I samråd med styreleder kalles det med dette inn til styremøte i Helse Midt Norge RHF torsdag 13. september 2018 kl

Transkript

1 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Wessels veg 75 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal Org.nr Styret i Helse Midt Norge RHF Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2018/8 Rita Bjørgan Holand, /2018 Innkalling til styremøte i Helse Midt Norge RHF 13. september 18 I samråd med styreleder kalles det med dette inn til styremøte i Helse Midt Norge RHF torsdag 13. september 2018 kl Møtet finner sted på møterom Bråholmen på Sykehuset Namsos i Namsos. I forbindelse med styremøtet vil styret få en omvisning på Sykehuset Namsos. Dette vil skje i tilknytting til lunsjpausen i møtet. AGENDA SAK 66/18 SAK 67/18 SAK 68/18 Godkjenning av møteinnkalling og agenda Vurdering av styremedlemmers habilitet Referatsaker Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Brev fra LHL Nærøy datert Svar fra Helse Midt Norge RHF til LHL Nærøy BESLUTNINGSSAKER SAK 69/18 Den gylne regel prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling SAK 70/18 Endring i rammer 2018 revidert nasjonalbudsjett 2018 SAK 71/18 Statusrapport Helse Midt Norge pr SAK 72/18 Oppnevning av valgstyre for valg av ansattevalgte representanter til styret i Helse Midt Norge RHF

2 ORIENTERINGSSAKER SAK 73/18 Orienteringssaker Nytt fra foretaksgruppen Helseplattformen orientering om status Forhandlinger med Trondheim kommune Nytt sykehus Nordmøre og Romsdal (SNR) Kvalitet og pasientsikkerhet Styrets tilsynsansvar Arbeid med informasjonssikkerhet Etablering av varslingsutvalg SAK 74/18 Behandling av varslingsrapport datert Unntatt off.het ihht Off.lova 13.1 jf Fvl 13, 1 nr 1 SAK 75/18 SAK 76/18 Eventuelt Godkjenning og signering av protokoll Med vennlig hilsen Stig Arild Slørdahl Adm direktør Rita Bjørgan Holand Styresekretær Side 2

3

4

5 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Wessels veg 75 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal Org.nr LHL Nærøy v/ Oddbjørn Sørhaug, Sentrumsgata KOLVEREID Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2018/ /2018 Brev av Steinar Bjørås, Sak til styret i Helse Midt-Norge ang Helse Nord-Trøndelag sin nedbygging av helsetilbudet i Ytre Namdal og Bindal Vi viser til brev av til styret i Helse Midt-Norge ang. nedbygging av helsetilbudet i Ytre Namdal og Bindal. Brevet vil bli lagt fram på neste styremøte. Styreleder har bedt administrasjonen svare ut deres henvendelse. Vi har forelagt deres brev for Helse Nord-Trøndelag som har det operative ansvaret for område Ytre Namdal. Vi kommenterer under hvert punkt fra deres brev under med bakgrunn i redegjørelsen fra Helse Nord-Trøndelag(HNT): 1) Med bakgrunn i allerede gjennomført reduksjon i ambulanser ved Ytre Namdal ambulansestasjon og planlagte ytterligere tiltak for nedbygging av ambulansetjenesten nord i Trøndelag fra Helse Nord-Trøndelag vil dette medføre fare for liv og helse for våre innbyggere. Ambulansetjenesten i HNT dimensjoneres etter befolkningsgrunnlag, befolkningssammensetning, hendelser og aktivitetsnivå, reiseavstand til legevakt og sykehus, risiko for samtidighetskonflikter og dermed risiko for forsinket helsehjelp ved opptatt ambulanseressurs. Endringer/justeringer av beredskapsressursene og hva som er riktig nivå og riktig fysisk plassering i HNTs ansvarsområde er et resultat løpende evaluering, beredskapsanalyser og behovsanalyser. I ett historisk perspektiv er det foretatt mange justeringer i den desentraliserte ambulanseberedskapen innenfor HNT sitt ansvarsområdet/gamle Nord-Trøndelag fylke. Endringer og justeringer innenfor HNT sitt ansvarsområde er som nevnt basert på grundige analyser av aktivitet og befolkningsdata. Alle endringer som er foretatt har i ettertid har vist seg å være riktige For Ytre Namdal kan nevnes flytting av Kolvereid-ambulansen og flytting av Salsbruket-ambulansen i 2007 som i sin tid skapte mye bekymring i befolkningen. Den valgte løsningen med en fysisk sammenslåing av ambulanseressursene i Vikna (Rørvik) for Vikna og Nærøy kommuner har fungert meget godt i perioden, og sikret et større og mer robust fagmiljø og bedre rekruttering. Hensynet til økonomisk effektivitet har alltid kommet i andre rekke. Det er ingen endring omkring dette. Helse Nord-Trøndelag HF ved Klinikk for prehospitale tjenester gjennomførte senhøsten 2016,

6 året 2017 og begynnelsen av 2018 flere virksomhetsanalyser (ROS 1 og ROS 2) over ambulansevirksomheten i Helse Nord-Trøndelag HF sitt ansvarsområde. Resultatet ble presentert for ansatte, for administrativ og politiske ledelse i kommuner, regionale og lokale utvalg, brukerutvalg og samarbeidsmøter mellom kommuner og helseforetak. Analysene viste betydelig ledig kapasitet av ambulanseressurser i beredskapsområdet Ytre Namdal, Grong, Lierne, Namsskogan, Osen og Roan, Flatanger og Snåsa kommune. Ut fra en samlet vurdering framsto det som forsvarlig i forhold til ovenstående forhold å foreslå en mindre justering av kapasiteten i Ytre Namdal og området Osen og Roan. Det er i forbindelse med forslaget om justeringer i Ytre Namdal avholdt møter med personalgruppen ved Vikna ambulansestasjon. Det er gjennomført informasjon og drøftingsmøter med fagforeninger og vernetjenesten, det er avholdt møter med Vikna kommune og med Nærøy kommune, og med Regionrådet for Namdalen. Det er gjennomført skriftlige høringer til forslaget om å foreta en mindre justering av kapasiteten på ambulanseressursen i Ytre Namdal (som fysisk er stasjonert ved ambulansestasjonen i Vikna kommune). Forslaget går ut på å gjennomfør en begrenset reduksjon av dagbilen (forslag om uttak på dagtid fra kl , mandag fredag), og at den nye ambulanseressursen videre skal bestå av 2 døgnbiler og en mer aktiv og forbedret flåtestyring med bla. større bruk av den ledige ambulanseressursen på Leka, som har et svært så lavt aktivitetsgrunnlag. For å utnytte ressursene bedre og sikre en større balanse mellom ressurser og behov, så er det riktig å vise til flere forhold som gjør uttak av dagbilen ved ambulansestasjonen i Vikna kommune riktig å gjennomføre: 1. Det er etablert Mobil Røntgen i Namdalen (inkl. Ytre Namdal) som kjører ut til pasientene og tar røntgen-bilde på stedet, hvor en tidligere måtte transportere pasienten til Sykehuset Namsos for å få tatt røntgen- bilde, et oppdrag t/r på ca. 5-6 timer. 2. Innføring av ny veileder for flåtestyring av ambulanseflåten. AMK N-T som skal sikre en best mulig akuttberedskap til enhver tid i hele HNT sitt ansvarsområde ved å flytte ambulanseressurser inn i område når de lokale ambulansene er på vei ut av området. 3. Ambulanseressursen på Leka skal benyttes mer aktivt i Ytre Namdal, særlig inn mot Nærøy/Vikna for å styrke kompetansen til de ansatte gjennom å sikre mer aktivitet og mer pasientkontakt (hvor ambulanseressursen i Bindal kan benyttes som back-up ved akutte behov). 4. Innføring av to-bårebil ambulanser i HNT (som kan ta med seg to pasienter i retur fra sykehus i stedet for en), vil bidra til en økt lokal ambulanseberedskap/akuttberedskap gjennom flere timer i beredskap i eget området. 5. Økt bruk av ambulansefly mellom Ytre Namdal og St. Olavs Hospital HF basert på gjeldende behovskriterier i stede for bruk av ambulansebil vil øke den lokale ambulanseberedskapen. Generelt: Ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge RHF sitt ansvarsområdet har hatt en enorm utvikling de siste åra med økte krav til utdanning, kompetanse og profesjonalisering. Klinikk for prehospitale tjenester har flere prosjekter under utprøving i ambulansetjenesten for å øke betydningen av den desentraliserte akuttmedisinske kompetansen og de ressursene som forvaltes og må videreutvikles. Dette for å være forberedt på framtiden og spesielt på de behov som eldrebølgen Side 2

7 vil etterspørre løsninger på, hvor flere må få hjelp og gode faglige tilbud lokalt. De prehospitale tjenestene må samarbeide tettere med kommune i distriktene og må få en større faglig betydning for pasientene gjennom større faglighet hos ambulansepersonellet og tilgang til og bruk av mer avansert medisinsk faglig utstyr desentralt. Pr har aktiviteten ved Vikna ambulansestasjon gått ned fra 718 oppdrag i 2017 til 584 oppdrag i samme tidsperiode i Det er en reduksjon på 134 oppdrag. Ambulanseressursene på Leka er i samme periode benyttet 31 ganger i beredskapsforflytning for å sikre en bedre dekning av samlet behov i hele Ytre Namdal, og da spesielt området Nærøy og Vikna. Med de tiltak som er iverksatt så vil akuttberedskapen i Ytre Namdal ikke bli svekket, men på flere områder bli styrket. 2) Det planlegges å fjerne ambulansen fra Leka samt å flytte ambulansen på Terråk i Bindal kommune til Foldereid som skal betjene begge kommunene. Det er ukjent for HNT at bilen på Leka skal flyttes til Foldereid. Når det gjelder ambulansen i Bindal kommune, så er ikke den Helse Midt-Norge RHF eller Helse Nord-Trøndelag HF sitt ansvar. Denne ressursen tilhører Helgelandssykehuset og Helse-Nord og spørsmål om denne bør rettes dit. Til saken kan opplyses at Helgelandssykehuset HF har foreslått for Helse Nord-Trøndelag HF ut fra deres vurdering av hva som er det beste for driften, rekrutteringen videre og utnyttingen av samlede ressurser, at HNT overtar driften av ambulansestasjonen i Bindal ettersom pasientene i Bindal kommune går mot Sykehuset Namsos. Forslaget fra Helgelandssykehuset HF oppfattes som både fornuftig og hensiktsmessig av HNT. Uavhengig av dette, så ønsker både Helgelandssykehuset HF og Helse Nord-Trøndelag HF å utrede videre muligheten for å samlokalisere ambulansestasjonen på Leka og Bindal til en ny stasjon i dette lokale området. Beslutningen om plasseringen av nytt akuttsykehus for Helgeland vil ha stor betydning for hva som er en fornuftig lokalisering av en ny stasjon. Dette for å sikre aktivitet, attraktivitet og nødvendig rekruttering av kompetanse, som bare blir mer og mer krevende. Ambulansetjenesten står foran en betydelig pensjonering om noen år. Ungdommen søker seg først og fremst til tjenester og områder der det er mye aktivitet, og skal distriktene med særlig lavt grunnlag og aktivitet få tak i stabil kompetanse i årene som kommer, så må de områdene der det er fornuftig og hensiktsmessig gjøres noe mer robuste og mer attraktive for ungdommen. 3) Det lokale brannvesen opplyser at det i dag hender at man må vente i vel en time på ambulanse under ulykker. Dette er under enhver kritikk og må vektlegges når man starter slike prosesser. Dette er ukjent for HNT og vi ber om at dette konkretiseres med henvisning til dato og sted. Side 3

8 Avsluttende kommentar: Generelt så er det nødvendig og riktig at også ambulansetjenesten med bl.a. stasjonering av ressurser vurderes fortløpende på lik linje med andre samfunnstjenester. Blant annet vil befolkningsmønsteret i Norge forandre seg i årene som kommer. Det er da nødvendig at man også ser på ambulansetjenestens beredskap. Det er nettopp gjennomført en beredskapsanalyse for ambulansetjenesten i Midt-Norge som blant annet ser på befolkningsutviklingen i årene framover. Analysen blir et viktig verktøy for helseforetakenes planlegging av beredskapen framover. I dette ser en også på andre måter å organisere beredskap utenom en fullverdig ambulanse med to fagpersoner. Det kan nevnes at på Røros tester vi ut en modell med egen beredskapsbil i kommunen bemannet med en paramedic. Dette er en modell som kan være aktuell også andre steder. Med vennlig hilsen Henrik Andreas Sandbu fagdirektør Steinar Bjørås rådgiver Kopi til: Helse Nord-Trøndelag HF Sykehuset Levanger, Postboks LEVANGER Side 4

9 HELSE MIDT NORGE RHF STYRET Sak 69/2018 Den gylne regel prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Saksbehandler Gaute H. Nilsen Ansvarlig direktør Henrik A. Sandbu Saksmappe 2018/8 Dato for styremøte 13. september Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt Norge RHF tar rapporten «Ventetid i BUP, VOP og TSB Kartlegging av utfordringer og råd om tiltak» og administrasjonens oppfølging av denne til orientering. 2. Styrene i underliggende foretak bes følge opp anbefalingene fra rapporten og sikre at aktuelle tiltak gjennomføres for å sikre måloppnåelse. Stjørdal 6. september 2018 Stig A. Slørdahl Administrerende direktør

10 Nummererte vedlegg som følger saken 1. Prosjektrapport: Ventetid i BUP, VOP og TSB Kartlegging av utfordringer og råd r om tiltak. 15. mai 2018 SAKENSS HENSIKT Den gylne regel innebærer at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) enn i somatikk. Videre skal distriktpsykiatriske sentre (DPS) og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) prioriteres innen psykisk helsevern. Kravet er gitt i oppdragsdokumentet til de regionalee helseforetakene for 2018, og prioriteringsregelen er videreført i styringsdokumentene til sykehusforetakene samt forsterket i foretaksmøte 19. februar f Styret har bedt om at det i egen sak gis en månedlig oppdatering med særlig oppmerksomhet rettet mot effekt av igangsatte tiltak, eventuelle avvik fraa fastsatt plan og korrigerende tiltak. Status for og oppfølging av den gylne regel har tidligere blitt behandlet i styret i Helse Midt Norge RHF 15. mars 2018 (sak 26/2018), 26. april 2018 (sak 45/18) og 21. juni 2018 (sak 55/2018). Styret fikk i sak 55/2018 presentert gjennomføringen av Regionalt prosjekt: «Hvordan nå definerte målkrav innen PH og TSB i HMNN for 2018»». Rapporten har etter dette vært ute på høring og er vedlagt denne saken. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Status pr juli 2018 Sykehusforetakenee i Helse Midt Norge rapporterer månedlig om utviklingen i oppfyllelse av prioriteringsmålene både gjennom statusrapport og i dialogmøter. Endringer i ventetid og aktivitett rapporteres månedlig, mens endringer i kostnader rapporteres hvert tertial. Måloppnåelse for regionen Status pr juli 2018 er at Helse Midt Norgee oppfyller den gylne regel på firee av seks måleparameter. Vi oppfyller ikke prioriteringsmålene når det gjelder aktivitet for psykisk helsevern barn og unge, og heller ikke påå ventetider for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tabellene nedenfor viser detaljene i måloppnåelse på regionaltt nivå når det gjelder ventetid og poliklinisk aktivitet pr. juli 2018 sammenliknet med tilsvarende tidspunkt i fjor.

11 Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter Hittil 2018 Hittil 2017 Prosentvis endring Somatikk ,1 % VOP ,4 % BUP ,8 % TSB ,5 % Polikliniske opphold Hittil 2018 Hittil 2017 Prosentvis endring Somatikk ,4 % VOP ,3 % BUP ,2 % TSB ,7 % På grunn av registreringsfeil ved St. Olav i april er gjennomsnittlig ventetid TSB to dager for høy. Imidlertid har TSB for juli måned en ventetid for avviklede pasienter på 21 dager, noe som isolert sett innfrir kravene til den gylne regel, men dårlige resultater tidligere i år gjør at de akkumulerte tallene ikke innfrir kravene. Skifte av registreringsverktøy fra fra BUP data til MyWay 2 PAS gjør at aktivitetsdata BUP kan være ufullstendige. Planlagt poliklinisk aktivitet er basert på faktisk aktivitet 2017 pr 2. tertial, og endring i regelverk for innsatsstyrt finansiering poliklinikk for BUP fra 2017 til 2018 gjør at det er usikkert om antall polikliniske opphold 2018 er sammenlignbart med polikliniske opphold i Helse Midt Norge RHF vil, i samarbeid med helseforetakene og Helsedirektoratet, analysere dette nærmere og komme tilbake med en redegjørelse for styret, jf. sak 71/2018 Statusrapport pr juli Måloppnåelse pr foretak Foretaksvis er status pr juli at St. Olav innfrir den gylne regel både på ventetid og aktivitet for psykisk helsevern VOP og TSB. For BUP innfrir St. Olav bare på ventetid. Helse Møre og Romsdal innfrir bare på ventetid for VOP men ikke på målet om høyere vekst i aktivitet. For BUP og TSB innfrir ikke Helse Møre og Romsdal på verken ventetid eller aktivitet. Helse Nord Trøndelag innfrir pr juli ingen av kravene i den gylne regel. Måloppnåelse ventetid (endring i prosent per juli ) Somatikk VOP BUP TSB Helse Nord Trøndelag HF 1,9 % 2,0 % 12,3 % 15,4 % St. Olavs hospital HF 0 % 11 % 26 % 0 % Helse Møre og Romsdal HF 5,6 % 7,3 % 8,1 % 5,9 % Måloppnåelse aktivitet (endring i prosent per juli ) Somatikk VOP BUP TSB Helse Nord Trøndelag HF 3,5 % 6,3 % 4,1 % 11,0 % St. Olavs hospital HF 1,5 % 7,2 % 18,0 % 3,3 % Helse Møre og Romsdal HF 4,9 % 0,5 % 9,7 % 4,3 %

12 Det rapporteres fortsatt at mangel på personell, og da spesielt spesialister (psykiatere og psykologspesialister) er den viktigste faktoren for manglende resultater på ventetid og aktivitet. Tiltak for måloppnåelse I perioden fra juni har Helse Midt Norge prioritert å jobbe med oppfølging av det regionale prosjektet «Hvordan nå definerte målkrav innen PH og TSB i HMN for 2018». Dette regionale arbeidet ble igangsatt etter at styrene både i Helse Nord Trøndelag og Helse Møre og Romsdal ba om at det ble sett på muligheter for et regionalt samarbeid for å løse oppgavene knyttet til den gylne regel. Oppfølging av rapport «Ventetid i BUP, VOP og TSB Kartlegging av utfordringer og råd om tiltak» Etter styrebehandling av sak 45/18 og dialog med helseforetakenes administrerende direktører besluttet adm. dir. i Helse Midt Norge RHF å opprette en regional gruppe for å bistå helseforetakene i å nå målkravene i den gylne regel. Rapport fra gruppens arbeid ble levert 15. juni 2018 og har vært på høring til de lokale helseforetakene. Helse Midt Norge RHF vil følge opp anbefalingene i rapporten i samarbeid med prosjektleder. Rapporten lister opp anbefalte tiltak, og Helse Midt Norge RHF legger opp til en hovedsatsing på tre av tiltakene: Ressursstyring i poliklinikk Tilgang til styringsdata regionale datasett og kvalitetssikring Økning i permanent kapasitet Når det gjelder de to første tiltakene, vil man i et samarbeid mellom Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU), logistikkmiljøet ved NTNU og et helseforetak starte et pilotprosjekt i en utvalgt poliklinikk. Prosjektet vil gå dypere i analysen av den utvalgte poliklinikken og bistå med å få til rett registrering og uthenting av styringsdata samt opplæring i hvordan bruke dette. Erfaringene fra dette prosjektet vil danne grunnlaget for videre standardisering for regionale styringsdata og ressursstyring i poliklinikkene. Bakgrunnen for denne satsingen er at den viktigste ressursen i en poliklinikk er behandlerne. Mangel på styring kan lede til redusert kvalitet i forløp, for eksempel på grunn av uønsket variasjon i tid mellom konsultasjoner, for store pasientporteføljer og unødvendig lange forløp. For å gi leder mulighet til å effektivt styre ressursene i poliklinikk, er det kritisk viktig at god informasjon er tilgjengelig. Analyseverktøy kan gi oversikt over dette, hvilket forutsetter god datakvalitet/styringsdata. Pakkeforløp PH og TSB Mange av de langsiktige tiltakene som er anbefalt i rapporten faller sammen med innholdet og logistikken i pakkeforløp. Pakkeforløpene betyr en klar satsing på forbedring av logistikk i pasientbehandlingen. En bedret logistikk vil kunne bidra til å frigjøre kapasitet som igjen øker aktiviteten. De tre første pakkeforløpene, som går på generell utredning og behandling innen PHV, PHBU og TSB skal være klare i september 2018, og innføres fra 1. januar 2019.

13 Henvisninger Flere av rådene i rapporten fra det regionale prosjektet dreier seg om en bedre samhandling med kommunale tjenester og fastlege rundt henvisning. Innen psykisk helsevern for barn og unge har alle tre helseforetak, ut fra denne tankegangen, gjort endringer ved inntak. De veileder mer for å sikre riktig henvisningspraksis, de har mer kontakt med kommune/fastlege for å fordele oppgaver og ansvar og de iverksetter oftere korte intervensjoner for å sette barn/unge, foreldre og kommune/fastlege i stand til selvhjelp. Et bedre samarbeid rundt henvisninger ligger også i pakkeforløpene. Rekruttering Det jobbes løpende og langsiktig med rekrutteringsutfordringene for å øke behandlingskapasiteten innen psykisk helsevern i regionen. Det er utfordrende å finne kortsiktige løsninger på mangelen av spesialister, spesielt i Helse Nord Trøndelag og Helse Møre og Romsdal. Helse Midt Norge har tatt initiativ til et arbeid med å utarbeide en regional utdannings og rekrutteringsplan, som kan skissere både kortsiktige og langsiktige tiltak. På kort sikt vil et viktig tiltak være å bruke eksisterende spesialistkompetanse i regionen for å sikre tilstrekkelig tilgang i område med lav spesialistdekning. Det er også behov for tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde spesialister i regionen med lenger tidshorisont, gjennom et arbeid for å sikre søkere til utdanningsstillinger og sikre et effektivt og attraktivt spesialiseringsløp. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Administrerende direktør legger til grunn at Helse Midt Norge skal innfri kravet fra Helse og omsorgsdepartementet om høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn i somatikk. På tross av at dette har vært et prioritert område i flere år, har vi foreløpig ikke lykkes i å oppfylle den gylne regel. Administrerende direktør konstaterer at det fortsatt er behov for tett oppfølging av helseforetakenes arbeid med å innfri prioriteringsregelen. Det er svært positivt at ventetidene både innen VOP og BUP er lavere enn på tilsvarende tid i fjor. På bakgrunn av status for måloppnåelse pr juli og igangsatte og planlagte tiltak, vurderer administrerende direktør at det for Helse Midt Norge er realistisk å nå målsettingene i den gylne regel på regionalt nivå i siste tertial Dette vil være mulig selv om noen av sykehusforetakene ikke har full måloppnåelse på alle måleparameterne. Administrerende direktør mener likevel det er realistisk, og forventer, at helseforetakene forbedrer sine ventetider og aktivitet, slik at de ved utgangen av året har måltall som for de enkelte måneder er innen målene. Det er gjennom arbeidet med rapporten «Ventetid i BUP, VOP og TSB Kartlegging av utfordringer og råd om tiltak» gitt eksempler på en rekke tiltak som kan bidra til bedre kapasiteten innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Administrerende direktør forutsetter at helseforetakene lokalt gjennomgår og følger opp anbefalingene fra rapporten, slik at aktuelle tiltak målrettes i forhold til utfordringene ved de enkelte poliklinikker. Administrerende direktør vil følge opp dette blant annet i de månedlige dialogmøtene med de enkelte helseforetak, i de regionale fagdirektørmøtene, og gjennom spesifikk oppfølging av underliggende helseforetak.

14 Administrerende direktør vil også påpeke at det er vesentlig å utvikle en kultur for viktigheten av kort ventetid. Her må lederne bidra til å skape en felles forståelse i organisasjonen for at kort ventetid er viktig både for pasient, deres pårørende, samfunnet og ansatte. Kulturelementet er viktig både for å sikre kvaliteten på tilbudet og øke behandlingskapasiteten. En viktig årsak til at vi har utfordringer med å nå målet, er mangel på spesialister (psykiatere og psykologspesialister) ved flere av våre helseforetak. Langsiktige tiltak for rekruttering er iverksatt, blant annet gjennom arbeidet med en regional utdannings og rekrutteringsplan. På kort og mellomlang sikt vil bruk av eksisterende spesialistkompetanse på tvers, samt arbeidet innen pasientlogistikk rettet mot reduksjon av ventetid og innføring av pakkeforløp, kunne bidra til at Helse Midt Norge når målene.

15 Prosjektrapport Ventetid i BUP, VOP og TSB - Kartlegging av utfordringer og råd om tiltak 1

16 Innhold I. Innledning... 3 II. Bakgrunn... 4 III. Mandat... 5 IV. Prosjektavgrensning... 5 V. Arbeidsgruppe & Prosjektgruppe... 5 VI. Arbeidet fram mot en rapport svar på mandatet... 6 VII. Pågående tiltak... 7 VIII. Sammendrag av funn og tiltak Betydning av kort ventetid Nye henvisninger a) Data Pågangen av nye henvisninger b) Organisering av inntaksprosessen c) Vurdering og prioritering d) Manglende informasjon i henvisningen/ avviste henvisninger e) Planlegging av første konsultasjon/inntakssamtale... 9 IX. Styringsdata tilgang og bruk X. Utredning og behandling XI. Rekruttering og vakanser XII. Kapasitetsproblemer XIII. Avtalespesialister XIV. Samarbeid med henvisende instanser/andre samarbeidspartnere XV. Konklusjon

17 I. Innledning Anbefalinger og forslag til tiltak i denne rapporten er basert på kartlegging av data fra de største poliklinikkene innen Voksenpsykiatri, Barne- og ungdomspsykiatri og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i regionen, møter med lederne for samtlige poliklinikker& Helseforetakene og diskusjoner i prosjektgruppa. Prosjektet startet opp primo mai Det har ikke vært tid til nødvendige prosesser for å kunne si at prosjektgruppa står bak anbefalinger og forslag til tiltak. Men prosjektdeltakerne har hatt mulighet for å komme med innspill som er forsøkt innarbeidet i rapporten. Det er derfor viktig å presisere at undertegnede - sammen med representanter fra Regionalt senter for helsetjenesteutvikling- står ansvarlig for anbefalinger og råd. I arbeidet med å svare ut mandatet og utarbeide rapporten, har vi møtt engasjerte og kompetente ledere fra alle poliklinikkene og de tre foretakene. De har bidratt til at det har vært mulig å svare ut mandatet innenfor svært korte tidsfrister. Samtlige poliklinikker har fortalt om tiltak de er stolte av og som kan være eksempel til etterfølgelse for andre. Vi som har utarbeidet rapporten, har opplevd nytten av å komme så nært på daglig drift og dilemma man står oppe i når det gjelder kryssende interesser og målkrav i hverdagen. Vi håper anbefalinger og forslag til tiltak i rapporten kan bidra til fortsatt kvalitetsutvikling i regionen. Jeg vil takke prosjektgruppa og de vi har møtt fra HMR, HNT, STOH og HMN RHF for positive bidrag. Trondheim 15. juni 2018 Tor Åm 3

18 II. Bakgrunn Etter oppfordring fra styrene i HMR og HNT og styrebehandling av sak 45/18 i RHF-styret, besluttet dm. dir. i Helse Midt-Norge (HMN) å opprette en regional gruppe som skal bistå helseforetakene i å nå definerte målkrav knyttet til Den gylne regel, jfr. «Styringskrav og rammer for 2018» fra HMN til HF-ene i regionen: Høyere vekst innen PH/TSB enn somatikk målt i gjennomsnittlig ventetid og kostnader Økning i aktivitet sammenlignet med 2017 (polikliniske opphold) Krav til gjennomsnittlig ventetid: o PH voksne <45 dager o PH barn og unge <40 dager o TSB <26 dager Reduksjon i gjennomsnittlig ventetid fra 2017 Tabell 1. Utviklingen i ventetid (VOP, BUP, TSB) Antall Døgn - Ventetid Ventetider VOP Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai STO HNT HMR Mål Antall Døgn - Ventetid Antall Døgn - Ventetid Ventetider BUP Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Ventetider TSB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai STO HNT HMR Mål STO HNT HMR Mål 4

19 III. Mandat Gruppen skal skaffe en oversikt over pågående tiltak på hvert enkelt foretak inklusive innføring av pakkeforløp for å nå definerte målkrav. Gruppen skal kartlegge evt. flaskehalser for måloppnåelse. Videre skal gruppen peke på mulige tiltak for å sikre måloppnåelse: Tiltak på det enkelte foretak Tiltak i samarbeid mellom helseforetakene Tiltak på regionalt nivå Tiltak mellom HF og kommunene Gruppen skal prioritere tiltak som kan sikre måloppnåelse mht. ventetider. IV. Prosjektavgrensning Det er mange som bidrar til at en pasient med et helseproblem får riktig hjelp. Kommunale tiltak er ofte det første som kobles inn. En andel av pasientene trenger i tillegg behandling fra spesialisthelsetjenesten. For at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten skal være god nok for pasienter med problemer innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helse, voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri, har Helsedepartementet de siste årene satt fokus på dette ved å stille tydelige krav til helseforetakene. Et prioritert tiltak for å nå dette målet er å etterleve Den gylne regel. Denne regelen inneholder indikatorer for bedring av tilbudet knyttet til krav om kort ventetid, aktivitet og kostnad sammenlignet med innsatsen på det somatiske området. I denne rapporten fokuseres det på ventetid som hovedindikator på et godt tilbud. Med ventetid i denne rapporten menes tid fra mottak av henvisning til første polikliniske konsultasjon (kalt inntakssamtale) for pasienter som er gitt rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Vi har kartlagt holdninger/ synspunkt på om kort ventetid oppleves som viktig i den kliniske hverdagen og faktorer som kan påvirke ventetiden. Det store volumet av nyhenvisninger med ventetid til et HF er polikliniske henvisninger fra eksterne instanser. Derfor fokuserer dette prosjektet på polikliniske nyhenvisninger. I prosjektet har vi sett spesielt på inntaksprosessen hvor pasienter gis «rett til helsehjelp» eller «ikke rett til helsehjelp» («avslag») og hvordan pasienter settes opp til inntakssamtale, siden det er her ventetiden oppstår. Men vi har også kartlagt en rekke andre momenter i det polikliniske arbeidet som påvirker ventetiden. V. Arbeidsgruppe & Prosjektgruppe Gruppen har vært ledet av samhandlingsdirektør Tor Åm, St. Olavs hospital. De tre helseforetakene har oppnevnt deltagere i prosjektgruppen med kompetanse fra fag og økonomi innenfor både Voksenpsykiatri (VOP), Barne- og ungdomspsykiatri (BUP) og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Deltagere i prosjektgruppen: Representanter fra Helse Møre og Romsdal: Henrik Erdal, Marius Nustmyr Helberget, Ole Lorvik, Eirik Molvær, Kari Marie Remø Nesset, Karl-Arne Remvik, Marit Jorunn Rogne, Manuela Strauss og Anne Brit Krøvel Valsnes Representanter fra Helse Nord-Trøndelag: 5

20 Åsmund Bang og Tore Tofte Representanter fra St. Olavs hospital HF: Bente Alfnes, Sissel Hovland Nordaune, Morten Møller Olsø, Kristin Holum Smedsrud og Eli Aassve Representanter fra Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU): Anders Gullhav, Berit Langås, Daniel Løvland, Johan Skomsvoll, Joseph Schultz, Kristian Thun og Randolf Vågen. Representant fra Helse Midt-Norge RHF (HMN): Gaute H. Nilsen Arbeidsgruppen har bestått av prosjektleder og deltakerne fra RSHU. Arbeidsgruppen (omtalt som «vi» i teksten) står ansvarlig for rapporten og anbefalingene i denne. VI. Arbeidet fram mot en rapport svar på mandatet Deltakerne i prosjektgruppen har hatt ukentlige Skype-møter fra 8/5 totalt 6 møter. Møtenes varighet har vært fra 90 minutter og ned til 15 minutter. Møtene har vært brukt til å planlegge hvordan mandatet kunne svares ut fram mot fristen 15/6, disposisjon og innhold i rapporten. Sekretariatet startet prosessen med innsamling av data fra de ulike foretakene. Her ble det fokusert på aktivitet som har potensiale for innvirkning på ventetider. Gruppen analyserte denne informasjonen og brukte data til å sammenligne ulike poliklinikker for å se hvor det er forskjeller og likheter. Data ble levert av de ulike poliklinikkene, hentet ut fra NPR og fra Nimes. Vi har sett på data fra 2016 og 2017 fordi 2018 er et vanskelig år på grunn av overgangen fra BUP-data og RUS-data til PAS/ Doculive. I perioden 29/5 14/6 har det vært avholdt 1,5 2 timers møter med samtlige poliklinikker innen TSB, VOP og BUP fra de tre foretakene. Prosjektgruppens leder, sekretariatet fra RHSU og representanten fra HMN har deltatt i møtene med de berørte poliklinikkene der representanter fra HF-ene også har deltatt. I møtene har vi gått gjennom en sjekkliste med diskusjonspunkter, se vedlegg (Tabell 5). Vi har diskutert hvorfor kort ventetid er viktig og hvordan ventetid kan påvirkes. Hovedfokus har vært inntaksprosessen i de ulike poliklinikkene, men vi har også diskutert andre områder som påvirker arbeidet i den enkelte poliklinikk og ventetider. Vi har forsøkt å få fram eksempler på hva man er stolt av i den enkelte poliklinikk som andre kan lære av og hva man ser på som de største utfordringene i det daglige arbeidet. Samtlige poliklinikker har fortalt om utfordringer i hverdagen mht. dilemmaet god kvalitet på tilbudet til den enkelte pasient inne i utredning/ behandling versus hensynet til pasienter som venter på et tilbud. Samtlige poliklinikker har fortalt om tiltak de er stolte av og som kan være eksempel til etterfølgelse for andre. Rapporten er utarbeidet ut fra analyse av data fra de ulike poliklinikkene, dialogen med poliklinikkene, diskusjoner i prosjektgruppa og oversikt over pågående tiltak. Oppsummering og forslag til oppfølging er diskutert i prosjektgruppa, men må stå for arbeidsgruppas regning. 6

21 VII. Pågående tiltak Vi viser til vedlegg (Tabell 2, 3 og 4) hvor vi har forsøkt å oppsummere pågående tiltak i de tre HF-ene for å nå målsetningene i Den gylne regel. Oppsummeringen er basert på rapporter tilsendt HMN fra hvert enkelt HF med frist 1. april I tillegg har vi mottatt supplerende informasjon som del av prosjektet. Alle tre HF-er peker på utfordringer knyttet til pasientflyt/logistikk, økning i henvisningsmengde, rekruttering og kapasitet, og har tilgang på gang mht. utfordringsbildet. VIII. Sammendrag av funn og tiltak I denne delen av rapporten vil vi beskrive funn fra innsamlede data og dialogmøtene med de ulike poliklinikkene i regionen. 1. Betydning av kort ventetid Funn: Når det gjelder ventetid, fokuserer poliklinikkene på å unngå fristbrudd i henhold til faglig prioritering bestemt av prioriteringsveilederen. Men det er ulik oppfatning blant poliklinikkledere og ansatte på poliklinikkene om viktigheten av kort ventetid, så lenge ventetiden er innenfor faglig frist. Det beskrives et dilemma der kravet til kort ventetid for de som venter må holdes opp mot hensynet til de som er inne i et forløp. Argumenter som framheves for viktigheten av kort ventetid er at tidlig inntak gir raskere behandling og medfører mer tilfredse pasienter og behandlere, opplevd kvalitet er noe annet enn hva nasjonale prioriteringsveiledere fokuserer på, kort ventetid gir større rom for fleksibilitet og skreddersøm rundt den enkelte pasient, mindre administrasjon og kortere forløp. Argumenter mot viktigheten av kort ventetid vi har hørt, er at tid til andre samtale i pasientforløpet kan bli lengre, at kort ventetid gir kort tid til forberedelse for pasient og kliniker og at for kort ventetid kan bidra til å øke pågangen av henvisninger. Representanter fra BUP-området viser til landsdekkende tilsyn fra 2014 og 2016 der tilsynsmyndighetene har satt fokus på sammenhengende pasientforløp, dvs at timene i et forløp ikke blir satt opp med for lange mellomrom (maks 14 dager). Dermed har man fokus på at 1. time må følges opp med flere sammenhengende timer. Dette er et godt eksempel på dilemmaet som beskrives innledningsvis på dette punktet. Tiltak 1: Utvikle en kultur for viktighet av kort ventetid Før vi setter fokus på hvordan man kan oppnå kortere ventetid, er det viktig å se på hvorfor kort ventetid er viktig. Rask tilgang til helsetjenester er en kritisk faktor for å behandle rusproblem og psykiske lidelser 1. Forskning har vist at lange ventetider for pasienter innen psykisk helsevern, kan føre til stress for pasienten og forverre arbeidsmessig og sosial dysfunksjon, til tap for både pasienten og samfunnet 2. 1 Kowalewski, K., McLennan, J. D., & McGrath, P. J. (2011). A preliminary investigation of wait times for child and adolescent mental health services in Canada. Journal of Canadian Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 20(2), ; Reid, G. J., & Brown, J. B. (2008). Money, case complexity, and wait lists: perspectives on problems and solutions at children's mental health centers in Ontario. The Journal of Behavioral Health Services & Research, 35(3), Brown, S. A., Parker, J. D., & Godding, P. R. (2002). Administrative, clinical, and ethical issues surrounding the use of waiting lists in the delivery of mental health services. Journal of Behavioral Health Services & Research, 29(2), Williams, M. E., Latta, J., & Conversano, P. (2008). Eliminating the wait for mental health services. Journal of Behavioral Health Services & Research, 35(1),

22 Nasjonale faglige prioriteringsveiledere gir råd mht. faglig kvalitet, ikke nødvendigvis opplevd kvalitet hos pasient og pårørende. Når Stortinget nå legger vekt på å utvikle «Pasientenes helsetjeneste», er det nettopp fordi opplevd kvalitet må hensyntas i tillegg til rent faglige vurderinger. Som vist over, har vi i samtalene med de ulike poliklinikkene hørt ulike holdninger til om kort ventetid er viktig så lenge man holder seg innenfor nasjonale prioriteringsveiledere. Vi vil poengtere viktigheten av at leder kommuniserer hvorfor kort ventetid er viktig ikke bare for å oppfylle politiske krav men for å sikre kvalitet på tilbudet. Om leder signaliserer til sine ansatte at kravet til ventetid ikke er faglig viktig, er det liten grunn til å tro at man vil klare å få ventetiden ned til målkrav som er satt. Leder må skape forståelse hos sine ansatte for at kort ventetid er viktig både for pasienter, samfunnet og ansatte. Funn 2. Nye henvisninger 2a) Data Pågangen av nye henvisninger Det er ulikheter mht. hvordan sesongvariasjoner og variasjon fra uke til uke, oppleves mellom BUP, VOP og TSB. Spesielt BUP merker varierende pågang som følger skoleåret. Dette skaper tidvis store variasjoner i antall henvisninger som mottas. Slike variasjoner kan være med på å gi økt venteliste, selv om antall henvisninger over året ikke øker. Variasjonene medfører utfordringer til kapasitet, som igjen kan påvirke ventetider. 2b) Organisering av inntaksprosessen Denne rapporten har ingen mål om å gi en fullstendig beskrivelse av organiseringen av poliklinikkene, men vil fokusere på organisatoriske forskjeller som har kommet fram i møtene og som kan ha effekt på ventetid. Det finnes ingen enhetlig mal for hvordan poliklinikker skal organiseres. Organiseringen av poliklinikkene er ulik og tilpasset lokale forhold. Poliklinikkledere/seksjonsledere har ansvar for faglig ledelse og styring av poliklinikkenes aktivitet og ressurser. Noen poliklinikker benytter egne driftskoordinatorer som styrer aktiviteten og ressursene. I RSHUs analyser ble det avdekket at det kan være store svingninger i antall førstegangssamtaler en enkelt poliklinikk gjør fra uke til uke. Dette forklares av klinikkene ved at det er forskjellige praksiser i håndtering, og planlegging av disse samtalene, hvor noen har faste ukentlige timer, mens andre planlegger disse ut i fra behov og henvisningsmengde. 2c) Vurdering og prioritering Det finnes ingen fast mal for hvordan en inntaksprosess skal organiseres, noe som skaper store variasjoner fra poliklinikk til poliklinikk. Alle poliklinikker benytter seg av vurderingsteam/inntaksteam. Disse er organisert ulikt i de forskjellige klinikkene. Her er det forskjeller mellom poliklinikkene i hvordan disse vurderingsteamene er satt sammen med henhold til størrelse fra et par personer til større team. Avhengig av poliklinikkens størrelse er det også variasjoner på hvor ofte disse vurderings/inntaksteamene vurderer henvisninger. Det ble i våre møter med poliklinikkene rapportert en spredning fra én dag i uka til møter hver dag. Noen har team hvor deltakerne roterer inn og ut jevnlig, mens andre har faste personer ansvarlige for dette. 8

23 I noen poliklinikker tildeles pasienter time til behandler som del av disse møtene, mens andre har praksis for å gjøre dette i egne møter, eller ved at en merkantil eller faglig ansvarlig fordeler pasienter til behandler ut i fra ledige timer. Avslagsprosenter varierer mye mellom poliklinikker. Mange poliklinikker var tydelige på at de gav rett til behandling der de var usikre, jfr. punkt 2d. 2d) Manglende informasjon i henvisningen/ avviste henvisninger I samtalene med poliklinikklederne, kom det fram at det ikke sjelden er et problem at fastleger sender henvisninger som ikke inneholder nok informasjon for å vurdere rett til behandling. Her hørte vi om vanskelige valg knyttet til om man skal la pasienten vente lengre mens man prøver å få mer informasjon fra lege, om man skal avslå søknaden på det grunnlaget man har mottatt, eller om man skal gi rett til behandling, til tross for manglende informasjon. Noen poliklinikker rapporterer at de har valgt å ta inn nesten alle pasienter til inntakssamtale, slik at de bedre kan kartlegge pasientens faktiske behov. Ingen poliklinikker gir tilbakemelding på henvisningens innhold opp mot anbefalinger i Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) som 95% av allmennlegene bruker aktivt som beslutningsstøtte i daglig klinisk virksomhet. NEL har innebygde maler for mange diagnosegrupper mht. hvem som bør henvises og hva henvisningen bør inneholde. 2e) Planlegging av første konsultasjon/inntakssamtale Praksis ved oppsett av første avtale for en ny pasient vurdert til å ha rett på spesialisthelsetjeneste skjer i noen poliklinikker ved at pasienten settes opp på første ledige time; i andre poliklinikker ved at pasienten settes opp nært frist gitt i vurderingsmøte som igjen er avledet av oppgitt frist fra nasjonale prioriteringsveiledere. I samtalene med noen av poliklinikklederne kan det høres ut som om nasjonale prioriteringsveiledere blir lest som «anbefalt frist» mer enn som «maksimal frist» for første samtale. De fleste poliklinikkene rapporterer at de setter opp nye pasienter til time nært fristen fra veilederen. Booking av time gjøres enten av merkantilt personell, eller av behandler selv. Her er det varierende praksis mellom poliklinikkene. Noen poliklinikker benytter en «hybridmodell» der jobben er fordelt mellom merkantil og behandler. Dette gjelder også for ombooking av møter hvor avtaler må flyttes eller avlyses. Flere klinikker hadde faste tidspunkter hver uke som behandlere setter av til inntak av nye pasienter. Dette var som regel 1 time per behandler ukentlig. Tiltak Tiltak 2: Økt antall inntak av nyhenviste pasienter pr uke For poliklinikker som har omtrent like mange nyhenviste i snitt pr uke som antall epikriser/ utskrivelser pr uke og lang ventetid, er det nødvendig midlertidig å øke inntaket av pasienter som venter om ventetiden skal gå ned. Man må øke kapasiteten slik at man tar inn flere pasienter fra ventelista enn antall nyhenviste pr uke. Aktivitet må da også økes i samme periode for å gi de nye pasientene som er tatt inn i utredning/behandling et godt forløp. Tiltaket kan implementeres på ulik måte, og det er nødvendig å tilpasse implementering til de lokale forholdene. Aktuelle måter å gjennomføre tiltaket på kan være å etablere kveldspoliklinikk, få bistand fra klinikere fra andre poliklinikker/ klinikker/ foretak eller å benytte seg av private tilbud/innleie fra private firma i større grad der dette er mulig. Gjennomføring av tiltaket vil som regel kreve ekstra ressurser i en avgrenset periode. 9

24 For at den reduserte ventelista og ventetiden skal vedvare, er det viktig at det innføres bedre kontroll og styring av inntaksprosessen og behandleres pasientportefølje. Tiltak 3: Planlegging av inntakssamtaler Inntakssamtale til første ledige inntakstime. Vi anbefaler en gradvis omlegging fra å planlegge inntakssamtale med nye pasienter ut mot fristen satt av prioriteringsveilederen til å planlegge inntakssamtale til første ledige time. Dette må kombineres med å sette av et bestemt antall timer til inntakssamtaler hver uke. Antall timer til inntakssamtaler som planlegges og gjennomføres over en periode må minst tilsvare mengden av nyhenvisninger i tilsvarende periode om ventetiden ikke skal øke over tid. Dersom ventelista er kort, vil man ved å sette opp inntakssamtale til første ledige time få kortere ventetider enn om man setter opp time mot fristen. Sannsynligheten for fristbrudd vil også bli redusert. Dersom ventelista er lang, vil man ikke få en slik positiv effekt. Derfor er tiltak 2 over viktig å gjennomføre. Booking av inntakssamtale til første ledige time bør gjennomføres ved å la merkantil få tilgang til å booke inntakssamtalene i behandlernes kalender (se tiltak 4: Merkantil booking av time). Jevnt antall inntakssamtaler hver uke. Det er viktig at antall ukentlige inntakssamtaler er så likt som mulig fra uke til uke. Et jevnere inntak av nye pasienter vil bidra til at arbeidsmengden vil variere mindre enn om pasienter systematisk settes opp mot frist. For å gjennomføre dette kreves det bedre styring og planlegging av behandleres aktiviteter (se også tiltak 8: Ressursstyring i poliklinikk). Styring av Leder bør legge en plan for hvilke behandlere som gjennomfører inntakssamtaler i de neste ukene/månedene på en slik måte at det totale inntaket for poliklinikken er på et høyt nok nivå til å gi en akseptabel ventetid. Tiltak 4: Merkantil booking av time Bruk av kalender. Vi anbefaler at all booking og organisering av pasientmøter gjøres av merkantilt personell, slik at man frigjør mer tid til klinisk aktivitet for hver enkelt behandler. I de tilfeller hvor pasient avlyser eller ber om å endre tidspunkt for møter vil dette bli merkantiles jobb å finne ny time, som passer i behandlerens kalender. Dette er en ressurskrevende oppgave, som trekker mye tid ut av behandlers hverdag, om dette gjøres av behandler selv. Dette er viktig for å utnytte fagressursene best mulig og frigjøre tid til pasientbehandling. Faste timer. I tillegg til avsatte ukentlige timer til inntakssamtaler, kan man planlegge faste timer for møter med tverrfaglige team, noe som ellers kan være vanskelig å booke i en travel hverdag med tette kalendere. Avsatt fast tid til tverrfaglige møter i utredning vil ha positiv effekt på utredningstiden. Tiltak 5: Bedre dialog om henvisninger Det ble avdekket i dialogmøtene at poliklinikkene i liten/ ingen grad sender klager på mangelfulle / dårlige henvisninger. Ingen poliklinikker rapporterte at de brukte informasjon i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) som vurderingsgrunnlag når henvisninger ble vurdert. NEL er et viktig arbeidsredskap for det store flertall av allmennleger. NEL tar fortløpende inn referanser til nasjonale veiledere. Vi anbefaler at ledere for poliklinikker gjør seg mer kjent med dette beslutningsverktøyet som det store flertallet av allmennleger bruker. Kunnskap om føringer/ anbefalinger i NEL kan være 10

25 et nyttig verktøy i behandleres kommunikasjon med henvisende leger. Dette kan bidra til å øke kvaliteten på mottatte henvisninger, som er bedre for ventetid, pasientens forløp, og ikke minst gir behandlere bedre grunnlag for å gi gode faglige vurderinger. Opplever våre fagmiljø at det er mangler i NELs råd til allmennlegene, så bør det være mulig å påvirke NEL. Tiltak 6: Harmonisering av praksis mht. dårlige henvisninger/ avslag Helsedirektoratets retningslinjer om lov og forskrift for prioriteringsveilederne sier i kapittel 4.1 avsnitt nummer 8: «Henvisninger som er mangelfulle kan imidlertid ikke returneres til henvisende instans uten noen form for vurdering.» Alle pasienter skal med andre ord rettighetsvurderes, uansett kvaliteten av henvisningen. Dette betyr at den tid behandler benytter til å hente inn manglende informasjon vil påvirke ventetid. Høyere kvalitet på henvisinger vil gi pasienter en bedre, og mer rettferdig vurdering og kortere ventetid. Hvordan forskriftens kapittel 4.1-avsnitt 8 praktiseres, bør diskuteres internt på den enkelte poliklinikk, mellom poliklinikkene i det enkelte foretak og mellom foretakene. Ensartet praksis kan påvirke ventetiden. Tiltak 7: Oppfølging av funn i Riksrevisjonens rapport mht innholdet i henvisninger Riksrevisjonen kom i januar 2018 med en rapport der de påviste at det i svært liten grad finnes noen læringssløyfe mellom spesialisthelsetjenesten og fastlegene mht. innholdet i henvisninger, frekvensen av henvisninger etc. Vi tilrår at det regionalt settes i gang et prosjekt for å sikre oppfølging av funn i Riksrevisjonens rapport. IX. Styringsdata tilgang og bruk Funn I møtene med de ulike poliklinikkene har vi kartlagt tilgang til, samt bruk av styringsdata i den daglige driften av poliklinikkene har vært et svært vanskelig år for BUP og TSB i og med at BUP-data og RUS-data er skiftet ut med PAS/ Doculive. Dette har gjort at tilgangen til styringsdata midlertidig er blitt vanskeliggjort og mye tid er brukt på implementeringen som ellers kunne vært brukt til klinisk arbeid. Uavhengig av dette, er det ingen tvil om at styringsdata brukes i svært varierende grad. Bruken varier internt i det enkelte HF og mellom HF-ene i regionen. Noen poliklinikker var klare på at de hadde tilgang på det de behøvde av styringsdata, mens andre hadde svært lite eller omtrent ingen tilgang på styringsdata. Alle poliklinikkene hadde et sterkt ønske om tilgang til styringsdata, og tilstrekkelig informasjon angående sine egne klinikker. Der data var tilgjengelig, var måten den ble brukt på ulikt fra poliklinikk til poliklinikk. Noen poliklinikker hadde konkrete måltall i forhold til hver enkelt behandler, mens andre hadde måltall på et mer overordnet nivå per poliklinikk. Flere poliklinikker refererte til et måltall på at hver behandler skulle ha 550 konsultasjoner per år, det vil si 2,5 behandlinger i gjennomsnitt per virkedag. Dette er et generelt styringstall som kommer fra regionen, og som ikke har utgangspunkt i hver enkelt poliklinikk. Målingene for denne typen data varierte fra daglige parametere til lengre tidshorisonter som uke, måned, og år. Ingen klinikker hadde styringstall som ble justert fortløpende/regelmessig i forhold til aktivitet eller mål på klinikknivå. I møtene med de ulike poliklinikkene har det framkommet konkrete ønsker mht. hvilke data ledelsen ønsker å ha tilgang til slik at de kan ta bedre beslutninger med hjelp av god data/informasjon. Eksempler på etterspurte data: Fordeling av diagnoser, antall konsultasjoner per diagnose 11

26 Antall epikriser, inntak, henvisninger per uke/måned Oversikt over behandlernes aktiviteter o antall inntak per behandler per uke/måned o antall epikriser/avslutninger o pasientportefølje (diagnoser, ansiennitet) Det ble rapportert manglende tillit på data fra flere poliklinikker. Det ble vist til at offisielle tall ikke lignet deres egne interne tall. Vi fant også at kodingspraksisen var ulik i regionen. Her var det tilfeller hvor avslag ikke ble registrert hos NPR på grunn interne rutiner/problemer med samkjøring av avdelingskoder. Det er også problemer med fremstillingen av data i NPR. Helsedirektorater/NPR har nylig (Mai 2018) endret hvordan poliklinikker er organisert i NPR sine fremstillinger av data. Dette betyr at data som kommer i fra NPR ikke er kjent hos de ulike HF-ene, og at man mister historiske data. Tiltak Se tiltak 3: Planlegging av inntakssamtaler Dette tiltaket er tett knyttet til styringsdata, og hvordan man benytter seg av dette. Gode styringsdata vil lette dette tiltaket gjennom å gi leder den informasjonen som trengs for å benytte seg av styringsdata som kan vise til hvilke aktivitetsnivåer man må ha/oppnå for å nå spesifikke målsetninger. Tiltak 8: Ressursstyring i poliklinikk Den viktigste ressursen i en poliklinikk er behandlerne. Mangel på styring kan lede til redusert kvalitet i forløp, for eksempel på grunn av uønsket variasjon i tid mellom konsultasjoner, for store pasientporteføljer og unødvendig lange forløp. Funnene viste at noen ledere fordelte nyhenvisninger basert på kapasitetstall fra hver behandler, mens andre lot behandlere velge. Vi så at de som styrte sine behandlere basert på kapasitetstall (f.eks. antall pasienter/konsultasjoner per behandlere per uke) hadde mer kontroll over behandlernes pasientportefølje (f.eks. hvilken behandler har nok pasienter, eller hvilke pasienter som bør avsluttes) og at dette fører til mindre variasjon i ventetid. For å gi leder mulighet til å effektivt styre ressursene i poliklinikk, er det kritisk viktig at god informasjon er tilgjengelig. Analyseverktøy kan gi oversikt over dette. Dette forutsetter god datakvalitet. Se tiltak 9: Tilgang til styringsdata. Tiltak 9: Tilgang til styringsdata - Regionale datasett og kvalitetssikring. Vi foreslår at det utvikles regionale datasett for hensiktsmessige måltall som kan brukes som beslutningsstøtte for ledere ved de ulike poliklinikkene. For at tallene skal kunne gi god beslutningsstøtte, kreves det at dataene er korrekte og registrert riktig. Fra diskusjonene med de ulike HF-ene ser vi at praksisen i regionen er ulik, og vi mener det er nødvendig med en harmonisering av kodingspraksisen i regionen. Tall som sendes til NPR som ikke stemmer med faktisk aktivitet, må tas tak i av regionen, og det må samarbeides for å løse problemet. Det er svært uheldig at regionens faktiske situasjon framstilles på feil måte pga feil data. Det er grunn til å tro at mye av behandlingskapasiteten er bundet opp til lange forløp. RSHU bør framstille fordelingen mellom antall konsultasjoner i utredning versus behandling og ulikheter i utrednings-/ behandlingsforløp. Dette bør inngå i oversikten knyttet til et regionalt datasett. Vi anbefaler at HMN i samarbeid med helsedirektoratet sørger for at de tilgjengelige dataene som benyttes til rapportering, her da for eksempel ventetid, må standardiseres, og gjøres sammenlignbart 12

27 mellom klinikker. Ved nylige endringer i NPR sine fremstillinger av data gjøres dette vanskeligere for både regionene generelt, og også for de enkelte poliklinikkene. Her må ting gjøres standardisert og bidra til bedre styring, og ikke skape mer tvil om de tallene som man bruker til å måle en så viktig parameter som ventetid. Vi anbefaler at data gjøres tilgjengelig og benyttes innad i hver poliklinikk for å utvikle sine egne styringstall tilpasset egne mål og aktivitetsnivå. Regionalt er det flere verktøy tilgjengelige, men bruken varierer mellom klinikker. Mange av de dataene som er ønsket av poliklinikkene, er data som er tilgjengelig i Nimes. Det var få klinikker som brukte dette som et verktøy, eller fikk data ut herfra, fra andre i regionene. Vi anbefaler at hvert HF tar kontakt med de ulike poliklinikkene og gjør en gjennomgang av hvilken type data som er tilgjengelig for lederne i de ulike poliklinikkene. Sannsynligvis vil man finne at mye av det som ble etterspurt i dialogmøtene, er lett tilgjengelig og kan produseres på fast basis. Innføre esp. Vi anbefaler en innføring av esp (Elektroniske Standardiserte Pasientforløp) når de nye pakkeforløpene innen psykisk helse blir lansert. Dette er et verktøy som kan benyttes av både leder og behandler for lettere å se helheten i pasientforløp og forbedre hver enkelt pasients forløp. Dette er noe som må introduseres i regi av HMN. X. Utredning og behandling Funn Analyser av data gjort i forkant av dialogmøtene, viste at det var forskjeller mellom poliklinikkene i antall gjennomsnittlige konsultasjoner per år, per pasient innenfor henholdsvis VOP, TSB og BUP. Både korttidspoliklinikk og tidlig avklaring benyttes av flere poliklinikker. De som har slike tilbud, rapporter at slike tilbud fører til større grad av «skreddersøm» rundt den enkelte pasients behov. Noen av poliklinikkene rapporter at de gjennomfører tverrfaglige møter for å diskutere evaluering av pasientbehandling. Hvor ofte disse møtene holdes, og hvor store grupper som møtes varierer mellom poliklinikkene. Noen mener å ha veldig gode resultater fra disse møtene mens andre har sagt at ved for mange deltakende, mister møtet litt av sin effekt. Det rapporteres at gode evalueringsmøter sikrer at pasienter som har lite nytte av behandlingen, kan tilbys noe annet, noe som igjen vil påvirke tidspunkt hvor det er riktig faglig å avslutte behandlingsforløpet. Det er oppgis å være ulik praksis for overføring av pasienter mellom enheter og HF, når det er samme lidelse/samme henvisning som ligger til grunn. Noen avslutter henvisningsperioden, og sender saken som ny til ny enhet, mens andre overfører pasienten til ny enhet. Innenfor TSB er det ulik praksis for oppstart av helsehjelp for pasienter som er gitt rett til døgnopphold. I et HF starter helsehjelp ved innleggelsestidspunktet, i et annet HF starter helsehjelp ved innledende poliklinisk oppfølging i forkant av innleggelsen. Dette påvirker ventetid, da ventetid avsluttes når helsehjelp starter. Tiltak Se tiltak 8: Ressursstyring i poliklinikk 13

28 Leders oversikt og styring over utredning og behandling, ved hjelp av god kommunikasjon og tilgjengelig informasjon, vil bidra til å forbedre både pasientens, og behandlernes hverdag. Jevnlige samtaler og gjennomgang av pasientporteføljer bør også gjøres. Dette, sammen med utredningsmøter, er verktøy som kan hjelpe å sikre både behandlers pasientmengde, samt om behandlinger møter pasientens behov, eller om det må gjøres endringer/justeringer i pasientforløpet. Tiltak 10: Evalueringspunkt i pasientforløp Poliklinikkene bør sikre jevnlig tverrfaglige evalueringer av individuelle pasientforløp. I poliklinisk arbeid vil mange behandlere arbeide alene med en god del av pasientene og mangle støtte til valg av behandlings innhold og lengde som en har i behahandlingsformer der flere behandlere er involvert samtidig. Felles evaluering av behandlingen vil bidra til mer enhetlig behandling og mindre slitasje på ansatte. For å sørge for at pasientene får rett behandling og at forløp avsluttes til rett tid, er det viktig at det gjennomføres regelmessige evalueringsmøter hvor pasientbehandlingen i enkeltsaker vurderes og hvor videre behandlingsplan eller avslutning er viktige beslutninger. Slike evalueringsmøter kan settes opp i behandleres kalender, og poliklinikkleder/teamleder kan ha ansvaret for at alle saker i poliklinikken/teamet diskuteres med jevne mellomrom. Tiltak 11: Differensiering av forløp gjennom tidlige avklaringsmøter eller korttidspoliklinikk-tilbud Poliklinikkene bør vurdere muligheten for å etablere tilbud som sikrer at pasienter får tilpassede tilbud. Tiltak 12: Harmonisering av registreringspraksis ved overføring av pasienter internt i spesialisthelsetjenesten Det anbefales lik praksis i alle enheter, hvor overføring til ny enhet benyttes når det gjelder samme lidelse, og det ikke blir riktig å avslutte henvisningsperioden. Dette vil forenkle arbeid hos mottakende enhet, og sikrer at pasienten ikke urettmessig blir rettighetsvurdert flere ganger for samme lidelse. Epikrise kan likevel skrives av enhet som overfører pasienten. I tillegg unngår man ulikhet i telling av nyhenviste, hvor dette tallet blir kunstig høyt hvor pasienter skulle vært overført, i stedet blir med i antall nyhenviste. Tiltak 13: Harmonisering av registreringspraksis ved oppstart av helsehjelp i TSB Regionen bør gjennomgå regelverket og utarbeide retningslinjer for lik praksis i alle tre HF, jft. siste avsnitt under funn. XI. Rekruttering og vakanser Funn Samtlige HF rapporterer om rekrutteringsvansker. Det er spesielt vanskelig å rekruttere spesialistkompetanse (psykiatere, psykologspesialister og spesialpedagoger). Et problem er at kommunene tilbyr høyere lønn til spesialister. Noen poliklinikker bruker i større grad høyskoleutdannede personell, i stedet for psykologer og psykiatere. Flere poliklinikker rapporterer om til dels mange vakante stillinger. Dette gjør poliklinikkene sårbare i forhold til sykdom, permisjoner, og tap av ansatte. 14

29 Tiltak Se tiltak 4: Merkantil booking av time Dette tiltaket har også svært stor potensiell innvirkning på poliklinikker som har vansker med rekruttering og vakanser. Der hvor det er mangel på psykologer og spesialister er det viktig at deres tid prioriteres til klinisk aktivitet. Der hvor behandlere gjør store deler administrert arbeid selv, som booking av timer, utsending av brev til pasienter, og andre slike oppgaver, går mye potensiell behandlingstid bort til annet arbeid. Tiltak 14: Regional utdannings- og rekrutteringsplan Vi anbefaler at det utarbeides en regional utdannings/ rekrutteringsplan og plan for håndtering av vakanser. I et regionalt perspektiv finnes det ledige lønnsmidler som burde kunne benyttes til å ansette flere faste spesialister som forplikter seg til å dekke vakanser regionalt som del av sin jobb. I en slik plan bør man vurdere balansen mellom høyskoleutdannet personell og psykologer/psykiatere. Tiltak 15. Tettere faglig fellesskap bedre arbeidsmiljø felles internundervisning XII. Kapasitetsproblemer Funn Gjennom analysen av data for poliklinikkene, ser vi at de fleste poliklinikker har det som kalles en «steady state-situasjon», der antall utskrivelse fra poliklinikk/ epikriser er omtrent på samme nivå som antall nyhenviste. I praksis tar poliklinikkene unna henvisningene etter hvert. Problemet er at de har opparbeidet seg en kø av nyhenviste som venter på første time. Vi ser også poliklinikker som har data som tyder på mer permanente kapasitetsproblemer. Her ligger antall nyhenvisninger over antall epikriser. Dette medfører en kontinuerlig økning i antall ventende pasienter, og da også en økning i ventetid, dersom ingen andre endringer blir gjort. Tiltak Se tiltak 4: Merkantil booking av time Dette tiltaket har også svært stor potensiell innvirkning på poliklinikker som har problemer med kapasitet. Der hvor kapasitetsproblemene ligger i tilgjengelighet til behandlertid, kan merkantil assistanse løse opp behandlers tid til klinisk arbeid. Der hvor behandlere gjør store deler administrert arbeid selv, som booking av timer, utsending av brev til pasienter, og andre slike oppgaver, går mye potensiell behandlingstid bort til annet arbeid. Se tiltak 8: Ressursstyring i poliklinikk Lederens styring ressurser i poliklinikken kan benyttes til å kontrollere kapasitetsproblemer. God styring av ressurser vil føre til mer effektiv utnyttelse av disse ressursene, og vil hjelpe lederen å prioritere hvordan disse best benyttes, ut fra behov. Se tiltak 9: Tilgang til styringsdata Kapasitetsproblemer krever god styring av eksisterende ressurser, og hvordan disse benyttes for å imøtekomme aktivitet. Her kreves det god styringsdata slik at leder har den oversikten og informasjonen som trengs for å planlegge, og for å gjøre best mulige valg for å holde kapasitet høy. Se tiltak 2: Økt antall inntak av nyhenviste pasienter per uke 15

30 Poliklinikker med en steady-state situasjon men med en oppbygget kø av ventende nyhenviste, bør øke kapasiteten midlertidig gjennom ekstra innsats fra egne ansatte, bistand fra andre fagmiljø eller kjøp av private tjenester. Tiltak 15: Økning i permanent kapasitet Om man har tatt i bruk alle tiltak beskrevet i denne rapporten og kapasiteten fortsatt ikke er stor nok i forhold til pågangen av henvisninger, så må kapasiteten økes permanent gjennom flere stillinger. I slike tilfeller trengs det ressurstilførsel. XIII. Avtalespesialister Funn Ingen av poliklinikkene vi har vært i kontakt med, har rapportert et utstrakt samarbeid eller nytte av avtalespesialister i deres opptaksområde. Mange av poliklinikkene rapporterer imidlertid at de ønsker et godt samarbeid her, men at dette ikke har fungert i praksis der det har blitt forsøkt. Det finnes eksisterende lokale avtale hvor avtalespesialistene tar et bestemt nummer av pasienter fra ventelistene til de samarbeidene poliklinikkene årlig. Tiltak Tiltak 16: Lokale avtaler HF-Avtalespesialist Vi tilrår at det enkelte HF samarbeider regionalt og eventuelt nasjonalt for å få på plass lokale avtaler mellom den enkelte avtalespesialist og HF om felles inntak og avtaler om arbeidsfordeling håndtering av ø-hjelpspasienter og elektive pasienter. Slike ambisiøse planer for integrering av avtalespesialistene i spesialisthelsetjenesten, må understøttes nasjonalt. XIV. Samarbeid med henvisende instanser/andre samarbeidspartnere Funn Det er stor variasjon mellom poliklinikkene i samarbeidet de har lokalt. I dialogmøtene har vi hørt om en rekke ulike typer samarbeid som er opprettet i regionene blant de forskjellige poliklinikkene, for eks: Tiltak Gjør felles konsultasjoner med Barnevernet (BUP) Samarbeid med NAV om «Raskere tilbake» Faste møter med fastlegekontor i opptaksområdet Tilbud om felles konsultasjoner med pasienter hos fastlegen «Pre-konsultasjoner» før henvisning Faste ressurser tilgjengelig på videregående skoler Se tiltak 5: Bedre dialog om henvisninger NEL er et verktøy som kan styrke samarbeidet mellom fastlege og poliklinikkene. Ved å ha NEL som et felles verktøy til å sikre faglighet, og bedret vurdering, vil dette være lønnsomt både for behandler, lege, og pasient. Tiltak 17: Samarbeid med henvisende instanser med mål om å sikre rett pasient på rett sted til rett tid 16

31 Vi er ikke i tvil om at tilbud som beskrevet over påvirker ventetid indirekte ved å dempe antall individuelle henvisninger til spesialisthelsetjenesten, jfr. Strategi Alle HF bør stille krav om utadrettet virksomhet med mål om å dempe veksten i antall henvisninger fra 1. linjetjenesten. Samarbeid på systemnivå. Det bør finnes dialogarenaer der våre poliklinikk-ledere møter ansvarlige ledere fra 1. linjetjenesten (Blant annet Barnevern, Rus, Psykiatri, Pleie- og omsorg, NAV, Kommuneoverleger) for å sikre nødvendig samarbeid. Samarbeid på individnivå. Det bør finnes systemer for å sikre dialogen mellom den enkelte henviser og mottagende enhet. Alle behandlere bør mestre bruken av dialogmeldinger mellom fastleger, pleie- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste. Tiltak 18: Nytt finansieringssystem Finansieringssystemene for spesialisthelsetjenesten bør stimulere til samhandling, fordeling av oppgaver (rett pasient på rett sted til rett tid) og felles innsats mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten om tiltak som kan dempe behovet for helsetjenester i årene som kommer. Nasjonale myndigheter bør engasjeres i utviklingen av et finansieringssystem som legger til rette for slik aktivitet. XV. Konklusjon Måloppnåelse og hvor nært hver poliklinikk er sine ventetidsmål varier en god del, som illustrert i linjegrafene (se tabell 1). Denne variasjonen gjør det vanskelig å gi en prognose som gjelder alle poliklinikker på lik måte. Det vil være svært utfordrende å møte måltallene som er satt for året Da vi allerede er inne i juni måned, og ventetidene mange steder fortsatt ligger over kravene, vurderer vi det som lite realistisk å møte de gjennomsnittlige måltallene for ventetid i 2018 for en del av poliklinikkene. Det vi tror er et realistisk mål, dersom våre tiltak følges, er at de fleste poliklinikkene kan forbedre sin ventetid og ha måltall ved slutten av året som for den enkelte måneden (ikke årlig gjennomsnitt) er innen målet. Det er optimistisk, men realistisk å klare dette, dersom man jobber konkret mot dette innad i hver poliklinikk. På kort sikt betyr dette at man gjennom sommeren og høsten må følge opp foreslåtte tiltak: Økt antall inntak av nyhenviste pasienter per uke Planlegging av inntakssamtaler Ressursstyring i poliklinikk 17

32 Oppsummering av anbefalte tiltak i rapporten: 1. Utvikle en kultur for viktigheten av kort ventetid 2. Økt antall inntak av nyhenviste pasienter 3. Planlegging av inntakssamtaler 4. Merkantil booking av time 5. Bedre dialog om henvisninger 6. Harmonisering av praksis mht dårlige henvisninger/ avslag 7. Oppfølging av funn i Riksrevisjonens rapport mht innholdet i henvisninger 8. Ressursstyring i poliklinikk 9. Tilgang til styringsdata - Regionale datasett og kvalitetssikring 10. Evalueringspunkt i pasientforløp 11. Differensiering av forløp gjennom tidlige avklaringsmøter eller korttidspoliklinikk-tilbud 12. Harmonisering av registreringspraksis ved overføring av pasienter internt i spesialisthelsetjenesten 13. Harmonisering av registreringspraksis ved oppstart av helsehjelp i TSB 14. Regional utdannings- og rekrutteringsplan 15. Økning i permanent kapasitet 16. Lokale avtaler HF-Avtalespesialist 17. Samarbeid med henvisende instanser med mål om å sikre rett pasient på rett sted til rett tid 18. Nytt finansieringssystem Vi tilrår følgende oppfølging av denne rapporten: 1. Rapporten bør sendes på høring med kort svarfrist. 2. Etter en høringsrunde bør forslag til tiltak følges opp regionalt 3. Hvert HF bør følge poliklinikkene mht. plan av 1. april og evt. justeringer av planene basert på denne rapporten for å sikre måloppnåelse for Om målkrav er urealistisk, bør det settes nye realistiske - men ambisiøse mål. 4. RHF/ HF-ene bør utvikle datasett for VOP, BUP og TSB for kontinuerlig lederoppfølging. 5. RHF/ HF-ene bør utarbeide en regional veileder for ledere av poliklinikker mht. ledelse og styring. En slik veileder bør følges opp gjennom et regionalt program for lederutvikling for poliklinikkledere. 6. Det bør utarbeides regionale forløp i samarbeid med kommunene - der slike forløp mangler. Forløpene bør følges gjennom esp 7. Alle HF bør stille krav om at den enkelte poliklinikk har utadrettet virksomhet med mål om å dempe veksten i antall henvisninger fra 1. linjetjenesten. 8. Det bør iverksettes et regionalt prosjekt som sikrer oppfølging av funn i Riksrevisjonens rapport fra 2018 om kvalitet på henvisninger. 9. Hvert HF bør vurdere forslag til tiltak 1-18 for å se om noe bør følges opp lokalt. 10. Det bør avsettes nødvendige ressurser for å følge opp forslag i rapporten. 18

33 Vedleggsliste: - Pågående tiltak i HF-ene (tabell 2 4) - Diskusjonspunkter (tabell 5) 19

34 Vedlegg Tabell 2: Pågående tiltak i Helse Nord-Trøndelag Tiltak på poliklinisk aktivitet, Helse Nord-Trøndelag VOP og TSB Beskrivelse av problemstilling (PS) Effekt av tiltak Ansvarlig for Tidshorisont effekt (prognose) gjennomføring PS1. Rekruttere og beholde spesialistkompetanse Avdelingsleder Kontinuerlig PS2. Organisatoriske endringer knyttet til innføring av pasientforløp og Psykiatriløftet Avdelingsleder pakkeforløp skal gjennomgå høring og implementering i 2018 PS3. Tidligere gevinstrealisering ved overføring av aktivitet fra døgn til poliklinikk Avdelingsleder 2018 BUP PS1. Rekruttere og beholde kompetanse Bedre kvalitet, Avdelingsleder Kontinuerlig effektivitet og produktivitet PS2. Systematisering av pasientprosesser Kontinuerlig a. Avklaringsteam sept 2018 b. Pakkeforløp fra sept 2018 c. Sekretærstyrt kalender høst 2018 d. Implementering MW2P bedre oversikt pasienter som grunnlag for bedre koordinering og styring PS3. Ad 4 Rydde i venteliste data etter innføring av MW2P Korrekte Avdelingsleder Aug 2018 ventelistedata PS4. Standardisering av arbeidsprosesser poliklinisk aktivitet sekretærer Oversikt over pasienter og forløp Seksjonsleder poliklinikk Effekt fra aug 2018 des PS5. Etablering av avklaringsteam. 6 mnd forsøksperiode Bedre koordinerte inntaksprosesser. Avdelingsleder Oppstart sept., effekt nov/des Side 1 av 7

35 Tabell 3: Pågående tiltak ved St. Olavs hospital Tiltak på poliklinisk aktivitet, St. Olavs hospital VOP Beskrivelse av problemstilling (PS) PS1. Svikt i inntekt pga. lavere aktivitet enn budsjettert, og krav om oppnåelse av resultatbudsjett. Tiltak 1: Effektivisering av drift som frigjør mer ressurser til inntektsgivende arbeid. Logistikkgjennomgang påstartet i poliklinikk. - Igangsatt runde 1, Orkdal DPS. Opphold i prosess pga. ressurser RSHU øremerket gylne regel. Plan om oppstart Nidaros og Tiller DPS høst Forutsetter ressurstilgang. PS2. Ikke god nok kjennskap til nytt inntektssystem for poliklinikk. Tiltak 2: Opplæring og oppfølging av riktig koding/registrering - Iverksatt/løpende. Ytterligere forsterkes tidlig høst 2018 med retur av utleid prosjektmedarbeider som innehar systemkompetanse. PS3. Utfordringer med rekruttering av spesialister til distriktet. Tiltak 3: Bistand fra øvrige avdelinger i PH. Vurdere lønnstiltak. - Igangsatt. Lønnstiltak besluttett. PS4. Fortsatt økning i antall henvisninger, og henvisninger pr innbygger. Evt. krav om reduksjon av avviste henvisninger. Tiltak 4: Tettere samarbeid med henvisere, tettere samarbeid med førstelinjetjeneste - Krever ekstra ressurser. Vurderes løpende av avdelingssjefer om det er mulig å øke samhandlingen i noen grad. BUP PS1. Svikt i inntekt pga lavere aktivitet enn budsjettert, og krav om oppnåelse av resultatbudsjett. Svingninger i henvisningsmengde og behandlerressurser gjennom året. Tiltak 1: Effektivisering av behandlingsforløpet i poliklinikk for å frigjøre mer ressurser til inntektsgivende arbeid. Videreføring av logistikk-gjennomgang. - Planlagt oppstart høst Effekt av tiltak (prognose) Redusert ventetid VOP ned til samlet gj.sn. 45 dager innen utgangen av 2018 (målt pr. md, ikke akk.) Reduksjon andel opphold som ikke gir DRG-poeng Reduksjon av vakanser, økt aktivitet og redusert ventetid Reduksjon ventetid, og evt. reduksjon av henvisninger som ikke gis rett til sp.h.tj. Ytterligere reduksjon av ventetid, ikke tallfestet pga. at kartlegging ikke har startet Ansvarlig for gjennomføring Avdelingssjefer DPS med analyse- og prosesstøtte fra RSHU Avdelingssjefer, med støtte fra PH Stab og sentral stab Avdelingssjef Orkdal DPS Avdelingssjefer Avdelingssjef BUP 2019 Tidshorisont effekt 3. tertial 2018 Forutsetter fortsatt ressurser fra RSHU Effekt fra 2. tertial Høst 2018/3. tertial Ikke fastsatt. Ressurs-utfordring Side 2 av 7

36 Beskrivelse av problemstilling (PS) PS2. Utfordringer med rekruttering. Tiltak 2a: Intern utdanning av spesialister (langsiktig tiltak). Vurdere lønnstiltak (Vurderes løpende) Tiltak 2b: Omorganisere for å redusere lederspennet i de store poliklinikkene og styrke fagmiljø i distriktet. - Igangsatt, sluttføres når lokaler tilgjengelig, forventer fullt ut i drift fra jan 2019 PS3. Ikke god nok kjennskap til nytt inntektssystem for poliklinikk Tiltak 3: Opplæring og oppfølging av riktig koding/registrering - Mye arbeid og tiltak gjennomført, fortsatt oppfølging PS4. Fortsatt økning i antall henvisninger, og henvisninger pr innbygger. Evt. krav om reduksjon av avviste henvisninger. Tiltak 4: Tettere samarbeid med henvisere, tettere samarbeid med førstelinjetjeneste - Krever ekstra ressurser. Vurderes løpende av avdelingssjef om det er mulig å øke samhandlingen i noen grad. TSB Tiltak 1. For å demme opp for lavere aktivitet/mangelfulle registeringer ved overgang fra Rusdata til klinisk arbeidsflate ( ) har alle behandlere vært på opplæring, og ekstra merkantilressurser er satt inn fra april og over sommeren. Aktivitetsregistreringen overvåkes kontinuerlig av pas.adm. rådgiver. Tiltak 2. Oppfølging av hver enkelt behandler sin registreringspraksis med utgangspunkt i rapport ned på behandlernivå månedlig. Tiltak 3. Poliklinikken har over mange år hatt et svært lavt sykefravær (ca 3%) som har bidratt til et høyt aktivitetsnivå tidligere år. Et høyere fravær vil derfor være sårbart for å oppnå økning i aktiviteten. Tiltak 4. For å øve trykk på henvisningsvolumet markedsfører klinikken egne behandlingstiltak, internt og eksternt gjennom tilsynstjeneste i somatikken og PH i sykehuset, og ved samhandling på felles eksterne arenaer. Effekt av tiltak (prognose) Økt aktivitet Økt aktivitet og bedre struktur i drift Opprettholde registrering av aktivitetsnivå fra før systemomlegging Reduksjon ventetid, og evt. reduksjon av henvisninger som ikke gis rett til sp.h.tj. Registrert aktivitet er høy og over budsjett for mai, mens antall opphold er lavere. Analyse gjennomføres Måloppnåelse pr mai tilfredsstillende Måloppnåelse pr mai tilfredsstillende, tross snitt 6,5 % sykefravær januar-mai Liten effekt hittil, men pågående arbeid. Strategisk tiltaksplan utarbeides Ansvarlig for Tidshorisont effekt gjennomføring Avdelingssjef BUP tertial 2019 Avdelingssjef BUP Sept Avdelingssjef BUP Avd.sjef Avd.sjef Avd.sjef Ikke fastsatt. Ressurs-utfordring Kontinuerlig overvåking av månedstall Kontinuerlig oppfølging Kontinuerlig oppfølging Avd.sjef Utgangen av 2018 Side 3 av 7

37 Beskrivelse av problemstilling (PS) VENTETIDER Tiltak 1. Møte med lederne av vurderingsinstanser ved HMR, HNT og PUT med agenda å få ned vurderingstiden ved, og oversendelsestiden fra disse vurderingsinstansene. Statistikk for disse viser at ventetiden har vært høy (snitt 32 dager i 2017, høyeste 91 dager). Gjelder døgn. Møtet med vurderingsinstansene avholdes før ferien. Tiltak 2. Ved ferieavvikling: Prioritere oppstart av nyhenviste pasienter og evt vurdere annen behandler ved fravær. Tiltak 3. Gjøre systematisk og løpende vurdering av hvilke pasienter som kan overføres til primærhelsetjenesten (kapasitet til behandlere flaskehals) Tiltak 4. Drøfte med legegruppen ved klinikken om å utnytte kapasiteten på egen rusakutt for pasienter med behov for avrusning (avrusningskapasitet flaskehals) Gjelder primært pasienter som er direktevurdert til døgn. Effekt av tiltak (prognose) Ventetid 23 dager eller kortere Ventetid 23 dager eller kortere Ventetid 23 dager eller kortere Varierende ventetid til avrusning hos samarbeidspart pr i dag, vanskelig å fastslå reduksjon i dager Ansvarlig for gjennomføring Klinikksjef Avd.sjef Avd.sjef Avd.sjefer døgn/poliklinikk Tidshorisont effekt September/oktobe r Juli / august Løpende arbeid Utgangen av 2018 Side 4 av 7

38 Tabell 4: Pågående tiltak i Helse Møre og Romsdal Tiltak på poliklinisk aktivitet, Helse Møre og Romsdal PHV/TSB Beskrivelse av problemstilling (PS) 1. Rekruttering av nøkkelpersonell i alle vakante stillinger i tråd med kompetanseplan Koordinere felles kampanje med KBUF Tilstrekkelig kapasitet på utgreiing og behandling Psyk pol Ålesund/Volda Rekruttert tre nye psykologer, to i Ålesund og en i Volda. Vil være i virksomhet fra DATO. Effekt på kapasitet (mengde konsultasjoner i 2018) og ventetid er FYLL INN Effekt av tiltak (prognose) Ansvarlig for gjennomføring Tidshorisont effekt? Avd sj SH 2018 og videre Inngått kontrakt med ny psykiater for DPS døgn i Volda fra høsten Høst 2019 Avd sj SH 2019 og videre Psyk pol Kristiansund/Molde 4 nye psykologer søkes rekruttert. (VOPK 2, VOPM 1, AMB 1) Inn i kl arbeid, økt kap Avd sj HBV Fra 2019 Rekrutterer to overleger i Kristiansund, samarbeid med firma for permanent tilsetting i ledige Effekt på kap og stillinger. Felles arbeid med flere avdelinger. ventetid 2. bedre pasientflyt Hvem? Sjukehuspsyk N/R Tett samarbeid mellom Sjukehus og DPS Bedre kap utnyttelse BK / HBV Løpende Felles for klinikk Gjennomgang av utvalgte arbeidsprosesser Bedre pasientflyt Kl sjef? Fokus på god registrering av poliklinisk aktivitet for å hente inn polikliniske refusjoner Riktige inntekter Seksj leder Løpende OU delprosess merkantile ressurser, hente synergier etter sammenslåing Sikre riktig registrering, Hvem? 2019 Felles koordinering implementering og drift av pakkeforløp KBUF og KPHR, Like løsninger OJL koordineringsgruppe opprettet Avklare ressursbehov knytt til drift av pakkeforløp, sikre riktig registrering, god pasientflyt Red ventetid Kl sjef / avd sjef Gjennomføre månedlig driftsanalyse og kommunisere denne Bedre styring Kl sjef / avd sjef Løpende Side 5 av 7

39 Beskrivelse av problemstilling (PS) Effekt av tiltak (prognose) Ansvarlig for gjennomføring 3. Personell på plass i stillingene Målrettet oppfølging av leder på alt fravær Red fravær Nærmeste leder Løpende Sette seksjonsvise mål (poliklinikkene) for dette Tiltak TSB 4. Poliklinisk aktivitet ligger hittil i år over RHF krav ,3%. Opprettholder høy poliklinisk aktivitet > KN 2018 BUP Tiltak 1. Frist maks 40 dagar til inntakssamtale (ny rutine for å sette intern frist, uendra APHBU rettigheitsdato) Tiltak 2. Pasientforløp, logistikk og fag, fokus på avslutning av pasientforløp, samarbeid Fagavd. APHBU Fagavd. Tiltak 3. Rekruttering og stabilisering av psykologar Adm. dir. HR-avd. KKBU Tiltak 4. Koordinatorar for pakkeforløp (styrke kontorstab) Adm. dir. Fagdir. KKBU Tiltak 5. Sjukefråværet reduserast til normalt nivå APHBU HR-avd. Vernetenesta Tiltak 6. Stillingsutjamning for behandlarar i BUPane i HMR KKBU Tiltak 7. Leiargruppe i Avdeling for PHBU APHBU Tiltak 8. Tiltaka utført ved PHBU på St. Olav APHBU Tiltak 9. Miljøterapeutstaben ved UPD styrkast APHBU Tidshorisont effekt Side 6 av 7

40 Tabell 5: Diskusjonspunkter Diskusjonspunkter Betydningen av kort ventetid Rotasjon av klinikere & ledere? Tilgang til/bruk av styringsdata Ledelse og styring mht kapasitet og kvalitet? Hvordan er inntak organisert? Fokus på frigjøring av tid til mer utredning/behandling? Merkantiles rolle? Harmonisering av vurdering av henvisninger & avslagsprosent? Vakanser, rekruttering, kapasitetsproblem? Benyttes tidligere avklaringsmøter/korttidspoliklinikk varierte Avtalespesialistene? tilbud? Planleggingshorisontens lengde? Kontaktflate: - Til allmennlegene? - Til andre samarbeidspartnere? Timeoppsett ut fra veileder vs første ledig time? Kompetansebygging/veiledningsplikten: - Allmennleger på poliklinikk? - Andre tiltak? Håndtering av henvisningsmengden når den varierer? Kommunikasjon om henvisninger, innhold i «avslag»? Antall konsultasjoner (i utredning/ i behandling)? Evalueringstidspunkt i pasientforløp i de ulike kategorier? Side 7 av 7

41 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 70/18 Endring i rammer 2018 revidert nasjonalbudsjett 2018 Saksbehandler Marianne Bidtnes Støre Ansvarlig direktør Anne Marie Barane Saksmappe 18/8 Dato for styremøte 13.september 2018 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt Norge RHF vedtar endring i basisrammen for 2018 jf Prop 85 S ( ), i henhold til tabell under: Øvrige (Tall i tusen) STO HMR HNT foretak SUM HMN Basisramme 2018 budsjett Redusert basisramme Basisramme 2018 etter RNB Styret for Helse Midt Norge RHF vedtar at nytt resultatmål for helseforetakene for 2018 minimum skal være i henhold til tabell under. (Tall i tusen) STO HMR HNT APO TOV Hemit RHF SUM HMN Revidert resultat Administrerende direktør gis fullmakt til å justere helseforetakenes driftskredittramme/likviditet basert på endringer knyttet til pensjon Stjørdal 6. september 2018 Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

42 Trykte vedlegg som følger saken Utrykte vedlegg som følger saken Sak 08/18 Resultat og investeringsbudsjett Sak 85/17 Inntektsfordeling og aktivitet 2018 Innledning og forutsetninger Denne saken omhandler fordeling/justering av inntekter til helseforetakene som følge av endringer som er vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett. Dette gjelder følgende: Pensjon redusert basisramme som følge av redusert pensjonskostnad Justering i driftskreditt/likviditet til helseforetakene Forventet resultatendring som følge av kulepunkt 1 Pensjonskostnaden er den periodiserte kostnadsstørrelsen som inngår i resultatregnskapet og er et uttrykk for endringen i framtidige pensjonsforpliktelser fra det ene året til det neste. Det foreligger nå oppdaterte beregninger av pensjonskostnaden for 2018 som viser at pensjonskostnaden på nasjonalt nivå blir lavere sammenlignet med det som er lagt til grunn i budsjett. Helse og omsorgsdepartementet har etablert en ordning hvor pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Dersom det skjer betydelige endringer i pensjonskostnaden, vurderes det i det enkelte tilfelle om det skal gjøres endringer i basisbevilgningen til helseforetakene. Pensjonspremien er det som helseforetakene faktisk betaler inn for å dekke kostnadene ved pensjonsforpliktelsen. Ved større endringer i pensjonspremien har Helse og omsorgsdepartementet en praksis hvor de justerer de regionale helseforetakenes driftskreditt for å tilpasse regionens tilgjengelige likviditet til endringene i pensjonspremie. Endringene i basisramme og driftskreditt baserer seg på nasjonale tall og fordeles normalt etter ordinær inntektsfordeling. Det vil derfor være forskjell på regionens reelle endring i kostnad og premie og endring i basisramme og driftskreditt. Endring i basisramme og driftskreditt I budsjett for 2018 har Helse Midt Norge tatt høyde for en pensjonskostnad på totalt mill kr. Oppdatert beregning av pensjonskostnaden viser at Helse Midt Norge vil få en pensjonskostnad i 2018 på mill kr, og innebærer en reduksjon på 174 mill kr. For endringene i Prop. 85 S ( ) legger Helse og omsorgsdepartementet til grunn en reduksjon i pensjonskostnaden. Helse Midt Norge får derfor en reduksjon i basisrammen, kap 732 post 74, på 158 mill kr. Endringen i pensjonskostnad og basisramme innebærer at Helse Midt Norge isolert sett forbedrer sitt resultat med 16,2 mill kr. 2

43 I Prop. 85 S ( ) legger HOD til grunn at redusert pensjonskostnad, endret anslag for lønnsvekst og redusert pensjonspremie samlet gir et økt likviditetsbehov i regionene i forhold til det som tidligere er lagt til grunn for Helse Midt Norge får derfor en økning i sin driftskreditt i Norges Bank på 72 mill kr. Helse Midt Norge vil dermed ha en driftskreditt på 98 mill kr ved utgangen av P.t har vi ikke mottatt oppdaterte anslag på premieprognose for 2018 fra KLP, men forventer å få dette i løpet av kort tid. Det forventes en reduksjon i pensjonspremien i regionen. Det er derfor ikke beregnet hvilken effekt endringen i pensjon har på likviditeten/ driftskredittrammene til foretakene. I henhold til finansstrategien for Helse Midt Norge forutsettes det at likviditetseffekter som følge av endring i pensjon er nøytrale for helseforetakene. Reduksjon i basisramme blir fordelt på helseforetakene i henhold til inntektsmodellen i Helse Midt Norge, jf. tabell 1. Ingen av sykehusforetakene får en lettere eller strammer drifts og likviditetssituasjon som følge av endringen knyttet til pensjon. Resultatmålet justeres tilsvarende, slik det fremgår av tabell 1 under. De øvrige foretak må håndtere svingninger i pensjonskostnadene innenfor sine budsjetter. Helseforetakene kan selv velge å sette et revidert resultatkrav som er høyere enn målet fra Helse Midt Norge RHF. Reduksjon i basisramme, faktisk endring i pensjonskostnad samt justering av foretakenes driftskredittramme må ses i sammenheng. Finansstrategien i Helse Midt Norge legger til grunn at foretakenes likviditetsmessige handlingsrom ikke påvirkes av svingninger i pensjon. Helse og omsorgsdepartementet bruker også dette prinsippet for justering av driftskredittrammen til de regionale helseforetakene. Dette medfører at den likviditetsmessige over /underdekningen blir håndtert på regionalt nivå. Helseforetakenes driftskreditt og likviditet vil bli justert når vi har mottatt oppdaterte anslag på pensjonspremien for 2018 fra KLP. Tabell 1: Endring i pensjonskostnad, basisramme og resultatkrav (Tall i tusen) STO HMR HNT Øvrige foretak SUM HMN Endring i pensjonskostnad Redusert basisramme Endring i resultat Tabell 2: Revidert resultatkrav 2018 (Tall i tusen) STO HMR HNT Øvrige foretak SUM HMN Budsjettert resultat Endring resultat Revidert resultat 2018 (avrundet)

44 Styret i Helse Nord Trøndelag HF vedtok i sak 34/2018 i juni å opprettholde sitt budsjetterte resultatmål på 0 selv om redusert pensjonskostnad og basisramme gir foretaket en økt utfordring i driften på 5,7 mill kr. Administrerende direktørs vurdering Ingen av sykehusforetakene får en lettere eller strammer drifts og likviditetssituasjon som følge av endringen knyttet til pensjon. Anbefalt nye resultatkrav legger dette til grunn. For Helse Nord Trøndelag har foretaksstyret vedtatt å opprettholde et resultat lik null og administrerende direktør anbefaler at dette resultatkravet videreføres for Helse Nord Trøndelag. 4

45 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 71/18 Statusrapport Helse Midt-Norge pr juli Saksbehandler Mats Troøyen Ansvarlig direktør Anne-Marie Barane Saksmappe 2018/05 Dato for styremøte Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport per juli 2018 til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

46 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde 1 Administrerende direktørs oppsummering og vurdering Samlet resultat hittil i år på 177 mill kr er 85 mill kr bedre enn planlagt. Det positive resultatavviket skyldes hovedsakelig lavere kostnader enn budsjettert ved Hemit og det regionale foretaket. I tillegg har Sykehusapotekene i Midt-Norge HF et positivt resultatavvik med bakgrunn i høyere omsetning enn planlagt. Helse Møre og Romsdal HF (HMR) har hittil i år et resultat som er 23,5 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Avviket skyldes i hovedsak høyere lønnskostnader enn planlagt. St. Olavs hospital HF har en årsprognose som inkluderer en salgsgevinst på 85 mill kr. Dette innebærer at prognose på underliggende drift ligger 65 mill kr bak plan. Foretaket har iverksatt flere tiltak for å øke aktiviteten og redusere kostnader. St. Olav arbeider for økt avtaledekning/lojalitet og med forbedring av pasientlogistikken for å øke behandlingskapasiteten. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) er om lag på budsjett hittil i år. Helse Møre og Romsdal HF skal innen oktober redusere med tilsvarende 59 månedsverk (variable og/eller faste). Samtidig arbeides det med økt utnyttelse på operasjonsstuer og reduksjon av varekostnader gjennom økt avtaledekning og lojalitet. Når det gjelder HNT forsetter nedbemanningsprosessen i tråd med plan. På lang sikt arbeides det med realisering av prosjektet Bærekraft 22, hvor blant annet Sintef Helse er inne og bistår utredningene rundt funksjonsfordeling mellom lokalisasjoner og ikke-lovpålagt aktivitet i foretaket. Administrerende direktør registrerer at helseforetakene arbeider aktivt med tiltak for å bringe økonomien i balanse og forventer også at styrene i helseforetakene setter inn korrigerende tiltak for å sikre at resultatkravene nås. Helse Midt-Norge RHF har særskilt tett oppfølging av HMR sitt arbeid knyttet til resultatforbedring. Administrerende direktør vil også påpeke at heleforetakenes arbeid med å vurdere tjenesteinnhold og struktur må sees i sammenheng med føringer i kommende regional utviklingsplan knyttet til virksomhetsutvikling og oppgavedeling. Regionen innfrir den gylne regel målt ved ventetider for både psykisk helsevern for voksne (VOP) og barn og unge (BUP). Det er svært positivt at ventetidene både innen VOP og BUP er lavere enn på tilsvarende tid i fjor. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har utviklingen for ventetid vært dårligere enn for somatikken. Veksten i poliklinisk aktivitet hittil i år for VOP og TSB har vært høyere enn for somatikken og kravet i den gylne regel på aktivitet innfris for begge fagområder. For BUP har det vært en nedgang i poliklinisk aktivitet og kravet i den gylne regel på aktivitet innfris derfor ikke for BUP. Administrerende direktør viser til styresak for nærmere redegjørelse for igangsatte tiltak for å sikre måloppnåelse av den gylne regel. Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk om lag som budsjettert. Poliklinisk aktivitet for VOP og BUP er henholdsvis 11 og 19 prosent bak plan. Overgang til nytt pasientadministrert 2

47 system i 2018 for BUP har vært ressurskrevende og det jobbes fremdeles med sikring av korrekt registrering av aktivitet. I tillegg har vakante stillinger og rekrutteringsvansker både i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF gjort det vanskelig å oppfylle aktivitetsmålene både innen BUP og VOP. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har en polikliniske aktivitet som er 2,7 prosent bak plan. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen påstartet er hittil i år 55 dager, hvilket er lavest i landet av regionene. Helse Midt-Norge klarer dermed kravet som er på maksimum 56 dager. Ventetiden har gått ned de to siste månedene og var i juli nede i 49 dager, noe som er vanlig på sommeren, og den ligger én dag lavere enn samme periode i fjor. Totalt er det registrert at 129 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i juli og de fleste fristbrudd er innen somatikk. Helse Midt-Norge hadde i juli høyest andel fristbrudd av regionene, tilsvarende en andel på 2,3 pst. Andel fristbrudd hittil i år er 2,0 prosent og har økt fra 1,5 prosent siden i fjor. Dette er ikke i tråd med ønsket utvikling med mål om ingen fristbrudd. Det vil være behov for tett oppfølging av helseforetakenes arbeid med å redusere både ventetider innen psykisk helsevern og fristbruddinnen de somatiske fagområdene. Regionen har hittil et overforbruk på 709 månedsverk i forhold til plan, noe som tilsvarer 0,6 prosent. Det er svært positivt at vi de siste månedene ser en tendens til at sykefraværet reduseres. Netto sykefravær er hittil i år 0,3 prosentpoeng lavere enn samme periode i fjor. Antall avvik fra arbeidstidsbestemmelsene i prosent av vakter utgjør 3,6 prosent hittil i år og er økt med 0,5 prosentpoeng i forhold til tilsvarende periode for Mer bruk av egen arbeidskraft, og færre vikarer, kan ha vært en medvirkende årsak til flere brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Helseforetakene er i gang med å evaluere gjennomføringen av sommerferieavviklingen og administrerende direktør vil følge opp dette i de månedlige dialogmøtene med helseforetakene. Tabell 1.1: KPI-matrise pr 31. juli 2018 KPI matrise juli 2018 Resultat Mål Hittil i år Avvik Avvik denne periode Utvikling * Prognose års avvik Henvisning HR Finans Aktivitet DRG poeng somatikk Kap Poliklinske opphold somatikk Kap Poliklinske opphold psykiatri voksne Kap Poliklinske opphold psykiatri barn og unge Kap Poliklinske opphold TSB Kap Ventetid pasienter behandlet somatikk Kap Ventetid pasienter behandlet VOP Kap Ventetid pasienter behandlet BUP Kap Ventetid pasienter behandlet TSB Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 2,0 % 0,0 % 2,0 % 0 2,3 % Kap Økonomisk resultat (mill kr) Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) , Kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 Netto sykefravær 7,7 % 7,5 % 0,2 % 0 0,7 % Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,6 % 2,5 % 1,1 % 1,6 % Kap 4.3 * For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor. Administrerende direktør anbefaler at styret tar statusrapport per juli 2018 til etterretning. 3

48 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrivess aktivitet, ventetider og fristbrudd, samt status på kvalitetsindikatorene. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 2.1 Prioritering psykisk helsevern og TSB Status pr juli 2018 er at Helse Midt-Norge samlet oppfyller den gylne regel på å fire av sekss måleparametre; For ventetider for HMN samlet er utviklingen hittil i år sammenlignet med tilsvarende periode i 2017 bedree for psykiskk helsevern for voksne (VOP) og barn (BUP) enn for somatikken. TSB har en dårligere utvikling i ventetider enn for somatikken. Videre innfrir regionenn den gylne regel målt i aktivitet forr VOP og TSB men ikke for BUP hittil i Tabell 1.4: Måloppnåelse den gylne regel pr 31. juli 2018 Det vises til styresak 69/2018 Den gylne regell prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for mer utfyllende orientering om status og arbeidet med m tiltak for å sikre måloppnåelse knyttet til den gylne regel. 2.2 Aktivitet Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktivitetenn målt i DRG-poeng totalt og ved hvert helseforetak (HF). Tabell 2.5, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt overr aktiviteten i det enkeltee helseforetak for pasienter i Helse Midt-Norge (HMN), samt den aktiviteten befolkningenn i HF- enn ets opptaksområde har mottatt ved helseforetak i andre regioner. Oversikten O viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. Totalt pr juli 2018 er DRG-aktiviteten («sørge for») for Helse Midt-Norge 4,88 prosent høyere i tilsvarende periodee i 2017 og om lag på planlagt nivå. St. Olavs hospital h HF er 1,1 prosent etter plan, mens Helse Møre og Romsdal HF (HMR) er 1,3 prosent foran planlagt nivå. I Helse Nord- Trøndelag HF er aktiviteten hittil 3,4 prosent høyere enn planlagt. Aktivitetenn hos private ligger om lag 13 prosent lavere enn budsjettert. Med bakgrunn i aktivitett så langt og g forventet kapasitet resten av året reduseres prognosen for aktivitet private med 7,8 prosent. Årsaken til at aktiviteten hos private er laveree enn budsjett kan forklares ut fra følgende forhold: Det er i 2018 inngått nye kontrakter innenfor rehabilitering g hvor faktureringssystemet er endret fra tidligere. Dette har medført at RHFet nå betalerr for faktisk utført aktivitet 4

49 (innenfor kontrakt) i stedet for et fast a-kontobeløp satt ut fra totalt avtalt kapasitet/aktivitet. Vi ser et underforbruk i forhold til enkelte av de nye kontraktene, herunder tilbudene innen dagbehandling. Dette kan ha sammenheng med at henvisende instanser ennå ikke er godt nok kjent med de nye tilbudene. Helse Midt-Norge RHF følger med på utviklingen for å sikre at dette ikke har noen negative konsekvenser for pasientene i form av lengre ventetider. Kontraktene og budsjettet legger også til rette for at det kan være mer aktivitet om behovet viser seg å være til stede. Tabell 1.5: Realisert DRG-aktivitet «sørge for» i HMN. Hittil i år 2018 Totalt for året DRG-poeng somatikk Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % Psykisk helsevern Tabell 2.6 og 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik fra plan. For VOP ligger Helse Midt-Norge samlet 11 prosent under planlagt aktivitet. Alle tre foretakene har lavere aktivitet enn planlagt; St. Olav er 11 prosent lavere, mens HNT og HMR er hhv. 6 og 14 prosent lavere enn planlagt. Tabell 1.6: Polikliniske opphold voksne per juli Polikliniske opphold Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% VOKSNE utført planlagt St. Olavs hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord Trøndelag HF % Sum Helse Midt Norge % Tabell 1.7: Polikliniske opphold barn og unge per juli Polikliniske opphold Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% BARN OG UNGE utført planlagt St. Olavs hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord Trøndelag HF % Sum Helse Midt Norge % For BUP ligger regionen samlet 19 prosent etter plan. HNT er 9 prosent bak plan mens St. Olav og HMR er henholdsvis 23 og 15 prosent etter plan. Skifte av registreringsverktøy fra fra BUP-data til MyWay-2-PAS gjør at aktivitetsdata BUP kan være ufullstendige. Planlagt poliklinisk aktivitet er basert på faktisk aktivitet 2017 pr 2. tertial og endring i regelverk for innsatsstyrt finansiering poliklinikk for BUP fra 2017 til 2018 gjør at det er usikkert om antall poliklinske opphold 2018 er sammenlignbart med poliklinske opphold i Helse Midt-Norge RHF vil, i samarbeid med helseforetakene og Helsedirektoratet, analysere dette nærmere og komme tilbake styret med nærmere redegjørelse om utviklingen i poliklinisk aktivitet for BUP Hittil realisert vekst hittil fra 2017 St Olavs hospital ,1 % ,8 % ,4 % Helse Møre og Romsdal ,3 % ,0 % ,0 % Helse Nord Trøndelag ,4 % ,0 % ,6 % Kjøp fra private ,4 % ,8 % ,5 % Sum aktivitet "Sørge for" ,1 % ,6 % ,8 % 5

50 Tabell 2.8 og Tabell 2.9 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med 2017 er det en nedgang på 1 prosent for VOP og nedgang på 13 prosent for BUP for polikliniske konsultasjoner. For utskrivninger er det samlet for regionen en nedgang på 2,5 prosent for VOP og en nedgang på 1,9 prosent for BUP. Døgnbehandling og antall utskrivninger innenfor BUP er lavt slik at mindre svingninger kan gi store prosentvise utslag. Antall oppholdsdøgn er samlet for regionen redusert med 8,2 prosent for VOP og 11,4 prosent for BUP. Tabell 1.8: Aktivitet voksne per juli Utskrivninger Oppholdsdøgn Polikliniske opphold (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift VOKSNE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs hospital HF ,7 % ,6 % ,8 % Helse Møre og Romsdal HF ,5 % ,2 % ,7 % Helse Nord Trøndelag HF ,3 % ,4 % ,2 % Sum Helse Midt Norge ,0 % ,5 % ,2 % Tabell 2.9: Aktivitet barn og unge per juli Utskrivninger Oppholdsdøgn Polikliniske opphold (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift BARN OG UNGE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs hospital HF ,4 % ,5 % ,4 % Helse Møre og Romsdal HF ,7 % ,0 % ,4 % Helse Nord Trøndelag HF ,1 % 62 19,5 % ,1 % Sum Helse Midt Norge ,3 % 315 1,9 % ,4 % Rusbehandling (TSB) Tabell 2.10 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. St. Olav er 4 prosent bak planlagt poliklinisk aktivitet og HMR er 9 prosent over planlagt aktivitet, mens HNT ligger 10 prosent etter planlagt. For private avtaler er den polikliniske aktiviteten 8 prosent under planlagt nivå. Totalt ligger regionen 2,7 prosent etter plan. Tabell 1.10: Polikliniske opphold TSB per juli Polikliniske opphold TSB Hittil i år Hittil i år utført planlagt Avvik Avvik% St. Olavs hospital HF (386) 4 % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord Trøndelag HF (382) 10 % Private avtaler (441) 8 % Sum Helse Midt Norge (661) 2,7 % Tabell 2.10 viser antall polikliniske opphold, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. St. Olav, HMR og private viser økt poliklinisk aktivitet i forhold til 2017 mens for HNT er det motsatt. Samlet for regionen er det en økning på 1,7 prosent i poliklinisk aktivitet. Når det gjelder utskrivninger er det samlet for regionen en økning på 5,8 prosent. Antall oppholdsdøgn samlet for regionen er redusert med 1,7 prosent i forhold til St. Olav og HMR har en økning i utskrivninger i forhold til 2017 mens utviklingen er motsatt i Helse Nord-Trøndelag og private. For oppholdsdøgn har HMR og HNT 6

51 en vekst på henholdsvis 3,5 og 19,7 prosent. For St. Olav og private avtaler er det en reduksjon på henholdsvis 2,9 og 4,7 prosent. Tabell 1.10: Aktivitet i TSB per juli Polikliniske opphold Utskrivninger Oppholdsdøgn Aktivitet TSB Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs hospital HF ,3 % ,3 % ,9 % Helse Møre og Romsdal HF ,3 % ,7 % ,5 % Helse Nord Trøndelag HF ,0 % 25 7,4 % ,7 % Private avtaler ,5 % 408 7,7 % ,7 % Sum Helse Midt Norge ,7 % ,8 % ,7 % 2.3 Ventetider og fristbrudd Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste (dvs. at behandlingen er påbegynt) samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per fagområde; somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur ) sammen med figurer for gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur ). Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 49 dager i juli, se figur 2.1. HMN er dermed under kravet som er på maksimum 56 dager. Ventetiden har gått ned de siste to månedene, noe som er vanlig på sommeren. Den ligger 1 dag lavere enn samme periode i fjor. I vedlegg 1, Figur vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende for juli: Somatikk. Samlet har ventetiden gått ned ni dager siden mai, og ligger 1 dag lavere enn tilsvarende periode i fjor. Alle HF ligger under kravet. Variasjonen mellom HF er liten, og det er 4 dager mellom høyeste ventetid (HNT) og laveste ventetid (St. Olavs). VOP. Ventetiden for regionen samlet har gått ned 1 dag siden mai, men ingen av HFene klarer regionens interne krave. Sammenliknet med samme periode i fjor er ventetiden redusert med 4 dager. For VOP skiller kun 2 dager mellom høyeste (HMR) og laveste (HNT) ventetid. BUP. Samlet har ventetiden gått ned 9 dager siden mai, og ligger 8 dager lavere enn tilsvarende periode i fjor. Kun St. Olavs klarer kravet på 40 dager. Variasjonen mellom HF er stor; det skiller 31 dager mellom høyeste (HMR) og laveste (St. Olav) ventetid. HNT har uklarheter knyttet til ventetidstallene til BUP på grunn av overgang til MyWay- 2-PAS. De er i gang med å gjennomgå registreringene for å sikre riktig rapportering. TSB. Ventetiden er lik som i mai. Samlet klarer regionen kravet til HMN på 26 dager. HNT og St. Olav ligger under, mens HMR ligger over. Den høye ventetiden for HNT i juni skyldes én registrering på 552 dager. 7

52 Figur 1.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid forr pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbruddd Figur 2.22 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur ) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Andel fristbruddd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Totalt er det registrert at 129 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i juli. Andelen er 2,3 prosent og lavere enn på samme tid i fjor, da den lå på 2,5 prosent. De aller fleste fristbruddene finnes innen somatikk. For TSB er det kun 1 pasient i Helse Midt-Norges HF som fikk behandling etter frist, mens for VOP og BUP er det samlet for regionen 6 fristbrudd. De fleste fristbruddd finnes i HMR, her er det 76 pasienter som mottok hjelp etter frist. I HMR er fristbruddene i hovedsak knyttett til noen områder i kirurgisk klinikk, i tillegg till fristbrudd innenfor gastro-medisinsk poliklinikk. HMR opplyser at a de aller fleste av pasientene har fått tidelt time kort tid etterr frist. I HNTT er det de tre fagområdene fordøyelsessykdommer, hjertesykdommer og revmatiskee sykdommer som står for den vesentligste delen av fristbruddene (21 fristbrudd i juli). Ved St. Olav er fristbruddene i hovedsak knyttet til fordøyelsessykdommer, øre-nese-hals- og øyesykdommer (31 fristbrudd). 8

53 Figur 1.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Arbeid med ventetider og fristbrudd Det jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle helseforetak. Helse Midt-Norge RHF har gitt ekstra midler til sykehusforetakene for å igangsette tiltak for å redusere ventetid og fristbrudd. Se for øvrig tiltak i statusrappors rt pr april 2018 (sak 56/ /2018). I tillegg vises dett til arbeidet med å innfri den gylne regel, jf. styresak Den gylnee regel prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrivess resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres nvesteringerr hvert tertial. Fremlagtee resultat sammenholdes med reviderte resultatmål som legges frem forr styret i Helse Midt-Norge 13. september, jf tabell 3.1 under. Tabell 1..1: Revidert resultatmål 2018 Tall i tusen St.Olavs hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Øvrige foretak Sum 1) Budsjettert resultat Endring pensjonskostnad 1) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. Netto endring Revidert Endring pensjon/ resultatmål basisramme basisramme I revidert nasjonalbudsjett 2018 reduseres rammen til Helse Midt-Norge med 157,9 mill kr knyttet til redusert pensjonskostnad

54 3.1 Resultat Org.nr Tabell 3.2 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med revidert resultatmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. I tillegg vises avvik mellom regnskap og revidert resultatmål. Samlet for foretaksgruppen er resultat hittil år om lag 85 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 1.2: Resultat mot revidert resultatmål denne periode og hittil i år juli Denne periode Hittil i år Resultat 2018 HMN Tall i tusen Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat Nytt resultatkrav Avvik St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat ) Sum resultat er uten TOV St. Olavs hospital HF har et resultat som er om lag i tråd med revidert resultatmål pr juli. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat som er 23,5 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Avviket skyldes at lønnskostnader korrigert for effekt av pensjon er høyere enn planlagt. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat som er 1,3 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Det skyldes høyere innsatsstyrte inntekter enn planlagt knyttet til somatisk aktivitet. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 9 mill kr bedre enn planlagt. Det skyldes høyere omsetning enn budsjettert hittil i år. Helse Midt-Norge IT (Hemit) har et resultat som er 29 mill kr bedre enn planlagt. Avviket skyldes hovedsakelig lavere avskrivninger, overskudd på utstyrsleie samt lavere eksterne kostnader enn planlagt. Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 70 mill kr bedre enn planlagt. Resultatavviket skyldes lavere kostnader til kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. 3.2 Lønnskostnader Samlet har regionen hittil i år lønnskostnader korrigert for pensjon som er om lag 32 mill kr høyere enn budsjettert som utgjør et avvik på om lag 0,4 prosent. Korrigert for effekt pensjon har HMR et overforbruk lønnskostnader på 32,6 mill kr som utgjør 1,4 prosent av budsjetterte lønnskostnader. HNT har et overforbruk på 22 mill kr som utgjør henholdsvis 1,8 prosent av budsjetterte lønnskostnader. Hemit har også et overforbruk på 4,5 mill kr, noe som utgjør 3,2 prosent av budsjetterte lønnskostnader. Øvrige foretak har lønnskostnader i tråd med eller lavere enn budsjettert. 10

55 3.3 Prognose Tabell 3.3 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med revidert resultatmål for St. Olavs hospital reduserer sin resultatprognose med 35 mill kr i juli med bakgrunn i høyere lønnsoppgjør enn budsjettert. Videre inneholder prognosen en salgsgevinst på 85 mill kr. Underliggende drift har et negativt avvik på 65 mill kr. Helse Midt-Norge RHF øker samtidig sin resultatprognose i juli med 10 mill kr som følge av redusert usikkerhet. Det er ingen andre foretak som gjør endringer i resultatprognosen rapportert for juli. Samlet for regionen innebærer det forventet reduksjon i positivt resultatavvik fra om lag 90 mill kr i mai til 65 mill i juli. Helse Møre og Romsdal sin resultatprognose skyldes høyere lønnskostnader enn planlagt. Foretaket har budsjetterte tiltak per juli på om lag 67 mill. kroner. Det er stor variasjon i tiltaksoppnåelsen i foretaket, både mellom klinikkene og innad i klinikkene mellom ulike seksjoner. Samlet for foretaket er tiltak knyttet til inntekter, reise og interne kostnader oppnådd, mens tiltak på varekost, lønn og andre driftskostnader ikke er nådd. Sykehusapotekene i Midt-Norge sin resultatprognose skyldes økt omsetning i forhold til planlagt. Helse Midt-Norge IT sin resultatprognose skyldes lavere eksterne kostnader knyttet til prosjektporteføljen. Helse Midt-Norge RHF sin resultatprognose skyldes forventet lavere kostnader til kjøp fra private og eksterne tjenester enn budsjettert. Tabell 3.3: Prognose resultat mot budsjettert resultatmål Prognose 2018 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Revidert resultatmål Avvik St.Olavs hospital Helse Møre og Romsdal (81 800) Helse Nord-Trøndelag 0 (5 700) Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum 1) ) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. 3.4 Likviditet Likviditetsprognose for Helse Midt-Norge samlet er 255 mill. kr høyere enn budsjettert. Det skyldes mindreforbruk investeringer med 190 mill kr og forventet positivt resultatavvik for regionen totalt med 65 mill kr. 11

56 4 HR 4.1 Bemanning Figur Brutto månedsverk per juli Hittil i år er det i Helse Midt-Norge et overforbruk av brutto månedsverk på 0,6 prosent, noe som utgjør 709 av totalt brutto månedsverk. For juli er det et overforbruk på 0,87 prosent, noe som utgjør et overforbruk på 158 brutto månedsverk. St. Olav har hittil i år et overforbruk av på 175 av brutto månedsverk. m Tilsvarendee tall for de andre foretakenee er: HMR 217 av , HNT 375 av og APO 38 av Hemit og RHF har et underforbruk hittil på tilsammen 95 av brutto månedsverk. m 3.2 Sykefravær Figur Sykefravær per juli 12

57 Netto sykefraværsprosent hittil er 7,7 prosent, og det er 0,3 prosent lavere ennn samme periode i fjor. For juli er netto sykefravær 1,2 prosent lavere ennn samme måned i Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Figur Andel avvik i forhold til t antall vakter i juli måned Andel avvik i sykehusforetakene i juli er 5,22 prosent mot 4,5 prosent i sammee periode i I tertialrapporten per 2. tertial 2018 vil vi komme nærmere tilbake med m en analyse av årsaken til dette og hvordan det arbeides i helseforetakene for å redusere bruddene på arbeidstidsbestemmelsene. Figur Andel avvik i forhold til t antall vakter akkumulert pr juli Andel avvik i sykehusforetakene er hittil i år 3,6 prosent mot 3,2 prosent p i samme periode i

58 Vedlegg Statusrapport Helse Midt-Norge juli 2018: Vedlegg 1: Figur Figur Figur Ventetid avviklet pr p fagområde Ventetid ventende pr fagområde Fristbrudd pr fagområde Figur 2.3: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 14

59 Figur 2.4: Psykisk helsevern, vokse; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.5: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid forr pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 15

60 Figur 2.6: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.7: Samlet; gjennomsnittlig ventetid forr ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 16

61 Figur 2.8: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse H Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.9: Psykisk helsevern, voksne; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienterr i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 17

62 Figur 2.10: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). Figur 2.11: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helsee Midt-Norgee (Kilde: NPR). 18

63 Figur 2.32: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.13: Psykisk helsevern, voksne; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). 19

64 Figur 2.14: Psykisk helsevern, barn og unge; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra ventelistee i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.15: TSB; antall fristbruddd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse H Midt-Norge (Kilde:: NPR). 20