nåverdi redusert skade mill kr Nåverdi nytte for sekundær effekt mill kr Kapitalisert trygghet 2.62 mill kr Samlet nåverdi nytte mill kr Kostnader mill kr Netto nåverdi for tiltaket 2.88 mill kr Nytte/kost-forhold for tiltaket 1.22 Tabellene i nedre del oppsummerer beregningen. Den første delen, med to kolonner, viser årlig forventet skade og bidrag til nåverdi for henholdsvis første og siste år i beregningsperioden. Tabell nummer to oppsummerer beregningene, den viser nåverdi av nytte som er sammenlignbare med kostnadene. Resultatene blir dermed netto nåverdi for tiltaket i mill. kr, og nytte/kost-forholdet. Dersom tiltaket også har effekt for en annen hendelsestype, f.eks. jordskred og snøskred, så kan det gjennomføres en separat analyse for den andre hendelsestypen, og nåverdi nytte tas fra den andre analysen og føres inn i det gule feltet. Kommentarfeltet er for henvisning til hvilken analyse verdien er tatt fra. De to siste radene er hovedresultatet. Nest siste rad viser netto nåverdi for tiltaket i millioner kr. Den kan være positiv og negativ. En negativ verdi indikerer at tiltaket ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt ut fra en rent økonomisk analyse. Den siste raden viser nytte/kost-forholdet. Er det større enn 1 er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt (N/K lik 1.0 tilsvarer netto nåverdi lik 0). 26

28 Ark «Nytte engangshendelse» For engangshendelser endres ikke skade pr hendelse ved sikring nytten ligger utelukkende i at sannsynligheten for hendelsen endres. Det er ikke implementert mulighet for å håndtere endringer i klima. 27

29 Den første tabellen gir detaljer i beregningene, inkludert kapitaliseringsfaktorene. Kapitaliseringsfaktoren er den gjennomsnittlige multiplikasjonsfaktoren til nåverdi, den avhenger av hendelsens sannsynlighet. Det er ikke regnet ut årlig redusert skade siden det er en engangshendelse, så kapitaliseringsfaktoren multipliseres med hendelsens reduserte skade. På grunn av justeringen av VSL med økningen i BNP blir kapitaliseringsfaktoren større for liv enn for materiell skade. Tabell nummer to oppsummerer beregningene, den viser nåverdi av nytte som er sammenlignbare med kostnadene. Resultatene blir dermed netto nåverdi for tiltaket i mill. kr, og nytte/kost-forholdet. Dersom tiltaket også har effekt for en annen hendelsestype, f.eks. jordskred og snøskred, så kan det gjennomføres en separat analyse for den andre hendelsestypen, og nåverdi nytte tas fra den andre analysen og føres inn i det gule feltet. Kommentarfeltet er for henvisning til hvilken analyse verdien er tatt fra. Siste tabell er en oppsummering av følsomhetsanalysen, den viser hvordan nytte/kost-forholdet endrer seg dersom hendelsessannsynlighetene gjennomgående er overvurdert med 100%, og dersom de er undervurdert med 50%. 28

30 Ark «Nytte gjentatt engangshendelse» Tabell og graf tilsvarer engangshendelse. Som for engangshendelser endres ikke skade pr hendelse ved sikring nytten ligger utelukkende i at sannsynligheten for hendelsen endres. 29

31 Forskjellen fra «Engangshendelse» er at det regnes ut forventet årlig redusert skade, og kapitaliseringsfaktorene regnes ut på samme måte som «Gjentatt hendelse». 30

32 Spesialtilfeller Steinsprang Utfordringen med steinspranghendelser er at selv om det utsatte området er kjent, så vet man i utgangspunktet ikke hvor mange blokker som kommer i en enkelt hendelse, eller hvor de treffer. Treffsannsynligheten er dermed en avgjørende faktor. Dersom man bare forventer en blokk vil i utgangspunktet treffsannsynligheten være hvor stor del av tverrsnittet av utløpsområdet som består av husfasader. Eksempel: Ulstad i Lom Ulstad/Fossbergi er et steinsprangutsatt boligfelt i Lom. Faregrensene er angitt i Figur 1. Rød linje angir 1000 års gjentaksintervall, mens 333 års gjentaksintervall i hovedsak følger øvre vei, med unntak av et rekkehus. Tolkningen av disse grensene er at for en tilfeldig 30 m stripe innenfor faregrensen er sannsynligheten for et steinsprang i et tilfeldig år større enn 1/1000 respektivt 1/333. Fra det digitale norgeskartet ( finner vi at fronten av boligfeltet måler 590 m. Innenfor 333-sonen er det 19 boligenheter og 10 garasjer, innenfor 1000-sonen 34 boliger og 16 garasjer. Boligene dekker 40 % av fronten i 333-sonen, dette øker til 55 % i 1000-sonen (målt på norgeskart.no). Siden både faresone for 333 års og 1000 års gjentaksintervall er kartlagt, kan en i dette tilfellet benytte opsjonen for «Gjentatt hendelse», altså med to skadeprofiler. Treffsannsynligheten blir 0.4 i Figur 1 Faregrenser for boligfeltet Ulstad i Lom, fra NGI-rapporten "Lom kommune, prioritering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse. Rød linje angir 1000 års gjentaksintervall, merkede bygninger ligger innenfor 333 års gjentaksintervall. 31

33 333-sonen og 0.55 i 1000-sonen. I mange tilfeller finnes det bare fareangivelse for ett gjentaksintervall, og i så fall benyttes opsjonen «Gjentatt engangshendelse». Treffsansynlighet for garasjer er mye lavere enn for boligene, 0.1 i 333-sonen og 0.15 i 1000-sonen. Kostnadene for sikringstiltak (voll og steinspranggjerde) er anslått til 15 mill kr. Vi anslår gjentaksintervall for begynnende skade til å være 100 år, og at sikringstiltakene holder til 333-års hendelse. Nytteberegningene er gjengitt i Figur 2. 32

34 mill kr Nytte gjentatt hendelse Steinsprang Beregn 2098 Frekvensfunksjon skade: Nominelt Materiell gjentaksin skade Skade liv Total skade År mill kr mill kr mill. kr Begynnende skade Skadeprofil Skadeprofil Sikringsnvå: 333 Skadefunksjoner for referanseår Materiell skade Skade liv Log. (Materiell skade) Log. (Skade liv) Gjentaksintervall Farenivå etter tiltak år Begynnende skade år Skadeprofil år Skadeprofil år Forv. årlig mat. skade totalt mill kr/år Restskade mill kr/år Redusert skade mill kr/år Kapitalisert redusert skade mill kr Forv. årlig livskade total mill kr/år Restskade liv mill kr/år Forv. reduksjon i årlig tap av liv mill kr/år Kapitalisert redusert skade på liv mill kr Trygghet mill kr/år Kapitalisert trygghet mill kr Kapitalisert skade u/tiltak mill kr Kommentar: Kapitalisert skade m/tiltak 8.21 mill kr Nåverdi redusert skade 3.45 mill kr Nåverdi nytte for sekundær effekt mill kr Kapitalisert trygghet 8.90 mill kr Samlet nåverdi nytte mill kr Kostnader mill kr Netto nåverdi for tiltaket mill kr Nytte/kost-forhold for tiltaket 0.69 Figur 2 Nytteberegninger for Ulstad 33

35 Flom, økt sikringsnivå I en del tilfeller finnes det allerede sikringstiltak, men man vurderer å øke sikringsnivået. For engangshendelser er dette uproblematisk, man velger skadeprofil som beskriver at dagens sikringsnivå akkurat overskrides, og restrisikoen beskriver det planlagte sikringsnivået som for en vanlig analyse. For gjentatte hendelser som flommer er det litt mer komplisert. I utgangspunktet forutsetter verktøyet at det er en jevn utvikling av skadenivået fra gjentaksintervallet angitt som «Begynnende skade» til Skadeprofil 1 og Skadeprofil 2. Ved Begynnende skade er da skaden antatt å være null. Dersom det finnes et eksisterende flomverk er imidlertid «Begynnende skade» når flomverket overskylles, og skaden starter på et høyt nivå. I verktøyet håndteres dette ved at man setter «Begynnende skade» til samme gjentaksintervall som Skadeprofil 1. Da antas det at det ikke er skade under dette nivået. Eksempel: Steimoen i Alvdal Steimoen i Alvdal er danne i samløpet mellom Folla og Glåma. Riksveg 3 går gjennom området, og fylkesvei 29 gjennom Folldal tar av her. Steimoen er i utgangspunktet et jordbruksområde med en bruk, og samlet jordbruksareal innenfor flomverkene er ca. 1.7 km 2. Det er et gammelt flomverk med beskyttelsesnivå 100-års flom. Det har imidlertid vært en betydelig utvikling på Steimoen etter byggingen av Aukrustsenteret i Figur 4 viser området rundt Aukrustsenteret, og fra brua på RV 3 og nordover har vi følgende større bygninger (grunnlag: med matrikkeldata, atlas.nve.no, Google Earth og Streetview): 1) Kaffekvenna, serveringssted og verksted, 50 m m2, tre og betong 2) Aukrustsenteret, 1500 m2, tre 3) 100 parkeringsplasser 4) Bensinstasjon (Esso), ekspedisjonsbygg 400 m2, mur 5) Verkstedbygg, 800 m2, tre(?) 6) Taverna n motell og serveringssted, 1500 m2 serveringssted, tre. Hotell 800 m2, tre. 7) Bensinstasjon (CircleK) og verksted, 1000 m2, tre I tillegg: 8) 15 eneboliger, midlere areal 200 m 2. 9) 35 andre bygninger (driftsbygninger m.a.), midlere areal 200 m 2 10) RV 3 stengt over en strekning på 1.6 km. Årsdøgntrafikk 3900 kjøretøy, 20% tunge kjøretøy (fra Vegvesen.no/vegkart) 11) Jordbruksareai rammet: 1.7 km2 Vi antar at halvparten av eneboligene har kjeller, men at øvrige bygninger ikke har det. Sikringsnivået er lavt, og det er planer om å øke sikringsnivået til 200-års flom, ved forsterkning/påbygging av eksisterende flomverk, til en kostnad på 9 mill kr (2015). 34

36 Figur 3 Flomsone for Steimoen for 100-års flom, fra NVE Atlas. Eksisterende flomverk er avmerket På NVE Atlas finnes flomsoner for 100, 200 og 500 års flom. Figur 3 viser utdrag av flomkartet for 100-års flom. Det er ikke dramatisk økning av oversvømt areal ved 200-års flommen, men vannstanden øker ca 20 cm mellom 100- og 200-års flom (fra rapporten «Flomsonekart. Delprosjekt Alvdal og Tynset» - tilgjengelig fra atlas.nve.no). Siden begynnende skade her vil være når det eksisterende flomverket oversvømmes, settes «Skadeprofil 1» og «Begynnende skade» til 100-års flom. Vi antar følgende skadeprofiler: Ingen skade opp til 100-år flom. 100-års flom: 15 eneboliger (8) med vann opp til 1 m i første etasje. 35 driftsbygninger (9) med vann opp til 1 m over gulv. Verkstedene (1), (5) og (7) med vann opp til 1 m over gulv Aukrustsenteret (2) med vann opp til 1 m over gulv Bensinstasjonene (4) og (7) med vann opp til 1 m over gulv RV 3 (10) stengt i tre dager Avlingsskade på hele jordbruksarealet. 35

37 Figur 4 Steimoen, området rundt Aukrustsenteret, 100 års flom 200-års flom: Som 100-års flom, med følgende tillegg: 12 eneboliger (8) med vann opp til 1 m i første etasje, 3 med mer enn 1 m vannstand i første etasje. 28 driftsbygninger (9) med vann opp til 1 m over gulv, 7 med mer enn 1 m vannstand i første etasje Taverna n motell og serveringssted med vann opp til 1 m. Kaffekvenna serveringssted med vann opp til 1 m. RV 3 stengt i 7 dager. 36

38 Biler på parkeringsplasser utsatt Nytte gjentatt hendelse Flom Beregn 2098 Frekvensfunksjon skade: Nominelt Materiell gjentaksin skade Skade liv Total skade År mill kr mill kr mill. kr Begynnende skade Skadeprofil Skadeprofil Sikringsnvå: 200 Skadefunksjoner for referanseår Materiell skade Skade liv Log. (Materiell skade) Log. (Skade liv) k r il m Gjentaksintervall Farenivå etter tiltak år Begynnende skade år Skadeprofil år Skadeprofil år Forv. årlig mat. skade totalt mill kr/år Restskade mill kr/år Redusert skade mill kr/år Kapitalisert redusert skade mill kr Forv. årlig livskade total mill kr/år Restskade liv mill kr/år Forv. reduksjon i årlig tap av liv mill kr/år Kapitalisert redusert skade på liv mill kr Trygghet mill kr/år Kapitalisert trygghet mill kr Kapitalisert skade u/tiltak mill kr Kommentar: Kapitalisert skade m/tiltak mill kr Nåverdi redusert skade mill kr Nåverdi nytte for sekundær effekt mill kr Kapitalisert trygghet 0.79 mill kr Samlet nåverdi nytte mill kr Kostnader mill kr Netto nåverdi for tiltaket 2.69 mill kr Nytte/kost-forhold for tiltaket 1.25 Figur 5 Nytteberegninger for Steimoen 37

39 Med disse profilene får vi en forventet skade ved 100-års flom på 86 mill kr og ved 200-års flom på 124 mill kr. Beregnet årlig nytte ved tiltakene blir 13.5 mill kr, og man får en nytte/kost faktor på Leirskred forskjellige sikringsnivåer I noen tilfeller tilsier eksisterende bebyggelse sikring til gitt nivå, mens det kan være ønsker om sikring til et høyere nivå for å tillate ny utbygging. Den mest logiske måten å håndtere dette på synes å være å forta alternative NK-beregninger, en for eksisterende bebyggelse og adekvat sikring for dette, det andre alternativet for ferdigutbygd område. NKA-analysen skal vurdere den totale samfunnsøkonomiske nytten ved et prosjekt. Finansieringen av tiltakene er en sak for seg. Eksempel: Leirskredsikring Klæbu Kvikkleireområdene i Klæbu er kartlagt i NGI-rapporten «Evaluering av risiko for kvikkleireskred Klæbu kommune» fra I alt 11 soner er identifisert, de fleste i faregrad høy. Sone 1102 kommer ut med 24 faregradspoeng, og havner dermed i fareklasse «Middels». I vår konvertering til sannsynlighet (Figur 9) tilsvarer 24 faregradspoeng et gjentaksintervall på litt over 200 år. Sone havner imidlertid i høyeste risikoklasse på grunn av den omfattende bebyggelsen, som også omfatter skole og barnehage. Figur 6 viser sone 1102 slik den framstår på NVE Atlas. Det er planlagt sikringstiltak for sonen, som i alt vil sikre 110 boliger og 370 personer dette gjelder både løsneområde og utløpsområder. Personantallet er basert på bruk av gule sider for de aktuelle adressene. Den nordlige delen av sonen (inkludert skole og barnehage) er allerede sikret. Kostnadene ved tiltaket er estimert til 34 mill kr + mva (2016). 38

40 Figur 6 Kvikkleiresone 1102, Klæbu. Fra NVE Atlas I tillegg vurderer kommunen terrengsenkning i den sørlige, ubebodde delen av området Storhagenveien), et areal på 21 daa, for å kunne tilrettelegg for ytterligere utbygging (Sikkerhetsklasse S2, årlig sannsynlighet for skred mindre enn 1/1000). Dette ville åpne for nye boliger i området. Dersom valget står mellom å sikre eksisterende bebyggelse til et akseptabelt nivå, og å sikre hele området, inkludert nytt boligfelt, til et høyere, felles sikkerhetsnivå (S2) kan analysen gjennomføres for to alternativ: 1. Erosjonssikring og støtteforbygning for eksisterende bebyggelse. Bare eksisterende bebyggelse tas med i skadeprofilen. 2. Tiltak som hever sikkerhetsnivået gjennomgående til S2. Både eksisterende og planlagt bebyggelse inkluderes i skadeprofilen. Dersom tiltakene fører til en ulik sikringsgrad og restrisiko for de forskjellige delene av området, må imidlertid analysen splittes i to en for eksisterende bebyggelse og en som bare omfatter planlagt bebyggelse. Dette gjøres på to separate NKA-arbeidsbøker en for hovedprosjektet med eksisterende bygninger, og en for ny bebyggelse. Nytteberegningene for totalprosjektet kan 39

41 presenteres under ett ved å føre alle kostnader til hovedprosjektet og legge til «ekstranytten» fra ny bebyggelse til hovedprosjektet på «Nytte»-arket (Figur 7). Figur 7 Plass for "ekstranytte" på nyttearkene 40

42 Vedlikehold og oppdatering av verktøyet Basisinformasjon for verktøyet ligger i arkene «Kommuner» og «Faste data». Dette er statisk informasjon som ikke skal endres i daglig bruk, men som typisk justeres en gang i året eller så. Dette bør gjøres sentralt, og distribueres som en ny versjon. Arkene er låst, men ikke passordbeskyttet. Ark «Kommuner» Arket inneholder kommunenummer og navn, samt fylkesstruktur. I disse kommunesammenslåingtider må man regne med jevnlige endringer her. Ark «Faste data» Dette arket er kjernen i verktøyet, det inneholder f.eks. alle standardverdier, kalkulasjonsrente, forventet BNP-utvikling og sårbarhetsfaktorer. Standardverdier er i stor grad basert på data fra Statistisk sentralbyrå, og justeres på bakgrunn av byggekostnadsindeks og konsumprisindeks. Følgende felt trenger derfor en årlig oppdatering, det vil være naturlig å foreta denne i januar: M14, byggekostnadsindeks, hentet fra SSBs statistikk «Byggjekostnadsindeks for bustader» Bustadar i alt, år 2000 = 100 N18, konsumprisindeks KPI, hentet fra SSBs statistikk «Konsumprisindeks» KPI Totalindeks, 1998=100 Sårbarhetsfaktorene er i stor grad basert på skjønn, i noen grad på historisk informasjon, og bør revideres etter hvert som man får fram mer dokumentasjon og analyser. 41

43 Prinsipper og metode Det følgende er en kortfattet gjennomgang av de viktigste metodeelementene i verktøyet. Eksterne føringer Verktøyet er laget i henhold Direktoratet for økonomistyrings retningslinjer. De to sentrale dokumentene her er «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser» (DFØ, 2014), og Finansdepartementets rundskriv R109/2014: «Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv» (Finansdepartementet, 2014). Disse dokumentene gir føringer på metode, beregningsperiode, diskontering, kalkulasjonsrente, verdisetting av liv med mer. To forhold skal nevnes spesielt: FD anbefaler 40 år som tidshorisont som samferdselsinvesteringer. 40 år er et alternativ i verktøyet, men det anbefales at 80 år benyttes - dette reflekterer bedre levetiden til de fleste fysiske tiltak mot naturfarer. Det skal imidlertid nevnes at bruk av 40 eller 80 år ikke har så stort utslag i resultatene på grunn av diskonteringen til nåverdi, med unntak for redusert tap av menneskeliv. Verktøyet behandler bare prissatte konsekvenser. Det vil si at miljøeffekter, kulturminner, friluftsliv med mer ikke er inkludert. Tap av menneskeliv er derimot inkludert, og prissatt ut fra begrepet «Verdi av statistisk liv», VSL, som baserer seg på betalingsvillighetsundersøkelser, og er av størrelsesorden 30 mill kr. Diskontering til nåverdi Når nytte/kost-analyser anvendes på tiltak mot naturskade sammenlignes en kjent nåkostnad med en framtidig nytte i form av reduserte skader på liv og eiendom. For at tallene skal være sammenlignbare, diskonteres den framtidige gevinsten til en nåverdi, ved bruk av en kalkulasjonsrente som for statlige investeringer er satt av FD til 4 % p.a. for de første 40 år, 3 % fra 40 til 75 år, 2 % etter det. Dette innebærer at nåverdien alltid er mindre enn den framtidige gevinsten, for eksempel verdsettes en gevinst på 1 mill. kr om 40 år til en nåverdi på 0.21 mill. kr ved en kalkulasjonsrente på 4 %. Dette er basert på at penger i dag kan investeres til en realavkastning på 4 %, dermed vil de 0.21 mill. kr vokse til 1 mill. kr om 40 år. Dette er et anerkjent økonomisk prinsipp, men det gjør også nivået på kalkulasjonsrenten til en avgjørende faktor for rentabiliteten til et investeringsprosjekt. Bruk av diskontering til nåverdi er mer omdiskutert når det gjelder verdi av menneskeliv. Retningslinjene fastslår at diskontering skal benyttes. I det foreliggende verktøyet er det imidlertid benyttet en mulighet for å justere VSL i takt med økningen i brutto nasjonalprodukt pr innbygger, og i verktøyet er den prognosert til 1.3 % p.a., i henhold til Regjeringens perspektivmelding fra Dermed blir diskonteringseffekten av menneskeliv mindre enn for materielle skader. Nåverdien av et spart menneskeliv om 40 år er da litt over 10 mill. kr. Se Figur 8. 42

44 mill kr Nåverdi kalkulasjonsrente 4% til 40 år, 3% til 75 år, 2% over det År Nåverdi VSL, BNP-justert Figur 8 Nåverdi av 30 mill kr med dagens kalkulasjonsrenter, med og uten BNP-justering Det skal presiseres at man i disse beregningene ikke ser på framtidig prisstigning på grunn av inflasjon. Alt relateres til nåverdi ved tiltakets ferdigstillelse. Sannsynlighet for framtidige hendelser Nytten av tiltak mot naturskade er basert på framtidige hendelser. Vi vet ikke når de inntreffer, men for i det hele å kunne bruke et kvantitativt verktøy som nytte/kost-analyse må vi kjenne sannsynligheten for at de vil inntreffe innen et gitt tidsrom. Dette er i varierende grad tilgjengelig informasjon for planlagte tiltak, og en viktig begrensning for bruken av verktøyet. Typisk angir ikke aktsomhetskart og leirskredkart sannsynligheter. Fargegradvurdering for leirskred baserer seg på en vurderingstabell utarbeidet av NGI, Tabell 1. Faregrad vurderes på en skala fra 0 til 3 for åtte ulike faktorer, og veies så sammen til en totalsum faregradspoeng. Utfordringen blir dermed å oversette 43

45 Gjentaksintervall faregradspoeng til sannsynlighet/gjentaksintervall. Dette er upløyd mark. Tabell 1 Scoretabell for fargegradvurdering, fra NGI Rapport : «Program for økt sikkerhet mot leirskred - Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire» Som det framgår av tabellen, er maksimal poengsum i teorien 51 faregradspoeng, men i praksis er det ikke mulig å komme så høyt. Den høyeste poengsum som er gitt er 36, og laveste er 6 (pers. medd. Stein-Are Strand). Faregradspoengene er i samme rapport inndelt i tre klasser lav, middels og høy faregrad, på grunnlag av det kriterium basert på evaluering av 288 kvikkleiresoner vurdert i 2000/2001. Det var på forhånd valgt at 25 % skulle havne i fareklasse lav, 50 % i fareklasse middels, og 25 % i fareklasse høy. Dette ga følgende klassegrenser: 1-17 poeng lav, middels, 26 og høyere fareklasse høy. Ved oversettelse til gjentaksintervall har vi tentativt valgt å sette 32 poeng til 100 års gjentaksintervall, og laveste gitt, 6 poeng, til 1000 års gjentaksintervall, etter kurven i Figur 9. Det skal presiseres at dette er et rent ekspertskjønn basert på en vurdering av farescore for nærmere 1900 kartlagte leirområder over hele landet (pers. medd. Stein-Are Strand) Faregradspoeng til gjentaksintervall Faregradspoeng Figur 9 Antatt sammenheng mellom faregradspoeng for leirskred og gjentaksintervall 44

46 Det er også lagt inn en mulighet for å angi sikkerhetsfaktor 1.0 til 1.4, lineært tilordnet intervallet 100 til 1000 års gjentaksintervall. Faresonepoeng får preferanse dersom det er oppgitt. I verktøyet skilles det mellom tre hovedkategorier av hendelser (parallelt til det tidligere N/Kverktøyet «Nytte-kostnadsanalyse av sikringstiltak i vassdrag»): Engangshendelser. Dette er hendelser som bare kan inntreffe en gang på en gitt lokalitet, for eksempel leirskred, eller enkelt fjellblokk som kan rase ut. Kategorien er også aktuell for situasjoner hvor det at en hendelse inntreffer sterkt reduserer sannsynligheten for at den kan inntreffe igjen, for eksempel jordskred. Gjentatte hendelser («sykliske hendelser»). Dette er hendelser hvor sannsynligheten er uavhengig av at hendelsen har inntruffet tidligere, og hvor det er en sammenheng mellom sannsynlighet og skade. Eksempler er flom, flomskred, snøskred. Gjentatte engangshendelser («syklisk engangshendelse»). Dette er hendelser hvor sannsynligheten er uavhengig av at hendelsen har inntruffet tidligere, men hvor det ikke er en klar sammenheng mellom sannsynlighet og skade eller ikke er mulig å etablere en slik sammenheng. Eksempler er gjentatt vassdragserosjon. For gjentatte hendelser angis det et sannsynlighetsnivå (gjentaksintervall) for begynnende skade, og skadeomfanget ved to gjentaksintervall det høyeste fortrinnsvis nær sikringsnivået. For de to andre hendelseskategoriene angis skadeomfanget bare for det antatte gjentaksintervallet for hendelsen. Naturlig nok vil hendelser kategorisert som «engangshendelser» gi et mindre skadepotensial enn om det er kategoriser som «gjentatte engangshendelser». De to beregningsmetodene vil imidlertid konvergere for hendelser med gjentaksintervall vesentlig større enn planleggingsperioden. Kostnadsberegningene De kostnadene som er identifisert i verktøyet er Planleggingskostnader Byggekostnader Driftskostnader (pr år) Vedlikeholdskostnader (pr.år) De to siste er antatt jevnt fordelt over beregningsperioden, og kapitalisert til nåverdi med kalkulasjonsrenten. Kostnadene skal i henhold til FDs retningslinjer beregnes uten fiskalavgifter, i hovedsak betyr det uten mva. FDs retningslinjer angir at det for alle prosjektanalyser skal inkludere skattefinansieringskostnader for alle offentlige midler. Dette skal dekke de samfunnsøkonomiske marginalkostnadene med økt skattelegging, og er satt til «20 øre pr krone», altså 20 % av de offentlig finansierte kostnadene. Det kan selvsagt diskuteres hvor relevant dette er for prioritering av prosjekter innen en fast bevilgning, men i sammenligning med et nullalternativ som innebærer at det ikke gjøres sikringstiltak er det relevant. Siden tiltak mot naturskade i alt vesentlig er offentlig finansiert, ved statlig eller kommunal bevilgning, har vi lagt skattefinansieringskostnaden på hele kostnadsdelen. 45

47 Nytteberegningene Verdisetting av skade og dermed nytte er i størst mulig grad basert på enhetspriser og standardverdier. Prinsippet er gjennomgående: 1. Det er estimert en gjenanskaffelsesverdi pr objekttype denne prisreguleres automatisk. 2. Det er estimert en skade/sårbarhetsfaktor for de forskjellige hendelsestypene, innebærer totalskade, evt. sikker død. 3. For noen hendelsestyper, for eksempel steinsprang, er det aktuelt å angi en treffsannsynlighet, 0-1. Dette må gis som inngangsdata. Når hendelsen inntreffer er altså skade beregnet som (gjenanskaffelsesverdi x sårbarhetsfaktor x treffsannsynlighet). Den prissatte nytten skal i henhold til FDs retningslinjer beregnes uten fiskalavgifter, altså uten mva. VSL, som er basert på betalingsvillighet er ikke å regne som avgiftsbelagt. Elementer som inngår i nytteberegningene er reduserte tap forårsaket av: Skade på bygninger Sannsynlighet for tap av liv Avlingsskade for landbruksareal Totalskade på landbruksareal Skade på parker Skade på infrastruktur; veier, jernbane og distribusjonsnett for strøm Omkjøringer ved veistenging Skade på parkerte biler Mobilisering og skaderedusering (fast prosentsats) Rydding av totalskadet bygning (fast sats) Husleie i renovering- og nybyggingsperiode I tillegg er det lagt inn en «trygghetspremie» pr husstand dekket av tiltaket pr år. Denne er tentativt satt til kr for alle skredrelaterte hendelser (inkludert flomskred) og 2000 kr for flom, kapitalisert til nåverdi med kalkulasjonsrenten. Følgende elementer er ikke inkludert: Skade på private hager og utomhusarealer Skade på skogsarealer Avbrudd i næring Avbrudd i jernbaneforbindelse Avbrudd i strømforsyning Alle ikke-prissatte konsekvenser (særlig miljø, kulturminner, friluftsliv) Tap av menneskeliv utenfor bygninger (for eksempel under friluftsliv, i transport) Det er gitt mulighet for å legge inn en hendelseskostnad som dekker elementer som ikke er inkludert i beregningene. 46

48 Restrisko De færreste sikringstiltak gir 100 % sikkerhet. Restrisikoen er lettest å beregne ved flomvoller, hvor det sikres opp til et gitt nivå, og flommer over dette nivået gir skade, som i verktøyet antas å være den samme som uten tiltak. Tilsvarende gjøres ved tiltak hvor det kan angis et dimensjonerende sikringsnivå, og hvor det kan beregnes en skade-sannsynlighetsfordeling. Dette behandles analogt med flom. Dette er ikke nødvendigvis helt riktig, ettersom skredsikring kan ha en viss avbøtende effekt også ved hendelser som er større enn den dimensjonerende. For enkelthendelser er det vanskelig å håndtere restrisikoen dersom man ikke kan anta at sikringstiltaket gir 100 % sikkerhet. Dersom man skal benytte verktøyet til å sammenligne ulike sikringsalternativer for samme prosjekt er det imidlertid avgjørende at restrisiko er forsvarlig håndtert, fordi den differensierer nytten av de forskjellige alternativene. Dersom restrisikoen er satt til null (eller lik) vil alltid det billigste alternativet vinne. Verktøyet antar som standardvalg at sikringstiltaket gir 100 % reduksjon av skade opp til sikringsnivået, men at hendelser ut over sikringsnivået gir samme skade som før sikring. Det er imidlertid mulig å velge et alternativ som tillater en gradvis økende skadefunksjon etter tiltak. Usikkerhet Dette er beregninger som er forbundet med betydelig usikkerhet, særlig på nyttesiden. Det gjelder både sannsynligheten for at en hendelse inntreffer, og sårbarhet og skadeomfang når hendelsen inntreffer. En vanlig måte å håndtere dette på er å legge en usikkerhetsrelatert risikofaktor på kalkulasjonsrenten. Jo høyere usikkerhet, jo høyere kalkulasjonsrente. Et element av usikkerhet er nok allerede inkludert i de anbefalte kalkulasjonsrentene. En forhøyet kalkulasjonsrente innebærer at nåverdien av nytteelementene reduseres man stiller altså et høyere «avkastningskrav» til tiltaket. Dette er i øyeblikket ikke implementert i verktøyet, både fordi det ikke er spesifisert i de nye retningslinjene fra FD/DFØ, og fordi det i en prioriteringssammenheng bare gir mening dersom man kan anslå varierende usikkerhet mellom prosjektene. Det er imidlertid er lagt inn en følsomhetsanalyse for avvik i hendelsessannsynligheten, for to alternativer: Sannsynligheten for hendelsen er gjennomgående overvurdert 100 %. Det vil si at det som er antatt å være for eksempel en 200-års hendelse (årlig sannsynlighet 1/200=0.005) i virkeligheten er en 400-års hendelse (årlig sannsynlighet 1/400=0.0025). Sannsynligheten for hendelsen er gjennomgående undervurdert med 50 %. Det vil si at det som er antatt å være en 200-års hendelse (årlig sannsynlighet 1/200=0.005) i virkeligheten er en 100-års hendelse (årlig sannsynlighet 1/100=0.01). Nytte/kost-forholdet for disse situasjonene er gitt i nytte-arkene. Hendelsestyper og tiltak Hendelsestypene som verktøyet skiller mellom er: Flom Flomskred og sørpeskred (inkluderer også flom i «bratte» vassdrag) Steinsprang 47

49 Stein- og jordskred Leirskred Snøskred Erosjon Hendelsestype har stor innflytelse på skadeberegningene i verktøyet. Med «flom» tenkes det her på flom i større vassdrag, hvor varslingstiden normalt er betydelig og vannhastighetene begrenset. Faren for tap av menneskeliv er her normalt liten. Flommer i små vassdrag behandles best som flomskred. Tiltakene om kan spesifiseres i verktøyet er: Erosjonssikring Flomverk Ledevoll/fangvoll Terrengjustering Grunnforsterkning Snøskjerm Støtteforbygning Dreneringstiltak Motfylling Bolting/nett Fanggjerde Skredoverbygg Masselagringsbasseng Kanalisering Tunnel I øyeblikket er det bare erosjonssikring og støtteforbygning som har direkte innflytelse på beregningene. Varsling som tiltak er ikke inkludert annet enn indirekte, ved at det implisitt regnes med at varslingsmulighetene for enkelte hendelsestyper, som flom, fører til redusert sårbarhet. Skal man eksplisitt inkludere varsling om tiltak må man kunne spesifisere nytte som reduserte skader gjennom varsling. Begrensninger Det ligger i sakens natur at dersom ikke-prissatte effekter er en viktig del av beslutningsgrunnlaget så gir ikke den samfunnsøkonomiske delen (uttrykt som netto nytte eller nytte/kost-faktor) et fullverdig grunnlag for prioriteringer. Dette innebærer at rene miljøtiltak først og fremst må håndteres gjennom poengsettingen. Selv om en del infrastruktur-elementer er tatt med i nytteberegningene betyr det ikke at det er et fullverdig verktøy for kost-nytte-analyse der hvor hovednytten er sikring av infrastruktur. I denne sammenhengen mangler særlig dødsrisiko langs vei og jernbane, og avbruddskostnader. 48

50 En del indirekte kostnader er håndtert, men ikke avbrudd i næring. Dersom det er et viktig element må det spesifiseres spesielt i skadeprofilen. I praktisk bruk vil begrensningen stort sett ligge i tilgangen på relevant informasjon, det gjelder særlig sannsynlighet og utbredelse av hendelser. Kalkulasjonsrente, prisindekser og velferdsutvikling Det er tre typer parametere i verktøyet som beskriver en tidsutvikling. Disse er vesensforskjellige, men det er lett å blande de sammen. Et viktig poeng er at man både for nytte og kostnader benytter nåverdier, og at det ikke tas hensyn til framtidig prisstigning. Kalkulasjonsrente: Som nevnt ovenfor benyttes kalkulasjonsrenten til å beregne nåverdi av framtidig nytte. Tankegangen er at investor, her det offentlige, står overfor et valg, man kan finansiere sikringstiltak og oppnå en framtidig nytte gjennom det, eller man kan investere midlene, for eksempel i Statens pensjonsfond, får en avkastning og bruke denne til å dekke skader gjennom erstatninger. Kalkulasjonsrenten er dermed et avkastningskrav. Prisindekser: Verktøyet opererer i stor grad med standardpriser for gjenanskaffelsesverdier, hentet fra SSB-undersøkelser og andre, som underlag for nytteberegningene. Dersom disse ligger fast i verktøyet vil, etter hvert som tiden går og prisstigningen blir signifikant, kostnadene stige mens nytteverdiene ligger fast. For å unngå dette benyttes SSBs byggekostnadsindeks og konsumprisindeks til å oppjustere standardverdiene i verktøyet. VSL justeres også, fra 2012 til inneværende år i henhold til KPI. Dette gjelder altså fra basisår til innværende år, ikke videre inn i framtida. Konsumprisindeksen og byggekostnadsindeksen bør altså oppdatere årlig i januar (bruk januarverdier) i verktøyet. Dette beskrives nærmere i metodedokumentasjonen. Velferdsøkning: Verdien av statistisk liv er i stor grad basert på samfunnets betalingsvillighet. Internasjonale undersøkelser det er en klar sammenheng mellom velferdsnivået, uttrykt ved brutto nasjonalprodukt pr innbygger, og betalingsvillighet for å spare menneskeliv. I henhold til Direktoratet for økonomistyrings «Veileder i samfunnsøkonomiske analyser» er derfor VSL oppjustert gjennom planleggingshorisonten i henhold til forventet realvekst i BNP per innbygger. I Regjeringens perspektivmelding fra 2013 er denne anslått til 1.3% p.a. for perioden I praksis kommer dette som en reduksjon i kalkulasjonsrenten for VSL, slik at nåverdien for liv spart i framtiden faller mindre med tiden enn materielle verdier. Boligenheter/boligekvivalenter Når det gjelder antall personer i fare, er «boenhet» et sentralt begrep. Det benyttes her likt med bruken i NVEs retningslinjer for klassifisering av dammer (NVE veileder 3/2014), hvor Tabell 2 er hentet fra. 49

51 Tabell 2 Boenheter og personekvivalenter fra NVEs retningslinjer for klassifisering av dammer (NVE veileder 3/2014) En boenhet tilsvarer altså permanent opphold for 2.2 personer. En etterprøving av disse beregningene, indikerer at de for en del poster overvurderer antall personer pr boenhet. Dette skyldes primært at man langt fra tilbringer all sin tid i boligen, og heller ikke er i hytta hele tiden når man er på hytta. En gjennomgang gir justerte estimater som gitt i Tabell 3. Disse er mer forenlig med forventningsrette estimat, og er brukt i verktøyet. Full beskrivelse er gitt i vedlegg. Tabell 3 Justerte estimater for personekvivalenter Bygningstype Gjennomsnittlig antall personer i bygningen til enhver tid (personekvivalenter) Boligekvivalenter Bolighus Hytte ,23/1,58 = 0,15 Skole Antall elever * 0,2 Antall elever * 0,2/1,58 Barnehage Antall barn * 0,25 Antall barn * 0,25/1,58 Pleieinstitusjon Antall plasser * 1,5 Antall plasser * 1,5/1,58 Sykehus Antall ansatte * 0,8 Antall ansatte * 0,8/1,58 Hotell Antall hotellrom * 0,2 Antall hotellrom * 0,2/1,58 Industribedrift/ kontorer Antall ansatte * 0,2 Antall ansatte * 0,2/1,58 Butikk Antall ansatte * 0,8 Antall ansatte * 0,8/1,58 Klimaendringer og klimapåslag I forhold til klimaendringer gjelder det generelt at for et gitt tiltak betyr en økt hyppighet av skadehendelser at nytten ved tiltaket øker, i stort proporsjonalt med sannsynligheten. Siden kostnadene ligger fast, betyr det altså et bedret nytte/kost-forhold. Imidlertid reduseres også sikkerheten ved tiltaket sannsynligheten for en hendelse som overskrider tiltakets kapasitet øker tilsvarende. Skal sikkerheten opprettholdes må tiltaket dimensjoneres for en større hendelse, og dermed vil kostnadene også øke. Omvendt betyr en redusert hyppighet av skadehendelser at 50

52 nytte/kost-forholdet reduseres. Dette reflekteres også i følsomhetsanalysen som er lagt inn i verktøyet. NVEs klimastrategi gir følgende føringer for planlegging av sikringstiltak og kost/nytteanalyse: «For tiltak/beslutninger med lang levetid, vurderes det om de skal bygges for å tåle forventede klimaendringer i løpet av levetiden, eller om de utformes ut fra dagens klima, men klargjort for forsterkinger/endringer.» «I områder hvor regionale klimafremskrivninger viser en økning i flomtoppen (200-årsflom) på mer enn 20% de neste årene, skal dimensjonering av sikringstiltak og nyttekostvurderingene legge denne informasjonen til grunn.» Gjeldende klimaframskrivningene er gitt i NVE-rapport 2016:81 «Klimaendring og framtidige flommer i Norge» Error! Reference source not found. Error! Reference source not found. er hentet fra denne rapporten. Rapporten gir også regionsvise anbefalinger om klimapåslag på flomstørrelse, gitt som 0%, 20% eller 40% påslag. Disse gjelder for perioden sammenlignet med Det er verdt å merke seg at det er innebygd uspesifiserte sikkerhetsfaktorer i disse anbefalingene, mellom annet gjennom bruk av det høyeste scenariet (RCP 8.5). Dette er i samsvar med Stortingsmelding «Klimatilpasning i Norge» (Miljøverndepartementet, 2013) som angir at man skal bruke høye anslag for klimaendringer i henhold til «føre var»-prinsippet. Dette bryter imidlertid med prinsippene for samfunnsøkonomisk analyse, hvor man vil bruke forventningsrette estimater, og eventuelt håndterer usikkerhet i framskrivningene eksplisitt eller gjennom diskonteringsrenten. For nytte/kost-analysen er den sentrale informasjonen hvordan hyppigheten av hendelser forandrer seg. Vi får et inntrykk av det med å sammenligne med regionale flomfrekvenskurver fra NVE-rapport 1997:14 «Regional flomfrekvensanalyse for norske vassdrag» (Sælthun, Tveito, Bønsnes, & Roald, 1997). Tabell 4 er basert på data fra denne rapporten, og viser de regionale kurvene for høstflommer (H1, H2 og H3) for gjentaksintervall fra 5 til 1000 år, skalert med middelflommen (QM). Videre viser den middelverdien for de tre regionalkurvene, og til slutt middelverdien skalert opp 20 og 40 %. Vi ser at et 20-årsflom skalert opp 20 % omtrent tilsvarer dagens 50-årsflom, og oppskalert 40% dagens 100-årsflom. 200-årsflommen oppskalert 20 % tilsvarer dagens 500-årsflom, mens oppskalert 40 % blir den større enn dagens 1000-årsflom, sannsynligvis nærmere 2000-årsflommen. Verktøyet håndterer klimaendringer for gjentatte hendelser med en modell ut fra følgende antakelser: Lineær utvikling av flomstørrelsen fra referansetidspunktet ( i dette tilfellet , midtpunkt 1985/86) til angitt scenarietidspunkt (f. eks , midtpunkt 2085/86). For et gitt tidspunkt samme påsalg for alle flomstørrelser. En standardkurve (vekstkurve) for sammenheng mellom gjentaksintervall og flomstørrelse, basert på gjennomsnittet av høstflomkurvene. 51

53 Figur 10 Simulerte endringer av 200-års flom for RCP 4.5 og 8.5 (Lawrence 2016) 52