Fylkesrådets forslag. Økonomiplan Årsbudsjett 2016

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Økonomiplan Årsbudsjett 2016

2 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 Hedmark fylkeskommune *** *** FORORD INNLEDNING HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN Hovedutfordringer Viktige satsingsområder Hovedelementer i salderingen Totale utgifter og inntekter FYLKESKOMMUNENS MÅL Fylkesrådets politiske plattform Regional planstrategi for Hedmark Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Målstruktur RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER Statsbudsjettet for 2016 og rammer for kommunesektoren Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter Andre budsjettforutsetninger Demografisk utvikling Pensjonsutgifter Økonomiske styringsparametere Tilpasning til rammereduksjoner INVESTERINGER OG FINANSIERING Investeringsprogrammet Fellestiltak Investeringer skole Investeringer fylkesveger Finansiering av investeringene Økonomiplan /Årsbudsjett 2016

3 Innholdsfortegnelse 6. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK Innledning God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Innledning God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE Innledning Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid Andre forhold Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ Innledning God folkehelse i Hedmark God veiledning til kommunene i plan- og utviklingsarbeid og helhetlig miljø- og arealforvaltning Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Innledning Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv med høy kvalitet God folkehelse i Hedmark Andre forhold Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID Innledning Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Innledning God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet Økonomiske rammer EIENDOMSFORVALTNING Innledning God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser 13.3 Økonomiske rammer VEDLEGG - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett : Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett - Regionrådenes budsjettforslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2016

4 Fylkesrådets forord FYLKESRÅDETS FORORD Hedmark har i dag lav arbeidsledighet. Konjunkturbarometeret for Innlandet, utarbeidet av Sparebanken Hedmark og Østlandsforskning viser at Hedmark nå har hatt en sterkere sysselsettingsutvikling enn landssnittet. Det samme barometeret viser også til at både befolkning og næringsliv ser positivt på mulighetene i Dette lover bra for Det blir viktig for fylkeskommunen å bidra til fortsatt lav ledighet og økt verdiskaping framover. Både virkemidler vi selv rår over, og de vi kanaliserer gjennom Innovasjon Norge er viktig at innrettes med det som mål. Bioøkonomi, reiseliv, spillteknologi er viktige muligheter for fylket framover. Dette er satsingsområder Innlandsutvalget også framhever. Arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett er alltid en krevende prosess. En strammere økonomisk situasjon er varslet for Hedmark fylkeskommune, og må tas hensyn til fra De største utfordringene for fireårsperioden knytter seg til den demografiske utvikling og arbeidet med kompetanse- og arbeidsplassutvikling. Aldersgruppen år er en viktig aldersgruppe, da videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud. Hedmark vil få en betydelig nedgang i antall åringer i årene framover. Det vil innebære lavere rammetilskudd og er grunnlaget for gjennomgangen av tilbuds- og skolestrukturen vedtatt i fylkestinget i De siste årene har fylket hatt en positiv utvikling med en større andel som gjennomfører videregående utdanning. Det målbevisste arbeidet har gitt resultater, og skal videreføres. Reduksjonen i frie inntekter som følge av nytt inntektssystem for fylkeskommunene forsterker de økonomiske konsekvenser av den demografiske utvikling. Disse endringene gir store omfordelingsvirkninger mellom fylkene. Fylker med lav andel yngre befolkning og med innbyggere som bor spredt får større utfordringer, og i et stort distriktsfylke som Hedmark får dette betydelige konsekvenser. Fylkeskommunen må effektivisere sine tjenester og tilbud for å møte disse utfordringene på en best mulig måte. Fylkesrådet mener at framlagte forslag til Økonomiplan /årsbudsjett 2016 er et godt grunnlag å jobbe videre fra. Det er tatt flere viktige og langsiktige grep for å tilpasse organisasjonene til de nye økonomiske rammebetingelsene. Fylkesrådet investerer gjennom dette budsjettet og denne økonomiplan betydelig i bygg. De største er rehabilitering og oppgraderinger ved Ringsaker og Elverum videregående skoler. Fylkesrådet legger også opp til en betydelig investering i gang og sykkelveier. Dette er viktig for økt trafikksikkerhet. Det er nødvendig med både gode prosesser og hardere prioriteringer i årene framover for å opprettholde god tjenesteproduksjon og grunnlag for viktige satsinger. Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 Thomas Breen 1

5 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING Fylkesrådet legger med dette frem sitt forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett I økonomiplanen vedtas de økonomiske rammene for de neste fire årene. Økonomiplanen gir også føringer for hvordan rammene skal benyttes for å realisere fylkeskommunens mål. Første året i økonomiplanperioden er fylkeskommunens årsbudsjett. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet er et bevilgningsdokument for det enkelte år. Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 er utarbeidet i henhold til: Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen kommunelovens 44 Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet kommunelovens Forskrift om årsbudsjett fylkestingets vedtaksnivå jf. kommunelovens 46 nr. 8 Gjeldende budsjettreglementet og reglementet for finansforvaltningen ble sist vedtatt av fylkestinget 6. mars 2012 i sak 13/12. Arbeidet med økonomiplanen ble startet opp i januar 2015, som munnet ut i en sak om strategier og økonomiske rammer som ble behandlet av fylkestinget i deres møte i juni 2015, jfr. FT-sak 43/15. Denne saken ble lagt til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 høsten 2015, og blir endelig vedtatt av fylkestinget i desember. Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2016: Instans Dokument/behandling Dato Uke Fylkesrådet Tidsplan og prosess - Økonomiplan /Årsbudsjett /2 7 Fylkestinget FT-melding. Økonomiplan /Årsbudsjett prosess og tidsplan 2-3/ HALVÅR 1. HALVÅR Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Ledersamling - resultatvurderinger/måloppnåelse /3 12 Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe Strategisamling - Forberedelse av sak om strategier og økonomiske rammer til junitinget 10/4 16 Fylkestinget Behandling - Årsberetning, årsregnskap og sak om disponering av 2014-resultatet 21-23/4 17 KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR /5 20 Fylkesrådet Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer 26/5 22 Fylkestinget Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer 15-16/6 25 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse. (Grunnlaget er gjeldende økonomiplan og sak om strategier og økonomiske rammer) 25/8 35 Div råd og utvalg Orienteringer om økonomiplanprosessen 31/8-11/9 36/37 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 22/9 39 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Ledersamling - hovedsatsinger/-prioriteringer /9 40 STATSBUDSJETTET /10 41 Fylkestinget FT-melding. Status etter regjeringens forslag til statsbudsjett for /10 43 Fylkestinget (nytt) FT-melding. Status etter regjeringens forslag til statsbudsjett for /10 44 Fylkesrådet Drøfting - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett /11 47 Fellestillitvalgtutvalget - utvidet Orientering om fylkesrådets økonomiplan-/budsjettforslag 17/11 47 Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag 17/11 47 Fylkesrådet Vedtak - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett /11 48 Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan /Årsbudsjett /12 51 Økonomiplan /Årsbudsjett

6 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN 2.1 Hovedutfordringer Tilpasningen til lavere inntekter til Hedmark fylkeskommune i fremtiden, er hovedutfordringen i denne økonomiplanen. Omleggingen til nytt inntektssystem for fylkeskommunene medfører en redusert inntekt på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt) frem mot Dette må løses samtidig med at fylkeskommunen fortsatt skal levere tjenester av høy kvalitet og bidra til utvikling og vekst i fylket. Andre store utfordringer i Hedmark fremover knytter seg til: Demografisk utvikling Kompetanse- og arbeidsplassutvikling Miljø, klima og god utnyttelse av fylkets naturressurser Hedmark har landets eldste befolkning og befolkningsveksten fremover vil først og fremst komme i aldersgruppen som er over 60 år. Befolkningsveksten i Hedmark de siste årene har i stor grad kommet som en følge av arbeidsinnvandring fra Europa og øvrig innvandring fra ikke-vestlige land. Andelen som fullfører videregående opplæring i Hedmark har økt de siste årene, og Hedmark har nå en gjennomføring som har brakt oss opp på landsgjennomsnittet. Det å få enda flere til å fullføre og bestå videregående opplæring er viktig. Det er også en utfordring at Hedmark har den laveste andelen i landet med høyere utdanning. Hedmark har en næringsstruktur med en stor andel av næringer i bransjer som er i tilbakegang og med mange små bedrifter. Det er et behov for økt kompetanse, klyngeutvikling, et mer forskningsintensivt næringsliv og økt internasjonalisering. Klima- og miljøutfordringene krever at samfunnet omstiller seg slik at vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser. Hedmark er rikt på naturressurser og det er et økende fokus på å utnytte biologiske fornybarressurser bioøkonomi for verdiskaping i fylket. Det er viktig å finne en balanse mellom bruk og vern av naturressursene. 2.2 Viktige satsingsområder Fylkesrådet fremla de viktigste strategier og tiltak som skal prioriteres fremover i sak om Strategier og økonomiske rammer som ble behandlet av fylkestinget i juni 2015 (jf. FT-sak 43/15). Dette er blant annet: Kompetanse og næringsutvikling o Økt gjennomføring i videregående opplæring o Kompetanseheving o Regional plan for kompetanse og næringsutvikling o Økt satsning på bioøkonomi Økonomiplan /Årsbudsjett

7 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 o Skog- og trestrategi o Økt satsning på FOU og opplevelsesnæringene o Bygging av partnerskap mellom næringsliv og utdanning Infrastruktur o Økt bredbåndsutbygging i fylket o Samordnet satsing på areal- og transporttiltak i bynære kommunikasjonsknutepunkt Attraktivitet o Mangfoldig og kvalitativt godt kunst- og kulturtilbud o Arbeide for flere statlige arbeidsplasser i Hedmark o Omdømmebygging synliggjøring og profilering av Hedmark Klima, energi og naturressurser Det er også viktig å styrke og videreutvikle den interne samordningen og samarbeidet i fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, samt å videreutvikle samarbeidet med kommunene, regionrådene og næringslivet. Videregående utdanning er et høyt prioritert område for fylkesrådet. Storhamar videregående skole er ferdig med nybygg og rehabilitering i I planperioden satses det blant annet på: Utbygging og rehabilitering av Ringsaker videregående skole innen 2017 Rehabilitering av Elverum videregående skole innen 2019 Rehabilitering av internatet på Jønsberg videregående skole innen 2017 Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for perioden har en totalramme på 1.705,3 mill. kroner. Det er satt av til sammen 11,4 mill. kroner til implementering av nytt skoleadministrativt system Visma flyt skole i Det trådløse nettverket ble skiftet ved om lag halvparten av de videregående skolene i 2015 og arbeidet fortsetter i Fylkesrådet setter også av 1,5 mill. kroner til å fullføre pilotprosjektet «Skolegrøt» for skoleåret 2015/2016 og 3,0 mill. kroner til styrking av helsesøstertilbudet ved de videregående skolene. Innen samferdsel er Handlingsprogrammet for fylkeveger ( ) nylig justert (jfr. FTsak 57/15). Det er nå funnet rom for blant annet ny jernbaneundergang i Løten sentrum og økt bevilgning til gang- og sykkelvegtiltak. Drift og vedlikehold av fylkesveger styrkes med 6,4 mill. kroner jf. den nasjonale satsningen på opprusting av fylkesvegnettet. Det er stor utvikling innen motorteknologi og drivstoff. Fremtidens busser vil ha lavere utslipp. Fylkesrådet vil iverksette et utviklingsprosjekt med målsetting om å finne alternative fremtidige løsninger som gir lavere utslipp fra kjøretøy som benyttes i transportoppdrag for fylkeskommunen. Det foreslås en totalramme på 1,5 mill. kroner til prosjektet og at det gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark Trafikk og andre aktuelle aktører. Økonomiplan /Årsbudsjett

8 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Innen tannhelsetjenesten fortsetter det sterke fokuset på forebygging, noe som er sterkt medvirkende til at Hedmark scorer best i landet på resultater innen tannhelse. Fylkestinget har vedtatt at alle rusavhengige i institusjoner eller i kommunal rusomsorg i Hedmark, skal få gratis tannbehandling. Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i 2015 (FT-sak 21/15) å utarbeide en Bioøkonomistrategi for Innlandet. Denne skal utarbeides i Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskapning i Innlandet og til det grønne skiftet i Norge. Ungdommens kulturmønstring (UKM) tilføres 0,5 mill. kroner i UKM ivaretas av Turneorganisasjonen. Videre organisering og finansiering av UKM må ses i sammenheng med resultatene av den organisatoriske gjennomgangen av kulturinstitusjonene. 2.3 Hovedelementer i salderingen Effekten av det nye inntektssystemet slår inn med økt tyngde fra og med Nytt inntektssystem ga Hedmark fylkeskommune en reduksjon i rammetilskudd beregnet til 133,8 mill. kroner i Fordelt på fem år, betød dette en årlig svekkelse på 26,8 mill. kroner. Totalt har Hedmarks andel av tapskompensasjonen blitt på årlig 22,6 mill. kroner. Fra 2016 er det innført en fergeavløsningsordning og effekten av nytt inntektssystem er beregnet på nytt. Totalt er effekten nå beregnet til 139,8 mill. kroner og tapskompensasjonen til 22,8 mill. kroner. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for hvordan de reduserte inntektene skulle håndteres. Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 har tatt utgangspunkt i denne planen. Det ble blant annet tatt flere viktige og langsiktige grep for å tilpasse organisasjonen til de nye økonomiske rammebetingelsene, blant annet: Gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen Gjennomgang av kunst- og kulturformidlingen Generelle rammereduksjoner innen alle tjenesteområder For 2019 foreslår fylkesrådet å fordele siste del av nedtrekket på ytterligere rammekutt og reduksjon av egenfinansieringen av investeringer. Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for har en totalramme på 1.705,3 mill. kroner. Det er ca. 49 mill. kroner lavere enn i forrige økonomiplan. Dette skyldes at det ikke igangsettes nye investeringsprosjekter ved de videregående skolene inntil gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen er ferdig. Pågående skoleprosjekter går som planlagt. Investeringer i fylkesveger følger Handlingsprogrammet som ble justert i FT-sak 57/15. Planen som ble lagt i Økonomiplan for håndtering av det akkumulerte premieavviket på pensjon og økte pensjonsutgifter, videreføres. Økonomiplan /Årsbudsjett

9 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel Totale utgifter og inntekter Forslaget til Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 er saldert med totale utgifter og inntekter på 3,1 mrd. kroner. Følgende figur viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag: Tall i 1000 kroner Regn- Årsskap Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 budsjett Hovedtjeneste Renter Avdrag Overf til investregnsk Disp.fond Bundne fond Regnsk.m resultat Avskrivninger SUM utgifter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr utgifter Hovedtjeneste Frie inntekter Mva-kompensasjon Renter Aksjeutbytte Disp av tidl års oversk Disp.fond Bundne fond Avskrivninger Sum inntekter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr inntekter Økonomiplan /Årsbudsjett

10 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for planperioden: Hovedoversikt (tall i mill. kroner) Regns- Årsskap budsjett Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett Driftsutg ekskl renter Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Utgifter 219,3 311,1 30,8 38,0 41,2 32,4 341,9 349,1 352,3 343,5 tjeneste Utdanning Utgifter 1 328, ,9 15,4-7,9-27,9-33, , , , ,6 3 Tannhelse Utgifter 131,8 135,0 0,8-0,1-4,1-5,0 135,9 135,0 131,0 130,1 4 Samf, plan og miljø Utgifter 30,7 28,3-1,6-1,7-1,6-1,7 26,7 26,6 26,7 26,6 5 Kultur Utgifter 122,9 119,9-5,2-9,5-9,7-10,5 114,7 110,3 110,2 109,4 6 Næringsutvikling Utgifter 251,9 115,4-2,7-3,4-3,6-3,7 112,7 112,0 111,8 111,7 7 Samferdsel Utgifter 685,4 695,2 10,9 5,0-4,4-7,6 706,1 700,2 690,8 687,6 Sum Hovedtjeneste , ,9 48,4 20,4-10,0-29, , , , ,6 Sum Driftsutg ekskl renter 2 770, ,9 48,4 20,4-10,0-29, , , , ,6 Driftsinnt Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Inntekter -56,3-57,1 0,4-3,2-3,2-3,2-56,7-60,3-60,3-60,3 ekskl tjeneste Utdanning Inntekter -205,4-132,8-2,7-2,7-2,7-2,7-135,5-135,5-135,5-135,5 renter 3 Tannhelse Inntekter -42,6-41,8-0,9-0,9-0,9-0,9-42,7-42,7-42,7-42,7 4 Samf, plan og miljø Inntekter -13,7-6,8 0,8 0,8 0,8 0,8-6,0-6,0-6,0-6,0 5 Kultur Inntekter -56,7-47,3 0,0 0,0 0,0 0,0-47,3-47,3-47,3-47,3 6 Næringsutvikling Inntekter -199,7-89,1 0,0 0,0 0,0 0,0-89,1-89,1-89,1-89,1 7 Samferdsel Inntekter -80,2-64,5-1,6-1,6-1,6-1,6-66,1-66,1-66,1-66,1 Sum Hovedtjeneste ,6-439,3-4,0-7,6-7,6-7,6-443,3-446,9-446,9-446,9 Frie inntekter Fylkesskatt/rammetilsk Inntekter , ,9-55,4-27,4 0,5 28, , , , ,4 Sum Frie inntekter , ,9-55,4-27,4 0,5 28, , , , ,4 Sum Driftsinnt ekskl renter , ,1-59,4-35,0-7,1 20, , , , ,2 Brutto driftsresultat -221,3-177,3-11,0-14,6-17,1-8,4-188,2-191,8-194,4-185,7 Renter/ avdrag Avdrag Utgifter 79,1 81,4 6,3 12,9 20,5 26,3 87,6 94,2 101,8 107,6 Renter Utgifter 40,9 52,5 3,5 17,3 31,6 44,1 56,0 69,8 84,1 96,6 Inntekter -76,6-62,0-7,8-19,4-29,4-39,0-69,8-81,4-91,4-101,0 Aksjeutbytte Inntekter -41,5-44,9 0,0 1,8 1,8 1,8-44,9-43,1-43,1-43,1 Internhusleie Utgifter 66,4 66,4 0,0 0,0 0,0 0,0 66,4 66,4 66,4 66,4 Inntekter -66,4-66,4 0,0 0,0 0,0 0,0-66,4-66,4-66,4-66,4 Netto driftsresultat -219,4-150,3-9,0-2,0 7,3 24,8-159,3-152,3-143,0-125,5 Overf til investregnsk Utgifter 175,7 146,5 9,6-1,2-10,0-26,3 156,1 145,3 136,5 120,2 Disp.fond Avsetn disp.fond Utgifter 213,9 34,6 6,4 6,4 6,4 6,4 41,0 41,0 41,0 41,0 Bruk av disp.fond Inntekter -119,7-30,8-7,1-3,2-3,7-4,9-37,8-34,0-34,5-35,7 Bundne Avsetn bundne fond Utgifter 331,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 fond Bruk av bundne fond Inntekter -340,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Disp av tidl års oversk Inntekter -114,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Regnsk.m mindreforbr Utgifter 72,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mer (+) / mindre (-) forbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Økonomiplan /Årsbudsjett

11 Fylkeskommunens mål Kapittel 3 3. FYLKESKOMMUNENS MÅL 3.1 Fylkesrådets politiske plattform Fylkesrådet vil presentere sin nye politiske plattform i forbindelse med fylkestingets møte i desember. Den vil bygge på de politiske programmene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. 3.2 Regional planstrategi for Hedmark Det er startet et arbeid med å rullere gjeldende regionale planstrategi (jfr. FT-sak 52/15). Det tas sikte på at Regional planstrategi vedtas senest september I FT-sak 52/15 om «foreløpige prioriteringer» er det lagt til grunn at ny regional planstrategi skal bygge videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vedtok fylkestinget at det skal fokuseres på utviklingsområdene bioøkonomi og mangfold gjennom distrikts- og byregioner. Grønn vekst skal være bærende i ny Regional planstrategi, og utvikling skal skje gjennom samarbeids-, vekst- og endringskultur. Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til planbehovet i perioden. Kompetanse og næringsutvikling er et satsningsområde i gjeldende planstrategi. Det er startet et arbeid med en Regional plan for kompetanse og næringsutvikling, der formålet med planen er å høyne utdanningsnivået i fylket og styrke konkurransekraften i fylkets næringsliv, og gjennom det bidra til regional utvikling. Dette innebærer å se næringsliv, innovasjon og utdanning i sammenheng. Planprogrammet ble vedtatt av fylkestinget i sak 05/ Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Regional samfunnsutvikling Formålet med regional utvikling er å skape en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling for egen region. Regionalt utviklingsarbeid dreier seg om å se sammenhenger i og å forbedre samfunnet ut fra nasjonale, regionale og lokale målsettinger og behov med utgangspunkt i regionens situasjon og utfordringer. Det er viktig å jobbe med kompetanseutvikling, nyskapning og satsing på regionens fortrinn, og skape et bedre samfunn for befolkningen og bedre rammevilkår for næringslivet. Utviklingen av gode transport- og samferdselsløsninger er også sentral. Økonomiplan /Årsbudsjett

12 Fylkeskommunens mål Kapittel 3 I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld ) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen fremheves her som den viktigste rollen for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. I plan- og bygningsloven er alle fylkeskommuner pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom regional planstrategi Innlandsutvalget Innlandsutvalget la 10. november 2015 frem sin rapport. Utvalget ble opprettet for å se på muligheter og utfordringer i Innlandet. Målet er å skape en sterkere og mer attraktiv region. Innlandsutvalgets mandat var å foreslå tiltak som kan styrke næringsutviklingen, lønnsomme arbeidsplasser og verdiskapingen i regionen. Utvalget lanserer en kunnskapsdrevet næringsutvikling som en overordnet strategi, og trekker frem følgende satsingsområder/næringsområder hvor Innlandet kan ta en sterkere nasjonal posisjon og som har et stort potensial for vekst og verdiskaping: Bioøkonomi Innlandet i førersetet for det grønne skiftet Industri Innlandet som utviklingsarena for framtidens bærekraftige industri i Norge Reiseliv Vekstnæring med utgangspunkt i Fjell-Norges unike muligheter og kvaliteter Informasjonssikkerhet Utvikle forskning og næringsutvikling innenfor informasjonssikkerhet Spill og underholdning Utvikle klyngeegenskaper og ny næringsvirksomhet Innovasjon i offentlig sektor Iverksette en nasjonal satsing for innovasjon og forbedringsarbeid innen offentlig sektor Utvalget har blant annet foreslått å etablere nasjonale senterfunksjoner i Innlandet på flere sektorer. Evne og vilje til samarbeid og læring innen bransjer, mellom sektorer og mellom geografiske regioner, vil i følge utvalget være helt avgjørende for å lykkes med slike satsinger. Utvalget mener også at det er et stort potensial for å bygge Mjøsbyregionene, med sine drøyt innbyggere og arbeidsplasser, tettere sammen til én effektiv bo- og arbeidsmarkedsregion. Dette vil skape økt næringsutvikling i både Hedmark og Oppland. Fylkesrådet ønsker at fylkeskommunen tar på seg en enda tydeligere rolle i utviklingen av Hedmark og Innlandet. Fylkeskommunen er forberedt på og klare for å jobbe videre med Innlandsutvalgets forslag rundt de skisserte mulighetene for vår region, og det må jobbes videre med hva de to fylkene kan realisere sammen, internt i de to fylkene og sammen med sentrale myndigheter. Økonomiplan /Årsbudsjett

13 Fylkeskommunens mål Kapittel Målstruktur Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. De overordnede målene samsvarer med satsningsområdene i Regional planstrategi for Hovedmålene er til sammen dekkende for Hedmark fylkeskommunens tjenester og oppgaver. Overordnede mål Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og tettsteder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid 3. Et aktivt og mangfoldig kunst og kulturliv med høy kvalitet 4. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 5. Et mer internasjonalt rettet nærings og samfunnsliv 6. God folkehelse i Hedmark 7. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet 8. God veiledning til kommunene i plan og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning 9. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser 10. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Målstrukturen kan bli endret som følge av nye mål og satsningsområder i Regional planstrategi eller som følge av endrede oppgaver eller ambisjoner. Det er utarbeidet delmål og resultatindikatorer knyttet til hovedmålene. Hovedmål, delmål og resultatindikatorer er omtalt nærmere i kapittel 6 til 13 hovedtjeneste 1 til 7. Økonomiplan /Årsbudsjett

14 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER 4.1 Statsbudsjettet for 2016 og rammer for kommunesektoren I forslag til statsbudsjett for 2016 som regjeringen la frem 7. oktober 2015, er veksten i kommunesektorens inntekter i tråd med signalene om vekst som ble signalisert i kommuneproposisjonen. Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner. Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2015 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter er fordelt med 4,2 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for videre opprustning av fylkesveiene. Av disse er 15 mill. kroner øremerket Buskerud fylkeskommune (FV 155 v/utøya). 185 mill. kroner er fordelt mellom fylkeskommunene ut fra kartlagt forfall i den enkelte fylkeskommune. 1 Oppgavekorrigeringer/endringer I 2016 kompenseres fylkeskommunene med 257 mill. kroner knyttet til oppgaveendringer. Dette gjelder følgende endringer: Korreksjoner for elever i statlige/private skoler CO2-avgift på naturgass (Hedmark fylkeskommune får ikke noe her) Økt lærlingtilskudd, helårseffekt av endring i 2015 (RNB-2015) Økt lærlingtilskudd i 2016 Økt lav sats for merverdiavgift på transport mv. (fra 8 til 10 %) innebærer økte kostnader for fylkeskommunene knyttet til inngåtte avtaler om lokal kollektivtrafikk Innføring av en veibruksavgift på gass - innebærer økte utgifter på inngåtte avtaler om persontransport Pris- og lønnsvekst -anslag Regjeringen anslår en pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (deflator) på 2,7 pst. i 2016, hvorav lønnsveksten utgjør 2,7 pst. (vektet 2/3) og prisveksten 2,5 pst. (vektet 1/3). Den fylkeskommunale skatteøren oppjusteres Den fylkeskommunale skatteøren foreslås satt opp med 0,05 prosentpoeng til 2,65 pst. Dette er gjort ut fra at den kommunale skatteøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. 1 Kartleggingen er utført av Statens vegvesen, jfr. rapport i februar Økonomiplan /Årsbudsjett

15 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Forventninger om effektivisering Regjeringen har klare forventninger til at det både i kommunene og fylkeskommunene kontinuerlig arbeides med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. 4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Kommunesektorens inntekter i 2015 Inntektsanslagene for 2015 både for kommunesektorens samlede inntekter og for frie inntekter er de samme som etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det anslått en skattesvikt i 2015 på 1,6 mrd. kroner. Regjeringen opprettholder skatteanslaget for 2015 som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett. Pr. september 2015 ligger skatteveksten samlet sett over anslagene i revidert nasjonalbudsjett 2015 både for kommunene og fylkeskommunene. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til utviklingen resten av året. Dersom skatteveksten blir høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, er dette inntekter som kommunesektoren får beholde i Disse inntektene blir imidlertid ikke tatt inn i grunnlaget for beregning av veksten fra 2015 til For Hedmark fylkeskommune viser tallene for skatt og inntektsutjevning etter ni måneder i 2015 et resultat som ligger mill. kroner over periodisert budsjett etter revidert nasjonalbudsjett Frie inntekter i 2016 Hedmark fylkeskommune I forslag til statsbudsjett 2016 er det anslått et nivå på frie inntekter for Hedmark fylkeskommune på 2.476,3 mill. kroner i I forhold til rammeforutsetningene for 2016 i Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 innebærer dette en realvekst på 18 mill. kroner. Hedmark fylkeskommune har ligget under landsgjennomsnittet for befolkningsvekst. Dette vil også slå ut negativt når deler av rammetilskuddet (inntektsutjevningen) blir justert for nye befolkningstall per 1. januar De siste årene har det vært forutsatt og planlagt med en reduksjon i rammetilskuddet på 3 mill. kroner knyttet til dette. Tabellen under viser at etter at man korrigerer for regjeringens føringer for realveksten og endringer knyttet til befolkning, vil Hedmark fylkeskommune totalt sett komme omtrent i balanse for 2016, jfr. rammeforutsetningene for 2016 i vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett Økonomiplan /Årsbudsjett

16 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Tall i mill. kr 2016 Rammeforutsetninger for 2016 i Økonomiplan frie inntekter for ,0 Korrigeringer etter vedtatt statsbudsjett 2015 og RNB-2015, FT-sak 19/15 og 54/15 1,6 Korrigert nivå frie inntekter i 2016 (2015-kroner) 2 393,6 Oppjustering til 2016-kroner - deflator 64,6 Sum ramme 2016 i Økonomiplan oppjusert til 2016-kroner 2 458,2 Statsbudsjettet nivå frie inntekter 2 476,3 Realvekst ift rammeforutsetninger for 2016 i Økonomiplan ,0 Korrigering/uttrekk for befolkningsutvikling ,0 Realvekst ift vedtatt Økonomiplan korrigert for befolkn.utv. 15,0 Oppgavekorrigeringer: Opprustning/fornying av fylkesvegnettet -6,4 Økt lærlingtilskudd i RNB-2015, helårseffekt -1,0 Økt lærlingtilskudd i statsbudsjettet ,0 Korrigeringer for elever i statlige og private skoler (1,6 mill. kr) 1) - Økt mva-sats/transport -3,8 Veibruksavg. på gass, økte transportkostn. persontransport -3,0 Oppgavekorrigeringer -16,2 Realnedgang korrigert for befolkningsutvikling og oppgaveendringer -1,2 1) Budsjettrammene for videregående skoler er ikke direkte knyttet til befolkningseffekter på inntektssystemet, men fastsettes i budsjettfordelingsmodellen ut fra faktiske endringer i elev-/plasstall Korrigert systemvirkning av nytt inntektssystem for fylkeskommunene Nytt inntektssystem ga Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskudd), beregnet til 133,8 mill. kroner i statsbudsjettet Endringene i inntektssystemet skal fases inn gjennom en overgangsordning på fem år ved at reduksjonen i rammetilskuddet blir faset inn med et likt beløp hvert år i fem år. I 2016 vil overgangsordningen slå inn med 40 pst., i 2017 med 60 pst., i 2018 med 80 pst og fra 2019 med 100 pst. I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen av systemet. Overgangsordningen og tapskompensasjonsordningen gir fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Etter Revidert nasjonalbudsjett 2015 får Hedmark fylkeskommune årlig 22,6 mill. kroner i tapskompensasjon. Korrigert systemvirkning av nytt inntektssystem i statsbudsjettet 2016 Som varslet i Kommuneproposisjonen 2016 innføres det en såkalt ferjeavløsningsordning i inntektssystemet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor beregnet systemvirkningen, overgangsordningen og tapskompensasjonen på nytt. Systemvirkningen og overgangsordningen er i tillegg oppjustert med deflatoren for Dette gir følgende virkninger for Hedmark fylkeskommune: Økonomiplan /Årsbudsjett

17 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Korrigert systemvirkning nytt inntektssystem Konsekvenser av nytt inntektssystem - jfr. Økonomiplan ,8-53,5-80,3-107,0-133,8 Korrigert systemvirkning statsbudsjett ,0-1,0-1,4-1,9-2,4 Konsekvenser av nytt inntektssystem - oppdaterte beregninger -26,8-54,5-81,7-108,9-136,1 Oppjustert til 2016-kroner (deflator) - fra og med ,5-2,2-2,9-3,7 Sum korrigert systemvirkning oppjustert til 2016-kroner -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8 Korrigert tapskompensasjon Tapskompenasjon etter revidert nasjonalbudsjett ,6 22,6 22,6 22,6 22,6 Korrigert tapskompenasjon - Statsbudsjettet ,0 0,2 0,2 0,2 0,2 Sum tapskompensasjon 22,6 22,8 22,8 22,8 22,8 Tilpasning/nytt inntektssystem - Økonomiplan Korrigert systemvirkning kroner 0,0-2,4-3,6-4,9-6,1 Korrigering tapskompensasjon 0,0 0,2 0,2 0,2 0,2 Virkning nytt inntektssystem ,8 Sum udekket 0,0-2,2-3,4-4,6-32,6 Dekningsforslag Dekkes forholdvis iht rammereduksjoner økonomiplan ,0 2,2 3,4 4,6 16,3 Redusert finansiering av investeringer fra drift 16,3 Sum dekning 0,0 2,2 3,4 4,6 32,6 Dette innebærer at den isolerte effekten av nytt inntektssystem blir noe større for Hedmark fylkeskommune enn tidligere lagt til grunn. Konsekvensene av nytt inntektssystem er innarbeidet i fylkeskommunens vedtatte Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 frem til og med Den korrigerte systemvirkningen (inkl. oppjustering til 2016-kroner) samt konsekvensene av nytt inntektssystem fra 2018 til 2019 foreslås dekket slik: forholdsvis beregnet ut fra rammereduksjoner i vedtatt økonomiplan redusert finansiering av investeringer fra driftsbudsjettet, jfr. lavere investeringsnivå Sum rammereduksjoner/nytt inntektssystem Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -16,3 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutgifter -2,8-3,4-4,5-8,7-10,4 Hovedtjeneste 2 utdanning -1,0-13,5-26,0-31,0 Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2-0,2-4,3-5,2 Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1-3,9-4,0-4,8 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Internasj samarb) 0,0-0,5-0,5-0,6 Hovedtjeneste 7 Samferdsel/tilsk Hedm Trafikk -3,3-5,4-7,6-9,1 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3-3,6-8,8-10,5 Sum -2,8-9,3-31,6-59,9-87,9 Tapskompensasjon -22,6-22,8-22,8-22,8-22,8 Annen "saldering" (realvekst, andre reduksjoner mv) -1,4-23,8-29,5-29,2-29,1 Korrigert systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8 Økonomiplan /Årsbudsjett

18 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel Andre forhold i statsbudsjettet Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak videreføres på samme nivå Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres med samme låneramme som i 2015, dvs. 3 mrd. kroner. Dette betyr at Hedmark fylkeskommune kan søke om rentekompensasjon for en låneramme på inntil 183,2 millioner kroner, dvs. slik som lagt til grunn i Økonomiplan /Årsbudsjett Midler til regional utvikling Hedmark fylkeskommunes foreløpige andel av midlene i statsbudsjettets programkategori Distrikts- og regionalpolitikk (kap. 551, post 60) er foreslått til 78,5 mill. kroner i 2016, inkl. 5,9 mill. kroner til Interreg og 4,0 mill. kroner til omstilling. Det er en økning på 11 mill. kroner fra Økningen har sammenheng med revidering av distriktsindeksen (flytting av kommuner inn i det distriktspolitiske virkemiddelområdet, dvs. fra sone 1 til sone 2 eller 3, samt en forholdsvis tyngre vekting av sone 3). Den kulturelle spaserstokken Ordningen ble videreført i 2015 gjennom en økning i rammetilskuddet på 1,2 mill. kroner for Hedmark fylkeskommune. Regjeringen foreslår at ordningen videreføres i Fylkeskommunene står selv fritt til selv å vurdere hvordan de administrerer ordningen uten krav om rapportering til departementet Økt tilstrømning av flyktninger og asylsøkere Den økte tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere til Norge representerer en usikkerhet i budsjettet. Ved utgangen av oktober 2015 var det ca beboere ved asylmottak i Hedmark. Dette har særlig betydning for tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesteloven gir fylkeskommunen et ansvar for å yte tilbud om akutt hjelp til de som bor og oppholder seg midlertidig i fylket. Flere bosatte på asylmottak i Hedmark, vil bety et økt behov for akuttbehandlinger. Også videregående opplæring kan bli berørt av dette. Asylsøkere med kompetanse tilsvarende norsk grunnskole og som har lovlig opphold, kan få plass i videregående opplæring etter søknad. Søkere som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har ikke rett til inntak til videregående opplæring, med mindre de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Det er fremlagt en tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet for 2016, Prop. 1 S Tillegg 1 om økt antall asylankomster. I denne proposisjonen fremkommer det ingen forslag om økte midler til fylkeskommunene. Økonomiplan /Årsbudsjett

19 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter Anslagene i regjeringens beregning av rammetilskudd for fylkeskommunene bygger på befolkningstall per Ved å bruke befolkningstall per 1. juli blir det ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid baseres på innbyggertall per 1. januar i budsjettåret, dvs. per Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2016 vil foreligge i februar 2017 når skattetallene for 2016 er klare. I 2016 er det budsjettert med et trekk på 3 mill. kroner. Dette tilsvarer trekket i 2015-budsjettet. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2016 kan etter dette beregnes til 2.473,3 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd: Mill. kroner Regnskap Rev budsjett Frådets forslag til budsjett (FT 54/15) 2016 Fylkesskatt 832,6 853,1 903,5 Rammetilskudd 1 504, , ,8 Sum 2 337, , ,3 Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2016 sammenlignet med revidert budsjett 2015 (jfr. fylkestingsak 54/15): Mill. kroner Rev budsjett Frådets forslag 2015 til budsjett (FT 54/15) 2016 Innb.tilsk inkl. utg.utjevn 1 219, ,0 Overgangsordning nytt inntektssystem 107,0 83,9 Tapskompensasjon 22,6 22,8 Skjønnstilskudd 16,4 16,4 Rammetilskudd ekskl inntektsutjevning 1 365, ,1 Inntektsutjevning 201,4 212,7 Beregnet samlet rammetilskudd 1 566, ,8 Budsjettert trekk for oppdatering av befolkningstall per ,0 Sum 1 566, ,8 4.4 Andre budsjettforutsetninger Lønns- og prisforutsetninger Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 er utarbeidet i kroner. I statsbudsjettet for 2016 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren på 2,7 % i Årslønnsveksten er anslått til 2,7 % og prisveksten til 2,5 Økonomiplan /Årsbudsjett

20 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 %. I fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett er det innarbeidet følgende forutsetninger for lønns- og prisvekst for 2016: Statsbudsj 2016 Oppr budsjett Hedmark Trafikk Fylkesveger Årslønnsvekst 2,7 % 2,7 % - - Prisvekst 2,5 % 2,5 % - 2,5 % Samlet deflator 2,7 % 2,7 % 2,6 % - Den forutsatte årslønnsveksten på 2,7 % er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: Virksomhetenes lønnsbudsjetter er oppjustert med helårsvirkningen av oppgjøret. Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserven) på 25,4 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2016 (forutsatt virkningsdato 01.05). Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret i For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF, som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. Dette er i tråd med tidligere praksis. Tilskuddet er kompensert med 2,6 %. Driftsrammen for fylkesveger er kompensert med en prisvekst på 2,5 %. I investeringsbudsjettet er alle prosjektene oppjustert til 2016-kroner Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2016: Soner/satser Sone 1: 14,1% Sone 2: 10,6% Sone 3: 6,4% Kommuner Elverum Kongsvinger Alvdal Hamar Sør-Odal Engerdal Løten Nord-Odal Folldal Ringsaker Eidskog Os Stange Grue Rendalen Åsnes Stor-Elvdal Våler Tolga Åmot Tynset Trysil 4.5 Demografisk utvikling Den demografiske utviklingen i Hedmark har stor betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og inntekter. I tillegg er inntektssystemet innrettet slik at det er viktig for Hedmark hvordan innbyggertallet utvikler seg sett i forhold til resten av landet. Hedmark som fylke har de siste årene hatt befolkningsvekst, men lavere enn gjennomsnittet for landet, og det er store regionale forskjeller. Hamarregionen og Elverum har hatt størst positiv utvikling. Fra 2014 til 2015 (pr ) hadde 13 kommuner i Hedmark en vekst i folketallet. Økonomiplan /Årsbudsjett

21 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Befolkningsveksten i Hedmark er i hovedsak et resultat av innflytting, som i stor grad skyldes netto innflytting fra utlandet. I 2014 hadde kun 5 kommuner et fødselsoverskudd, mens 15 kommuner hadde en positiv netto innflytting Befolkningsframskriving Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. SSB utarbeider nye framskrivingstall annethvert år, og den siste ble publisert 17. juni Befolkningsutviklingen i Hedmark er så langt noe lavere enn alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) i framskrivingen fra SSB, men prognosen med middels nasjonal vekst treffer likevel bedre enn alternativ LLML (lav nasjonal vekst). MMMM er derfor valgt i den videre analysen av den demografiske utviklingen i Hedmark. SSB viser til at det imidlertid er stor usikkerhet knyttet til prognosene. Den store økningen av flykninger til Europa og Norge vil også påvirke hvordan folketallet og sammensetningen av befolkningen i Norge vil utvikle seg (pr ) 2015 (pr ) 2020 (pr ) Prognose 2040 (pr ) Prognose Endring Endring Antall % Antall % Sum Hedmark ,1 % ,2 % Glåmdal ,5 % ,8 % Hedmarken ,5 % ,7 % Nord-Østerdal ,6 % 523 3,4 % Sør-Østerdal ,0 % ,6 % Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) Innbyggertallet i Hedmark pr. 1. januar 2015 var på , en økning på 720 innbyggere siste år. Dette er 129 færre enn i SSBs befolkningsframskriving med alternativ MMMM. I henhold til framskrivingen (fra prognosestart 2014) vil innbyggertallet stige med 3,1 % fram til 2020 og med 14,2 % fram til Selv om SSBs tall viser en befolkningsvekst, så viser prognosene at befolkningen i Hedmark vil vokse mindre enn landsgjennomsnittet Demografisk profil i Hedmark Informasjon om den demografiske situasjonen i et område er et viktig verktøy for å kunne peke på hvilke demografiske faktorer som krever spesiell oppmerksomhet. Alder, kjønn, fødselstall, dødstall og flytting er de grunnleggende elementene i en demografisk profil. Demografisk sårbarhets-analyse er en metode for å kartlegge om et område er svakt og følsomt for demografiske forandringer. Nordregio har utført en analyse av Hedmark, og Hedmark ligger omtrent midt på skalaen som angir demografisk sårbarhet. Hedmark ligger i risikosonen når det gjelder blant annet indikatorene fødselstall, dødsfall, kjønnsbalanse og aldersstruktur. Økonomiplan /Årsbudsjett

22 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel Alder og kjønn Hedmark vil ifølge SSBs befolkningsframskriving (MMMM) nå en befolkning på i Økningen vil imidlertid først og fremst komme i aldersgruppen 61+. Mens antall åringer er estimert til å øke med 2312 personer fra prognosestart 2014 til 2040 (8,4 % av den totale økningen), vil antall 61+ øke med (74,9 % av den totale økningen) Endring Endring (pr ) (pr ) (pr ) (pr ) Antall % Antall % Sum Hedmark ,1 % ,2 % ,8 % ,0 % ,6 % ,8 % ,6 % ,3 % ,4 % ,7 % ,9 % ,7 % Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) En balansert kjønnsfordeling gir en indikasjon på potensiell fertilitet og befolkningens forplantningsevne. Områder med kvinneoverskudd er mindre sårbare for demografiske forandringer enn områder med overskudd av menn. Samlet fruktbarhetstall for Hedmark var i 2014 på 1.64, noe som er lavest i landet. For landet totalt sett var samlet fruktbarhetstall på Reproduksjonsnivået i Norge ligger på i underkant av 2.1 barn per kvinne. Aldersgruppe år Aldersgruppen år er en viktig aldersgruppe for Hedmark fylkeskommune. Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen år. Hedmark vil få en betydelig nedgang i antall åringer i årene fremover i henhold til SSBs framskriving av befolkningsutviklingen. Spesielt vil nedgangen være betydelig frem til år Fra 2020 og frem til 2030 vil antallet åringer øke litt igjen (pr ) 2015 (pr ) 2020 (pr ) Prognose 2030 (pr ) Prognose 2040 (pr ) Prognose Endring Endring Antall % Antall % Sum Hedmark ,8 % ,0 % Glåmdal ,0 % ,0 % Hedmarken ,1 % ,1 % Nord-Østerdal ,2 % ,9 % Sør-Østerdal ,7 % -98-7,4 % Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) Antall åringer i Hedmark pr. 1. januar 2015 var 7462, en nedgang på 177 siste år. Dette er 22 flere enn i SSBs befolkningsframskriving med alternativ MMMM. Andel åringer var pr. 1. januar 2015 på 3,82 % av fylkets totale befolkning. Dette er så vidt over landsgjennomsnittet. Ser en på utviklingen i henhold til SSBs framskriving vil imidlertid denne andelen gradvis gå nedover til 3,23 % i 2030, og allerede før 2020 er andelen lavere i Hedmark enn for landsgjennomsnittet. Økonomiplan /Årsbudsjett