BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Læringsmålene for ny hovedspesialitet i Akutt- og mottaksmedisin (AMM) er delt i to deler (del 2 og del 3) i samsvar med spesialitetsstrukturen. Læringsmål for del 1 er felles for alle spesialiteter og omtales ikke her. Læringsmål for del 2 er felles for de indremedisinske spesialitetene. Læringsmålene er valgt på bakgrunn av faglige problemstillinger og utfordringer i akuttmottak og observasjonsposter, samt den kompetanse som kreves for å kunne delta i indremedisinske spesialistvaktlag. Læringsmålene er i tillegg utformet slik at denne spesialiteten skal oppnå godkjenning som en EUspesialitet. Spesialiteten akutt- og mottaksmedisin skal fungere som en inhouse breddespesialitet for pasientene som kommer til akuttmottakene. Læringsmålene for spesialiteten AMM omfatter utredning av pasienter med de vanligste symptomene som kommer til norske akuttmottak, f. eks. brystsmerter, tungpust, feber, redusert allmenntilstand, kramper, magesmerter, fall uten brudd, forgiftninger, akutt rus og psykisk sykdom, palliative utfordringer hos kreftpasienter med mere. Det er også hensyntatt at mange pasienter er eldre og har flere og sammensatte sykdommer. Slik symptombasert mottak krever en bred startvurdering der AMM-legen må beherske initial vurdering innen en rekke fagområder, spesielt innen de medisinske hovedspesialitetene, men også andre tilgrensende spesialiteter. Med dette vide utgangspunktet tilsiktes læringsmål med kompetanse med krav til selvstendig utøvelse. Innføring av spesialitetene skal ikke medføre endringer i dagens velfungerende pasientforløp eller svekke legevaktstjenesten. Som metode for kompetansevurdering innføres et nytt begrep; supervisørkollegium. Med dette menes et kollegium der de spesialister som gir supervisjon til den enkelte LIS møtes og deler sine erfaringer om måloppnåelse/kompetanse med mer hos aktuelle LIS. Veileder til den aktuelle LIS overbringer kollegiets tilbakemeldinger/betraktninger/anbefalinger til LIS i et eget møte.

3 KURSOVERSIKT Kommentar Obligatoriske kurs Klinisk toksikologi Syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser i akuttmedisin CBRNE-medisin Ultralyd i akuttmedisin AMM - introduksjonskurs Per i dag går nevnte kurs over 2-4 dager. Man kan tenke seg at man kan slå noen sammen («back-to-back») slik at to kurs samlet går over en uke (slik kurs 1 og 3 arrangeres i dag; dager). Siden AMM er en ny spesialitet bør det være takhøyde for at dette kan gå seg litt til underveis. Samarbeid med Forsvarets ABC-skole og Akuttmedisinsk avd OUS. Arrangert årlig siste 10 år Nytt kurs eller påheng til eksisterende kurs Nytt kurs

4 AMM-001 AMM-002 AMM-003 AMM-004 AMM-005 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Klinisk ledelse og triage i akuttmottak Ha god kunnskap om organisasjon og ledelse av akuttmottak. Selvstendig kunne forestå organiseringen og tverrfaglig klinisk ledelse av akuttmottaket. Ha god kunnskap om pasientforløp. Ha god kunnskap om lokal og regional pasientflyt og i samråd med AMK kunne dirigere pasienter til riktig kompetansenivå (annet sykehus) i aktuelle region. Ha god kunnskap om legevakt og prehospitale tjenester og deres håndtering av pasienter. Ha god kunnskap om og beherske inhospitale og prehospitale triagesystemer. Selvstendig kunne mobilisere tverrfaglige mottaksteam hos pasienter med høyt prioriteringsnivå (rød og oransje) der dette er indisert. Selvstendig kunne sikre at pasienter med lave prioriteringsnivå (gul og grønn) ivaretas innenfor adekvate tidsmessige rammer. Veiledningsgrupper (kurs i klinisk ledelse) Veiledningsgrupper (kurs i pasientsikkerhet og kvalitet) Tverrprofesjonell simulering Veiledningsgrupper (kurs som omhandler ledelse, organisering, kommunikasjon, bruk av kompetanse og ressurser samt arbeidsdeling internt og mellom enheter) Tverrprofesjonell simulering Teiledningsgrupper Veiledningsgrupper (kurs i ledelse, organisering og kommunikasjon) (ferdigheter i klinisk ledelse) (teoretisk kunnskap i pasientsikkerhetsarbeid) (ferdigheter i klinisk ledelse) og supervisørkollegium på tvers av profesjoner i mottak (ferdigheter i klinisk ledelse) (ferdigheter i klinisk ledelse)

5 AMM-006 Generelle kliniske læringsmål Selvstendig kunne håndtere sammensatte og komplekse sykdomstilstander hos eldre, samt komplikasjoner av somatisk, psykisk og medikamentell karakter., Veilednings-/ refleksjonsgrupper AMM-007 AMM-008 Ha god kunnskap om utredning og behandling av symptombaserte innleggelser, herunder brystsmerter dyspnoe redusert bevissthet hypertermi hypotermi lammelser buksmerter blodtrykksfall (sjokk) blodtrykkskriser kramper Ha god kunnskap om symptomer/tegn på overgrep, mishandling, voldtekt og vold hos voksne og barn. Beherske henvisninger til relevante instanser for oppfølging. Ha kunnskap om rettsmedisinske vurderinger i mottak knyttet til dette. AMM-009 Beherske behandling av akutte smertetilstander, herunder adekvat smertelindring analgesi og sedasjon i samarbeid med anestesipersonell ved akutte prosedyrer i mottak Veilednings-/ refleksjonsgrupper AMM-010 Ha god kunnskap om katastrofemedisin og beredskap. Veilednings-/ refleksjonsgrupper

6 AMM-011 AMM-012 Klinisk toksikologi Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle forgiftninger i mottak og i intensiv- og overvåkningsavdeling. Kjenne indikasjoner for bruk av eliminasjonsprosedyrer (ulike dialysemodaliteter) ved akutte forgiftninger. Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost medisinsk overvåkning/intensivavd. Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost medisinsk overvåkning/intensivavd. AMM-013 AMM-014 Selvstendig kunne behandle hjertearytmier ved forgiftninger. Selvstendig kunne identifisere pasienter for eventuell ECMO-behandling. Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost medisinsk overvåkning/intensivavd. Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost medisinsk overvåkning/intensivavd.

7 AMM-015 AMM-016 AMM-017 AMM-018 Selvstendig kunne forebygge og behandle rhabdomyolyse. CBRNE Ha god kunnskap om forgiftningsulykker og CBRNEhendelser og selvstendig kunne håndtere pasientlogistikk ved eventuell massetilstrømning av pasienter til akuttmottaket. Ha god kunnskap om beredskap og beskyttelsestiltak ved CBRNE-medisin. Rus og abstinens Ha god kunnskap om akutt somatisk rusomsorg. Beherske samarbeid med andre virksomheter i rusomsorgen og overføring av pasienten til riktig omsorgsnivå etter behandling. Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost medisinsk overvåkning/intensivavd. Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost medisinsk overvåkning/intensivavd. Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost medisinsk overvåkning/intensivavd. Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost medisinsk overvåkning/intensivavd.

8 AMM-019 AMM-020 Selvstendig kunne behandle de alvorligste abstinenskomplikasjoner, også på overvåkningsavsnitt. Akutt psykose og delir Ha god kunnskap om kompleksiteten av etiologi ved akutt psykose/delir. Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost medisinsk overvåkning/intensivavd. Tjeneste ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost AMM-021 AMM-022 Akuttpsykiatri Selvstendig kunne håndtere de rusutløste akuttsituasjoner i mottak, og innhente nødvendig psykiatrisk ekspertise ved psykoser, selvskading og suicidale handlinger. Ha god kunnskap om og beherske initial utredning, diagnostikk og behandling ved vanlige akuttpsykiatriske tilstander. Selvstendig kunne innhente relevant kompetanse ved akuttpsykiatriske tilstander hos barn og voksne, herunder ved følgende tilstander angst og panikkanfall komplikasjoner av bulimi og anoreksi depresjon psykose Tjeneste ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost Tjeneste ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak/obspost

9 AMM-023 AMM-024 AMM-025 Bruk av tvang innen somatikken Ha kunnskap om bruk av tvang innen somatisk medisin og psykisk helsevern, særlig med hensyn til lovverk og samhandling med vektere og politi. Ha god kunnskap om innleggelse i henhold til aktuelt lovverk om tvungent psykisk helsevern. Ha god kunnskap om indikasjon for, og risiko ved, bruk av fysisk overmakt ved håndtering av utagerende pasienter. Beherske kommunikasjon med slike pasienter med fokus på å dempe konfliktnivå og grad av paranoia. Utagerende atferd Selvstendig kunne håndtere utagerende adferd og redusere risiko for restraint position asphyxia. Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak (spesiell utdanning innen lovverket som regulerer helsetjenesten) Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak (spesiell utdanning innen lovverket som regulerer helsetjenesten) Rotasjon ved relevante avdelinger inkludert akuttmottak (spesiell utdanning innen lovverket som regulerer helsetjenesten) AMM-026 Suicidalitet Selvstendig kunne vurdere suicidalitet og iverksette forebyggende tiltak, for eksempel ved akutte selvpåførte intoxikasjoner.

10 AMM-027 Syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser Ha god kunnskap om og vurderingskompetanse ved ulike syre-/base- og elektrolyttforstyrrelser. Beherske beregninger av «osmolalt gap» og «anion gap» i utredningen av metabolsk acidose av ukjent årsak. observasjonsposter, relevante sengeposter, medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.) (med bruk av kasuistikker og diskusjon) AMM-028 AMM-029 AMM-030 AMM-031 Selvstendig kunne differensiere mellom akutte og kroniske dysnatremier og forestå deres behandling. Beherske urinanalyser («spot-urin») av elektrolytter i diagnostikken. Ha god kunnskap om hvordan forstyrrelser i natriumbalansen og osmolalitet henger sammen. Nevrologi Ha god kunnskap om og beherske god orienterende nevrologisk undersøkelse. Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere diagnostikk og behandling av de vanligste akutte nevrologiske tilstander. observasjonsposter, relevante sengeposter, medisinsk overvåkning/intensivavd.) observasjonsposter, relevante sengeposter, medisinsk overvåkning/intensivavd.) Rotasjon ved nevrologisk avdeling Rotasjon ved nevrologisk avdeling

11 AMM-032 Selvstendig kunne diagnostisere truende tverrsnittslesjon. Selvstendig kunne starte initial behandling samt henvise til definitiv utredning og behandling. Fimulering Rotasjon ved relevant avdeling AMM-033 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne henvise pasienter med vanlige nevrologiske sykdommer til riktig radiologisk modalitet med adekvat hastegrad. Selvstendig kunne grovtolke CT- og MRundersøkelser av hjernen. Ha kunnskap om indikasjon for EEG ved akuttilstander. Vurdering og diagnostikk i samarbeid med nevrolog AMM-034 AMM-035 Kirurgi Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, stabilisere og raskt kunne henvise til definitiv behandling av pasienter med akutte buksmerter, herunder appendicitt cholecystitt pankreatitt peritonitt subileus/ileus vaskulære tilstander ekstrauterin graviditet salpingitt Ha god kunnskap om vanlige akutte karkirurgiske problemstillinger, især tilstander i store kar. Selvstendig kunne henvise til definitiv diagnostikk og behandling, ved tilstandene aortadisseksjon rumpert aortaaneurisme akutt iskemisk ekstremitet Med vaskulære tilstander menes (mesenterial eller annen iskemi og blødninger) flyttes til utdypende tekst. observasjonspost, karkirurgisk avd., kirurgisk overvåkning/intensivavd.) observasjonspost, karkirurgisk avd., kirurgisk overvåkning/intensivavd.)

12 AMM-036 Ha god kunnskap om diagnostikk og selvstendig kunne initialbehandle akutte urologiske tilstander inntil definitiv urologisk avklaring, herunder ved akutt scrotum nyrestein urinretensjon Med "akutt skrotum" menes epididymitt, orkitt, testikkeltorsjon observasjonspost, urologisk avd.) AMM-037 Ha god kunnskap om og selvstendig kunne initialbehandle akutte nevrokirurgiske tilstander inntil definitiv kirurgisk avklaring, herunder kraniebrudd hjernerystelse og hjernekontusjon hjerneblødninger (intrakraniell blødning, subarachnoidal blødning, epidural blødning, subdural blødning) tumores nevrokirurgisk overvåkningsavd./ intensivavd.) AMM-038 Ortopedi Ha kunnskap om initial diagnostikk og behandling ved de vanligste skader. Kunne innhente relevant kompetanse ved behov. Selvstendig kunne overflytte pasienten til annet sykehus når dette er nødvendig. ortopedisk skadepoliklinikk) AMM-039 Øyesykdommer og øre-nese-hals Ha god kunnskap om akutte øyetilstander («rødt øye») og selvstendig kunne diagnostisere og initialbehandle. Ha kunnskap om systemsykdommer hvor iridocyclitt inngår. øyeavd.) i akutte tilstander og prosedyrer innen ØNH og øye kurstest

13 AMM-040 AMM-041 AMM-042 AMM-043 Selvstendig kunne fjerne overflatiske fremmedlegemer fra øye, samt fra øre, nese og munn. Kirurgiske og ortopediske prosedyrer Ha kunnskap om relevante kirurgiske og ortopediske kliniske prosedyrer, herunder artroscentese thoraksdren og plurasug suprapubisk kateter incisjon og drenasje immobilisering og akuttreponering av frakturer/dislokasjoner før evt. transport til ortopedisk avdeling teknikker for kontroll av epistaksis Ha god kunnskap om og beherske bruk av: nasogastrisk sonde Foleykateter suturering og generell sårbehandling Gynekologi Ha god kunnskap om og beherske gynekologisk undersøkelse. øyeavd.) i akutte tilstander og prosedyrer innen ØNH og øye Rotasjon ved relevant avdeling, inkludert akuttmottaket Rotasjon ved relevant avdeling, inkludert akuttmottaket i akutt obstetrikk og gynekologi Rotasjon ved avdeling kurstest kurstest AMM-044 Ha kunnskap om initial diagnostisering og stabilisering ved akutte gynekologiske og obstetriske tilstander. i akutt obstetrikk og gynekologi Rotasjon ved avdeling

14 AMM-045 AMM-046 Traumepasienter Ha kunnskap om nasjonale retningslinjer for organisering, mottak og behandling av traumepasienter iht. nasjonal traumeplan. Kjenne til systematisk tilnærming til traumepasienter ihht ABCDE-prinsippet. Luftveishåndtering og ventilasjon hos kritisk syke pasienter Selvstendig kunne gjenkjenne ufri og/eller truet luftvei, samt sviktende respirasjonsarbeid. Rotasjon ved relevant avdeling Observasjon/deltakelse ved sykehusintern BEST trening (eller liknende) i traumebehandling medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.) AMM-047 Selvstendig kunne opprette og vedlikeholde fri luftvei (kjevetak, leiring). medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.) AMM-048 Selvstendig kunne anvende basale hjelpemidler til å opprette og vedlikeholde fri luftvei, herunder med svelgtube og nesekantarell. medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.) AMM-049 Selvstendig kunne anvende supraglottisk luftveisutstyr (larynxmaske, larynxtube) for å opprette og vedlikeholde fri luftvei hos sirkulasjonsløse pasienter. medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.)

15 AMM-050 AMM-051 AMM-052 Selvstendig kunne evaluere respons på og komplikasjoner ved anvendelsen av respirasjonsstøttende tiltak. Selvstendig kunne ventilere pasienten med selvekspanderende bag via maske eller allerede etablert luftveisutstyr. Ha kunnskap om aktuelt medisinskteknisk utstyr, herunder maskestørrelser, PEEP-ventil og gassforsyning. medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.) medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.) medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.) AMM-053 Selvstendig kunne etablere og kvalitetssikre adekvat monitorering av vitale parametre. medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.) AMM-054 Selvstendig kunne gjenkjenne behov for avansert luftveissikring, tidsnok innhente relevant spesialkompetanse til dette og kjenne varslingsrutiner. nt Iernundervisning medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.) AMM-055 Selvstendig kunne etablere og tilpasse innstillinger for High Flow Nasal Cannula(HFNC)/CPAP/BIPAP. medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.)

16 AMM-056 Ha god kunnskap om indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av HFNC/CPAP/BIPAP ved akutt respirasjonssvikt. Selvstendig kunne evaluere og justere tiltakene i henhold til fysiologisk respons og forstå respiratoriske og sirkulatoriske interaksjoner ved bruk av respirasjonsstøtte. medisinsk overvåkning/ medisinsk intensivavd.) AMM-057 Ha god kunnskap om og beherske tverrfaglig vurdering av behandlingsnivå ved akutt respirasjonssvikt. Rotasjon ved lunge inkludert lungeovervåkning/ medisinsk intensivavd. og lungepoliklinikk AMM-058 Ultralydundersøkelse og annen bildediagnostikk Ha god kunnskap om og beherske målrettet og symptombasert ekko-dopplerundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder vurdere hjertets pumpefunksjon (estimere EF) og påvise eventuell regional/global hypo-/akinesi påvise moderate/store klaffefeil vurdering av diameter og andre forhold ved store kar (aorta, vv cavae) inkludert påvise aortaaneurismer/-disseksjon påvise perikardvæske og hjertetamponade påvise typiske hemodynamiske endringer ved større lungeembolier vurdere volumstatus (hjerte/vci) og relatere dette opp mot volumbehov ha kunnskap om ultralyd som et redskap for hemodynamisk monitorering påvise venøs trombose (DVT) også i mellomstore kar (legg/lår) via kompresjon og dopplerteknikk Rotasjon ved relevante avdelinger

17 AMM-059 AMM-060 AMM-061 Beherske målrettet ultralydundersøkelse av abdomen, herunder påvisning av cholecystitt hydronefrose acites gallesten hematomer abcesser Ha god kunnskap om ultralydundersøkelse av lunger/thorax med tanke på tilstander som kan avdekkes ved hjelp av ultralyd herunder pneumothorax, pleuravæske og lungeødem. Selvstendig kunne avgjøre om det foreligger perifer sirkulasjon ved hjelp av dopplerteknikk. Rotasjon ved relevante avdelinger Rotasjon ved relevante avdelinger Rotasjon ved relevante avdelinger kurstest AMM-062 Selvstendig kunne bruke ultralyd ved enkelte akuttmedisinske prosedyrer, herunder pleuratapping ascitestapping diagnostisk leddpunksjon diagnostisk abscessdrenasje/hudaspirat Rotasjon ved relevante avdelinger AMM-063 Ha god kunnskap om pericardiocentese ved hjertetamponade. Rotasjon ved relevante avdelinger

18 AMM-064 Ha god kunnskap om påvisning/diagnostisering av de vanligste akutte tilstander i mottaket ved hjelp av vanlige bildediagnostiske undersøkelser som konvensjonell røntgen, CT og MR, herunder påvisning/diagnostisering av pneumoni pneumothorax pleuravæske hjerneblødning fri luft i abdomen Rotasjon ved relevante avdelinger AMM-065 Etikk Ha god kunnskap om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling. LIS skal ha god kunnskap om Helsedirektoratets veileder «Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling: achments/67/is-2091-beslutningsprosesser-vedbegrensning-av-livsforlengende-behandling.pdf Veilednings-/ refleksjonsgrupper

19 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kode i FKM LM-04 Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Komiteen ønsker at de læringsaktivitetene som ble utarbeidet av Helsedirektoratets gruppe som arbeidet med FKM skal benyttes for alle FKM. Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

20 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne en forskningsprotokoll, og kjenne til delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven relevant lovverk og grunnleggende "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som forskningsetikk. medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag.

21 FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen pasientens usikkerhet på måter som skaper usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter trygghet og forståelse. kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e- konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29.

22 FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e- helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

23 FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om saksbehandlingsformer av særlig betydning smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, for den enkelte spesialitet. førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser.

24 FKM LM-59 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. arbeid omfatter. FKM LM-60 Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om tiltak for å fremme samhandling som gagner den enkelte pasient og tjenesten som helhet. Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen. FKM LM-73 Kunne reflektere over hvordan egne egenskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidsmiljøet og rollen som arbeidstaker, leder og kollega. FKM LM-74 Ha kunnskap om internkontroll som lovpålagt styrings- og ledelsesmodell i helseog omsorgstjenesten.