Prosedyre Skagerak Nett

Transkript

1 Prosedyre Skagerak Nett Retningslinje for anleggsbidrag og regningsarbeid, ekstern utgave Godkjent av Geir Kaasa Dokumenteier Geir Kristoffersen Dok. Id F Revisjonsansvarlig Eivind Gramme Sist endret FORMÅL Sikre lik behandling av alle kunder samt etterlevelse av forskrifter i forbindelse med anleggsbidrag og regningsarbeid. 2 OMFANG Gjelder ved beregning av anleggsbidrag og pris for regningsarbeid. 3 ANSVAR Enhver som utfører beregninger som nevnt over plikter å gjøre seg kjent med retningslinjene. Ved endringer i retningslinjer har dokumenteier ansvar for å informere organisasjonen samt eksterne brukere. 4 ANLEGGSBIDRAG OG REGNINGSARBEID Skagerak Nett viser til NVEs sider om nettilknytning 1 samt REN-blad 8110 "Håndbok anleggsbidrag" versjon 1.3 for utfyllende informasjon om anleggsbidrag, regningsarbeid samt investeringstilskudd. Håndboken oppsummerer regelverket, de alternativ som finnes og illustrative forklaringer. Her beskrives Skagerak Netts tilnærming. 1. Nettstruktur Beregning av anleggsbidrag avhenger av nettstruktur. I figur 1 illustreres kundenært nett, radielt fellesnett, masket nett med radiell drift (åpent maskenett) og masket nett med masket drift. 1

2 Figur 1: Illustrasjon av anleggsbidragsrelevante nettstrukturer (REN-blad 8110 "Håndbok anleggsbidrag" versjon 1.3) 2. Anleggsbidrag Skagerak Nett praktiserer ordningen med anleggsbidrag. Anleggsbidrag er et investeringstilskudd hjemlet i Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer Noen forhold er regulert i "kan-"bestemmelser, andre i "skal"-bestemmelser Anleggsbidrag Nettselskapene kan fastsette et anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Anleggsbidrag ved forsterkning av en tilknytning kan beregnes når kunden krever økt kapasitet eller kvalitet som utløser behov for forsterkning. Anleggsbidraget skal beregnes ut fra kostnadene som følger av kundens tilknytning til nettet. Når en tilknytning som beskrevet i første og annet ledd utløser forsterkninger i radielle fellesanlegg kan en forholdsmessig andel av disse kostnadene inngå i anleggsbidraget. Ved investeringer i maskete nett kan anleggsbidrag kun fastsettes i ekstraordinære tilfeller. Anleggsbidrag skal fastsettes uavhengig av kundens forventete energiuttak og kan maksimalt settes til anleggskostnad for anlegget minus tilknytningsgebyr. Anleggskostnad settes lik nødvendige kostnader ved tilknytningen eller forsterkningen, inklusive timeverk for personell, maskiner og utstyr. Nettselskapet kan fordele anleggsbidraget mellom kunder som blir tilknyttet på tidspunktet for ferdigstillelse av anlegget og kunder som blir tilknyttet på et senere tidspunkt, men senest innen ti år etter ferdigstillelse av anlegget. Fordelingen kan skje i form av en etterberegning av anleggsbidraget, når nye kunder bli tilknyttet eller ved at nettselskapet forskutterer Side 2 av 11

3 investeringskostnadene og fastsetter anleggsbidraget andelsvis overfor de kunder som etter hvert blir tilknyttet nettet. Nettselskapet skal på forhånd informere kunden om innkreving av, og beregningsgrunnlaget for, anleggsbidraget. Målet med ordningen er å sikre en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av kraftsystemet samt å gi prissignal i vurderingen av alternative energikilder. Anleggsbidragsordningen medfører at det må være betalingsvillighet for nytt nett som utløser anleggsbidrag. Samtidig gis det incentiv til å utnytte eksisterende nett godt. 2.1 Leverings- og tilknytningsplikt Nettselskapet har i utgangspunktet leveringsplikt etter Energiloven 3-3 samt tilknytningsplikt for produksjon etter Energiloven 3-4. I de tilfeller der det ikke er samfunnsøkonomisk rasjonelt å etablere nettilknyttede løsninger kan selskapet søke NVE om fritak. Anleggsbidragsordningen er et virkemiddel som i de aller fleste tilfeller sikrer at det er betalingsvillighet for nytt nett. 2.2 Tiltak som utløser anleggsbidrag Skagerak Nett beregner anleggsbidrag ved nye tilknytninger eller ved behov for kapasitetsøkning til eksisterende kunder utover dagens overbelastningsvern. Anleggsbidrag er også relevant når en bestiller krever en leveringskvalitet utover et normalt nivå. Det beregnes ikke anleggsbidrag for reinvesteringer. 2.3 Eierskap til anlegg Når en kunde betaler anleggsbidrag - et investeringstilskudd, får han/henne/virksomheten ikke eierskap til anlegget. Nettselskapet blir eieren og er ansvarlig for drift, vedlikehold, fremtidige reinvesteringer og innkjøp av nettap. 2.4 Anleggsbidragets kostnadsgrunnlag og håndtering av grøftekostnader Anleggsbidragets kostnadsgrunnlag er etter hovedregelen nettselskapets nødvendige faktiske kostnader ved tilknytningen eller forsterkningen, inkl. timeverk for personell, maskiner og utstyr. Det finnes noen nettnivåavhengige unntak fra hovedregelen. Føringer for det lokale distribusjonsnettet: Det skal beregnes anleggsbidrag for samtlige nettanlegg, dvs. for kundenært nett, radielt fellesnett og masket nett med radiell drift (figur 1). Sistnevnte behandles som radielt nett med utgangspunkt i normaldeler. Nettselskapet etablerer og bekoster reserveforbindelser basert på en egenvurdering av behov. Relevante forhold i en slik vurdering er KILE-kostander, utetid ved feil, nettstruktur, o.l. Ønsker en bestiller reserver utover det Skagerak Nett vurderer som tilstrekkelig eller normalt (leveringskvalitet), vil merkostnadene inngå i anleggsbidraget. Side 3 av 11

4 Føringer for det regionale nettet: Det gjøres en individuell vurdering av hvilke nettanlegg som skal inngå i en anleggsbidragsberegning basert på føringer fra NVE. Det skal som hovedregel ikke beregnes anleggsbidrag i masket nett med masket drift eller for regionale nettanlegg som gir allmenn nytte (figur 1). Anleggsbidrag begrenses til nettanlegg som en eller et fåtall kunder har nytte av. Avgangsfelt på sekundærsiden behandles på samme måte som tilknyttet distribusjonsnett. Skagerak Nett både tillater og anbefaler at bestiller etablerer nødvendige kabelgrøft(er) selv. Koordinering med andre behov som VVA, kommunikasjonsfiber og veiutbygging - kan gi besparelser. Grøften(e) må etableres i tråd med selskapets byggestandarder, og nødvendig informasjon gis i tilbudsbrevet fra nettselskapet (kapittel 2.9). Om det ønskes at nettselskapet skal utføre gravejobben, så vil kostnadene inngå i anleggsbidragets kostnadsgrunnlag. Estimat som inkluderer grøftekostnader vil normalt være usikre. Det er krevende å forutsi gravekostander pga. grunnforhold, andre lokale utfordringer, årstid, o.l. 2.5 Tilgjengelig nettkapasitet og bestillers rett til denne Det må tidlig avklares om eksisterende nettanlegg allerede har en tilstrekkelig kapasitet for den aktuelle bestillingen. Ved vurdering av tilgjengelig kapasitet brukes kriterier fra byggestandardene for distribusjons- og regionalnett. Det skal tas hensyn til forventet lastsituasjon, driftsmessige forhold og tekniske forhold. Kapasitet benyttet av fleksibelt forbruk, er i utgangspunktet ledig. Har kunder med fleksibelt forbruk betalt anleggsbidrag for enkelte anleggsdeler, så betraktes den fleksible kundens behov innenfor disse anleggsdelene som opptatt. Tilgjengelig nettkapasitet kan ikke reserveres. Hvis flere bestillere ønsker samme kapasitet, fordeles den etter tidspunkt for bestilling (kapittel 2.9). En samlet håndtering av bestillingene kan også være aktuelt. Aksepteres ikke mottatt tilbud fra Skagerak Nett innen tilbudets frist inkl. inkludert innbetaling av forskudd eller tilsvarende (kapittel 2.10), mistes plassen i køen for tilgjengelig kapasitet. I enkelte tilfeller kan dagens nettanlegg være mer belastet enn hva kriteriene i byggestandardene definerer som fullt utnyttet eller så kan forsyningen ha en leveringskvalitet som ikke tilfredsstiller kravene i Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet eller byggestandardene. Skagerak Nett skal da bekoste nødvendige tiltak som sikrer tilstrekkelig kapasitet og leveringskvalitet for dagens kunder. Etter slike tiltak vil nettet i mange tilfeller også tilfredsstille behovet til en ny kunde eller til en kunde som ønsker økt kapasitet. I slike tilfeller vil tiltakskostnadene ikke inngå i anleggsbidraget. Om nettanleggene fortsatt ikke tilfredsstiller behovet til en ny kunde eller til en kunde som ønsker økt kapasitet utover overbelastningsvernet, så skal forsterkningen håndteres som en investering i fellesnett uten gjenstående levetid. Nettselskapet tar andelen som en nødvendig for å håndtere dagens kunder. Øvrig inngår i anleggsbidraget etter gjeldene fordelingsnøkler. Vurderinger av tilgjengelig nettkapasitet kan være komplekst. Skagerak Nett gjennomfører derfor sidemannskontroll for å kvalitetssikre de mest krevende vurderingene. Side 4 av 11

5 2.6 Kostnadsfordeling i kundespesifikke nettanlegg og fellesnett av ulik type Kundespesifikke nettanlegg Kundespesifikke nettanlegg etableres for en bestemt kunde. Dette betyr at anlegget skal dimensjoneres etter minste standard som er tilstrekkelig for kundens behov. Selv om nettanlegget kan ha kapasitet utover behovet, skal anleggsbidraget ikke justeres som følge av dette. Følgende prosentandel inngår i anleggsbidraget: 100 %. Fellesnett Fellesnett etableres for å tilknytte flere kunder (f.eks. lavspentkurser, fordelingsskap, nettstasjon med eventuell innsløyfing og overføringsanlegg med en slik funksjon). For å avdekke om et nettanlegg skal inngå i et fellesnett gjøres det en vurdering av den aktuelle bestillingen samt hva som er et sannsynlig fremtidig kapasitetsbehov (innen timelig tid) 2. Relevante forhold er øvrige mottatte bestillinger, bebyggelsesplaner, reguleringsplaner, kommuneplaner, nettanleggenes nedslagsfelt, m.m. Planlegges det at et overføringsanlegg skal inngå i et fremtidig ringnett, så dimensjoneres nettanlegget for fremtidig felles nytte. Anlegget blir et fellesanlegg. Det er en indikasjon på at anlegget inngår i et fellesnett med behov utover det som ligger i en aktuell bestilling om nettselskapet ønsker økt kapasitet eller plass pga. antatte fremtidige behov. Vurderinger av fremtidige behov kan være komplekst. Skagerak Nett gjennomfører derfor sidemannskontroll for å kvalitetssikre de mest krevende vurderingene. Fordelingen av kostander for anlegg i fellesnett avhenger av hvor sikkert en kan fastsette det sannsynlige fremtidige behovet. Tilnærming 1 brukes når (a) nettselskapet kan sannsynliggjøre et bestemt antall fremtidige nye tilknytninger og forstrekninger med tilhørende effektbehov - "kan telles" / avgrenset gruppe eller når (b) det ikke er sannsynlig med et fremtidig behov. Det etableres nettanlegg etter minste standard for fastsatt behov uten fordyrende egenskaper. Nettselskapet forskutterer for fremtidige kunder slik at det sannsynliggjorte kundegrunnlaget dekker samtlige kostnader. Følgende prosentandel inngår i anleggsbidraget for nettanlegg som håndteres etter tilnærming 1: (Beregnet effektbehov kunde / Totalt sannsynlig effektbehov beregnet for hele kundegruppen 3 ) x 100 % 2 I en vurdering av fremtidig kapasitetsbehov er nettanleggets nedslagsfelt relevant. Desto større nedslagsfeltet er, desto større sannsynlighet er det for overlapp med områder der det kan oppstå nye bestillinger. 3 For nye anlegg inkluderer effektbehovet til hele kundegruppen både behovet til de som bestiller nå samt det fremtidige sannsynliggjorte behovet. For eldre anlegg som nettselskapet allerede har forskuttert for, inkluderer effektbehovet til hele kundegruppen effektbehovet til dagens kunder, behovet til de som bestiller nå samt det fremtidige sannsynliggjorte behovet. Side 5 av 11

6 Tilnærming 2 brukes når (a) nettselskapet kan sannsynliggjøre et fremtidig kapasitetsbehov som det er krevende å konkretisere effektmessig eller når (b) nettselskapet ønsker ekstra kapasitet av andre hensyn (f.eks. som et ledd i en plan som bedre forsyningssikkerheten). Det etableres et nettanlegg med en ønsket kapasitet. Nettselskapet forskutterer for fremtidige kunder basert på en tilnærming der kostnadene fordeles etter beregnet effektbehov og kapasiteten som ligger til grunn for dimensjonering av nettanleggene. Følgende prosentandel inngår i anleggsbidraget for nettanlegg som håndteres etter tilnærming 2: (Beregnet effektbehov kunde / Kapasitetsgrense for tilknytning/forsterkning slik dette er definert i byggestandarden) x 100 % Fremgangsmåte for beregning av effektbehov: I lavspentnettet - maksimalt effektuttak etter kundenes overbelastningsvern. For nettstasjonsnivået og høyere opp i nettet - maksimalt effektuttak ved høyspenttilknytning eller kundens effektbidrag til maksimalt effektuttak fra nettstasjonens ved nedstrøms tilknytning gitt sannsynliggjort samtidighetsfaktor. Spesielle tilfeller: Består kundegrunnlaget av > 50 % med eksisterende bebygde tomter der eier ikke ønsker strømforsyning nå, etableres et nett etter minste standard for de som bestiller tilknytning nå samt eventuelle sannsynliggjorte fremtidige kunder. Ved innsløyfing av en stasjon på et overføringsanlegg f.eks. en ny nettstasjon på en eksisterende 22 kv kabel - behandles nettanleggene som inngår i innsløyfingen normalt sett på samme måte som stasjonen. Innsløyfingen gir kun nytte til kundene under stasjonen, ikke andre kunder som forsynes fra overføringsanlegget. Ved meget lange innsløyfinger som passerer områder der det er sannsynlig med tilknytning av ytterligere nettstasjoner, kan innsløyfingen defineres som fellesnett for kunder på nettstasjonen som etableres nå samt for potensielle kunder på fremtidige stasjoner som sannsynligvis vil etableres i forbindelse med innsløyfingen. Ved etablering av lednings- eller kabelkveil for senere kundespesifikk tilknytning skal det normalt betales inn et forskudd som dekker senere installasjon. Hvis installasjon fra kveil ikke er forhåndsbetalt, skal dette markeres i nettinformasjonssystemet. I slike tilfeller beregnes et eget anleggsbidrag ved installasjon. Ønsker nettselskapet en kapasitet eller standard utover det som er nødvendig etter forskrifts-krav og minste standard gitt hva som er bestilt, skal nettselskapet dekke merkostnaden dette utløser. Det skal ikke forskutteres for merkostnader hvis det ikke er sannsynlig med fremtidige nye kunder eller fremtidige bestillinger av større overbelastningsvern (innen rimelig tid). For fordelingsskap er antall sikringslister kostnadsdrivende. For å sikre et mest mulig korrekt anleggsbidrag benyttes antall sikringslister mot sluttkunder som fordelingsnøkkel for skapet istedenfor en effektbasert nøkkel. I de fleste tilfeller vil fordeling med en slik nøkkel gi samme resultat som fordeling med en effektbasert nøkkel. Side 6 av 11

7 2.7 Formler for beregning Tilknytninger eller forsterkninger vil typisk innebefatte bruk av eksisterende nettanlegg, etablering av nye nettanlegg og i noen tilfeller en fremskyndet demontering og reinvestering av eksisterende nettanlegg. Anleggsbidragets kostnadsgrunnlag pr nettanlegg blir som følger: Kostnadsgrunnlag pr nettanlegg = + Nettselskapets nødvendige kostnader inkl. materiell, arbeid, utstyr og annet - Reinvesteringskostnader inkl. demontering for eksisterende nettanlegg etter gjeldende byggestandard + Fremskyndingskostnader Ved gjenbruk av eldre komponenter som fordelingstransformatorer skal kun arbeids- og transportkostnader inkluderes i anleggsbidraget. Anleggene er allerede finansiert og gjenbruk av materiell sikrer at eksisterende anleggsmasse utnyttes optimalt. Er det nødvendig med økt nettkapasitet til eksisterende kunder samtidig som minste standard for eksisterende kunder ikke er tilstrekkelig for å kunne tilfredsstille nye eller sannsynliggjorte bestillinger, må nettselskapet ta noe av kostnadene for nye nettanlegg på vegne av eksisterende kunder (kapittel 2.5). Dette gjøres som følger. Fratrekket for reinvesteringskostnadene til dagens løsning som ikke er tilstrekkelig - erstattes med et fratrekk for investeringskostnadene til en løsning som er tilstrekkelig for eksisterende kunder. Dagens nettanlegg har ingen restlevetid og det er ingen fremskyndingskostnader. Eventuelle fremskyndingskostnader beregnes med en samfunnsøkonomisk reell kalkulasjonsrente på 4,0 %. Eksisterende anlegg må deles i hensiktsmessige deler mht. gjenstående levetid 4, og beregningen skal ta hensyn til demonteringskostnader. Fremskyndingskostnader beregnes ikke for fordelingstransformatorer. Dette skyldes at de kan gjenbrukes på andre lokasjoner. Fremskyndingskostnader = + Reinvesteringskostnader inkl. demontering for eksisterende nettanlegg etter gjeldende byggestandard - (Reinvesteringskostnader inkl. demontering for eksisterende nettanlegg etter gjeldende byggestandard / 1,04 Gjenstående levetid ) Det nye nettanlegget kan være kundespesifikt eller inngå i et fellesnett. I praksis betyr dette at ulike andeler av kostnadsgrunnlaget kan inngå i kundens anleggsbidrag. Fordelingsnøkler er beskrevet i kapittel 2.6. Det er ikke bare nye nettanlegg som skal inngå i kostnadsgrunnlaget for et anleggsbidrag. Om kunden også trenger kapasitet fra et anlegg oppstrøms i den radielle driften og nettselskapet (a) har forskuttert for dette anlegget innenfor de siste 10 årene og (b) det fortsatt gjenstår forskuttering som ikke er innbetalt, så skal en andel av kostnadsgrunnlaget 4 Teknisk restlevetid skal fortrinnsvis benyttes. Hvis andre forhold medfører at restlevetidsforventningen er kortere enn hva som teknisk ville vært mulig, skal den faktiske forventingen benyttes. Side 7 av 11

8 for dette anlegget inngå. Tilsvarende vil gjelde om det er andre kunder som har forskuttert for anleggene etter Skagerak Netts tidligere anleggsbidragspraksis 5. Dette gir følgende anleggsbidrag: Anleggsbidrag = + Nye nettanlegg (Kostnadsgrunnlag nettanlegg x Kundens prosentandel) + Eksisterende nettanlegg (Historisk kostnadsgrunnlag nettanlegg x Kundens prosentandel) Skagerak Nett har ikke bunnfradrag eller tilknytningsgebyr. 2.8 Fordeling av kostnader mellom nettselskapet og kunder som tilknyttes senere Ved forskuttering følger Skagerak Nett 10 års regelen. Dette betyr at nettselskapet beregner anleggs-bidrag for nettanlegg selskapet har forskuttert for i inntil 10 år etter ferdigstillelse (dato for spennings-setting). Det er det opprinnelige kostnadsgrunnlaget som skal være utgangspunktet for beregningen. Det skal ikke justeres med prisvekst / inflasjon eller med andre faktorer. Innbetalte anleggsbidrag reduserer selskapets forskuttering. Er hele forskutteringen dekt opp før det er gått 10 år, skal en stanse med å beregne anleggsbidrag. Dette gjelder også om anlegget ikke lenger har bokført verdi. Det er etablert en oversikt over forskutteringer med nødvendig informasjon i Trimble NIS. 2.9 Bestilling og informasjon Bestilling av tilknytning eller økt kapasitet skal gjøres normalt gjennom installatør eller for større utbygninger gjennom søknadsskjemaet på Skagerak Netts hjemmesider. Det oppfordres til at flere samordner bestillinger innenfor et område. Dette er typisk rimeligst for alle parter. Ved etablering av boligfelt, hyttefelt, handelsområder, næringsområder, o.l. skal utbygge normalt sett også håndtere strømbehovet. Dette betyr at utbygger bestiller og faktureres for anleggsbidraget. Kostnadene kan så videreføres som en del av salgspris, leie, o.l. Tidlig prisestimat Ved forespørsel om tilknytning eller økt kapasitet kan det gis et grovt prisestimat. Det skal gis informasjon om hjemmel for anleggsbidrag og estimatets usikkerhet. Desto lenger frem i tid et tiltak ligger, desto større er usikkerheten. Nettmessige forhold kan endres, øvrige kunders behov kan endres, prisnivåene, reguleringen, o.l. 5 Skagerak Nett har gått bort fra praksisen der enkelt kunder forskutterer for nettanlegg og tilbakebetales om nye kunder tilknyttes de samme anleggene innenfor en 10 års periode. Eksisterende avtaler blir imidlertid fulgt opp. Side 8 av 11

9 Tilbudsbrev og aksept Den nettbaserte søknaden inneholder en beskrivelse av bestillingen. Basert på dette underlaget og eventuell utfyllende informasjon fra bestiller, utvikles en forsyningsløsning med tilhørende kostnadskalkyle. Kalkylen er grunnlaget for anleggsbidragsberegningen. Hvis en bestiller ønsker et tilbud som belyser flere alternativ enn hva som er standard, må slike utredninger avtales særskilt. Kostnadene for omfattende utredningsarbeid vil inkluderes i anleggsbidraget. Alternativt, faktureres som regningsarbeid om det ikke bestilles en tilknytning eller økt kapasitet (se tilbudets frister). Tilbudsbrevet - avtale om nettilknytning eller utbyggingsavtale for større utbygninger - skal inkludere en henvisning til hjemmelen for anleggsbidrag, en beskrivelse av tiltaket, kostnadsestimatet, anleggsbidragsberegningen, aktuelle forutsetninger og nødvendige forbehold. Den skal også inneholde en avtale som sikrer nødvendige rettigheter for etablering av nettanlegg på kundes eiendom eller i bygg. Kunden skal gjøres oppmerksom på at priselement som ikke er fastpriser, vil inngå i et etteroppgjør. Etter aksept og betaling av forskudd eller tilsvarende se kapittel igangsettes arbeidet. Påløpte kostnader etter bindende aksept vil inngå i anleggsbidraget etter føringer fra kapittel 2.4. Ved avbestilling vil påløpte kostnader håndteres som regningsarbeid. Vesentlige endringer underveis Oppstår det vesentlige endringer - f.eks. kostnadsøkninger som vil kunne øke anleggsbidraget - i perioden fra aksept til ferdigstillelse, skal kunden informeres. Etteroppgjør Om kostnader påløpt i anleggsbidraget etter tilbudsaksept bygger på kostnadselement som ikke er faktiske fastpriser, må anleggsbidraget etterberegnes. Dette for å sikre samsvar mellom nettselskapets faktiske kostnader og anleggsbidragets kostnadsgrunnlag. Avvik mellom innbetalt forskudd og faktisk anleggsbidrag faktureres / krediteres kunden Håndtering og fakturering av anleggsbidrag eller avbrutt arbeid som skulle vært håndtert som anleggsbidrag Anleggsbidrag faktureres uten merverdiavgift. Avbrytes et bestilt og påbegynt arbeid, håndteres påløpte kostnader etter bestilling detaljprosjektering, utearbeid, materiell som ikke kan gjenbrukes o.l. - som regningsarbeid med merverdiavgift. Spesielt bestilte omfattende tilbudsutredninger håndteres også som regningsarbeid. Regningsarbeid er omhandlet i kapittel 3. Mindre oppdrag Håndteres normalt av saksbehandler og kjennetegnes av lav anleggskostnad, mindre arbeidsomfang, overbelastningsvern under 350 A, tilstrekkelig kapasitet i overliggende nett, o.l. Det sendes ut et tilbudsbrev som inkluderer faktura for estimert anleggsbidrag eller mulighet for elektronisk betaling. Frist for aksept og betaling er 30 dager. Avviker faktiske Side 9 av 11

10 kostnader og dermed også anleggsbidraget, fra det estimerte som er basis for forskuddet, gjennomføres et etteroppgjør. Mellomstore oppdrag Det etableres egne avtaler for mellomstore tilknytninger med anleggsbidrag opp til 2 mill. kr. Akseptfrist for mottatt tilbud er 30 dager. Etter aksept blir det sendt ut en faktura med 14 dagers betalingsfrist. Avviker faktiske kostnader og dermed også anleggsbidraget, fra det estimerte som er basis for forskuddet, gjennomføres et etteroppgjør. Større oppdrag Det etableres egne avtaler for større tilknytninger med anleggsbidrag over 2 mill. kr. Akseptfrist for mottatt tilbud er 30 dager. Etter aksept blir det om ikke annet er avtalt (betalingsplan) sendt ut en faktura med 14 dagers betalingsfrist. Avtales etterskuddsbetaling vil det bli beregnet byggelånsrenter og nettselskapet må oppnå en tilsvarende sikkerhet for sine utlegg (bankgaranti o.l.). Avviker faktiske kostnader og dermed også anleggsbidraget, fra det estimerte som er basis for forskuddet, gjennomføres et etteroppgjør.. 3. Regningsarbeid Når kunder bestiller arbeid som ikke er nødvendig for tilknytning eller forsterkning, utføres slikt normalt etter regning. Regningsarbeid kan typisk innebefatte 6 : Merkostnader ved flytting av elektriske anlegg. Merkostnader ved omlegging fra luftledning til kabel pga. estetikk. Kostnader for byggestrøm eller provisorisk strømtilførsel. Påløpte kostnader for bestilte anleggsbidragsoppdrag som avbestilles av kunde. Overvåkning ved arbeid nær ved strømførende anlegg samt påvisning av nedgravde kabler utføres gratis og er ikke regningsarbeid. Det er meget viktig at Skagerak Nett involveres for å unngå uønskede hendelser. Betaling for slike tjenester er hjemlet i Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer 1-4. Dette er en "kan"-bestemmelse. Skagerak Nett kan ta kostnader for tiltak etter kundeforespørsel om tiltaket er hensiktsmessig og samsvarer med nettselskapets planer for nettet (f.eks. kabling av eldre luftnett som nettselskapet uansett planlegger å kable). 1-4.Betaling og ansvar for nettjenester Enhver betaling som avkreves en kunde som følge av vilkår satt av nettselskapet, og hvor nettselskapet kan stå i en eller annen form for monopolsituasjon, er å regne som faktisk inntekt for nettvirksomheten, jf Dette gjelder ikke anleggsbidrag etter Også kalt tjenestearbeid eller serviceoppdrag av andre nettselskap. Side 10 av 11

11 Kunden kan faktureres for merkostnader forbundet med endring av eksisterende anlegg, eller når han etterspør kvalitet eller tjenester som normalt ikke kan forventes levert. Det skal foreligge dokumentasjon for kundens bestilling av tjenesten. Inntekter som følge av levering av slike tjenester kan holdes utenfor faktisk inntekt. Inntekter og kostnader forbundet med dette skal fremkomme i rapporteringen til Norges vassdrags- og energidirektorat. Nettselskapet kan la andre utføre nettjenester såfremt inntekter og kostnader forbundet med dette fremkommer i nettselskapets rapportering til Norges vassdrags- og energidirektorat under virksomhetsområdene distribusjonsnett, regionalnett eller sentralnett. Nettselskapet skal fremstå utad som ansvarlig for oppgavene eller tjenestene. Skagerak Nett har i utgangspunktet en rett til å la eksisterende nettanlegg stå slik de er. Ved ønske om flytting eller endring kan dette imøtekommes om ikke andre tungtveiende grunner ikke tilsier noe annet. Tungtveiende grunner kan være; nettanleggene utgjør en like stor eller større ulempe for samfunnet eller enkeltkunder på alternativ lokasjon, ønsket ny nettløsning er uhensiktsmessig og ikke i tråd med Skagerak Netts byggestandarder, o.l. Merkostnadene for flytting eller endring håndteres normalt som regningsarbeid. Nettselskapet håndterer kundekontakt og oppgjør i forbindelse med jobben. Krever tiltaket etablering av grøfter kan bestiller etablere disse selv etter samme praksis som for anleggsbidragstiltak. Ønskes det at nettselskapet skal etablere grøftene må dette avtales særskilt. Nettselskapets kostnader vil da inngå i regningsarbeidet. Merkostnader = + Totale kostnader for tiltaket - Reinvesteringskostnader inkl. demontering for eksisterende nettanlegg etter gjeldende byggestandard + Fremskyndingskostnader (beregnet slik som for anleggsbidrag) Bestillingsrutinene for regningsarbeid er tilsvarende de for anleggsbidrag. Nettselskapet utarbeider et tilbud som kunden aksepterer. Det innbetales deretter et forskudd basert på estimerte kostnader. Løsninger som involverer bankgaranti kan være et alternativ for store og kostbare tiltak. Arbeidet påbegynnes når nødvendige avtaler er inngått og forskuddet er mottatt. Ved avvik mellom faktiske kostander og innbetalt forskudd, så gjennomføres et etteroppgjør. Bestiller holdes løpende orientert om vesentlige kostnadsavvik. 5 ENDRINGER : Ny versjon, tilpasset eksterne brukere for publisering på nettsider. Side 11 av 11