Fylkesrådets forslag. Økonomiplan Årsbudsjett 2018

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Økonomiplan Årsbudsjett 2018

2 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 Hedmark fylkeskommune *** *** FORORD INNLEDNING HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN Hovedutfordringer Viktige satsingsområder Hovedelementer i salderingen Totale utgifter og inntekter FYLKESKOMMUNENS MÅL Samarbeidserklæringen fylkesrådets politiske plattform Regional planstrategi for Hedmark Målstruktur RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER Statsbudsjettet for 2018 og rammer for kommunesektoren Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Skatt og rammetilskudd i Andre budsjettforutsetninger Demografisk utvikling Pensjonsutgifter Økonomiske styringsparametere Effektivisering og rammekutt Regionreformen Omstillingsmidler INVESTERINGER OG FINANSIERING Investeringsprogrammet Fellestiltak Utdanning Fylkesveger Finansiering av investeringene HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK Innledning God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Økonomiske rammer Økonomiplan /Årsbudsjett 2018

3 Innholdsfortegnelse 7. HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Innledning God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE Innledning God tannhelse med vekt på forebygging Andre forhold Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ Innledning Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Innledning Høy deltakelse i kulturlivet Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID Innledning Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Innledning God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud Andre forhold Økonomiske rammer VEDLEGG - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett : Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett - Regionrådenes budsjettforslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2018

4 Fylkesrådets forord FYLKESRÅDETS FORORD Det er viktig for fylkesrådet å føre en aktiv distrikts- og regionalpolitikk. Vi legger fram en økonomiplan/årsbudsjett som inneholder gode satsinger for hedmarkingene. Det til tross for at de økonomiske utsiktene byr på utfordringer med kutt i inntekter på 140 millioner kroner mot 2019, synkende elevtall og regjeringens forslag til statsbudsjett hvor det kuttes i regionale utviklingsmidler og de statlige bredbåndsmidlene halveres. Vi vet at god infrastruktur er en nøkkelfaktor for utvikling. Det er nær 4000 kilometer fylkesveg som binder landets mest spredtbygde fylke sammen. Våre fylkesveger har et vedlikeholdsetterslep på 2,2 milliarder kroner. Fylkesrådet velger å øke investeringene på fylkesvegnettet for å demme opp noe av etterslepet. Hedmarkinger vil fremdeles i stor grad være avhengig av bil, men samtidig skal kollektivandelen øke ytterligere. Derfor satser fylkesrådet på strekninger og områder der buss er et reelt alternativ. Likeledes fortsetter vi satsingen på bredbåndsutbygging sammen med kommunene og de kommersielle aktørene. Kun 53 prosent av hedmarkingene har tilgang til høyhastighetsbredbånd. Det betyr at halvparten av oss står utenfor det digitale samfunnet. Fylkeskommunen fortsetter å bruke midlene smart slik at flest mulig får best mulig bredbånd, vegnett og kollektivtilbud. Gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen viste en stor utfordring med nedgangen i elevtallet i videregående skole. Ungdom er framtida, og vi valgte å sette hensynet til elevene først. Fylkesrådet fremhever hver enkelt skoles evne til å tilpasse driften til elevtallet og redusert rammetilskudd. I 2018 starter vi opp med rehabilitering av skolebygg som ble satt på vent under strukturgjennomgangen. «Je tar deg i handa og føljer deg over e regnbågåbru» og «Å, flytt deg nærmere inn til meg her på kjøkkentrammen» er tekstlinjer fra hhv. Vidar Sandbeck og Hans Børli. I 2018 er det 100 år siden de ble født. Sandbeck og Børli er en viktig del av vår kulturarv som fortjener vår hyllest. Vi kan slå fast at Hedmark er et kulturfylke til tross for stramme rammer. Her er det et bredt idretts- og kulturtilbud. Regionreformen og sammenslåingsprosessen med Oppland vil prege fylkeskommunens arbeid de neste årene. Førende for vårt arbeid er å stimulere til fortsatt bred innsats for vekst og utvikling i Hedmark. Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen Økonomiplan /Årsbudsjett

5 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING Fylkesrådet legger med dette frem sitt forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett I økonomiplanen vedtas de økonomiske rammene for de neste fire årene. Økonomiplanen gir også føringer for hvordan rammene skal benyttes for å realisere fylkeskommunens mål. Første året i økonomiplanperioden er fylkeskommunens årsbudsjett. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet angir bevilgningene for det enkelte år. Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 er utarbeidet i henhold til: Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen kommunelovens 44 Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet kommunelovens Forskrift om årsbudsjett fylkestingets vedtaksnivå jf. kommunelovens 46 nr. 8 Nytt økonomi- og finansreglement vedtatt av fylkestinget i sak 55/17. Arbeidet med økonomiplanen startet opp i januar 2017, og munnet ut i en sak om strategier og økonomiske rammer som ble behandlet av fylkestinget i juni 2017, jf. FT-sak 38/17. Denne saken er lagt til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 høsten 2017, og blir endelig vedtatt av fylkestinget i desember. Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2018: Hvem Hva Dato Fylkestinget FT-melding - Økonomiplan /Årsbudsjett Tidsplan/prosess 6-7/3 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte Fylkesrådet med Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Resultatvurderinger 2016 og utfordringer /3 Ledersamling - resultatvurderinger/måloppnåelse 2016, utfordringer og innspill til strategier til sak om strategier og økonomiske rammer Resultatvurderinger/måloppnåelse 2016, utfordringer og innspill til strategier til sak om strategier og økonomiske rammer Fylkesrådet Utkast til sak om strategier og økonomiske rammer /5 KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR /5 Fylkesrådet Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer /5 Fylkestinget Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer /6 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse 30/8 Div råd og utvalg Orienteringer om økonomiplanprosessen sep 13/3 20/3 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Ledersamling - hovedsatsinger/-prioriteringer /9 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 22/9 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT /10 Fylkestinget FT-melding. Status i arbeidet, spesielt med fokus på virkninger av regjeringens forslag til statsbudsjett for Hedmark fylkeskommune 23-24/10 Fellestillitvalgtutvalget - utvidet Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag uke Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag uke Fylkesrådet Vedtak - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett /11 Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan /Årsbudsjett /12 Økonomiplan /Årsbudsjett

6 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN 2.1 Hovedutfordringer Hovedutfordringer i planperioden er knyttet til: - Synkende elevtall i de videregående skolene - Økt gjennomføring i videregående opplæring spesielt innenfor yrkesfagene - Infrastruktur - Kompetanse og arbeidsplassutvikling - Tilpasning til klima- og miljøutfordringene Hedmark har en positiv befolkningsutvikling, og i henhold til SSBs befolkningsframskriving vil denne positive utviklingen fortsette i årene som kommer. Befolkningsøkningen vil imidlertid være lavere enn for landsgjennomsnittet, og det er store kommunale og regionale forskjeller. Prognosen viser at de store kommunene i fylket vil få vedvarende befolkningsøkning, mens de små og mellomstore kommunene fortsatt vil oppleve befolkningsnedgang. Hedmark har en befolkningssammensetning hvor alle kommunene i fylket har en større andel eldre enn landsgjennomsnittet. Denne trenden vil fortsette i årene som kommer, da hovedtyngden av befolkningsveksten vil komme i aldersgruppen 60+. Samtidig vil elevgrunnlaget til de videregående skolene falle betydelig fram til 2020, for deretter å stabilisere seg på 2020 nivå. Det er forventet en betydelig nedgang i elevtallet i de videregående skolene i Hedmark i årene fremover, blant annet basert på statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Synkende elevtall vil etter hvert kunne gi utfordringer i forhold til skole- og tilbudsstrukturen. I fylkestingssak 22/17 vedtok fylkestinget å opprettholde alle skolesteder. Dette innebærer at lavere elevtall vil måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen. Selv om andelen som fullfører og består videregående opplæring har økt de siste årene, er det fortsatt viktig å få enda flere igjennom. Dette er et av de viktigste satsingsområdene for fylkesrådet. En av hovedutfordringene vil være å hindre ytterligere forfall på fylkesvegnettet. Videre vil tilgang på høyhastighets bredbånd være helt avgjørende for både næringsliv og bosetting. Fylkesrådet ser her det som viktig at fylkeskommunen tar en rolle for å bidra til å få bedre bredbåndsdekning i hele fylket. Fylket har lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringene, og FoU-aktiviteten er relativt lav. For å kunne bidra til å nå den nasjonale målsetningen om reduserte drivhusgassutslipp mot 2020, vil de største klimarelaterte utfordringene for Hedmark i årene som kommer være Økonomiplan /Årsbudsjett

7 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 knyttet til utslipp fra områdene transport (både intern- og gjennomgangstransport) og landbruk. 2.2 Viktige satsingsområder Skolesatsing Fylkestinget vedtok fremtidig tilbud- og skolestruktur i april Et av vedtakspunktene var å opprettholde alle 14 videregående skoler. Inntil saken ble vedtatt har det vært avventet å investere i flere av skolene som var under vurdering. Når vedtak nå foreligger foreslår fylkesrådet å iverksette fem skoleprosjekter (Stange, Solør/Våler, Storhamar/gammel del, Solør/Sønsterud og Skarnes) i planperioden sammen med oppgradering av Brumunddalshallen. Innhenting av forfall på fylkesvegnettet Handlingsprogrammet for fylkesveger (23) har en tydelig prioritering på innhenting av forfall på fylkesvegnettet. Tiltakene som ligger i handlingsprogrammet innebærer at man snur trenden, dvs. man vil nå gå fra en situasjon med stadig økende forfall på fylkesvegene, til en situasjon hvor man begynner å innhente forfall. For å støtte opp om de prioriteringene som fylkestinget har gjort gjennom handlingsprogrammet og for å kunne øke tempoet i forfallsinnhentingen noe, foreslår fylkesrådet å øke investeringsrammen for fylkesveger med 100 mill. kroner de to første årene i planperioden. Videre foreslås det en økning av rammen til fylkesvegvedlikehold med 75 mill. kroner totalt i de to første årene av økonomiplanen. I arbeidet med forfallsinnhenting ses midlene på investeringsbudsjettet og vedlikeholdsbudsjettet i sammenheng. Styrkingen av vedlikeholdsbudsjettet vil også gi muligheter for økt forfallsinnhenting. I tillegg vil det redusere sårbarheten på vedlikeholdsbudsjettet i forhold til akutte skader og ødeleggelser som følge av flom mv. Med utgangspunkt i de foreslåtte rammene for drift og investering på fylkesvegene i økonomiplanperioden, vil man kunne redusere forfallet på fylkesvegnettet med om lag 300 mill. kroner i perioden. De siste årene har det gjennom statsbudsjettet blitt lagt inn økning i fylkeskommunenes rammetilskudd til styrking av fylkesvegene. For 2018 er ikke dette tilfellet. Videre er ordningen for kompensasjon for ekstraordinære flomutgifter endret, slik at fylkeskommunene må ta en mye større del av disse utgiftene selv. Klimaprofil for Hedmark, utarbeidet av Norsk Klimaservicesenter i mai 2017, viser økt sannsynlighet for kraftig nedbør, regnflommer og jordskred i årene som kommer. Det er viktig å styrke fylkesvegnettet i forhold til dette. Samlet sett mener derfor fylkesrådet at det vil være riktig å øke tempoet i forfallsinnhentingen og foreslår derfor å bruke noe av fylkeskommunens ubenyttede fondsmidler til dette. Økonomiplan /Årsbudsjett

8 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Andre satsinger I tillegg foreslår fylkesrådet følgende satsinger i planperioden: Økning i antall lærekontrakter/økt lærlingtilskudd. Utover styrkingen som ble lagt inn i forrige økonomiplan foreslås en styrking på 5,7 mill. kroner i 2018, 4,7 mill. kroner i 2019 og 3,7 mill. kroner for 2020 og Midler til en renholdskoordinator/sentral fagkoordinator, 0,98 mill. kroner Midler til utarbeidelse av et klimaregnskap - ferdigstilles sommeren 2019 (0,7 mill. kroner i 2018 og 2019) Areal- og transportstrategien for Mjøsbyen, 0,3 mill. kroner i 2018 Rullering av fylkesdelplan for kulturminner til en oppdatert regional plan 0,6 mill. kroner legges inn til planarbeidet fordelt på 2018 og 2019 Utredning 13-årig skoleløp Stor-Elvdal kommune. Som oppfølging av FT-sak 22/17 (skolestruktursaken) om utredning av et slikt tiltak, foreslås 0,5 mill. kroner i Kompetanse- og næringsutvikling yrkesfagløft. Det foreslås 0,5 mill. kroner i 2018 og 2019 til dette formålet (prosjekt). 2.3 Hovedelementer i salderingen Etter regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 vil Hedmark fylkeskommune få en realnedgang i frie inntekter i 2018 på ca. 1,0 mill. kroner i forhold til rammeforutsetningene for 2018 i Økonomiplan /Årsbudsjett Dette er etter at det er tatt hensyn til regjeringens føringer og oppgavekorrigeringer, samt korrigering for befolkningsutvikling: (mill. kroner) Beregnet realvekst i 2018 (ift. planlagt nivå i 2018 i Økonomiplan ) 5,4 Føringer i statsbudsjettet 2018 Økt rammetilskudd lærlinger - helårsvirkning av RNB ,4 Fylkesveger - uttrekk i vedtatt statsb 2017 og FT 7/17 3,5 Utvidet rett til vgo for innvandrere - helårseffekt -2,1 Kompensasjon for økning i mva/lav sats (transporttiltak) -4,4 Korrigering for befolkningsutvikling -3,0-6,4 Realnedgang hensyntatt føringer i statsbudsjettet -1,0 I tillegg fortsetter tilpasningen til det nye inntektssystemet fra 2015 som gir Hedmark fylkeskommune ca. 140 mill. kroner i redusert rammetilskudd. Reduksjonen i rammetilskuddet fases gradvis inn gjennom en overgangsordning på fem år, dvs. med full virkning fra og med Dette innebærer redusert rammetilskudd på 29,4 mill. kroner i 2018 sammenlignet med 2017, og en ytterligere reduksjon med 29,4 mill. kroner i Dette begrenser fylkeskommunens handlingsrom betydelig. Dette innebærer at nye tiltak og ny aktivitet i økende grad må finansieres innenfor eksisterende rammer. I forbindelse med salderingen er det også tatt hensyn til følgende forhold: Økonomiplan /Årsbudsjett

9 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Lavere rentekompensasjon/transporttiltak enn forutsatt og lagt til grunn i gjeldende Økonomiplan /Årsbudsjett 2017, jf. innstramminger i ordningen i forslag til statsbudsjett 2018 Økning i ordinære premiesatser/pensjon både fra KLP og SPK ca. 9,6 mill. kroner i økte utgifter Økte rente- og avdragsutgifter som følge av økt investeringsnivå Hovedelementene i salderingen kan oppsummeres slik: Redusert avsetning til fylkeskommunens omstillingsfond med 8 mill. kroner enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Styrkingen i fylkeskommunale næringsutviklingsmidler som ble lagt inn i gjeldende økonomiplan avsluttes i 2019, dvs. ett år tidligere enn forutsatt (-5 mill. kroner). Redusert planlagt vedlikehold med 4 mill. kroner i 2018 og 2019, jf. se i sammenheng med investeringsprogrammet og økte skoleinvesteringer. Reduserte rammer til utdanning med 4,9 mill. kroner som følge av elevnedgang, jf. elevtelling skoleåret 2017/2018 Korrigering av mva-kompensasjon på fylkesvegvedlikehold, jf. oppfølging av FT-sak 54/17 Engangstiltak og ekstraordinære satsinger er i hovedsak dekket med fondsmidler. Det er lagt inn et samlet effektiviseringskrav for hovedtjenestene 1-6 i årene 2020 og 2021 på henholdsvis 12 mill. kroner i 2020 og 14 mill. kroner i Effektiviseringskravet legges inntil videre på hovedtjeneste 1 og vil bli spesifisert nærmere i senere planrulleringer. Redusert tilskudd til Hedmark Trafikk fra 2020 på 4 mill. kroner. Redusert fylkesvegvedlikehold på 10 mill. kroner i Økonomiplan /Årsbudsjett

10 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel Totale utgifter og inntekter Forslaget til Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 er saldert med totale utgifter og inntekter på 3,2 mrd. kroner. Følgende figur viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag: Tall i 1000 kroner Regn- Årsskap Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 budsjett Hovedtjeneste Renter Avdrag Overf til investregnsk Disp.fond Bundne fond Regnsk.m resultat Avskrivninger SUM utgifter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr utgifter Hovedtjeneste Frie inntekter Mva-kompensasjon Renter Aksjeutbytte Disp av tidl års oversk Disp.fond Bundne fond Avskrivninger Sum inntekter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr inntekter Økonomiplan /Årsbudsjett

11 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for planperioden: Hovedoversikt (tall i mill. kroner) Regns- Årsskap budsjett Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett Driftsutg ekskl renter Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Utgifter 230,4 365,8-2,4-5,7-27,8-29,1 363,4 360,1 338,0 336,7 tjeneste Utdanning Utgifter 1 401, ,3 43,2 41,7 36,5 36, , , , ,8 3 Tannhelse Utgifter 139,7 142,1 0,0-1,1-1,1-1,1 142,1 141,0 141,0 141,0 4 Samf, plan og miljø Utgifter 31,2 28,8 0,3 0,2-1,2-1,3 29,1 29,0 27,5 27,4 5 Kultur Utgifter 158,7 121,3 4,4 4,4 4,4 4,4 125,7 125,7 125,7 125,7 6 Næringsutvikling Utgifter 125,8 115,6-7,4-7,4-12,4-12,4 108,2 108,2 103,2 103,2 7 Samferdsel Utgifter 749,1 727,2 50,1 49,8 1,8-8,2 777,3 777,0 729,0 719,0 Sum Hovedtjeneste , ,1 88,3 82,0 0,2-11, , , , ,8 Sum Driftsutg ekskl renter 2 836, ,1 88,3 82,0 0,2-11, , , , ,8 Driftsinnt Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Inntekter -23,7-56,0-0,9-0,7-1,5-1,5-56,9-56,7-57,5-57,5 ekskl tjeneste Utdanning Inntekter -222,5-133,8-2,4-2,4-2,4-2,4-136,2-136,2-136,2-136,2 renter 3 Tannhelse Inntekter -48,7-46,1-0,7-0,7-0,7-0,7-46,9-46,9-46,9-46,9 4 Samf, plan og miljø Inntekter -14,9-6,1-0,1-0,1-0,1-0,1-6,2-6,2-6,2-6,2 5 Kultur Inntekter -61,0-54,9 0,0 0,0 0,0 0,0-54,9-54,9-54,9-54,9 6 Næringsutvikling Inntekter -112,0-80,9 0,0 0,0 0,0 0,0-80,9-80,9-80,9-80,9 7 Samferdsel Inntekter -84,1-67,3-16,8-16,8-9,3-9,3-84,0-84,0-76,5-76,5 Sum Hovedtjeneste ,9-445,1-21,0-20,8-14,1-14,1-466,1-465,9-459,2-459,2 Frie inntekter Fylkesskatt/rammetilsk Inntekter , ,9-44,7-17,5 7,6 7, , , , ,3 Sum Frie inntekter , ,9-44,7-17,5 7,6 7, , , , ,3 Sum Driftsinnt ekskl renter , ,0-65,7-38,3-6,5-6, , , , ,5 Brutto driftsresultat -236,0-178,9 22,6 43,7-6,3-17,7-156,4-135,3-185,2-196,6 Renter/ avdrag Avdrag Utgifter 87,6 89,2 8,1 19,8 32,8 38,2 97,3 109,1 122,0 127,5 Renter Utgifter 33,2 46,7-0,8 4,8 12,4 15,1 46,0 51,6 59,1 61,8 Inntekter -65,0-63,7 5,0 5,7 4,6 3,9-58,7-58,0-59,1-59,8 Aksjeutbytte Inntekter -46,2-43,1 0,0 0,0 0,0 0,0-43,1-43,1-43,1-43,1 Internhusleie Utgifter 66,4 66,4 0,0 0,0 0,0 0,0 66,4 66,4 66,4 66,4 Inntekter -66,4-66,4 0,0 0,0 0,0 0,0-66,4-66,4-66,4-66,4 Netto driftsresultat -226,4-149,7 34,9 74,0 43,5 39,5-114,9-75,7-106,3-110,3 Overf til investregnsk Utgifter 176,5 143,5-17,5-43,5-43,5-43,5 126,0 100,0 100,0 100,0 Disp.fond Avsetn disp.fond Utgifter 304,4 51,0 7,5-4,5-6,5-6,5 58,5 46,5 44,5 44,5 Bruk av disp.fond Inntekter -195,6-44,8-24,9-26,1 6,5 10,5-69,7-70,9-38,3-34,3 Bundne Avsetn bundne fond Utgifter 300,5 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 fond Bruk av bundne fond Inntekter -310,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Disp av tidl års oversk Inntekter -139,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Regnsk.m mindreforbr Utgifter 90,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mer (+) / mindre (-) forbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Økonomiplan /Årsbudsjett

12 Fylkeskommunens mål Kapittel 3 3. FYLKESKOMMUNENS MÅL 3.1 Samarbeidserklæringen - fylkesrådets politiske plattform Arbeiderpartiet og Senterpartiet danner det parlamentariske grunnlaget for fylkesrådet. Den politiske plattformen bygger på fire hovedpilarer: 1. Grønt skifte, utvikling av bioøkonomi 2. Ungdommen er framtida, kultur for læring er nøkkelen til vekst og utvikling 3. God infrastruktur, en nøkkelfaktor for utvikling 4. Det gode liv, med et bredt idretts- og kulturtilbud Fylkesrådets ambisjon er å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet og i utviklingen av bioøkonomi. Med utgangspunkt i våre biobaserte kompetansebedrifter og de store skog- og jordbruksressurser vi har, bygger vi opp en ny bioindustri i Hedmark. Det er en sterk sammenheng mellom samfunnsutvikling og utdanning. Skolene i Hedmark er gode til å få elevene til å fullføre videregående skole. Det inspirerer til å fortsette vårt langsiktige og systematiske arbeid med fokus på elevenes læringsutbytte. I landets mest spredtbebodde fylke og med nær 4000 kilometer fylkesveg, prioriterer vi vedlikehold av veger og bruer for å hente inn noe av etterslepet. Det er uønsket at forfallet på vegnettet fører til redusert framkommelighet og trafikksikkerhet. Vårt mål er å øke digital tilgjengelighet, bedre framkommelighet og redusere antall trafikkulykker. Hedmark har ambisjon om å være et kulturfylke. Det er viktig for fylkesrådet at Hedmark har et idretts- og kulturtilbud som gir gode muligheter til utfoldelse, opplevelser og økt livskvalitet. Samarbeid blir fortsatt viktig for å løse utfordringene og utløse mulighetene for Hedmark. Fylkesrådet vil derfor fortsette sin satsing på samarbeid med kommuner, frivilligheten, næringslivet, organisasjoner og statlige myndigheter. Sammen utvikler vi Hedmark videre. 3.2 Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, fastsette langsiktige utviklingsmål og ta stilling til planbehovet i perioden. Regional planstrategi for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2016 (sak 61/16). Den har følgende hovedinnretning: Overordnet ambisjon: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien Økonomiplan /Årsbudsjett

13 Fylkeskommunens mål Kapittel 3 Hovedsatsingsområder: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen. I planstrategien understrekes det at det er avgjørende å skape en samarbeids-, vekst- og endringskultur for å lykkes med utvikling av Hedmark. De sentrale planoppgavene i perioden er utvikling av en strategi for bioøkonomi for Innlandet, sluttføre arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling og utvikling av strategier og planer for samordnet arealog transport i byregionene. Under hovedsatsingsområdene er det utviklet ni målsetninger og punkter som «vi jobber for». Rapportering på utvikling og oppfølging av disse vil inngå i kommende årsberetninger. 3.3 Målstruktur Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. De overordnede målene samsvarer med hovedsatsningsområdene i Regional planstrategi for Hovedmålene er til sammen dekkende for Hedmark fylkeskommunes tjenester og oppgaver. Overordnede mål Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. God tannhelse med vekt på forebygging 3. Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene 4. God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv 5. Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller 6. Høy deltakelse i kulturlivet 7. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 8. Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv 9. God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene 10. Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud 11. God forvaltning og utvikling av fylkeskommunes samlede ressurser Det er utarbeidet delmål og resultatindikatorer knyttet til hovedmålene. Hovedmål, delmål og resultatindikatorer er omtalt nærmere i kapittel 6 til 13 hovedtjeneste 1 til 7. Økonomiplan /Årsbudsjett

14 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER 4.1 Statsbudsjettet for 2018 og rammer for kommunesektoren Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018 den 12. oktober Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 4,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,9 prosent. Videre legger regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2017 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett Det legges opp til at fylkeskommunene får 200 mill. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Av dette foreslås det at 100 mill. kroner gis med en særskilt fordeling til ferjefylkene, jf. ny kostnadsnøkkel for båt og ferje. Hedmark fylkeskommune får ikke noe av disse 100 mill. kroner. Det fremgår av statsbudsjettet at veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen og økte pensjonskostnader. Oppgavekorrigeringer/endringer Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i rammetilskuddet på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2018 trekkes fylkeskommunene med i alt 359,6 mill. kroner for slike endringer. Endringene er i hovedsak knyttet til følgende tiltak: Fagskoler Det foreslås å samle følgende tre ordninger for finansiering av fagskoler i én felles tilskuddsordning under Kunnskapsdepartementets budsjett fra 2018 som et øremerket tilskudd: o Midler gjennom rammetilskuddet til fylkeskommuner o Tilskuddsordning for helse- og sosialfaglige utdanninger under Helse- og omsorgsdepartementet o Tilskudd til private fagskoler under Kunnskapsdepartementet Fylkeskommunene vil være tilskuddsmottakere og ansvarlig for videre forvaltning og fordeling av midlene. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til fylkeskommunene med 440,6 mill. kroner. Økonomiplan /Årsbudsjett

15 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Trekk for elever i statlige/private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler foreslås det å redusere rammetilskuddet til fylkeskommunene med 59 mill. kroner. Utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere - helårseffekt Opplæringsloven er endret slik at innvandrere med videregående opplæring fra utlandet som ikke godkjennes i Norge, har rett til videregående opplæring fra skoleåret 2017/2018. Fylkeskommunene ble kompensert gjennom en økning av rammetilskuddet på 46,1 mill. kroner i I statsbudsjettet 2018 foreslås fylkeskommunene kompensert for helårseffekten gjennom en økning av rammetilskuddet på 101,8 mill. kroner. Økt lærlingtilskudd - helårseffekt Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2017 ble rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 10,0 mill. kroner som kompensasjon for økt sats for lærlingtilskuddet med kr pr. lærekontrakt fra For å kompensere fylkeskommunene for helårseffekten økes rammetilskuddet med 10,3 mill. kroner i Økt sats for merverdiavgift på transport I statsbudsjettet for 2018 foreslås det å øke den lave satsen for merverdiavgift på transport fra 10 til 12 prosent. Forslaget innebærer økte kostnader for fylkeskommunene knyttet til inngåtte avtaler om lokal kollektivtrafikk. Dette foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 164 mill. kroner. Pris- og lønnsvekst anslag Pris- og kostnadsveksten i kommunal tjenesteyting (deflatoren) anslås til 2,6 % fra 2017 til 2018, hvorav lønnsveksten utgjør 3,0 % (vektet 2/3) og prisveksten 1,9 % (vektet 1/3). Den fylkeskommunale skatteøren opprettholdes på 2,65 % Den fylkeskommunale skatteøren foreslås opprettholdt på 2,65 %. Dette er gjort ut fra at den kommunale skatteøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Forventninger om effektivisering Regjeringen har klare forventninger til at kommuner og fylkeskommuner kontinuerlig arbeider med å effektivisere driften. Dette vil kunne bidra til å øke kommunesektorens handlingsrom utover veksten i frie inntekter. 4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Kommunesektorens inntekter i 2017 Regjeringen nedjusterte anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i Revidert nasjonalbudsjett 2017 med 0,85 mrd. kroner, hvorav fylkeskommunenes andel utgjorde 142 mill. kroner. Dette hadde sammenheng med nedjustert lønnsvekst og endrede skatteregler som ble foreslått i revidert nasjonalbudsjett. Økonomiplan /Årsbudsjett

16 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2017 blir høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Regjeringen oppjusterer på denne bakgrunn skatteanslaget for 2017 med 4,0 mrd. kroner, hvorav fylkeskommunenes andel utgjør 635 mill. kroner. Hedmark fylkeskommune oppjusterte skatteanslaget med 21,0 mill. kroner for 2017 med bakgrunn i den faktiske utviklingen til og med juli måned, jf. budsjettjusteringssak i oktobertinget (FT-sak 54/17). Fylkeskommunens skatteanslag for 2017 er med dette noenlunde i tråd med regjeringens anslag for skatteinntekter i 2017 i statsbudsjettet Frie inntekter i 2018 Hedmark fylkeskommune Det fremgår av forslag til statsbudsjett at Hedmark fylkeskommune vil få 2.583,6 mill. kroner i frie inntekter i I forhold til rammeforutsetningene for 2018 i Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 innebærer dette i utgangspunktet en realvekst på 5,4 mill. kroner. Hedmark fylkeskommune har ligget under landsgjennomsnittet for befolkningsvekst. Dette vil også slå ut negativt når deler av rammetilskuddet (les: inntektsutjevningen) blir justert for nye befolkningstall per 1. januar De siste årene har det vært forutsatt og planlagt med en reduksjon i rammetilskuddet på 3 mill. kroner knyttet til dette. Hensyntatt regjeringens oppgavekorrigeringer og korrigeringer for befolkningsutvikling, vil Hedmark fylkeskommune ha en realnedgang i frie inntekter på ca. 1,0 mill. kroner i forhold til rammeforutsetningene for 2018 i Økonomiplan /Årsbudsjett 2017: (mill. kroner) Beregnet realvekst i 2018 (ift. planlagt nivå i 2018 i Økonomiplan ) 5,4 Føringer i statsbudsjettet 2018 Økt rammetilskudd lærlinger - helårsvirkning av RNB ,4 Fylkesveger - uttrekk i vedtatt statsb 2017 og FT 7/17 3,5 Utvidet rett til vgo for innvandrere - helårseffekt -2,1 Kompensasjon for økning i mva/lav sats (transporttiltak) -4,4 Korrigering for befolkningsutvikling -3,0-6,4 Realnedgang hensyntatt føringer i statsbudsjettet -1, Systemvirkning av nytt inntektssystem for fylkeskommunene i 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene ble lagt om fra og med Det nye inntektssystemet gir Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskuddet) på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt). Endringene fases inn gjennom en overgangsordning på fem år ved at reduksjonen i rammetilskuddet blir faset inn med et likt beløp hvert år i fem år fra og med 2015, dvs. med full virkning fra I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper (mest) på omleggingen. Hedmark fylkeskommune får en årlig tapskompensasjon på 25,4 mill. kroner, jf. justert nivå etter vedtatt statsbudsjett 2017 (dvs. et årlig, fast beløp). Økonomiplan /Årsbudsjett

17 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Overgangsordningen og tapskompensasjonsordningen gir fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Mill. kroner Overgangsordning 107,0 83,9 55,8 29,4 0 Tapskompensasjon 22,6 21,9 25,4 25,4 25,4 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har signalisert at det vil komme et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med nye fylkesinndelinger, og at tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger. Det er signalisert at kommunal- og moderniseringsdepartementet vil presentere et forslag til revidert inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2020 (publiseres mai 2019). I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan om rammereduksjoner for tilpasning til nytt inntektssystem. Planen om rammereduksjoner er så langt fulgt. Fylkestinget besluttet i juni i forbindelse med behandling av sak 38/17 om strategier og økonomiske rammer en ny fordeling av rammekuttene: Endringer ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Reviderte rammekutt ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Rev kutt i % av brto ramme Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -8,4-33,8-27,3-19,0 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutg -2,8-3,4-4,5-8,7-10,4-10,4-2,9 Hovedtjeneste 2 Utdanning -1,0-13,5-19,5-19,5-19,5 1) -1,5 Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2-0,2-4,3-5,2-5,2-3,7 Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1-3,9-3,9-3,9-3,9-3,2 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Int samarb) 0,0-0,5-0,5-0,5-0,5-0,4 Hovedtjeneste 7 Samf/tilsk Hedm Trafikk -3,3-5,4-7,6-7,6-7,6-2,2 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3-3,6-3,6-3,6-10,1 1) -2,7 Sum -2,8-9,3-31,6-56,5-84,5-84,5 Tapskompensasjon 2) -22,6-21,9-21,9-25,4-25,4-25,4 "Saldering" (realvekst mv) -1,4-24,7-30,3-30,0-29,9-29,9 Systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8-139,8 1) FT 22/17 med redusert rammekutt for utdanning og økt kutt for fylkesvegvedlikehold med 6,5 mill kroner i 2020 er inkludert. 2) Tapskompensasjonen ble økt fra 2017 med 3,4 mill. kroner ifm Stortingets behandling av statsbudsjettet for Fylkeskommunen plasserte denne midlertidig for 2017 på budsjettområdene Utdanning og Fylkesvegvedlh, jf. FT-sak 7/17. Redusert egenfinansiering av investeringer og økt tapskompensasjon på 3,4 mill. kroner i forbindelse med vedtatt statsbudsjett 2017 ble brukt til å redusere/avslutte gjenstående rammekutt i 2018 og 2019 for flere av tjenesteområdene Andre forhold i statsbudsjettet Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak For Hedmark fylkeskommune har lånerammen/beregningsgrunnlaget for ordningen vært utvidet med 104 mill. kroner årlig i perioden og med 183,2 mill. kroner årlig fra I statsbudsjettet foreslås ikke ny låneramme for Dette innebærer lavere Økonomiplan /Årsbudsjett

18 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 rentekompensasjon fra denne ordningen i årene fremover enn forutsatt i gjeldende Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 på i størrelsesorden ca mill. kroner i snitt pr. år i planperioden Reduksjon i regionale utviklingsmidler I forslag til statsbudsjett 2018 foreslår regjeringen en reduksjon i regionale utviklingsmidler (programkategori 13.50) med 300 mill. kroner fra 2017 til Dette innebærer særlig en reduksjon i midlene til å utvikle inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. Etter foreløpig fordeling er Hedmark fylkeskommunes andel av de regionale utviklingsmidlene de såkalte midlene foreslått til 62,24 mill. kroner (inklusiv 4,54 mill. kroner til Interreg). Dette er en reduksjon på 13,63 mill. kroner i forhold til 2017 (inklusiv en reduksjon til Interreg fra 5,20 til 4,52 mill. kroner). Bredbånd Det foreslås 69,7 mill. kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tildeler midler til de enkelte prosjekt. Fylkeskommunene gir sin vurdering og anbefaling til Nkom før deres vedtak. Forslaget innebærer en reduksjon på 40,3 mill. kroner fra I 2016 bevilget Stortinget 126,5 mill. kroner og 110 mill. kroner i 2017 over statsbudsjettet til bredbåndsutbygging i distriktene. 4.3 Skatt og rammetilskudd i 2018 Anslagene i regjeringens beregning av rammetilskuddet for fylkeskommunene bygger på befolkningstall pr Ved å bruke befolkningstall pr. 1. juli blir det ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid baseres på innbyggertall pr. 1. januar i budsjettåret, dvs. pr Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2018 vil foreligge i februar 2019 når skattetallene for 2018 er klare. I 2018 er det budsjettert med et trekk på 3 mill. kroner. Dette tilsvarer trekket i 2017-budsjettet. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2018 kan etter dette beregnes til 2.580,6 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd: Mill. kroner Regnskap Rev budsjett Frådets forslag til budsjett (FT 54/17) 2018 Fylkesskatt 950,5 980, ,0 Rammetilskudd 1 555, , ,6 Sum 2 505, , ,6 Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2018 sammenlignet med Økonomiplan /Årsbudsjett

19 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 revidert budsjett 2017 (jf. fylkestingsak 54/17): Mill. kroner Rev budsjett Frådets forslag 2017 til budsjett (FT 54/17) 2018 Innb.tilsk inkl. utg.utjevn 1 280, ,7 Overgangsordning nytt inntektssystem 55,8 29,4 Tapskompensasjon 25,4 25,4 Skjønnstilskudd 14,4 14,2 Rammetilskudd ekskl inntektsutjevning 1 376, ,6 Inntektsutjevning 196,5 208,0 Beregnet samlet rammetilskudd 1 572, ,6 Budsjettert trekk for oppdatering av befolkningstall per ,0 Sum 1 572, ,6 4.4 Andre budsjettforutsetninger Lønns- og prisforutsetninger Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2018 er i 2018-kroner. I statsbudsjettet for 2018 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren på 2,6 % i Årslønnsveksten er anslått til 3,0 % og prisveksten til 1,9 %. I fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett er det innarbeidet følgende forutsetninger for lønns- og prisvekst for 2018: Statsbudsj 2018 Oppr budsjett Hedmark Trafikk Fylkesveger Årslønnsvekst 3,0 % 3,0 % - - Prisvekst 1,9 % 1,9 % - 1,9 % Samlet deflator 2,6 % 2,6 % 2,5 % - Den forutsatte årslønnsveksten på 3,0 % er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: Virksomhetenes lønnsbudsjetter er oppjustert med helårsvirkningen av 2017-oppgjøret. Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserve) på 19,4 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret i For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF, som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. Dette er i tråd med tidligere praksis. Tilskuddet er kompensert med 2,5 %. Driftsrammen for fylkesveger er kompensert med en prisvekst på 1,9 %. Fylkeskommunens investeringsprogram er også oppjustert til 2018-kroner. Økonomiplan /Årsbudsjett

20 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2018: Soner/satser Sone 1: 14,1% Sone 2: 10,6% Sone 3: 6,4% Kommuner Elverum Kongsvinger Alvdal Hamar Sør-Odal Engerdal Løten Nord-Odal Folldal Ringsaker Eidskog Os Stange Grue Rendalen Åsnes Stor-Elvdal Våler Tolga Åmot Tynset Trysil 4.5 Demografisk utvikling Den demografiske utviklingen i Hedmark har stor betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og inntekter. I tillegg er inntektssystemet innrettet slik at det er viktig for Hedmark hvordan innbyggertallet utvikler seg sett i forhold til resten av landet. Innbyggertallet i Hedmark var pr. 1. januar 2017 på , dvs. en økning på 834 personer året før. Pr. 2. kvartal 2017 har det vært en befolkningsvekst på 313 personer. Hedmark fylke har de siste årene hatt befolkningsvekst, og fjorårets vekst var høyere enn de tre foregående år. I 2017 hadde 12 av fylkets 22 kommuner vekst i folketallet mot 8 kommuner året før. Netto innenlands tilflytting bidro i 2016 for første gang på flere år til økningen i folketallet i Hedmark. Det er en positiv utvikling, da innvandringen til Norge har blitt, og trolig også fremover, vil bli redusert pga. en nedgang i arbeidsinnvandringen og en økning i utvandringen. Samtidig ventes antallet av flyktninger å bli på et lavere nivå. Likevel er innvandring fortsatt den største bidragsyter til befolkningsveksten, og en reduksjon i den kan få stor betydning for den fremtidige befolkningsutvikling. Andelen innvandrere utgjorde 10 % av befolkningen i Hedmark pr. 1. januar 2017, mot 17 % på landsbasis. Hedmark har fødselsunderskudd, dvs. det fødes færre enn det dør. Fylket er derfor helt avhengig av tilflytting for å opprettholde befolkningstallet. Hvis innvandringen fremover blir lavere, blir innenlandsk tilflytting en viktig forutsetning for fortsatt vekst i folketallet. Antall personer Årlig folketilvekst, fødselsoverskudd, innenlandsk tilflytting og innvandring i Hedmark (pr ) Folketilvekst Netto innenlandsk innflytting Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Økonomiplan /Årsbudsjett

21 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Tross fjorårets tilflytting til fylket, har Hedmark en lavere befolkningsvekst enn snittet for Norge, og det er store regionale 1 forskjeller internt i fylket. Det er Hamarregionen og Sør- Østerdalen som har hatt den største positive befolkningsutviklingen. Utviklingen i Kongsvingerregionen er preget av et stort fødselsunderskudd Årsaker til regionvis befolkningsendring Fødselsoverskudd Innflytting Innvandring Hamarregionen Sør-Østerdalen Kongsvingerregionen Nord-Østerdalen Befolkningsframskriving Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. SSB utarbeider nye framskrivinger annethvert år, den siste i juni i Ifølge SSBs hovedalternativ MMMM kan fylket ventes å ha en befolkning på rundt i år 2020, i år 2030 og i år Dette er en prosentvis vekst som er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Hedmark ventes imidlertid å få litt høyere folketallsvekst enn Oppland. Hvis man ser på treffsikkerheten i de tidligere prognosene fra SSB, har den reelle befolkningsutviklingen i fylket vært noe lavere enn SSBs hovedalternativ (MMMM - middels nasjonal vekst), men samtidig over LLML-alternativet (lav nasjonal vekst). Skal MMMM- 1 Hamarregionen (Hamar, Løten, Ringsaker og Stange), Kongsvingerregionen (Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør- Odal og Åsnes), Sør-Østerdalen (Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åmot), Nord-Østerdal (Alvdal, Folldal, Rendalen, Os, Tolga og Tynset). Økonomiplan /Årsbudsjett

22 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 alternativet bli gjeldende for Hedmark i årene fremover, forutsetter det høy innvandring og tilflytting. I og med at innvandring/tilflytting er det som er aller vanskeligst å fremskrive, er det en stor usikkerhet i framskrivningen for Hedmark. Så langt kan det se ut som om at innvandringen blir lavere enn det som ble forutsatt i SSBs prognoser fra Likevel er det stor sannsynlighet for befolkningsvekst, og veksten vil bli størst i de sentrale strøk. Samtidig vil eldre utgjøre en større andel av befolkningen. Det er en sterk sentraliseringstrend i Norge ved at en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettbebygde strøk. Sentraliseringen er hovedsakelig en konsekvens av at flere flytter og innvandrer til byene og bynære strøk. De som flytter til byene og innvandrer er relativt unge og i fruktbar alder. Dette fører til at den generelle aldringen av befolkningen treffer distriktskommunene spesielt hardt. Dette, i kombinasjon med andre faktorer som lave fødselstall, gjør at mange av Hedmarks kommuner har et høyt sårbarhetsnivå i forhold til den fremtidige befolkningsutvikling. Samtidig vil andre av fylkets kommuner kunne oppleve vekst som følge av sentraliseringen (tilflytting og innvandring) og høyere fødselstall Demografisk profil i Hedmark Informasjon om den demografiske situasjonen, basert på alder, kjønn, fødselstall, dødstall og flytting, er en viktig indikator for hvilke tjenestetilbud det er behov for i dag og i fremtiden. Fødsels- og dødstall Hedmark har fødselsunderskudd, dvs. det fødes færre enn det dør. Fødselsunderskuddet har de siste årene holdt seg stabilt på personer pr. år. Hedmark er sammen med Oslo blant de med lavest fruktbarhetstall i Norge. Det er regionale variasjoner, men selv i de kommunene som har et fødselsoverskudd så er dette relativt lavt. Fødselsunderskuddet er med på å forsterke de utfordringene fylket har med å øke folketallet, da det akkumulerte fødselsunderskuddet blir stort og til dels selvforsterkende over tid. Aldersfordeling Det vil i tiden fremover bli flere eldre i befolkningen. Hedmark har samtidig en eldre befolkning enn Norge for øvrig. Mens de som er eldre enn 67 år utgjør 15% av befolkningen i Norge, utgjør denne gruppen 18-19% av befolkningen i Hedmark. Den fremtidige befolkningsøkningen vil samtidig først og fremst komme i aldersgruppen 67+. Mens antall 0-17-åringer er estimert til å øke med 300 personer fra 2017 til 2030 (2 % av den totale økningen i perioden), vil antall over 67 år øke med personer (71 % av den totale økningen i perioden). Omsorgsbyrden 2, som beskriver forholdet mellom personer i yrkesaktive og yrkespassive aldre, vil derfor også endres. Utover i framskrivingsperioden blir det stadig flere eldre i forhold til personer i yrkesaktiv alder, og det vil få betydning for dimensjonering av tjenestetilbudene til både kommunene og fylkeskommunen. 2 Det defineres som antall barn (0-19 år) pluss antall eldre (70+), delt på antall personer i det som kan regnes som yrkesaktiv alder (20-69 år). Økonomiplan /Årsbudsjett

23 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Antall personer Framskrevet vekst i folketallet i Hedmark fra 2017 til 2030 fordelt på aldersgrupper ,7 0,6 0,5 0,4 0,3 Omsorgsbyrde for barn og eldre i Hedmark (registrert og fremskrevet til 2030 i alternativ MMMM) Omsorgsbyrde for unge Omsorgsbyrde for eldre år 6-15 år år år 67 år+ 0,2 0, Aldersgruppe år Aldersgruppen år er en viktig aldersgruppe for Hedmark fylkeskommune. Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud, og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen år. Hedmark vil få en nedgang i antall åringer i årene fremover, og spesielt vil nedgangen være betydelig frem til år Deretter vil kurven flate noe ut før det igjen vil bli en økning i åringer fra Økningen er likevel ikke større enn at det i de fleste regioner vil være færre i denne aldersgruppen i 2040 enn det er i dag. Den største reduksjonen i antall åringer ventes å skje i Nord-Østerdal og Kongsvingerregionen, men alle regionene vil kunne forvente nedgang i denne aldersgruppen. I og med at en her ser på enkelte alderstrinn på regionnivå er framskrivningstallene beheftet med noe større usikkerhet enn om en ser på befolkningen som helhet. Men utviklingen mot færre åringer i fylket i tiden fremover bør anses som relativ sikker (pr ) 2018 (pr ) Prognose 2019 (pr ) Prognose 2020 (pr ) Prognose 2021 (pr ) Prognose 2022 (pr ) Prognose 2030 (pr ) Prognose Endring Antall % Hedmark ,7 % Kongsvingerregionen ,2 % Hamarregionen ,3 % Nord-Østerdal ,2 % Sør-Østerdal ,4 % Kilde: SSB. Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen åringer pr. juni 2016 (MMMM middels nasjonal vekst) Økonomiplan /Årsbudsjett

24 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel % 100 % 95 % 90 % 85 % 80 % Registert og framskrevet prosentmessig utvikling i antall åringer i Hedmark med utgangspunkt i år 2010 (Framskrevet i alternativ MMMM) Hamarregionen Sør-Østerdal Hedmark Kongsvingerregionen Nord-Østerdal 75 % 70 % Kilde: SSB. Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen åringer pr. juni 2016 (MMMM middels nasjonal vekst) 4.6 Pensjonsutgifter Fylkeskommunens utgifter til pensjon består av flere elementer. Noen av disse elementene budsjetteres/regnskapsføres direkte på virksomhetene (de ordinære pensjonspremiene til SPK og KLP inklusiv AFP-premie og -egenandel), mens andre budsjetteres/regnskapsføres sentralt i fylkeskommunen. Pensjonsutgifter som håndteres sentralt i budsjettet er knyttet til følgende elementer: Reguleringspremie KLP Premieavvik KLP og SPK Tilbakeføring av overskudd/klp Egenkapitaltilskudd/KLP Diverse utgifter (rentegarantipremie mm) En slik budsjett- og regnskapsmessig håndtering av pensjonsutgiftene er praktisert for å gi en størst mulig stabilitet og forutsigbarhet for fylkeskommunens virksomheter Ordinære pensjonspremiesatser Arbeidsgivers/virksomhetens andel av pensjonsutgiftene skal beregnes av fast regulativlønn og pensjonsgivende T-trinn. Følgende premiesatser gjelder for Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for 2018: SPK: 13,37 % (12,05 % i 2017-budsjettet) KLP fellesordning: 11,76 % (11,43 % i 2017-budsjettet) De økonomiske virkningene for de enkelte virksomheter/enheter i 2018 av justeringene i premiesatsene er innarbeidet i budsjettforslaget for Økonomiplan /Årsbudsjett

25 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Samlet sett innebærer de økte premiesatsene i den ordinære/løpende pensjonspremien en utgiftsøkning for fylkeskommunene på i alt 9,6 mill. kroner fra 2017 til Dekning for dette er innarbeidet i virksomhetenes budsjettrammer for Budsjettering av øvrige pensjonsutgifter Det årlige premieavviket blir f.o.m avsatt til fond for å sikre dekning av fremtidig amortisering, jf. vedtak i FT-sak 49/14. Ved at hele premieavviket avsettes årlig, vil pensjonsfondet for premieavvik hele tiden vil være lik akkumulert premieavvik og sikre dekning for årlig amortisering. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for dekning av akkumulert premieavvik pr i henhold til gjeldende amortiseringstid. De årlige resultatene for pensjonsutgifter og særlig reguleringspremien har vist betydelige variasjoner og avvik i forhold til tidligere års regnskap og anslagene fra KLP/SPK. I FT-sak 54/17 om budsjettjusteringer 2017, ble anslaget for reguleringspremien/klp for 2017 nedjustert samt at fylkeskommunen fikk tilbakeført overskudd fra KLP for Samlet anslått besparelse var på i alt 29,4 mill. kroner. Dette gjør at nivået på pensjonsutgifter er vanskelig å budsjettere. Det foreslås derfor at planen som ligger i Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 vedrørende budsjetteringen av pensjonselementene knyttet til premieavvik, amortisering og reguleringspremie mv. videreføres i forbindelse med planrulleringen. 4.7 Økonomiske styringsparametere For å danne grunnlag for en bærekraftig økonomisk utvikling og sunn økonomistyring samt bidra til å legge rammene for et økonomisk handlingsrom er det viktig å ha fokus på enkelte sentrale nøkkeltall. Dette er blant annet: Netto driftsresultat Gjeldsgrad Disposisjonsfond Dette er nøkkeltall som ofte brukes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og Statistisk sentralbyrå. Bruk av slike styringsparametere eller nøkkeltall bevisst i styringen, vil bidra til at budsjetterings- og planleggingsprosessene blir bedre og det gjør det enklere å se drift og investeringer i sammenheng. Intensjonen med slike styringsparametere er å sørge for at fylkeskommunens økonomi styres langsiktig. De vil også være et verktøy for å planlegge aktivitetsnivå og prioriteringer innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Økonomiplan /Årsbudsjett

26 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel Netto driftsresultat Netto driftsresultat blir brukt som hovedparameteren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd, dvs. driftsutgifter minus driftsinntekter etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen har til disposisjon til avsetninger til fremtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat over tid på 4 % av driftsinntektene er brukt som mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse. Hedmark fylkeskommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 7,4 % av driftsinntektene, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene var på 5,0 %. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2016 I fylkesrådets opplegg for økonomiplanperioden ligger netto driftsresultat på 3,8 % av driftsinntektene i 2018, 2,5 % i 2019, 3,6 % i 2020 og 3,7 % i Gjeldsgrad Gjeldsbelastning og konsekvenser av låneopptak er svært viktig for den økonomiske styringen. Økt lånegjeld vil påvirke fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter og dermed fylkeskommunens driftsbudsjett og framtidige driftsresultater, noe som igjen kan påvirke muligheten for avsetninger til fond og egenfinansiering av investeringer. Risikoen ved høy gjeld knytter seg først og fremst til framtidige renteøkninger. Det er ikke all gjeld som innebærer renterisiko for fylkeskommunen. For eksempel er en del av gjelden til fylkeskommunen knyttet til rentekompensasjonsordninger for transporttiltak. Videre har fylkeskommunen bundet renten på deler av gjelden. Ved årsskiftet 2016/2017 hadde fylkeskommunen avtaler om fastrente for 61 % av den langsiktige gjelden, mens de resterende 39 % hadde vilkår basert på flytende renter. Fordelingen er opprettholdt på om lag samme nivå i planperioden. Den store andelen fastrente, gjør fylkeskommunen mindre sårbar for rentesvingninger. Økonomiplan /Årsbudsjett

27 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Fylkeskommunens samlede lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) var ved utgangen av 2016 på 1.753,6 mill. kroner, eller på 57,1 % av driftsinntektene. Gjeldsbelastningen på landsbasis/ekskl. Oslo var på 76,7 %. 1) Ekskl pensjonsforpliktelser Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2016 I fylkesrådets opplegg for økonomiplanperioden vil gjeldsnivået øke til 85,6 % av fylkeskommunens driftsinntekter frem mot 2021, jf. kapittel 5. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. Det er samtidig store variasjoner når det gjelder i hvilken grad man har egenkapitalreserver som kan brukes til finansiering av investeringer eller ekstraordinær nedbetaling av gjeld. I korrigert netto lånegjeld blir også ubundne investeringsfond trukket fra. Hedmark fylkeskommune ligger i 2016 lavest blant fylkeskommunene på denne indikatoren, jf. figuren under. Dette har sammenheng med at Hedmark fylkeskommune har relativt store utlån til andre sammenlignet med andre fylkeskommuner, jf. store utlån til Eidsiva Energi AS og Hedmark fylkeskraft AS. Se kap for nærmere detaljer om hva fylkeskommunen får i årlig eieravkastning knyttet til disse utlånene. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall 2016 (konsern) Økonomiplan /Årsbudsjett

28 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel Disposisjonsfond Disposisjonsfond er disponible fond som kan benyttes til å dekke utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Størrelsen på disposisjonsfond er et uttrykk for hvor stor økonomisk buffer fylkeskommunen har for sin løpende drift og for å kunne møte uforutsette hendelser. Disposisjonsfondene i en robust økonomi bør være mellom 5-10 % av driftsinntektene. Hedmark fylkeskommune har ulike disposisjonsfond og i sum utgjorde disse 11,5 % av driftsinntektene i 2016, se figuren under. Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tall Effektivisering og rammekutt Som følge av vedtaket i FT-sak 38/17 «Strategier og økonomiske rammer » er rammekuttene på hovedtjenestene 2, 5 og 7 blitt redusert. Tilpasningen til inntektssystemet fortsetter for fylkeskommunen samlet sett, og dette innebærer reduserte rammeoverføringer på 29,4 mill. kroner fra staten i 2018 sammenlignet med 2017, og en ytterligere redusering med 29,4 mill. kroner i 2019 (se kap ). Dette begrenser fylkeskommunens handlingsrom betydelig. Dette innebærer at nye tiltak og ny aktivitet i økende grad må finansieres innenfor hovedtjenestenes eksisterende rammer og at det er begrenset rom for satsning på nye prosjekter. I tillegg er det nødvendig å effektivisere driften i Hedmark fylkeskommune. For årene 2020 og 2021 foreslår fylkesrådet at driften for hovedtjenestene 1 6 effektiviseres med henholdsvis 0,7 % og 0,8 %. Effektiviseringskravet legges inntil videre til hovedtjeneste 1 og spesifiseres nærmere i senere planrulleringer. Når det gjelder hovedtjeneste 7 Samferdsel, er det foreslått reduksjoner på slutten av planperioden i størrelsesorden 14 mill. kroner, fordelt med 4 mil. kroner i redusert tilskudd til Hedmark Trafikk FKF og en reduksjon på 10 mill. kroner i rammen for fylkesvegvedlikehold. Økonomiplan /Årsbudsjett

29 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel Regionreformen Stortinget vedtok sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner under behandlingen av Prop. 84 S ( ) «Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå» i juni Fylkestingene i begge fylkene hadde i desember 2016 vedtatt at fylkene ikke ønsket å slå seg sammen. På felles fylkesting januar 2018 skal forhandlingsutvalget, som ble nedsatt av fylkestingene 24. oktober 2017, legge frem forslag til navn på den nye fylkeskommunen, plattform og visjon for den nye fylkeskommunen, politisk organisering i den nye fylkeskommunen, størrelsen på det nye fylkestinget og lokalisering av hovedsete for den nye fylkeskommunen. Fellesnemnda består av alle fylkestingsrepresentantene, samt de fire fylkesrådene fra Hedmark til sammen 74 representanter. Fellesnemnda skal jobbe med samordning og forberedelser av sammenslåingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet nedsatte våren 2017 et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til fylkeskommunene. Utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. februar Omstillingsmidler Øremerket tilskudd fra staten Hedmark og Oppland fylkeskommuner har mottatt 30 mill. kroner i øremerket tilskudd fra staten til å dekke fylkeskommunenes kostnader ved sammenslåingen. Midlene er utbetalt til Hedmark fylkeskommune og disponeres av fellesnemnda i sammenslåingsprosessen Egne omstillingsmidler Tilskuddet fra staten anses ikke å være tilstrekkelig for å dekke kostnadene ved en så stor omstillingsprosess. Sammenslåingen mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner vil kreve betydelige ressurser. Hedmark fylkeskommune har satt av midler til et omstillingsfond i flere år. Status for disse omstillingsmidlene er ved utgangen av 2017 på ca. 23,5 mill. kroner. Det er også planlagt avsatt ytterligere beløp i denne økonomiplanperioden og samlet beløp i perioden vil utgjøre ca. 39,5 mill. kroner. I FT-sak 22/17 om skole- og tilbudsstruktur omtales bruk av fylkeskommunens avsatte omstillingsmidler til omstillingsprosessen på skolene. I denne prosessen er det i 2017 brukt i underkant av 1 mill. kroner. I årene som kommer må omstillingsfondet brukes både til omstilling innen skolene og til regionreformen, slik som forutsatt i gjeldende økonomiplan. Økonomiplan /Årsbudsjett

30 Investeringer og finansiering Kapittel 5 5. INVESTERINGER OG FINANSIERING 5.1 Investeringsprogrammet Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for perioden har en totalramme på 1.935,6 mill. kroner: Prosjekter Prosjektrammsjekt Rest pro- Økonomiplan (Tall i mill. kroner) Regn- Oppr Endring Bud Rev ramme skaps- Budsjetsjett ført t.o.m. Fellestiltak 98,5 64,1 6,5 2,8 9,3 36,5 5,1 3,0 3,0 3,0 14,1 Utdanning 1 781,7 864,0 311,6-5,0 306,6 611,1 234,0 351,0 22,5 0,0 607,5 Fylkesveger 2 143,0 554,0 294,1-19,1 275, ,0 412,0 306,2 304,0 291, ,0 Sum Utgifter 4 023, ,1 612,2-21,3 590, ,7 651,1 660,2 329,5 294, ,6 Forslaget til investeringsprogram er i hovedsak knyttet til følgende prosjekter: Ringsaker videregående skole nybygg og rehabilitering, ferdigstilles i 2018 Elverum videregående skole rehabiliteringsprosjekt, ferdigstilles i 2020 Jønsberg videregående skole, internat ferdigstilles i 2018 Trysil idrettshall, oppgraderinger avsluttes i 2018 Nødvendige oppgraderinger etter vedtatt skolestruktur (skolene Stange, Solør/Våler, Storhamar/gammel del, Solør/Sønsterud, Skarnes og Brumunddalshallen) Varslingsanlegg sluttføres i 2018 Fylkesveginvesteringer o Fullføring av gjeldende Handlingsprogram for fylkesveger o Vedtatt nytt Handlingsprogram (23) o Ytterligere økt satsing på forfallsinnhenting Fylkestinget vedtok fremtidig tilbud- og skolestruktur i april Et av vedtakspunktene var å opprettholde alle 14 videregående skoler. Inntil saken ble vedtatt har det vært avventet å investere i flere av skolene som var under vurdering. Når vedtak nå foreligger foreslås fellesprosjektet «Oppgraderinger etter vedtatt skolestruktur» med oppstart i Investeringsrammene for byggeprosjekter er oppjustert til 2018-kroner etter Statistisk sentralbyrås indeks for byggeprosjekter (2,5 %). Fylkesvegprosjekter er oppjustert med 1,9 % prisvekst. Dette medfører også at prosjektrammene i investeringsoversikten er noe høyere enn opprinnelig vedtatt uten at dette endrer innholdet i og forutsetningene for prosjektene. Alle prosjektrammer er oppgitt med bruttobeløp inkludert mva. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig mva.-sats på 20 % for alle investeringsprosjektene. Generelt knytter det seg usikkerhet til utgiftsanslagene i investeringsbudsjettet. Dette skyldes markedssituasjonen og kostnadsutviklingen i byggebransjen og at forutsetninger kan endre seg. Økonomiplan /Årsbudsjett

31 Investeringer og finansiering Kapittel Fellestiltak I nye bygge-/rehabiliteringsprosjekter vil universell utforming, brannforebygging og energiøkonomisering inngå i hovedprosjektet dersom dette anses som en naturlig del av prosjektet. Midler som budsjetteres under fellestiltak vil da være knyttet til andre prosjekter utenfor investeringsprogrammet. Prosjekter Prosjektrammsjekt Rest pro- Økonomiplan (Tall i mill. Regn- Oppr Endring Bud Rev ramme kroner) skaps- Budsjetsjett ført t.o.m. Fellestiltak Prosjekteringsmidler 1,0-1,0 Universell utforming 50,5 11,1 3,0 1,0 4,0 35,4 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 35,0 33,0 0,9 0,9 1,1 1,1 1,1 Energiøkonomisering 9,9 1,5 1,5 1,0 1,0 Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 11,0 8,3 1,0 1,9 2,9-0,1 Skilting f.komm bygg 2,0 1,8 0,1 0,1 0,1 Totalt Fellestiltak 98,5 64,1 6,5 2,8 9,3 36,5 5,1 3,0 3,0 3,0 14,1 Prosjekteringsmidler inngår i prosjektrammen for byggeprosjektene og er tatt ut som egen post fra 2018 (se også revidert budsjett 2017 jf. FT-sak 54/17). Det er foreslått 1,0 mill. kroner til energiøkonomisering av egne bygg i I løpet av planperioden vil det bli vurdert om andre egne ENØK-tiltak er aktuelle. Det er et mål å redusere energibruken i egen bygningsmasse. Handlingsplan for universell utforming ble behandlet i FT-sak 25/13. Det vil bli tatt en gjennomgang/revidering av budsjettert totalramme til UU-tiltak på 50,5 mill. kroner med bakgrunn i gjennomførte og planlagte investeringsprosjekter. Den årlige rammen på 3,0 mill. kroner foreslås beholdt uendret inntil revidert plan foreligger. Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF). 5.3 Utdanning Prosjekter Prosjektrammsjekt Rest pro- Økonomiplan (Tall i mill. Regn- Oppr Endring Bud Rev ramme kroner) skaps- Budsjetsjett ført t.o.m. Utdanning Elverum - rehabilitering/tilbygg 447,8 45,5 131,2 23,8 155,0 247,3 118,8 106,0 22,5 247,3 Ringsaker - utbygging 399,8 243,4 147,6-18,0 129,6 26,7 26,7 26,7 Storhamar - Nybygg 124,2 120,0 3,4-2,8 0,6 3,6 Jønsberg - internat inkl tak 29,9 9,4 15,1-3,1 12,0 8,5 8,5 8,5 Ny NordØsterdal vgs, hovedprosjekt 423,6 423,6 0,0 Varslingsanlegg videreg skoler 15,4 3,6 11,8-4,0 7,8 4,0 4,0 4,0 Trysil vgs - oppgrad. ventilasjonsanl 18,6 18,5 0,1 0,1 0,0 Trysil idrettshall, oppgraderinger 5,5 2,5-1,0 1,5 4,0 4,0 4,0 Oppgradering etter vedtatt skolestruktur 317,0 317,0 72,0 245,0 317,0 Totalt Utdanning 1 781,7 864,0 311,6-5,0 306,6 611,1 234,0 351,0 22,5 607,5 Ringsaker videregående skole nybygg og rehabilitering Prosjektet følger fremdriftsplanen og ferdigstilles i Økonomiplan /Årsbudsjett

32 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Elverum videregående skole rehabiliteringsprosjekt Etter noen forsinkelser i oppstarten har fremdriften i prosjektet vært større enn forventet i 2017 og er nå iht. opprinnelig plan. Resten av prosjektet følger nå den opprinnelige fremdriftsplan med planlagt ferdigstillelse i Jønsberg videregående skole internat Fylkestinget godkjente i sak 37/17 (12.juni 2017) en økning av investeringsrammen for prosjektet med 4 mill. kroner. Byggestart ble derfor utsatt noe i påvente av dette vedtaket, men prosjektet skal ferdigstilles som planlagt i Trysil idrettshall, oppgraderinger Prosjektet omfatter akutte tiltak som må utbedres i idrettshallen. Dette gjelder utskifting av gulv, ventilasjon og varmesystem. Oppgraderinger etter vedtatt skolestruktur For Stange og Solør/Våler vil det bli utarbeidet forenklede forprosjekter. Prosjektene på Solør/Sønsterud, Skarenes, Storhamar/gammel del og Brumunddalshallen er enklere i sin form og de vil bli utlyst til konkurranse direkte etter at det har blitt utarbeidet konkurransegrunnlag. I all hovedsak er oppgraderingene i prosjektet knyttet til utskifting av eldre tekniske anlegg så som ventilasjon, varme og elektro med tilhørende arbeider. I tillegg vil det utføres andre nødvendige bygningsmessige arbeider som taktekking og fasadeutbedring. Innvendig overflateutbedringer er ikke medtatt. Anslått andel av totalrammen for prosjektet er angitt i parentes. Stange videregående skole (80 mill. kroner) Nytt ventilasjonsanlegg med tilhørende arbeider, ny energiforsyning (utfasing av oljekjel), nye lærerarbeidsplasser og utbedring av brannpålegg Solør videregående skole/avd. Våler (84 mill. kroner) Taktekking, nytt ventilasjonsanlegg med tilhørende arbeider, utbedring av energiforsyning, nye lærerarbeidsplasser, erstatning av undervisningslokaler som har tilhold i brakkerigg, utbedring av el-anlegg Solør videregående skole/avd. Sønsterud del 1 (21 mill. kroner) Ny ventilasjon med tilhørende arbeider, ny damegarderobe, utskifting av deler av belysningsanlegg, utskifting av vinduer/dører. Del 2 av oppgraderingen er ikke prioritert i denne planperioden. Skarnes videregående skole (73 mill. kroner) Ny ventilasjon med tilhørende arbeider, nye vinduer, dører og porter, solavskjerming der det er nødvendig, utskifting av deler av fasadeplater, belysningsanlegg og ledelysanlegg, oppgradering av el-anlegg, ny taktekking Storhamar videregående skole (23 mill. kroner) Oppgradering av ventilasjon og varmeanlegg i eldre bygningsmasse med tilhørende arbeider Brumunddalshallen (36 mill. kroner) Tekking av yttertak, fasadeutbedringer inklusive dører og vinduer, ventilasjon og varmeanlegg med tilhørende arbeider, utbedring av el-anlegg, garderobeanlegg Økonomiplan /Årsbudsjett

33 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Varslingsanlegg For å fremskynde disse investeringene bevilget fylkestinget 10 mill. kroner av fylkeskommunens overskudd i 2015 (FT 35/16). Gjennomføringen har imidlertid blitt påvirket av utsatt oppstart i noen tilfeller i påvente av behandling av skole- og tilbudsstrukturprosjektet - tiltakene forutsettes gjennomført og avsluttet våren Fylkesveger Fylkestinget vedtok i juni 2017 Handlingsprogram for fylkesveger for (23). Føringene fra handlingsprogrammet er fulgt opp i fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett. Handlingsprogrammet har en tydelig prioritering for å innhente forfall på fylkesvegnettet. Et av grepene er å foreta helhetlige prioriteringer av midlene til utbedring av forfall på investeringsbudsjettet med midlene til de ett- og treårige vedlikeholdsprogrammene for dekker. Dette gir en fleksibel løsning og vil på sikt redusere behovet for vedlikehold. For å forsterke satsingen på forfallsinnhenting ytterligere i forhold til vedtatt handlingsprogram, foreslår fylkesrådet å øke investeringsrammen for 2018 og 2019 med totalt 100 mill. kroner, dvs. 50 mill. kroner i hvert av årene. Rammen for vedlikehold av fylkesvegene, i driftsbudsjettet, er foreslått styrket med 75 mill. kroner samlet for 2018 og Totalt gir dette 175 mill. kroner i økt satsing på fylkesvegene. Ut fra de prioriteringer som ligger i handlingsprogrammet for fylkesveger og ekstra styrking av rammene i forslaget til økonomiplan, vil man beregningsteknisk kunne innhente forfall i planperioden på om lag 300 mill. kroner. Investeringsrammen for fylkesveger i 2018 foreslås etter dette satt til 412 mill. kroner. Dette beløpet fordeler seg på 129 mill. kroner knyttet til sluttføring av investeringstiltak fra forrige handlingsprogram ( ) og 283 mill. kroner knyttet til tiltak i handlingsprogrammet for (23). Oversikten viser hvordan investeringsrammen foreslås fordelt: Prosjekter Prosjektrammsjekt Rest pro- Økonomiplan (Tall i mill. kroner) Regn- Oppr Endring Bud Rev ramme skaps- Budsjetsjett ført t.o.m. Fylkesveger Store prosjekt 100,4 5,1 40,0-29,1 10,9 84,4 30,0 30,0 Utbedringer 372,3 304,7 58,4-10,8 47,6 20,0 29,0 29,0 Gang- og sykkelveger 188,3 165,4 82,4-8,7 73,7-50,8 27,0 27,0 Trafikksikkerhetstiltak 130,0 33,0 70,2-4,4 65,8 31,2 31,5 31,5 Miljø- og service 36,4 18,0 17,5-3,6 13,9 4,5 4,9 4,9 Kollektivtrafikk 32,4 5,3 15,6 5,9 21,5 5,6 3,7 3,7 Planlegging 69,3 22,6 10,0 2,7 12,7 34,0 3,0 3,0 Til disposisjon Totalt Fylkesveger ,1 554,0 294,1-48,1 246,1 129,0 129,0 129,0 Fylkesveger Store prosjekt Utbedringer 119,0 19,0 19,0 100,0 196,1 169,3 160,7 151,0 677,1 Gang- og sykkelveger 10,0 10,0 45,5 66,5 65,2 87,2 264,4 Trafikksikkerhetstiltak 9,6 9,6 9,6 18,5 29,9 47,4 31,1 126,9 Miljø- og service 1,5 5,5 1,5 1,5 10,0 Kollektivtrafikk 0,4 0,4 0,4 2,4 15,0 8,2 5,0 30,6 Planlegging 18,0 19,0 20,0 15,0 72,0 Til disposisjon 1 075, ,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Totalt Fylkesveger ,9 29,0 29, ,0 283,0 306,2 304,0 291, ,0 Sum Fylkesveger 2 143,0 554,0 294,1-19,1 275, ,0 412,0 306,2 304,0 291, ,0 Økonomiplan /Årsbudsjett

34 Investeringer og finansiering Kapittel Ferdigstillelse av tiltak fra handlingsprogrammet for Noen av tiltakene fra handlingsprogrammet for har fått forsinket fremdrift. Midler til disse tiltakene er lagt inn i 2018 med totalt 129 mill. kroner. Dette gjelder: Fv. 166 Jernbaneundergang Løten Dette var et Ikke-planklart marginaltiltak i handlingsprogrammet for som ble prioritert da tiltaket knyttet til fv. 222 Ringgata gikk ut. Gjennomføringen av tiltaket krever togstopp, som først kan gjennomføres i august Fv. 175 Melland bru og Fv. 21 Brustad bru Prosjektet ble forsinket fordi det ikke ble oppnådd minnelig avtale om grunnerverv. Reguleringsplan måtte utarbeides og er nå vedtatt. Fv. 222 Stangevegen Grønnegata Dette er et prosjekt som krever samhandling med flere aktører. Arbeid med avtale med grunneier og prosessen med byggesak i kommunen har ført til forsinkelser. Fv. 222 Ringgata Furnesvegen Dette er et prosjekt som krever koordinering med flere aktører som gjennomfører tiltak i samme område. Fv. 24 Ilgo - Nesset og fv. 209 Vallsetvegen Det oppsto forsinkelser i prosjekterings- og utlysingsprosessen. Fv. 206 Sønsterud Skansen og fv. 210 Årnes Foss Det oppsto forsinkelser i prosjekterings- og utlysingsprosessen. Det forventes at alle tiltakene fra det forrige handlingsprogrammet vil bli ferdigstilt i Handlingsprogrammet for (23) spesifisering av investeringene i 2018 Etter den foreslåtte styrkingen av investeringsrammen, kan det investeres for totalt 412 mill. kroner på fylkesvegene i Tabellene i det etterfølgende viser hvordan investeringsrammen for 2018 fordeler seg på ulike prosjekter. Sluttføring av tiltak fra forrige handlingsprogram ( ) er spesifisert i en samlet sum for hvert programområde. For nærmere omtale av prosjektene vises det til kommentarer i handlingsprogrammet. Fylkesrådet vil også presisere at dersom de investeringsprosjektene som foreslås for 2018 får forsinket fremdrift og ikke blir sluttført i løpet av året, vil restbevilgningen bli foreslått ført opp igjen i 2019 ved neste økonomiplanrullering. Store prosjekter Det ligger ikke midler i det nye handlingsprogrammet til store prosjekter i Det er imidlertid under programområdet «Planlegging» lagt inn 2 mill. kroner i planleggingsmidler til fv. 24 Støa-Gata og tilkopling til Rv3/E6 i Stange kommune i Det er satt av totalt 9 mill. kroner i perioden til planlegging av dette prosjektet. Økonomiplan /Årsbudsjett

35 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Vegnr. Store prosjekter Kommune Lengde Kostnadsoverslahet 2018 (mill. Usikker- Forslag km Fv Ferdigstillelse av prosjekter fra handlingsprogram ,000 Sum 30,000 Beløpet på 30 mill. kroner i 2018 knytter seg til sluttføring av prosjektet knyttet til Jernbaneundergangen i Løten, dvs. midler som lå inne i det forrige handlingsprogrammet. Dette prosjektet ligger også inne i det nye handlingsprogrammet ( ) med 15,4 mill. kroner under programområdet utbedringer. Utbedringer Utbedringer gjelder tiltak på eksisterende veg og omfatter forsterking av veg, fast dekke, breddeutvidelse, horisontal- og vertikalkurvatur, rehabilitering av bruer, vegutstyr og miljø, rassikring og ivaretagelse av vegkapital (innhente forfall). Forfallsinnhenting og økt standard Tiltak omtalt som «utbedring forfall» er tiltak som bringer vegstrekningen opp på godkjent vedlikeholdsstandard. Det er i det nye handlingsprogrammet satt av 30 mill. kroner i ikkestedfestede midler per år for å innhente forfall og utbedre skade som oppstår akutt i handlingsprogramperioden. For å styrke satsingen på forfallsinnhenting ytterligere, foreslår fylkesrådet at denne rammen økes med 50 mill. kroner for 2018 og 2019, dvs. til 80 mill. kroner for hvert av årene. Forarbeider for dekke Det er lagt opp til en større satsing på «forarbeid for dekke» for å kunne innhente forfall som del av dekkeprogrammet. Det er satt av 28 mill. kroner årlig for å gjøre forarbeider før dekkefornyelse. Disse midlene er ikke-stedfestede midler. Under behandling av Handlingsprogrammet for fylkesveger (23) vedtok fylkestinget blant annet (pkt. 2 i vedtaket i sak 46/17) at de oppnådde resultater og prioriteringer av midler til ikke stedfestede tiltak skal legges fram for fylkestinget, og at ordningen skal evalueres etter første års gjennomføring. Fylkesrådet vil følge opp dette og rapportere til fylkestinget om tiltak knyttet til forfallsinnhenting i sin helhet, dvs. både tiltak på investeringsbudsjettet og driftsbudsjettet (gjennom vedlikeholdsprogram for dekker). Bruer Utbedring av bruer vil gi økt framkommelighet, spesielt for næringstransport. Det er et nasjonalt mål at flest mulig bruer på riks- og fylkesvegnettet skal tåle 10 tonn aksellast og 60 tonn totalvekt. Økonomiplan /Årsbudsjett

36 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Vegnr. Utbedringer Kommune Lengde km Usikkerhet Kostnadsoverslag (mill. kr) Forslag 2018 (mill. kr) Fv Ferdigstillelse av prosjekter fra handlingsprogram ,954 Fv Ekstraordinær utbedring forfall uspes. (18-21) _Hedmark 120,000 0 % 80,000 Fv Forarbeid dekke uspes. (18-21) _Hedmark 112,000 0 % 28,000 Fv Usikkerhet/-reparasjon utbedringstiltak (18-21) _Hedmark 14,000 0 % 3,500 Fv Rehabilitering av brurekkverk (18-21) _Hedmark 6,000 0 % 1,500 Fv 52 Sørumvegen - Spikdalsvegen, utbdr. + gs-veg (18-Ringsaker , % 25,600 Fv 166 Løten søndre jernbaneundergang (18-21) Løten , % 15,400 Fv 217 Elvbrua, forsterkning Engerdal 35 3, % 3,600 Fv 60 Korslund - Libergstajet, utbedring forfall Hamar , % 13,600 Fv 30 Flaskodden - Åsheim, utbedring forfall Rendalen , % 16,100 Fv 24 Borgen - Bjelker, utbedring forfall Nord-Odal , % 15,000 Fv 24 Gata - Korsbakken, utbedring forfall Stange , % 8,200 Fv 24 Bruvoll fengsel - Topp bakkene, utbedring forfalnord-odal , % 3,300 Sum Priskompensasjon 1, ,054 Tiltak for gående og syklende I dette programområdet inngår alle former for fysisk tilrettelegging for gående og syklende. Anlegg for gående og syklende består av strekningsløsninger og kryssløsninger. Strekningsløsninger er fortau, gang- og sykkelveg, sykkelveg, sykkelgate og sykkelfelt. Løsninger som ikke er i tråd med vegnormalene er omtalt som alternativ tilrettelegging. Tiltakene deles inn i tre kategorier; sykkelbyene, tettbygde områder og spredtbygde områder. I 2018 er det ikke prosjekter i tettbygde områder. Vegnr. Gang- og sykkelveger Kommune Lengde km Kostnadsoverslag (mill. kr) Usikkerhet Forslag 2018 (mill. kr) Fv Ferdigstillelse av prosjekter fra handlingsprogram ,000 Sykkelbyer Fv Sykkelbyen Elverum (18-21), mindre sykkeltilt. El verum 2,000 0 % 0,500 Fv Sykkelbyen Hamar (18-21), mindre sykkeltilt. Hamar 2,000 0 % 0,500 Fv Sykkelbyen Kongsvinger (18-21), mindre sykkeltilkongsvinger 2,000 0 % 0,500 Fv Sykkelbyen Brumunddal (18-21), mindre sykkelti Ringsaker 2,000 0 % 0,500 Fv 84 Furnesvegen, Mørkvedvegen-Nordåsvegen Ringsaker 605 8, % 6,300 Spredtbygde områder Fv 24 Borgen-x fv.285 Sør-Odal , % 22,600 Fv 343/347 Magnormoen -Matrand Eidskog 1,000 0 % 1,000 Fv 29 Krokhaug - Folldal sentrum, tilskudd Folldal ,500 0 % 0,500 Fv 210 Årnes-Agnåa Kongsvinger 600 6, % 6,100 Fv 26 Brugata Tolga 60 3, % 3,000 Fv 60 Bjørgedalsvegen, Gjerlu-Røset Ringsaker , % 2,000 Sum Priskompensasjon 2,000 72,500 Trafikksikkerhetstiltak Programområdet omfatter trafikksikkerhetstiltak vurdert og prioritert med utgangspunkt i ulykkesregistreringer, risikovurderinger og trafikksikkerhetsinspeksjoner. Økonomiplan /Årsbudsjett

37 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Vegnr. Trafikksikkerhetstiltak Kommune Lengde km Kostnadsoverslag (mill. kr) Forslag 2018 (mill. kr) Fv Ferdigstillelse av prosjekter fra handlingsprogram ,900 Fv Sikring av kryssingspunkt (18-21), spes. liste _Hedmark 18,000 0 % 4,500 Fv Uspesifiserte TS-midler (18-21) _Hedmark 4,000 0 % 1,000 Fv Forkjørsregulering av fylkesveger, spes. liste _Hedmark 10,000 0 % 2,500 Fv 222 RinggataxFurnesvegen, kryssombygging (18-21) Hamar , % 14,500 Fv 24 Delbekk N - Neset, nytt veglys (18-21) Nord-Odal , % 4,000 Sum Priskompensasjon 1,500 49,900 Miljø- og servicetiltak Programområdet omfatter støyskjermingstiltak, miljøgater, tettstedstiltak, stedsutvikling, ivaretakelse av biologisk mangfold, kulturminner, rasteplasser og tilgjengelighet til natur- og friluftsområder mv. Tildeling av midler skjer etter vedtak i fylkesrådet. Vegnr. Miljø- og service Kommune Lengde km Usikkerhet Kostnadsoverslag (mill. kr) Forslag 2018 (mill. kr) Fv Ferdigstillelse av prosjekter fra handlingsprogram ,900 Fv Stedsutvikling, tilskudd (18-21) _Hedmark 4,000 0 % 0,500 Fv Sum Tilskudd til tiltak som fremmer bruk av fornybare energiformer i vegtrafikken _Hedmark 2,000 0 % 1,000 6,400 Kollektivtrafikktiltak I dette programområdet inngår kollektivknutepunkt, fremkommelighetstiltak, snuplasser, gangforbindelser, nye og oppgradering av eksisterende holdeplasser. Universell utforming er et viktig element i mye av tilretteleggingen og det er vektlagt å bidra til økt samsvar mellom kvaliteten i rutetilbudet og infrastrukturen. Tiltakene er samlet i tiltakspakker definert til vegstrekninger eller etter tiltakstype. Det er avsatt midler til både definerte og statiske behov og til uforutsette behov som oppstår i løpet av handlingsprogramperioden. Vegnr. Kollektivtrafikk Kommune Lengde km Usikkerhet Kostnadsoverslag (mill. kr) Usikkerhet Forslag 2018 (mill. kr) Fv Ferdigstillelse av prosjekter fra handlingsprogram ,330 Fv Fv Utbedring/ holdeplasser Hedmark (18-21) _Hedmark 2,000 0 % 0,500 Fv 572 Innbygda, holdeplasser (18-21) Trys i l 0,400 0 % 0,400 Fv 24 Skarnes stasjon, tilskudd Sør-Oda l 1,000 0 % 1,000 Fv 74 Vognvegen, oppgradering av holdeplasser Hamar 2,400 0 % 0,400 Fv Sum 47 Narudvegen, nye holdeplasser og gangforb. Ringsaker 4,000 0 % 0,500 6,130 Planlegging Programområdet skal dekke kostnader med planlegging etter plan- og bygningsloven. Som en tommelfingerregel regner en med at det må settes av ca. 6-8 % av prosjektenes kostnad til planlegging. Større prosjekter vil bli forholdsvis billigere å planlegge enn de små. Alle tiltak som krever arealinngrep skal i utgangspunktet reguleres. Dette kan også gjelde forfallstiltak, der det som hovedprinsipp velges enklere metoder med kun striperegulering. Kostnadene med byggeplan inngår i prosjektkostnadene. Økonomiplan /Årsbudsjett

38 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Vegnr. Planlegging Kommune Lengde km Kostnadsoverslag (mill. kr) Forslag 2018 (mill. kr) Fv Ferdigstillelse av prosjekter fra handlingsprogram ,000 Fv Planlegging _Hedmark 48,300 16,000 Fv Sum 24 Støa - Gata sør - E6/Rv 3 - planlegging Stange 2,000 21,000 Til disposisjon Det er i handlingsprogrammet satt av noen frie midler som kan benyttes for å møte enkelte behov som kan oppstå underveis. Formålet er å ha handlingsfrihet programperioden til å delta i spleiselag på gode prosjekter på tvers av programområdene. Disposisjonspotten er uavhengig av programområdetiltak og er et supplement til inneværende handlingsprograms sekkeposter. Kriterier for tildeling fremgår av handlingsprogrammet (23). Vegnr. Til disposisjon Kommune Sum Lengde km Usikkerhet Kostnadsoverslag (mill. kr) Usikkerhet Forslag 2018 (mill. kr) Til disposisjon (18-21) _Hedmark 4,000 1,000 1, Finansiering av investeringene Tabellen under viser hovedtrekkene i finansieringsopplegget. Prosjekter Prosjektrammsjekt Rest pro- Økonomiplan (Tall i mill. kroner) Regn- Oppr Endring Bud Rev ramme skaps- Budsjetsjett ført t.o.m. Finansiering Bruk av lån -306,5 65,0-241,5-353,4-388,2-163,6-135, ,0 Bruk av ubrukte lånemidler -4,1-47,9-52,1 Bruk av ubundne investeringsfond -16,2-16,2-31,7-40,0-71,7 Bruk av disposisjonsfond -20,0-20,0-10,0-10,0 Ref. momskomp Investeringer -122,0 4,3-117,7-130,0-132,0-65,9-59,0-386,9 Overført fra driftsregnskapet -143,5-143,5-126,0-100,0-100,0-100,0-426,0 Totalt Finansiering -612,2 21,3-590,9-651,1-660,2-329,5-294, ,6 Investeringene er forutsatt finansiert med låneopptak, midler fra driftsbudsjettet, bruk av fond og momskompensasjon på investeringer. Låneopptaket på 306,5 mill. kroner i opprinnelig budsjett 2017, ble i fylkestingssak 54/17 redusert med 65,0 mill. kroner til 241,5 mill. kroner som følge av endret fremdrift for enkelte bygge- og fylkesvegprosjekter. I løpet av den kommende planperioden er det forutsatt at gjeldsnivået vil stige. Dette skyldes de to store skoleprosjektene ved Elverum og Ringsaker videregående skoler, nye skoleprosjekter som er innarbeidet i investeringsprogrammet etter avklaring av saken om skolestruktur samt ekstra satsing på innhenting av forfall på fylkesvegene. Med det foreslåtte finansieringsopplegget og en forutsetning om 30 års nedbetalingstid for nye lån i perioden, beregnes fylkeskommunens gjeld å utvikle seg som følger (mill. kroner): Økonomiplan /Årsbudsjett

39 Investeringer og finansiering Kapittel 5 I økonomiplanperioden beregnes det samlede gjeldsnivået å øke til i underkant av 2,5 mrd. kroner ved utgangen av planperioden med det foreslåtte finansieringsopplegget. Dette utgjør 85,6 % av fylkeskommunens driftsinntekter. Dette gir følgende utvikling for gjeldsnivået med de investeringsprosjekter som er innarbeidet i planperioden : Korrigert netto lånegjeld der gjeldsnivået er korrigert for utlån, ubrukte lånemidler og ubundne investeringsfond er betydelig lavere. Se også nærmere omtale om dette og mere om risikoen ved høy gjeld i kap Regnskap Økonomiplan Langsiktig gjeld (ekskl pensjonsforpliktelse) 1 780, , , , , ,0 Trekkes fra: Utlån 601,0 601,0 601,0 601,0 601,0 601,0 1) Ubrukte lånemidler 52,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto lånegjeld 1 127, , , , , ,0 Trekkes fra: Ubundne investeringsfond 60,9 60,9 47,3 47,3 47,3 47,3 Korrigert netto lånegjeld 1 066, , , , , ,7 Korrigert netto lånegjeld i pst av driftsinntekter 33,2 41,7 49,7 59,4 61,4 61,7 Kilde: Regnskap 2016 er KOSTRA-tall (konsern). Tallene for er fra forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett ) Utlån er i hovedsak knyttet til Eidsiva Energi AS (331,1 mill. kr), Hedmark fylkeskraft AS (252,6 mkr) og Blæstad AS (6,5 mkr) Økonomiplan /Årsbudsjett

40 Investeringer og finansiering Kapittel Renter og avdrag I forhold til Økonomiplan /Årsbudsjett 2017, er rentenivået for beregning av renteutgifter på lån og renteinntekter foreslått redusert ytterligere for kommende planperiode, men fortsatt med samme rentenivå de to første årene for deretter å øke noe i 2020 og Rentebudsjetteringen ligger likevel fortsatt noe over oppnådd rentenivå for 2017 (se også FT-sak 54/17 om budsjettjusteringer bl.a. knyttet til rentenivå). Alle fylkeskommunens lån tas opp med 30 års løpetid. Norges bank har beholdt styringsrentene på 0,5 % gjennom Videre prognoser tyder på at styringsrenten kan bli hevet gradvis opp til 1,5 % mot slutten av Rentene på innlån har gått ned de siste månedene, noe som hovedsakelig har sammenheng med nedgangen i 3 mnd NIBOR (rundt 0,8 % pr i dag), men også bankenes påslag. På nye lån tilbyr aktuelle banker pr. oktober 2017 fastrente på mellom 1,5-2,3 % avhengig av bindingstid og løpende renter ned i 1,4 %. Etter en samlet vurdering synes det realistisk å budsjettere med 2,0-2,25 % rente på lån og 1,3-1,6 % rente på likviditet i planperioden. Renteinntekter I forhold til Økonomiplan /Årsbudsjett 2017, er rentenivået for beregning av inntekter for de ulike ordningene og komponentene noe redusert for kommende planperiode jfr. også FT-sak 54/17 med bl.a. justering av rentenivået for Fylkesrådet har lagt til grunn tilvarende lavt rentenivå for 2017 og 2018 med 0,5 % årlig økning de to siste årene i planperioden: Rentesatser Rentekompensasjonsordningene Økonomiplan ,75 1,75 2,25 2,75 Forslag 1,30 1,30 1,40 1,50 Renteinntekter/Likviditet Økonomiplan ,00 2,00 2,50 3,00 Forslag 1,60 1,60 1,70 1,80 Nye rentesatser bygger på en delvis videreføring av justeringsforslagene i FT 54/17 (oktober-tinget) Det er beregnet renteinntekter for likviditetsbeholdningen, rentetilskudd i forbindelse med de statlige finansieringsordningene knyttet til skolebygg og transporttiltak og avkastning på kapitalen i Hedmark Fylkeskraft AS (3,5 % årlig som i forrige økonomiplan): (Mill kroner) Renter på likviditetsbeholdning 12,800 12,800 13,600 14,400 Rentekomp. skolebygg - ordning I 0,700 0,600 0,500 0,400 Rentekomp. skolebygg - ordning II 1,300 1,100 1,100 1,000 Rentekompensasjon fylkesveger 13,200 12,800 13,200 13,300 Renter på ansvarlig lån til Hedm f.kraft 7,400 7,400 7,400 7,400 Renter på ansvarlig lån til Eidsiva 23,180 23,180 23,180 23,180 Sum 58,580 57,880 58,980 59,680 Gjennomsnittlig likviditetsbeholdning i 2016 var på omkring mill. kroner inkludert bundet likviditet (jfr. Årsberetning 2016, s. 52). Tilsvarende nivå forventes også i 2017 (jfr. FT 54/17). Beløpsrammen for beregning av renter på likviditet foreslås nedjustert til 800 mill. Økonomiplan /Årsbudsjett

41 Investeringer og finansiering Kapittel 5 kroner bl.a. med bakgrunn i bruken av fondsmidler i foreliggende forslag til økonomiplan /Årsbudsjett Samtidig videreføres justeringen fra FT 54/17 om avsetning av renter på bundet likviditet (ubrukte øremerkede statlige midler). Den mest markante endringen i renteinntekter er knyttet til rentekompensasjonsordningen for transporttiltak, der praksis fra tidligere statsbudsjetter med årlig økning av den såkalte lånerammen, ikke videreføres i Siden årlig økning var lagt til grunn for kompensasjonsordningen i Økonomiplan , vil en stopp fra 2018 bidra til økte salderingsutfordringer i planperioden I tillegg har fylkeskommunens beregningsrente ligget høyere enn oppnådd rente de siste årene. Denne er nå justert ytterligere. Selv med et nedjustert rentenivå, gir etablerte rentesikringer for låneporteføljen og endringsmuligheten knyttet til finansieringen av investeringer fra drift likevel fortsatt et godt grunnlag for tilpasning til en eventuelt fremtidig renteøkning. Netto rente- og avdragsutgifter For beregning av renteutgifter på lån, foreslår fylkesrådet også i rentenivået: Rentesatser Renteutgifter på lån Økonomiplan ,50 2,50 3,00 3,50 Forslag 2,25 2,25 2,50 2,50 Nye rentesatser bygger på en delvis videreføring av justeringsforslagene i FT 54/17 (oktober-tinget) Med utgangspunkt i lånegjeld pr og planlagte låneopptak iht. fylkesrådets foreslåtte investeringsopplegg for planperioden , gir dette følgende budsjettutvikling for netto rente- og avdragsutgifter (mill. kroner): Renter/avdrag Økonomiplan Renter Utgifter 45,950 51,520 59,110 61,760 Inntekter -58,580-57,880-58,980-59,680 Netto utgift -12,630-6,360 0,130 2,080 Avdrag Utgifter 97, , , ,460 Innbetalt 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto utgift 97, , , ,460 Rente- og avdrag Utgifter 143, , , ,220 Inntekter -58,580-57,880-58,980-59,680 Netto utgift 84, , , ,540 Utbytte fra Hedmark fylkeskraft er ikke med i tabellen Eidsiva Energi AS eieravkastning Hedmark fylkeskommune er største eier i Eidsiva Energi AS, gjennom aksjeselskapet Hedmark fylkeskraft AS. Fylkeskommunen får overført årlig eieravkastning fra sitt eierskap i Eidsiva Energi AS i tre komponenter: Utbytte fra Hedmark fylkeskraft AS ut fra utbytte fra Eidsiva Energi AS - 43,1 mill. kr. Renter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi AS (331,2 mill. kr) 23,2 mill. kr. Renter på ansvarlig lån til Hedmark fylkeskraft AS (252,6 mill. kr) 7,4 mill. kr. Økonomiplan /Årsbudsjett

42 Investeringer og finansiering Kapittel september 2016 ble det vedtatt ny utbytteplan for Eidsiva Energi for årene Utbyttet utbetales året etter. Utbyttet ble redusert fra 200 mill. kroner årlig til 175 mill. kroner for 2016, 150 mill. kroner for 2017 og 125 mill. kroner for Dette tilsvarer en reduksjon på 5,45 mill. kroner, 10,9 mill. kroner og 16,35 mill. kroner i utbytte til Hedmark fylkeskraft AS. Fylkesrådet foreslår å opprettholde et fast årlig uttak av utbytte fra Hedmark fylkeskraft på 43,1 mill. kroner, da kapitalen i Hedmark fylkeskraft også består av tidligere tilbakeholdt utbytte. Dersom det kommer signaler om at utbyttet fra Eidsiva til eierne blir varig redusert, vil fylkesrådet komme tilbake med en ny vurdering av utbyttenivået fra Hedmark fylkeskraft i senere rulleringer av økonomiplanen Nærmere om rentekompensasjonsordningene Følgende figur viser hvordan rentekompensasjonen som følger av ordningene for skolebygg og transporttiltak er beregnet å utvikle seg i perioden (mill. kroner): Skolebygg Den første rentekompensasjonsordningen for skolebygg ble etablert i 2002 (134 mill. kroner) for en åtteårsperiode som fylkeskommune benyttet fullt ut i perioden Den andre ordningen i 2009 ble etablert med samme vilkår og ga Hedmark fylkeskommune en investeringsramme på 144,5 mill. kroner. Denne rammen ble fylt opp samme år. Transporttiltak I forbindelse med at fylkeskommunene fra 2010 overtok ansvaret for øvrige riksveger, ble det også etablert en rentekompensasjonsordning for transporttiltak. Ordningen startet med en årlig nasjonal investeringsramme på 2 mrd. kroner for perioden , og med en årlig ramme fra 2015 på 3,0 mrd. kroner. Fra 2018 legges det ikke opp til noen ny årlig låneramme, jf. regjeringens forslag til statsbudsjett 2018 (se kap ). Ordningen har gitt fylkeskommunen adgang til å søke om rentekompensasjon for en årlig investeringsramme på inntil 104 mill. kroner fra 2010 til 2014 og 183,2 mill. kroner fra Fylkeskommunen har hvert år meldt inn investeringsprosjekter som fyller den årlige rammen. Fra 2018 vil det ikke være mulig å søke om rentekompensasjon for nye prosjekter, slik fylkeskommunen planla med i Økonomiplan Dette gir lavere rentekompensasjon fra 2018 enn forutsatt. Økonomiplan /Årsbudsjett

43 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 6. SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK 6.1 Innledning Fylkeskommunens sentraladministrasjon skal: Sikre effektiv tjenesteproduksjon og bidra til å styrke Hedmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør Sikre et godt grunnlag for politiske beslutninger og effektiv gjennomføring av disse Yte best mulig service til alle fylkeskommunale virksomheter slik at tjenestetilbudet i Hedmark fylkeskommune blir best mulig for brukerne/innbyggerne Sentraladministrasjonen har et spesielt ansvar for å se til at helheten i Hedmark fylkeskommunes virksomhet blir ivaretatt, slik at fylkets innbyggere samlet sett får et best mulig tjenestetilbud. 6.2 God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser Sentraladministrasjonen skal bidra til måloppnåelse for hele fylkeskommunen og innenfor alle tjenesteområdene. Hovedsakelig styres og følges sentraladministrasjonen opp i forhold til hovedmål 11: «God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser» Med ressurser menes det her både økonomiske ressurser (budsjett), ansatte og deres kompetanse, samt eiendommer. Hovedmål 11 God forvaltning og utvikling av fylkeskommunens samlede ressurser Delmål Felles administrative delmål for Hedmark fylkeskommune 1 God ledelse og aktivt medarbeiderskap 2 Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse 3 God økonomistyring og effektiv ressursbruk Felles administrativt delmål for staber og serviceenheter 4 Høy kvalitet på tjenestene og god service Det er egne delmål for staber og serviceenheter og disse er gjengitt i tabellen under. Det er utviklet resultatindikatorer til delmålene som benyttes i den interne styringen. Økonomiplan /Årsbudsjett

44 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 Delmål Arkivtjenesten Effektiv dokumenthåndtering og korrekt arkiv Sikre, bevare og gjøre tilgjengelig fylkeskommunens dokumentasjon for ettertiden Eiendom og innkjøp - Innkjøpsfunksjonen Gjennomføre anskaffelser ihht vedtatt innkjøpspolitikk Eiendom og innkjøp - Eiendomsforvaltningen Profesjonell eiendomsutvikling og -forvaltning Kommunikasjonsenheten Synliggjøre fylkeskommunen som utviklingsaktør og tjenesteyter Høy digital modenhet i organisasjonen Personal- og organisasjonsavdelingen Et arbeidsmiljø med aksept, respekt og likebehandling Strategisk stab Utarbeide relevant statistikk og kunnskapsgrunnlag som anvendes som underlag for planlegging og beslutninger Økonomistab Gode systemer og prosesser for økonomi- og virksomhetsstyring Under er det omtalt viktige prosesser og prosjekter knyttet til noen av målene God ledelse og aktivt medarbeiderskap Fylkeskommunen står overfor en krevende omstillingsprosess for ledere og medarbeidere. Omstilling medfører både usikkerhet og nye muligheter, samtidig som det krever ekstra ressurser og ekstra arbeidsoppgaver for mange ansatte. Fylkeskommunens ledelse legger vekt på god informasjon til de ansatte om fremdrift i sammenslåingsprosessen med Oppland fylkeskommune, god involvering av ansatte og tillitsvalgte og en mest mulig åpen prosess. En snarlig avgjørelse av lokalisering av hovedsetet for politisk ledelse og sentraladministrasjon er viktig Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse Kompetansestrategi for fylkeskommunen fram mot 2020 skal bidra til økt måloppnåelse og gi retning for den kompetansen fylkeskommunen særlig trenger fremover. Kompetansestrategiens tiltak skal også bidra til en generell styrking av omstillingsevnen hos ledere og medarbeidere, og legge grunnlaget for en best mulig håndtering av den kommende sammenslåingsprosessen med Oppland fylkeskommune. Dette skal skje samtidig med at fylkeskommunen fortsatt levere gode tjenester og skaper gode resultater for befolkningen i Hedmark. Implementeringen av kompetansestrategien er godt i gang og skal skje gjennom fem strategiske valg; Prioriterte kompetansetyper, styrking av kompetansen om helhetlig kompetanseledelse, utvikling av arbeidsplassen som arena for læring og kompetansedeling, forbedring av rekrutteringsprosessen og styrking av det interne arbeidsmarkedet. Når det gjelder «prioriterte kompetansetyper» skal det gjennom implementering av strategien legges særlig vekt på; fagkompetanse, samfunnskompetanse, endringskompetanse, relasjonskompetanse og digital kompetanse. Økonomiplan /Årsbudsjett

45 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel God økonomistyring og effektiv ressursbruk Renholdsprosjektet Det har siden 2016 pågått et prosjekt for å profesjonalisere og effektivisere renholdstjenesten i fylkeskommunen. Målet for prosjektet er en enhetlig og standardisert renholdstjeneste med god kvalitet og effektiv ressursbruk. Prosjektet har gitt behov for færre ressurser til renhold på skolene. Det er viktig at arbeidet med profesjonalisering og kvalitetsheving fortsetter. Fylkesrådet foreslår derfor at det opprettes en renholdskoordinatorstilling (fagkoordinator) som en sentral funksjon. Økonomistyring Nytt inntektssystem for fylkeskommunene i 2015 medførte strammere budsjettrammer for alle tjenesteområdene. Tilpasning til reduserte rammer krever god økonomistyring og effektiv ressursbruk. I økende grad må det finnes rom for nye tiltak og ny aktivitet innenfor eksisterende rammer. Økonomi- og finansreglement Fylkestinget vedtok i FT-sak 56/17 nytt økonomi- og finansreglement for Hedmark fylkeskomme. I økonomireglementet samles de fleste typer reglementer innen økonomiområdet i et felles reglement. Reglementet inkluderer også sentrale bestemmelser knyttet til styring og kontroll av virksomheten. Samlingen av alle disse reglene og bestemmelsene i ett dokument er viktig i et internkontroll-perspektiv Profesjonell eiendomsutvikling og forvaltning Eiendomsforvaltningen skal forvalte fylkeskommunens bygg og eiendommer på en profesjonell måte. Dette fordrer en strukturert forvaltning, effektiv og kvalitetsrettet drift, ivaretakelse av nødvendig vedlikehold og fremtidsrettet utvikling av byggene. Det legges stor vekt på at brukerne av byggene skal være tilfredse når det gjelder funksjonalitet, inneklima, krav til helse, miljø og sikkerhet, og service. Økt satsing på verdibevarende vedlikehold Verdibevarende vedlikehold er god økonomi i et livsløpsperspektiv og gir velholdte bygninger og mer fornøyde brukere. Det har de siste årene vært økende bevissthet rundt dette, og fylkestinget har økt bevilgningene til bygningsmessig vedlikehold. Redusere energiforbruket i fylkeskommunale bygg Dette er blitt en av tre satsninger knyttet til Hedmark fylkeskommunes energi og klimaplan for Se omtale under pkt Gjennomføre anskaffelser iht. vedtatt innkjøpspolitikk Dette er blitt en av tre satsninger knyttet til Hedmark fylkeskommunes energi og klimaplan for Se omtale under pkt Økonomiplan /Årsbudsjett

46 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel Effektiv dokumenthåndtering og korrekt arkiv Fylkeskommunen har nå felles post- og arkivtjeneste for sentraladministrasjonen og de 14 videregående skolene i Hedmark. Arkivets prioriterte oppgaver fremover er tilrettelegging for digitalt førstevalg, dokumentflyt og samhandling, samt opplæring og veiledning: digitalisering av postmottak og utsending (SvarUT, SvarINN, edialog, esignering og elektroniske skjema) automatisering av dokumentproduksjon og arkivering integrasjon mellom systemer for automatisk dokumentoverføring Synliggjøre fylkeskommunen som utviklingsaktør og tjenesteyter De siste årene har Hedmark fylkeskommune i økende grad valgt å samarbeide med og profilere større arrangementer og begivenheter i fylket. Fylkeskommunen har gjort dette i rollen som samfunnsutvikler for å forsterke markedsverdien av arrangementene, øke oppmerksomheten mot fylket for turisme og næringsvirksomhet og skape attraktivitet for fremtidige tilflyttere. Dette er noe fylkesrådet ønsker å fortsette med Høy digital modenhet i organisasjonen Hedmark fylkeskommune har som mål å bli en digital moden virksomhet med gode, brukerorienterte tjenester. En slik transformasjon krever en helhetlig og koordinert tilnærming til blant annet organisasjonsutvikling, kompetansebygging og teknologibruk. Hovedprinsippene i digitaliseringsstrategien er å sikre at denne helheten ivaretas. Porteføljestyring skal sørge for at digitaliseringsarbeidet styres på en helhetlig måte og ut fra et gevinstperspektiv. Sentraladministrasjonen har omprioritert midler og satt av 3 mill. kroner til et digitaliseringsfond som kommer hele fylkeskommunen til gode. Midlene forvaltes gjennom porteføljestyringsprosessen. 6.3 Økonomiske rammer Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak omfatter: Fylkesdirektørens administrasjonsbudsjett med fagavdelinger, staber og serviceenheter Administrasjonsbudsjett til virksomheten Eiendom og Innkjøp Budsjett for politisk virksomhet, kontroll- og tilsynsorganer og diverse råd og utvalg Fellesutgifter for hele fylkeskommunens virksomhet, bl.a. felles IT-utgifter, sentrale kompetanseutviklingstiltak, tillitsvalgtrefusjoner, diverse kontingenter, bedriftshelsetjenesten, drift av fylkeshuset, lønnsreserve, forsikringer, pensjoner, planlagt vedlikehold mv. Økonomiplan /Årsbudsjett

47 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 I tillegg til utgifter til politisk styring og kontrollorganer og rene administrasjonsutgifter, består hovedtjeneste 1 av en stor andel fellesutgifter og budsjettposter til senere fordeling. Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak for planperioden , fordelt på tjenesteområder: HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADM/FELLESUTG. Års- Rammer (mill kroner) Tjenesteområde budsjett Politisk styring og kontrollorganer Utgifter 28,107 28,133 28,776 28,133 28,776 Inntekter -0,150-0,153-0,153-0,153-0,153 Netto 27,957 27,980 28,623 27,980 28, Administrasjon Utgifter 145, , , , ,161 Inntekter -3,813-3,895-3,895-3,895-3,895 Netto 141, , , , , Fellesutgifter Utgifter 42,494 41,773 42,345 43,087 43,209 Inntekter -4,083-4,138-4,138-4,138-4,138 Netto 38,412 37,635 38,207 38,949 39, Drift av fylkeshuset Utgifter 9,531 8,854 8,854 8,854 8,854 Inntekter -3,813-3,886-3,886-3,886-3,886 Netto 5,718 4,968 4,968 4,968 4, Div. eiendomsforhold Utgifter 3,914 4,608 4,608 4,608 4,608 Inntekter -4,238-4,944-4,744-5,544-5,544 Netto -0,324-0,336-0,136-0,936-0, Ufordelte utg./tilleggsbevilgning Utgifter 41,687 33,827 33,327 28,327 28,327 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 41,687 33,827 33,327 28,327 28, Diverse råd og utvalg Utgifter 2,162 2,201 2,201 2,201 2,201 Inntekter -0,011-0,011-0,011-0,011-0,011 Netto 2,152 2,190 2,190 2,190 2, Fordelte utgifter Utgifter 132, , , , ,601 Inntekter -68,811-72,525-72,525-70,025-70,025 Netto 63,414 65,184 63,639 64,641 64,576 Sum hovedtjeneste1 Utgifter 405, , , , ,736 Inntekter -84,917-89,551-89,351-87,651-87,651 Netto 320, , , , ,086 Tabellen under viser foreslåtte endringer innenfor hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak for planperioden (alle endringer er i forhold til årsbudsjett 2017). Videreførte endringer fra Økonomiplan , oppfølging av budsjettjusteringer i 2017, diverse omdisponeringer, årsvirkning/lønnsoppgjøret 2017 samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Økonomiplan /Årsbudsjett

48 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 HOVEDTJENESTE 1 ADM/FELLESUTGIFTER Endringer (mill kroner) Sentralt budsjett Opprinnelig budsjett , , , ,884 Økplan ,663-7,198-18,348-17,705 FT 37/17 Budjust/juni Omdisponering 0,550 0,550 0,550 0,550 FT 54/17 Budjust okt Omdisponering -0,960-0,960-0,960-0,960 Forslag Gml lønnsreserve -23,698-23,698-23,698-23,698 Ny lønnsreserve 19,436 19,436 19,436 19,436 Omdisponering 0,434 0,303 0,365 0,487 Planlagt vedlikehold bygninger -4,000-4,000 0,000 0,000 Renholdskoordinator 0,980 0,980 0,980 0,980 Profilering av Hedmark og Hedmark fylkeskommune 1,500 1,500 0,000 0,000 Div. kontingenter - rammeøkning 0,530 0,530 0,530 0,530 Fylkestingsvalg - korrigering 0,000 0,013 0,000 0,000 Korr husleieinntekter fylkeshus 2 0,600 0,800 0,000 0,000 Premieavvik pr korr amortisering 0,000-1,545-3,043-3,408 Premieavvik pr korr bruk av fond 0,000 0,000 2,500 2,500 Politisk/div. råd og utvalg - økt aktivitet 0,100 0,100 0,100 0,100 Østlandssamarbeidet-inkl sekr BSSSC i ,082 0,000 0,000 0,000 Drift av tjenestebil/sentraladm. 0,030 0,030 0,030 0,030 EID -omdisp mellom tjenester pga skjevfordeling -0,500-0,500-0,500-0,500 Korrigering/reg.premie pensj -0,295-0,295-0,295 0,006 Generell effektivisering hovedtj 1-6 0,000 0,000-12,000-14,000 KLP - endring fra 11,43 til 11,76 % 0,437 0,437 0,437 0,437 SPK - endring fra 12,05 til 13,37 % 0,027 0,027 0,027 0,027 Årsvirkning lønn ,278 2,278 2,278 2,278 Prisjustering 1,113 1,113 1,113 1,113 Sum endringer -7,020-10,100-30,499-31,799 Sum netto ramme 313, , , ,085 Effektivisering Fylkesrådet foreslår å legge inn et effektiviseringskrav for hovedtjeneste 1 6 i årene 2020 og 2021 på henholdsvis 12 mill. kroner og 14 mill. kroner. Dette tilsvarer 0,7 % og 0,8 % av driftsbudsjettet for hovedtjeneste 1-6. Effektiviseringskravet legges inntil videre på hovedtjeneste 1. Se også omtale under pkt Profilering av Hedmark og Hedmark fylkeskommune Fylkesrådet foreslår å sette av 1,5 mill. kroner i 2018 og 2019 til profilering av Hedmark fylke og fylkeskommune. Leieinntekter fylkeshus II Fylkeshus II er nesten fullt utleid for årene 2018 og Det foreslås lagt inn 0,6 mill. kroner i manglende leieinntekter for 2018 og 0,8 mill. kroner for Fra og med 2020 forutsettes det en fullverdig løsning for fylkeshus II, enten som bruk til en utvidet sentraladministrasjon for en sammenslått fylkeskommune eller så må det finnes en annen løsning for fylkeshusene på Hamar. Omstillingsmidler I Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 ble det planlagt avsatt omstillingsmidler med 10 mill. kroner i 2017, 14 mill. kroner i 2018 og 10 mill. kroner i Dette kom i tillegg til et omstillingsfond på 14,5 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å redusere avsetningen i 2019 til 2 Økonomiplan /Årsbudsjett

49 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 mill. kroner. Midlene er knyttet til regionreform og omstillingsarbeid ved skolene. Se nærmere kommentarer i kap Planlagt vedlikehold bygninger I Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 ble planlagt vedlikehold/bygninger styrket med til sammen 28 mill. kroner fordelt på årene med hhv. 9,5 mill. kroner, 9,5 mill. kroner og 9 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår i investeringsprogrammet utbedringer på fem skoler (se kap. 5.3). Disse investeringene medfører redusert behov for midler til vedlikehold. Fylkesrådet foreslår å redusere beløpet til planlagt vedlikehold bygninger med 4 mill. kroner i 2018 og Renholdskoordinator Fylkesrådet foreslår å opprette en sentral stilling som renholdskoordinator (fagkoordinator) og det legges inn 0,98 mill. kroner til dekning av dette. Div. råd og utvalg politisk virksomhet På tjeneste 1013 belastes utgifter (skyss/kost/møtegodtgjøring/tapt arbeidsfortjeneste) for deltakelse på møter/reiser/konferanser for medlemmer oppnevnt av fylkeskommunen i statlige, kommunale eller private styrer, råd og utvalg, og hvor vedkommende organ ikke har egne godtgjøringsordninger, jf. Reglement for godtgjøring m.v. i Hedmark fylkeskommune. Utgifter i forbindelse med samarbeidsmøter med Oppland føres også her. Budsjettposten styrkes med 0,1 mill. kroner knyttet til økt representasjon i flere styrer, råd og utvalg. Div. kontingenter mm. Budsjettposten styrkes med 0,53 mill. kroner knyttet til økt kontingentsats til KS og medlemskontingent til Samarbeidsalliansen Osloregionen, samt til dekning av kontingent til Samarbeidande Kraftfylke. Tilskudd til regional samarbeid (Østlandssamarbeidet) Budsjettposten styrkes med 0,082 mill. kroner i 2018 knyttet til sekretariatet for BSSSC i 2018 (tilleggskontingent i 2018). Drift av tjenestebil/sentraladministrasjonen Det legges inn en fast budsjettpost på kr til drift av tjenestebil/hybrid. Lønnsreserve 2018 Det er lagt inn en lønnsreserve på 19,4 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i Det vises til ytterligere kommentarer knyttet til lønns- og prisforutsetninger i kap Pensjoner I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for dekning av akkumulert premieavvik pr i henhold til gjeldende amortiseringstid. Det foreslås en korrigering av de årlige beløpene for amortiseringsutgifter og forutsatt bruk av fond til dekning av dette. Det foreslås også en korrigering av budsjettert nivå for reguleringspremie/klp. Se nærmere kommentarer i kap Økonomiplan /Årsbudsjett

50 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 7. UTDANNING 7.1 Innledning Videregående opplæring er en lovfestet rett som i hovedsak gjelder ungdom i aldersgruppen år. Ungdomsretten kan gjelde til det året søkeren fyller 24 år. Alle voksne over 25 år som ikke har fullført eller fått slik opplæring tidligere, har voksenrett. Videregående opplæring både i skole og i bedrift, er viktig sett i et regionalt utviklingsperspektiv. Økt utdanningsnivå i befolkningen er avgjørende for etablering og utvikling av næringslivet i fylket. Hedmark fylkeskommune har fire overordnede mål. For videregående opplæring er spesielt dette relevant: En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Av fylkeskommunens 11 hovedmål, gjelder følgende for videregående opplæring: Hovedmål 1: God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Elevtallsutvikling Fylkeskommunen har 14 videregående skoler med til sammen 6785 elever pr Dette er 87 færre elever enn ved tilsvarende telling forrige skoleår (6872 elever). Siden 2013 har det vært en endring i søkermønsteret, hvor en stadig større andel av søkerne velger studieforberedende utdanningsprogram på Vg1-nivå. Hedmark vil få en nedgang i antall åringer i årene fremover, og spesielt vil nedgangen være betydelig frem til år Deretter vil kurven flate noe ut før det igjen vil bli en økning i åringer fra (pr ) 2018 (pr ) Prognose 2019 (pr ) Prognose 2020 (pr ) Prognose 2021 (pr ) Prognose 2022 (pr ) Prognose 2030 (pr ) Prognose Endring Antall % Hedmark ,7 % Kongsvingerregionen ,2 % Hamarregionen ,3 % Nord-Østerdal ,2 % Sør-Østerdal ,4 % Kilde: SSB. Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen åringer pr. juni 2016 (MMMM middels nasjonal vekst) Elevtallet i fylkeskommunenes videregående skoler er også påvirket av antallet elever i statlige og private skoler. Høsten 2015 startet Wang toppidrett et tilbud i Hamar, noe som påvirker antall elever i egne skoler, særlig i Hamarregionen (Hedmarken). Det er til sammen ca. 150 elever fra Hedmark som er tatt inn på Wang når alle nivåene nå er satt i gang. Økonomiplan /Årsbudsjett

51 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel Skole- og tilbudsstruktur Saken om fremtidig skole- og tilbudsstruktur i Hedmark endelig behandlet i fylkestinget i april Fylkestinget vedtok å opprettholde alle skolesteder. Dette innebærer at lavere elevtall vil føre til innstramminger i tilbudsstrukturen. Fylkestinget vedtok også å prioritere bruk av omstillingsmidler til det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. De øvrige tiltakene som var foreslått i sak for fylkestinget i desember 2016 (FT-sak 73/16) ble vedtatt med mindre endringer. Dette innbefatter blant annet neddimensjonering av Finn din vei og redusering av budsjettet til spesialundervisning i takt med elevnedgangen. 7.2 God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultater og måltall for videregående opplæring. Hovedmål 1 God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Delmål Resultatindikator Resultat 2015 Resultat 2016 Resultat 2017 Måltall 2018 Måltall Andel fullført og bestått etter 5 70,8 % ( ,6 % (2010- år kullet) kullet) 1.1 Øke andel elever som fullfører og består videregående opplæring Målehyppighet 70,6% (2011- kullet) 1 72,0 % 75,0 % 2. tertial 3,7 3,8 3,9 3,9 3,9 2. tertial Andel fullført og bestått skoleåret 82,3 % 83,4 % 85,0 % 85,0 % 86,0 % 2. tertial 1.2 Øke andelen elever med Andel elever med direkte Sommer 2014 Sommer 2015 Sommer 2016 direkte overgang til neste overgang: 2. tertial trinn i utdanningsløpet Vg1 til Vg2 83,9 % 83,7 % 85,0 % 86,0 % 86,0 % Vg2 til lære/vg3 82,5 % 83,2 % 82,4 % 83,0 % 84,0 % Andel formidlet til lærekontrakt per 1. oktober av 68,6 % 66,7 % 75,3 % 78,0 % 78,0 % Årlig rettselever som har søkt Antall elever med ungdomsrett formidlet til lærekontrakt per 1. oktober Årlig 1.3 Øke karaktersnittet for avgangselever Karaktergjennomsnitt for avg.elever på Vg3 st.forbredende Karaktergjennomsnitt for avg.elever på Vg2 yrkesfag 2 3,7 3,8 3,9 3,9 3,9 2. tertial 1.4 Redusere elevfraværet Elevfravær 7,7 % 7,4 % 4,4 % 4,4 % 4,4 % 2. tertial 1.5 Sørge for at OT-ungdom får Andel undom som har vært i tilbud om opplæring, arbeid og/eller andre kompetansefremmende tiltak kontakt med Oppfølgingstjenesten og som er tilbake i skole/lære påfølgende skoleår 36 % 35 % 36,7% 3 37 % 37 % 2. tertial 1) Resultat fra SSB publisert juni ) Beregningen for karaktersnitt er nå hentet fra Hjernen&Hjertet. Det medfører at resultatene er noe endret i forhold til oppgitte resultater og måltall i Øk.plan /Årsbudsjett ) Hentet fra Utdanningsdirektoratet - status for oppfølgingstjenesten (OT) juni Øke andel elever som fullfører og består videregående utdanning SSB sine gjennomstrømningstall for Hedmark som ble offentliggjort i 2017 viste en gjennomstrømning på 70,6 %, som var på samme nivå som året før. Samtidig økte landsgjennomsnittet til 73,0 %. Det er et langsiktig mål at gjennomstrømningen i videregående opplæring i Hedmark skal være minst like god som landsgjennomsnittet. Fylkesrådet har i sin samarbeidserklæring sagt at målsettingen er 75 % i Andelen elever som har fullført og bestått skoleåret har økt de siste årene. For skoleåret 2016/2017 var resultatet på 85 %, mens målet var 83,5 %. Økonomiplan /Årsbudsjett

52 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Forskningsinstituttet NIFU (oppdrag fra Kunnskapsdepartementet) utviklet en skolebidragsindikator for å finne ut hvor mye den enkelte skole bidrar til elevresultatene. Elevenes resultater påvirkes av mange forhold, blant annet resultater fra grunnskolen og sosial bakgrunn. NIFU har i sin rapport beregnet den videregående skolens bidrag ved å fjerne betydningen av andre forhold. Rapporten som ble offentlig i juni 2017 viser at de videregående skolene i Hedmark er de skolene i landet som i størst grad bidrar til å bedre elevresultatene uavhengig av elevgrunnlaget. Omvalg Av elevene på Vg1 og Vg2 høsten 2017, hadde 280 vært elever på samme nivå tidligere. Disse utgjorde 6,6 % av elevkullet. I 2016 var den tilsvarende andelen 6,3 %. Tabellen under viser utviklingen i andelen omvalg de siste seks skoleårene. Skoleår 2011/ / / / / /17 Andel elever med omvalg i % 8,4 % 7,6 % 7,2 % 6,7 % 6,3 % 6,6 % Det er viktig både for den enkelte elev og for å sikre effektiv ressursbruk, at færre elever gjør omvalg. Skolenes budsjetter fastsettes i stor grad på bakgrunn av antall elever, og færre elever som gjør omvalg medfører derfor en betydelig innsparing for fylkeskommunen. FYR-prosjektet (Fellesfag, yrkesretting og relevans) Arbeidet med praksisretting av fellesfag (norsk, matematikk, engelsk og naturfag) er spesielt rettet inn mot å få flere gutter til å gjennomføre videregående opplæring. Prosjektet startet i 2011, og har gitt gode resultater i Hedmark. Prosjektet videreføres derfor blant annet gjennom etablering av fire FYR-koordinatorer. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Gjennom «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring» (tidligere «Ny giv) inngår Hedmark i et samarbeid om en forskningsbasert utprøving av tiltak som skal redusere frafall i videregående skole. Fylkeskommunen deltar sammen med Akershus, Oppland, Nord- Trøndelag og Aust-Agder i IKO-prosjektet (Identifisering, kartlegging og oppfølging) med halvparten av våre skoler. Hedmark fylkeskommune mottar 1,9 mill. kroner i statlig finansering til og med Program for bedre gjennomføring ble formelt avsluttet i desember 2016, men den forskningsbaserte utprøving av tiltak mot frafall fortsetter til Kompetanse for kvalitet Dette er et partnerskap mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, Universitets- og høgskolerådet og Kunnskapsdepartementet, som innebærer en satsing på videreutdanning for lærere. Målet er å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen hos lærere i grunnskolen og videregående opplæring. Det er stor interesse for å delta på disse tilbudene og for skoleåret 2017/2018 deltar 35 lærere fra Hedmark fylkeskommune. Lærerspesialist Målet med lærerspesialistordningen er å gi lærere bedre muligheter til nye utfordringer og profesjonell videreutvikling, samtidig som de fortsetter arbeidet i klasserommet. Kunnskapsdepartementet inviterte alle kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere til å delta i utprøving av lærerspesialister. Hedmark har søkt og fått innvilget midler til 12 Økonomiplan /Årsbudsjett

53 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 lærerspesialister på 6 ulike videregående skoler for skoleårene 2017/2018 og 2018/2019. Ordningen er ikke statlig fullfinansiert, og Hedmark fylkeskommune bidrar med finansiering. Skolebasert utviklingsprogram SKUP - Hedmark Hedmark fylkeskommune har videreutviklet det skolebaserte utviklingsprosjektet om klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) som har vært i drift ved ulike skoler siden Programmet inneholder en ledermodul, som startet høsten 2016, og fire ulike fagmoduler for alt pedagogisk personale som hadde oppstart våren Programmet er utviklet i samarbeid med rektorene, og alle skolene i Hedmark deltar. Programmets overordnede målsetting er å forbedre gjennomstrømningen og læringsutbyttet for elevene, samt å bistå skolene i å implementere, drifte og videreutvikle skolebasert kompetanseutvikling i egen organisasjon. Dette gjøres gjennom å gi mellomledere støtte og kompetanse til å drive veiledning og observasjon av lærere og utvikle profesjonelle læringsfellesskap mellom lærere Øke andelen elever med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet Hovedutfordringen er å få elever på yrkesfaglige utdanningsprogram til å fullføre og bestå skoledelen av opplæringen og redusere frafallet i overgangen mellom Vg2 i skole og opplæring i bedrift. Nasjonale tall viser at det er rundt 30 % av Vg2-kullene som går over i lære og fullfører utdanningen med bestått fagprøve på normert tid. Fagopplæring Det er registrert 1607 ungdommer fra Hedmark med godkjent lærekontrakt(i Hedmark og andre fylker) pr. 1. oktober Dette er en økning på 77 kontrakter fra Figuren under viser løpende kontrakter i Hedmark: Det er registrert 1462 lærekontrakter i Hedmark pr 1. oktober 2017, og 108 av disse er lærlinger fra andre fylker. Det har de siste årene vært en økning i antall hedmarkinger som får lærekontrakt, men det er fortsatt behov for flere læreplasser innen flere fagområder i Hedmark. Det har siden 2008 vært en jevn økning i antall avlagte fagprøver/svenneprøver/ kompetanseprøver. Dette har sammenheng med at det har vært en økning i antall Økonomiplan /Årsbudsjett