Høringsuttalelse til Ekspertutvalgets rapport: Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunen

Transkript

1 Høringsuttalelse til Ekspertutvalgets rapport: Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunen Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak 77/18 og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Ekspertutvalgets rapport: «Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene», slik det fremgår av saksfremlegget til denne sak. 2. Enkelte oppgaver som i dag er lagt til Fylkesmannens miljøavdeling og landbruksavdeling bør vurderes overført til fylkeskommunene. 3. Regjeringens forslag til oppgaveoverføring vil innebære en overføring fra staten til fylkeskommunene som utgjør årsverk til en kostnad på 23,5 mrd. kroner. Fylkeskommunene må sikres en økonomi som gjør dem i stand til å gjøre jobben. Merknad Arkitektur og design er næringer og fagområder som kan regionaliseres til nettverk i by og region. Det vises til Stortingets næringskomite som i sin innstilling til bevilgninger over statsbudsjettet 2018 enstemmig har tatt til orde for å tenke nytt rundt organiseringen av Stiftelsen Design og Arkitektur Norge (DOGA): Bystyret i Bergen mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle stillingene lokalisert i Oslo. En økt regionalisering av stillingene vil kunne skape god dynamikk mellom ulike miljø og styrke regionale fortrinn». Eksempelvis har Bergen et sterkt kompetansemiljø innen design og arkitektur. I tilknytning til dette er det et stort potensial for ytterligere verdiskaping i regionen. Bergen bystyres behandling: Følgende representanter tok ordet: Liv-Wigdis Løvvik (A), Hilde Onarheim (H), Oddny Irene Miljeteig (SV), Åsta Årøen (V), Trygve Birkeland (KrF), Øystein Bønes (MDG), Sofie Marhaug (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp) og Per-Arne Hvidsten Larsen (V). Forslag fremsatt i bystyret: Oddny Irene Miljeteig (SV) fremsatte på vegne av SV følgende alternative forslag: «Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Ekspertutvalgets rapport: «Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene», slik det fremgår av saksfremlegget til denne sak, men med følgende endring under «Barnevern»: «Bergen kommune er enig med ekspertutvalget i at den beste måten å sørge for en helhetlig håndtering av oppgaver i barnevernet, er å overføre statlig oppgaveløsning på dette oppgaveområdet til fylkeskommunene. Ingen av kommunene i fylket, heller ikke Bergen, vil være stor nok til å ta over alle de statlige barnevernsoppgavene på egen hånd. En slutter seg ikke til Ekspertutvalgets forslag om at Bufdir beholdes som fagdirektorat for barnevernet, men foreslår i stedet at Bufdir gjøres om til en etat direkte under departementet. Dette er også noe som bør vurderes for andre direktorat.» Sofie Marhaug (R) fremsatte på vegne av R følgende tilleggsforslag:

2 «Statped representerer et spisskompetanse-miljø som er bygd opp over lang tid. Denne kompetansen er neppe en størrelse en kan dele og flytte til 11 fylkeskommuner. Det er stor fare for at en slik omlegging vil gi tap av ressurspersoner og kompetanse. Bystyret i Bergen mener at den nasjonale tilgangen på spisskompetanse Statped utgjør vanskelig kan videreføres om etaten legges ned og tjenesteansvaret overføres fylkene; kapasitet og beredskap ivaretas best i én nasjonal organisasjon. Bystyret i Bergen er derfor imot en nedleggelse av Statped.» Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte på vegne av Sp følgende tilleggsforslag: «En bør se på om styringen av sykehusene kan knyttes nærmere til fylkeskommunene gjennom en sterkere grad av folkevalgt styring.» Merknader fremsatt i bystyret: Liv-Wigdis Løvvik (A) fremsatte på vegne av A, V, KrF og MDG følgende merknad: «Arkitektur og design er næringer og fagområder som kan regionaliseres til nettverk i by og region. Det vises til Stortingets næringskomite som i sin innstilling til bevilgninger over statsbudsjettet 2018 enstemmig har tatt til orde for å tenke nytt rundt organiseringen av Stiftelsen Design og Arkitektur Norge (DOGA): Bystyret i Bergen mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle stillingene lokalisert i Oslo. En økt regionalisering av stillingene vil kunne skape god dynamikk mellom ulike miljø og styrke regionale fortrinn». Eksempelvis har Bergen et sterkt kompetansemiljø innen design og arkitektur. I tilknytning til dette er det et stort potensial for ytterligere verdiskaping i regionen.» Hilde Onarheim (H) fremsatte på vegne av H følgende merknad: «Bystyret mener Bergen kommune bør søke om å overta ansvaret for videregående skoler i Bergen.» Øystein Bønes (MDG) fremsatte på vegne av H og MDG følgende merknad: Merknad 1: «Bergen kommune ønsker at kommuner med mer enn 140 tusen innbyggere skal kunne overta ansvaret for kollektivtrafikken fra fylkeskommunene» Merknad 2: «Bergen kommune ønsker at kommuner med mer enn 15 tusen innbyggere skal kunne overta sin andel av spillemidlene til idrettsformål jamfør de til enhver tid gjeldende regler for tildeling av spillemidler fra statlig hold.» Votering: Alternativt forslag fra SV, fremsatt av Oddny Irene Miljeteig (SV), fikk 9 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Innstillingen punkt 1 ble vedtatt enstemmig. 2

3 Innstillingen punkt 2 ble vedtatt med 60 stemmer (A+H+SV+V+KrF+R+Sp+UAV). Innstillingen punkt 3 ble vedtatt med 62 stemmer (A+H+SV+V+KrF+MDG+R+Sp+UAV). Tilleggsforslag fra Sp, fremsatt av Ove Sverre Bjørdal (Sp), fikk 12 stemmer (SV+MDG+R+Sp) og var dermed falt. Tilleggsforslag fra R, fremsatt av Sofie Marhaug (R), fikk 10 stemmer (SV+R+Sp) og var dermed falt. Merknad fra H, fremsatt av Hilde Onarheim (H), fikk 21 stemmer (H+FrP) og var dermed falt. Merknad fra A, V, KrF og MDG, fremsatt av Liv-Wigdis Løvvik (A), ble vedtatt enstemmig. Merknad 1 og 2 fra H og MDG, fremsatt av Øystein Bønes (MDG), fikk 18 stemmer (H+MDG) og var dermed falt. Komite for finans, kultur og næring behandlet saken i møtet sak 43/18 og avga følgende innstilling: Med unntak av merknaden er komiteens innstilling likelydende med bystyrets vedtak. Komite for barnehage, skole og idrett hadde saken til orientering i møtet sak 18/18: Saken tas til orientering Komite for helse og sosial hadde saken til orientering i møtet sak 26/18: Saken tas til orientering. Komite for miljø og byutvikling hadde saken til orientering i møtet sak 80/18: Komite for miljø og byutvikling tok saken til orientering. Merknad Arkitektur og design er næringer og fagområder som kan regionaliseres til nettverk i by og region. Det vises til Stortingets næringskomite som i sin innstilling til bevilgninger over statsbudsjettet 2018 enstemmig har tatt til orde for å tenke nytt rundt organiseringen av Stiftelsen Design og Arkitektur Norge (DOGA): «Bystyret i Bergen mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle stillingene lokalisert i Oslo. En økt regionalisering av stillingene vil kunne skape god dynamikk mellom ulike miljø og styrke regionale fortrinn». Eksempelvis har Bergen et sterkt kompetansemiljø innen design og arkitektur. I tilknytning til dette er det et stort potensial for ytterligere verdiskaping i regionen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Ekspertutvalgets rapport: «Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene», slik det fremgår av saksfremlegget til denne sak. 3

4 BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/ Høringsuttalelse til Ekspertutvalgets rapport: Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunen Hva saken gjelder: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt Ekspertutvalgets rapport vedr Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene ut på høring. Høringsfristen er satt til 9. mai Ekspertutvalgets rapport inngår som et ledd i regjeringens arbeid med regionreformen. Ekspertutvalgets rapport inneholder mange forslag til oppgaver som kan overføres fra staten til fylkeskommunene. Dersom en legger til grunn de oppsummerende strekpunkter i utvalgets egen oppsummering i rapporten, dreier det seg om 25 konkrete forslag om overføring av oppgaver fra staten til fylkeskommunene. I tillegg er det pekt på 4 tema som foreslås utredet nærmere i den videre prosess. De konkrete forslagene til overføring av oppgaver fra staten til fylkeskommunene er innenfor følgende områder: Næring, kompetanse og integrering Samferdsel Klima, miljø og naturresurser Kultur og kulturminnevern Helse og levekår Utvalget støtter videre «regjeringens forslag til tiltak for å styrke regional planlegging som virkemiddel.» Utvalgets forslag til tiltak vedrørende dette tema oppsummeres i 6 strekpunkter i rapportens sammendrag. Ekspertutvalget forslag innebærer nedleggelse av 5 statlige institusjoner: IMDi, Kompetanse Norge, Statped, Distriktssenteret og Siva. I tillegg medfører forslaget nedleggelse av Bufetat. Byrådet vil på generell basis anbefale at Bergen kommune slutter seg til en desentralisering av oppgaver staten i dag utfører, til fylkeskommunene. På noen oppgaveområder som eksplisitt omtales i saken, vil byrådet fraråde at Ekspertutvalgets forslag legges til grunn for å desentralisere oppgaver og myndighet til fylkeskommunene. Byrådet har på bakgrunn av kort høringsfrist ingen mulighet for å gi en detaljert vurdering av alle de forlag som Ekspertutvalget fremsetter. En vil nøye seg med å kommentere en del forslag som har klare tilknytningspunkter til kommunens oppgaveløsning på de ulike oppgaveområdene. Kommunen som samfunnsutvikler og arena for demokratiutfoldelse Ved siden av å være en stor tjenesteprodusent, er kommunen en arena for demokratisk styring av byens felles utfordringer. Svært mye av kommunens oppgaveløsning er regulert i lov og forskrift. Det gir begrenset mulighet for folkevalgt skjønnsutøvelse på mange sentrale oppgaveområder som er lagt til kommunen. Derfor vil det være viktig å hegne om de 1

5 oppgaveområdene hvor folkevalgte faktisk kan utøve skjønn knyttet til sine funksjoner som samfunnsutviklere. En hver storby ønsker å utvikle en kulturpolitikk som setter byen i fokus som et attraktivt sted å bo og å lokalisere arbeidsplasser. Bergen er en by som har lykkes i arbeidet med å utvikle en slik tydelig kulturpolitikk. Et tydelig fokus på samfunnsutvikling i kommunens oppgaveløsning, kan legge til rette for høy lokal verdiskaping, Slik verdiskaping er av avgjørende betydning for kommunens inntekter i form av skatt. Høye inntekter gir kommunen økonomiske muskler til å levere gode tjenester til egne innbyggere og til næringslivet som sådan. Det er byene som søker om å bli europeiske kulturbyer mv. basert på egne ambisjoner. Det er byene som er opptatt av kunst som en arena for utvikling av bysamfunnet. I dette ligger at byene og den kunstneriske virksomhet som finner sted der, må forholde seg til de beste på de ulike fagområdene, og at det er naturlig å konkurrere om midler på et nasjonalt nivå. Byene må delta i «norgesmesterskap» og i konkurranser på internasjonalt nivå. For kunstnere som vil noe med sin aktivitet, gir det begrenset mening å delta i et fylkesmesterskap jf ekspertutvalgets forslag om å overføre største delen av Kulturrådets midler til fylkeskommunene. Samtidig er det riktig å peke på at for noen av de lokale kulturorganisasjonene, vil en slik løsning åpne for flere muligheter for støtte til sin virksomhet. Når en skal ta stilling til Ekspertutvalgets forslag om at de store kulturinstitusjonene skal bli fylkeskommunale, og at de midler Kulturrådet tildeler, overføres til fylkeskommunene til lokal fordeling, bør en vurdere hvilken effekt dette vil kunne ha for Bergen kommunes evne til å drive en selvstendig kulturpolitikk. I dag har en et trepartssamarbeid i kulturpolitikken mellom stat, fylkeskommune og kommune. Dette gir potensielt en større dynamikk i utvikling av oppgavene, enn det et fremtidig topartsforhold mellom fylkeskommune og kommune, der fylkeskommunen vil være dominerende. Byrådets vurdering: Det sentrale utgangspunkt for byrådets arbeid med denne sak, er følgende føring som ligger i byrådets politiske plattform: «Byrådet ønsker en sterk folkevalgt vestlandsregion, og vil arbeide for at dette realiseres.» Ekspertutvalgets rapport er omfattende. Rapporten kan oppsummeres i 35 ulike forslag til tiltak. Det vil derfor ikke være mulig å ha en omfattende presentasjon av alle forslag i denne saksutredningen. I utgangspunktet er byrådet positiv til forslag som innebærer overføring av oppgaver og tilhørende myndighet fra staten til fylkeskommunene. Selv om det ikke er en del av Ekspertutvalgets mandat å ta opp til diskusjon mulige utilsiktete konsekvenser for de store bykommunene, som følge av at fylkeskommunene foreslås gitt nye oppgaver, mener byrådet at dette er en problemstilling som må være med når Bergen kommune vurderer rapporten. Hovedgrepet i denne uttalelsen til Ekspertutvalgets rapport kan oppsummeres slik: a. Byrådet støtter i prinsippet forslag om overføring av statlige oppgaver til fylkeskommunene som bidrar til å understøtte den oppgaveløsning fylkeskommunene allerede har i dag. b. Byrådet vil markere skepsis til overføring av oppgaver og ansvar til fylkeskommunen som bidrar til å etablere fylkeskommunen som en form for overkommune, og som svekker grunnlaget for at storbyene kan utvikle sin egen politikk på aktuelle oppgaveområder. Tydeligst kommer dette til uttrykk på kulturfeltet. 2

6 c. Byrådet vil peke på muligheten for at store byer når det foretas endring av oppgavestrukturen mellom staten og fylkeskommune, kan tillegges et større ansvar og myndighet i sin oppgaveløsning enn det de mindre kommunene har. En sterk region må ha et avklart forhold til sin(e) storby(er). Bergen kommune er landets største primærkommune. Oslo er som kjent både kommune og fylkeskommune. Dersom noen skal ivareta storbyenes rolle og funksjon i forbindelse med nye oppgaver til fylkeskommunene, vil det ikke være unaturlig å peke på Bergen. Byrådets forslag til kommunens høringsuttalelse: Bergen kommune slutter seg til Ekspertutvalgets intensjon om i større grad å underlegge deler av det som i dag er statlig oppgaveløsning, en folkevalgt styring på regionnivå. Når oppgaver overføres til fylkeskommune bør en legge vekt på mulighetene for folkevalgt styring av den aktuelle oppgaveløsning. Overføring av statlige oppgaver til fylkeskommunene vil innebære en ønsket styrking av fylkesnivået. I en slik sammenheng vil det være viktig for det kommunale selvstyret, at en også vurderer hvordan den aktuelle oppgaveoverføring påvirker de store kommunenes evne å løse sine utfordringer som samfunnsutvikler. Med dette som utgangspunkt vil Bergen kommune uttale følgende: Nasjonale kulturinstitusjoner og annen kulturpolitikk Ekspertutvalget foreslår at helstatlig finansiering av kulturinstitusjoner skal forbeholdes institusjoner lagt til Oslo. Dersom en skal ha en ordning med statlige kulturinstitusjoner, mener Bergen kommune det må være like legitimt at disse er lokalisert i andre norske storbyer som i Oslo. Bergen kommune ønsker å markere en tydelig uenighet med Ekspertutvalget også hva angår nedleggelse av store deler av Norsk kulturråds virksomhet samt overføring av kulturinstitusjoner som får deler av sin finansiering i statsbudsjettet, til fylkeskommunen. Bergen kommune vil i den forbindelse vise til at regjeringen tidligere i Prop. 84 S (2016/2017) har foreslått overføring til fylkeskommunal forvaltning av et utvalg kunst- og kulturinstitusjoner som i dag blir forvaltet av Kulturdepartementet og Norsk kulturråd. Forslaget ble stoppet av flertallet i Stortinget (Ap, KrF, V, SV og Sp), som mente spørsmålet om endringer i ansvarsdelingen må vurderes grundig i ny kulturmelding og behandles i Stortinget. Bergen kommune slutter seg til dette. I en diskusjon om hva som bør være statlige kulturinstitusjoner, vil Bergen kommune vise til at Festspillene i Bergen som en av Norges største og viktigste kulturinstitusjoner, burde hatt samme status og forutsigbarhet som øvrige nasjonale kulturinstitusjoner med fast plass på statsbudsjettet. Utvalget foreslår å flytte oppgaver fra staten til fylkeskommunene også på bibliotekområdet. I stedet for å flytte oppgaver fra Nasjonalbiblioteket til fylkeskommunen, vil Bergen kommune anbefale at en heller ser på ulike modeller der fylkesbibliotekene kan yte tjenester og koordinere utviklingen i bibliotekene i de minste kommunene uten at det går på bekostning av de større bibliotekenes muligheter til å samarbeide på tvers av fylkesgrenser og for å søke midler direkte hos staten. Det bør uansett påses at det ikke etableres et administrativt fordyrende eller forsinkede mellomledd med et selvstendig ansvar for utvikling eller strategiske beslutninger. Barnevernet Bergen kommune vil hevde at den beste måten å sørge for en helhetlig håndtering av oppgaver i barnevernet, er å overføre statlig oppgaveløsning på dette oppgaveområdet til 3

7 kommunene, ikke til fylkeskommunene som Ekspertutvalget foreslår. Store kommuner vil både ha kapasitet og kompetanse til å ivareta barn og familier i barnevernet på helhetlig måte. Gjennom vertskommuneordninger som dagens lovgivning legger til rette for, vil også de mindre kommunene kunne få del i den kapasitet og kompetanse som de større kommunene besitter. Bruk av slik kompetanse kan bidra til at den enkelte kommune kan få til en bedre samordning av egen oppgaveløsning på relevante oppgaveområder, der siktemålet er å kunne ta mer helhetlige grep i håndtering av de utfordringer tiltak på barnevernsområdet representerer. Bergen kommune vil anbefale at statlig oppgaveløsning på barnevernsområdet desentraliseres til kommunenivå. En slutter seg til Ekspertutvalgets forslag om at Bufdir beholdes som fagdirektorat for barnevernet, og at det gis en rolle som et fagdirektorat, på linje med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Folkehelse Ekspertutvalget foreslår at ansvar for tilskuddsordninger innen folkehelse som i dag forvaltes av helsedirektoratet og fylkesmannen overføres til fylkeskommunene, og at dette inkluderer det nyetablerte program for folkehelsearbeid i kommunene. Bergen kommune støtter dette forslaget. Klima Ekspertutvalget foreslår å overføre fylkesmannens ansvar innen naturforvaltning (artsforvaltning og verneområdeforvaltning), friluftsliv og klima/klimatilpasning i sin helhet til fylkeskommunen. Med utgangspunkt i oppgavefordelingen mellom nasjonalt og regionalt nivå, der «staten bør ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning», er en i tvil om ovennevnte er et godt forslag. Fylkeskommunen er neppe riktig forvaltingsnivå til å ivareta nasjonale og internasjonale forpliktelser på disse feltene dette må anses å være et nasjonalt ansvar. Bergen kommune slutter seg til utvalgets forslag om å gi fylkeskommunene et regionalt samordningsansvar på klimaområdet i oppfølgingen av den nye klimaloven. Integrering Ekspertutvalget anbefaler overføring av statlige oppgaver innen integreringsfeltet til fylkeskommune. Bergen kommune mener den viktigste delen av integreringsarbeidet skjer i kommunene. En overføring av oppgaver fra staten innen dette feltet til fylkeskommunen kan ha en positiv effekt. Fylkeskommunene er nærmere kommunens oppgaveløsning enn fylkesmannen. Den store gevinsten med en overføring til fylkeskommunene er knyttet til deres ansvar for videregående opplæring og fagskoler. Bergen kommune har allerede i dag et godt samarbeid med fylkeskommunen om såkalte kombinasjonsklasser der elever tar grunnskolefag på en videregående skole med mulighet for å ta enkelte fag fra videregående også. Det er helt vesentlig at overgangen fra grunnskole og over til videregående opplæring fungerer om kommunen skal lykkes med en vellykket kvalifiseringsprosess for unge flyktninger. Med mer ressurser og myndighet innen integreringsfeltet lagt til fylkene, vil dette kunne gi muligheter for å få til en positiv endring. Bergen kommune ser også spennende muligheter innen fylkeskommunens ansvar for regional næringspolitikk knyttet til etablerervirksomhet for innvandrere. Næring og kompetanse På generell basis vil byrådet peke på at det er positivt at regionnivå/fylkeskommunen får et større ansvar for forsknings- og innovasjonspolitikken, herunder å få ansvar for styring og 4

8 fordeling av midler i et regionalt perspektiv. Det at den som gir tilskudd, sitter tett på aktuelle utviklingsmiljøer kan være en fordel i denne sammenheng. Rapportens utgangspunkt er at Norge består av mange små kommuner. Dette innebærer at mange kommuner har små og sårbare fagmiljøer til å drive denne type utviklingsarbeid. Landets storbyer vil derimot både ha kompetanse og kapasitet til slikt arbeid. En grunnleggende svakhet ved rapporten er at den sier lite om storbyenes rolle i den nye regioninndelingen. Næringsutvikling må ses på som et av de sentrale tema som ligger til folkevalgtes rolle som samfunnsutvikler. Bergen kommune er positiv til at oppgaver som i dag er lagt til Statped overføres til fylkeskommunene. Det er en forutsetning at det fremgår tydelig av mandatet, at både ressurser og kompetanse overføres Fylkeskommunen slik at de kan ivaretar kommunenes behov for tjenester. Statpeds resterende oppgaver, primært utvikling av læremidler og forskning, overføres Utdanningsdirektoratet. Kommunalt selvstyre Når fylkeskommunen styrkes blir det viktig å se en slik styrking i lys av det kommunale selvstyret. Bergen kommune vil derfor fraråde at departementet går videre med følgende forslag fra Ekspertutvalget: «at det i plan- og bygningsloven åpnes for at fylkeskommunen (etter anmodning fra aktuelle kommuner eller pålegg fra staten) i tillegg til staten kan tre inn i myndigheten til kommunestyret og utarbeide plan etter bestemmelsene for kommunal plan med juridisk bindende virkning.» Bergen kommunens vurdering er at fylkeskommunen skal løse regionale fellesoppgaver, ikke være en overkommune. Bergen kommune vil anmode departementet om at en i det videre arbeid med å overføre statlig oppgaveløsning til fylkeskommunene, legger avgjørende vekt på å ivareta det kommunale selvstyret, og da med spesielt fokus på storbyenes rolle for å sikre robuste og kompetente regioner. Et alternativ til å legge enkelte av de foreslåtte oppgaver til fylkeskommunen, kan derfor være å legge dem til de store kommunene. Begrunnelse for framleggelse til bystyret: Byrådets fullmakter 7: «Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret.» Byrådets oppfatning er at saken som her legges frem, er av en slik art at den skal behandles i bystyret. Forretningsutvalget har i møte i sak fattet følgende vedtak: Komite for finans, kultur og næring innstiller til bystyret som avgir høringsuttalelse til «Høring av rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til Fylkeskommunene». Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Ekspertutvalgets rapport: «Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene», slik det fremgår av saksfremlegget til denne sak. Dato: 20. mars 2018 Harald Schjelderup Byrådsleder Dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Rapport fra ekspertutvalg: Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene 5

9 Saksframstilling: 1.0 BAKGRUNN Ekspertutvalgets rapport inngår i regjeringens arbeid med en regionreform, som en oppfølging av den kommunereform som er gjennomført. 1.1 Hvorfor avgi høringsuttalelse? Sett fra byrådets side er det tre forhold som begrunner hvorfor en tar på seg arbeidet med å utarbeide en høringsuttalelse: 1. Vi har et klart budskap vi ønsker å formidle til staten. 2. Vi kan bruke arbeidet med å utvikle høringsuttalelsen til å bygge kompetanse i egen organisasjon. 3. Arbeidet med høringsuttalelsen og behandlingen av den, gjør det mulig å sette viktige tema på bystyrets dagsorden, som ellers i liten grad er gjenstand for diskusjon i bystyret. Slik byrådet vurderer det vil samtlige begrunnelser kunne gjøres gjeldende for denne aktuelle høringen. 1.2 Grunnleggende prinsipper for Ekspertutvalgets arbeid Ekspertutvalget har i utarbeidelse av sin rapport tatt utgangspunkt i to grunnleggende prinsipper: a. Generalistkommunen dvs. at alle kommuner uansett størrelse i prinsippet skal ha de samme oppgavene. b. Demokrati hensynet til lokalt selvstyre og deltakelse. Et avledet prinsipp som følge av dette, er at oppgaver i forvaltningen skal legges på lavest mulige effektive forvaltningsnivå. Når en liten kommune med under 1000 innbyggere og Bergen kommune legges på samme nivå (generalistkommuneprinsippet), vil det være den kommune med minst kapasitet og kompetanse som i utgangspunktet definerer lavest mulig effektive nivå. I et demokratiperspektiv der en også tar hensyn til kommunalt selvstyre i de større kommunene, kunne flere oppgaver vært lagt til kommunenivå. Kommunalt selvstyre og generalistkommuneprinsippet trekker ikke alltid i samme retning. I alle fall ikke for storbyenes del. Slik sett kan det være en viktig nyanse mellom lokalt selvstyre som utvalget legger til grunn for sin rapport, og kommunalt selvstyre som en er opptatt av når en diskuterer om det er et demokratiunderskudd i kommunene. For Bergen kommune vil det bærende prinsippet være kommunalt selvstyre som sikrer at kommunen selv i størst mulig grad rår over de virkemidler som skal til for å løse bysamfunnets utfordringer, og som samtidig dekker innbyggernes behov for tjenester. 1.3 Prinsipper vedr fordeling av oppgave på ulike forvaltningsnivå Norsk forvaltning er delt i tre forvaltningsnivåer staten fylkeskommunene og kommunene. I sitt arbeid har Ekspertutvalget i tråd med føringer fra departementet, lagt til grunn de retningslinjer det tidligere Oppgavefordelingsutvalgets har trukket opp for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Kort oppsummert gir dette følgende retningslinjer: oppgaver skal legges på lavest mulige effektive nivå, oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer (dvs. kommuner og fylkeskommuner), oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar, staten bør ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning, oppgaver som krever stor grad av koordinering, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan, 6

10 oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne legges til samme forvaltningsnivå, det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen (det finansielle ansvarsprinsipp). Hovedfokus i Ekspertutvalgets rapport er med utgangspunkt i det tildelte mandat, å styrke fylkeskommunen som regionalt forvaltningsnivå. 1.4 Fylkeskommunen i et historisk perspektiv Fylkeskommunen som politisk organ har sine røtter i formannskapslovene av Ordførerne i landkommunene utgjorde fylkestinget. Fylkesmannen var ordfører, riktignok uten stemmerett. Byene ble betraktet som økonomisk selvhjulpne og uten behov for et hjelpeorgan i form av en fylkeskommune for å ivareta sine forpliktelser overfor innbyggerne. I lang tid var det to kommunelover en for landkommunene og en for byene. For store bykommuner representerer dette et prinsipp som fortsatt står seg, selv om bykommunene i 1964 ble en del fylkeskommunen. Da ble også fylkesordfører leder av fylkestinget. Fylkestinget var fortsatt sammensatt av representanter fra primærkommunene. Fra 1975 ble det innført direkte valg på representanter til fylkestinget. Fylkeskommunens ekspansjon i form av nye oppgaver vil potensielt påvirke de små kommunene og de store bykommunene på ulike måter. Det som karakteriserer de store bykommunene er at de i minst samme grad som fylkeskommunene - i prinsippet - vil ha så vel kapasitet som kompetanse til å håndtere hensynet til brukerne i en kontekst av «lokalt selvstyre og deltakelse». Storbykommunenes fortrinn er at de vil være nærmere på både brukere og lokale organisasjoner, enn fylkeskommunen vil være. 2.0 UTVALGETS FORSLAG 2.1 Hvilke oppgaver foreslås overført fra staten? Utvalget foreslår følgende oppgaveoverføringer til fylkeskommunen sortert på oppgaveområder: Næring, kompetanse og integrering Oppdragsgiveransvar for minst halvparten av det offentliges midler som i dag forvaltes av Innovasjon Norge. Eierandel i Innovasjon Norge på mellom 50 og 66 prosent. Ansvar for oppgavene og virkemidlene som i dag ligger til Siva. Siva nedlegges. Ansvar for om lag halvparten av det offentliges innsats for næringsrettet forskning som i dag ligger til Forskningsrådet. Midlene forvaltes etter modell av Regionale forskningsfond. Ansvar for Regionalt næringsprogram som i dag ligger til fylkesmannen. Midlene til investeringer og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) overføres fra Landbruksog matdepartementet til fylkeskommunene som gir oppdrag til Innovasjon Norge. Ansvar for oppgavene og virkemidlene som i dag ligger til Distriktssenteret. Distriktssenteret nedlegges. Ansvar for om lag halvparten av midlene over tilskuddsordningen Arktis 2030 som involverer nordnorske aktører overføres til fylkeskommunene i Nord-Norge. Ansvaret ligger i dag til Utenriksdepartementet. Utvalget mener staten bør vurdere å gi fylkeskommunene i Nord-Norge et mer aktivt og formelt ansvar for å delta og forberede møter i Arktisk Råd. Ansvar for oppgavene og virkemidlene knyttet til karriereveiledning som i dag ligger til Kompetanse Norge og NAV. 7

11 Ansvar for å legge til rette for og finansiere opplæring og utdanningstiltak som ikke er finansiert over ordinære bevilgninger til universiteter og høgskoler eller over fylkeskommunenes budsjetter til videregående opplæring og fagskoler. Det omfatter blant annet ansvar for ulike tilskudd som i dag ligger til Kompetanse Norge. Nasjonale oppgaver i Kompetanse Norge kan overføres til Utdanningsdirektoratet. Kompetanse Norge nedlegges. Ansvar for store deler av oppgavene som i dag ligger til IMDi, herunder veiledning av kommunene, utbetaling av tilskudd til kommunene, kompetansetiltak og bosetting. Utbetaling av integreringstilskuddet og gjenværende oppgaver av nasjonal karakter kan overføres til ansvarlig departement. IMDi nedlegges. Samferdsel Ansvar for kjøp av fylkesinterne togruter og kjøp av togruter mellom henholdsvis Østfold/Akershus/Buskerud, Telemark/Vestfold, Hedmark/Oppland og Oslo, som i dag ligger til Jernbanedirektoratet. Ansvar for grenseoverskridende togruter forutsetter et nært samarbeid mellom fylkeskommunene, for eksempel ved at Østfold, Akershus og Buskerud tar et vertskommuneansvar som det største "jernbanefylket". Den statlige tilskuddsordning for utvidet TT-tilbud overføres til fylkeskommunene gjennom rammetilskuddet. Ansvar for forvaltning av tilskudd til utbygging av bredbånd som i dag ligger til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.. Klima, miljø og naturressurser Ansvar for klima- og miljøoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av forurensingsområdet og oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage. Fylkeskommunene får et regionalt samordnings ansvar på klimaområdet knyttet til oppfølgingen av klimaloven. Myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til utbygging av vannkraft på 1-10 MW og vindkraft over 1 MW/fem turbiner som i dag ligger til NVE. Fylkeskommunene kan benytte NVE i saksbehandlingen. Kultur og kulturminnevern Ansvar for prosjektmidler og driftsstøtte til institusjoner og arrangementer av lokal eller regional karakter, og som i dag ligger til Norsk Kulturråd. Ansvar for samtlige institusjoner innenfor kap. 323 Musikk og scenekunst, post 60 Landsdelsmusikerne i Nord-Norge, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og post 73 Region- og distriktsopera som i dag ligger til Kulturdepartementet. Fra post 70 under samme kapittel overføres Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester. Flertallet av tilskuddene som finansieres over post 78 under samme kapittel, foreslås også overført. Ansvar for flertallet av museer som finansieres over kap. 328 Museum og visuell kunst, post 70 Det nasjonale museumsnettverket. Flertallet av tilskudd som i dag finansieres over post 78 under samme kapittel, foreslås også overført. Ansvar for investeringsmidler tilhørende ovennevnte institusjoner innen musikk, scenekunst og museum som i dag ligger til Kulturdepartementet (kap. 322 Bygg og offentlige rom, post 70 Nasjonale kulturbygg). Ansvar for forvaltning av spillemidler til kulturbygg, Den kulturelle skolesekken, Musikkutstyrsordningen, Ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter, Aktivitetsmidler kor, Krafttak for sang og Ordningen for historiske spill som i dag ligger til Kulturdepartementet. Ansvar for forvaltning av spillemidler på biblioteks-, arkiv- og museumsfeltet som i dag ligger til Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Kulturrådet. Spillemidlene til idrettsanlegg i kommunene foreslås fordelt direkte til fylkeskommunene uten forutgående behandling i Kulturdepartementet. Ansvar for hovedmengden av førstelinjeoppgaver på kulturminnefeltet som i dag 8

12 ligger til Riksantikvaren. Ansvaret for relevante tilskuddsordninger foreslås lagt til fylkeskommunene. Helse og levekår Ansvar for folkehelseoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av oppgaver knyttet til tilsyn. Ansvar for tilskuddsordninger med relevans for lokalt og regionalt folkehelsearbeid som i dag ligger til Helsedirektoratet og fylkesmannen. Ansvar for pedagogiske-psykologiske støttetjenester (PPT) som i dag ligger til Statped, og overtar ansvaret for veiledning og støttetjenester overfor kommunene. Ansvar for statens spesialskole i Skådalen foreslås overført til Oslo kommune som må ivareta et landsdekkende tilbud. Øvrige oppgaver i Statped kan overføres til Utdanningsdirektoratet. Statped nedlegges. Ansvar for barnevernsinstitusjoner, fosterhjem og adopsjon som i dag ligger til Bufetat. Ansvar for omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under femten år forblir statlige. Bufetat legges ned. Bufdir beholdes som fagdirektorat for barnevernet. Ansvar for familievernet som i dag ligger til Bufetat. 2.2 Forslag for bl.a. å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler I tillegg til de konkrete forslag om å overfører oppgaver fra staten til fylkeskommunene, har Ekspertutvalget lagt frem forslag til styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler. Dette dreier seg konkret om: å tydeliggjøre og forankre statens plikt til deltakelse og oppfølging av regionale planer i plan- og bygningsloven. å vurdere hvordan fylkesmannen kan innta en tilsynsrolle overfor statlige etater med hensyn til faktisk deltakelse i planprosesser og oppfølging i tråd med plan- og bygningsloven. å utvikle fastere prosedyrer for å sette samfunnsmål for KVU-arbeidet i den innledende idéfasen i KS-systemet, og for tilsvarende prosesser for vurdering av andre store statlige investeringer. at regionale planbestemmelser videreutvikles og formidles som et virkemiddel for en langt større bredde av temaer enn hvordan det brukes i dag. at det i plan- og bygningsloven åpnes for at fylkeskommunen (etter anmodning fra aktuelle kommuner eller pålegg fra staten) i tillegg til staten kan tre inn i myndigheten til kommunestyret og utarbeide plan etter bestemmelsene for kommunal plan med juridisk bindende virkning. at staten aktivt bruker muligheten til å gi tydelige nasjonale forventninger til regional planlegging som virkemiddel for gjennomføring av nasjonal politikk. Utvalget foreslår videre at ansvar for planjuridisk veiledning av kommunene som i dag ligger til fylkesmannen, overføres til fylkeskommunene. Utvalget mener det er viktig å gjennomgå sektorlover med sikte på bedre harmonisering til plan- og bygningsloven. 2.3 Tema som anbefales utredet nærmere Utvalget mener regionreformen legger grunnlag også for ytterligere utredning av endringer, og foreslår følgende: Det bør utredes overføring av barnevernsoppgavene som i dag ligger til kommunene, til fylkeskommunen. Det bør utredes overføring av ansvar for tilskuddsordningene innenfor arbeidsmarkedsopplæringen og bedriftsintern opplæring som i dag ligger til NAV, til fylkeskommunene. Staten bør kartlegge dagens tilsyns- og klagehjemler overfor fylkeskommunen med sikte på en reduksjon av antall hjemler og sterkere ansvarliggjøring av fylkeskommunen. 9

13 Spørsmålet om organiseringen av sykehusene bør vurderes på nytt, der en fylkeskommunal modell inkluderes i utredningen. 3.0 VURDERINGER AV UTVALGETS FORSLAG Byrådet har ingen ambisjon om å gi en detaljert vurdering av alle de forlag som Ekspertutvalget fremsetter. En vil nøye seg med å kommentere en del forslag som har tilknytningspunkter til kommunens oppgaveløsning på de ulike oppgaveområdene. 3.1 Fylkeskommunen som overkommune Det kan synes som om ekspertutvalget tidvis har en oppfatning av fylkeskommunen som en overkommune. Når hovedfokus er på å utvikle fylkeskommunens funksjoner, og dette skjer uten en prinsipiell diskusjon av samspillet mellom fylkeskommunen og kommunene, kan et slikt perspektiv lett lede til formuleringer som kan tolkes inn i en ordning der fylkeskommunen tillegges en overkommunefunksjon. Et perspektiv på fylkeskommunens oppgaveløsning som er «overkommune» kan muligens fungere for små kommuner. Men som prinsipp er dette lite forenlig med kommunalt selvstyre. Nedenfor skal en peke på noen formuleringer i utvalgets forslag samt i den beskrivende del av rapporten, som kan lede til en oppfatning av fylkeskommunen som en overkommune. Et eksempel er: «Utvalgets tilnærming er å bygge opp under de oppgaver og roller fylkeskommunen har som tjenesteyter, samfunnsutvikler, planmyndighet og bindeledd i forvaltningen. Utvalget vil styrke den politiske helhetstenkningen, gjennom å styrke fylkeskommunen som mobiliserende, samordnende og retningsgivende nivå.» Et annet forslag som går i samme retning er at: «det i plan- og bygningsloven åpnes for at fylkeskommunen(etter anmodning fra aktuelle kommuner eller pålegg fra staten) kan tre inn i myndigheten til kommunestyret og utarbeide plan etter bestemmelsene for kommunal plan med juridisk bindende virkning.» En tredje formulering hva angår fylkeskommunens rolle og funksjon, er følgende formulering som inngår i utvalgets oppsummerende vurderinger: «Den nasjonale konkurranseevnen er avhengig av et næringsliv som kan konkurrere på globale markeder. Bedrifter er igjen avhengig av at regionen kan tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, enten det er personer med høyere utdanning eller spesifikk fagarbeider- og produksjonskompetanse. Det krever at fylkeskommunen realiserer sitt potensial.» Hva innebærer det i denne sammenheng at fylkeskommunen realiserer sitt potensial? Hvilke viktige virkemidler har fylkeskommunen til disposisjon? En velfungerende by med gode tjenester (barnehage, skole, Idrettsanlegg, kulturvirksomhet av ulik art samt annet tjenestetilbud) er imidlertid en viktig forutsetning for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Gode boligområder og effektiv trafikkavvikling er andre aspekter ved dette. Disse tjenestene er i det altoverveiende kommunen som leverer. Storbyenes rolle og funksjon bør derfor avklares nærmere når fylkeskommunene gis nye oppgaver, også på dette området. 3.2 Utilsiktete konsekvenser av forslag Departementet har i det mandat som ligger til grunn for Ekspertutvalgets arbeid, presisert at utvalget skal ha sin hovedoppmerksomhet mot ansvar, oppgaver og myndighet som støtter opp under fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. Utvalget skal ikke vurdere oppgaver som er kommunalt ansvar. 10

14 Når det foretas endringer i oppgaver og myndighetsutøvelse mellom statlig forvaltning og fylkeskommunene med hovedfokus på en av utviklingsaktørene, kan det oppstå utilsiktete konsekvenser som rammer en tredje part. I Ekspertutvalgets rapport er det et svært begrenset fokus på hva det vil innebære for kommunenivået, at fylkeskommunene får tilført flere oppgaver og myndighet. Som pekt på ovenfor har utvalget lagt til grunn generalistkommuneprinsippet for sitt arbeid. I et slikt perspektiv ivaretar fylkeskommunen en viktig funksjon overfor små kommuner med begrenset kompetanse og kapasitet. Utfordringene er i denne sammenheng annerledes for de store bykommunene som både har kompetanse og kapasitet til å ivareta kommunens sentrale funksjon som samfunnsutvikler. Det er kommunens funksjon som samfunnsutvikler som først og fremst gjør kommunen interessant som arena for folkevalgt styring og demokratiutøvelse. Dersom kommunens funksjon som samfunnsutvikler blir mindre betydningsfull som konsekvens av at fylkeskommunen styrkes, vil dette i prinsippet kunne medføre at det kan bli enda vanskeligere å få etablert et grunnlag for delegasjon av beslutningskompetanse til folkevalgte på et bydelsnivå. 3.3 Kommunens ansvar for sine innbyggere Utvalget legger til grunn at kommunene fortsatt bør ha hovedansvaret for integrering av flyktninger, men foreslår at veiledningen av kommunene på dette feltet overføres fra staten til fylkeskommunene. Begrunnelsen er at fylkeskommunene på en bedre måte IMDi kan ivareta veiledningsrollen overfor kommunene og understøtte kommunene i deres arbeid. Begrunnelsen for dette er at fylkeskommunen har bedre lokalkunnskap enn et statlig direktorat. I dag har stat, fylkeskommune og kommune ansvar for ulike deler av oppgaveløsningen på flere av de oppgaveområdene rapporten omhandler. Ekspertutvalget diskuterer om det totalt sett kan bidra til en mer effektiv oppgaveløsning om også deler av kommunens oppgaver på disse oppgaveområdene, legges til fylkeskommunen. Innbyggere er bosatt i en kommune. Det er kommunen som skal ta hånd om sine innbyggere. Dette bør også representere en inngangsverdi når en skal vurdere ekspertutvalgets forslag hva angår f. eks barnevern. 3.4 Hvor mye politikk er det i de nye oppgavene? En sentral del av argumentasjonen for overføring av oppgaver fra staten til fylkeskommunen er knyttet til lokalt selvstyre og deltakelse. En betydelig del av de statlige oppgavene som i denne omgang foreslås overført til fylkeskommunene, er oppgaver som først og fremst krever at en legger en faglig skjønnsutøvelse forankret i lov, forskrift og annet regelverk, til grunn for oppgaveløsningen. Et av temaene som utvalget foreslår utredet nærmere, er å vurdere organiseringen av sykehusene på nytt og da med fokus på bl.a. fylkeskommunens rolle. Byrådets generelle vurdering er at kompliserte faglige og administrative vurderinger som ligger til grunn for driften av et sykehus, i begrenset grad egner seg for lokal folkevalgt styring. Det kan imidlertid være forsvarlig å vurdere og legge også denne type oppgaveløsning til et fylkeskommunalt/kommunalt nivå, dersom en slik overføring av oppgaver bidrar til at den del av forvaltningen som får oppgavene, settes i bedre stand til å utføre eksisterende oppgaver. Mange av de statlige arbeidsplassene som er aktuelle å overføre til vår fylkeskommune, vil allerede finnes lokalt først og fremst i Bergen. En overføring av denne type arbeidsplasser til fylkeskommunen kan bidra til å konsolidere og videreutvikle fylkeskommunens fagmiljøer på de ulike oppgaveområdene. Dette må i utgangspunktet ses som positivt. 11

15 3.5 Vurdering av forslag på integreringsfeltet Ekspertutvalget anbefaler overføring av statlige oppgaver innen integreringsfeltet til fylkeskommune. Konkret foreslås det at oppgaver som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i dag har knyttet til veiledning av kommunene i integreringsarbeidet, utbetaling av tilskudd til kommunene, samt kompetanseutvikling og bosetting, overføres til fylkeskommunene. Som et resultat av dette vil det ikke lenger være behov for et statlig direktorat innen dette feltet. Byrådet i Bergen mener den viktigste delen av integreringsarbeidet skjer i kommunene. En overføring av oppgaver fra staten innen dette feltet til fylkeskommunen kan imidlertid ha en positiv effekt. Fylkeskommunene har bedre kunnskaper om kommunene i sine regioner, og forsøksordningen med bosettingsansvar hos fylkesmannsembetene i Hordaland og Østfold viser at dette kan gjennomføres på et god måte i regionene. IMDi har nylig endret måten gjennomføringen av bosetting av flyktninger skjer på med mindre saksbehandlerkontakt mellom kommune og utlendingsforvaltning. Dette innebærer at kommunene i dag uansett har færre kontaktpunkter med direktoratet enn tidligere. Den store gevinsten med en overføring til fylkeskommunene er knyttet til deres ansvar for videregående opplæring og fagskoler. Bergen kommune har allerede i dag et godt samarbeid med fylkeskommunen om såkalte kombinasjonsklasser der elever tar grunnskolefag på en videregående skole med mulighet for å ta enkelte fag fra videregående også. Det er helt vesentlig at overgangen fra grunnskole og over til videregående opplæring fungerer om kommunen skal lykkes med en vellykket kvalifiseringsprosess for unge flyktninger. Med mer ressurser og myndighet innen integreringsfeltet lagt til fylkene, vil dette kunne gi muligheter for å få til en positiv endring. Byrådet ser også spennende muligheter innen fylkeskommunens ansvar for regional næringspolitikk knyttet til etablerervirksomhet for innvandrere. 3.6 Vurdering av forslag på nærings- og kompetanseområdet Fylkeskommunen er tillagt rollen som samfunnsutvikler på regionalt nivå. For næringsfeltet innebærer dette et særlig ansvar for å utvikle regionale konkurransefortrinn. Kompetanse er et sentralt element på dette politikkområdet. Aktuelle virkemidler knyttet til forslaget om å styrke fylkeskommunen på dette området er: Innovasjon Norge (IN), Siva (Selskapet for industrivekst SF) og Forskningsrådet. Forskning og innovasjon omfatter flere sektorer og politikkområder både nasjonalt, regionalt og lokalt. Utvalget har som utgangspunkt at både stat og fylkeskommune har og fortsatt skal ha et ansvar for forsknings- og innovasjonspolitikken. Utvalget drøfter fordelingen av oppgaver og ansvar mellom nasjonalt og regionalt nivå på området. Dette omfatter både organiseringen av, eierskapet til og ansvaret for virkemiddelapparatet. På generell basis vil byrådet peke på at det er positivt at regionnivå/fylkeskommunen får et større ansvar for forsknings- og innovasjonspolitikken, herunder å få ansvar for styring og fordeling av midler i et regionalt perspektiv. Det at den som gir tilskudd, sitter tett på aktuelle utviklingsmiljøer kan være en fordel i denne sammenheng. Fylkeskommunene har et potensial til å forsterke sin rolle som partner og veileder for kommunene. Fylkeskommunene kan i større grad enn i dag støtte opp under kommunalt utviklingsarbeid for eksempel gjennom å bidra med fagkompetanse, veiledning og/eller i enda større grad delta som partner i kommunenes utviklings- og planarbeid. Rapportens utgangspunkt er at Norge består av mange små kommuner. Dette innebærer at mange kommuner har små og sårbare fagmiljøer til å drive denne type utviklingsarbeid. Landets storbyer vil derimot både ha kompetanse og kapasitet til slikt arbeid. En grunnleggende svakhet ved rapporten er at den sier lite om storbyenes rolle i den nye regioninndelingen. 12

16 Næringsutvikling må ses på som et av de sentrale tema som ligger til folkevalgtes rolle som samfunnsutvikler. Utdanning, kompetanse og tilrettelegging for næringsutvikling og innovasjon er i dag en kjerneoppgave for fylkeskommunene. De har ansvar for blant annet fagskolene, Regionale forskingsfond og videregående opplæring (herunder voksenopplæring og fagopplæring), og for å legge til rette for næringsutvikling og sysselsetting regionalt. Fylkeskommunene har ansvar for utviklingsmidler til næring og innovasjon og tildeler midler til bedriftsrettede virkemidler til Innovasjon Norge. Fylkeskommunene forvalter forskningsmidler gjennom Regionale forskingsfond. Universiteter, høyskoler, forskningsinstitusjoner og kulturinstitusjoner er i hovedsak lokalisert i byer. Byen har en vertskapsrolle ovenfor slike institusjoner. Det er vanligvis etablert et tett samarbeid mellom by/kommune og FoU-institusjonene. I et slikt perspektiv blir det viktig å få en nærmere avklaring av oppgaver og samarbeidsrelasjoner mellom fylkeskommunen og storbykommunen, dersom fylkeskommunen skal ha en tydeligere og større rolle på dette oppgaveområdet. Ekspertutvalget foreslår videre å overføre Statpeds pedagogisk-psykologiske støttetjenester til fylkeskommunene og dermed ansvaret for veiledning og støttetjenester ovenfor kommunene. Statpeds resterende oppgaver, primært utvikling av læremidler og forskning, overføres Utdanningsdirektoratet. Byrådet er positiv til at oppgaver som i dag er lagt til Statped overføres til fylkeskommunene. Det er en forutsetning at det fremgår tydelig av mandatet, at både ressurser og kompetanse overføres Fylkeskommunen slik at de kan ivaretar kommunenes behov for tjenester. 3.7 Vurdering av forslag knyttet til klima og miljø Ett av de sentrale forslagene fra Ekspertutvalget med relevans for dette området er: «Det virker hensiktsmessig å overføre til fylkeskommunen den fagadministrasjonen for fylkes-veiene som fylkeskommunene allerede har det politiske og økonomiske ansvaret for» Umiddelbart virker dette svært fornuftig. I et perspektiv hvor en har fokus på luftkvalitet, kan dette være litt mer komplisert. På dette området har storbyene og staten et særlig ansvar. Byrådets vurdering er at den foreslåtte endring som her omtales, kan være kompliserende for det samarbeid og samspill mellom de aktuelle parter, og som i dag fungerer greit. Temaet luftkvalitet og samarbeidet med storbyen må være et sentralt tema som må avklares nærmere dersom ovennevnte forslag skal gjennomføres. Et annet sentralt forslag med relevans for klima og miljø er «Utvalget foreslår å overføre fylkesmannens ansvar innen naturforvaltning (artsforvaltning og verneområdeforvaltning), friluftsliv og klima/klimatilpasning i sin helhet til fylkeskommunen. Fylkesmannens innsigelsesmyndighet knyttet til sektoransvaret overføres til fylkeskommunene. Relevante tilskuddsordninger som i dag forvaltes av Miljødirektoratet foreslås også overført til fylkeskommunen. Veiledningsansvar overfor kommunene med hensyn til motorferdsel i utmark foreslås overført til fylkeskommunen». Byrådet ser i prinsippet positivt på de fleste forslag der oppgaver og myndighet flyttes fra stat til regionalt/kommunalt nivå. Med utgangspunkt i oppgavefordelingen mellom nasjonalt og regionalt nivå, der «staten bør ha ansvaret for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning», er en i tvil om ovennevnte er et godt forslag. Fylkeskommunen er neppe riktig forvaltingsnivå til å 13