Fylkesrådets forslag. Økonomiplan Årsbudsjett 2017

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Økonomiplan Årsbudsjett 2017

2 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 Hedmark fylkeskommune *** *** FORORD INNLEDNING HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN Hovedutfordringer Viktige satsingsområder Hovedelementer i salderingen Totale utgifter og inntekter FYLKESKOMMUNENS MÅL Samarbeidserklæringen fylkesrådets politiske plattform Regional planstrategi for Hedmark Målstruktur RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER Statsbudsjettet for 2017 og rammer for kommunesektoren Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter Andre budsjettforutsetninger Demografisk utvikling Pensjonsutgifter Økonomiske styringsparametere Tilpasning til rammereduksjoner Regionreformen INVESTERINGER OG FINANSIERING Investeringsprogrammet Fellestiltak Utdanning Fylkesveger Finansiering av investeringene HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK Innledning God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Økonomiske rammer Økonomiplan /Årsbudsjett 2017

3 Innholdsfortegnelse 7. HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Innledning God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE Innledning God tannhelse med vekt på forebygging Andre forhold Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ Innledning Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Innledning Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller Andre forhold Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID Innledning Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv Økonomiske rammer HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Innledning God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud Økonomiske rammer EIENDOMSFORVALTNING Innledning God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Økt satsing på verdibevarende vedlikehold Økonomiske rammer VEDLEGG - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett : Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett - Regionrådenes budsjettforslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2017

4 Fylkesrådets forord FYLKESRÅDETS FORORD Det har vært et krevende arbeid med årsbudsjettet og økonomiplanen for Regjeringens endringer i inntektssystemet hvor det kuttes i fylkeskommunens frie inntekter, betyr 140 millioner kroner mindre hvert år til utvikling av Hedmark. Det er også få lyspunkter å spore i regjeringens forslag til statsbudsjett for Det foreslås nok et kutt i regionale utviklingsmidler. Midlene er svært viktige for å bidra til utvikling av bioøkonomi og bioindustri, og for å skape nye arbeidsplasser. Fylkesrådet advarer sterkt mot å kutte i disse midlene. Til tross for at de økonomiske utsiktene byr på større utfordringer framover, legger fylkesrådet fram et budsjett og økonomiplandokument som inneholder gode satsinger. For fylkesrådet er det viktig å føre en aktiv distrikts- og regionalpolitikk. Vi ønsker at hedmarkingen fortsatt tar hele fylket i bruk. Nedgangen i elevtallet for videregående skole, er en stor utfordring. Gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen har gitt oss et bredt og godt beslutningsgrunnlag. Fylkesrådet vil fremheve hver enkelt skoles evne til å tilpasse driften til elevtallet og redusert rammetilskudd. Det har vært en særdeles krevende og komplisert oppgave å løse for fylkesrådet. Ungdom er framtida, og vi har valgt å sette hensynet til elevene først. I landets mest spredtbygde fylke må vi erkjenne at bil fremdeles vil være viktig. For å øke kollektivandelen satses det på strekninger og i områder hvor bil og buss kan konkurrere. Fylkesrådet velger å prioritere de myke trafikantene i denne økonomiplanperioden. Gjennom utbedring og bygging av gang- og sykkelveg sikrer vi at våre barn får tryggere skoleveg. Når flere sykler eller går til hverdags, gir det også en gevinst for miljø og folkehelse. Skal folk ha en reell mulighet til å bosette seg hvor de ønsker i Hedmark, må vi øke den digitale tilgjengeligheten. Regjeringen kutter kraftig i satsingen på bredbånd i forslaget til statsbudsjett, sammenlignet med bevilgningen i fjor. Det er trist at regjeringen ikke ser verdien i å bygge landet videre og binde oss sammen. Fylkeskommunen fortsetter å bruke midlene klokt slik at flest mulig får best mulig bredbånd, vegnett og kollektivtilbud. Hedmark er et kulturfylke selv om rammene er stramme. En grundig gjennomgang av formidlingsinstitusjonene våre, medførte at fylkesrådet avvikler støtte til Musikk i Hedmark fra Fylkestinget i Hedmark har vedtatt at det skal bygges opp en ny modell for musikksatsingen i fylket i samarbeid med Oppland. Inntil en ny modell er på plass, oppretter fylkesrådet en tilskuddsordning som profesjonelle musikere i fylket kan søke tilskudd fra. Fylkesrådet vil fortsatt stimulere til fortsatt bred innsats for vekst og utvikling i Hedmark. Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen 1

5 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING Fylkesrådet legger med dette frem sitt forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett I økonomiplanen vedtas de økonomiske rammene for de neste fire årene. Økonomiplanen gir også føringer for hvordan rammene skal benyttes for å realisere fylkeskommunens mål. Første året i økonomiplanperioden er fylkeskommunens årsbudsjett. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet angir bevilgningene for det enkelte år. Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er utarbeidet i henhold til: Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen kommunelovens 44 Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet kommunelovens Forskrift om årsbudsjett fylkestingets vedtaksnivå jf. kommunelovens 46 nr. 8 Gjeldende budsjettreglementet og reglementet for finansforvaltningen ble sist vedtatt av fylkestinget 6. mars 2012 i sak 13/12. Arbeidet med økonomiplanen startet opp i januar 2016, og munnet ut i en sak om strategier og økonomiske rammer som ble behandlet av fylkestinget i juni 2016, jf. FT-sak 36/16. Denne saken ble lagt til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 høsten 2016, og blir endelig vedtatt av fylkestinget i desember. Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2017: Hvem Hva Dato Fylkesrådet Tidsplan/prosess - Økonomiplan /Årsbudsjett /2 Fylkestinget Tidsplan/prosess - Økonomiplan /Årsbudsjett /3 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe, Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Fylkesrådet Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe, Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Resultatvurderinger 2015 og utfordringer /3 Bestilling av innspill - utfordringer og strategier, status planlagte/igangsatte prosesser, tilpasninger til rammekutt Innledning til diskusjon - sak om strategier og økonomiske rammer Innleveringsfrist innspill 22/4 Fylkesrådet Gjennmgang av foreløpig utkast 9/5 KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR /5 Fylkesrådet Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer /5 Fylkestinget Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer /6 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse 6/9 Div råd og utvalg Orienteringer om økonomiplanprosessen sep Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Ledersamling - hovedsatsinger/-prioriteringer /9 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 27/9 STATSBUDSJETTET /10 Fylkestinget FT-melding. Status i arbeidet, spesielt med fokus på statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune 24-25/10 Fellestillitvalgtutvalget - utvidet Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag uke Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag uke Fylkesrådet Vedtak - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett /11 Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan /Årsbudsjett /12 11/4 18/4 Økonomiplan /Årsbudsjett

6 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN 2.1 Hovedutfordringer Hovedutfordringer i planperioden er knyttet til: Synkende elevtall i videregående skoler Øke gjennomføringen i videregående opplæring spesielt innenfor yrkesfagene Infrastruktur Kompetanse og arbeidsplassutvikling Tilpasning til klima- og miljøutfordringene I tillegg fortsetter arbeidet med å tilpasse fylkeskommens drift til nedgangen i overføringer fra staten på grunn av det nye inntektssystemet for fylkeskommuner. Omleggingen av inntektssystemet for fylkeskommunene i 2015 gir Hedmark fylkeskommune en gradvis redusert inntekt, som fra 2019 utgjør ca. 140 mill. kroner (systemeffekt). Den demografiske utviklingen i Hedmark har stor betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og inntekter. Folketallet danner grunnlaget for fordelingen av frie inntekter i inntektssystemene til både kommuner og fylkeskommuner. Den demografiske utviklingen er viktig for sammensetningen av tjenestetilbudet. Mange kommuner i Hedmark står overfor store utfordringer knyttet til en aldrende befolkning. Hedmark er inne i en periode med synkende elevtall i videregående skoler knyttet til reduksjon i antall åringer i årene fremover. Det er nødvendig å tilpasse tilbudet i de videregående skolene til framskrevet elevnedgang og reduserte økonomiske rammer. Med bakgrunn i at utdanningsnivået i Hedmark er relativt lavt, er det behov for å heve utdanningsnivået, øke gjennomføringsgraden i videregående skole og utvikle en sterkere kultur for læring. Arbeidsplassveksten i Hedmark er relativt lav. Fylket trenger derfor utvikling av nye og attraktive arbeidsplasser. Hedmark har en næringsstruktur med en stor andel av næringer i bransjer som er i tilbakegang (landbruk og industri) og relativt få arbeidsplasser innenfor næringer som har vært i nasjonal og internasjonal vekst. I forslaget til statsbudsjett for 2017 er det foreslått store kutt i regionale utviklingsmidler og for Hedmark innebærer det en reduksjon på 24 mill. kroner sammenlignet med Klima- og miljøutfordringene krever at samfunnet omstiller seg slik at vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser. Hedmark er rikt på naturressurser og det er et økende fokus på verdiskaping basert på biologiske fornybare ressurser, også kalt bioøkonomi. Det er viktig å finne en balanse mellom bruk og vern av naturressursene. I tillegg skaper fylkets geografi utfordringer i forhold til utvikling og drift av en god infrastruktur inklusiv digital infrastruktur. Et attraktivt Hedmark med både by- og distriktsregioner, er avhengig av en velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen. Økonomiplan /Årsbudsjett

7 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Det er et stort akkumulert vedlikeholdsetterslep på fylkesveger. Dette gjør vegene ekstra sårbare for vær- og temperaturskifter. 2.2 Viktige satsingsområder Fylkesrådet fremla de viktigste strategier og tiltak som skal prioriteres fremover i sak om Strategier og økonomiske rammer som ble behandlet av fylkestinget i juni 2016 (jf. FT-sak 36/16). Fylkesrådet er opptatt av at Hedmark har store utviklingsmuligheter. Dette er blant annet knyttet til at fylket har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne ta en ledende rolle i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Videre gir nærheten til hovedstaden et vekstpotensial som kan bli enda sterkere med bedret infrastruktur. Fylket har samtidig relativt rimelige boliger, et godt og stabilt klima, flotte naturområder og en rekke kultur- og idrettstilbud. Det gir et godt utgangspunkt for å kunne være attraktiv for nåværende og kommende innbyggere. Fylkesrådet satser på økt gjennomføring i videregående opplæring. Det er særlig viktig å få flere til å fullføre og bestå innen yrkesfagene. Fylkesrådet setter av midler til flere læreplasser, flere gjennomførte fagprøver og til en videreføring av formidlingsprosjektet. For å innhente noe av forfallet som er oppstått på deler av fylkesvegnettet, vil fylkesrådet øke drift/vedlikehold av fylkesveger med 15,1 mill. kroner. I forslaget til Handlingsprogram for fylkesveger (23) som skal vedtas i juni 2017, foreslår fylkesrådet å øke investeringsrammen med 30 mill. kroner til et eget forfallsprogram. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett foreslått å redusere regionale utviklingsmidler til Hedmark med 24 mill. kroner. Dette gir store utfordringer for fylkeskommunen. For å redusere de negative virkningene av dette, foreslår fylkesrådet en styrking av fylkeskommunale næringsutviklingsmidler med 10 mill. kroner i 2017 og med 5 mill. kroner i årene Fylkeskommunen har investert betydelig i skolebygg de siste 10 årene. Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for har en totalramme på 1.721,6 mill. kroner. I påvente av pågående utredningsarbeid og vedtak om fremtidig skole- og tilbudsstruktur, er det i Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 ikke foreslått noen nye skoleprosjekter. Pågående skoleprosjekter går som planlagt. Fylkesrådet foreslår derimot en styrking av planlagt bygningsmessig vedlikehold på totalt 28 mill. kroner i perioden. Investeringer i fylkesveger følger fullføring av gjeldende handlingsprogram samt forslag til nytt handlingsprogram for (23). Fylkesrådet foreslår også å sette av totalt 34 mill. kroner i løpet av perioden til et omstillingsfond knyttet til de mange pågående omstillingsprosessene fylkeskommunen deltar i eller blir påvirket av. Dette kommer i tillegg til tidligere avsatte midler på 14,5 mill. kroner. Økonomiplan /Årsbudsjett

8 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel Hovedelementer i salderingen Det nye inntektssystemet for fylkeskommunene i 2015 gir Hedmark fylkeskommune reduserte rammeoverføringer fra staten på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt). Det nye systemet fases inn over fem år (1/5 pr. år), dvs. en årlig svekkelse på ca. 28 mill. kroner. Endringene i inntektssystemet får full virkning fra I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen av systemet. Etter vedtatt statsbudsjett 2016 får Hedmark fylkeskommune en årlig tapskompensasjon på 21,9 mill. kroner (årlig, fast beløp). Tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger. Det ble i Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 lagt en plan for hvordan organisasjonen kunne håndtere inntektsnedgangen. Det er holdt fast på denne planen. Nedtrekket er fordelt på hovedtjenester og det er satt i gang flere prosjekter/prosesser for at organisasjonen skal kunne håndtere dette på en best mulig måte. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det også innarbeidet generelle rammereduksjoner i drift for håndtering av akkumulert premieavvik på pensjon og økte pensjonsutgifter. Pensjonsutgiftene ser ut til å bli lavere enn antatt, og fylkesrådet foreslår derfor at driftsrammene ikke reduseres ytterligere i 2017, men stopper på 2016-nivå. Det betyr at det i forbindelse med salderingen er funnet dekning for 5,0 mill. kroner i 2017 og ytterligere 2,0 mill. kroner i Etter regjeringens forslag til statsbudsjett 2017, er det beregnet at Hedmark fylkeskommune vil få en realvekst i frie inntekter i forhold til planlagt nivå for 2017 på ca. 23 mill. kroner. Dette er etter at det er tatt hensyn til regjeringens føringer og oppgavekorrigeringer, samt korrigering for befolkningsutvikling: (mill. kroner) Beregnet realvekst i 2017 (ift planlagt nivå 2017 i Økonomiplan ) 36,0 Føringer i statsbudsjettet 2017: Fornying og opprusting av fylkesveger -7,1 Økt lærlingtilskudd i RNB helårseffekt -1,0 Utvidet rett til videreg oppl for innvandrere (landet/46,1 mkr) -1,8-9,8 Korrigering for befolkningsutvikling -3,0 Realvekst 2017 hensyntatt føringer i statsbudsjettet 23,1 Rentenivået i Norge har vært svært lavt i mange år. Fylkesrådet planlegger med et lavere rentenivå enn i Økonomiplan /Årsbudsjett 2016, men fremdeles noe høyere enn det faktiske rentenivået for fylkeskommunens lån. Nedjustering av rentenivået gir økt økonomisk handlingsrom i planperioden, samtidig som det er en buffer dersom rentenivået skulle stige. Økonomiplan /Årsbudsjett

9 Forslaget til Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er saldert med totale utgifter og inntekter på 3,1 mrd. kroner. Følgende figur viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag: Økonomiplan /Årsbudsjett Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel Totale utgifter og inntekter Tall i 1000 kroner Regn- Årsskap Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 budsjett Hovedtjeneste Renter Avdrag Overf til investregnsk Disp.fond Bundne fond Regnsk.m resultat Avskrivninger SUM utgifter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr utgifter Hovedtjeneste Frie inntekter Mva-kompensasjon Renter Aksjeutbytte Disp av tidl års oversk Disp.fond Bundne fond Avskrivninger Sum inntekter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr inntekter

10 Økonomiplan /Årsbudsjett Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for planperioden: Hovedoversikt (tall i mill. kroner) Regns- Årsskap budsjett Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett Driftsutg ekskl renter Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Utgifter 234,8 342,7 19,2 17,7 16,2 5,1 361,8 360,4 358,9 347,7 tjeneste Utdanning Utgifter 1 362, ,6 13,3-3,9-12,0-13, , , , ,1 3 Tannhelse Utgifter 136,3 137,3 3,6-0,3-1,2-1,2 140,9 137,1 136,2 136,2 4 Samf, plan og miljø Utgifter 31,3 26,8 2,1 2,2 2,1 1,7 28,8 28,9 28,8 28,4 5 Kultur Utgifter 133,5 122,3-0,9-1,1-1,9-1,9 121,3 121,2 120,3 120,3 6 Næringsutvikling Utgifter 146,5 128,3-11,9-17,1-17,2-17,2 116,4 111,2 111,1 111,1 7 Samferdsel Utgifter 718,1 706,0 21,2 11,8 8,6 8,6 727,2 717,8 714,6 714,6 Sum Hovedtjeneste , ,9 46,4 9,4-5,5-18, , , , ,4 Sum Driftsutg ekskl renter 2 763, ,9 46,4 9,4-5,5-18, , , , ,4 Driftsinnt Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Inntekter -50,9-57,4 5,3 4,1 4,1 4,1-52,1-53,3-53,3-53,3 ekskl tjeneste Utdanning Inntekter -215,2-136,7-0,5-0,5-0,5-0,5-137,2-137,2-137,2-137,2 renter 3 Tannhelse Inntekter -44,2-44,2-0,8-0,8-0,8-0,8-44,9-44,9-44,9-44,9 4 Samf, plan og miljø Inntekter -13,8-6,1-0,1-0,1-0,1-0,1-6,1-6,1-6,1-6,1 5 Kultur Inntekter -59,5-54,9 0,0 0,0 0,0 0,0-54,9-54,9-54,9-54,9 6 Næringsutvikling Inntekter -98,4-104,7 23,0 23,0 23,0 23,0-81,7-81,7-81,7-81,7 7 Samferdsel Inntekter -82,0-65,9-1,3-1,3-1,3-1,3-67,3-67,3-67,3-67,3 Sum Hovedtjeneste ,0-469,8 25,6 24,4 24,4 24,4-444,2-445,4-445,4-445,4 Frie inntekter Fylkesskatt/rammetilsk Inntekter , ,3-62,6-38,7-13,0 8, , , , ,7 Sum Frie inntekter , ,3-62,6-38,7-13,0 8, , , , ,7 Sum Driftsinnt ekskl renter , ,1-37,0-14,3 11,4 33, , , , ,1 Brutto driftsresultat -245,1-188,2 9,4-5,0 5,9 14,6-178,8-193,2-182,3-173,7 Renter/ avdrag Avdrag Utgifter 81,4 87,6 1,6 11,8 18,3 25,0 89,2 99,5 105,9 112,6 Renter Utgifter 36,0 56,0-9,3-5,4 7,3 19,5 46,7 50,6 63,3 75,6 Inntekter -93,5-69,8 6,1 3,5-6,0-16,5-63,7-66,3-75,8-86,3 Aksjeutbytte Inntekter -46,2-44,9 1,8 1,8 1,8 1,8-43,1-43,1-43,1-43,1 Internhusleie Utgifter 66,4 66,4 0,0 0,0 0,0 0,0 66,4 66,4 66,4 66,4 Inntekter -66,4-66,4 0,0 0,0 0,0 0,0-66,4-66,4-66,4-66,4 Netto driftsresultat -267,5-159,3 9,6 6,8 27,3 44,4-149,6-152,5-132,0-114,9 Overf til investregnsk Utgifter 175,4 156,1-12,7-21,7-38,3-45,4 143,5 134,4 117,8 110,7 Disp.fond Avsetn disp.fond Utgifter 156,2 41,0 10,0 14,0 10,0 0,0 51,0 55,0 51,0 41,0 Bruk av disp.fond Inntekter -110,7-37,8-7,0 0,9 1,0 1,0-44,8-36,9-36,8-36,8 Bundne Avsetn bundne fond Utgifter 310,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 fond Bruk av bundne fond Inntekter -331,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Disp av tidl års oversk Inntekter -72,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Regnsk.m mindreforbr Utgifter 139,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mer (+) / mindre (-) forbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

11 Fylkeskommunens mål Kapittel 3 3. FYLKESKOMMUNENS MÅL 3.1 Samarbeidserklæringen - fylkesrådets politiske plattform Arbeiderpartiet og Senterpartiet danner det parlamentariske grunnlaget for fylkesrådet. Den politiske plattformen bygger på fire hovedpilarer: 1. Grønt skifte, utvikling av den nye bioøkonomien 2. Ungdommen er framtida, kultur for læring er nøkkelen til vekst og utvikling 3. God infrastruktur, en nøkkelfaktor for utvikling 4. Det gode liv, med et bredt idretts- og kulturtilbud Fylkesrådets samarbeidserklæring har et gjennomgående grønt perspektiv. Fylkesrådets ambisjon er å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet og i utviklingen av bioøkonomien. Et av de viktigste virkemidler for å bidra til dette er de regionale utviklingsmidlene. Det er en sterk sammenheng mellom samfunnsutvikling og utdanning, og vår satsing på skole har gitt resultater. Det er mange flere som fullfører videregående utdanning nå enn tidligere. Vi har satt oss som mål å heve andelen elever som fullfører og består videregående skole til 75 % innen fem år. Hedmark er det fylket med nest flest kilometer fylkesveg i landet, og vi har store etterslepskostnader. Vi må derfor prioritere vedlikehold av veger og bruer slik at forfallet ikke øker. Det er uheldig når forfallet på vegnettet fører til redusert framkommelighet og trafikksikkerhet. Når 70 % av kollektivmidlene går til å frakte ungene våre trygt mellom hjem og skole, så må fylkesrådet bruke resterende smart for å ta ut mest mulig miljøgevinst for kronene. Vårt mål er å øke digital tilgjengelighet, bedre framkommelighet og redusere antall trafikkulykker. Hedmark er et kulturfylke selv om rammene er stramme. Fylkesrådet har valgt å satse videre på «Kulturkortet for ungdom» og Ungdommens kulturmønstring (UKM). Det er viktig for fylkesrådet at Hedmark har et idretts- og kulturtilbud som gir gode muligheter til utfoldelse, opplevelser og økt livskvalitet. Samarbeid blir fortsatt viktig for å løse utfordringene og utløse mulighetene for Hedmark. Fylkesrådet vil derfor fortsette sin satsing på samarbeid med kommuner, frivilligheten, næringslivet, organisasjoner og statlige myndigheter. Sammen utvikler vi Hedmark videre. 3.2 Regional planstrategi for Hedmark Fylkeskommunene har hovedansvaret for regional utvikling sammen med andre aktører i fylket. Rollen som regional samfunnsutviklingsaktør handler om å gi strategisk retning, å mobilisere aktører og samordne ressurser for å nå vedtatte målsettinger for fylket. Økonomiplan /Årsbudsjett

12 Fylkeskommunens mål Kapittel 3 Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, fastsette langsiktige utviklingsmål og ta stilling til planbehovet i perioden. Regional planstrategi for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2016 (sak 61/16). Den har følgende hovedinnretning: Overordnet ambisjon: Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien Hovedsatsingsområder: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen. I planstrategien understrekes det at det er avgjørende å skape en samarbeids-, vekst- og endringskultur for å lykkes med utvikling av Hedmark. De sentrale planoppgavene i perioden er utvikling av en strategi for bioøkonomi for Innlandet, sluttføre arbeidet med regional plan for kompetanse og næringsutvikling og utvikling av strategier og planer for samordnet arealog transport i byregionene. Under hvert av de fire hovedsatsingsområdene er det utviklet ni ulike målsetninger og punkter som «vi jobber for». En rapportering på utvikling og oppfølging av disse vil inngå i kommende årsberetninger. 3.3 Målstruktur Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. De overordnede målene samsvarer med hovedsatsningsområdene i Regional planstrategi for Hovedmålene er til sammen dekkende for Hedmark fylkeskommunes tjenester og oppgaver. Det er gjort noen endringer i hovedmålene. Det er utarbeidet et hovedmål for kulturminner, målet for samferdselsområdet er delt i ett hovedmål for veger og ett for kollektivtrafikk. Det er også formulert et hovedmål knyttet til regional planlegging og samfunnsutvikling. I tillegg er det gjort justeringer på hovedmålene for tannhelse og folkehelse. Økonomiplan /Årsbudsjett

13 Fylkeskommunens mål Kapittel 3 Overordnede mål Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. God tannhelse med vekt på forebygging 3. Helhetlig regional planlegging som fremmer god samfunnsutvikling tilpasset klimautfordringene 4. God ivaretakelse og videreutvikling av fylkets kulturarv 5. Bedre folkehelse og reduserte sosiale helseforskjeller 6. Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv 7. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 8. Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv 9. God fremkommelighet og høy sikkerhet på vegene 10. Effektivt og klimavennlig kollektivtilbud 11. God forvaltning og utvikling av fylkeskommunes samlede ressurser Det er utarbeidet delmål og resultatindikatorer knyttet til hovedmålene. Hovedmål, delmål og resultatindikatorer er omtalt nærmere i kapittel 6 til 13 hovedtjeneste 1 til 7. Økonomiplan /Årsbudsjett

14 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER 4.1 Statsbudsjettet for 2017 og rammer for kommunesektoren Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2017 den 6. oktober Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2017 på 4,1 mrd. kroner. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2016 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett Veksten i de frie inntektene er over det signaliserte intervallet på 3¾ - 4 mrd. kroner i Kommuneproposisjonen Det legges opp til at fylkeskommunene får 450 mill. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. Av dette er 200 mill. kroner begrunnet i satsing på vedlikehold av fylkesveger. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen og økte pensjonskostnader. Oppgavekorrigeringer/endringer Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2017 kompenseres fylkeskommunene med 60,1 mill. kroner for slike endringer. Endringene er i hovedsak knyttet til følgende tiltak: Trekk for elever i statlige/private skoler Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler foreslås det å redusere rammetilskuddet til fylkeskommunene med 28,7 mill. kroner. Økt lærlingtilskudd Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 24,5 mill. kroner som kompensasjon for en økning i satsen for lærlingtilskuddet med kr 2500 pr. lærekontrakt fra 1. juli For å kompensere fylkeskommunene for helårseffekten foreslås det å øke rammetilskuddet med 24,5 mill. kroner i Utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere Regjeringen vil foreslå å endre opplæringsloven slik at personer med videregående opplæring fra utlandet som ikke godkjennes i Norge, har rett til videregående opplæring. Fylkeskommunene foreslås kompensert gjennom en økning av rammetilskuddet på 46,1 mill. kroner i Økonomiplan /Årsbudsjett

15 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Pris- og lønnsvekst -anslag Regjeringen anslår en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting (deflator) på 2,5 % fra 2016 til 2017, hvorav lønnsveksten utgjør 2,7 % (vektet 2/3) og prisveksten 2 % (vektet 1/3). Den fylkeskommunale skatteøren opprettholdes på 2,65 % Den fylkeskommunale skatteøren foreslås opprettholdt på 2,65 %. Dette er gjort ut fra at den kommunale skatteøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Forventninger om effektivisering Regjeringen er av den oppfatning at det er et effektiviseringspotensiale i kommunesektoren, og har klare forventninger til at både kommuner og fylkeskommuner kontinuerlig arbeider med å effektivisere driften. Dette vil kunne bidra til å øke kommunesektorens handlingsrom utover veksten i frie inntekter. Regjeringen har i statsbudsjettet ønsket å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 %, tilsvarer det et økt handlingsrom på 1,2 mrd. kroner i Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Kommunesektorens inntekter i 2016 Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2016 ble oppjustert med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016, hvorav fylkeskommunenes andel utgjorde 125 mill. kroner. Samtidig ble den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) nedjustert fra 2,7 til 2,6 %. Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett På denne bakgrunn blir skatteanslaget for 2016 oppjustert i forslag til statsbudsjett med 3,8 mrd. kroner, fordelt med 3,1 mrd. kroner på kommuner og 0,7 mrd. kroner på fylkeskommuner Frie inntekter i 2017 Hedmark fylkeskommune Av realveksten i frie inntekter på 450 mill. kroner til fylkeskommuner, er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for økt satsing på fylkesveger. Hedmarks andel av de 200 mill. kroner til fylkesveger er beregnet til 7,1 mill. kroner. Det fremgår av forslag til statsbudsjett at Hedmark fylkeskommune vil få 2.538,9 mill. kroner i frie inntekter i I forhold til rammeforutsetningene for 2017 i Økonomiplan /Årsbudsjett 2016 innebærer dette i utgangspunktet en realvekst på 36 mill. kroner. Hedmark fylkeskommune har imidlertid ligget under landsgjennomsnittet for befolkningsvekst. Dette vil også slå ut negativt når deler av rammetilskuddet (les: inntektsutjevningen) blir justert for nye befolkningstall pr. 1. januar De siste årene har Økonomiplan /Årsbudsjett

16 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 det vært forutsatt og planlagt med en reduksjon i rammetilskuddet på 3 mill. kroner knyttet til dette. Hensyntatt regjeringens føringer og korrigeringer for befolkningsutvikling, vil Hedmark fylkeskommune ha en realvekst i frie inntekter i forhold til planlagt nivå for 2017 på ca. 23 mill. kr: (mill. kroner) Beregnet realvekst i 2017 (ift planlagt nivå 2017 i Økonomiplan ) 36,0 Føringer i statsbudsjettet 2017: Fornying og opprusting av fylkesveger -7,1 Økt lærlingtilskudd i RNB helårseffekt -1,0 Utvidet rett til videreg oppl for innvandrere (landet/46,1 mkr) -1,8-9,8 Korrigering for befolkningsutvikling -3,0 Realvekst 2017 hensyntatt føringer i statsbudsjettet 23,1 Hovedårsaken til den relativt sterke realveksten til Hedmark fylkeskommune er en økning i beregnet utgiftsbehov i forhold til landsgjennomsnittet. 1 Økningen i Hedmark fylkeskommunes beregnede utgiftsbehov er blant annet knyttet til oppdatering av kriteriene i kostnadsnøkkelen med siste tilgjengelige tall. Herunder er kriteriet Innbyggere bosatt spredt oppdatert med siste tilgjengelige tall fra statistisk sentralbyrå pr I budsjettet for 2016 ble det brukt tall for dette pr Dette har slått spesielt positivt ut i beregningen av rammetilskuddet til Hedmark fylkeskommune. Sektorvektene i kostnadsnøkkelen er også oppdatert fra 2017 på grunnlag av regnskapstall for de tre siste tilgjengelige år ( ). Dette er gjort for bedre å fange opp ulik kostnadsutvikling mellom sektorene. Dette innebærer at sektorvektene for båt/ferje, buss/bane og fylkesveger er vektet opp, mens sektorvektene for videregående opplæring og tannhelse er vektet ned. Oppdatering av kriteriedata og oppdatering av sektorvektene i kostnadsnøkkelen med nyere regnskapstall har slått positivt ut for Hedmark fylkeskommune Systemvirkning av nytt inntektssystem for fylkeskommunene i 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene ble lagt om fra og med Det nye inntektssystemet gir Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskuddet) på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt) frem mot Alle fylkeskommuner er forskjellige i forhold til befolkningssammensetning, bosettingsmønster og andre strukturelle forhold. Fylkeskommunene har dermed ulikt utgiftsbehov. I 2017 har Hedmark fylkeskommune et utgiftsbehov som er beregnet til å være 5,3 % høyere enn landsgjennomsnittet. Tilsvarende tall for 2016 var 3,8 % høyere enn landsgjennomsnittet. Fylkeskommuner som har et beregnet utgiftsbehov som er høyere enn landsgjennomsnittet får et tillegg i rammetilskuddet (gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet), mens de som ligger under landsgjennomsnittet får et trekk i rammetilskuddet. Økonomiplan /Årsbudsjett

17 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Endringene i inntektssystemet fases inn gjennom en overgangsordning på fem år ved at reduksjonen i rammetilskuddet blir faset inn med et likt beløp hvert år i fem år fra og med I 2016 slår overgangsordningen inn med 40 %, i 2017 med 60 %, i 2018 med 80 % og fra 2019 med 100 %. I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen av systemet. Hedmark fylkeskommune får en årlig tapskompensasjon på 21,9 mill. kroner, jf. justert nivå etter vedtatt statsbudsjett 2016 (dvs. et årlig, fast beløp). Overgangsordningen og tapskompensasjonsordningen gir fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har signalisert at det vil komme et nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2020 i forbindelse med regionreformen, og at tapskompensasjonen gjelder inntil nytt inntektssystem foreligger. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for hvordan de reduserte inntektene skulle håndteres. Planen ble videreført i Økonomiplan /Årsbudsjett 2016, inklusiv innarbeiding av effekten for I Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er det holdt fast på denne planen. Det er lagt til grunn følgende rammereduksjoner for de ulike hovedtjenestene (alle endringer er i forhold til 2014, i mill. kroner): Rammeendringer i forhold til årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Endringer ift årsbudsjett 2014, dvs før nytt inntektssystem: Sum rammereduksjoner/nytt inntektssystem Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -16,3-16,3 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutgifter -2,8-3,4-4,5-8,7-10,4-10,4 Hovedtjeneste 2 Utdanning -1,0-13,5-26,0-31,0-31,0 Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2-0,2-4,3-5,2-5,2 Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1-3,9-4,0-4,8-4,8 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Internasj samarb) 0,0-0,5-0,5-0,6-0,6 Hovedtjeneste 7 Samferdsel/tilsk Hedm Trafikk -3,3-5,4-7,6-9,1-9,1 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3-3,6-8,8-10,5-10,5 Sum -2,8-9,3-31,6-59,9-87,9-87,9 Tapskompensasjon -22,6-21,9-21,9-21,9-21,9-21,9 Annen "saldering" (realvekst, andre reduksjoner mv) -1,4-25,6-31,3-31,0-30,9-31,8 Systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8-139,8 Økonomiplan /Årsbudsjett

18 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Rammereduksjonene knyttet til hovedtjenestene i forhold til 2016: Endringer ift årsbudsjett 2016: Sum rammereduksjoner/nytt inntektssystem Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer 0,0 0,0-16,3-16,3 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutgifter -1,1-5,3-7,0-7,0 Hovedtjeneste 2 Utdanning -12,5-25,0-30,0-30,0 Hovedtjeneste 3 Tannhelse 0,0-4,1-5,0-5,0 Hovedtjeneste 5 Kultur -2,8-2,9-3,7-3,7 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Internasj samarb) -0,5-0,5-0,6-0,6 Hovedtjeneste 7 Samferdsel/tilsk Hedm Trafikk -2,1-4,3-5,8-5,8 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -3,3-8,5-10,2-10,2 Sum -22,4-50,7-78,7-78, Andre forhold i statsbudsjettet Regionreformen Nytt inntektssystem fra 2020 Nye regioner i forbindelse med regionreformen vil innebære behov for revisjon av inntektssystemet for fylkeskommunene. Dette arbeidet igangsettes nå og vil bli presentert senest våren 2019 i Kommuneproposisjonen for Engangskostnader ved fylkessammenslåinger ny budsjettpost Det er innarbeidet en ny budsjettpost i statsbudsjettet som skal dekke engangskostnader ved fylkessammenslåinger. Det utbetales 15 mill. kroner pr. fylke i en fylkessammenslåing. Proposisjon våren 2017 om ny regional struktur Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil våren 2017 legge fram en proposisjon med forslag om ny struktur for regionalt folkevalgt nivå, basert på fylkeskommunenes vedtak og Regjeringens samlede vurderinger. Regjeringen vil nedsette et ekspertutvalg etter at Stortinget har vedtatt ny regionstruktur. Ekspertutvalget skal vurdere ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er på plass. Reduksjon i regionale utviklingsmidler Regjeringen foreslår en reduksjon i regionale utviklingsmidler (programkategori 13.50) med 400 mill. kroner fra 2016 til Hedmarks andel av dette er en reduksjon på 24 mill. kroner. Videre er innrettingen og målstrukturen for programkategorien endret. Programkategorien får to hovedmål, ett for distriktsrettet innsats og ett for regional utvikling. Det opprettes nye konkrete budsjettposter etter disse målene, med tallfestede rammer for hver post. Bredbånd Regjeringen foreslår å bevilge 93,7 mill. kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke Økonomiplan /Årsbudsjett

19 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vil tildele midler til de enkelte prosjektene. Fylkeskommunene gir sin vurdering og anbefaling til Nkom før deres vedtak. Forslaget innebærer en reduksjon på 32,8 mill. kroner fra I 2016 bevilget Stortinget til sammen 126,5 mill. kroner over statsbudsjettet til bredbåndsutbygging i distriktene. Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak videreføres på samme nivå Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres med samme låneramme som i 2016, 3 mrd. kroner. Dette betyr at Hedmark fylkeskommune kan søke om rentekompensasjon for en låneramme på inntil 183,2 mill. kroner, slik som lagt til grunn i Økonomiplan /Årsbudsjett Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter Anslagene i regjeringens beregning av rammetilskudd for fylkeskommunene bygger på befolkningstall pr Ved å bruke befolkningstall pr. 1. juli blir det ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid baseres på innbyggertall pr. 1. januar i budsjettåret, dvs. pr Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2017 vil foreligge i februar 2018 når skattetallene for 2017 er klare. I 2017 er det budsjettert med et trekk på 3 mill. kroner. Dette tilsvarer trekket i 2016-budsjettet. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2017 kan etter dette beregnes til 2.535,9 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd: Mill. kroner Regnskap Rev budsjett Frådets forslag til budsjett (FT 53/16) 2017 Fylkesskatt 888,3 904,0 959,2 Rammetilskudd 1 555, , ,7 Sum 2 444, , ,9 Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2017 sammenlignet med revidert budsjett 2016 (jf. fylkestingsak 53/16): Økonomiplan /Årsbudsjett

20 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Mill. kroner Rev budsjett Frådets forslag 2016 til budsjett (FT 53/16) 2017 Innb.tilsk inkl. utg.utjevn 1 235, ,0 Overgangsordning nytt inntektssystem 83,9 55,8 Tapskompensasjon 21,9 21,9 Skjønnstilskudd 16,4 14,4 Rammetilskudd ekskl inntektsutjevning 1 357, ,2 Inntektsutjevning 208,1 206,5 Beregnet samlet rammetilskudd 1 565, ,7 Budsjettert trekk for oppdatering av befolkningstall per ,0 Sum 1 565, ,7 4.4 Andre budsjettforutsetninger Lønns- og prisforutsetninger Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2017 er utarbeidet i kroner. I statsbudsjettet for 2017 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren på 2,5 % i Årslønnsveksten er anslått til 2,7 % og prisveksten til 2 %. I fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett er det innarbeidet følgende forutsetninger for lønns- og prisvekst for 2017: Statsbudsj 2017 Oppr budsjett Hedmark Trafikk Fylkesveger Årslønnsvekst 2,7 % 2,7 % - - Prisvekst 2,0 % 2,0 % - 2,0 % Samlet deflator 2,5 % 2,5 % 2,4 % - Den forutsatte årslønnsveksten på 2,7 % er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: Virksomhetenes lønnsbudsjetter er oppjustert med helårsvirkningen av oppgjøret. Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserve) på 23,7 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2017 (forutsatt virkningsdato 01.05). Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret i For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF, som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. Dette er i tråd med tidligere praksis. Tilskuddet er kompensert med 2,4 %. Driftsrammen for fylkesveger er kompensert med en prisvekst på 2 %. I investeringsbudsjettet er alle prosjektene oppjustert til 2017-kroner. Økonomiplan /Årsbudsjett

21 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2017: Soner/satser Sone 1: 14,1% Sone 2: 10,6% Sone 3: 6,4% Kommuner Elverum Kongsvinger Alvdal Hamar Sør-Odal Engerdal Løten Nord-Odal Folldal Ringsaker Eidskog Os Stange Grue Rendalen Åsnes Stor-Elvdal Våler Tolga Åmot Tynset Trysil 4.5 Demografisk utvikling Den demografiske utviklingen i Hedmark har stor betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og inntekter. I tillegg er inntektssystemet innrettet slik at det er viktig for Hedmark hvordan innbyggertallet utvikler seg sett i forhold til resten av landet. Hedmark som fylke har de siste årene hatt befolkningsvekst, men lavere enn gjennomsnittet for landet, og det er store regionale forskjeller. Fra 2015 til 2016 (pr ) hadde 8 av fylkets 22 kommuner en vekst i folketallet. Kun 3 kommuner hadde et fødselsoverskudd, mens 12 kommuner hadde en positiv netto innflytting. Det er Hedmarken og Elverum som har hatt den største positive befolkningsutviklingen. Innbyggertallet i Hedmark var pr. 1. januar 2016 på Det tilsvarer en økning på 203 personer i fjor. Selv om veksten for 2015 var positiv, så var dette en svakere vekst enn de foregående år. Den lave befolkningstilveksten i fjor skyldes først og fremst en svakere innvandring. Denne tendensen sees også i øvrige deler av landet Befolkningsframskriving Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. SSB utarbeider nye framskrivinger annethvert år, og den siste ble publisert i juni i For Hedmark er det fremtidige folketallet justert litt ned i 2016-framskrivningen i forhold til 2014-framskrivningen. Det henger særlig sammen med at folketallet i år er lavere enn antatt i 2014-framskrivingen, først og fremst på grunn av lavere innvandring, og at SSB har dempet fruktbarhetsforutsetningene. Hvis man ser på treffsikkerheten i de tidligere prognosene fra SSB, har den reelle befolkningsutviklingen i fylket vært noe lavere enn SSBs hovedalternativ (MMMM - middels nasjonal vekst), men samtidig over LLML-alternativet (lav nasjonal vekst). Skal MMMMalternativet bli gjeldende for Hedmark i årene fremover, forutsetter det høy innvandring og tilflytting. Uten innvandring/tilflytting vil Hedmark få landets laveste befolkningsvekst blant fylkene. Når Hedmark ikke er blant fylkene med lavest forventet vekst, er det et resultat av Økonomiplan /Årsbudsjett

22 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 at det forventes en relativ høy innvandring og tilflytting til fylket. I og med at innvandring/tilflytting er det som er aller vanskeligst å fremskrive, er det derfor også en stor usikkerhet i framskrivningen for Hedmark. Selv om alle befolkningsframskrivinger er beheftet med usikkerhet, er det likevel noen trender som det ganske sikkert kan forventes at vil prege befolkningsutviklingen framover: Fortsatt befolkningsvekst, størst vekst i sentrale strøk, flere innvandrere og flere eldre. Ifølge SSBs hovedalternativ MMMM kan fylket ventes å ha en befolkning på rundt i Hvis det blir lavere fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring, vil fylket få ned mot innbyggere i Hvis det blir høyere fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring enn prognosene viser, vil folketallet runde i Selv om alle alternativene (se fig.) viser en fremtidig befolkningsvekst, vil veksten fortsatt være på et lavere nivå enn landsgjennomsnittet. Forskjellen mellom vekstnivået i Hedmark og landsgjennomsnittet ventes imidlertid å minke, pga. økende vekstnivåer i Hedmark og mindre vekstnivåer nasjonalt. Antall personer Befolkningsutvikling i Hedmark Registert befolkning og fremskrevet befolkning i fire alternativer Høy nasjonal vekst (HHMH); Hovedalternativet (MMMM); Lav nasjonal vekst (LLML); Det er en sterk sentraliseringstrend i Norge og globalt ved at en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettbebygde strøk. Den sterke sentraliseringen er hovedsakelig en konsekvens av at flere flytter og innvandrer til byene og bynære strøk. De som flytter til byene og innvandrer er relativt unge og i fruktbar alder. Dette fører til at den generelle aldringen av befolkningen treffer distriktskommunene spesielt hardt. Dette, i kombinasjon med andre faktorer som lave fødselstall og en aldrende befolkning, gjør at mange av Hedmarks kommuner har et høyt sårbarhetsnivå i forhold til den fremtidige befolkningsutvikling. Samtidig vil andre av fylkets kommuner kunne oppleve vekst som følge av sentraliseringen (tilflytting og innvandring) og høyere fødselstall. Økonomiplan /Årsbudsjett