BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
|
|
- Teodor Ferdinand Hoff
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.
2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN INDREMEDISIN SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Denne målbeskrivelsen angir spesifikke læringsmål, kompetansekrav, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder for del 3 i hovedspesialiteten indremedisin. Læringsmålene bygger på del 2, og definerer det kompetansenivå som lege i spesialisering forventes å oppnå etter gjennomført del 3. Fullført del 2 er en forutsetning for å gå videre med del 3 i indremedisinske hovedspesialiteter. Målsettingen for spesialistutdanningen i indremedisin er å gjøre leger kvalifisert for overordnede stillinger ved indremedisinske sykehuser og i arbeid som privatpraktiserende spesialister. I utdanningsperioden skal legen tilegne seg nødvendige kunnskaper og praktiske ferdigheter i sentrale deler av faget for selvstendig å kunne foreta diagnostikk og behandling av indremedisinske sykdommer. En stor del av fagutøvelsen for spesialister i indremedisin skjer i nært samarbeid med andre spesialister innenfor det indremedisinske fagområdet. En viktig del av arbeidet som spesialist i sykehus er tilsyn og rådgivning når det gjelder pasienter som er innlagt ved andre er. Mange pasienter med indremedisinske tilstander har også andre sykdommer, og det må sikres at leger i spesialisering får god kunnskap og erfaring med å behandle pasienter med sammensatte lidelser. En stor andel av pasientene blir innlagt akutt, og vaktarbeid i mottak er en viktig læringsarena. Samtidig har pasientene også kronisk sykdom som krever oppfølging og kontroll for å optimalisere behandlingen. Det er derfor viktig at leger i spesialisering får erfaring med dette gjennom arbeid i poliklinikk og på sengepost. En lege i spesialisering i indremedisin må også tilegne seg god kompetanse innen en rekke andre fagområder som nevrologi, psykiatri, dermatologi, revmatologi, onkologi og farmakologi. Klinisk og eksperimentell forskning er et viktig element for kvaliteten og utviklingen av faget. Det må legges til rette for at lege i spesialisering kan delta aktivt i forsknings- og kvalitetsprosjekter.
3 Begrepsforklaringer AHLR: Avansert Hjerte-Lunge-Redning CBRNE: Chemical, Biological, Radiological and Nuclear Defense SLE: Systemisk Lupus Erythematosus PCI: Percutaneuos Coronary Intervention ICD: Implantable Cardioverter Defibrillator IABP: Intra-Aortic Baloon Pump ASD: Atrial Septal Defect VSD: Ventricular Septal Defect PEF: Peak Expiratory Flow MRCP: Magnetic Resonance CholangioPancreatography ERCP: Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreaticografi TTP: Thrombotic Thrombocytopenic Purpura HUS: Hemolytic-Uremic Syndrome INR: International Normalized Ratio APTT: Activated Partial Thromboplastin Time MGUS: Monoclonal Gammopathy of Undetermined Significance
4 KURSOVERSIKT Fordypningskurs i indremedisin Akuttmedisin Hjertesykdommer Lungesykdommer Fordøyelsessykdommer Nyresykdommer Blodsykdommer Infeksjonssykdommer Geriatri Endokrinologi
5 PROSEDYRELISTE Minimumsantall Utføres under supervisjon Utføres selvstendig Utføre og tolke orienterende ekkokardiografiske undersøkelser 50 Utføre og tolke arbeids-ekg 50 Utføre og tolke orienterende ultralydundersøkelse av abdominalorganer 15 Utføre og tolke orienterende ultralydundersøkelse av nyrer/urinveier 15 Utføre og tolke gastroskopi 30 Utføre og tolke mikroskopi av blodutstryk 50 Utføre taking og tolkning av benmargsaspirasjoner (minimum halvparten på pasient, resterende på pasient eller simulator) 10 Utføre ultralydveiledet drenasje av væske og/eller luft i pleurahulen 10 Utføre ultralydveiledet ascitestapping 5 Utføre taking og tolkning av lumbalpunksjon 10 Utføre trombolysevurderinger ved akutt hjerneslag 5
6 MED-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Hjertesykdommer hjerterytmeforstyrrelser og synkope Ha kunnskap om indikasjonene for, og etter samråd med kardiolog, selvstendig kunne beslutte hastegrad for implantasjon av pacemaker og ICD. Tjeneste ved hjertemedisinsk, herunder ved hjerteovervåkning i minimum 3 måneder Obligatorisk kurs i hjertesykdommer Kurs i EKG-tolkning MED-002 Selvstendig kunne avlese pacemaker/icd ved akutte problemstillinger. Dette gjelder kun avlesning av pacemaker/icd, men Tjeneste ved hjertemedisinsk, herunder ved ikke tolkning eller programmering av pacemaker/icd. hjerteovervåkning i minimum 3 måneder Obligatorisk kurs i hjertesykdommer Kurs i EKG-tolkning MED-003 Hjertesykdommer klaffefeil og endokarditt Ha god kunnskap om videre behandling og oppfølging av endokardittpasienter, samt kjenne til faresignaler ved og håndtering av alvorlige komplikasjoner. Tjeneste ved hjertemedisinsk, herunder ved hjerteovervåkning i minimum 3 måneder Obligatoriske kurs i hjertesykdommer og infeksjonssykdommer MED-004 Hjertesykdommer kardiomyopatier/perikardsykdommer Ha kunnskap om klinisk presentasjon og diagnostiske kriterier ved de forskjellige formene for kardiomyopati. Tjeneste ved hjertemedisinsk, herunder ved hjerteovervåkning i minimum 3 måneder Obligatorisk kurs i hjertesykdommer MED-005 Beherske initial utredning og ha kunnskap om videre behandling ved myokarditt. Tjeneste ved akuttmottak og hjertemedisinsk, herunder ved hjerteovervåkning i minimum 3 måneder Obligatorisk kurs i hjertesykdommer Kurs i EKG-tolkning MED-006 Ha kunnskap om behandling av kronisk/residiverende perikarditt. Tjeneste ved hjertemedisinsk Obligatorisk kurs i hjertesykdommer
7 MED-007 Ha kunnskap om risikofaktorer for plutselig hjertedød. Selvstendig utføre og tolke minst 50 arbeids-ekg Tjeneste ved hjertemedisinsk, herunder ved hjerteovervåkning i minimum 3 måneder Obligatorisk kurs i hjertesykdommer Kurs i EKG-tolkning Selvstendig utføre og tolke minst 50 arbeids-ekg MED-008 Hjertesykdommer hjertesvikt Ha kunnskap om patogenese, patofysiologi og årsaksforhold ved hjertesvikt. Tjeneste ved hjertemedisinsk, herunder ved hjerteovervåkning i minimum 3 måneder Obligatorisk kurs i hjertesykdommer MED-009 Beherske diagnostikk av hjertesvikt, herunder sykehistorie, klinikk, enkel ekkokardiografisk undersøkelse, røntgen thorax, EKG-forandringer og biokjemiske analyser. Selvstendig utføre og tolke minimum 50 orienterende ekkokardiografiske undersøkelser Tjeneste ved akuttmottak og hjertemedisinsk, herunder ved hjerteovervåkning i minimum 3 måneder Minimum 2 ukers tjeneste ved ekkokardiografisk laboratorium Obligatorisk kurs i hjertesykdommer Kurs i EKG-tolkning Selvstendig utføre og tolke minimum 50 orienterende ekkokardiografiske undersøkelser MED-010 Selvstendig kunne håndtere medikamentell behandling av pasienter med kronisk hjertesvikt og vurdere behov for rådføring med/henvisning til kardiolog. Tjeneste ved hjertemedisinsk, herunder ved hjerteovervåkning i minimum 3 måneder Minimum 2 ukers tjeneste ved ekkokardiografisk laboratorium Obligatorisk kurs i hjertesykdommer MED-011 Ha god kunnskap om og beherske diagnostikk og behandling ved ulike årsaker til sjokk, herunder kardiogent, hypovolemisk, septisk og anafylaktisk sjokk. Tjeneste ved akuttmottak, hjertemedisinsk og/eller medisinsk intensiv/hjerteovervåkning Obligatorisk kurs i akuttmedisin
8 MED-012 Kjenne til bruk av IABP, LVAD (hjertepumpe) eller annen sirkulasjonsstøtte (ECMO) ved kardiogent sjokk. Tjeneste ved hjertemedisinsk og/eller medisinsk intensiv/hjerteovervåkning Hospitering/fordypning ved thoraxkirurgisk Obligatorisk kurs i hjertesykdommer MED-013 Ha kjennskap til indikasjoner for, samt komplikasjoner og oppfølging etter hjertetransplantasjon. Tjeneste ved hjertemedisinsk Obligatorisk kurs i hjertesykdommer MED-014 Lungesykdommer lungefunksjonsmålinger Ha kunnskap om indikasjon og diagnostisk nytte av pletysmografi og gassdiffusjonsmåling, samt selvstendig kunne tolke funnene. Tjeneste ved lungemedisinsk / respirasjonsfysiologisk laboratorium Obligatorisk kurs i lungesykdommer MED-015 Lungesykdommer astma og allergiske luftveissykdommer Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med astma bronchiale. Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av astma. Ha god kunnskap om luftveisallergier. Tjeneste ved akuttmottak og/eller lungemedisinsk Obligatorisk kurs i lungesykdommer MED-016 Lungesykdommer KOLS Selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med KOLS i alle sykdommens faser. Ha god kunnskap om farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av KOLS, herunder røykeavvenning, KOLS rehabilitering, oksygenbehandling og palliasjon. Tjeneste ved akuttmottak, lungemedisinsk og/eller medisinsk intensiv Obligatorisk kurs i lungesykdommer MED-017 Lungesykdommer thorakale tumorsykdommer Ha god kunnskap om grunnleggende diagnostikk og behandlingsmodaliteter ved lungekreft og tumorsykdommer i mediastinum, brystvegg og pleura, samt ha kunnskap om de vanligste komplikasjoner av behandling. Tjeneste ved lungemedisinsk Hospitering/fordypning ved onkologisk Obligatorisk kurs i lungesykdommer
9 MED-018 Lungesykdommer lungeinfeksjoner ved immunsupprimerende behandling Ha god kunnskap om diagnostikk og selvstendig kunne behandle de vanligste lungeinfeksjoner hos immunsupprimerte pasienter. Tjeneste ved lungemedisinsk Obligatoriske kurs i lungesykdommer og infeksjonssykdommer MED-019 Lungesykdommer pleuraeffusjoner Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av lungeabscesser og pleuraeffusjoner, herunder transudat, eksudat og infeksiøs pleuravæske/empyem. Tjeneste ved lungemedisinsk Obligatorisk kurs i lungesykdommer MED-020 Lungesykdommer andre ikke-akutte lungesykdommer Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av interstitielle lungesykdommer, pulmonale vaskulitter og pulmonal hypertensjon. Ha kjennskap til behandling av cystisk fibrose. Tjeneste ved lungemedisinsk Obligatorisk kurs i lungesykdommer MED-021 Lungesykdommer obstruktivt søvnapnesyndrom Ha god kunnskap om obstruktivt søvnapnesyndrom og følgetilstander av dette, samt selvstendig kunne organisere videre utredning og behandling. Tjeneste ved lungemedisinsk Obligatorisk kurs i lungesykdommer MED-022 Lungesykdommer respirasjonssvikt Ha god kunnskap om behandlingsnivå, relevante undersøkelser og behandling ved akutt alvorlig respirasjonssvikt. Ha kunnskap om respiratorbehandling, samt beherske arbeid i team med oppfølging av pasienter på respirator. Tjeneste ved lungemedisinsk og medisinsk intensiv Obligatorisk kurs i lungesykdommer
10 MED-023 Lungesykdommer vanlige lungemedisinske prosedyrer Selvstendig kunne utføre ultralydundersøkelse og påvise Under supervisjon utføre minimum 10 pneumothorax og pleuravæske. ultralydveiledede drenasjer av væske og/eller luft Selvstendig kunne vurdere indikasjon og komplikasjonsrisiko, samt utføre ultralydveiledet drenasje av væske og/eller luft. Tjeneste ved akuttmottak, lungemedisinsk og/eller medisinsk intensiv Hospitering/fordypning ved radiologisk Obligatorisk kurs i lungesykdommer Simulatortrening/ Ferdighetslaboratorium Kurs i ultralydundersøkelse Under supervisjon utføre minimum 10 ultralydveiledede drenasjer av væske og/eller luft MED-024 Lungesykdommer lungerehabilitering Ha kunnskap om indikasjoner og prinsipper for lungerehabilitering. Tjeneste ved lungemedisinsk Obligatorisk kurs i lungesykdommer MED-025 Lungesykdommer lungetransplantasjon Ha kjennskap til indikasjoner for samt komplikasjoner og oppfølging etter lungetransplantasjon. Tjeneste ved lungemedisinsk Obligatorisk kurs i lungesykdommer MED-026 Nyresykdommer generell nyremedisin Ha god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne behandle pasienter med glomerulære sykdommer, herunder nefritter, nefrotisk syndrom og raskt progredierende glomerulonefritt. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i nyresykdommer inkludert nefrologi MED-027 Ha god kunnskap om utredning av og under supervisjon kunne behandle pasienter med tubulointerstitiell nyresykdom. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i nyresykdommer inkludert nefrologi MED-028 Ha god kunnskap om utredning og behandling av sekundære nyresykdommer, herunder nyreaffeksjon relatert til diabetes mellitus, gammopatier, mikroangiopati, amyloidose, vaskulitt og bindevevssykdom. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i nyresykdommer inkludert nefrologi
11 MED-029 Nyresykdommer kronisk nyresykdom Ha god kunnskap om diagnostikk av og selvstendig kunne behandle metabolske forstyrrelser ved kronisk nyresykdom, herunder anemi, benmineralforstyrrelser (CKD-MBD), uremiske manifestasjoner, elektrolyttforstyrrelser og syre- /baseforstyrrelser. Tjeneste ved akuttmottak og indremedisinsk Obligatorisk kurs i nyresykdommer Kurs i syre/base-forstyrrelser inkludert nefrologi MED-030 Selvstendig kunne vurdere hvilke pasienter som skal henvises til videre oppfølging av spesialist i nyresykdommer samt hastegrad av oppfølging. Tjeneste ved akuttmottak og indremedisinsk Obligatorisk kurs i nyresykdommer inkludert nefrologi MED-031 Nyresykdommer akutt nyreskade Selvstendig kunne identifisere, stabilisere og planlegge behandlingsforløp av pasienter tiltrengende akutt nyreerstattende behandling. Tjeneste ved akuttmottak, indremedisinsk, dialyseenhet og/eller medisinsk intensiv Obligatorisk kurs i nyresykdommer inkludert nefrologi MED-032 Nyresykdommer hypertensjon Selvstendig kunne utrede sekundære årsaker til hypertensjon, samt forebygge og diagnostisere endeorganskade ved hypertensjon. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i nyresykdommer inkludert nefrologi MED-033 Under supervisjon kunne behandle hypertensjon under svangerskap. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i nyresykdommer inkludert nefrologi MED-034 Nyresykdommer nyreerstattende behandling Ha kunnskap om indikasjon for og gjennomføring av plasmaferese. Tjeneste ved indremedisinsk, dialyseenhet og/eller medisinsk intensiv Obligatorisk kurs i nyresykdommer inkludert nefrologi MED-035 Ha kunnskap om indikasjoner for, samt komplikasjoner og oppfølging etter, nyretransplantasjon. Obligatorisk kurs i nyresykdommer inkludert nefrologi
12 MED-036 Nyresykdommer ultralyd Selvstendig kunne utføre orienterende ultralydundersøkelse av nyrer og urinveier ved akutt nyresykdom. Under supervisjon utføre og tolke minst 15 orienterende ultralydundersøkelser av nyrer/urinveier Hospitering/fordypning ved radiologisk Obligatorisk kurs i nyresykdommer Kurs i ultralydundersøkelse Under supervisjon utføre og tolke minst 15 orienterende ultralydundersøkelser av nyrer/urinveier inkludert nefrologi MED-037 Nyresykdommer nyrebiopsi Ha god kunnskap om indikasjoner for og kontraindikasjoner mot nyrebiopsi. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i nyresykdommer inkludert nefrologi MED-038 Fordøyelsessykdommer diagnostikk Selvstendig kunne utføre diagnostisk øvre endoskopi ved mistanke om akutt GI-blødning. Under supervisjon utføre og tolke minimum 30 gastroskopier Tjeneste ved for fordøyelsessykdommer, endoskopilaboratorium og/eller medisinsk intensiv Under supervisjon utføre og tolke minimum 30 gastroskopier MED-039 Selvstendig kunne identifisere hvilke pasienter med akutte magesmerter som trenger kirurgisk vurdering. Tjeneste ved akuttmottak, for fordøyelsessykdommer og/eller medisinsk intensiv MED-040 Selvstendig kunne utføre ascitestapping. Under supervisjon utføre minimum 5 ultralydveilede ascitestappinger Tjeneste ved akuttmottak og/eller for fordøyelsessykdommer Hospitering/fordypning ved radiologisk Kurs i ultralydundersøkelse Under supervisjon utføre minimum 5 ultralydveilede ascitestappinger
13 MED-041 Beherske diagnostikk og ha god kunnskap om behandling av fremmedlegeme i øsofagus. Selvstendig kunne ta stilling til indikasjon og hastegrad for gastroskopi. Fordøyelsessykdommer sykdommer i øsofagus MED-042 Selvstendig kunne behandle reflukssykdom medikamentelt. Tjeneste ved akuttmottak og/eller for fordøyelsessykdommer MED-043 Fordøyelsessykdommer sykdommer i ventrikkel og duodenum Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i ventrikkel og duodenum, herunder ulcussykdom og Helicobacter pylori-infeksjon, gastritt/duodenitt og funksjonelle lidelser i øvre GI-traktus. Tjeneste ved akuttmottak, endoskopilaboratorium og/eller for fordøyelsessykdommer MED-044 Fordøyelsessykdommer tynntarmssykdommer Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i tynntarmen, herunder cøliaki, malabsorpsjonstilstander og infeksjoner. Ha kunnskap om sykdommer/tilstander som skyldes endret anatomi i tynntarmen. Tjeneste ved akuttmottak, endoskopilaboratorium og/eller for fordøyelsessykdommer MED-045 Fordøyelsessykdommer inflammatoriske tarmsykdommer Ha god kunnskap om utredning av og under supervisjon kunne behandle inflammatoriske tarmsykdommer, herunder Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og mikroskopisk kolitt. Tjeneste ved akuttmottak, endoskopilaboratorium og/eller for fordøyelsessykdommer MED-046 Fordøyelsessykdommer funksjonelle mage-/tarmlidelser Ha god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne behandle irritabel tarm syndrom og andre funksjonelle mage-tarmlidelser. Tjeneste ved for fordøyelsessykdommer
14 MED-047 Fordøyelsessykdommer andre tarmsykdommer Ha god kunnskap om årsaksforhold, symptomer, funn og komplikasjoner ved andre tarmsykdommer, herunder infeksjoner, divertikkelsykdom, tarmiskemi, stråle- og cytostatikaindusert enteropati. Tjeneste ved akuttmottak og/eller for fordøyelsessykdommer MED-048 Fordøyelsessykdommer leversykdommer Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle leversykdommer, herunder: alkoholbetingede, medikamentuløste og andre toksiske fettleversykdom og andre metabolske virushepatitter og andre infeksiøse autoimmune genetiske og vaskulære Tjeneste ved akuttmottak og/eller for fordøyelsessykdommer MED-049 Fordøyelsessykdommer galleveissykdommer Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne gi medikamentell behandling av sykdommer i galleveiene. Tjeneste ved akuttmottak, endoskopilaboratorium og/eller for fordøyelsessykdommer MED-050 Fordøyelsessykdommer pankreassykdommer Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle sykdommer i pankreas, herunder akutt og kronisk pankreatitt. Tjeneste ved akuttmottak, endoskopilaboratorium og/eller for fordøyelsessykdommer MED-051 Fordøyelsessykdommer krefsykdommer Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede kreftsykdommer i gastrointestinaltraktus, herunder rekvirere nødvendige laboratorie-, bildediagnostiske og endoskopiske undersøkelser. Tjeneste ved akuttmottak, endoskopilaboratorium og/eller for fordøyelsessykdommer Hospitering/fordypning ved onkologisk
15 MED-052 Fordøyelsessykdommer anorektale sykdommer Ha god kunnskap om anorektale sykdommer, herunder hemoroider, fissurer, abscesser og fistler. Tjeneste ved akuttmottak og/eller for fordøyelsessykdommer MED-053 Fordøyelsessykdommer prosedyrer Selvstendig kunne utføre orienterende transabdominal ultralyd av abdominalorganer. Under supervisjon utføre og tolke minst 15 orienterende ultralydundersøkelser av abdominalorganer Tjeneste ved akuttmottak og/eller for fordøyelsessykdommer Hospitering/fordypning ved radiologisk Kurs i ultralydundersøkelse Under supervisjon utføre og tolke minst 15 orienterende ultralydundersøkelser av abdominalorganer MED-054 Endokrinologi diabetes mellitus Selvstendig kunne gi spesialisert behandling med parenterale og perorale medikamenter ved diabetes. Ha god kunnskap om oppfølging av diabetesbehandling og eventuelle senkomplikasjoner av diabetes. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-055 Selvstendig kunne gi adekvate råd om diabetesbehandling ved anestesi/kirurgi. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-056 Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av diabetes ved svangerskap. Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-057 Endokrinologi hypothyreose og hyperthyreose Ha god kunnskap om årsaker til og selvstendig kunne gjennomføre utredning og behandling av hypo- og hyperthyreose. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i endokrinologi
16 MED-058 Selvstendig kunne utrede og initialt behandle myxødemkoma. Tjeneste ved akuttmottak og/eller medisinsk intensiv Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-059 Selvstendig kunne utrede og initialt behandle thyreotoksisk krise. Tjeneste ved akuttmottak og/eller medisinsk intensiv Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-060 Ha god kunnskap om vurdering og behandling av struma med funksjonsforstyrrelser. Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-061 Ha kjennskap til utredning av thyroideatumores. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-062 Endokrinologi annen endokrinologi Ha god kunnskap om symptomer/tegn ved akutt binyrebarksvikt, og selvstendig kunne behandle akutt binyrebarksvikt og Addisonkrise. Tjeneste ved akuttmottak, indremedisinsk og/eller medisinsk intensiv Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-063 Beherske diagnostikk og initial behandling av osteoporose og forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-064 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med hypofysesvikt og hypofyseadenomer, herunder Cushings syndrom og prolaktinom. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-065 Ha god kunnskap om symptomer, utredning og behandling av mannlig hypogonadisme. Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-066 Ha god kunnskap om utredning av, og under supervisjon kunne kontrollere binyreincidentalomer. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i endokrinologi
17 MED-067 Infeksjonssykdommer prøvetaking og tolking av resultater ved utredning av infeksjonssykdommer Beherske tolking av mikroskopi av tykk og tynn dråpe ved malariadiagnostikk. Fordypning/hospitering ved mikrobiologisk Obligatorisk kurs i infeksjonssykdommer MED-068 Infeksjonssykdommer infeksjoner i intensivmedisin Selvstendig kunne vurdere og behandle sepsis, herunder sepsis med multiorgansvikt, samt beherske arbeid i team med oppfølging av slike pasienter på overvåknings. Tjeneste ved akuttmottak, indremedisinsk og medisinsk intensiv Obligatoriske kurs i infeksjonssykdommer og akuttmedisin Simulatortrening/ Ferdighetslaboratorium MED-069 Beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner hos pasienter under intensivmedisinsk behandling. Ha god kunnskap om mikrobiologiske funn hos intensivpasienter og nosokomiale resistensforhold. Tjeneste ved medisinsk intensiv Fordypning/hospitering ved mikrobiologisk Obligatorisk kurs i infeksjonssykdommer MED-070 Infeksjonssykdommer luftveisinfeksjoner Under supervisjon kunne iverksette relevant utredning og behandling ved lungetuberkulose. Tjeneste ved lungemedisinsk og/eller infeksjonsmedisinsk Obligatoriske kurs i lungesykdommer og infeksjonssykdommer MED-071 Infeksjonssykdommer gastrointestinale infeksjoner Selvstendig kunne utrede, medikamentelt behandle og iverksette nødvendige smittetiltak ved Clostridium difficile enterokolitt. Obligatorisk kurs i infeksjonssykdommer MED-072 Selvstendig kunne diagnostisere og medikamentelt behandle akutt cholecystitt og cholangitt. Obligatorisk kurs i infeksjonssykdommer
18 MED-073 Infeksjonssykdommer infeksjoner i ben og ledd Selvstendig kunne diagnostisere og behandle osteomyelitt, herunder spondylodiskitt. Obligatorisk kurs i infeksjonssykdommer MED-074 Selvstendig kunne diagnostisere septisk artritt, herunder utføre leddpunksjon av større ledd, og iverksette videre utredning og behandling. Fordypning/hospitering ved revmatologisk Obligatorisk kurs i infeksjonssykdommer MED-075 MED-076 Infeksjonssykdommer CNS-infeksjoner Selvstendig kunne medikamentelt behandle meningitt og encefalitt. Infeksjonssykdommer importsykdommer Ha god kunnskap om utredningen av de hyppigste årsaker til feber, importdiaré og infeksjoner hos hjemvendte reisende, innvandrere og asylsøkere, samt under supervisjon kunne iverksette behandling og isolasjonstiltak. Selvstendig utføre taking og tolkning av minimum 10 lumbalpunksjoner Tjeneste ved akuttmottak, indremedisinsk og medisinsk intensiv Obligatoriske kurs i infeksjonssykdommer og akuttmedisin Simulatortrening/ Ferdighetslaboratorium Selvstendig utføre taking og tolkning av minimum 10 lumbalpunksjoner Obligatorisk kurs i infeksjonssykdommer MED-077 Infeksjonssykdommer andre infeksjonsmedisinske læringsmål Ha god kunnskap om infeksjoner i proteser, graft eller andre fremmedlegemer og under supervisjon kunne iverksette medisinsk behandling. Obligatorisk kurs i infeksjonssykdommer MED-078 Ha god kunnskap om faktorer som kan føre til, og kliniske manifestasjoner ved ervervet/sekundær immunsvikt. Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle pasienter med de vanligste opportunistiske infeksjonssykdommer. Obligatorisk kurs i infeksjonssykdommer
19 MED-079 Ha god kunnskap om særlig smittsomme sykdommer og risikofaktorer for større infeksjonsutbrudd. Ha god kunnskap om utredning og varsling ved slik mistanke samt kjenne til melderutiner for smittsomme sykdommer. Ha kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å hindre smittespredning. Obligatorisk kurs i infeksjonssykdommer MED-080 Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede og behandle flåttbårne sykdommer. Obligatorisk kurs i infeksjonssykdommer MED-081 Geriatri Ha god kunnskap om utredning og behandling av alle vanlige demenssykdommer: demens ved Alzheimers sykdom vaskulær demens demens med Lewy-legemer frontotemporallapp-demens alkoholisk demens demens ved Parkinsons sykdom Ha kunnskap om gradering av demens og om skillet mellom mild kognitiv svikt og demens. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i geriatri MED-082 Ha god kunnskap om palliativ behandling og selvstendig kunne iverksette et palliativt regime. Hospitering/fordypning ved palliativ enhet Kurs i palliasjon MED-083 Ha god kunnskap om sykdommer og tilstander som reduserer gangfunksjon og øker fallrisiko hos eldre. Obligatorisk kurs i geriatri
20 MED-084 Beherske diagnostikk og behandling av hjerneslag og TIA, herunder trombolysebehandling og henvisning til nevroradiologisk intervensjon når indisert. Selvstendig utføre minimum 5 trombolysevurderinger Tjeneste ved akuttmottak, indremedisinsk og/eller medisinsk intensiv Hospitering/fordypning ved nevrologisk Obligatoriske kurs i akuttmedisin og geriatri Selvstendig utføre minimum 5 trombolysevurderinger MED-085 Blodsykdommer benign hematologi Ha kunnskap om diagnostikk og behandling av antistoffmedierte hemolytiske anemier. Obligatorisk kurs i blodsykdommer MED-086 Ha god kunnskap om utredning og behandling av unormale benigne tilstander i erytrocytter. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i blodsykdommer MED-087 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utrede og behandle ukomplisert hemokromatose. Obligatorisk kurs i blodsykdommer MED-088 Ha kunnskap om initial utredning og behandling av pasienter med benmargssvikt. Under supervisjon utføre minimum 10 benmargsaspirasjoner, hvorav minimum halvparten på pasient og resterende på pasient eller simulator. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i blodsykdommer Under supervisjon utføre minimum 10 benmargsaspirasjoner, hvorav minimum halvparten på pasient og resterende på pasient eller simulator MED-089 Blodsykdommer tromboembolier og antikoagulasjon Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne utrede underliggende årsaker til venøse tromboser, herunder arvelige årsaker, kreftsykdommer og andre ervervede årsaker. Obligatorisk kurs i blodsykdommer
21 MED-090 Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med disseminert intravaskulær koagulopati. Tjeneste ved akuttmottak og medisinsk intensiv Obligatoriske kurs i blodsykdommer, infeksjonssykdommer og akuttmedisin MED-091 Ha kunnskap om utredning og behandling av medfødte og ervervede blødningstilstander. Obligatorisk kurs i blodsykdommer MED-092 Blodsykdommer hematologiske krefttilstander Ha god kunnskap om symptomer og funn ved kronisk lymfatisk leukemi, MGUS, myelomatose og lymfomer. Under supervisjon kunne initialt utrede kronisk lymfatisk leukemi og myelomatose. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i blodsykdommer MED-093 Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med akutt leukemi. Med dette menes å gjenkjenne symptomer, kliniske funn og funn ved blodutstryk som kan gi mistanke om akutt leukemi. Obligatorisk kurs i blodsykdommer MED-094 Selvstendig kunne diagnostisere pasienter med truende tverrsnittslesjon, og ha kunnskap om ved hvilke tilstander dette kan forekomme. Obligatorisk kurs i blodsykdommer MED-095 Selvstendig kunne tolke blodutstryk ved mistanke om tilstander som akutt leukemi, kronisk myelogen leukemi, kronisk lymfatisk leukemi, mikroangiopatiske anemier (TTP/HUS) og alvorlige infeksjoner. Under supervisjon utføre og tolke mikroskopi av minimum 50 blodutstryk Tjeneste ved akuttmottak, indremedisinsk og/eller medisinsk intensiv Obligatorisk kurs i blodsykdommer Under supervisjon utføre og tolke mikroskopi av minimum 50 blodutstryk MED-096 Ha kjennskap til utredning og vurdering av pasienter for mulig stamcelletransplantasjon. Tjeneste ved indremedisinsk Obligatorisk kurs i blodsykdommer
22 MED-097 Andre læringsmål Selvstendig kunne utføre preoperative medisinske tilsyn. Ha god kunnskap om medisinsk oppfølging av pasienter i postoperativ fase. Tjeneste ved indremedisinsk MED-098 Ha god kunnskap om utredning og behandling av systemiske bindevevssykdommer, herunder SLE, polymyalgia revmatika/temporalisarteritt og andre vaskulitter. Selvstendig kunne behandle polymyalgia revmatika. Hospitering/fordypning ved revmatologisk MED-099 Ha god kunnskap om utredning og kirurgiske behandlingsalternativer ved sykelig overvekt. Ha kunnskap om komplikasjoner ved bariatrisk kirurgi. Obligatoriske kurs i endokrinologi og fordøyelsessykdommer MED-100 Ha kjennskap til diagnostikk og behandling av voksne med medfødte metabolske sykdommer. Obligatorisk kurs i endokrinologi MED-101 Ha kunnskap om initial utredning og behandling av de vanligste ikke-infeksiøse artritter. Hospitering/fordypning ved revmatologisk MED-102 Ha kjennskap til utredning av CFS/ME. Tjeneste ved indremedisinsk MED-103 Beherske innleggelse av arteriekanyle. Beherske innleggelse av introducer i lyskevenen. Tjeneste ved akuttmottak, indremedisinsk og/eller medisinsk intensiv/hjerteovervåkning Simulatortrening/ Ferdighetslaboratorium
23 MED-104 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle ulike syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser, samt ha god kunnskap om sammenhengen mellom syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser, herunder hypo-/hypernatremi hypo-/hyperkalemi hypo-/hyperkalsemi hypo-/hyperfosfatemi hypo-/hypermagnesemi respiratorisk acidose og alkalose metabolsk acidose og alkolose «blandede typer» Tjeneste ved akuttmottak, indremedisinsk og/eller medisinsk intensiv Obligatoriske kurs i endokrinologi, lungesykdommer og nyresykdommer Kurs i syre-/baseforstyrrelser Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Akademisk kompetanse Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner. Ha kunnskap om hvordan informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale guidelines innhentes og ha forståelse for hvordan dette anvendes i behandlingen av indremedisinske pasienter. Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og selvstendig presentere oppdatert kunnskap og relevant indremedisinsk forskning for kolleger, for faglig oppdatering og medvirkning til utvikling av fagmiljø. Kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av indremedisinske vitenskapelige artikler. Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk og -etikk. Kunne videreformidle indremedisinsk kunnskap. Klinisk tjeneste ved med forskningskompetanse og -aktivitet innen spesialiteten Selvstudium Deltagelse på nasjonale og/eller internasjonale fagmøter Presentere eget vitenskapelig arbeid (poster, presentasjon, artikkel) på nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering - veiledet av overlege med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse Delta i undervisning ledet av overlege med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse Delta i de undervisningsplikter en har overfor studenter, leger og andre faggrupper på alle nivåer Evaluering av veileder
24 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling
25 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 FKM LM-21 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer.
26 FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 FKM LM-32 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. FKM LM-33 FKM LM-34 FKM LM-41 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering.
27 FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, administrative arbeidsprosesser på egen og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i arbeidsplass. forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv).
28 FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. FKM LM-59 FKM LM-60 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson.
29 FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. FKM LM-73 FKM LM-74 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helse- og omsorgstjenesten.
INDREMEDISIN (MED) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte INDREMEDISIN (MED) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerFELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (14.05.19) S i d e 2 Innhold INNLEDNING... 3 ENDRINGSLOGG...
DetaljerFELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs)
Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (25.11.18)
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerSpesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)
Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM) Innhold Innledning... 1 Etikk... 2 Forebygging... 2 Forskningsforståelse... 2 Kommunikasjon... 3 Kunnskapshåndtering...
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerFORDØYELSESSYKDOMMER (FOR)
Temahefte FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerLege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS
Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en
DetaljerUtdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer
Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerSamfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerFELLES LÆRINGSMÅL FOR INDREMEDISINSKE SPESIALITETER DEL 2 (FKI)
Temahefte FELLES LÆRINGSMÅL FOR INDREMEDISINSKE SPESIALITETER DEL 2 (FKI) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerKLINISK FARMAKOLOGI (KLF)
Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerDen nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Elisabeth Arntzen Prosjektleder for innføring
DetaljerINFEKSJONSSYKDOMMER (INF)
Temahefte EKSJONSSYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerSpesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerNYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerLæringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutdanningen for leger
Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutdanningen for leger Arbeidsgruppe : Etikk, systemforståelse, ledelse, organisasjonsutvikling og lovverk Innhold:. Tabell: læringsmål, læringsaktiviteter,
DetaljerENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerPrioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Spesialitet: Nyresykdommer Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Nyreseksjonen er en del av medisinsk avdeling som er organisert under mottaksklinikken ved Stavanger
DetaljerInnlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen
Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet Bergen 2.12.16 Hva snakke om? Ny spesialistutdanning: struktur, form, innhold og ansvar og
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerMålbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Indremedisin
Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Indremedisin 1. Beskrivelse av faget 1.1 Definisjon av fagområdet indremedisin Spesialiteten indremedisin omfatter utredning og ikke-kirurgisk behandling av medfødte
DetaljerHvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?
Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Pål Friis Klinikksjef Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus Norsk kongress i geriatri 26.04.05 Budskap Sykehusene
DetaljerNy spesialistutdanning
Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften
DetaljerNy modell for spesialistutdanning for leger
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt
DetaljerAttestasjonsskjema for kunnskaper og ferdigheter i hud- og veneriske sykdommer
Gjeldende fra... Obligatorisk fra 1.1.2016 Attestasjonsskjema for er og ferdigheter i hud- og veneriske sykdmer Attestert liste skal vedlegges søknad spesialistgodkjenning. Alle punkter i skjemaet må attesteres
DetaljerSeleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)
Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerMålbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Nyresykdommer
Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Nyresykdommer 1. Beskrivelse av faget 1.1 Definisjon Grenspesialiteten nyresykdommer omfatter Forebygging, diagnostikk, behandling og kontroll av alle former for
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerUtdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi
Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet
DetaljerNy spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister
Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Elisabeth Arntzen prosjektleder 18.10.16 www.lis-utdanning.info
Detaljer4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse
4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
Detaljer4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse
4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:
DetaljerOrientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar
Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerUtdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerNy legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform
Ny legespesialistutdanning en ansvars- og kvalitetsreform Kjært navn har mange barn LIS: Leger i spesialisering Ledelsesinformasjonssystemet (HN-LIS) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet Fra student til ferdig
DetaljerMålbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Gastroenterologisk kirurgi
Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Gastroenterologisk kirurgi 1. Beskrivelse av fagområdet 1.1 Definisjon Gastroenterologisk kirurgi er den del av kirurgien som behandler lidelser og skader i gastrointestinaltractus
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt
DetaljerRevmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerHøring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)
Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876) Hvordan besvare høringen? Høringen gjennomføres ved hjelp av en kombinasjon av faste svarkategorier og åpne spørsmål. Metodikken
DetaljerForslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
DetaljerUtdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset
Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerNy spesialistutdanning i geriatri
Ny spesialistutdanning i geriatri Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling, Ålesund Sjukehus Leder spesialistkomiteen i geriatri Gift, 3 barn, bor i gammelt
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning
Detaljer4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse
4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V
DetaljerGruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert )
Gruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert 08.05.18) 1 Mål for gruppeveiledningen Gruppeveiledningen er et faglig supplement til supervisjon og individuell veiledning i del 1 i kommunene og skal sikre
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerDel 2 «Common trunk» i utdanning av LIS for indremedisinske hovedspesialiteter
Del 2 «Common trunk» i utdanning av LIS for indremedisinske hovedspesialiteter Læringsmål, kompetansekrav og vurderingsmetoder Del 2 i indremedisin er en felles basisutdanning for alle indremedisinske
DetaljerLæringsmål for spesialiteten Lungesykdommer Del 3
Læringsmål for spesialiteten Lungesykdommer Del 3 Spesialiteten lungesykdommer er den eldste grenspesialiteten innenfor det indremedisinske fagområdet. Hovedfunksjonen for spesialiteten er å utrede og
DetaljerUtdanningsplan Helse Fonna - blodsykdommer
Utdanningsplan Helse Fonna - blodsykdommer Spesialitet : LIS 3 blodsykdommer LIS 3 blodsykdommer kan ikke i sin helhet gjennomføres ved Medisinsk Avdeling ved Haugesund Sykehus. Imidlertid har avdelingen
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerLege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS
Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en person som innehar
DetaljerUtdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2
Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Mottaksklinikken ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) består av Kardiologisk avdeling, Medisinsk avdeling
DetaljerLæringsmål for spesialiteten nyresykdommer
Læringsmål for spesialiteten nyresykdommer Innledning Formålet med spesialistutdanningen i nyresykdommer er å utdanne legespesialister som kan drive behandling av nyremedisinske tilstander. Utdanningen
DetaljerNavn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter
Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse
DetaljerDekanmøtet, Sola 3. juni 2013
Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser
DetaljerPlan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN
Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for
DetaljerPrioriteringsveileder - Endokrinologi
Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerHJERTESYKDOMMER (HJS) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte HJERTESYKDOMMER (HJS) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerSykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerBeskrivelse av del 2 indremedisin i UNN
Beskrivelse av del 2 indremedisin i UNN Ny spesialistutdanning for leger består av tre deler med tilhørende læringsmål og aktiviteter. Første del av utdanningen, LIS1, startet 1. mars 2017. LIS1 erstatter
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerStudieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng
Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Anestesiologi HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerPrioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi
DetaljerUtdanningsplan for Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Spesialitet: Revmatologi
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerMedisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester
1 Medisinsk etikk 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1. semester Grunnleggende innføring i medisinsk etikk Undervisningen gis i forelesninger
DetaljerNord-Trøndelag legeforening
1: Medlemskategori / aldersgruppe: Assosierte medlemmer vises, men telles ikke med i total Godkj spes. Ikke spes. Pensj
DetaljerRapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017
Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Navn på tjenesten: Engelsk navn på tjeneste Lokalisering: Helseregion: Nasjonal behandlingstjeneste
DetaljerUtdanningsplan Helse Stavanger - Infeksjonssykdommer
Utdanningsplan Helse Stavanger - Infeksjonssykdommer Spesialitet Infeksjonssykdommer Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Seksjonen har 4 overlegehjemler og 4 faste LIS3-stillinger i tillegg til 3 stk.
DetaljerÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk
SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om
Detaljer