Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune til rapport fra ekspertutvalg - Regionreformen. Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene.

Transkript

1 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Kjersti Aune Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune til rapport fra ekspertutvalg - Regionreformen. Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Henrik Eurenius, Flemming Johansen. Rådmannens innstilling: Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune til ekspertutvalgets rapport om desentralisering av oppgaver fra stat til fylkeskommune vedtas slik det framkommer under overskriften «vurdering» i saksframlegget. Vedlegg: 1. Rapport fra ekspertutvalg. Regionreformen. Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Februar KS Høringsuttalelse til rapport fra ekspertutvalg - Regionreformen Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Sammendrag: Et ekspertutvalg har vurdert og foreslått oppgaver hos staten som kan overføres til fylkeskommunene i forbindelse med regionreformen. Utvalgets rapport er lagt ut på høring. Sarpsborg kommune støtter i hovedsak at flere oppgaver kan overføres fra staten til fylkeskommunene som en del av regionreformen. Høringsuttalelsen har lagt størst vekt på lokaldemokratiske utfordringer som kan følge av endringer i Plan- og bygningsloven med en sterkere styring fra det regionale nivå. Uttalelsen understreker også viktigheten avkommunens behov, påvirkningskraft og utviklerrolle lokalt og regionalt. Rådmanen har valgt ikke å gi merknader til alle oppgavene som foreslås og har for øvrig sluttet seg til KS sin uttalelse. Utredning: Ved behandling av stortingsmeldingen om regionreform (Meld. St. 22 ( )) ba stortinget regjeringen om å nedsette et ekspertutvalg som skulle vurdere og foreslå oppgaver hos staten som kunne overføres til fylkeskommunene. Utvalgets rapport er lagt ut på høring med høringsfrist 9.mai Kommunene får med dette anledning til å vurdere helheten i utvalgets forslag før regjeringen tar stilling i saken. Regjeringens endelige forslag til overføring av oppgaver vil trolig vil bli lagt ut på høring når denne er klar. Utvalget har vært pålagt en særlig oppmerksomhet mot ansvar, oppgaver og myndighet som kan støtte opp under fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. Forslagene skal dessuten bidra til mer brukervennlig forvaltning, en bedre offentlig ressursbruk, og bedre tjenester for innbyggere og næringsliv. Oppgaver og ansvar er vurdert etter følgende fem retningslinjer: 1

2 1. Oppgaver bør legges så nært innbyggerne som mulig, men på et så høyt nivå som nødvendig for å sikre en kostnadseffektiv oppgaveløsning 2. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave, skal også ha fagmiljøet tilknyttet oppgaven og ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen 3. Oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn og vurdering bør legges til folke-valgte organer 4. Oppgaver som krever stor grad av samordning, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan 5. Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning Utvalget foreslår følgende oppgaveoverføringer til fylkeskommunen: Næring, kompetanse og integrering Oppdragsgiveransvar for minst halvparten av det offentliges midler som i dag forvaltes av Innovasjon Norge. Eierandel i Innovasjon Norge på mellom 50 og 66 prosent. Ansvar for oppgavene og virkemidlene som i dag ligger til Siva. Siva nedlegges. Ansvar for om lag halvparten av det offentliges innsats for næringsrettet forskning som i dag ligger til Forskningsrådet. Midlene forvaltes etter modell av Regionale forskningsfond. Ansvar for Regionalt næringsprogram som i dag ligger til fylkesmannen. Midlene til investeringer og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) overføres fra Landbruks- og matdepartementet til fylkeskommunene som gir oppdrag til Innovasjon Norge. Ansvar for oppgavene og virkemidlene som i dag ligger til Distriktssenteret. Distriktssenteret nedlegges. Ansvar for om lag halvparten av midlene over tilskuddsordningen Arktis 2030 som involverer nordnorske aktører overføres til fylkeskommunene i Nord-Norge. Ansvaret ligger i dag til Utenriksdepartementet. Utvalget mener staten bør vurdere å gi fylkeskommunene i Nord-Norge et mer aktivt og formelt ansvar for å delta og forberede møter i Arktisk Råd. Ansvar for oppgavene og virkemidlene knyttet til karriereveiledning som i dag ligger til Kompetanse Norge og NAV. Ansvar for å legge til rette for og finansiere opplæring og utdanningstiltak som ikke er finansiert over ordinære bevilgninger til universiteter og høgskoler eller over fylkeskommunenes budsjetter til videregående opplæring og fagskoler. Det omfatter blant annet ansvar for ulike tilskudd som i dag ligger til Kompetanse Norge. Nasjonale oppgaver i Kompetanse Norge kan overføres til Utdanningsdirektoratet. Kompetanse Norge nedlegges. Ansvar for store deler av oppgavene som i dag ligger til IMDi, herunder veiledning av kommunene, utbetaling av tilskudd til kommunene, kompetansetiltak og bosetting. Utbetaling av integreringstilskuddet og gjenværende oppgaver av nasjonal karakter kan overføres til ansvarlig departement. IMDi nedlegges. Samferdsel Ansvar for kjøp av fylkesinterne togruter og kjøp av togruter mellom henholdsvis Østfold/Akershus/Buskerud, Telemark/Vestfold, Hedmark/Oppland og Oslo, som i dag ligger til Jernbanedirektoratet. Ansvar for grenseoverskridende togruter forutsetter et nært samarbeid mellom fylkeskommunene, for eksempel ved at Østfold, Akershus og Buskerud tar et vertskommuneansvar som det største "jernbanefylket". Den statlige tilskuddsordning for utvidet TT-tilbud overføres til fylkeskommunene gjennom rammetilskuddet. Ansvar for forvaltning av tilskudd til utbygging av bredbånd som i dag ligger til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. 2

3 Klima, miljø og naturressurser Ansvar for klima- og miljøoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av forurensingsområdet og oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage. Fylkeskommunene får et regionalt samordningsansvar på klimaområdet knyttet til oppfølgingen av klimaloven. Myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til utbygging av vannkraft på 1-10 MW og vindkraft over 1 MW/fem turbiner som i dag ligger til NVE. Fylkeskommunene kan benytte NVE i saksbehandlingen. Kultur og kulturminnevern Ansvar for prosjektmidler og driftsstøtte til institusjoner og arrangementer av lokal eller regional karakter og som i dag ligger til Norsk Kulturråd. Ansvar for samtlige institusjoner innenfor kap. 323 Musikk og scenekunst, post 60 Landsdelsmusikerne i Nord-Norge, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og post 73 Region- og distriktsopera som i dag ligger til Kulturdepartementet. Fra post 70 under samme kapittel overføres Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester. Flertallet av tilskuddene som finansieres over post 78 under samme kapittel, foreslår også overført. Ansvar for flertallet av museer som finansieres over kap. 328 Museum og visuell kunst, post 70 Det nasjonale museumsnettverket. Flertallet av tilskudd som i dag finansieres over post 78 under samme kapittel, foreslås også overført. Ansvar for investeringsmidler tilhørende ovennevnte institusjoner innen musikk, scenekunst og museum som i dag ligger til Kulturdepartementet (kap. 322 Bygg og offentlige rom, post 70 Nasjonale kulturbygg). Ansvar for forvaltning av spillemidler til kulturbygg, Den kulturelle skolesekken, Musikkutstyrsordningen, Ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter, Aktivitets-midler kor, Krafttak for sang og Ordningen for historiske spill som i dag ligger til Kulturdepartementet. Ansvar for forvaltning av spillemidler på biblioteks-, arkiv- og museumsfeltet som i dag ligger til Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Kulturrådet. Spillemidlene til idrettsanlegg i kommunene foreslås fordelt direkte til fylkeskommunene uten forut-gående behandling i Kulturdepartementet. Ansvar for hovedmengden av førstelinjeoppgaver på kulturminnefeltet som i dag ligger til Riksantikvaren. Ansvaret for relevante tilskuddsordninger foreslås lagt til fylkeskommunene. Helse og levekår Ansvar for folkehelseoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av oppgaver knyttet til tilsyn. Ansvar for tilskuddsordninger med relevans for lokalt og regionalt folkehelsearbeid som i dag ligger til Helsedirektoratet og fylkesmannen. Ansvar for pedagogiske-psykologiske støttetjenester (PPT) som i dag ligger til Statped, og overtar ansvaret for veiledning og støttetjenester overfor kommunene. Ansvar for statens spesialskole i Skådalen foreslås overført til Oslo kommune som må ivareta et landsdekkende tilbud. Øvrige oppgaver i Statped kan overføres til Utdanningsdirektoratet. Statped nedlegges. Ansvar for barnevernsinstitusjoner, fosterhjem og adopsjon som i dag ligger til Buf-etat. Ansvar for omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under femten år forblir statlige. Bufetat legges ned. Bufdir beholdes som fagdirektorat for barnevernet. Ansvar for familievernet som i dag ligger til Bufetat. Utvalget anbefaler ytterligere utredning av følgende endringer: 3

4 Det bør utredes overføring av barnevernsoppgavene som i dag ligger til kommunene, til fylkeskommunen. Det bør utredes overføring av ansvar for tilskuddsordningene innenfor arbeidsmarkedsopplæringen og bedriftsintern opplæring som i dag ligger til NAV, til fylkeskommunene. Staten bør kartlegge dagens tilsyns- og klagehjemler overfor fylkeskommunen med sikte på en reduksjon av antall hjemler og sterkere ansvarliggjøring av fylkeskommunen. Spørsmålet om organiseringen av sykehusene bør vurderes på nytt, der en fylkeskommunal modell inkluderes i utredningen. Utvalget legger en prioriterings- og kostnadseffektiv forvaltning av samfunnets ressurser og behovet for en tydeligere oppgavefordeling til grunn, men tar også høyde for at forslagene vil kreve utgifter til omstilling. En overordnet og foreløpig grov vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser viser til at omtrent 23,5 milliarder kroner må overføres fra staten til fylkeskommunene, og at om lag årsverk blir direkte berørt av forslagene. Rådmannens vurdering Rådmannen anbefaler at Sarpsborg kommune avgir følgende høringsuttalelse: Det vises til de tre hovedhensyn i oppgavefordelingen som er; hensyn til brukerne, lokalt selvstyre og deltakelse, samt nasjonale mål. Sarpsborg kommune refererer i den sammenheng til tidligere uttalelse til Østfold Fylkeskommune om regionreformen datert Sarpsborg kommune mente at en større region ville bidra positivt til å styrke den koordinerende og strategiske samfunnsutviklerrollen. Målet om et styrket lokaldemokrati ble ansett som positivt, men Sarpsborg kommune påpekte da at en så stor region som Viken, med Østfold, hele Akershus og Buskerud, ikke nødvendigvis ville være funksjonell eller bidra til et sterkere regionalpolitisk engasjement blant innbyggerne da avstandene og interesseforskjellene vil oppleves som store. Sarpsborg kommune påpekte også viktigheten av at oppgaver plasseres på lavest mulig nivå, dvs. på kommunenivå når de er av en slik karakter at de kan ivaretas av kommunen. Regionale planer må være på et overordnet nivå, og kommunene må ha friheter til å styre egen utvikling innenfor de områdene de har ansvar for. Kommunen som planmyndighet og arealforvalter er viktig å synliggjøre. Ekspertutvalget foreslår at det i plan- og bygningsloven åpnes for at fylkeskommunen (etter anmodning fra aktuelle kommuner eller pålegg fra staten) i tillegg til staten kan tre inn i kommunestyrets myndighet og utarbeide plan etter bestemmelsene for kommunal plan med juridisk bindende virkning. Det kan tenkes at dette er et hensiktsmessig virkemiddel i gitte situasjoner, men situasjon, formål og hensikt bør presiseres. Hvorvidt dette vil være et inngrep i kommunenes samfunnsutviklingsrolle, avhenger av når og hvordan denne muligheten blir brukt. Spørsmålet er om dette vil gå på bekostning av kommunalt selvstyre og være i strid med gjeldende prinsipper som lokaldemokratiet bygger på. En regional «overplan» som binder kommunenes handlingsrom, vil også kunne legge demper på det private, lokale, initiativet og kan komme til å begrense frihets- og nærhetsverdiene. Det bør gjøres en grundigere utredning som i større grad tar innover seg lokaldemokratiske virkninger og hvordan mulige konflikter mellom lokale, regionale og nasjonale hensyn best bør løses. Det bør gis en bedre vurdering av og avklaring på maktforholdet mellom kommune, fylkeskommune og fylkesmann i behandlingen av plansaker. 4

5 Sarpsborg kommune mener det er gunstig å overføre en del oppgaver fra stat til fylkeskommunene for å bidra til samfunnsutvikling basert på regionale utfordringer, fortrinn, og prioriteringer. En mer samordnet oppgaveløsning og enklere ansvarsdeling vil gjøre innsatsen mer helhetlig, treffsikker og måloppnåelse mer effektiv. Dette forutsetter imidlertid at kommunenes rolle i det regionale utviklingsarbeidet tydeliggjøres. Ekspertutvalgets oppdrag har vært å utrede oppgaver fra staten til fylkeskommunene. Det har i liten eller ingen grad vært vurdert oppgaver som kan overføres fra stat eller fra fylkeskommunene til de større kommunene. Et argument i rapporten er at det så langt i kommunereformen vil være mange små kommuner og at kommunene derfor ikke kan ta på seg spesifikke oppgaver. De større bykommunene bør imidlertid kunne ta større ansvar i politikkutforming innen velferd, folkehelse, oppvekst, kultur og byutvikling. Det vises til "Storbymeldingen om utvikling av storbypolitikk" (Stortingsmelding nr. 31 ( )), der viktigheten av sterke byer for utviklingen av vekstkraftige og attraktive regioner og distrikter understrekes. Sarpsborg kommune ser at kommunene vil ha nytte av en mer samordnet og helhetlig forvaltning av tilskuddsmidler. Dersom flere av tilskuddsmidlene innen for eksempel folkehelse, velferd og næringsutvikling samordnes ett sted, er det større mulighet for å se ulike utviklingsprosjekter og tiltak i sammenheng og tilpasse tilskuddene til kommunenes lokale behov, samtidig som det regionale helhetsperspektivet ivaretas og knyttes opp til generell kunnskapsproduksjon og forskning. Sarpsborg kommune er enig i KS sin vurdering av å styrke fylkeskommunal innflytelse over næringspolitikken og at dette gir muligheter til å tilpasse bruk av virkemidler knyttet til regionens spesifikke utfordringer. Det forutsetter at den nye fylkeskommunen legger til rette for å styrke dialogen og samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene. Sett i sammenheng med næringspolitikken, virker det også fornuftig å legge til rette for en helhetlig kompetansepolitikk ved å samle innsatsen med ulike finansieringsordninger og andre virkemidler. Det bør utdypes konsekvenser av oppgaver som er foreslått overført innenfor kultursektoren. Ansvaret for mange av de nasjonalt finansierte kunst- og kulturinstitusjonene er foreslått overført til fylkene. Forståelsen av «nasjonal» er i ekspertutvalgets forslag uklart. Teatrene, orkestrene og museene inngår i et nasjonalt nettverk og er alle viktige for utviklingen av kunst- og kulturfeltet også nasjonalt. Institusjoner som inngår som del av den nasjonale infrastrukturen bør staten fortsatt vurdere å ta et delansvar for. Dette sikrer et landsdekkende profesjonelt tilbud, samarbeid, faglig retning og felles forståelse av kvalitet. Sarpsborg kommune anbefaler at oppgavene som er foreslått overført innenfor kultursektoren behandles og vurderes i arbeidet med den nasjonale kulturmeldingen som pågår, og at det der også vurderes om enkelte oppgaver kan legges direkte til storbyene. Finansieringsmodellen for regionale kunst- og kulturinstitusjoner er 70 % støtte fra stat og 30 % støtte fra fylkeskommune og vertskommune. En stor statlig andel har sikret institusjoner som for eksempel den Norske blåseensemble en forutsigbar og langsiktig finansiering. Sarpsborg kommune mener dette er en riktig modell å videreføre. For den kulturelle skolesekken har kommuner frem til nå hatt anledning til å bli direktekommuner, eller 100 % kommuner. Dette innebærer at kommuner får overført spillemidlene i sin helhet og forvalter ordningen med den kulturelle skolesekken selv. Fordelen er en nærhet til skolene og muligheten til å bruke lokale kunst- og kulturutøvere. I Viken blir avstanden stor mellom region og skoleeier og lokale profesjonelle kulturaktører. Sarpsborg kommune mener det er riktig å opprettholde ulike modeller, deriblant muligheten for å kunne velge å bli direktekommune. I tråd med KS sin uttalelse, mener Sarpsborg at også integreringsarbeidet bør knyttes tett til sysselsetting og utdanning, næringsliv og frivillig sektor. Sarpsborg kommune støtter likevel ikke at oppgavene til IMDi overføres til regionene. Regionene er for sårbare når de skal 5

6 prioritere mellom mange oppgaver, sett opp mot kravene til kontinuitet, fokus, og kompetanse i dette viktige og vanskelige feltet. Det må være et statlig koordinerende ledd for å gjennomføre en helhetlig og koordinert bosetting med nødvendig støtte på kompetanse og system. Det vil fortsatt være behov for at deler av dette arbeidet ligger hos staten, og fra det vil være risiko for mer fragmentering ved å gi oppgaver til regionsleddet. Sarpsborg kommune anbefaler derfor i stedet en gjennomgang av statlig organisering og fordeling av oppgaver mellom direktoratene IMDi og UDI, og departementene. Sarpsborg kommune slutter seg for øvrig til KS sin uttalelse Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Viser til den grove vurderingen av økonomiske konsekvenser som viser til at omtrent 23,5 milliarder kroner må overføres fra staten til fylkeskommunene. Ingen økonomiske konsekvenser for det kommunale nivået er vurdert. Miljø: For kommunen vil det ikke gi betydelige endringer i kommunens arbeid med klima og miljøtiltak. Folkehelse: Det kan gi positive effekter av folkehelsetiltak ved å samle virkemidler og tilskuddsordninger. 6