Høringsuttalelse - Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF

Transkript

1 FORENINGEN FOR HJERTESYKE BARN, VESTFOLD Sykehuset i Vestfold HF Postboks Tønsberg Sandefjord 8. mars 2018 Sendt på mail til: postog.dokumentsenteret@siv.no Høringsuttalelse - Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF Innledning Hvert år blir barn med medfødt hjertefeil født i Norge, i Vestfold ca. 20 barn % overlever til voksen alder. Omtrent halvparten av pasientene krever systematisk oppfølging av spesialisert kardiolog og tilhørende kompetanse i spesialisthelsetjenesten. Barn med alvorlig hjertefeil har ofte tilleggsdiagnoser og utfordringer av både fysisk, psykisk og sosial art, som krever oppfølging i kortere eller lengre perioder gjennom oppveksten. Kunnskap om medfødt hjertesykdom og innsikt i barnas og familiens situasjon forvaltes av spesialisthelsetjenesten og pårørende. Kunnskapen om hvordan det er å leve med hjertefeil er mangelfull både i allmennheten, i primærhelsetjenesten og tjenesteapparatet for øvrig. Derfor er et godt samarbeid mellom pårørende og spesialisthelsetjenesten helt avgjørende for å kunne tilby hensiktsmessige og gode tjenester til både pasient og pårørende, og ikke minst for å skape en trygg hverdag for både barn og foreldre. I denne sammenhengen er kontaktsykepleierfunksjonen viktig på lik linje med at man har en fast behandler/kontaktpunkt på sykehuset. Videre er det en del barn som har sammensatte utfordringer og her må sykehuset komme frem til en bedre koordinering mellom de ulike faggruppene. Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold Foreningen for hjertesyke barn i Vestfold er i utgangspunktet positive til utviklingsplanen. Vi ser at mesteparten av planen er relatert til voksne pasienter, og skulle gjerne sett at det ble fokusert mer på barn og unge med oppfølging poliklinisk, og ikke minst på habilitering. Under har vi valgt å komme med en uttalelse som først og fremst fokuserer på kapittel 9 i utviklingsplanen. Videre er det viktig at det nysatte Ungdomsrådet blir tatt med i planutviklingen, for å sikre barn og unges stemme inn på sykehuset. Fokus på overganger mellom barn og voksen, og samarbeid mellom de ulike avdelingene når pasienten har tilleggsdiagnoser, bør være essensielt for videre planarbeid. Samarbeid mellom SiV, kommuner og øvre primærhelsetjeneste i Vestfold Å overføre kompetanse til primærhelsetjenesten kan være utfordrende når det gjelder barn med sammensatte diagnoser. Per i dag finnes det mange typer medfødt og tidlig ervervet hjertefeil, og et utall kombinasjoner av disse. Innenfor hver diagnose, er det store forskjeller for hvordan hjertefeilen utarter seg, hvordan den påvirker pasienten i hverdagen og hva slags oppfølging og operasjoner det er behov for. Utviklingsplanen har fokus på å redusere antall innleggelser. For barn og unge handler det i større grad om å få riktig kompetanse og oppfølging poliklinisk i spesialisthelsetjenesten. I planarbeidet bør det fokuseres mer på spesialisthelsetjenesten versus primærhelsetjenesten når det gjelder kronisk syke barn, unge og voksne. I praksis må denne FORENINGEN FOR HJERTESYKE BARN VESTFOLD FFHB VESTFOLD v/ Thor Henning Nilsen Rødslia Sandefjord vestfold@ffhb.no Mobil: Org. Nr Bank:

2 FORENINGEN FOR HJERTESYKE BARN, VESTFOLD pasientgruppen ta kontakt med fastlegen om de har spørsmål knyttet til den kroniske sykdommen, før de blir henvist videre til sykehuset fordi fastlegen kan for lite om diagnosen og hvordan den utspiller seg hos den enkelte pasienten. Primærhelsetjenesten blir dermed et mellomledd som koster både tid og penger, når pasienten likevel henvises til spesialisthelsetjenesten. Eksempler på dette kan være pasienter med medfødt hjertefeil og pasienter med alvorlig astma, eller en kombinasjon av disse. I dårlige perioder må de via primærhelsetjenesten som ikke sitter på kompetansen for videre behandling, for å bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Så lenge kontakten med primærhelsetjenesten er relatert til den kroniske sykdommen, bør mellomleddet kuttes slik at pasienten kan ta direkte kontakt med spesialisthelsetjenesten, uten henvisning. På sikt vil det føre til færre innleggelser, da pasienten får spesialisert hjelp og kan avklares raskere. I utviklingsplanen er det foreslått at det skal skrives nyhenvisninger i stedet for etterkontroller i oppfølging av pasienter. Når det gjelder barn og unge, fraråder vi dette. Kontinuitet og fast oppfølging er viktig for denne pasientgruppen og for de pårørende, både når det gjelder fysisk helse og mental belastning. Mvh Foreningen for hjertesyke barn, Vestfold. Thor Henning Nilsen, leder. Kristine Lindhøy, nestleder/ sekretær. Kopi: FFO Vestfold FFHB FORENINGEN FOR HJERTESYKE BARN VESTFOLD FFHB VESTFOLD v/ Thor Henning Nilsen Rødslia Sandefjord vestfold@ffhb.no Mobil: Org. Nr Bank:

3 Saksbehandler: Hilde Kari Maugesten Direkte telefon: Vår ref.: 18/12380 Arkiv: Deres ref.: Dato: Sykehuset I Vestfold Hf Postboks TØNSBERG Høringssvar Færder kommune oversender med dette sitt høringssvar på Utviklingsplanen. Med hilsen Hilde Kari Maugesten Kommunaldirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Postadresse: Postboks 250 Borgheim, 3163 Nøtterøy Telefon: Besøksadresse: Org.nr.: E-post: postmottak@faerder.kommune.no Internett:

4 JournalpostID: 18/8674 Arkiv: Saksbehandler: Hilde Kari Maugesten Telefon: Helse og omsorg Høring. Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helse /18 Formannskap /18 Kommunestyret /18 Rådmannens innstilling Færder kommune avgir høring på Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF i henhold til saksutredningen.. Hovedutvalg for helse : Behandling: Uttalelse fra Eldrerådet ble sendt til utvalgets medlemmer før møtet. Hovedutvalget for helse fremmet felles forslag til tilføring under avsnittet om kapasitet: "Kommunen er bekymret for reduksjon i sengekapasitet. Sykehuset må i større grad ta hensyn til konsekvensene av den demografiske utviklingen og fremtidig økte behov for behandlingstilbud" Rådmannens innstilling med utvalgets tillegg enstemmig vedtatt med 10 stemmer. HFH- 019/18 Vedtak: Færder kommune avgir høring på Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF i henhold til saksutredningen med tillegget under avsnittet om kapasitet: Kommunen er bekymret for reduksjon i sengekapasitet. Sykehuset må i større grad ta hensyn til konsekvensene av den demografiske utviklingen og fremtidig økte behov for behandlingstilbud Side 2

5 Formannskap : Behandling: Hovedutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. FS- 081/18 Vedtak: Færder kommune avgir høring på Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF i henhold til saksutredningen med tillegget under avsnittet om kapasitet: Kommunen er bekymret for reduksjon i sengekapasitet. Sykehuset må i større grad ta hensyn til konsekvensene av den demografiske utviklingen og fremtidig økte behov for behandlingstilbud Kommunestyret : Behandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS- 074/18 Vedtak: Færder kommune avgir høring på Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF i henhold til saksutredningen med tillegget under avsnittet om kapasitet: Kommunen er bekymret for reduksjon i sengekapasitet. Sykehuset må i større grad ta hensyn til konsekvensene av den demografiske utviklingen og fremtidig økte behov for behandlingstilbud. Side 3

6 Vedlegg: Utviklingsplan_ høringsutkast_ Vedleggsdokument Høring - Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF. Uttalelse fra eldrerådet til sak nr Høring - utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold(29888) Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Rådmannen er positiv til utviklingsplanens hovedtrekk slik det framkommer av høringsutkastet. Det henstilles spesielt til at legene i primærhelsetjenesten tas med i i det videre arbeidet. Dette er etter kommunens mening en forutsetning for at SiV skal lykkes med sine ambisjoner. Kommunen vil videreføre et tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten i årene fremover. Innledning Som oppfølging av Nasjonal Helse og sykehusplan skal alle helseforetak utarbeide en utviklingsplan. Utviklingsplanen er en plan for hvordan helseforetaket vil utvikle sin virksomhet for å møte framtidige behov for spesialisthelsetjenester. Færder kommune har mottatt høringsutkast til sykehuset i Vestfolds utviklingsplan for de neste 12 årene; Utkastet til utviklingsplan er sendt kommunen på høring , med opprinnelig frist for høring 8 mars. Kommunene i Vestfold formidlet til sykehuset at de ønsket en politisk forankring av høringsutkastet. Sykehuset har av den grunn utsatt høringsfristen til 15 april, med forventet styrevedtak før sommeren. Lederforum Helse (kommunalsjefer/-direktører for helse og omsorg i kommunene i Vestfold,) har i felleskap utarbeidet et forslag til høringsuttalelse. Rådmannens forslag til vedtak er bygd på denne. Forslag til høringsuttalelse Utviklingsplanen er et uttrykk for Sykehuset i Vestfolds (SiV) langsiktige utviklingsstrategi. Kommunen tar ikke stilling til SiVs interne strategier, prosesser, og foreslåtte tiltak som omtales i planen. Der disse berører og forutsetter samhandling med primærhelsetjenesten, vil det måtte framkomme gjennom de etablerte formelle samhandlingsarenaene eller i samarbeidsavtalene, og uttrykkes gjennom kommunens eget planverk. Involvering av legene i primærhelsetjenesten er vesentlig for å lykkes med utviklingsplanens ambisjoner, og må trekkes tett inn i gjennomføringen. Pasientsikkerhet og kvalitet Det er positivt at SiV gjennom utviklingsplanen uttrykker et overordnet perspektiv på å videreutvikle pasientsikkerhet og kvalitet for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp gjennom samhandling med både brukere og aktørene i primærhelsetjenesten. Kommunene har ansvar for rundt 90 prosent av alle helse- og omsorgstjenester i Norge, og forutsetningen for å lykkes er at det videreutvikles en felles kultur og forståelse for hverandres ansvar og roller i samhandlingen. Mer kunnskap og økt forståelse for hverandres ansvarsområder, rammebetingelser og handlingsrom er sentralt i denne utviklingen. Tjenesteinnovasjon En framtidsrettet primærhelsetjeneste forutsetter tjenesteinnovasjon og nye løsninger sammen med brukerne. Kommunen har høye ambisjoner og betydelig aktivitet innen velferdsteknologi og Side 4

7 digitalisering. Det er positivt av SiV deler denne ambisjonen og ønsker å være en aktiv bidragsyter sammen med kommunene og legene i primærhelsetjenesten. Modellutvikling Gjennom utviklingsplanen vil SiV styrke spesialisthelsetjenestens tilstedeværelse nærmere pasienten der dette vil ha ønsket helseeffekt. Kommunen støtter denne strategien. I tillegg til å utvikle helsetjenester utenfor sykehusets egne bygg, vil økt satsing på digitalisering tilrettelegge for nye tjenestetilbud som styrker brukernes innflytelse og medbestemmelse. Den gjensidige veiledningsplikten vil kunne være et sentralt virkemiddel for dette, og bør utvikles strategisk og systematisk i samarbeid med kommunene. Finansieringsmodeller Kommunen ser at dagens finansieringsmodeller kan være et hinder for ønsket utvikling, og ber SiV om å bidra aktivt til at det utvikles finansieringsmodeller som i større grad enn i dag stimulerer og tilrettelegger for en helhetlig utvikling av pasientens helsetjeneste, mer samhandling, og ikke en forskyvning av oppgaver uten at nødvendige rammebetingelser (finansiering og kompetanse) er tilstede. Systematisk bruk av styringsinformasjon Et sentralt mål for kommunen er å utvikle helse- og omsorgstjenester sammen med innbyggerne som bidrar til at de kan være friskere lenger, og bo i eget hjem så lenge som mulig. Systematisk forbedringsarbeid og kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene forutsetter et godt og pålitelig faktagrunnlag. Utviklingsplanens ambisjoner bidrar positivt til denne utviklingen. I tillegg til framskrivninger forutsetter dette utvikling og bruk av styringsinformasjon for å sikre fremdrift og ønsket kvalitet. Samhandlingsutvalget mellom kommunene og sykehuset har utarbeidet et sett med felles styringsindikatorer. Det oppfordres til at SiV benytter disse inn i planen, og videreutvikler styringsinformasjonen i tråd med hovedmålsettingene. Sammen med indikatorer for brukeropplevd kvalitet bør disse benyttes for å sikre felles utfordringsbilde og nødvendig styringskraft. Samtidig må det arbeides aktivt for at alle parter har samme tillit til, og tolkning av tilgjengelig styringsinformasjon. Et styrket funksjonsperspektiv Kommunen deler utviklingsplanens perspektiv på utfordringene med å tilby trygge, helhetlige og sammenhengende tjenester av god kvalitet til et økende antall mennesker med komplekse helseutfordringer og multisykdom. Dette er mennesker som har behov for tjenester på tvers av avdelinger, spesialiteter og forvaltningsnivåer ofte over lang tid. Samtidig er det grunn til å anta at døgnopphold ivaretar en helhetlig behandling i større grad enn dagbehandling/ poliklinikk for denne pasientgruppen, (Ref. Helsatlas.no/ Helseeldreatlas). Ved planlegging av SiVs døgnkapasitet bør det tas høyde for dette. Økningen i antall innbyggere med multisykdommer er en utfordring som fordrer en funksjons- og mestringsbasert tilnærming gjennom at spesialisthelsetjenesten: Sikrer et allsidig og variert lærings- og mestringstilbud til pasienter og pårørende, slik at evnen til selv å håndtere egne helseutfordringer styrkes. Støtter pasientens egen vurdering av funksjon, mål og utfordringer. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» er et virkemiddel for å øke mestringsopplevelse og brukeropplevelse av helsetjenestene. Spørsmålet kan potensielt også bidra til å redusere overbehandling. Dette innbærer å involvere brukeren selv og kommune, ved vurdering av behandling både før, under og etter sykehusopphold. Kompetanse om funksjonsvurderinger og generelle samhandlingsforløp må forsterkes i spesialisthelsetjenesten for å lykkes med ambisjonene om systematisk kvalitetsforbedring, og å endre framtidens helsetjenester. Kompetanse og forskning Vestfold utgjør ett felles rekrutterings- og arbeidsmarked, hvor spesialisthelsetjenesten og Side 5

8 primærhelsetjenestene er gjensidig avhengig av tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Samhandling må vektlegges fremfor konkurranse. Kommunene og helseforetaket må bidra til å gjøre hverandre gode, og utnytte og utvikle kompetansen i felleskap for å løse felles samfunnsoppdrag. 10 prosent av dagens helseforskning omhandler de kommunale helsetjenestene, til tross for at disse tjenestene utgjør 50 prosent av helsebudsjettet, og ca. 90 prosent av de samlede helsekostnadene. Spesialisthelsetjenesten oppfordres derfor til å forske sammen med, og utvikle kunnskapsgrunnlaget i samskaping med brukere og primærhelsetjenestene. Helseberedskap Kommunen etterspør SiVs vurdering av hvordan utviklingstrendene i forhold til klima/miljø, store katastrofer, terror og lignende påvirker langtidsplanlegging og utvikling av god helseberedskap, både for helseforetaket og i tett samarbeid med kommunene i Vestfold. Kapasitet Kommunen etterlyser en sammenligning av SiVs totale kapasitet relatert til fylkets demografiutvikling, sammenlignet med nærliggende helseforetak. Det vises til helseforetaket i Telemarks utviklingsplan som fastslår at gjeldende døgnkapasitet må beholdes med begrunnelse i fylkets demografiutvikling. Kommunen viser til den betydelige reduksjonen av senger i SiV etter 2012, og imøteser mer styringsinformasjon på dette området og helseforetakets vurderinger som ligger til grunn for en fortsatt reduksjon av døgnkapasiteten. Elektronisk kommunikasjon og samhandling Det aller meste av kommunikasjonen mellom sykehuset og primærhelsetjenesten foregår i dag elektronisk. Kommunen deler sykehusets syn på at denne utviklingen må utvides til også å kommunisere med brukerne i større grad enn i dag. Det er en utfordring for kommunene og samhandlingen i helsetjenesten i Vestfold at SiV ikke har utviklet et elektronisk system for samhandlingsavvik. Fastlegene har etterlyst dette over lang tid, og det er kommunens syn at dette ville styrket pasientsikkerheten og samhandlingen til beste for innbyggerne. Alternative løsninger Alternativ løsning er å ikke avgi høring eller avgi høring som i større grad avviker fra felles gjennomarbeidet forslag slik det er presentert i saken. Vurderinger Økonomiske konsekvenser Høringsuttalelsen medfører ingen økonomiske konsekvenser, men gjennomføring av de tiltak som foreslås i utviklingsplanen vil kunne ha økonomiske konsekvenser for kommunen. En høringsuttalelse med felles hovedtrekk som de andre Vestfoldkommunene vil kunne ha påvirkning på den endelige utformingen av planen, og medføre større grad av forutsigbarhet for kommunene i ønsket retning. Saken har ingen miljøkonsekvenser. Folkehelse Folkehelsetiltak ligger til grunn i all kommunal planlegging. Folkehelsemeldingen vektlegger medvirkningsperspektivet og betydningen av å planlegge ut ifra demografiske fremskrivninger og ulike livsfaser. Side 6

9 Konklusjon Sykehusets utviklingsplan åpner for et tettere samarbeid og nye samhandlingsmodeller, hvor spesialisthelsetjenestene utøves sammen med brukerne, fastleger og de andre kommunale primærhelsetjenestene i kommunen. Kommunen ser fram til å bidra i denne utviklingen. Rådmannen anbefaler at Færder kommune avgir høring som foreslått. Side 7

10 Pensjonistforbundet i Vestfold helseutvalget Høring Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF Høringsdokument med vedlegg er sendt fra SiV 23/1 18 med høringsfrist 8/3 18. Pensjonistforbundet i Vestfold har på bakgrunn av innspill fra Pensjonistforbundets helseutvalg følgende kommentar til høringsdokumentene: Innledning Planutkastet er omfattende og berører en sammensatt og komplisert organisasjon, slik et stort sykehus er. Mye av faktainformasjonen og mange av drøftingene forutsetter egentlig ganske god kjennskap til sektoren. Dette gjør det vanskelig for legmann å trenge inn i stoffet og problemstillingene og vi hemmes derfor noe i å se de konkrete konsekvenser. Dette forsterkes av en utstrakt bruk av trebokstavforkortelser. Vi forstår og aksepterer langt på veg at det er slik, men det hadde vært et ønske om den endelige planen også ble laget i en slags kortform i et språk for allmenheten. Generelt Planutkastet er omfattende, grundig og spenner opp et stort lerret for å beskrive nåsituasjon og forhold som påvirker utviklingen på lang(12 15 år) og kortere ( 3 4 år) sikt. Vi mener dette gir et svært godt grunnlag for arbeidet og vil i det store gi full tilslutning til de faktorer som er spilt inn og de vurderinger av mulighet og begrensninger som er drøftet. Vi savner en noe grundigere problematisering rundt økonomi. I første rekke går dette på erkjennelsen av at hverdagen styres innenfor stramme økonomiske rammer og de enkelte avdelinger/seksjoner er bundet av dette. Det samme gjelder i kommunal sektor. Muligheten til å se rammene på tvers og som en helhet er begrenset og dette svekker også viljen til det samme. Når mye av løsningen og fokus i planen ligger på øket samhandling både internt og med omkringliggende kommuner blir dette et stort hinder å overkomme. Løsninger må i stor grad baseres på personlig mot og vilje og det er utilstrekkelig for å nå systematisk utvikling. Det bør derfor pekes på behovet for alternativ organisering og finansiering i tråd med endret oppgaveløsning. Internt er det innenfor eget handlingsrom, men støter mot etablerte kulturer og mønstre og mulig løsning på dette bør fokuseres. Mot kommunene er det mulig å etablere noe rom dersom partene er enige, men det store potensialet krever endret nasjonal finansiering. Det er neppe mulig uten å gå veien om en pilot/ prosjekt. Det burde kanskje også vurderes å spille inn om dagens system for innsatsstyrt finansiering er hensiktsmessig. Alternativer er så vidt nevnt i utkastet, men burde drøftes noe mere og bli en del av fokuset når de ulike utviklingsplaner skal samles og bidra inn i nasjonal helseplan.

11 Det er vektlagt at organisasjon og ledelse må rigges for oppgaven. Det er vi enig i det er krevende å endre/utvikle samtidig med fullt fokus på daglig drift. Fordi SiV er en stor og kompleks organisasjon vil den fort «leve sitt eget liv» og omfattende ledelses og støttesystemer vil lett begrunne seg selv og ikke resultatfokus. En endringsutvikling må derfor ha skarpt fokus på resultat i praksisfeltet og måles på det. Vi vil derfor sterkt oppfordre til at endringsarbeid har konkrete brukergrupper/pasienter og følger resultatene nøye. Det er også en nødvendig forutsetning for at brukermedvirkning kan ha reell innflytelse og også gi et reelt bidrag. I det store bildet som tegnes opp er det ellers fort gjort å gå «seg vill» i interessante og utfordrende problemstillinger og ende med mye drøftinger med små resultater. Med de store usikkerheter vi står foran er noe av det viktigst ikke at vi nå sier hvordan det skal bli, men at vi alle forstår behovet for endring, fleksibilitet og nye rammer. Klarer vi det er mye vunnet og selve planprosessen synes å være tuftet på denne erkjennelsen og skal roses for det. Det er en utfordring å huske på dette perspektivet når endret hverdag møter oss! Konkrete innspill I forlengelsen av ovenstående er det naturlig for oss å fokusere på hvordan sykehuset konkret kommer i gang og starter et arbeid som gir synlig resultat relativt raskt og derved motiverer til videre innsats. Det er ikke lurt å ta det vanskeligste først, men se etter «lavthengende frukter» med stort læringspotensial. I kap 10 pekes på 7 konkrete satsinger. Rehab,Hab,Psykiatri, TSB,Multisyke,KOLS og Akuttkjeden. Det er umulig å være uenig i dette og vi støtter punktene, men peker på kompleksiteten i mange av feltene og problemet med å måle/bekrefte at vi er på rett vei. Vi foreslår derfor konkret at Multisyke og KOLS snarlig får konkrete prosjekter/endret praksis. Områdene har store konsekvenser for ressursbruk i både sykehus og kommune og en forbedret samhandling kan gi betydelige gevinster både for bruker og for økonomien. Når vi trekker fram dette er det fordi en kanskje innenfor disse grupper lettere finner målgrupper en kan samle seg om enn f.eks innenfor rehabilitering. Det betyr IKKE en nedprioritering av andre områder, men vi løfter fram betydningen av å finne målgrupper vi kan enes om og komme i gang med. Akuttkjeden. Her foreslår vi å trekke ut gruppen eldre som allerede mottar en form for kommunal bistand ( hj. Sykepleie/sykehjem) og samtidig behøver sykehustjenester. Denne målgruppen trenger rask og koordinert avklaring både for å bevare funksjonsnivå og for ikke å utløse unødig ressursbruk. En kjede fra hjem til hjem som består av inn avklarebehandle ut i en koordinert prosess der bruker, pårørende, kommune, sykehus samhandler kan gi store gevinster. I Avklaring ligger også en sortering til enkle, til definerte forløp og til «på tvers» for de mere kompliserte. Det ligger egentlig godt til rette for å gjøre dette i større skala fordi:

12 Det er allerede etablert forpliktende samarbeid med berørte kommuner Mye IKT verktøy er på plass Det vil bedre kapasitet i sykehus raskt(hindre overliggere) Det er en brukergruppe som vinner stort på god koordinering Brukerne blir i dag både underbehandlet, overbehandlet og feilbehandlet Koblet opp med felles styringsdata vil en raskt kunne se endring og få læring med overføringsverdi det vil synliggjøre på en konkret måte behov for flytting av penger og kompetanse mellom 1 og 2 linje evt. etablere nye samhandlingsarenaer. Vil raskt synliggjøre om finansiering må endres evt. om egne midler burde stilles til disposisjon under utvikling. Sykehuset Telemark For innbyggere i Vestfold er Drammen og Skien høgst aktuelle sykehus for behandling. Nytt sykehus i Drammen vil kanskje orientere seg noe mot Stor Oslo. Men i Skien er ikke dette aktuelt og når Vestfold Telemark er bestemt ny region ville en mere forpliktende samhandling passe godt inn. En mere forpliktende samhandling vil også gi øket robusthet og muligheter i avgrensing/arbeidsdeling med OUS. Et tema som er viet stor plass i planen. Eksempelet med autismegruppen som er omtalt i kap kan stå som eksempel på et tema som tilsidesettes altfor lett. En forpliktende samhandling bør langt høgere opp på dagsorden. Ikke i konkurranse, men i reell samhandling/arbeidsdeling til beste for pasienten Påtegning: Helseutvalget har i sak 21/18 behandlet utkast til høring vedr. utviklingsplan ved SiV Vedtak: Helseutvalget støtter enstemmig ovenstående uttalelse som Pensjonistforbundets høring i saken. Stokke 8/3 18 Ove Gran (Sign) Leder i Helseutvalget

13

14 Sykehuset i Vestfold postog.dokumentsenteret@siv.no Deres ref: 18/00425 Vår ref: 18/945-2 Vår dato: 8 mars 2018 Innspill til Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF 1. Innledning NAV Vestfold viser til mottatt utkast til utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF. I tillegg til å gi innspill til de forhold sykehuset spesielt ønsker å få belyst i utkastet til utviklingsplan, benytter NAV Vestfold anledningen til å se planen i relasjon til samarbeidet med Sykehuset i Vestfold. Våre innspill følger slik: Kort beskrivelse av NAVs prioriteringer Beskrivelse av samarbeidsmuligheter og forpliktelser mellom Sykehuset i Vestfold og NAV Vestfold Spørsmål og problemstillinger sykehuset er særlig opptatt av å få synspunkter på 2. NAVs prioriteringer De langsiktige og overordnede føringene for NAV er flere i arbeid, bedre brukermøter og økt kompetanse. Etatens innsats skal bidra til at flere kommer i/beholder arbeid, gjennom blant annet økt arbeidsinkludering og integrering av utsatte grupper, og at andelen mottakere av helserelaterte ytelser reduseres. For mottakere av stønader skal etaten bidra til målrettede og effektive stønadsløp med sikte på økt overgang til arbeid og økt arbeidstilknytning. Brukere som har behov for bistand fra NAV for å skaffe eller beholde arbeid sikres tidlig avklaring og oppfølging, og bistanden tilpasses den enkeltes ressurser og behov. NAV VESTFOLD // Postadresse: Postboks 2280 // 3103 TØNSBERG Besøksadresse: Anton Jenssens gt. 11, Bygg A // 3125 Tønsberg Tel: // Faks: // NAV.vestfold@nav.no

15 Innsatsen overfor brukere under 30 år, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS skal styrkes. Disse gruppene, samt personer med nedsatt arbeidsevne, skal prioriteres ved oppfølging og bruk av arbeidsrettede tiltak. Ungdom under 30 år skal gis en særskilt prioritering. Med bakgrunn i regelverksendringen på AAP og at det fra 1. januar skal være smalere inngang til ordningen, vil NAV påse at man i større grad ser etter brukers muligheter både yrkesmessig og geografisk. Det skal være et «strammere stønadsløp», og NAV vil i større grad motivere til mer arbeidsrettet aktivitet/arbeid i kombinasjon med medisinsk behandling. Dette innebærer i tillegg at det alltid skal vurderes om bruker har en restarbeidsevne som vedkommende ikke benytter. 3. Samarbeidsmuligheter og forpliktelser mellom Sykehuset i Vestfold og NAV Vestfold Det foreligger flere forpliktelser og muligheter i samarbeidet mellom NAV og Sykehuset i Vestfold, som NAV Vestfold ser frem til å videreutvikle sammen med sykehuset. Arbeid og helse - et tettere samvirke Et sentralt utgangspunkt for samarbeidet mellom NAV Vestfold og Sykehuset i Vestfold er strategidokumentet Arbeid og Helse - et tettere samvirke, som ble avgitt til direktoratenes respektive departement 1. mars Strategien anfører: Det skal utvikles tilnærminger, samarbeidsma ter og tiltak som legger til grunn at man oftest kan arbeide pa tross av helseutfordringer tydelig peker mot arbeid og deltagelse, og ikke ensidig fokuserer pa diagnostisering og sykdom retter seg inn mot de store og felles pasient/brukergruppene med psykiske helseproblemer, muskel/skjelettproblemer eller sammensatte utfordringer bidrar til koordinert innsats for a inkludere grupper av unge, innvandrere og eldre som sta r utenfor arbeidslivet sikrer langt større grad av samtidig og koordinert innsats i de medisinske og arbeidsrettede innsatsene styrker kommunikasjonslinjene og dialogen mellom arbeids- og helsetjenestene Samarbeidsavtalen mellom NAV fylkene, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og Helse Sør-Øst. Samarbeidsavtalen mellom Helse Sør-Øst og NAV-fylkene som sogner til helseregionen

16 legger også til grunn at det skal etableres tiltak som kan bidra til et mer hensiktsmessig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og NAV. Målsettingen med avtalen er at samarbeidet skal sikre brukerne gode og koordinerte tjenester. Det oppfordres også til å etablere lokale samarbeidsavtaler og handlingsplaner for arbeidet. Partene forplikter seg i avtalen til å legge til rette for at langt flere får muligheten til å arbeide tross helseplager, at tjenester er koordinerte og utføres uten opphold og at brukermedvirkning ivaretas. Videre at det samarbeides om å utvikle kunnskapen om arbeid og helse hos brukere, helsepersonell og ansatte i NAV. Gjensidig kompetanseutveksling og informasjonstiltak om arbeid og helse skal også utvikles. Til slutt skal det samarbeides om felles prosjekter, utredninger, undersøkelser og satsinger på felles ansvarsområder. l forhold til de felles forpliktelsene Sykehuset i Vestfold og NAV Vestfold har, er det etter vår oppfatning hensiktsmessig med en overordnet samarbeidsavtale, men mest kritisk og operativt avgjørende å etablere en felles handlingsplan for konkrete aktiviteter. Brukere med psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer Tiltak og metoder som er utviklet i forbindelse med handlingsplaner og prosjektsatsinger videreføres i 2018, som en del av det ordinære tjenestetilbudet i NAV og inngår i Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet sin felles Strategi for arbeid og helse. Dette gjelder spesielt Arbeidslivspakken «Sees i morgen!» Arbeidsgiverlos Senter for jobbmestring Individuell jobbstøtte (IPS) Dette tjenestetilbudet skal bidra til å hindre utstøting og øke inkluderingen i arbeidslivet av personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer og å forebygge frafall fra utdanning. NAV har også forpliktelser i forhold til Partnerskap for inkludering, hvor det er etablert utvidet oppfølging i samarbeid med helsetjenestene etter to modeller: Jobbstøtte til brukere med angst og depresjon. NAV tilbyr jobbspesialister og helsetjenestene tilbyr kognitiv arbeidsrettet veiledning/behandling for brukere som har behov for begge tjenestene. Det skal i inneværende år tas initiativ for å etablere et systematisk samarbeid mellom NAV-kontor som har jobbspesialister i utvidet oppfølging og kommunens helsetjeneste der behandlingstilbudet Rask psykisk helsehjelp eller tilsvarende behandlingstilbud er etablert.

17 Individuell jobbstøtte (IPS) til brukere med moderate til alvorlige psykiske lidelser og eventuelle rusmiddelproblemer. I samarbeid med helse- og rustjenesten i kommuner og spesialisthelsetjenesten skal NAV sikre allerede etablerte tverrsektorielle miljøer, og utvide IPS ytterligere gjennom omfordelte tiltaksmidler og tilskuddsordningen for IPS i Helsedirektoratet. Etter avvikling av prosjektet VIPS, som løp i perioden 2013 til 2016, har NAV Vestfold konsentrert utviklingen av et IPSmiljø til NAV Sandefjord, som samarbeider nært med Sandefjord kommune i dette arbeidet. NAVs ambisjon er å reetablere det gode samarbeidet med Sykehuset i Vestfold når det gjelder IPS, etter hvert som ressurser blir tilført IPS-miljø. Styrke det forebyggende arbeidet (HelseIArbeid) - en fortsettelse og fornyelse av Ibedrift I Mål- og Disponeringsbrev for 2018 har NAV Vestfold fått i oppdrag æ bidra til videreføring av modellen IBedrift, gjennom modellen HelseIArbeid. Dette skal gjøres i samarbeid med helsetjenesten, det vil si Sykehuset i Vestfold. NAV Vestfold har en forpliktelse knyttet til å utarbeide en plan for hvordan modellen skal videreføres under ny paraply «HelseIArbeid», og ser frem til å samarbeide med Sykehuset i Vestfold om dette. Raskere tilbake I forbindelse med omleggingen av Raskere tilbake i de regionale helseforetakene (RHF) skal det i 2018 videreføres og utvikles arbeidsrettede helsetilbud for personer med psykiske plager og muskel- og skjelettlidelser. NAV Vestfold er bedt om å ta initiativ til samarbeid med Sykehuset i Vestfold i tilknytning til disse tilbudene. Oppsummert ønsker NAV å videreutvikle samarbeidet med Sykehuset i Vestfold, sett i relasjon til de foreliggende strategier, samarbeidsavtale og sykehusets utviklingsplan: HelseIArbeid Raskere tilbake IPS Kompetanseutveksling om arbeid og helse Felles informasjonstiltak om arbeid og helse Effektivitet og hensiktsmessighet i arbeidet med spesialisterklæringer 4. Vedrørende områder som SIV er særlig opptatt av få synspunkter på: Spm 1: Overordnet

18 NAV Vestfold har konsentrert våre innspill og kommentarer til de områdene som er mest relevante i samspillet mellom Sykehuset i Vestfold og NAV, og har ingen generelle kommentarer utover dette. Det vises til det nedenstående. Spm 2: Vedrørende endringsfaktorene/driverne for endring NAV Vestfold er i all hovedsak enig i de beskrivelsene av endringsfaktorer som gis i kapittel 4 og 5. Det tillegges at vi i denne sammenheng ikke utaler oss om beskrivelsen av IA avtalen under pkt da NAVs rolle omtales og ønskes vurdert. NAV Vestfold tar heller ikke stilling til vurderingene knyttet til fremtidige ressursbehov og fordeling mellom spesialisthelsetjenesten og det kommunale helsetilbudet. Spm 3: Særlige viktige endringsfaktorer: En høyest mulig yrkesdeltagelse er en sentral forutsetning for å vedlikeholde og videreutvikle velferdsordningene. Videreutvikling av mulighetene til å være i arbeid på tross av helseplager er en sentral forutsetning i denne sammenheng. Det samme gjelder tilrettelegging for kompetanseutvikling gjennom arbeidslivet. NAV Vestfold vil i denne sammenheng også vise til forskning knyttet til «Return To Work» og «Stay At Work» (RTW/SAW), som dokumenterer de positive effektene ved tilknytning til arbeidslivet. Spm 4 og 5: Premisser beskrevet i punkt 6.3/særlige viktige premisser Vi ønsker spesielt å understreke viktigheten av beskrivelsene under pkt «Pasienter med kroniske og til dels uspesifikke helseplager, sammensatte lidelser og pasienter med behov for palliasjon». Vi deler vurderingen av behovet for å gå i retning av en funksjons- og mestringsorientert tilnærming. Slik det er beskrevet krever dette et arbeid med å utvikle mer integrerte helsetjenester, men også et tettere samarbeid med blant andre NAV. Det er korrekt at mange av pasientene med omfattende og sammensatte behov også har mye kontakt med NAVs tjenester. Når det gjelder pkt «Forebyggende arbeid» deler vi vurderingen av at spesialisthelsetjenesten må ha en større rolle i det forebyggende arbeidet. Vi viser i denne sammenheng også til samarbeidsavtalen mellom Helse Sør-Øst og NAV. Utover det ovenstående har vi har ingen spesielle kommentarer til de premissene som er beskrevet.

19 Spm 6 og 7: Beskrivelsene av perspektivene som er beskrevet i kapittel 7 og 9/Spesielle forutsetninger for å realisere perspektivene I relasjon til kapittel 7 vil vi særlig understreke viktigheten av målbilde 2: «SiV arbeider etter helsefremmende prinsipper, og har bidratt til økt egenmestring hos befolkningen i Vestfold». Her understrekes behovet for at helsearbeidere har mer fokus og kompetanse på funksjon, og ikke bare på diagnose. Dette er NAV Vestfold enige i, og ser dette behovet som en sentral forutsetning i forhold til økt inkludering og deltagelse i arbeidslivet på tross av helseplager. I relasjon til kapittel 9 deler NAV Vestfold vurderingen av behovet for å trekke pasienter og pårørende mer aktivt med i arbeidet med mestring og oppfølging av egen sykdom og å ta grep for å unngå overbehandling/ behandlinger som har liten eller ingen dokumentert effekt. Vi viser spesielt til beskrivelsene under pkt 9.5 «Bidra til å styrke pasientenes evne til egenmestring», og særlig beskrivelsene knyttet pasienter med plager knyttet til muskel og skjelett. Spm 8: Tema/innsatsområder i et kortsiktig perspektiv NAV Vestfold har ingen spesielle kommentarer til dette spørsmålet. 5. Avslutning NAV Vestfold ser frem til et fortsatt konstruktivt samarbeid med Sykehuset i Vestfold. Med vennlig hilsen Tom Henry Olsen Avdelingsdirektør NAV Vestfold Arbeid og Helse

20 Holmestrand kommune JournalpostID 18/4240 ArkivsakID 18/2002 Saksbehandler: Nina Klevan telefon: Arkivkode FA-G00, TI-&13 Høring utviklingsplan for sykehuset i Vestfold Forslag til høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for oppvekst og omsorg /18 Kommunestyre Rådmannens innstilling Holmestrand kommune er positiv til utviklingsplanens hovedtrekk slik det framkommer av høringsutkastet, og tar planen til etterretning Behandling i Utvalg for oppvekst og omsorg Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. OPOM-009/18 vedtak: Utvalget for Oppvekst og Omsorg henstiller KOMMUNESTYRET å gjøre følgende VEDTAK : Holmestrand kommune er positiv til utviklingsplanens hovedtrekk slik det framkommer av høringsutkastet, og tar planen til etterretning. Sammendrag Sykehusets utviklingsplan åpner for et tettere samarbeid og nye samhandlingsmodeller, hvor spesialisthelsetjenestene utøves sammen med brukerne, fastleger og de andre kommunale primærhelsetjenestene i kommunen. Kommunen ser fram til å bidra i denne utviklingen. Faktaopplysninger Holmestrand kommune har mottatt høringsutkast til sykehuset i Vestfolds utviklingsplan for de neste 12 årene; Utkastet til utviklingsplan er sendt kommunen på høring , med opprinnelig frist for høring 8. mars. Kommunene i Vestfold ved kommunalsjefene for helse og omsorg formidlet til sykehuset at de ønsket en politisk forankring av høringsutkastet. Sykehuset har av den grunn utsatt høringsfristen til 15. april, med forventet styrevedtak før sommeren. Av den grunn legges saken fram for politisk

21 behandling etter den ordinære fristen til HO komiteen. Som oppfølging av Nasjonal Helse og sykehusplan skal alle helseforetak utarbeide en utviklingsplan. Utviklingsplanen er en plan for hvordan helseforetaket vil utvikle sin virksomhet for å møte framtidige behov for spesialisthelsetjenester. Lederforum Helse (kommunalsjefer/ - direktører helse og omsorg i kommunene i Vestfold) har i felleskap utarbeidet et forslag til høringsuttalelse. Rådmannens forslag til vedtak er i hovedsak bygd på denne. Juridiske forhold Ingen. Økonomiske konsekvenser Høringsuttalelsen medfører ingen økonomiske konsekvenser, men gjennomføring av de tiltak som foreslås i utviklingsplanen vil kunne ha økonomiske konsekvenser for kommunen. En høringsuttalelse med felles hovedtrekk som de andre Vestfoldkommunene vil kunne ha påvirkning på den endelige utformingen av planen, og medføre større grad av forutsigbarhet for kommunene i ønsket retning. Barn og unges interesser Sykehusets utviklingsplan gjelder også barn og unge. Miljøkonsekvenser Saken har ingen miljømessige konsekvenser. HMS/Folkehelse Kommunen står overfor store fremtidige utfordringer med å tilby helhetlig og sammenhengende tjenester til befolkningen. Planen vil gi en større grad av forutsigbarhet i forhold til tjenestene. Vurderinger Utviklingsplanen er et uttrykk for Sykehuset i Vestfolds (SiV) langsiktige utviklingsstrategi. Kommunen tar ikke stilling til SiVs interne strategier, prosesser, og foreslåtte tiltak som omtales i planen. Der disse berører og forutsetter samhandling med primærhelsetjenesten, vil det måtte framkomme gjennom de etablerte formelle samhandlingsarenaene eller i samarbeidsavtalene, og uttrykkes gjennom kommunens eget planverk.

22 Rådmannen er positiv til utviklingsplanens hovedtrekk slik det framkommer av høringsutkastet. Involvering av legene i primærhelsetjenesten er vesentlig for å lykkes med utviklingsplanens ambisjoner, og må trekkes tett inn i gjennomføringen helt fra starten. Pasientsikkerhet og kvalitet Det er positivt at SiV gjennom utviklingsplanen uttrykker et overordnet perspektiv på å videreutvikle pasientsikkerhet og kvalitet for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp gjennom samhandling med både brukere og aktørene i primærhelsetjenesten. Kommunene har ansvar for rundt 90 prosent av alle helse- og omsorgstjenester i Norge, og forutsetningen for å lykkes er at det videreutvikles en felles kultur og forståelse for hverandres ansvar og roller i samhandlingen. Mer kunnskap og økt forståelse for hverandres likheter og ulikheter i rammebetingelser og handlingsrom er sentralt i denne utviklingen. Tjenesteinnovasjon En framtidsrettet primærhelsetjeneste forutsetter tjenesteinnovasjon og nye løsninger sammen med brukerne. Kommunen har høye ambisjoner og betydelig aktivitet innen velferdsteknologi og digitalisering. Det er positivt av SiV deler denne ambisjonen og ønsker å være en aktiv bidragsyter sammen med kommunene og legene i primærhelsetjenesten. Modellutvikling Gjennom utviklingsplanen vil SiV styrke spesialisthelsetjenestens tilstedeværelse nærmere pasienten der dette vil ha ønsket helseeffekt. Kommunen støtter denne strategien. I tillegg til å utvikle helsetjenester utenfor sykehusets egne bygg, vil økt satsing på digitalisering tilrettelegge for nye tjenestetilbud som styrker brukernes innflytelse og medbestemmelse. Den gjensidige veiledningsplikten vil kunne være et sentralt virkemiddel for dette, og bør utvikles strategisk og systematisk i samarbeid med kommunene inn i satsingen. Finansieringsmodeller Kommunen ser at dagens finansieringsmodeller kan være et hinder for ønsket utvikling, og ber SiV om å bidra aktivt til at det utvikles finansieringsmodeller som i større grad enn i dag stimulerer og

23 tilrettelegger for en helhetlig utvikling av pasientens helsetjeneste, mer samhandling, og ikke en forskyvning av oppgaver uten at nødvendige rammebetingelser (finansiering og kompetanse) er tilstede. Systematisk bruk av styringsinformasjon Et sentralt mål for kommunen er å utvikle helse- og omsorgstjenester sammen med innbyggerne som bidrar til at de kan være friskere lenger, og bo i eget hjem så lenge som mulig. Systematisk forbedringsarbeid og kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene forutsetter et godt og pålitelig faktagrunnlag. Utviklingsplanens ambisjoner bidrar i positiv retning til denne utviklingen. I tillegg til framskrivninger forutsetter dette imidlertid utvikling og bruk av styringsinformasjon for å sikre styringsfart og ønsket kvalitet. Samhandlingsutvalget mellom kommunene og sykehuset er enige om, og har utarbeidet, et sett med felles styringsindikatorer. Det oppfordres til at SiV benytter disse inn i planen, og videreutvikler styringsinformasjonen i tråd med hovedmålsettingene. Sammen med indikatorer for brukeropplevd kvalitet bør disse benyttes for å sikre felles utfordringsbilde og nødvendig styringskraft. Samtidig må det jobbes aktivt for at alle parter har samme tillit til, og tolkning av tilgjengelig styringsinformasjon. Et styrket funksjonsperspektiv Kommunen deler utviklingsplanens perspektiv på utfordringene med å tilby trygge, helhetlige og sammenhengende tjenester av god kvalitet til et økende antall mennesker med komplekse helseutfordringer og multisykdom. Dette er mennesker som har behov for tjenester på tvers av avdelinger, spesialiteter og forvaltningsnivåer ofte også over lang tid. Samtidig er det grunn til å anta at døgnopphold ivaretar en helhetlig behandling i større grad enn dagbehandling/ poliklinikk for denne pasientgruppen, (Ref. Helsatlas.no/ Helseeldreatlas). Ved planlegging av SiVs døgnkapasitet bør det tas høyde for dette. Sett fra kommunens ståsted er det spesielt to utfordringer for spesialisthelsetjenestene for å møte utviklingen med økning av innbyggere med multisykdommer. Det ene er å sikre et allsidig og variert lærings- og mestringstilbud både til pasienter og pårørende, slik at evnen til selv å håndtere egne helseutfordringer styrkes. For det andre er det viktig at spesialisthelsetjenesten understøtter pasientens problem, og vurdering av funksjon, («hva er viktig for meg»). Det betyr blant annet å inkludere brukeren selv, og kommunen, i betydelig større grad ved vurdering av behandling både før, under og etter sykehusopphold/-tjenester. Kompetanse om funksjonsnivå og generelle samhandlingsforløp må forsterkes i spesialisthelsetjenesten for å lykkes med ambisjonene om systematisk kvalitetsforbedring, og å endre framtidens helsetjenester. Kompetanse og forskning

24 Vestfold utgjør ett felles rekrutterings- og arbeidsmarked, hvor spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenestene er gjensidig avhengig av tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Det må samhandles, og ikke konkurreres om disse utfordringene. Kommunene og helseforetaket må bidra til å gjøre hverandre gode, og utnytte og utvikle kompetansen i felleskap for å løse vårt felles samfunnsoppdrag. 10 prosent av dagens helseforskning omhandler de kommunale helsetjenestene, til tross for at disse tjenestene utgjør 50 prosent av helsebudsjettet, og ca. 90 prosent av de samlede helsetjenestene. Spesialisthelsetjenesten oppfordres derfor til å forske sammen med, og utvikle kunnskapsgrunnlaget i samskaping med brukere og primærhelsetjenestene. Helseberedskap Kommunen etterspør SiVs vurdering av hvordan utviklingstrendene i forhold til klima/miljø, store katastrofer, terror og lignende påvirker langtidsplanlegging og utvikling av god helseberedskap, både for helseforetaket og i tett samarbeid med kommunene i Vestfold. Kapasitet Kommunen etterlyser en sammenligning av SiVs totale kapasitet relatert til fylkets demografiutvikling, sammenlignet med nærliggende helseforetak. Det vises til helseforetaket i Telemarks utviklingsplan som fastslår at gjeldende døgnkapasitet må beholdes med begrunnelse i fylkets demografiutvikling. Kommunen viser til den betydelige reduksjonen av senger i SiV etter 2012, og imøteser mer styringsinformasjon på dette området og helseforetakets vurderinger som ligger til grunn for en fortsatt reduksjon av døgnkapasiteten. Elektronisk kommunikasjon og samhandling Det aller meste av kommunikasjon mellom sykehuset og primærhelsetjenesten foregår i dag elektronisk. Kommunen deler sykehusets syn på at denne utviklingen må utvides til også å kommunisere med brukerne i større grad enn i dag. Det er en utfordring for kommunene og samhandlingen i helsetjenesten i Vestfold at SiV ikke har utviklet et elektronisk system for samhandlingsavvik. Fastlegene har etterlyst dette over lang tid, og det er kommunens syn at det ville styrket pasientsikkerheten og samhandlingen til beste for innbyggerne.

25 Videre behandling Saken avsluttes i kommunestyret.

26 Deres ref. Vår ref. Dato KaSv MD/ChR HØRING UTVIKLINGSPLAN Det er et grundig og omfattende arbeid som foreligger til høring. Fagforbundet ser at Sykehuset i Vestfold HF har gått dypt i trender både innen medisin og samfunnsutvikling. De medisinske utviklingstrender finner vi lite grunnlag for å kommentere, bortsett fra en vesentlig detalj: Dokumentet viser selv til at framskriving og prognoser bygger på usikre forutsetninger, faktisk i så stor grad at én framskriving kan bety et økt behov for X antall senger, mens en annen framskriving bygd på litt andre forutsetninger konkluderer med økt behov for det samme antall senger. Alt kommer altså an på hvilke forutsetninger som viser seg å slå til. Dette maner til atskillig forsiktighet når man skal innrette seg for framtida. Utviklingsplanen viser til at det både i dag og fremover ligger atskillige utfordringer i de rammebetingelsene som dagens helsetjeneste arbeider innenfor, med et sterkt skille mellom primær- og spesialisthelsttjenesten. Det ligger store utfordringer i å utvikle helsetjenestene slik at de sammen kan tilby brukerne og samfunnet de tjenestene som kreves for framtida. Det er oppløftende å se at planen legger betydelig vekt på hvordan helseforetaket kan bidra til å fremme samarbeidet gjennom utveksling av kompetanse, erfaring og tjenester. Plandokumentet viser til at dyrt utstyr og dyre lokaler kan medføre behov for å legge driften mer ut over døgnet, mulig også helg. Dette vil også ha betydning for konkurranseevnen, ikke minst overfor andre aktører, private og eventuelt mindre seriøse aktører. Utviklingen i helsefeltet antas også å føre til en glidning mot andre og nye grupper av personale som i hvert fall i dag har mindre tendens til organisering enn dagens. Dette gir økt risiko for unfair konkurranse med mindre seriøse aktører og økt risiko for arbeidslivskriminalitet. Relatert til ovenstående og andre utfordringer fremmer plandokumentet flere steder de utfordringer som ligger i arbeidstidsbestemmelser, både i lovverk og tariffavtaler. Fagforbundet legger merke til at man entydig peker på behovet for å endre disse rammebetingelsene. Det sies svært lite om hvordan helseforetaket kunne møte slike behov gjennom avtaler og samarbeid med de ansattes fagorganisasjoner. Dette henger mindre godt sammen med den godt begrunnede bekymring plandokumentet advarer mot med hensyn til useriøs konkurranse og utvikling innen helse som arbeidsfelt. Helseforetakets fokus på helserett og pasientsikkerhet må være gjennomgående i alle spørsmål knyttet til arbeidstid og rammer, slik at det legges til rette for godt og sikkert pasientforløp. At Arbeidsmiljølov, avtaleverk og Lov om helsepersonell følges sikrer et trygt arbeidsmiljø for ansatte. Med vennlig hilsen Fagforbundet Vestfolds forbundsregion Merete Dahl, leder /

27 VESTFOLD FYLKESKOMMUNE TANNHELSESEKTOREN Sykehuset i Vestfold HF PB TØNSBERG Dato: Referanse: Saksbehandler: Deres referanse: Trine Orten Groven Høringssvar - utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF - Vestfold fylkeskommune viser til høringsbrev datert om høring til Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF. Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse skal behandle saken i møte den , og det tas forbehold om evt. endringer fra behandlingen i hovedutvalget. Med bakgrunn i høringsbrev og utkast til utviklingsplan fra Sykehuset i Vestfold HF, inngir administrasjonen i Vestfold fylkeskommune følgende høringsuttalelse: Sykehuset i Vestfold HF er Vestfolds største arbeidsgiver, og en av de største kunnskapsvirksomhetene i Vestfold-samfunnet, med betydelig forsknings- og utviklingsaktivitet. Helseforetakets viktigste oppgave er selvsagt likevel å forebygge og behandle alvorlige helsetilstander, og dessuten å sørge for at det fødes nye Vestfold-innbyggere på en god og trygg måte. I dette perspektivet er helseforetaket en nøkkelaktør og en viktig samarbeidspartner i Vestfold fylkeskommunes eget arbeid for å utvikle Vestfold-samfunnet. Helseforetaket bidrar som arbeidsgiver til å gjøre Vestfold til et attraktivt bosted for høykompetent arbeidskraft. Fylkesrådmannen er derfor spesielt tilfreds med at utkastet til utviklingsplan framstår som et gjennomtenkt og velformulert styringsdokument, der en rekke viktige og interessante perspektiver er innarbeidet. Fylkesrådmannen støtter beskrivelsen av de overordnede utfordringer og perspektiver i utviklingsplanen, både på samfunnsnivå og mer spesifikt for helsevesenet. Viktige endringsfaktorer som nevnes i utviklingsplanen, er: * en økende andel eldre i befolkningen * dårligere tilgang på kompetent arbeidskraft * mer bevisste brukere av spesialisthelsetjenester * utvikling av nye og kostbare behandlingsmetoder * teknologisk utvikling * lite rom for vekst i offentlige utgifter Fylkesrådmannen er enig i at dette er blant endringsfaktorene som kommer til å utfordre både velferdsstaten generelt og helsevesenet spesielt. Fylkesrådmannen mener at et strategisk fokus på innovasjon og økt bruk av teknologi og digitale løsninger vil være viktig for å nå målsetningen om å konsolidere og videreutvikle et effektivt spesialisthelsetjenestetilbudet med god kvalitet for befolkningen i Vestfold. Samhandling på tvers av forvaltningsnivå vil være viktig for å levere et helhetlig tjenestetilbud til pasientene. Samtidig er det svært viktig å skape attraktive arbeidsplasser for å tiltrekke seg nok og riktig kompetanse. Vestfold Fylkes-kommune skal bidra til utvikling av næringsvirksomhet og arbeidsplasser i regionen, og ser at dette vil være et viktig arbeid med mulige synergieffekter opp mot SiV. 1 av 3 Postadresse Besøksadresse Telefon/fax/E-post Bankkonto Postboks 2163 Svend Foynsgate TØNSBERG 3126 TØNSBERG Organisasjonsnr. firmapost@vfk.no

28 Dato: Referanse: av 3 Kap 6.3 angir de viktigste premissene for de tre utviklingsperspektivene i kap 7,8 og 9: * spesialisthelsetjenesteoppdraget * internt forbedringsarbeid * tiltak knyttet til optimalisering av pasientforløp og logistikk * økt fokus på outcomekvalitet («hva er best for pasienten») * forsterket brukermakt og medvirkning * tiltak for å redusere uhensiktsmessige innleggelser * økt støtte i kommuners/ annen primærhelsetjenestes arbeid * spesialisthelsetjenester levert utenfor sykehuset til store grupper (f.eks. kronikere, pasienter med sammensatte lidelser m.m.) * økt fokus på forebyggende arbeid * økte krav til ny og forsterket kompetanse og nye arbeidsformer * forhold til andre (private) leverandører av helsetjenester * rask teknologisk utvikling med sterke forventninger fra sentrale helsemyndigheter som en av de sterkeste driverne for endring fremover Fylkesrådmannen mener at samhandling i et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltnings-nivå er særdeles viktig. Dette gjelder også det forebyggende perspektivet som trekkes opp i punkt Fylkesrådmannen mener at de overordnede perspektivene i kap 7 (å videreutvikle SiV som et allsidig akuttsykehus for befolkningen i Vestfold) og kap 9 (paradigmeskiftet fra diagnostisering og behandling av sykdommer til å bidra aktivt i det forebyggende arbeidet i befolkningen) er godt beskrevet. Fylkesrådmannen vil peke på at Sykehuset i Vest-fold er et stort og viktig kunnskapsmiljø som kan bidra til å styrke det samlede folkehelsearbeidet i Vestfold. Derfor er det gledelig at Sykehuset i Vestfold nå bidrar i å etablere et prosjekt om skadedata som skal øke tilgangen på data til bruk i det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet for kommunene i Vestfold. Det er også positivt at Sykehuset i Vestfold er en aktiv deltaker i Samarbeidsrådet for folkehelse. Fylkesrådmannen vil understreke at i det paradigmeskiftet som beskrives i utviklingsplanen, har Sykehuset i Vestfold en oppgave i å bidra i et felles utviklingsarbeid for å styrke folkehelsearbeidet i Vestfold. Utviklingsplanen trekker opp til sammen 14 målbilder i kap 7, 8 og 9. Målbildene skal være illustrasjoner av muligheter. Fylkesrådmannen mener at målbildene som trekkes opp er relevante for å videreutvikle effektive og trygge helsetjenester som er bærekraftige og samfunnsøkonomiske, men stiller spørsmålstegn ved om det er realistisk med så mange målbilder i en utviklingsplan. Når det gjelder det strukturelle grepet som beskrives i kap flytting av virksomhet ved Larvik sykehus til Tønsberg sykehus støtter fylkesrådmannen dette. Samtidig vil fylkesrådmannen bemerke at dette påvirker Tannhelsesektorens tilbud om tannbehandling i narkose. Dette er en tjeneste Vestfold fylkeskommune leier av SiV/ Larvik sykehus nå, og det er et svært viktig tjenestetilbud for befolkningen i Vestfold. Fylkesrådmannen mener at både Vest-foldsamfunnet og SiV vil ha store fordeler ved at det etableres en tannklinikk ved sykehuset i Tønsberg. I tillegg til tannbehandling i narkose, vil det legge til rette for bedre tverrfaglig behandling av f.eks multisyke pasienter, bistand ved tannskader/ansiktsskader og infeksjonsforebyggende tannbehandling for inneliggende pasienter. Fylkesrådmannen mener at Sykehuset i Vestfold HF bør vurdere om Vestfold fylkeskommune bør være representert i Samhandlingsutvalget, samarbeidsorganet mellom SiV og kommunene. Bakgrunnen er blant annet samarbeidet tannhelsesektoren har med både kommuner og SiV på rusfeltet, samt på habilitering. Det kan også være aktuelt å utvikle samarbeid rundt forebyggende tiltak for psykisk helse blant ungdom i Videregående opplæring, i tillegg til generelt samarbeid på folkehelsefeltet. Høringsutkastet refererer i liten grad til det pågående reformarbeidet for kommuner og fylkeskommuner. Fra 1. januar 2020 forsvinner den administrative fylkesgrensen mot Telemark, og allerede fra 2019 slås de to fylkesmannsembetene sammen. Den nye enheten Vestfold og Telemark vil bestå av 22 kommuner og én fylkeskommune, med hovedsete i Skien. Fylkesrådmannen antar

29 Dato: Referanse: av 3 at utviklingsplanen på en passende måte bør omtale disse endringer, og vurdere om endringene vil gi implikasjoner for Sykehuset i Vestfold HF, alt fra samarbeid med hvilke kommuner og til relasjonen til Sykehuset Telemark. Fylkesrådmannen vil påpeke at SiV i utviklingsplanen legger liten vekt på å beskrive samarbeidet med Høyskolen i Sørøst-Norge, og ber SiV vurdere å beskrive dette grundigere. Med vennlig hilsen Trine Orten Groven direktør Dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur.

30 Høringssvar på Utviklingsplan SiV samt bekymring vedr. oppgaveoverføring fra fastlegene i Larvik Fastlegene i Larvik ønsker å avgi høringssvar til Utviklingsplan SiV Det vises til dokumentet «Høringsinstanser Utviklingsplan Sykehuset i Vestfold HF.» Fastlegene i Larvik har ikke mottatt høringsbrevet og ble gjort kjent med høringen ved en tilfeldighet. Det at høringsuttalelse f.eks. er sendt til kommunene sikrer ikke nødvendigvis at fastlegene mottar denne. Siden vi legger til grunn at Sykehuset i Vestfold ønsker høringsuttalelse også fra fastlegene i Larvik, sendes derfor følgende som høringssvar fra oss. I tillegg til høringssvar ønsker vi å belyse bekymring rundt stadig større grad av oppgaveoverføring/glidning fra sykehuset til primærhelsetjenesten og fastlegene. Dokumentet «Utviklingsplan for SiV» er svært omfattende og vi skal her forsøke å gi uttalelser om anliggende som direkte eller noen grad indirekte berører fastlegenes arbeid og samarbeid med vårt lokalsykehus. Samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjenesten/fastleger Det er flere steder i Utviklingsplanen poengtert viktigheten av samarbeid og kompetanseoverføring mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette er viktig. Spesielt er det fint at man også nevner viktigheten av gjensidig kompetanseoverføring, dvs. også fra kommunehelsetjenesten til spesialisthelsetjenesten. Det er kun på denne måten vi kan sikre en god og forsvarlig pasientflyt. Det er få arenaer hvor konkrete samarbeidsmuligheter blir diskutert og utviklet i dag og fastlegene opplever ikke å bli tatt med i beslutninger som direkte berører våre pasienter og arbeidsdag. Oppgaveglidning fra sykehus til fastleger Vi har tillit til vårt lokalsykehus sin kompetanse og vi ønsker å samarbeide så godt som mulig med SiV også i fremtiden. Dessverre erfarer fastlegene i Larvik kommune at samarbeidet med Sykehuset i Vestfold ikke fungerer godt på en del områder per i dag. «Overordnet samarbeidsavtale mellom kommunene og SiV HF» beskriver bl.a.: 4.2. Lovpålagte delavtaler Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 stiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Alle obligatoriske punkter i loven dekkes gjennom delavtalene nedenfor. I tillegg er det opp til partene selv å etablere samarbeid på andre områder enn de lovpålagte. I dette punktet beskriver partene hvilke lovpålagte delavtaler som skal inngås: a) Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre. Videre sier Helsepersonelloven 6: HPL 6 Ressursbruk: "Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. Oppgaveoverføringer fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten og fastlegene har nådd nye høyder de siste årene. Denne overføringen/glidningen er alltid ensidig og ikke forankret i avtaler mellom fastleger/sykehuset. Samtidig har man ikke sett en tilsvarende overføring av ressurser fra myndighetenes side. Her vises det bl.a. det siste års medieoppslag om de store utfordringene

31 fastlegene står overfor, samt et nylig Stortingsflertall sitt vedtak om gjennomgang av fastlegeordningen. Eksempler på forhold som vi mener bryter med inngåtte avtaler og ikke viser «en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre» iht. bl.a. ovennevnte avtaler/lovverk: - Avdelinger/leger som ikke sykmelder pasienter når man finner indikasjon for dette på den aktuelle avdelingen/poliklinikk. Pasienten henvises til fastlege for dette. - Sykehusavd./poliklinikker som ikke skriver ut resepter etter opphold/poliklinisk konsultasjon på sykehus. Pasient bes om å ta kontakt med fastlege. - Avdelinger som ikke henviser til radiologiske undersøkelser man finner indikasjon for, men henviser dette til fastlege. Eksempelvis røntgen kontroll etter infeksjon. - Avdelinger som ikke henviser til annen instans, det være seg internt på SiV eller til andre eksterne helsetilbydere, når man finner indikasjon for det. - Pasienter som av sykehuset blir henvist til fastlege for å bestille pasient- transport som sykehuset skulle bestilt. - Avdelinger som ber pasienter oppsøke fastlege for å få tatt prøver som sykehuset skulle bestilt. - Avdelinger som ber fastleger gjennomføre preoperative somatiske undersøkelser. - Sykehusets standardbrev i avslag på henvisninger som ber pasienter drøfte avslag på henvisning med fastlege. - Sykehusavd. som overfører til videre oppfølging hos fastlege hos pasienter med psykiske lidelser, selv om man i epikrise spesifiserer at det er behov for oppfølging av f.eks. privatpraktiserende psykolog/psykiater. - Vi ser en betydelig kortere liggetid på sykehus etter Samhandlingsreformen og SiV ser en stor grad av reinnleggelser. Siden Vestfold sin primær- og spesialisthelsetjeneste henger sammen, vil graden av oppgaveoverføringer vi nå ser bidra til at bl.a. en stor grad av reinnleggelser opprettholdes. Disse oppgaveglidningene og oppgaveoverføringene er en av hovedbidragene til at fastlegenes arbeidsbelastning nå er for stor til at ordningen vil kunne fortsette som tidligere i overskuelig fremtid. Dersom fastlegeordningen bryter sammen vil det få store konsekvenser for spesialisthelsetjenesten da fastleger i dag kun henviser en brøkdel av sine pasienter til behandling på sykehus. Unge og erfarne fastleger slutter og rekruttering svikter i Vestfold. Dette er alvorlig i seg selv, men man vet også at erfarne fastleger i mindre grad henviser til spesialisthelsetjenesten. Sykehusene har de siste årene hatt budsjettøkninger i takt med befolkningsvekst. Dette har ikke fastlegeordningen, hvor tilskuddene nærmest har stått stille siden oppstarten i Det er derfor avgjørende at man finner en løsning på disse utfordringene. På bakgrunn av de ovennevnte punktene må inntil videre ytterligere oppgaveglidning og overføring fra sykehus til fastleger opphøre med øyeblikkelig virkning. Sykehuset kan ikke lenger påregne at oppgaver som påligger SiV å gjennomføre gjøres av fastlegene. I planperioden må fastlegene i betydelig større grad enn i dag tas med på beslutninger rundt pasientflyt og oppgaver. Dette bør være en selvfølge all den tid det er fastlegene som blir medisinsk ansvarlig når pasienter overføres fra sykehus til kommunehelsetjenesten.

32 Utviklingsplan for SiV Vi vil her sitere avsnitt fra Utviklingsplanen som aktualiserer det ovennevnte, med fastlegenes kommentarer under. Punkt 1.5 «Men det er ikke vår ambisjon at det skal beskrives konkrete løsningsforslag eller modeller på dette stadiet i prosessen. En viktig grunn til det er at de fleste innsatsområdene krever tett samarbeid og dialog med kommunene, fastlegene og pasientorganisasjonene i Vestfold, og da må løsningsforslagene utvikles i tett samarbeid med dem.» Punkt Samhandling med kommunene «Samtidig som det vil skje en spissing og ytterligere spesialisering av behandlingstilbudet, vil det være naturlig å styrke den polikliniske og ambulante virksomheten. Det siste ikke minst for å støtte opp under kommunenes og fastlegenes arbeid med de pasientene som i større grad vil bli tatt hånd om i primærhelsetjenesten. En slik omlegging må skje gradvis, og i nært samarbeid med brukerorganisasjoner og kommuner/fastleger.» Det er positivt at man presiserer at løsningsforslag må utvikles i samarbeid med bl.a. kommunehelsetjeneste. Fastlegene i Larvik forutsetter at adekvate diskusjonsfora, bl.a. PKO, tas med i et slikt samarbeid. Punkt Reduksjon i omfanget av uhensiktsmessige innleggelser, konsultasjoner mv Spesialisthelsetjenesten vil måtte ta et sterkere grep om arbeidet med å redusere omfanget av unødvendige/uhensiktsmessige innleggelser, konsultasjoner og behandlinger i sykehus. Det vil si både å spisse oppdraget til SiV som spesialisthelsetjeneste, utvikle større fleksibilitet med hensyn til hvor tjenestene skal ytes, og ikke minst ha en klar bevissthet om hvilke behandlinger/operasjoner/ intervensjoner som faktisk gir en helsegevinst, og hvilke sykehuset bør slutte med/vurdere omfanget av. Her legges det til grunn at man opplever en for stor grad av såkalte «uhensiktsmessige» innleggelser. Det minnes om HPL 4; Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Det er altså den enkeltes helsepersonell sin plikt til å yte forsvarlig helsetjeneste til sine pasienter. Det er som kjent stor forskjell mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten hva gjelder diagnostiske muligheter og tilgang til bemannede institusjonsplasser, og det er forskjell på hvilken tilgang allmennleger har til diagnostiske muligheter. Det bes derfor om forståelse for at dette nødvendigvis vil føre til bruk av sykehusplasser som etter medisinsk avklaring på sykehus viser seg å kunne vært unngått. Med fasit i hånd er forskjellen mellom «hensiktsmessige» og «uhensiktsmessige» innleggelser ofte tydeligere.

33 Punkt «Grensesnittet mellom hvilke spesialisthelsetjenester som skal ytes innomhus versus de som skal ytes utomhus, vil bli endret. Det må gjøres et målrettet arbeid med sikte på å overføre oppgaver både til primærhelsetjenesten/fastlegene (for eksempel utvalgte polikliniske kontroller), men også å involvere pasientene selv i arbeidet med å registrere og rapportere helsedata. En slik overføring av oppgaver må ledsages av en systematisk og målrettet overføring av kompetanse, og en evaluering av resultatet.» Målbilde 13: - SiV arbeider systematisk med å dreie ressursbruken fra etterkontroller til nyhenvisninger. Dette skjer både gjennom overføring av kontroller til fastlegene og gjennom gode løsninger for egenkontroll/egenmonitorering. 9.7 Overføre oppgaver til primærhelsetjenesten på en mer systematisk måte Punkt 9.6 dreier seg langt på vei om å utføre spesialisthelsetjenester på arenaer utenfor sykehuset. Dette punktet har fokus på å overfør oppgaver/pasientgrupper fra SiV til kommuner og øvrig primærhelsetjeneste. Altså at de overtar behandleransvaret for pasienten. Samtidig er det ikke noe skarpt skille mellom denne problemstillingen og problemstillingen med å overføre oppgaver mer systematisk til primærhelsetjenesten. Som vi skrev i kapittel 6, vil nye arbeidsformer og ny teknologi generelt bidra til å gjøre grensesnittet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten mindre skarpt enn det er i dag. Det er likevel mulig å antyde noen problemstillinger som det bør arbeides med innenfor rammene av dette temaet: Det mest åpenbare er forholdet mellom SiV leger og fastleger når det gjelder ansvaret for polikliniske kontroller, og på noen områder også antallet konsultasjoner per pasient. Sykehuset diskuterer med visse mellomrom hvordan vi skal frigjøre ressurser til nyhenviste pasienter ved å overføre pasienter som allerede er i behandling raskere til primærhelsetjenesten, og ved at fastlegene kan ta flere av de kontrollene som sykehuslegene i dag utfører. Disse problemstillingene bør det arbeides mer systematisk og besluttsomt med. SiV har også noen pasienter som blir liggende inne lenger enn nødvendig fordi kommunene mangler den spisskompetansen som er nødvendig for å kunne gi pasientene et godt tilbud enten hjemme eller på kommunal institusjon. På tilsvarende måte kan det oppstå situasjoner hvor pasienter blir lagt inn på SiV som følge av manglende kompetanse enten i den kommunale sykepleietjenesten eller for eksempel på legevakten. Hvis sykehuset skal få tatt grep om disse utfordringene på en systematisk måte, er vi helt avhengige av god dialog og prosess med primærhelsetjenesten, og SiV må stille med nødvendig opplæring og kompetanseoverføring før slik overføring av oppgaver og ansvar kan finne sted. Disse punktene går rett i kjernen til innledningen om de store utfordringene vedr. oppgaveoverføring og oppgaveglidning. Dersom det legges føringer i en Utviklingsplan om at ytterligere oppgaveoverføringer skal skje vil det sannsynligvis føre til økt grad av oppgaveglidning fra individuelle behandlere. Dersom ytterligere oppgaveoverføringer skal skje må dette avtales i

34 adekvate fora og konsekvenser av overføringen må diskuteres av alle involverte parter. Oppgaveoverføring utover dette må opphøre med øyeblikkelig virkning. Når det gjelder pasient- registrert data er det også viktig å påpeke viktigheten av at pasientene selv i større grad involveres i oppfølging av egen helsesituasjon. Vi er kjent med at man jobber med ny epikrise- mal for SiV og vi anbefaler sterkt at denne inkluderer en presisering av hvem som har ansvar for videre oppfølging der det er nødvendig; bestilling av eventuelle kontroll- timer, blodprøver osv Understøtte kommuner og øvrig primærhelsetjeneste Som en følge av punkt 6.3.7, vil SiV måtte ta et mye kraftigere grep om den store oppgaven det er å understøtte kommuner og øvrig primærhelsetjeneste i deres arbeid. Skal helsetjenesten i Vestfold lykkes med å gi pasienter gode tjenester utenfor sykehusets fysiske bygg, må vi: - Omdefinere deler av hva vi legger i begrepet spesialisthelsetjeneste, og ikke minst hvor og hvordan sykehuset leverer dem. Skillet mellom hva som er spesialisthelsetjeneste og hva som er primærhelsetjeneste, vil på en del områder bli mindre skarpt. - Aktivt og forpliktende understøtte andre aktører i deres arbeid. Dersom kommuner og fastleger skal kunne overta deler av de oppgavene som spesialisthelsetjenesten i dag utfører, krever det at sykehuset tar veiledningsplikten på større alvor, og langt mer systematisk og strukturert, enn i dag. Det vil si å understøtte primærhelsetjenesten, slik at de kan ta hånd om stadig mer krevende og komplekse pasienter. - Vurdere forpliktende partnerskap med disse aktørene, slik at vi i større grad kan løse oppgavene sammen og samtidig; enten på felles arenaer eller i nettbasert dialog. Det er enighet hos fastlegene i Larvik at slike partnerskap er avgjørende for god pasientflyt og fornuftig bruk av helseressurser. Punkt 7 Teknologi Her nevnes det bl.a. større bruk av teknologiske løsninger for å minske fysisk oppmøte på sykehus. Teknologisk utvikling vil nødvendigvis føre til at en del organisatoriske forhold flyter lettere. Teknologisk utvikling vil også spille en stor rolle i diagnostikk og behandling de neste årene. Imidlertid er det ikke teknologiske målinger som ligger til grunn for god pasientbehandling. Møtet mellom pasient og lege er avgjørende for god pasientbehandling. Bruk og innføring av nye arbeidsmetoder må være forskningsbasert. Som et punkt til dette anbefaler også fastlegene i Larvik at man ser på muligheten for å kommunisere med aktuelle kolleger om felles pasienter via dialogmelding. Mvh Larvik, Fastlegene i Larvik v/ tillitsvalgte Erling Becker Aarseth og Janne Kristin Aase Hansen

35

36 Vestfold Høringssvar Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold Arbeidstidsbestemmelser og arbeidsmiljøloven Det framgår av utviklingsplanen at Sykehuset i Vestfold HF ønsker endring i arbeidsmiljøloven, samt endring av arbeidstidsbestemmelser. FO ser ikke behov for å endre arbeidsmiljøloven eller bestemmelsen om arbeidstid for å møte de utfordringer Sykehuset skal løse i den kommende perioden. Forslag om endringer i lovbestemmelser må etter vårt syn fremmes av lovgivende myndighet, og forhandles i sentrale forhandlinger. Kompetansehevende tiltak Spesialisthelsetjenesteloven pålegger sykehuset som arbeidsgiver ansvar for kompetansehevende tiltak. Vi savner at det kommer tydelig og konkret fram av utviklingsplanen. Vi ønsker dermed denne formuleringen endret: «I et arbeidsliv i stadig omstilling bør den enkelte stimuleres til å ta større ansvar for egen kompetanse og karriereutvikling utover det arbeidsgiver kan dekke som følge av virksomhetens behov.» punkt Spesialisthelsetjenesteloven Opplæring, etterutdanning og videreutdanning Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. I kommentarene framheves det at: Etterutdanning brukes om ajourføring, supplering og komplettering av kunnskap og ferdighet som er tilegnet gjennom helsefaglig grunnutdanning. Det er ikke tilstrekkelig å overlate til den enkelte helsearbeider å ajourføre seg innen sitt fagfelt. Virksomheten har et selvstendig ansvar for å legge forholdene til rette blant annet ved permisjoner og økonomisk støtte til for eksempel eksterne kurs og konferanser

37 Seniorpolitikk «Mange av dagens seniorgoder avvikles til fordel for kompetansebyggende tiltak.» punkt Vi mener det må konkretiseres hvilke tiltak av Sykehuset har for å sikre at arbeidstakere står lenge i arbeid. Vi ber også om en konkretisering av hvordan dette skal forstås opp mot: «I et arbeidsliv i stadig omstilling bør den enkelte stimuleres til å ta større ansvar for egen kompetanse og karriereutvikling utover det arbeidsgiver kan dekke som følge av virksomhetens behov.» punkt Det bør tydelige framgå av planen hvordan sykehuset forstår sin omsorgsplikt overfor eldre arbeidstakere Sikkerhet og kvalitet i tjenestene Det legges som et premiss i planen at innlagte pasienter stadig vil være dårligere. Det framheves spesielt i kapittelet om tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Vi er bekymret for forsvarlighet og sikkerhet i pasientbehandling, om ikke antall ansatte økes. Forsvarlig bemanning er avgjørende både for pasienter, og ansattes sikkerhet, samt kvalitet i tjenestene. Tverrfaglighet Planen framhever pasientgrupper som har kompliserte helse- og sosiale behov og behov for sammensatte tiltak. Spesielt nevens psykisk syke, pasienter med rusproblemer, multisyke, og pasienter i rehabilitering, Vi savner en konkretisering av sykehusets behov for spesialiserte ansatte både helsefaglig, psykologfaglig og sosialfaglig. Kjønnsbalanse blant ansatte Kvinners arbeidstilbud. Vi ser det som positivt at planen har likestillingsfokus. Vi savner et fokus på hvordan det skal rekrutteres flere menn inn i de kvinnedominerte yrkesgruppene på sykehuset. Kommentert [LH1]: Lise Holm (elektronisk signerte ) Hovedtillitsvalgt ved SiV og fylkesleder i FO Vestfold

38 Innspill til Utviklingsplan for SiV fra Of og Ylf Takk for tilsendt planutkast som både er en fyldig beskrivelse av dagens situasjon og også en omfattende plan for tiden fram mot 2030 (2035). Store deler av planen bygger på grundige vurderinger og er lett å slutte seg til. Derimot forutsetter planen i stor grad endringer som sykehuset selv bare i liten grad kan påvirke. Dette medfører at planen dessverre får preg av å være en visjon om fremtiden mer enn en konkret plan for SiV: Sengekapasitet: Beregningene baserer seg i stor grad på framskrivningsmodellen som er utviklet i regi av Sykehusbygg. Denne forutsetter en lineær reduksjon av sengebehov i hele planperioden til tross for demografiske endringer og forventet sykdomsutvikling som trekker i den andre retningen. Tilfeldighetene gjør at både innenfor somatikk og KPR synes dagens sengetall å være ideelt også i fremtiden. En viktig forutsetning er raskere overføring til primærhelsetjenesten. Kommunene forutsettes å ta imot stadig flere og sykere/mindre ferdigbehandlede pasienter som krever utvidet kapasitet både for døgnbaserte, dagbaserte og hjemmebaserte tjenester. Legeoppfølgingen av pasientene tillegges i stor grad fastlegene der kapasiteten allerede er sprengt. Dette kan medføre en betydelig risiko for kvalitet og pasientsikkerhet. Det kan også forventes økning i antallet reinnleggelser til SiV der kapasiteten også er sprengt med et betydelig antall korridorpasienter. En slik storstilt omlegging krever at kommunene og fastlegene tilføres betydelige ressurser. Teknologisk utvikling: Det forutsettes også en betydelig effektiviseringsgevinst som følge av teknologisk utvikling. Utviklingen vil utvilsomt gi uante muligheter, men dette forutsetter til dels store investeringer i IKT både ved SiV, i kommunene og hos fastlegene over relativt kort tid. SiV er i stor grad prisgitt Sykehuspartner i IKT spørsmål, og erfaringer så langt bygger ikke opp under Utviklingsplanens ambisjoner om rask tilpasning til ny teknologi. Snarere tvert imot synes nye krav til personvern og datasikkerhet å medføre at eksisterende teknologi gjøres mindre tilgjengelig. Kommunenes IKT investeringer innen helse forutsetter at dette kan prioriteres blant andre lovpålagte kommunale oppgaver, eller at det tilføres nye midler. Fastlegene er i dag selvstendig næringsdrivende som i liten grad kan pålegges å gjøre store investeringer i IKT uten at det etableres støtteordninger for dette. Bemanning: Planen ser for seg at tilgangen til helsepersonell vil endres i perioden. Det er allerede vanskelig å rekruttere medarbeidere med nødvendig kompetanse i en rekke ulike profesjoner. I denne sammenheng vises det til flere gode tiltak internt i SiV, samt ønsker om bedre samarbeid med

39 utdanningsinstitusjonene. Å utdanne og spesialisere egne legespesialister er tidkrevende. Når man i tillegg må klare å opprettholde robuste fagmiljøer samtidig som man ser for seg økt effektivisering er dette et arbeid som må startes allerede nå. Det beskrives oppgaveglidning fra leger til sykepleiere som et mulig effektiviseringstiltak, samtidig har man over tid hatt oppgaveglidning fra sekretærer til leger med redusert tid brukt pasientnært for legene uten at dette problematiseres i planen. Når det gjelder spesialiseringen av leger fremlegges det en forventning om at det på bakgrunn av nye spesialiseringsregler gjeldende fra 1. mars 2019 vil være mulig å gjøre større deler av spesialiseringen lokalt ved SiV og dermed mulighet for effektivisering. Vi deler ikke dette synspunktet. SiV påpeker at investeringer i bygg og utstyr er lite utnyttet store deler av døgnet, og at det er ønskelig å øke utnyttelsesgraden ved hjelp av lovendringer i AML. Det må her innvendes at det i alle år har vært et ønske fra bedriftseiere å utnytte arbeidere i større grad, og at det er nettopp på grunn av dette at AML er nødvendig som et vern av arbeidstakere. At SiV som en offentlig institusjon, som i tillegg bør være opptatt av forebyggende helsearbeid, skal fronte ønsker om lovendringer som svekker arbeidstakeres rettigheter er alarmerende. Dagens avtaleverk inneholder allerede rikelige muligheter for utvidet arbeidstid dersom arbeidsgiver ønsker dette. Det er urovekkende at offentlige virksomheter ønsker å benytte lovendringer og påbud/forbud for å sikre seg konkurransefordeler selv om motivet for å sikre seg arbeidstakere og et økonomisk overskudd er «edlere» enn i privat sektor. Sammenhengen vedrørende utnyttelsen av personale, arealer og utstyr kan også vurderes i et annet perspektiv. Økning av arealer er ikke nødvendigvis det mest kostnadsdrivende i sykehus. Med tilstrekkelig romslige lokaler kan man legge til rette for en betydelig bedre logistikk, både hva gjelder pasientrom, behandlingsrom, undersøkelsesrom, forberedelsesrom og kontorfasiliteter. Dette kan medføre en betydelig effektivisering i de ansattes tidsbruk i tillegg til at dette kan lette også arbeidsoppgaver som ikke er pasientnære. Når det gjelder MTU blir dette i stor grad benyttet i daglig drift helt til det må skiftes ut fordi det rett og slett er «brukt opp». Dersom den daglige bruken av dette utstyret øker må også utskiftingsfrekvensen øke. Man kan da like gjerne investere i flere enheter initialt. Utarbeidelse av en kortversjon ser vi på som en god idé for å informere ansatte og brukere. Det vises for øvrig også til høringsuttalelsen fra Vestfold legeforening som vi stiller oss bak. Med hilsen Trond Hugo Haukebøe FTV Of Jørgen Sandberg Michelsen FTV Ylf

40 1 Innspill til Utviklingsplan, Sykehuset i Vestfold. På vegne av verneombudene, hovedverneombud Mildrid H Søndbø Overordnet blikk Her er det gjort et stort arbeid med utlegninger av mange forhold som er skissert godt i et overordnet perspektiv. Det er tatt høyde for effektivitet, samarbeid, gode behandlingsforløp og overføring av oppgaver til primærhelsetjenesten for å nevne noen få tema. Dette er et omfattende dokument, så det har ikke vært mulig å gå i dybden. Men noen litt flyktige betraktinger vil vi bidra med. Verneombudene er opptatt av gode forhold for medarbeiderne. Det er en viktig horisont å ta med i en utviklingsplan. Uten de riktige medarbeiderne, ingen behandling. En rapport fra 2017 utført av Forskning.no, kan vise til at mer enn hvert fjerde sykefraværstilfelle var arbeidsrelatert blant sykepleierne. Det er en høyst kritisk utvikling. Sykepleierne har ansvaret for pasienten det meste av døgnet. Denne kompetansen er uvurderlig viktig. Andre undersøkelser kan også vise til at flere slutter og finner annet arbeid uten det store arbeidspresset kombinert med et totalansvar for pasientene det meste av døgnet. Sykefraværet er høyt i enkelte deler av virksomheten, noe som er bekymringsfullt om det er arbeidsrelatert. Tilbakemeldinger fra verneombud og systemansvarlig tilsier at de tekniske data på dette området er mangelfulle. Altså er det komplisert å få kjennskap til det reelle tallet på arbeidsrelatert fravær. Det svært viktig at organisasjonen har et omforent bilde av nåtid. Det er helt essensielt om utviklingen skal gå i ønsket retning. Mange verneombud opplever at her spriker det. For mange medarbeidere er de menneskelige faktorer som trygghet, trivsel, bli satt verdi på og tatt med på råd, selve grunnlaget for å yte sitt beste. For mange yrkesgrupper betyr arbeidsmiljø og ledelse svært mye. Som verneombud har vi et ønske om en omfattende dugnad med deltakelse av mange medarbeidere. Det bør gjøres et stykke planmessig arbeid som med stor seriøsitet kan påpeke styrker og svakheter ved nåtid. Vi må bli enige om dagens situasjon i de forhold som berører medarbeiderne. Hensikten i andre enden er et tryggere tilbud til alle som blir innlagt her. Men det fordrer en diskusjon rundt behovet for kompetanse, arbeidstidsbestemmelser, teamarbeid, arbeidspress, tid til faglig fordypning, hvordan bygge trygghetskultur, hvorfor registreres ikke pasientuhell osv osv. Det er mange tema og langt flere enn de som nevnes her.

41 2 Noen kommentarer til kap 2 og 3 Det har vært gjennomført kapasitetsanalyser og trendframskrivinger, men modellen for dette ble tilgjengelig mye senere enn først antatt. Derfor har ikke dette blitt gjort til riktig tid. Mange er redde for underdimensjonering ved nybyggene og igjen med risiko for alvorlige pasientskader som følge. Gjennomsnittlig pasientbelegg bør ikke overskride 85%. Organisasjonen har det klare ansvaret når det gjelder å sørge for pasientrom til alle. Det blir et økende antall eldre i årene framover. Det nevnes at kreftforekomsten vil øke. At befolkningen blir eldre er en villet utvikling. Kreftbehandlingen har ikke de samme rigide aldersgrenser som tidligere, da det er svært mange eldre med god almenntilstand som forventer en adekvat behandling og som tåler den godt. Dette innebærer flere pasienter i aktiv behandling i spesialisthelsetjenesten og flere innleggelser. Kommunene vil fortsatt øke sin kompetanse for pasienter i sluttfasen av livet, og hindre at denne gruppen blir innlagt i sykehus. Ved alle de store medisinske pasientgruppene er det en aktiv forskning som resulterer til bedre og livsforlengende behandling. Nyrepasienter, lungepasienter, hjertepasienter og de nevrologiske pasientene er store grupper som vil ha behov for spesialisthelsetjenester i all overskuelig framtid. Befolkningen lever lengre, og med det som oftest flere sykdommer. Mange pasienter blir multisyke. Hjertesviktpasientene har ofte behov for lengre liggetid en øvrige hjertepasienter. Men økende forekomst av kreft er det også risiko for kardiale komplikasjoner, dels som følge av kreftsykdommen, dels som komplikasjon av kardiotoksisk cytostatika. Med nye operative teknikker i det kirurgiske landskapet er det en spennende utvikling med nye og raskere metoder. Det er en positiv og villet utvikling som minsker risiko for pasientene og fører til færre liggedøgn på sykehus. Men det innebærer også at kirurger må kunne få den mengdetrening som er nødvendig for å holde tritt i en utvikling som stadig er i endring. Når det gjelder elektronisk overføring av ecco bilder til OUS, er det i dag plunder og heft. Aktuelle bilder sendes i posten og av og til blir en CD sendt med taxi. Bilder blir borte, eller de kommer for sent frem. Dette bør i nærmeste framtid kunne bli overført elektronisk. Noen kommentarer til kap 6

42 3 «Det forutsettes at aktivitetsveksten dempes gjennom endret oppgavefordeling eller andre samarbeidsformer mellom sykehus kommuner». Det gjenstår å se hva kommunene klarer å få til. Kommunene må i langt større grad enn nå bygge kompetente fagmiljøer. Deres plikt til å ta imot ferdigbehandlede pasienter bør snarest på plass. Når en reform blir vedtatt er det en plikt for offentlig forvaltning å tilse at vedtaket blir iverksatt. Manglende kompetansebygging og for få sykehjemsplasser har negative ringvirkninger for pasientene og sykehuset. Reduksjon av liggedøgn på 0.3% ved å bruke pasienthotell, er en sammensatt kalkyle. SiV HF har en seksjon som er en lettpost. Her må pasientene være selvhjulpne. Det har vært mange uker i 2017 hvor denne posten ikke har vært fult belagt på grunn av at inneliggende pasienter ofte er svært dårlige og har behov for hjelp. Kanskje er det ikke så mye å hente her da Vestfold er et geografisk lite fylke. Til dels kan pasienthotell bli brukt for pasienter som kommer langveis ifra. De kan bo på pasienthotell både før selve behandlingen og på slutten før hjemreise. Reduksjon av antall senger Ytterligere bruk av observasjonsposten er ikke realistisk for svært mange pasienter. Potensialet for effektivisering her er ikke så lett å få øye på. Arbeidet med å optimalisere pasientforløp og bedre logistikk, forutsettes å være viktige bidrag i å redusere liggetider. Det omfatter akuttmottak, prehospital med tidlig diagnostikk i ambulansen, god kommunikasjon, fast track for en del forløp, og god kommunikasjon. Ikke mist fordrer dette fokus på kvalitet, rask tilgang på diagnostikk og beslutningskompetanse. Videre kan ikke primærhelsetjenesten være flaskehalsen. Aktuelle faktorer som beskrevet her ligger til grunn i punkt hvor endringsfaktorene samlet sett skal føre til et antall liggedøgn blir redusert. Dette regnestykket er ikke troverdig, men en ønsketekning. Dette er absolutt helt urealistisk med en befolkningsvekst som innebærer flere eldre innbyggere. Det blir for hvert år bedre medisinsk behandling og det det er allerede i dag store forventninger i befolkningen om at det meste skal kunne kureres. «Regnet i antall senger gir en utvikling fram til 2035 basert på en ren befolkningsframskrivning, en økning på knapt 180 senger. Summen av de andre endringsfaktorene gir en beregnet nedgang fram til 2035 på drøyt 180 senger. Utviklingen basert på alle endringsfaktorene samlet, gir dermed tilnærmet likt sengetall i 2035 som i 2015.»

43 4 Det regnes altså ut av vi skal kunne klare oss med like mange senger om 20 til 30 år, som nå. Det er en risikofylt administrering av helsehjelp om sykehus blir underdimensjonert. Smarte grep glir ikke alltid den gevinst som noen håper på. 180 senger er 6 sengeposter! Den teknologisk utviklingen kommer selvsagt til å fortsette. Noen nyvinninger vil være tidsbesparende, men mange grep krever mer ressurser enn før. Sykehusnorge er en sinke i elektroniske muligheter. Dette kommer til å bli bedre, men hvor lang tid tar det før systemene er kompatible, at det er en ny PC park og at ulike omsorgsnivå snakker sammen? Tilgang på mere helsedata vil muligens i enkelte tilfeller medføre mye merarbeid. Noen kommentarer til kap 7 Behovet for arbeidskraft er størst når flest spesialister er samlet på dagtid slik at det er rom for tverrfaglig samarbeid. Ale avgjørelser behøver ikke tas umiddelbart. Det meste kan vente til dagtid hverdag. Vaktarbeid for legene må dimensjoneres for å være adekvat for øyeblikkelig hjelp funksjon. Det er urealistisk å legge opp til at det som nå gjøre på dagtid like gjerne kan gjøres på kveld eller natt. I et verneombudsperspektiv er det er trist utvikling at medarbeidere skal utnyttes til det ytterste. Hverdagen blir atskillig mer krevende med svært ubekvem arbeidstid for stadig flere. Det er viktig å ta høyde for at sykehusdrift gjelder svært mange medarbeidere, og det er tvilsomt å legge til rette for en utvikling som kan synes bare å ta høyde for effektivitet. Forhold til andre allsidige akuttsykehus : «Et fjerde område kan være å samarbeide om vaktordninger, enten i hele eller deler av året (f.eks. ferieavvikling). Umiddelbart virker ikke en slik løsning særlig god. Om sykehuset skal rekruttere godt, virker en vaktordning med Drammen og Telemark stikk i strid med den visjonen. Ang overbehandling er det et viktig grep som bør tas med den største seriøsitet. Fører behandlingen til forlenget lidelse og ikke til bedre dager? Denne etiske diskusjonen bør løftes fram i alle aktuelle situasjoner. Og det haster. Når det gjelder SKYPE møter finnes det et effektiviseringspotensial. Datatilsynet setter grenser, Vestfold er et lite fylke og det er ingen utbredt tradisjon for å bruke teknologien når dette kanskje er mest hensiktsmessig. Dette kan det legges bedre til rette for fra alle hold. Da vil elektroniske møter bli mer vanlig og til stor nytte for pasient og sykehus.

44 5 Flere behandlingstilbud kan legges til kommunalt nivå. Kommunene kan i større grad enn i dag behandle f.eks. multimorbide hjertesviktpasienter med O2 og diuretika, i større grad hindre innleggelse av kreftpasienter som har behov for smertebehandling og hindre at eldre svært syke blir innlagt for f.eks. lungebetennelse. Det er en større verdighet å få dø i kjente omgivelser. Men igjen må kommunene bygge den kompetanse som behøves. I perspektiv 3 handler det om vaner og kultur. Det er avgjørende at spesielt nøkkelpersonell blir involvert i endringer, hvis ikke kan SiV HF som arbeidsplass kunne få et dårlig omdømme som arbeidsplass. Noen kommentarer til kap 8 ang nøkkelpersonell Hvem er nøkkelpersonell? Det er avgjørende for god drift og for en god utviklingsplan at det innad i organisasjonen er en felles forståelse for hvilket nøkkelpersonell som behøves. Legenes spesialiteter er innlysende, men det er langt flere yrkesgrupper som har nøkkelpersonell. En av de årsakene som utløser fleste brudd på arbeidstidsbestemmelsene i sengeposter er mangel på sykepleiere med riktig kompetanse. Vi er spesialiserte i vår virksomhet. Men KMD, Servicedivisjonen og flere andre er i samme situasjon. Noen kommentarer til kap 10 ang psykisk helsevern Det har vært en stor satsning i flere år fra øverste hold på psykiatri og rusbehandling. Gode grep har blitt gjennomført også her for å bedre tilbudet til psykisk psyke i alle aldre. Det har vært et ønske om å kvalitetssikre tilbudet til pasientene og forsterke fagmiljøene. En stor utfordring ved vårt sykehus er det store antallet av ekstrahjelp, ufaglærte og medarbeidere i små stillinger ved enkelte seksjoner i KPR. Årsaken skal være at det er vanskelig å rekruttere sykepleiere. Dettet er en tynn forklaring da mange sykehus har på langt nær denne utfordringen.. Men som sagt, det gjelder bare enkelte seksjoner. Dette bør det legges en snarlig strategi for. Deming sirkel som er beskrevet i dette kapitlet er en velkjent metodikk. Men det er en teoretisk modell som krever konkrete tiltak for hvert punkt. Strategien er laget for industrien, og her er den nok perfekt. En maskin stoppes om det oppstår en feil. Den

45 6 repareres, produksjonen blir igangsatt igjen, den blir evaluert og muligens må det flere korrigeringer til. I sykehus skjer det endringer nesten konstant som medarbeidere må forholde seg til. Er det kloke endringer? Blir medvirkningen ivaretatt av lederne noe de er pålagt etter norsk lov? Det står det ingenting om dette i Deming sirkel. Hvordan håndterer man protester? Er det noe fornuftig i protestene? Blir behandlingen forringet? I sykehus er ekspertene fotfolket. Stikk motsatt av fabrikker. Dette er årsaken til at medarbeiderne må lyttes til, at medvirkningen bør være så god at den kan spores. Alle kan ikke bestemme, det skjønner medarbeiderne. Men om det er et godt samarbeidsklima i endringer, er det merkelig om det ikke går an å bli enige. Endringer og endringskompetanse er et av de områdene ulike nivå i organisasjonen betrakter svært ulikt. Det hadde vært en stor styrke med en endringskompetanse gjennomsyret av de verdier som skal råde i et sykehus. Her er det langt igjen.

46 LPP Vestfold (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse) Takk for en stor og innholdsrik utviklingsplan. Arbeidsgiverperspektivet og Spekter er godt representert og vi vil gjerne komme med noen innspill sett fra brukerperspektivet. Vi vil gjerne begynne med et sitat fra Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) Pasientenes kompetanse skal tillegges vekt på linje med fagfolkenes kompetanse. Et brukerutvalg har sagt det slik: «Pasientar er ofte dei mest radikale endringsagentane. Pasientar og pårørande skal vera like viktige som fagfolk og politikarar i arbeidet framover». Å skape pasientens helsetjeneste betyr at helsetjenesten må endre kultur, holdninger, organisering og ledelse. Regjeringen mener mobiliseringen av pasienter og pårørende som endringsagenter vil utgjøre den viktigste drivkraften for fornying og forbedring i helsetjenesten. Det vil medvirke til en bedre helsetjeneste, ikke bare for brukerne, men også for medarbeiderne i helsetjenesten. Utviklingsplanen skal beskrive hvordan nye arbeidsformer og modeller kan tas i bruk. Det gleder oss at det beskrives at vi står overfor et paradigmeskifte, og da mener vi i LPP at planen må vise dette med nye grep og konkrete føringer, når det gjelder å styrke pasientens autonomi og samarbeidet med både personens sosiale nettverk, kommunehelsetjeneste og nav, skole eller arbeidsplass. Dette fordrer at det skjer en maktfordeling og dette er vanskelig å få til i praksis. Å få til et paradigmeskifte midt oppe i en travel hverdag, hvor retningslinjer og prosedyrer, handlingsplaner, utviklingsplaner, FoU er, veiledere og lover og regler og rapportskriving og fagforeningsmøter og avdelingsmøter og vaktplaner spiser opp hverdagen og pasientene må tross alt få stell og medisiner og følges på do Hvor skal en begynne?? Dette savner vi beskrevet i utviklingsplanen. Og tror ikke vi heller har kommet med noen klare forslag, bortsett fra å ta i bruk NETTVERKSMØTER I ÅPEN DIALOG. I tillegg har vi noen flere punkt vi ønsker å ha med i planen: Samfunnet står også overfor store utfordringer med kraftig økning av diagnostisering av unge som sliter med angst, spiseforstyrrelser, ADHD mm. I 2017 ble det f.eks. solgt over 20,3 millioner døgndoser ADHD medisin i Norge. Det er over dobbelt så mye som for 10 år siden. Vestfold er blant 3 fylker med nesten 50% større forbruk enn landsgjennomsnittet. Flere forskere advarer mot å individualisere de unges utfordringer, men oppfordrer heller til å se på de samfunnsmessige og sosiale aspekter som ligger bak. Dette er også noe av de store utfordringene sykehusene bør se nærmere på.

47 LPP Vestfold (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse) Hvis en ønsker å dempe diagnosehysteriet rundt livskriser, må en også gå i samarbeid med NAV og andre instanser for å gjøre om på juridiske og økonomiske føringer rundt dette. Stangehjelpen har gode resultater, uten å vektlegge diagnoser, men fikk da i første omgang problemer med regelverket. Heldigvis innså Fylkesmannen at reglene ikke må bli et hinder for forbedringer, men justeres etter det som virker. Medisinfri behandling LPP Vestfold (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse) har samarbeidet med andre brukerorganisasjoner i mange år, for å få til endring innenfor psykiatrien, både for å få ned tvangsbruk, samarbeide med nettverket, få inn håpefull og aktiv behandling og redusere en helseskadelig og overdreven medikamentell tilnærming. Etter nesten 10 år ( Bent Høies første purrende brev kom i 2010 til alle helseforetak) har det startet medisinfri behandling noen steder. Dette må SIV videreutvikle i årene som kommer. Hovedpoenget for denne aksjonen har ikke primært vært nei til all medisinering, men mer et krav om å få inn virksomme behandlingstilbud som handler om annet enn medisinering og samtale rundt bivirkninger (håp, aktivitetermusikkterapi, kunstterapi, IMR, turer, kursing osv) Svært mange pårørende ser at deres nære blir verre av for tung medikamentell behandling, og mister evnen til å opprettholde sosialt nettverk, skole og arbeid. Det blir da viktig at SIV lytter til tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende. Dette må skje i åpen dialog der gjerne flere er tilstede ellers opprettholdes det gamle makthierarkiet. Legemiddelindustrien er en sterk og viktig samarbeidspart for SIV, men det er også viktig å se på samarbeidet med kritisk blikk. Det er viktig å ta ansvar for å holde seg oppdatert på innholdet i nye medikamenter, farer ved bruk av mange medikamenter samtidig og overmedisinering, genetiske forskjeller i opptaksevne og allergier hos den enkelte. Verdens helseorganisasjon beskriver svært høye dødstall som følge av feilmedisinering. Både innen somatikk og psykiatri. Eldrebølgen nærmer seg, og alderspsykiatrien vil nok også stå overfor nye utfordringer. Mange vil bli svært deprimert ved å bli isolert på sykehjem eller i sitt eget hjem. Mangel på helsearbeidere er en utfordring. Overmedisinering er et problem allerede i dag. Åpen dialog som metode Ved å bruke nettverksmøte hører alle det som blir sagt. Ressursene utnyttes bedre. Hovedpersonen er ved roret. Nettverksmøteledere må ansettes. Kan benyttes i hele fylket, på alle nivåer, da en ikke vitende posisjon er det beste utgangspunktet. Tvangsbruken må ned, og behandling innen psykisk helse må ha en verktøykasse av tilfriskningstilnærminger der reiming og medisiner er mer en nødløsning enn hovedingrediensen.

48 LPP Vestfold (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse) Kuledyner, skrike/lytterom, boksepute, musikkterapi, kunstterapi, fjellturer, kursing i håp og tilfriskningsmetoder har lite bivirkninger. Diagnoser og medisiner burde ikke være første skritt innen psykisk helse, da selv det friskeste menneske kan oppleve psykiske reaksjoner etter tøffe eller langvarige traumatiske opplevelser Kompetanse og arbeidsprosesser må tilpasses virksomhetenes behov. Et nytt syn på hva som er den gode helsetjenesten vil naturlig nok også medføre endringer i hva som er virksomhetens behov. En endret maktstruktur, med den autonome pasienten i sentrum, vil fordre mer bruk av åpen dialog i nettverk. Et slikt møte der alle stemmer er likeverdige og skal høres, trenger gode møteledere, som er utdannet i åpen dialog. SIV bør ansette flere erfaringskonsulenter, med reell innflytelse, på alle nivåer i helsevesenet. Det bør ansettes flere nettverksmøteledere, som kan betjene møter uavhengig av hvem som bestiller møtet. En ikke vitende posisjon er det beste utgangspunkt. Aktivt oppsøkende behandlingsteam Den første store satsingen vil være etablering av FACT team ved alle DPS. Teamene utvikles i samhandling mellom DPS, psykiatrisk sykehus og kommuner. Målgruppen er mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som har langvarige og sammensatte behov for behandling, rehabilitering og oppfølging. Tjenestetilbud og målgrupper for de enkelte teamene skal utvikles og avtales med kommunene. Myndighetenes satsing på ambulant oppfølging omfatter også barn og unge. Særlig gjelder dette barn og unge med psykiske/rusrelaterte problemer og lidelser, samt de som lever med høy risiko for å utvikle psykososiale vansker og deres familier. Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) vil øke graden av ambulante tjenester som bidrar til helhet og sammenheng i spesialisthelsetjenestene. Det skal også utredes muligheten for å etablere samhandlingsteam, slik som FACT, som er bemannet av både kommune og spesialisthelsetjeneste. Flexible Assertive Community Treatment Pårørerende må involveres. Ny veileder i 2017 Mange pårørende til pasienter og mennesker som sliter psykisk blir sittende alene med ansvaret, eller de blir utestengt fra et samarbeid for best mulig tilfriskning til den de er nær. Dette kan føre til at mange pårørende selv blir syke, utvikler medavhengighet og kan være dårlige støttespillere for den som er hovedpersonen. Det å samarbeide med pårørende gir dem mulighet til å bedre samhandlingen, bli stående i arbeid, tross utfordringer på hjemmebanen. Helsevesenet har ansvar for å lytte og samarbeide med nettverket til den hjelpetrengende, og samfunnet er avhengig av pårørende, nettverk og frivillige for å løse de store oppgavene vi står overfor.

49 LPP Vestfold (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse) Barn som pårørende. Lovpålagt. Gjennom åpen dialog må pårørende, både barn og voksne, lyttes til og samarbeides med. En må sikre at barna er ivaretatt. Da må det jo også samarbeides med de som barna bor hos eller andre som barna er mye hos! Barnehagene kjenenr gode omsorgspersoner i nabolag eller nettverket til barna, kan kobles inn som mellomledd for støtteordninger. Barneombudet kom nettopp med rapport. Vold og overgrep skjer dessverre ofte. Det å være barn av psykisk syke kan være en stor belastning for barn. Vi vet at lavterskeltilbudene har lange ventelister og utfordringene ser ut til å øke. Sett i sammenheng med utsikten til økonomiske nedgangstider, må samfunnet og SIV samarbeide med det private nettverket til pasientene og de som trenger støtte i hverdagen. Lytteplikt vel så viktig som taushetsplikt. Best mulig helsehjelp kan ikke gis uten å vite mest mulig. Samhandling med nettverket. Samhandling viktig, ikke ansvarsfraskrivelse. Det siste har blitt resultatet tidligere ved samhandlingsreformen mm, vi må ha retningslinjer for reelt samarbeid. Forebygging Forebygging handler om mange ting, alt fra hvordan vi organiserer samfunnet på nasjonalt plan ned til hvordan familiene organiserer seg. Fødselsdepresjoner f.eks.har økt voldsomt de siste årene. Store krav om lykke og mestring, kortere og kortere liggetid på sykehus etter fødsel og manglende hjelp hjemme etter fødselen, kan være noen årsaker til dette. I slike saker har SIV et ansvar om å følge med på samfunnsutviklingen og si fra om ting en ser går på helsa løs for menneskene i samfunnet. Produksjonsøkning og flest mulig fortest mulig i arbeid, kan være dyrkjøpte strategier i det lange løp. I dag er det mange steder umulig å få hjelp tidlig. Nettverket og kommunen har selvsagt det fremste ansvar her, men med støtte fra SIV kan dette arbeidet også bli bedre. DPS kan holde åpne kurs om ulike psykiske lidelser og måter å komme seg fra disse (Jæren DPS har hatt vellykkede kursrekker, turgrupper mm for mennesker som står i kø for hjelp) Ved veiledning og kursing, både av ansatte og pasient, bruker og nettverk, kan SIV bidra med sin kompetanse på dette feltet. Det å kurse mennesker i å ta i bruk egne ressurser og også realitetsorientere om at «easy fix» ikke venter bak spesialishelsetjenestens dør kan være viktig. Dessuten kunnskap om at medisiner og tvangsbruk kan gjøre mange ting verre for dem, kan være motiverende til å foreta livsstilsendringer i livet. Forebygging innebærer at folk må kunne få hjelp før de er tildelt diagnoser, før de er helt på randen av selvmord, eller før overgrep har funnet sted. Være pådriver til å holde ulike kursrekker. kursrekker for småbarnsforeldre i samarbeid med helsesøster, barnehager mm.

50 LPP Vestfold (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse) Kurs for innvandrer i samarbeid med imamer, tolker, traumespsialister osv. Kurs for unge i fare for å droppe ut Kurs for eldre før pensjonsalder Ta ansvar for mer enn en har myndighet til. Altså det er lov å bry seg og hjelpe uten å ha et påbud i lomma. Et «sitte og vente på gjerdet» tilbud skaper frustrasjon og gjør at menneskenes problemer må bli ALVORLIGE før hjelpen er tilgjengelig Mobilisering av arbeidskraft Flere og flere unge faller utenfor arbeidslivet. Særlig stor er økningen innen psykiske diagnoser, det vil være svært viktig å kurse disse i recoveryorienterte tilnærminger og støtte dem til tidlig å gjenoppta deltakelsen i utdanning og arbeidsliv. Nav er her en viktig samarbeidspartner helsevesenet bør bruke mere. Også mange eldre ønsker å bidra i samfunnslivet, men klarer kanskje ikke 100% jobb. Dette må det legges til rette for. Flere bedrifter som våger å satse på mennesker med ulike helseutfordringer melder om stor tilfredshet med dette. (Steinar Olsen i Stormberg, Andresen i Ferd, Telenors bruk av mennesker med Aspergers i firmaet Unicus f.eks.) Dette var LPP Vestfolds høringssvar. Det ble kanskje ikke helt som forventet, men det er På disse områdene vi føler skoen trykker innen psykisk helsefeltet. Vi håper vi kan samarbeide rundt disse utfordringene. Vennlig hilsen Hanne Moss, For styret i LPP Vestfold

51 Helse og Omsorg Velferdsteknologi og støttefunksjoner Saksbehandler Deres ref. Vår ref. Arkiv Vår dato Deres dato Siri Jensen 18/ /42259 TI-& Sykehuset i Vestfold v. Stein Kinserdal Høringssvar Utviklingsplanen Larvik kommune Viser til brev fra SiV datert og tilsendt høringsutkast for Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold , samt e post fra Geir Magnussen om utsatt frist for høring til Kommunestyret i Larvik hadde saken til behandling 21.03, og avgir følgende høringssvar: KST- 049/18 Vedtak: Utviklingsplanen er et uttrykk for Sykehuset i Vestfolds (SiV) langsiktige utviklingsstrategi. Kommunen tar ikke stilling til SiVs interne strategier, prosesser, og foreslåtte tiltak som omtales i planen. Der disse berører og forutsetter samhandling med primærhelsetjenesten, vil det måtte framkomme gjennom de etablerte formelle samhandlingsarenaene eller i samarbeidsavtalene, og uttrykkes gjennom kommunens eget planverk. Involvering av legene i primærhelsetjenesten er vesentlig for å lykkes med utviklingsplanens ambisjoner, og må trekkes tett inn i gjennomføringen helt fra starten. Pasientsikkerhet og kvalitet Det er positivt at SiV gjennom utviklingsplanen uttrykker et overordnet perspektiv på å videreutvikle pasientsikkerhet og kvalitet for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp gjennom samhandling med både brukere og aktørene i primærhelsetjenesten. Kommunene har ansvar for rundt 90 prosent av alle helse- og omsorgstjenester i Norge, og forutsetningen for å lykkes er at det videreutvikles en felles kultur og forståelse for hverandres ansvar og roller i samhandlingen. Mer kunnskap og økt forståelse for hverandres likheter og ulikheter i rammebetingelser og handlingsrom er sentralt i denne utviklingen. Tjenesteinnovasjon En framtidsrettet primærhelsetjeneste forutsetter tjenesteinnovasjon og nye løsninger sammen med brukerne. Kommunen har høye ambisjoner og betydelig aktivitet innen velferdsteknologi og digitalisering. Det er positivt av SiV deler denne ambisjonen og ønsker Velferdsteknologi og støttefunksjoner Postboks Larvik Besøksadresse: Greveveien 16, 3257 Larvik Telefon postmottak@larvik.kommune.no Org.nr.:

52 å være en aktiv bidragsyter sammen med kommunene og legene i primærhelsetjenesten. Modellutvikling Gjennom utviklingsplanen vil SiV styrke spesialisthelsetjenestens tilstedeværelse nærmere pasienten der dette vil ha ønsket helseeffekt. Kommunen støtter denne strategien. I tillegg til å utvikle helsetjenester utenfor sykehusets egne bygg, vil økt satsing på digitalisering tilrettelegge for nye tjenestetilbud som styrker brukernes innflytelse og medbestemmelse. Den gjensidige veiledningsplikten vil kunne være et sentralt virkemiddel for dette, og bør utvikles strategisk og systematisk i samarbeid med kommunene inn i satsingen. Finansieringsmodeller Kommunen ser at dagens finansieringsmodeller kan være et hinder for ønsket utvikling, og ber SiV om å bidra aktivt til at det utvikles finansieringsmodeller som i større grad enn i dag stimulerer og tilrettelegger for en helhetlig utvikling av pasientens helsetjeneste, mer samhandling, og ikke en forskyvning av oppgaver uten at nødvendige rammebetingelser (finansiering og kompetanse) er tilstede. Systematisk bruk av styringsinformasjon Et sentralt mål for kommunen er å utvikle helse- og omsorgstjenester sammen med innbyggerne som bidrar til at de kan være friskere lenger, og bo i eget hjem så lenge som mulig. Systematisk forbedringsarbeid og kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene forutsetter et godt og pålitelig faktagrunnlag. Utviklingsplanens ambisjoner bidrar i positiv retning til denne utviklingen. I tillegg til framskrivninger forutsetter dette imidlertid utvikling og bruk av styringsinformasjon for å sikre styringsfart og ønsket kvalitet. Samhandlingsutvalget mellom kommunene og sykehuset er enige om, og har utarbeidet, et sett med felles styringsindikatorer. Det oppfordres til at SiV benytter disse inn i planen, og videreutvikler styringsinformasjonen i tråd med hovedmålsettingene. Sammen med indikatorer for brukeropplevd kvalitet bør disse benyttes for å sikre felles utfordringsbilde og nødvendig styringskraft. Samtidig må det jobbes aktivt for at alle parter har samme tillit til, og tolkning av tilgjengelig styringsinformasjon. Et styrket funksjonsperspektiv Kommunen deler utviklingsplanens perspektiv på utfordringene med å tilby trygge, helhetlige og sammenhengende tjenester av god kvalitet til et økende antall mennesker med komplekse helseutfordringer og multisykdom. Dette er mennesker som har behov for tjenester på tvers av avdelinger, spesialiteter og forvaltningsnivåer ofte også over lang tid. Samtidig er det grunn til å anta at døgnopphold ivaretar en helhetlig behandling i større grad enn dagbehandling/ poliklinikk for denne pasientgruppen, (Ref. Helsatlas.no/ Helseeldreatlas). Ved planlegging av SiVs døgnkapasitet bør det tas høyde for dette. Sett fra kommunens ståsted er det spesielt to utfordringer for spesialisthelsetjenestene for å møte utviklingen med økning av innbyggere med multisykdommer. Det ene er å sikre Larvik kommune 2

53 et allsidig og variert lærings- og mestringstilbud både til pasienter og pårørende, slik at evnen til selv å håndtere egne helseutfordringer styrkes. For det andre er det viktig at spesialisthelsetjenesten understøtter pasientens problem, og vurdering av funksjon, («hva er viktig for meg»). Det betyr blant annet å inkludere brukeren selv, og kommunen, i betydelig større grad ved vurdering av behandling både før, under og etter sykehusopphold/-tjenester. Kompetanse om funksjonsnivå og generelle samhandlingsforløp må forsterkes i spesialisthelsetjenesten for å lykkes med ambisjonene om systematisk kvalitetsforbedring, og å endre framtidens helsetjenester. Kompetanse og forskning Vestfold utgjør ett felles rekrutterings- og arbeidsmarked, hvor spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenestene er gjensidig avhengig av tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Det må samhandles, og ikke konkurreres om disse utfordringene. Kommunene og helseforetaket må bidra til å gjøre hverandre gode, og utnytte og utvikle kompetansen i felleskap for å løse vårt felles samfunnsoppdrag. 10 prosent av dagens helseforskning omhandler de kommunale helsetjenestene, til tross for at disse tjenestene utgjør 50 prosent av helsebudsjettet, og ca. 90 prosent av de samlede helsetjenestene. Spesialisthelsetjenesten oppfordres derfor til å forske sammen med, og utvikle kunnskapsgrunnlaget i samskaping med brukere og primærhelsetjenestene. Helseberedskap Kommunen etterspør SiVs vurdering av hvordan utviklingstrendene i forhold til klima/miljø, store katastrofer, terror og lignende påvirker langtidsplanlegging og utvikling av god helseberedskap, både for helseforetaket og i tett samarbeid med kommunene i Vestfold. Kapasitet Kommunen etterlyser en sammenligning av SiVs totale kapasitet relatert til fylkets demografiutvikling, sammenlignet med nærliggende helseforetak. Det vises til helseforetaket i Telemarks utviklingsplan som fastslår at gjeldende døgnkapasitet må beholdes med begrunnelse i fylkets demografiutvikling. Kommunen viser til den betydelige reduksjonen av senger i SiV etter 2012, og imøteser mer styringsinformasjon på dette området og helseforetakets vurderinger som ligger til grunn for en fortsatt reduksjon av døgnkapasiteten. Elektronisk kommunikasjon og samhandling Det aller meste av kommunikasjon mellom sykehuset og primærhelsetjenesten foregår i dag elektronisk. Kommunen deler sykehusets syn på at denne utviklingen må utvides til også å kommunisere med brukerne i større grad enn i dag. Det er en utfordring for kommunene og samhandlingen i helsetjenesten i Vestfold at SiV ikke har utviklet et elektronisk system for samhandlingsavvik. Fastlegene har etterlyst Larvik kommune 3

54 dette over lang tid, og det er kommunens syn at det ville styrket pasientsikkerheten og samhandlingen til beste for innbyggerne. Larvik kommune oppfordrer Sykehuset i Vestfold til å utvikle spesialisthelsetjenester i Larvik Sykehus i motsetning til å overføre tjenester bort fra Larvik sykehus. Larvik kommune ser med bekymring på utviklingen mot stadig lavere døgnkapasitet på SiV (bl.a. nedleggelse av pasienthotell) som fører til redusert liggetid og økende antall reinnleggelser. Dette øker belastningen på primærhelsetjenesten i kommunene, uten at det følger tilstrekkelige økonomiske midler med til kommunene. Dette fører også til at pasientene opplever unødvendig usikkerhet i en sårbar situasjon. Med hilsen Siri Jensen Samhandlingskoordinator Dette dokumentet er ekspedert uten manuell signatur Larvik kommune 4

55 Til Sykehuset i Vestfold HF Administrasjonen Postog.dokumentsenteret@siv.no Høringssvar om Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold fra fylkesstyret i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Vestfold Fylkesstyret i Vestfold NSF takker for muligheten til å avgi høring på Utviklingsplanen Sykehuset i Vestfold HF har utarbeidet. Planen er omfattende, og vi avgir vårt høringssvar med den begrensningen at vi nok ikke har fått gjennomarbeidet planen i den grad vi hadde ønsket innenfor tidsrammen som er gitt. Vi vil allikevel peke på de forholdene vi mener er viktig sett fra NSF sitt ståsted. Norsk Sykepleierforbund har ca medlemmer på Sykehuset i Vestfold HF, i kommunene har vi om lag Vi mener derfor at det er stor grunn til å lytte til innspill sett fra sykepleiernes ståsted. Vi vil med dette besvare noen av de spørsmålene/ problemstillingene sykehuset har særskilt anmodet om synspunkt på. Spørsmål 2: Synspunkter på endringsfaktorer/drivere for endring som er beskrevet i kapittelet 5 og delvis i kap Intern effektivisering (liggetidreduksjon) Andre avsnitt: Arbeidet med å optimalisere pasientforløp og et løpende trykk på bedre logistikk.. Dette mener vi forutsetter at det er egne koordinatorer som har myndighet til å bevege pasienten på tvers i organisasjonen. Det vil da kunne være viktige bidrag til å redusere liggetider og sikre en bedre orden i virksomheten. Spørsmål 4: Synspunkter på premisser som er beskrevet pkt. 6.3 og som danner mye av fundamentet for de tre perspektivene som er beskrevet i kap. 7, 8 og 9 Kapittel 7 perspektiv 1: Intern utvikling og konsolidering av SiV Pkt Sentrale elementer i arbeidet med å omstille og forbedre virksomheten Bedre kapasitetsutnyttelse av utstyr, personell og bygninger NSF mener det krever en nøye kartlegging og vurdering av hvilken endring dette medfører for helsepersonell/sykepleierne, og at de settes i stand til å gjennomføre endringene bedre og raskere beslutningsstøtte i kliniske prosesser. NSF mener dette er et kritisk område og henger sammen med optimalisering av Høringssvar fra fylkesstyret i Norsk Sykepleierforbund Vestfold side 1

56 pasientforløpene. Beslutningsmyndighet må avklares, og det må være en oppgave og ansvarsfordeling som er hensiktsmessig Pkt Økende fokus på hva som har «verdi» for pasienten NSF vil trekke frem hvor viktig det er at spørsmålet «Hva er viktig for deg?» stilles tidlig og kontinuerlig i pasientforløpet, og at dette perspektivet ivaretas gjennom et effektivt forløp. Vi vil også peke på dilemmaet det kan være for helsepersonell å klare avveiningen mellom et sterkere fokus på effektivitet- og samtidig ha tilstrekkelig handlingsrom til å tilrettelegge for hva som kan ha verdi for pasienten, eksempelvis å ikke flytte/ skrive ut en døende pasient som ikke ønsker å flyttes. Kapittel 8 - Perspektiv 2: Utvikle SiV gjennom samarbeid og konkurranse internt i spesialisthelsetjenesten Begrepet tverrfaglighet og tverrfaglige team bør defineres i planen slik at det blir tydelig hva som legges i begrepet. Er det samarbeid om enkeltpasienter eller pasientgrupper på tvers av profesjoner og faggrupper det er snakk om eller er det samarbeid mellom ulike spesialiteter med samme grunnutdanning, for eksempel ulike legespesialiteter? Pkt Rask og forsterket teknologisk utvikling NSF er enig i at teknologisk utvikling og økt bruk av IKT gjør endringer i helsetjenesten. Vi mener derfor at SiV HF må har strategier for å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse i forhold til ny arbeidsrelatert teknologi og e-helse. Kompetanseutviklingen kommer i tillegg til sykehuset ansvar for å sikre kompetanse i forhold til de oppgaver som til enhver tid skal løses. Vi mener det er behov for kompetanseheving for helsepersonell, og at det er nødvendig med kombinasjonen helse/ikt for å møte utfordringene. Pkt Nye faggrupper, ny kompetanse og nye arbeidsformer Første avsnitt: I forhold til at krav til tverrfaglighet og teamarbeid vil bli kraftig utvidet blir det viktig med økt kunnskap/forståelse om hva som fremmer og hva som hemmer tverrfaglig samarbeid. Det betyr i praksis utvikling av samarbeidskompetanse og vilje til å avgi autonomi. Andre avsnitt: NSF mener at arbeidstakerne må stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på opplæring av ansatte ved eksterne eller interne tilbud i samsvar med virksomhetens behov. Pkt. 8.6 Forholdet mellom SiV og de private leverandørene For at SiV HF skal være det foretrukne valget fordrer det tilstrekkelig kvalifisert personell som kan levere tjenester av høy kvalitet. Rekrutterende virkemidler er 100% stillinger, muligheter for faglig utvikling, gode arbeidstidsordninger og konkurransedyktig lønn. Virkemidlene gjøres gjeldene for alle profesjoner. Pkt. 6.5 Organisasjon, ledelse og teknologi NSF oppfatter at det pekes på ledelse, samt bruk av teknologi og nye yrkesgrupper for å få til endring og ressursutnyttelse på en mer effektiv måte. Vi mener at planen i større grad bør fokusere på ansatte som en stor ressurs og i større grad fokusere på hvordan ledere skal få med ansatte på en positiv måte for å få til endring. Det gjelder kompetanseheving, motivasjon og deltakelse i endringsprosesser i alle ledd. Vi reagerer på siste avsnitt i medvirkningsbestemmelse er etablert for å gjøre ledernes beslutninger bedre. Medvirkning er ikke etablert for å gi de ansatte flere demokratiske rettigheter.mv. Slik vi leser oppfatter vi at organisasjonenes plass og rolle omtales på en måte som at organisasjonene oppleves som et problem for virksomhetens styring og drift. Vi stiller også Høringssvar fra fylkesstyret i Norsk Sykepleierforbund Vestfold side 2

57 spørsmålstegn ved at «yrkesgrupper med høy organisasjonsgrad etter hvert vil falle bort». Helsepersonell har gjennomgående høy organisasjonsgrad, og det er etter vår vurdering viktig å ha en god og konstruktiv dialog for å få til endringsprosesser der alle ansatte er involvert. Vi viser til hovedavtalen mellom Spekter og Unio 28 om Mål, «Spekter og Unio er enige om at forholdet mellom ledelsen og ansatte skal være basert på dialog, tillit og gjensidig respekt mellom partene på alle nivåer. Etablerte samarbeidsordninger skal være hensiktsmessige og godt fungerende. Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal de ansatte med sine erfaringer og innsikt være med å skape de økonomiske forutsetningene for virksomhetens fortsatte utvikling og for trygge og gode arbeidsforhold, bærekraftig utvikling av virksomhetene, et godt fungerende arbeidsmiljø og resultatoppnåelse til beste for så vel virksomhet som ansatte.» Vi viser også til Helse Sørøst sine 12 prinsipper for medvirkning i omstilling, der hovedavtalens målsetting gjenspeiles. Kapittel 9 perspektiv 3: Utvikle SiV gjennom tettere samarbeid med kommuner og øvrig primærhelsetjeneste i Vestfold Under pkt Forsterket brukermakt Vi foreslår å endre overskrift «forsterket brukermakt» til samvalg og brukermedvirkning. Begrepene er mer treffene på fremtidsperspektivene med pasienten i sentrum hvor samvalg er sentralt i og med at pasienten har fått en ny rolle. Vi foreslår følgende setning inn: Pasientperspektivet skal være pådriver for endring og kontinuerlig forbedring. Kontinuitet i møte med pasienten skal alltid prioriteres. Pkt Understøtte kommuner og øvrig primærhelsetjeneste I forhold til at veiledningsplikten skal tas på større alvor er vårt forslag at det bør kartlegges hvilken kompetanse kommunene trenger av SiV HF for å ivareta kravet til kvalitet og pasientsikkerhet. Veiledningsplikten er også vesentlig med tanke på et forebyggingsperspektiv for å hindre komplikasjoner og reinnleggelser. Pkt forebyggende arbeid (kulepunkt 2) En utfordring vi være finansieringsordningen når samarbeidet om pasienten foregår på tvers av forvaltningsnivåene. NSF er ikke enige i at det tradisjonelt har vært kommunene og primærhelsetjenestens ansvarsområde. Dette bør inn: Spesialisthelsetjenesten har utført forebyggende helsearbeid i form av opplæring, veiledning til både til pasienter og pårørende forebygging av komplikasjoner og til primærhelsetjenesten. Det vil være behov for å videreutvikle dette arbeidet fremover Spørsmål 7 Er det spesielle forutsetninger dere tenker må oppfylles dersom perspektivene skal realiseres? Målbilde 2 - bruk av digitale verktøy NSF vil understreke at dersom innbyggerne i Vestfold kan bruke egne digitale verktøy forutsettes det avklart hvem som skal skaffe/bekoste digitale verktøy, samt drifte/ betjene service på disse Hvem som har ansvar for opplæring av brukere og deres hjelpere/helsepersonell Høringssvar fra fylkesstyret i Norsk Sykepleierforbund Vestfold side 3

58 Sykehuset må ikke undervurdere hvor mye ressurser som må påberegnes av opplæring og oppfølging for at digitale verktøy og løsninger blir effektive. Målbilde 4 - organisasjons- og ledelsesform Kapasitetsstyring benyttes helhetlig for å planlegge. Dette kan komme i konflikt med spisskompetanse hos sykepleierne - eksempelvis ved å legge pasienter på «tilfeldige avdelinger der kapasiteten er ledig» - dette krever at ansatte skoleres til å takle ulik form for kapasitetsstyring Målbilde 6 - forsknings og innovasjonsarbeid Viktig at dette også tilrettelegges for sykepleietjenesten og sykepleiefaget. Aktiv sykepleieforskning vil kunne bidra til bedre løsninger i moderne sykehusdrift. Vi anbefaler et sterkere samarbeid med Høgskolen i Sørøst Norge (HSN) med samarbeid om temaer for sykepleieforskning, samt kombinasjonsstillinger HSN/SiV Målbilde 7 - attraktiv arbeidsplass Det utarbeides årlige planer for kompetanseutvikling både for eget personale og NSF etterlyser mer systematisk planlegging av kompetanseutvikling for sykepleierne, en forutsetning for både å sikre effektiv og forsvarlig drift, og for rekruttering. Spørsmål 8 Innsatsområder i planen Under innsatsområde 10.2 Rehabilitering savner NSF en tydeliggjøring av Koordinerende enhet sin rolle og funksjon i spesialisthelsetjenesten, og samarbeidet med Koordinerende enhet i kommunene. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» bør inn i dette kapittelet, og samarbeid med kommunens hjemme rehabilitering kan gjerne nevnes under ambulant virksomhet i Gråsoner Både når det gjelder ansvar for oppgaver/roller, ansvar for drift av utstyr, samt økonomisk ansvar må det jobbes aktivt og systematisk med å identifisere hvor det er gråsoner i samhandlingen mellom sykehuset og kommunene. Det kan ikke være opp til det enkelte helsepersonell å avklare disse grensene i møte med bruker og tjenesteyter. Dette aktualiseres i tiltakende grad der oppgaver skal løses utenfor sykehuset, og vi anbefaler sykehuset å være aktiv pådriver for å finne gode løsninger i gråsonene. Tønsberg 7. mars 2018 Lisbeth Rudlang fylkesleder På vegne av fylkesstyret i Norsk Sykepleierforbund, Vestfold Høringssvar fra fylkesstyret i Norsk Sykepleierforbund Vestfold side 4

59 Hovedutvalg for helse, oppvekst og velferd har i sak 021/18, behandlet saken Høring utviklingsplan for sykehuset i Vestfold Forslag til høring., der det ble fattet følgende vedtak: Hovedutvalg for helse, oppvekst og velferd Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOV- 021/18 Vedtak: Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse vedtas og oversendes Sykehuset i Vestfold. Med hilsen Mette G. Halvorsen kommunalsjef Forslag til Høringsuttalelse: Pasientsikkerhet og kvalitet Det er positivt at SiV gjennom utviklingsplanen uttrykker et overordnet perspektiv på å videreutvikle pasientsikkerhet og kvalitet for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp gjennom samhandling med både brukere og aktørene i primærhelsetjenesten. Kommunene har ansvar for rundt 90 prosent av alle helse- og omsorgstjenester i Norge, og forutsetningen for å lykkes er at det videreutvikles en felles kultur og forståelse for hverandres ansvar og roller i samhandlingen. Mer kunnskap og økt forståelse for hverandres likheter og ulikheter i rammebetingelser og handlingsrom er sentralt i denne utviklingen. Tjenesteinnovasjon En framtidsrettet primærhelsetjeneste forutsetter tjenesteinnovasjon og nye løsninger sammen med brukerne. Kommunen har høye ambisjoner og betydelig aktivitet innen velferdsteknologi og digitalisering. Det er positivt av SiV deler denne ambisjonen og ønsker å

60 være en aktiv bidragsyter sammen med kommunene og legene i primærhelsetjenesten. Modellutvikling Gjennom utviklingsplanen vil SiV styrke spesialisthelsetjenestens tilstedeværelse nærmere pasienten der dette vil ha ønsket helseeffekt. Kommunen støtter denne strategien. I tillegg til å utvikle helsetjenester utenfor sykehusets egne bygg, vil økt satsing på digitalisering tilrettelegge for nye tjenestetilbud som styrker brukernes innflytelse og medbestemmelse. Den gjensidige veiledningsplikten vil kunne være et sentralt virkemiddel for dette, og bør utvikles strategisk og systematisk i samarbeid med kommunene inn i satsingen. Finansieringsmodeller Kommunen ser at dagens finansieringsmodeller kan være et hinder for ønsket utvikling, og ber SiV om å bidra aktivt til at det utvikles finansieringsmodeller som i større grad enn i dag stimulerer og tilrettelegger for en helhetlig utvikling av pasientens helsetjeneste, mer samhandling, og ikke en forskyvning av oppgaver uten at nødvendige rammebetingelser (finansiering og kompetanse) er tilstede. Systematisk bruk av styringsinformasjon Et sentralt mål for kommunen er å utvikle helse- og omsorgstjenester sammen med innbyggerne som bidrar til at de kan være friskere lenger, og bo i eget hjem så lenge som mulig. Systematisk forbedringsarbeid og kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene forutsetter et godt og pålitelig faktagrunnlag. Utviklingsplanens ambisjoner bidrar i positiv retning til denne utviklingen. I tillegg til framskrivninger forutsetter dette imidlertid utvikling og bruk av styringsinformasjon for å sikre styringsfart og ønsket kvalitet. Samhandlingsutvalget mellom kommunene og sykehuset er enige om, og har utarbeidet, et sett med felles styringsindikatorer. Det oppfordres til at SiV benytter disse inn i planen, og videreutvikler styringsinformasjonen i tråd med hovedmålsettingene. Sammen med indikatorer for brukeropplevd kvalitet bør disse benyttes for å sikre felles utfordringsbilde og nødvendig styringskraft. Samtidig må det jobbes aktivt for at alle parter har samme tillit til, og tolkning av tilgjengelig styringsinformasjon. Et styrket funksjonsperspektiv Kommunen deler utviklingsplanens perspektiv på utfordringene med å tilby trygge, helhetlige og sammenhengende tjenester av god kvalitet til et økende antall mennesker med komplekse helseutfordringer og multisykdom. Dette er mennesker som har behov for tjenester på tvers av avdelinger, spesialiteter og forvaltningsnivåer ofte også over lang tid. Samtidig er det grunn til å anta at døgnopphold ivaretar en helhetlig behandling i større grad enn dagbehandling/ poliklinikk for denne pasientgruppen, (Ref. Helsatlas.no/ Helseeldreatlas). Ved planlegging av SiVs døgnkapasitet bør det tas høyde for dette. Sett fra kommunens ståsted er det spesielt to utfordringer for spesialisthelsetjenestene for å møte utviklingen med økning av innbyggere med multisykdommer. Det ene er å sikre et allsidig og variert lærings- og mestringstilbud både til pasienter og pårørende, slik at evnen

61 til selv å håndtere egne helseutfordringer styrkes. For det andre er det viktig at spesialisthelsetjenesten understøtter pasientens problem, og vurdering av funksjon, («hva er viktig for meg»). Det betyr blant annet å inkludere brukeren selv, og kommunen, i betydelig større grad ved vurdering av behandling både før, under og etter sykehusopphold/-tjenester. Kompetanse om funksjonsnivå og generelle samhandlingsforløp må forsterkes i spesialisthelsetjenesten for å lykkes med ambisjonene om systematisk kvalitetsforbedring, og å endre framtidens helsetjenester. Kompetanse og forskning Vestfold utgjør ett felles rekrutterings- og arbeidsmarked, hvor spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenestene er gjensidig avhengig av tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Det må samhandles, og ikke konkurreres om disse utfordringene. Kommunene og helseforetaket må bidra til å gjøre hverandre gode, og utnytte og utvikle kompetansen i felleskap for å løse vårt felles samfunnsoppdrag. 10 prosent av dagens helseforskning omhandler de kommunale helsetjenestene, til tross for at disse tjenestene utgjør 50 prosent av helsebudsjettet, og ca. 90 prosent av de samlede helsetjenestene. Spesialisthelsetjenesten oppfordres derfor til å forske sammen med, og utvikle kunnskapsgrunnlaget i samskaping med brukere og primærhelsetjenestene. Helseberedskap Kommunen etterspør SiVs vurdering av hvordan utviklingstrendene i forhold til klima/miljø, store katastrofer, terror og lignende påvirker langtidsplanlegging og utvikling av god helseberedskap, både for helseforetaket og i tett samarbeid med kommunene i Vestfold. Kapasitet Kommunen etterlyser en sammenligning av SiVs totale kapasitet relatert til fylkets demografiutvikling, sammenlignet med nærliggende helseforetak. Det vises til helseforetaket i Telemarks utviklingsplan som fastslår at gjeldende døgnkapasitet må beholdes med begrunnelse i fylkets demografiutvikling. Kommunen viser til den betydelige reduksjonen av senger i SiV etter 2012, og imøteser mer styringsinformasjon på dette området og helseforetakets vurderinger som ligger til grunn for en fortsatt reduksjon av døgnkapasiteten. Elektronisk kommunikasjon og samhandling Det aller meste av kommunikasjon mellom sykehuset og primærhelsetjenesten foregår i dag elektronisk. Kommunen deler sykehusets syn på at denne utviklingen må utvides til også å kommunisere med brukerne i større grad enn i dag. Det er en utfordring for kommunene og samhandlingen i helsetjenesten i Vestfold at SiV ikke

62 har utviklet et elektronisk system for samhandlingsavvik. Fastlegene har etterlyst dette over lang tid, og det er kommunens syn at det ville styrket pasientsikkerheten og samhandlingen til beste for innbyggerne.

63 Arkiv: FE - 122, FA - V02 Arkivsak: 18/ Saksbehandler: Øyvind Rivrud Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 013/18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 Eldrerådet /18 Hovedutvalg for helse, sosial og omsorg Høring - utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold Rådmannens innstilling: Sandefjord kommune avgir høringsuttalelse slik det fremkommer av saksfremlegget. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken : Behandling: RMNF slutter seg enstemmig til rådmannens innstilling med tilleggspunkter. RMNF- 013/18 Uttalelse: Sandefjord kommune avgir høringsuttalelse slik det fremkommer av saksfremlegget, med følgende tilleggspunkt: 1. Spesialister innen hjerte- og lungesykdommer beholdes ved Sykehuset i Vestfold. 2. Det er viktig å sikre samarbeid mellom de ulike avdelinger og kommuner når det gjelder funksjonshemmede med sammensatte problemstillinger. Eldrerådet behandlet saken : Behandling: Eldrerådet slutter seg enstemmig til rådmannens innstilling. ER- 008/18 Uttalelse: Sandefjord kommune avgir høringsuttalelse slik det fremkommer av saksfremlegget. Hovedutvalg for helse, sosial og omsorg behandlet saken : Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 1

64 HSO- 014/18 Vedtak: Sandefjord kommune avgir høringsuttalelse slik det fremkommer av saksfremlegget. SAKSUTREDNING Behandling: Saken legges frem for ER og RMNF for uttalelse. Hovedutvalg for helse, sosial og omsorg fatter endelig vedtak i saken. Saksopplysninger: Bakgrunn Sandefjord kommune har mottatt høringsutkast til sykehuset i Vestfolds utviklingsplan for de neste 12 årene; Utkastet til utviklingsplan er sendt kommunen på høring , med opprinnelig frist for høring 8 mars. Kommunene i Vestfold ved kommunalsjefene for helse og omsorg formidlet til sykehuset at de ønsket en politisk forankring av høringsutkastet. Sykehuset har av den grunn utsatt høringsfristen til 15 april, med forventet styrevedtak før sommeren. Som oppfølging av Nasjonal Helse og sykehusplan skal alle helseforetak utarbeide en utviklingsplan. Utviklingsplanen er en plan for hvordan helseforetaket vil utvikle sin virksomhet for å møte framtidige behov for spesialisthelsetjenester. Lederforum Helse (kommunalsjefer/ - direktører helse og omsorg i kommunene i Vestfold) har i felleskap utarbeidet et forslag til høringsuttalelse. Rådmannens forslag til vedtak er i hovedsak bygd på denne. Forslag til høringsuttalelse fra Sandefjord kommune Utviklingsplanen er et uttrykk for Sykehuset i Vestfolds (SiV) langsiktige utviklingsstrategi. Kommunen tar ikke stilling til SiVs interne strategier, prosesser, og foreslåtte tiltak som omtales i planen. Der disse berører og forutsetter samhandling med primærhelsetjenesten, vil det måtte framkomme gjennom de etablerte formelle samhandlingsarenaene eller i samarbeidsavtalene, og uttrykkes gjennom kommunens eget planverk. Involvering av legene i primærhelsetjenesten er vesentlig for å lykkes med utviklingsplanens ambisjoner, og må trekkes tett inn i gjennomføringen helt fra starten. Pasientsikkerhet og kvalitet Det er positivt at SiV gjennom utviklingsplanen uttrykker et overordnet perspektiv på å videreutvikle pasientsikkerhet og kvalitet for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp gjennom samhandling med både brukere og aktørene i primærhelsetjenesten. Kommunene har ansvar for rundt 90 prosent av alle helse- og omsorgstjenester i Norge, og forutsetningen for å lykkes er at det videreutvikles en felles kultur og forståelse for hverandres ansvar og roller i samhandlingen. Mer kunnskap og økt forståelse for hverandres likheter og ulikheter i rammebetingelser og handlingsrom er sentralt i denne utviklingen. Tjenesteinnovasjon En framtidsrettet primærhelsetjeneste forutsetter tjenesteinnovasjon og nye løsninger sammen med brukerne. Kommunen har høye ambisjoner og betydelig aktivitet innen velferdsteknologi og digitalisering. Det er positivt av SiV deler denne ambisjonen og ønsker å være en aktiv bidragsyter sammen med kommunene og legene i primærhelsetjenesten. 2

65 Modellutvikling Gjennom utviklingsplanen vil SiV styrke spesialisthelsetjenestens tilstedeværelse nærmere pasienten der dette vil ha ønsket helseeffekt. Kommunen støtter denne strategien. I tillegg til å utvikle helsetjenester utenfor sykehusets egne bygg, vil økt satsing på digitalisering tilrettelegge for nye tjenestetilbud som styrker brukernes innflytelse og medbestemmelse. Den gjensidige veiledningsplikten vil kunne være et sentralt virkemiddel for dette, og bør utvikles strategisk og systematisk i samarbeid med kommunene inn i satsingen. Finansieringsmodeller Kommunen ser at dagens finansieringsmodeller kan være et hinder for ønsket utvikling, og ber SiV om å bidra aktivt til at det utvikles finansieringsmodeller som i større grad enn i dag stimulerer og tilrettelegger for en helhetlig utvikling av pasientens helsetjeneste, mer samhandling, og ikke en forskyvning av oppgaver uten at nødvendige rammebetingelser (finansiering og kompetanse) er tilstede. Systematisk bruk av styringsinformasjon Et sentralt mål for kommunen er å utvikle helse- og omsorgstjenester sammen med innbyggerne som bidrar til at de kan være friskere lenger, og bo i eget hjem så lenge som mulig. Systematisk forbedringsarbeid og kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene forutsetter et godt og pålitelig faktagrunnlag. Utviklingsplanens ambisjoner bidrar i positiv retning til denne utviklingen. Et styrket funksjonsperspektiv Kommunen deler utviklingsplanens perspektiv på utfordringene med å tilby trygge, helhetlige og sammenhengende tjenester av god kvalitet til et økende antall mennesker med komplekse helseutfordringer og multisykdom. Dette er mennesker som har behov for tjenester på tvers av avdelinger, spesialiteter og forvaltningsnivåer ofte også over lang tid. Samtidig er det grunn til å anta at døgnopphold ivaretar en helhetlig behandling i større grad enn dagbehandling/ poliklinikk for denne pasientgruppen, (Ref. Helsatlas.no/ Helseeldreatlas). Ved planlegging av SiVs døgnkapasitet bør det tas høyde for dette. Sett fra kommunens ståsted er det spesielt to utfordringer for spesialisthelsetjenestene for å møte utviklingen med økning av innbyggere med multisykdommer. Det ene er å sikre et allsidig og variert lærings- og mestringstilbud både til pasienter og pårørende, slik at evnen til selv å håndtere egne helseutfordringer styrkes. For det andre er det viktig at spesialisthelsetjenesten understøtter pasientens problem, og vurdering av funksjon, («hva er viktig for meg»). Det betyr blant annet å inkludere brukeren selv, og kommunen, i betydelig større grad ved vurdering av behandling både før, under og etter sykehusopphold/-tjenester. Kompetanse om funksjonsnivå og generelle samhandlingsforløp må forsterkes i spesialisthelsetjenesten for å lykkes med ambisjonene om systematisk kvalitetsforbedring, og å endre framtidens helsetjenester. Kompetanse og forskning Vestfold utgjør ett felles rekrutterings- og arbeidsmarked, hvor spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenestene er gjensidig avhengig av tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Det må samhandles, og ikke konkurreres om disse utfordringene. Kommunene og helseforetaket må bidra til å gjøre hverandre gode, og utnytte og utvikle kompetansen i felleskap for å løse vårt felles samfunnsoppdrag. 10 prosent av dagens helseforskning omhandler de kommunale helsetjenestene, til tross for at disse tjenestene utgjør 50 prosent av helsebudsjettet, og ca. 90 prosent av de samlede helsetjenestene. Spesialisthelsetjenesten oppfordres derfor til å forske sammen med, og utvikle kunnskapsgrunnlaget i samskaping med brukere og primærhelsetjenestene. Helseberedskap 3

66 Kommunen etterspør SiVs vurdering av hvordan utviklingstrendene i forhold til klima/miljø, store katastrofer, terror og lignende påvirker langtidsplanlegging og utvikling av god helseberedskap, både for helseforetaket og i tett samarbeid med kommunene i Vestfold. Kapasitet Kommunen etterlyser en sammenligning av SiVs totale kapasitet relatert til fylkets demografiutvikling, sammenlignet med nærliggende helseforetak. Det vises til helseforetaket i Telemarks utviklingsplan som fastslår at gjeldende døgnkapasitet må beholdes med begrunnelse i fylkets demografiutvikling. Kommunen viser til den betydelige reduksjonen av senger i SiV etter 2012, og imøteser mer styringsinformasjon på dette området og helseforetakets vurderinger som ligger til grunn for en fortsatt reduksjon av døgnkapasiteten. Elektronisk kommunikasjon og samhandling Det aller meste av kommunikasjon mellom sykehuset og primærhelsetjenesten foregår i dag elektronisk. Kommunen deler sykehusets syn på at denne utviklingen må utvides til også å kommunisere med brukerne i større grad enn i dag. Det er en utfordring for kommunene og samhandlingen i helsetjenesten i Vestfold at SiV ikke har utviklet et elektronisk system for samhandlingsavvik. Fastlegene har etterlyst dette over lang tid, og det er kommunens syn at det ville styrket pasientsikkerheten og samhandlingen til beste for innbyggerne. Rådmannens vurdering: Rådmannen er positiv til utviklingsplanens hovedtrekk slik det framkommer av høringsutkastet. Det henstilles spesielt til at legene i primærhelsetjenesten tas aktivt med i det videre arbeidet. Dette er etter rådmannens oppfatning en forutsetning for at SiV skal lykkes med sine ambisjoner Høringsuttalelsen medfører ingen økonomiske konsekvenser, men gjennomføring av de tiltak som foreslås i utviklingsplanen vil kunne ha økonomiske konsekvenser for kommunen. En høringsuttalelse med felles hovedtrekk som de andre Vestfoldkommunene vil kunne ha påvirkning på den endelige utformingen av planen, og medføre større grad av forutsigbarhet for kommunene i ønsket retning. Rådmannen anbefaler derfor at Sandefjord kommune gir en høringsuttalelse slik det fremkommer i rådmannens innstilling. Vedlegg i saken: Høring - Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF Utviklingsplan - Høringsutkast

67 Vår ref. 18/ /621 2 / FA G00 Saksbehandler: Evensen, Stein Utvalg Dato Saksnummer Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial /18 Kommunestyret /18 Sykehuset i Vestfold (SIV) utviklingsplan høring Administrasjonens forslag. Høringssvaret vedtas slik det gjengis i saksfremlegget. Det presiseres at tiltak i Sykehuset i Vestfold sin utviklingsplan som berører Horten kommune forutsettes saksbehandlet på de formelle samhandlingsarenaene eller i samarbeidsavtalene, og forankres politisk i kommunens eget planverk Kommunestyret KOM 023/18 Vedtak: Høringssvaret vedtas slik det gjengis i saksfremlegget. Det presiseres at tiltak i Sykehuset i Vestfold sin utviklingsplan som berører Horten kommune forutsettes saksbehandlet på de formelle samhandlingsarenaene eller i samarbeidsavtalene, og forankres politisk i kommunens eget planverk. Kommunen vil be om at sykehusets nåværende døgnkapasitet beholdes - med begrunnelse i fylkets demografiutvikling. Møtebehandling: Alf Henriksen foreslo: Hovedutvalgets innstilling Votering: Hovedutvalgets innstilling enstemmig vedtatt.

68 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosial HHOS 009/18 Vedtak: Høringssvaret vedtas slik det gjengis i saksfremlegget. Det presiseres at tiltak i Sykehuset i Vestfold sin utviklingsplan som berører Horten kommune forutsettes saksbehandlet på de formelle samhandlingsarenaene eller i samarbeidsavtalene, og forankres politisk i kommunens eget planverk. Kommunen vil be om at sykehusets nåværende døgnkapasitet beholdes - med begrunnelse i fylkets demografiutvikling. Møtebehandling: Alf Henriksen foreslo: Som foreslått av administrasjonen med flg. tillegg: Kommunen vil be om at sykehusets nåværende døgnkapasitet beholdes - med begrunnelse i fylkets demografiutvikling. Votering: Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. Henriksens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn (hvorfor kommer saken opp) Horten kommune har mottatt høringsutkast til sykehuset i Vestfolds utviklingsplan for perioden Utkastet til utviklingsplan er sendt kommunen på høring , med opprinnelig frist for høring 8 mars. Kommunene i Vestfold ved kommunalsjefene for helse og omsorg formidlet til sykehuset at de ønsket en politisk forankring av høringsutkastet. Sykehuset har av den grunn utsatt høringsfristen til 15 april, med forventet styrevedtak før sommeren. Faktiske forhold (hva har skjedd i saken) Som oppfølging av Nasjonal Helse og sykehusplan skal alle helseforetak utarbeide en utviklingsplan. Utviklingsplanen er en plan for hvordan helseforetaket vil utvikle sin virksomhet for å møte framtidige behov for spesialisthelsetjenester. Lederforum Helse (kommunalsjefer/ - direktører helse og omsorg i kommunene i Vestfold) har i felleskap utarbeidet et forslag til høringsuttalelse. Lover og forskrifter Lov om spesialisthelsetjenesten m.m Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Vurderinger Utviklingsplanen er et uttrykk for Sykehuset i Vestfolds (SiV) langsiktige utviklingsstrategi. Kommunen tar ikke stilling til SiVs interne strategier, prosesser, og foreslåtte tiltak som omtales i planen. Der disse berører og forutsetter samhandling med primærhelsetjenesten, vil det måtte framkomme gjennom de

69 etablerte formelle samhandlingsarenaene eller i samarbeidsavtalene, og uttrykkes gjennom kommunens eget planverk. Involvering av legene i primærhelsetjenesten er vesentlig for å lykkes med utviklingsplanens ambisjoner, og må trekkes tett inn i gjennomføringen helt fra starten. Pasientsikkerhet og kvalitet Det er positivt at SiV gjennom utviklingsplanen uttrykker et overordnet perspektiv på å videreutvikle pasientsikkerhet og kvalitet for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp gjennom samhandling med både brukere og aktørene i primærhelsetjenesten. Kommunene har ansvar for rundt 90 prosent av alle helseog omsorgstjenester i Norge, og forutsetningen for å lykkes er at det videreutvikles en felles kultur og forståelse for hverandres ansvar og roller i samhandlingen. Mer kunnskap og økt forståelse for hverandres likheter og ulikheter i rammebetingelser og handlingsrom er sentralt i denne utviklingen. Tjenesteinnovasjon En framtidsrettet primærhelsetjeneste forutsetter tjenesteinnovasjon og nye løsninger sammen med brukerne. Kommunen har høye ambisjoner og betydelig aktivitet innen velferdsteknologi og digitalisering. Det er positivt av SiV deler denne ambisjonen og ønsker å være en aktiv bidragsyter sammen med kommunene og legene i primærhelsetjenesten. Modellutvikling Gjennom utviklingsplanen vil SiV styrke spesialisthelsetjenestens tilstedeværelse nærmere pasienten der dette vil ha ønsket helseeffekt. Kommunen støtter denne strategien. I tillegg til å utvikle helsetjenester utenfor sykehusets egne bygg, vil økt satsing på digitalisering tilrettelegge for nye tjenestetilbud som styrker brukernes innflytelse og medbestemmelse. Den gjensidige veiledningsplikten vil kunne være et sentralt virkemiddel for dette, og bør utvikles strategisk og systematisk i samarbeid med kommunene inn i satsingen. Finansieringsmodeller Kommunen ser at dagens finansieringsmodeller kan være et hinder for ønsket utvikling, og ber SiV om å bidra aktivt til at det utvikles finansieringsmodeller som i større grad enn i dag stimulerer og tilrettelegger for en helhetlig utvikling av pasientens helsetjeneste, mer samhandling, og ikke en forskyvning av oppgaver uten at nødvendige rammebetingelser (finansiering og kompetanse) er tilstede. Systematisk bruk av styringsinformasjon Et sentralt mål for kommunen er å utvikle helse- og omsorgstjenester sammen med innbyggerne som bidrar til at de kan være friskere lenger, og bo i eget hjem så lenge som mulig. Systematisk forbedringsarbeid og kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene forutsetter et godt og pålitelig faktagrunnlag. Utviklingsplanens ambisjoner bidrar i positiv retning til denne utviklingen. I tillegg til framskrivninger forutsetter dette imidlertid utvikling og bruk av styringsinformasjon for å sikre styringsfart og ønsket kvalitet. Samhandlingsutvalget mellom kommunene og sykehuset er enige om, og har utarbeidet, et sett med felles styringsindikatorer. Det oppfordres til at SiV benytter disse inn i planen, og videreutvikler styringsinformasjonen i tråd med hovedmålsettingene. Sammen med indikatorer for brukeropplevd kvalitet bør disse benyttes for å sikre felles utfordringsbilde og nødvendig styringskraft. Samtidig må det jobbes aktivt for at alle

70 parter har samme tillit til, og tolkning av tilgjengelig styringsinformasjon. Et styrket funksjonsperspektiv Kommunen deler utviklingsplanens perspektiv på utfordringene med å tilby trygge, helhetlige og sammenhengende tjenester av god kvalitet til et økende antall mennesker med komplekse helseutfordringer og multisykdom. Dette er mennesker som har behov for tjenester på tvers av avdelinger, spesialiteter og forvaltningsnivåer ofte også over lang tid. Samtidig er det grunn til å anta at døgnopphold ivaretar en helhetlig behandling i større grad enn dagbehandling/ poliklinikk for denne pasientgruppen, (Ref. Helsatlas.no/Helseeldreatlas). Ved planlegging av SiVs døgnkapasitet bør det tas høyde for dette. Sett fra kommunens ståsted er det spesielt to utfordringer for spesialisthelsetjenestene for å møte utviklingen med økning av innbyggere med multisykdommer. Det ene er å sikre et allsidig og variert lærings- og mestringstilbud både til pasienter og pårørende, slik at evnen til selv å håndtere egne helseutfordringer styrkes. For det andre er det viktig at spesialisthelsetjenesten understøtter pasientens egen vurdering av sine problemer, og vurdering av funksjon, («hva er viktig for meg»). Det betyr, blant annet, å inkludere brukeren og kommunen i betydelig større grad ved vurdering av behandling både før, under og etter sykehusopphold/-tjenester. Kompetanse om funksjonsnivå og generelle samhandlingsforløp må forsterkes i spesialisthelsetjenesten for å lykkes med ambisjonene om systematisk kvalitetsforbedring, og å endre framtidens helsetjenester. Kompetanse og forskning Vestfold utgjør ett felles rekrutterings- og arbeidsmarked, hvor spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenestene er gjensidig avhengig av tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Det må samhandles, og ikke konkurreres om disse utfordringene. Kommunene og helseforetaket må bidra til å gjøre hverandre gode, og utnytte og utvikle kompetansen i felleskap for å løse vårt felles samfunnsoppdrag. 10 prosent av dagens helseforskning omhandler de kommunale helsetjenestene, til tross for at disse tjenestene utgjør 50 prosent av helsebudsjettet, og ca. 90 prosent av de samlede helsetjenestene. Spesialisthelsetjenesten oppfordres derfor til å forske sammen med, og utvikle kunnskapsgrunnlaget i samskaping med brukere og primærhelsetjenestene. Helseberedskap Kommunen etterspør SiVs vurdering av hvordan utviklingstrendene knyttet til klima/miljø, store katastrofer, terror og lignende påvirker langtidsplanlegging og utvikling av god helseberedskap, både for helseforetaket og i tett samarbeid med kommunene i Vestfold. Kapasitet Kommunen etterlyser en sammenligning av SiVs totale kapasitet relatert til fylkets demografiutvikling, sammenlignet med nærliggende helseforetak. Det vises til helseforetaket i Telemarks utviklingsplan som fastslår at gjeldende døgnkapasitet må beholdes med begrunnelse i fylkets demografiutvikling. Kommunen viser til den betydelige reduksjonen av senger i SiV etter 2012, og imøteser mer styringsinformasjon på dette området og helseforetakets vurderinger som ligger til grunn for en fortsatt reduksjon av døgnkapasiteten.

71 Elektronisk kommunikasjon og samhandling Det aller meste av kommunikasjon mellom sykehuset og primærhelsetjenesten foregår i dag elektronisk. Kommunen deler sykehusets syn på at denne utviklingen må utvides til også å kommunisere med brukerne i større grad enn i dag. Det er en utfordring for kommunene og samhandlingen i helsetjenesten i Vestfold at SiV ikke har utviklet et elektronisk system for samhandlingsavvik. Fastlegene har etterlyst dette over lang tid, og det er kommunens syn at det ville styrket pasientsikkerheten og samhandlingen til beste for innbyggerne. Sykehusets utviklingsplan åpner for et tettere samarbeid og nye samhandlingsmodeller, hvor spesialisthelsetjenestene utøves sammen med brukerne, fastleger og de andre kommunale primærhelsetjenestene i kommunen. Kommunen ser fram til å bidra i denne utviklingen. Økonomiske konsekvenser Høringsuttalelsen medfører ingen økonomiske konsekvenser, men gjennomføring av de tiltak som foreslås i utviklingsplanen vil kunne ha økonomiske konsekvenser for kommunen. En høringsuttalelse med felles hovedtrekk som de andre Vestfoldkommunene vil kunne ha påvirkning på den endelige utformingen av planen, og medføre større grad av forutsigbarhet for kommunene i ønsket retning. Miljø- og folkehelsekonsekvenser En godt fungerende spesialisthelsetjeneste og samhandling med kommunale tjenester er viktig for folkehelsen. Konklusjoner/anbefaling Høringssvaret vedtas slik det gjengis i saksfremlegget. Det presiseres at tiltak i Sykehuset i Vestfold sin utviklingsplan som berører Horten kommune forutsettes saksbehandlet på de formelle samhandlingsarenaene eller i samarbeidsavtalene, og forankres politisk i kommunens eget planverk.

72 Tønsberg kommune JournalpostID 18/21533 Saksbehandler: Tove Hovland, telefon: Rådmannen Høring Utviklingsplan for sykehuset i Vestfold Utvalg Møtedato Saksnummer Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Utvalg for oppvekst og opplæring Utvalg for helse og omsorg Bystyret Rådmannens innstilling Høringsuttalelsen godkjennes og oversendes Sykehuset i Vestfold.

73 Sammendrag: Rådmannen er positiv til utviklingsplanens hovedtrekk slik det framkommer av høringsutkastet. Det henstilles spesielt til at legene i primærhelsetjenesten tas aktivt med i det videre arbeidet. Dette er etter vår mening en forutsetning for at SiV skal lykkes med sine ambisjoner Høringsuttalelsen medfører ingen økonomiske konsekvenser, men gjennomføring av de tiltak som foreslås i utviklingsplanen vil kunne ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Kommunen ser at dagens finansieringsmodeller kan være et hinder for ønsket utvikling, og ber SiV om å bidra aktivt til at det utvikles finansieringsmodeller som i større grad enn i dag stimulerer og tilrettelegger for en helhetlig utvikling av pasientens helsetjeneste, og ikke en forskyvning av oppgaver uten at nødvendige rammebetingelser som finansiering og kompetanse er tilstede. Kommunen håper å kunne samarbeide tett med spesialisthelsetjenesten i årene framover, og at innspill til SiVs utviklingsplan tas med ved den endelige utformingen. Vedlegg Høring - Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF. Høring - Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF. Høringsinstanser Utviklingsplan Sykehuset i Vestfold HF Utviklingsplan_ høringsutkast_ Vedleggsdokument Innledning hva saken gjelder: Tønsberg kommune har mottatt høringsutkast til sykehuset i Vestfolds utviklingsplan for de neste 12 årene; Utkastet til utviklingsplan er sendt kommunen på høring , med opprinnelig frist for høring 8 mars. Kommunene i Vestfold ved kommunaldirektørene/sjefene for helse og omsorg formidlet til sykehuset at de ønsket en politisk forankring av høringsutkastet. Sykehuset har av den grunn utsatt høringsfristen til 15. april, med forventet styrevedtak før sommeren. Saken legges frem til politisk behandling og ettersendes sykehuset i Vestfold etter bystyremøtet 25. april. Faktagrunnlag: Som oppfølging av Nasjonal Helse og sykehusplan skal alle helseforetak utarbeide en utviklingsplan. Utviklingsplanen er en plan for hvordan helseforetaket vil utvikle sin virksomhet for å møte framtidige behov for spesialisthelsetjenester. Lederforum Helse (kommunalsjefer/ direktører for helse og omsorg i kommunene i Vestfold) har i felleskap utarbeidet et forslag til høringsuttalelse. Rådmannens forslag til vedtak er i hovedsak bygd på denne. Rettslig grunnlag: Forholdet til kommuneplanen:

74 Vurderinger: Rådmannens forslag til høring Utviklingsplan for sykehuset i Vestfold «Utviklingsplanen er et uttrykk for Sykehuset i Vestfolds (SiV) langsiktige utviklingsstrategi. Kommunen tar ikke stilling til SiVs interne strategier, prosesser, og foreslåtte tiltak som omtales i planen. Der disse berører og forutsetter samhandling med primærhelsetjenesten, vil det måtte framkomme gjennom de etablerte formelle samhandlingsarenaene eller i samarbeidsavtalene, og uttrykkes gjennom kommunens eget planverk. Involvering av legene i primærhelsetjenesten er vesentlig for å lykkes med utviklingsplanens ambisjoner, og må trekkes tett inn i gjennomføringen helt fra starten. Pasientsikkerhet og kvalitet Det er positivt at SiV gjennom utviklingsplanen uttrykker et overordnet perspektiv på å videreutvikle pasientsikkerhet og kvalitet for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp gjennom samhandling med både brukere og aktørene i primærhelsetjenesten. Kommunene har ansvar for rundt 90 prosent av alle helse- og omsorgstjenester i Norge, og forutsetningen for å lykkes er at det videreutvikles en felles kultur og forståelse for hverandres ansvar og roller i samhandlingen. Mer kunnskap og økt forståelse for hverandres likheter og ulikheter i rammebetingelser og handlingsrom er sentralt i denne utviklingen. Tjenesteinnovasjon En framtidsrettet primærhelsetjeneste forutsetter tjenesteinnovasjon og nye løsninger sammen med brukerne. Kommunen har høye ambisjoner og betydelig aktivitet innen velferdsteknologi og digitalisering. Det er positivt av SiV deler denne ambisjonen og ønsker å være en aktiv bidragsyter sammen med kommunene og legene i primærhelsetjenesten. Modellutvikling Gjennom utviklingsplanen vil SiV styrke spesialisthelsetjenestens tilstedeværelse nærmere pasienten der dette vil ha ønsket helseeffekt. Kommunen støtter denne strategien. I tillegg til å utvikle helsetjenester utenfor sykehusets egne bygg, vil økt satsing på digitalisering tilrettelegge for nye tjenestetilbud som styrker brukernes innflytelse og medbestemmelse. Den gjensidige veiledningsplikten vil kunne være et sentralt virkemiddel for dette, og bør utvikles strategisk og systematisk i samarbeid med kommunene inn i satsingen. Finansieringsmodeller Kommunen ser at dagens finansieringsmodeller kan være et hinder for ønsket utvikling, og ber SiV om å bidra aktivt til at det utvikles finansieringsmodeller som i større grad enn i dag stimulerer og tilrettelegger for en helhetlig utvikling av pasientens helsetjeneste, mer samhandling, og ikke en forskyvning av oppgaver uten at nødvendige rammebetingelser (finansiering og kompetanse) er tilstede. Systematisk bruk av styringsinformasjon Et sentralt mål for kommunen er å utvikle helse- og omsorgstjenester sammen med innbyggerne som bidrar til at de kan være friskere lenger, og bo i eget hjem så lenge som mulig. Systematisk

75 forbedringsarbeid og kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene forutsetter et godt og pålitelig faktagrunnlag. Utviklingsplanens ambisjoner bidrar i positiv retning til denne utviklingen. I tillegg til framskrivninger forutsetter dette imidlertid utvikling og bruk av styringsinformasjon for å sikre styringsfart og ønsket kvalitet. Samhandlingsutvalget mellom kommunene og sykehuset er enige om, og har utarbeidet, et sett med felles styringsindikatorer. Det oppfordres til at SiV benytter disse inn i planen, og videreutvikler styringsinformasjonen i tråd med hovedmålsettingene. Sammen med indikatorer for brukeropplevd kvalitet bør disse benyttes for å sikre felles utfordringsbilde og nødvendig styringskraft. Samtidig må det jobbes aktivt for at alle parter har samme tillit til, og tolkning av tilgjengelig styringsinformasjon. Et styrket funksjonsperspektiv Kommunen deler utviklingsplanens perspektiv på utfordringene med å tilby trygge, helhetlige og sammenhengende tjenester av god kvalitet til et økende antall mennesker med komplekse helseutfordringer og multisykdom. Dette er mennesker som har behov for tjenester på tvers av avdelinger, spesialiteter og forvaltningsnivåer ofte også over lang tid. Samtidig er det grunn til å anta at døgnopphold ivaretar en helhetlig behandling i større grad enn dagbehandling/ poliklinikk for denne pasientgruppen, (Ref. Helsatlas.no/ Helseeldreatlas). Ved planlegging av SiVs døgnkapasitet bør det tas høyde for dette. Sett fra kommunens ståsted er det spesielt to utfordringer for spesialisthelsetjenestene for å møte utviklingen med økning av innbyggere med multisykdommer. Det ene er å sikre et allsidig og variert lærings- og mestringstilbud både til pasienter og pårørende, slik at evnen til selv å håndtere egne helseutfordringer styrkes. For det andre er det viktig at spesialisthelsetjenesten understøtter pasientens problem, og vurdering av funksjon, («hva er viktig for meg»). Det betyr blant annet å inkludere brukeren selv, og kommunen, i betydelig større grad ved vurdering av behandling både før, under og etter sykehusopphold/-tjenester. Kompetanse om funksjonsnivå og generelle samhandlingsforløp må forsterkes i spesialisthelsetjenesten for å lykkes med ambisjonene om systematisk kvalitetsforbedring, og å endre framtidens helsetjenester. Kompetanse og forskning Vestfold utgjør ett felles rekrutterings- og arbeidsmarked, hvor spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenestene er gjensidig avhengig av tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Det må samhandles, og ikke konkurreres om disse utfordringene. Kommunene og helseforetaket må bidra til å gjøre hverandre gode, og utnytte og utvikle kompetansen i felleskap for å løse vårt felles samfunnsoppdrag. 10 prosent av dagens helseforskning omhandler de kommunale helsetjenestene, til tross for at disse tjenestene utgjør 50 prosent av helsebudsjettet, og ca. 90 prosent av de samlede helsetjenestene. Spesialisthelsetjenesten oppfordres derfor til å forske sammen med, og utvikle kunnskapsgrunnlaget i samskaping med brukere og primærhelsetjenestene Helseberedskap Kommunen etterspør SiVs vurdering av hvordan utviklingstrendene i forhold til klima/miljø, store katastrofer, terror og lignende påvirker langtidsplanlegging og utvikling av god helseberedskap, både for helseforetaket og i tett samarbeid med kommunene i Vestfold. Kapasitet

76 Kommunen etterlyser en sammenligning av SiVs totale kapasitet relatert til fylkets demografiutvikling, sammenlignet med nærliggende helseforetak. Det vises til helseforetaket i Telemarks utviklingsplan som fastslår at gjeldende døgnkapasitet må beholdes med begrunnelse i fylkets demografiutvikling. Kommunen viser til den betydelige reduksjonen av senger i SiV etter 2012, og imøteser mer styringsinformasjon på dette området og helseforetakets vurderinger som ligger til grunn for en fortsatt reduksjon av døgnkapasiteten. Elektronisk kommunikasjon og samhandling Det aller meste av kommunikasjon mellom sykehuset og primærhelsetjenesten foregår i dag elektronisk. Kommunen deler sykehusets syn på at denne utviklingen må utvides til også å kommunisere med brukerne i større grad enn i dag. Det er en utfordring for kommunene og samhandlingen i helsetjenesten i Vestfold at SiV ikke har utviklet et elektronisk system for samhandlingsavvik. Fastlegene har etterlyst dette over lang tid, og det er kommunens syn at det ville styrket pasientsikkerheten og samhandlingen til beste for innbyggerne.» Alternative løsninger: Alternative løsninger vil være å ikke avgi høring, eller å avgi høring som ikke er basert på Lederforum Helses forslag til felles høringsuttalelse. Økonomiske konsekvenser: Høringsuttalelsen medfører ingen økonomiske konsekvenser, men gjennomføring av de tiltak som foreslås i utviklingsplanen vil kunne ha økonomiske konsekvenser for kommunen. En høringsuttalelse med felles hovedtrekk som de andre Vestfoldkommunene vil kunne ha påvirkning på den endelige utformingen av planen, og medføre større grad av forutsigbarhet for kommunene i ønsket retning. Konsekvenser for næringsutvikling: Helse- og miljøkonsekvenser: Saken har ingen miljømessige konsekvenser Konsekvenser for folkehelse: Gode og forutsigbare helse og omsorgstjenester er grunnlaget for god folkehelse. Konsekvenser for barn og unge: Sykehusets utviklingsplan gjelder også barn og unge Konsekvenser for sammenslåingen Re og Tønsberg: Konklusjon: Sykehusets utviklingsplan åpner for et tettere samarbeid og nye samhandlingsmodeller, hvor spesialisthelsetjenestene utøves sammen med brukerne, den kommunale primærhelsetjenestene og fastleger. Kommunen ser fram til å bidra i denne utviklingen. Videre behandling: Saken avsluttes i bystyret Tønsberg,

77 Geir Viksand rådmann Tove Hovland kommunaldirektør

78 Til Sykehuset i Vestfold HF Administrasjonen Postog.dokumentsenteret@siv.no Høringssvar til Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold fra NSF ved SiV HF Utfordringer og perspektiver. Synspunkter på endringsfaktorer/drivere for endring som er beskrevet i kapittelet 5 og så delvis er omtalt i kap Intern effektivisering (liggetidreduksjon) Andre avsnitt: Arbeidet med å optimalisere pasientforløp og et løpende trykk på bedre logistikk forutsetter at det er koordinatorer som har myndighet til å bevege pasienten på tvers i organisasjonen. Det vil være viktige bidrag til å redusere liggetider og sikre en bedre orden i virksomheten. Synspunkter på premisser som er beskrevet pkt. 6.3 og som danner mye av fundamentet for de tre perspektivene som er beskrevet i kap. 7, 8 og 9. Kapittel 7 perspektiv 1: Intern utvikling og konsolidering av SiV Under pkt er det listet opp sentrale elementer i arbeidet med å omstille og forbedre virksomheten og et av kulepunktene er bedre og raskere beslutningsstøtte i kliniske prosesser. NSF mener det er et kritisk område og henger sammen med optimalisering av pasientforløpene. Beslutningsmyndighet må avklares. Det må være en oppgavedeling og ansvarsfordeling som er hensiktsmessig for å sikre kvalitet i tjenesten. «Alle ansatte» er en del av sykehusorganiseringen og dermed en del av behandlingskjeden. Det er utfordrende internt når noen yrkesgrupper har dagarbeidstid mens det er behov for kompetansen hele døgnet (for eksempel renhold, rørlegger osv.). Forskning og innovasjon: Kravene til profesjonenes kompetanse endres i takt med utviklingen i samfunnet og helsetjenesten for øvrig. Det krever at profesjonene tar ansvar for å utvikle sine kunnskapsområder gjennom å forske og deretter gjøre forskningsresultatene anvendbare i praksis. Kapittel 8 perspektiv 2: Utvikle SiV gjennom samarbeid og konkurranse internt i spesialisthelsetjenesten Begrepet tverrfaglighet og tverrfaglige team bør defineres i planen slik at det blir tydelig hva som legges i begrepet. Er det samarbeid om enkeltpasienter eller pasientgrupper på tvers av profesjoner og faggrupper det er snakk om eller er det samarbeid mellom ulike spesialiteter med samme grunnutdanning, for eksempel ulike legespesialiteter? Pkt SiV HF må har strategier for å rekruttere, beholde og utvikle kompetanse i forhold til ny arbeidsrelatert teknologi og e-helse. Kompetanseutviklingen kommer i tillegg til sykehuset ansvar for å sikre kompetanse i forhold til de oppgaver som til enhver tid skal løses. 1

79 Pkt. 8.6 For at SiV HF skal være det foretrukne valget fordrer det tilstrekkelig kvalifisert personell som kan levere tjenester av høy kvalitet. Rekrutterende virkemidler er muligheter for faglig utvikling, gode arbeidstidsordninger og konkurransedyktig lønn. Virkemidlene gjøres gjeldene for alle profesjoner. Pkt Første avsnitt: I forhold til at krav til tverrfaglighet og teamarbeid vil bli kraftig utvidet blir det viktig med opplæring og økt kunnskap om hva som fremmer og hva som hemmer tverrfaglig samarbeid. Det betyr i praksis utvikling av samarbeidskompetanse. og vilje til å avgi autonomi. Andre avsnitt: Arbeidstaker må stimuleres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på opplæring av ansatte ved eksterne eller interne tilbud i samsvar med virksomhetens behov. Kapittel 9 perspektiv 3: Utvikle SiV gjennom tettere samarbeid med kommuner og øvrig primærhelsetjeneste i Vestfold Under pkt Vi foreslår å endre overskrift «forsterket brukermakt» til samvalg og brukermedvirkning. Begrepene er mer treffene på fremtidsperspektivene med pasienten i sentrum hvor samvalg er sentralt i og med at pasienten har fått en ny rolle. Vi foreslår følgende setning inn: Pasientperspektivet skal være pådriver for endring og kontinuerlig forbedring. Kontinuitet i møte med pasienten skal alltid prioriteres. Pkt I forhold til at veiledningsplikten skal tas på større alvor er vårt forslag at det bør det kartlegges hvilken kompetanse kommunene trenger av SiV HF for å ivareta kravet til kvalitet og pasientsikkerhet. Veiledningsplikten er også vesentlig med tanke på et forebyggingsperspektiv for å hindre komplikasjoner og reinnleggelser Pkt For å møte pasientens behov på en god måte, er det noen grep som blir særlig viktige: Vi foreslår et samhandlingsforløp for pasienter med kroniske lidelser eller komplekse og sammensatte lidelser. For eksempel demente, rus og psykiatri eller psykisk utviklingshemmede som har behov for innleggelser i somatikk. Vi foreslår et samhandlingsforløp for døende pasienter for å sikre at de håndteres innenfor Helsepersonelloven 4 krav om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Pkt (kulepunkt 2) En utfordring vi være finansieringsordningen når samarbeidet om pasienten foregår på tvers av forvaltningsnivåene. 2

80 Pkt Forebyggende arbeid NSF er ikke enige i at det tradisjonelt har vært kommunene og primærhelsetjenestens ansvarsområde. Dette bør inn: Spesialisthelsetjenesten har utført forebyggende helsearbeid i form av opplæring, veiledning til både til pasienter og pårørende forebygging av komplikasjoner og til primærhelsetjenesten. Det vil være behov for å videreutvikle dette arbeidet fremover. Sykehuset i Vestfold HF, 8 mars 2018 Tone Woll Buer foretakstillitsvalgt På vegne av Norsk sykepleierforbund ved SiV HF 3

81 Sykehuset i Vestfold HF post@siv.no Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Henning Mørland 18/ / Arkivnr: Utviklingsplan for Sykehuset i Vestfold HF - høringssvar/tilbakemelding fra Fylkesmannen i Vestfold Utviklingsplanen er et omfattende dokument, som etter vår vurdering gir en god beskrivelse av utfordringer og perspektiver som kan forventes. Det forutsettes at organisatoriske og økonomiske forhold i helsetjenesten ikke endres vesentlig, og at samfunnsutviklingen for øvrig heller ikke går i en uventet retning. Vi vil berømme at utviklingsplanen setter sykehusets virksomhet inn i en større sammenheng, og ikke ser på sykehusdrift isolert fra øvrige helse- omsorgs- og velferdstjenester. Etter vår vurdering kunne denne innfallsvinkelen vært ytterligere fremhevet i utviklingsplanen. Endringsfaktorene og driverne som beskrives anser vi som relevante, men det kan heller ikke utelukkes at samfunnsutviklingen kan medføre at andre forhold også kan få betydning. Det kan også være vanskelige å vurdere betydningen av de ulike driverne opp mot hverandre. Som påpekt i planen, bør det utvises forsiktighet med å foreta en fremskrivning uten nærmere vurdering. Fylkesmannen mener at arbeidet med kvalitet og kvalitetsforbedring bør ha en helt sentral plass i utviklingen av sykehuset, og dette må være en integrert del av alle deler av sykehuset leveranse på spesialisthelsetjenesteoppdraget. Vi finner det positivt at det er henvist til forskrift om kvalitet og ledelse i helse- og omsorgstjenesten. Løpende kvalitetsarbeid skal inngå som et helt sentralt element i driften, og er ikke et ekstraarbeid som settes ut til avdelinger/enheter på siden av klinikken. Strukturerte og standardiserte pasientforløp er en viktig del av en kvalitetsbasert tjeneste, og innføring av pakkeforløp for kreft er et godt eksempel i denne sammenheng. Men det er samtidig viktig å ha fokus på at en slik tilnærming ikke alltid er den beste løsningen. Mange pasienter har flere sykdommer, sammensatte og uvanlig symptombilder, og tilleggsproblematikk utover det rent helsemessige. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten også kan ivareta slike pasienter, og at disse ikke faller mellom forløpene. Sykehuset omsorgsfunksjon må også nevnes. Selv om spesialisthelsetjenesten ikke har som hovedoppgave å yte omsorg, vil mange pasienter som til enhver tid har behov for helsehjelp på Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepost@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr