«Hele meg» Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming

Transkript

1 «Hele meg» Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming

2 Vedtak DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 214/17 Arkivsak: 16/2188 Tittel: Saksprotokoll: Handlingsplan for utviklingshemmede Behandling: Enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til strategier og tiltak. 2. Handlingsplanen for mennesker med utviklingshemming gjennomføres i perioden Tiltakene i planen vurderes i de årlige budsjettbehandlingene i planperioden. Side 1 av 1 2

3 Innhold Vedtak 2 Sammendrag 4 1. Innledning Bakgrunn Kort om Drammen kommune 6 2. Mennesker med utviklingshemming Definisjon Antall utviklingshemmede i Drammen 9 3. Beskrivelse og utfordringsbilde av kommunens helhetlige tilbud Demokratisk deltakelse, selvbestemmelse og egenmestring 10 Utfordringsbilde Opplæring 12 Utfordringsbilde Arbeid /Aktivitet 16 Utfordringsbilde til område arbeid og aktivitet Helse og omsorg 18 Utfordringsbilde til område helse og omsorgstjenester Bolig 23 Utfordringsbilde Koordinerte og helhetlige tjenester 27 Utfordringsbilde Prosjekter Helhetlig utfordringsbilde i Drammen Veivalg Strategier og tiltak Gjennomføring Kunnskapsgrunnlag Tallfakta Innspill fra workshop med medarbeidere 48 Kilder 49 Vedlegg 50 3

4 Sammendrag Drammen kommune yter tjenester til mennesker med utviklingshemming i ulike faser i et livsløp. Tjenestene ytes av flere programområder og virksomheter. Dette fordrer evne til samhandling for en helhetlig tjeneste til den enkelte. Mennesker med utviklingshemming har de samme rettigheter og plikter som enhver annen innbygger i Drammen kommune. Noen vil være i behov av bistand for å ivareta sine rettigheter og plikter. Handlingsplanen for mennesker med utviklingshemming , er en plan for videreutvikling av Drammen kommunes fremtidige tjenestetilbud til mennesker med utviklingshemming. Handlingsplanen bygger på nasjonale føringer, HSO-plan, Læringsløp Drammen og tar hensyn til NOU (Norges offentlige utredninger) 2016:17, «På lik linjes» forslag til 8 løft for å realisere grunnleggende rettigheter for mennesker med utviklingshemming. Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming «Hele meg!» skal bidra til inkluderte og likeverdige muligheter i Drammen kommune, og er bygget opp rundt strategiene Livsmestring, Inkludert og likeverdig og Fra opplæring til arbeid. 1 Livsmestring Nr Tiltaksbeskrivelse 1 Livsmestringskurs 2 Utrede tilskuddsordning for ferie til brukere med omfattende bistandsbehov 3 Etablere sosiale arenaer 4 Legge til rette for flere og differensierte boligkonsepter 5 Øke bruk av digitale hjelpemidler (velferdsteknologiske løsninger) 6 Fleksibel avlastningstjeneste 7 Etablere bofellesskap for personer med alvorlig atferdsutfordringer 2 Inkludert og likeverdig Nr Tiltaksbeskrivelse 1 Etablere faste koordinatorer i koordinerende enhet 2 Legge til rette for helhetlig tildeling av helse- og omsorgstjenester 3 Etablere ressurssenter for utfordrende atferd 4 Legge til rette for demokratisk deltakelse og innflytelse 5 Utrede helhetlig avlastningstilbud i samarbeid med Svelvik og Nedre Eiker 3 Fra opplæring til arbeid Nr Tiltaksbeskrivelse 1 Utvikle robuste barn og unge som mestrer egne liv 2 Inngå samarbeid med fylkeskommunen om skolefritidsordning ved videregående skole 3 Etablere bedriftsklynge 4 Etablere praksisplasser ved Unik Bedrift 5 Samarbeide med eksterne og kommunale virksomheter om etablering av flere varige tilrettelagte arbeidsplasser 6 Søke deltakelse i forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi 4

5 Bakgrunn Drammen kommune yter helhetlige tjenester til mennesker med utviklingshemming i tråd med vedtatte planer og strategier. Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming vil være førende for alle kommunens programområder. Handlingsplanen er utført på oppdrag av mandat vedtatt 15. mars 2016 i bystyrekomité for helse, sosial og omsorg med orientering i bystyrekomitè for utdanning og oppvekst. Rådmannens forslag gjaldt revidering av handlingsplan for funksjonshemmede Bystyrekomitéen omgjorde dette til å gjelde utviklingshemmede etter forslag fra Råd for funksjonshemmede. Handlingsplanen er underlagt Bystrategi 2036 vedtatt 18. juni 2012 Temaplan for helse- sosial og omsorg vedtatt 16. juni 2015 Kvalitetsplan Læringsløp Drammen vedtatt 20. juni 2016 Tar hensyn til NOU (Norges offentlige utredninger) 2016:17, På lik linjes forslag til 8 løft for å realisere grunnleggende rettigheter for mennesker med utviklingshemming. Planen bygger på en helhetlig tenkning om gode overganger og inneholder; Kunnskapsgrunnlag, faktainformasjon Analyse Identifisering av forbedringsbehov Strategier og tiltak Etablering av Bedriftssenter som vedtatt av bystyret i forbindelse med 1 tertial 2015 og økonomiplan for innlemmes i handlingsplanen. Svelvik kommune, Nedre Eiker kommune og Drammen kommune slås sammen til en kommune, - nye Drammen fra og med 1. januar Rammebetingelser Det er flere ulike lover som regulerer kommunal forvaltning. Dette planverket har valgt å vektlegge barnehageloven, opplæringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. I 2016 leverte Rettighetsutvalget sin NOU «På lik linje Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for mennesker med utviklingshemming»: selvbestemmelse og rettsikkerhet, likeverdig og inkluderende opplæring, arbeid for alle, god helse og omsorg, eget hjem, kompetanse og kunnskap, koordinerte tjenester og målrettet styring. Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer oppfølgingen av utvalgets forslag opp mot de andre sektordepartementene. I tillegg følges utredningen blant annet opp gjennom strategiplanen for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser som også inkluderer mennesker med utviklingshemming. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er departementets fagdirektorat. Drammen kommune vil i fremtiden ikke kunne forvente en vekst i inntektene tilsvarende befolkningsveksten. Det innebærer at kommunen må tenke nytt for likevel å yte gode og helhetlige tjenester i tråd med tildelte økonomiske rammer, heretter omtalt som bærekraftige tjenester. 5

6 Læringsløp Drammen og HSO-planen har med sine strategier lagt føringer for hvordan fremtidens tjenester bør utformes, med økt fokus på å fremme selvstendighet og mestring i størst mulig grad for den enkelte. Årlig rapporterer kommunene til staten antall utviklingshemmede over 16 år, og mottar tilskudd per person etter gitte kriterier. Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Beregningsgrunnlaget for refusjonen i 2017 er faktisk påløpte direkte lønnsutgifter, fratrukket enkelte øremerkede tilskudd, brukerbetaling, samt et generelt beløp på kroner. Tilskuddet utgjør 80 prosent av restbeløpet. Formålet med toppfinansieringsordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Planprosess og medvirkning I planarbeidet har det vært lagt til rette for medvirkning og involvering gjennom en politisk prosess, innbyggerprosess og organisasjonsprosess. Nasjonale og lokale føringer, eksterne og interne rapporter, fakta og nøkkeltall samt medvirkningsprosesser i planarbeidet utgjør beskrivelsen av status, utfordringer og muligheter og danner grunnlaget for strategiene. Bystyrekomiteen for HSO nedsatte en saksordførergruppe med deltakere fordelt slik; to representanter fra HSO komiteen og en fra komite for oppvekst og utdanning. Saksordførergruppen har deltatt ved workshop med medarbeidere og hatt jevnlige møter med saksbehandler i perioden desember til august Det er gjennomført workshops for medarbeidere i oppvekst, utdanning og helse, sosial og omsorgstjenester. Det er videre gjennomført samtaler med virksomhetsledere ved de mest berørte virksomhetene for å beskrive utfordringsbilde. I arbeidet med NOU 2016:17 ble Drammen benyttet som referansekommune. I denne prosessen ble det invitert til bred bruker og pårørende involvering. Innspillene er tatt med i arbeidet med handlingsplanen. 1.2 Kort om Drammen kommune Drammen kommune består av flere programområder/enheter ledet av rådmannen med hans ledergruppe. Hovedenhetene som yter tjenester til mennesker med utviklingshemming er underlagt utdanningsdirektøren og helse- og sosialdirektøren. Hovedinndelingen er at utdanningsdirektøren leder virksomheter som yter tjenester til mennesker under 18 år, mens helse- og sosialdirektør leder virksomheter som yter tjenester til mennesker over 18 år. Organisasjonskart per d.d. på direktørnivå Kompetansesenteret Utdanningsdirektør Jan-Sivert Jøsendal Forvaltningskontor for barnehagene Rådgiverstab Barnehage (2 virksomhetsledere) Skole (20 virksomhetsledere) Oppvekst (1 virksomhetsledere) Introduksjon (1 virksomhetsledere) Kommunale (24) Barneskoler (13) Forebyggende oppveksttjenester NOP Norsk og praksis Private (41) Ungdomsskoler (5) Helsetjenester for barn og unge GSU Grunnskole og spesial undervisning for voksne Kombinerte skoler (1) Pedagogisk pykologisk tjeneste (PPT) EKA Etablering kvalifisering og arbeid Flyktningetjenesten Interkommunale skoler (1) Tjenester for funksjonshemmede Språktjenesten Barnevernstjenesten 6

7 Oppvekst- og utdanningsenheten består av 25 virksomhetsledere og omlag 1850 medarbeidere. Virksomheten Senter for oppvekst er inndelt i tjenesteenhetene; Helsetjenester for barn og unge, Forebyggende oppveksttjenester, Tjenester for funksjonshemmede, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og Barnevernstjenester. Tjenesteenhetene yter tjenester til innbyggere under 18 år. Helse- og sosialdirektør Skap gode dager Rådmannens stab Tjenestetildeling og samordning Betzy/Bris NAV Senter for rusforebygging Psykiske helstjenester Helsetjenester Drammen Helsehus Gulskogen helseog omsorgsdistrikt Åssiden helseog omsorgsdistrikt Hamborgstrøm helseog omsorgsdistrikt Losjeplassen helseog omsorgsdistrikt Marienlyst helseog omsorgsdistrikt Åskollen helseog omsorgsdistrikt Fjell helseog omsorgsdistrikt Konnerud helseog omsorgsdistrikt Tilrettelagte tjenester Bo og dagtilbud Tilrettelagte tjenester Boveiledning og avlastning HSO virksomhetene har til sammen om lag 2000 medarbeidere som utgjør om lag 40% av kommunens medarbeidere. I HSO er det i hovedsak to virksomheter som yter tjenester til personer med utviklingshemning. Organisert under disse virksomhetene er det totalt 13 bofellesskap, 1 avdeling for avlastning, ambulerende team og arbeids- og aktivitetsavdelingen Unik Bedrift. Kompetanse For å yte gode tjenester er Drammen kommune avhengig av å inneha kompetente medarbeidere med riktig kompetanse til forventede oppgaver. Skap gode dager og Kompetansesenteret for barnehage, skole og oppvekst tilbyr kompetansehevende tiltak for medarbeidere i Drammen kommune. Virksomheter innen oppvekst og utdanning og helse, sosial og omsorg melder behov for og er i dialog med kompetanseenhetene om utvikling av kompetansehevende tiltak. Ved Skap gode dager er det iverksatt kurs for å sikre at ufaglærte innehar en minimumskompetanse før de arbeider med mennesker. Etikk, kurs i kapittel 9 (tvang og makt), miljøarbeid mv er kurs som tilbys medarbeidere innen tilrettelagte tjenester. Se egen kompetansestrategi. Det er videre utarbeidet egen handlingsplan for kompetansebygging innenfor Målrettet miljøarbeid og hverdagsmestring hvor det nå er et to årlig definert prosjektsamarbeid mellom Glenne, SUA, Drammen (HSO og senter for oppvekst) samt Nedre Eiker. Handlingsplanen gjelder for Kompetansesenteret for barnehage, skole og oppvekst er relativt nyetablert. Kompetansesenteret har utarbeidet en aktivitetskatalog for kompetanse og utvikling

8 2. Mennesker med utviklingshemming 2.1. Definisjon Utviklingshemming ses i handlingsplanen som en samlebetegnelse for en rekke ulike diagnoser og tilstander med funksjonsnedsettelse grunnet kognitive, språklige og sosiale vansker. Mennesker med utviklingshemming er en stor og uensartet gruppe, med store individuelle forskjeller i forhold til fungering i hverdagen. En del personer som faller inn under handlingsplanens definisjon utviklingshemming, er uten diagnose satt av spesialisthelsetjenesten. Dette har sammenheng med at en diagnostisering kan ta tid. Handlingsplanens definisjon omfatter derfor også brukere med et sammensatt og langvarig behov for tilrettelagte tjenester basert på en funksjonsnedsettelse som nevnt over. Verdens Helseorganisasjon definerer psykisk utviklingshemming som: «Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, f eks. kognitive, språklige, motoriske og sosiale. Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser». Dette innebærer at vedkommende må ha: Ha en signifikant begrensing i intellektuell fungering (IQ). En signifikant begrensing i IQ innebærer et nivå på under 70. Ha en begrensning i sosial modenhet og tilpasningsevne vurdert etter standardiserte vurderingsskalaer og ved intervju med pårørende. Ha en tilstand som har vist seg før fylte 18 år. Ulike grader av psykisk utviklingshemming Det finnes ulike grader av utviklingshemming. De fordeles slik: Lett utviklingshemming: IQ Moderat utviklingshemming: IQ Alvorlig utviklingshemming: IQ Dyp utviklingshemming: IQ under 20 8

9 2.2. Antall utviklingshemmede i Drammen Total oversikt over antall mennesker med utviklingshemming siste tre år: År 0 15 år år 67+ Totalt Manuelt uttrekk per fra fagsystemet (Kilde: BUFDIR) Antall rapporterte personer med psykisk utviklingshemming over 16 år til Helsedirektoratet: År Antall personer Manuelt uttrekk per fra fagsystemet (Kilde: BUFDIR) Antall registrerte personer med utviklingshemmede som utløser ressurskrevende tilskudd: År år Manuelt uttrekk per fra fagsystemet (Kilde: BUFDIR) 9

10 3. Beskrivelse og utfordringsbilde av kommunens helhetlige tilbud Utfordringsbilde bygger på en sammenstilling av innspill fra medarbeidere, brukere/pårørende, drøftinger med virksomhetene og analyser av tall og fakta. Utfordringsbilde omtales under hvert tema, med helhetlig oppsummering til slutt Demokratisk deltakelse, selvbestemmelse og egenmestring Ingen mennesker med utviklingshemming er representert ved Råd for funksjonshemmede eller Eldrerådet. HSO og Tjenester for funksjonshemmede har brukerråd for sine virksomheter. Her kan representanter fra brukere og pårørende gi råd til virksomhetene i saker som opptar tjenesteytelsene generelt. Retten til selvbestemmelse er en grunnleggende menneskerett, og det skal legges opp til at alle har mulighet for å ta egne og selvstendige valg. All tjenesteyting fra Drammen kommune er basert på medbestemmelse og innflytelse med formål om å bidra til mestring hele livet. HSO-planen og Læringsløp Drammen har i sitt planverk utarbeidet strategier/ambisjoner for å nå dette formålet. Læringsløp Drammen 1. Alle barnehager har høy kvalitet som fremmer trivsel, lek og læring 2. Alle skoler har høy kvalitet hvor elever opparbeider seg en kompetansegrunnmur som muliggjør fullføring av videregående opplæring 3. Alle barn og unge deltar i vekstorienterte læringsmiljø som fremmer læring, trivsel, inkludering, fravær av mobbing og forebygging av utenforskap 4. Alle skoler og barnehager utvikler høy kvalitet gjennom et felles kvalitetsrammeverk og arenaer for felles kapasitetsbygging HSO plan 1. Lengst mulig i eget liv - Hverdagsmestring og velferdsteknologi 2. Trygg og aktiv hverdag Flere boligformer og digitalisering 3. Sjef i eget liv Styrket brukerrolle og nettverk 4. Hjelp når du trenger det Tjenestekvalitet og tilgjengelighet 10

11 Den som mottar helse- og omsorgstjenester må samtykke til hjelpen. Tvang og makt kan kun benyttes der det er oppfylt særskilte regler og er beskrevet i vedtak godkjent av Fylkesmannen. Fylkesmannen fatter, etter søknad eller melding, vedtak om oppnevning av verge. Drammen kommune plikter å legge til rette for minst mulig bruk av tvang og makt, og sørge for nødvendig opplæring, faglig veiledning og oppfølging i gjennomføring av de vedtak som fattes. Kommunen må definere daglig faglig ansvarlig og faglig overordnet ansvarlig. Den daglige faglige ansvarlige skal være nær til bruker og sikre kjennskap til den enkelte i saksbehandlingen. Overordnet faglig ansvarlig har totalansvar for å sikre at det legges til rette for minst mulig bruk av tvang og makt i tjenestene, og at bruk av tvang og makt ses i sammenheng med det totale tjenestetilbudet. Drammen kommune har i dag to overordnede ansvarlige; undervisningsdirektør og helse- og omsorgsdirektør. Det faglige overordnede ansvaret for helse- og omsorgsdirektøren er delegert til virksomhetsleder for Tjenestetildeling og Samordning. Dette for å sikre at helhetlig blikk på tjenestetildeling ivaretas ved vedtak om tvang og makt til den enkelte. Drammen kommune har bedt om dispensasjon fra kompetansekravet til medarbeiderne i mangel på spesielt høgskoleutdannet personell. Per i dag har fylkesmannen valgt å godkjenne vedtakene med dispensasjon fra kompetansekravet, men har på generelt grunnlag påpekt at det i fremtiden ikke vil bli like enkelt å få slik dispensasjon. Per i var det 5 vedtak om tvang og makt overfor til voksne med utviklingshemming over 18 år, ingen under 18. I tråd med HSO-strategien; Lengst mulig i eget liv er det fokus på at medarbeidere arbeider etter målsetting om hverdagsmestring. En hverdag der bruker mestrer daglige gjøremål og ta egne beslutninger om eget liv. Et tiltak i denne sammenheng er at medarbeiderne skal legge til rette for egne valg og tid til å utføre handlinger selv. Læringsløp Drammen har samme målsetting i forhold til at barn og unge skal trenes i livsmestringskompetanse. Det er lov for mennesker med utviklingshemming å feile og lære av feilene, så sant disse ikke medfører skade på seg selv eller andre, eiendom eller medfører store økonomiske konsekvenser. Å yte beslutningsstøtte medfører å gi råd, ikke å bestemme over. Tvang og makt kan kun benyttes dersom det foreligger særlige grunner til det. Utfordringsbilde Det at ingen mennesker med utviklingshemming er representert i kommunens råd, kan tolkes som at det ikke er lagt til rette for likeverdig demokratisk deltakelse og innflytelse i Drammen kommune. Dette er en praksis som det bør endres på i oppnevning av fremtidige medlemmer. Brukerråd ble opprettet i 2015 for at brukere skulle ha anledning til å komme med generelle råd til sin virksomhet. Tilbakemeldinger fra medlemmer viser at det kan være hensiktsmessig å revidere ordningen med brukerråd. Det er ikke entydig for alle, at brukerrådene skal gi råd til virksomheten det tilhører, og ikke være et politisk organ som bestemmer retning og rammer. Å legge til rette for selvbestemmelse innebærer også at pårørendesamarbeid settes i system. Dette kan være med å øke tryggheten på egne valg til den enkelte bruker. Spesielt gjelder det der pårørende og bruker ikke er enige i det som besluttes. Ved at pårørende og medarbeidere samarbeider sammen med bruker øker sannsynligheten for at bruker opplever seg hørt og forstått. Enkelte pårørende til mennesker med utviklingshemming, kan oppleve sorg når deres barn gis en diagnose som innebærer en livslang funksjonsnedsettelse. Det er da viktig at pårørende gis et kurstilbud om mestring av sorg, møte andre foresatte, og høre om muligheter for tilretteleggingsmuligheter og rettigheter i oppvekst og voksenliv. Dette tilbys per i dag ikke i Drammen kommune. 11

12 3.2. Opplæring Pedagogisk psykologisk tjeneste Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er Drammen kommunens rådgivende og sakkyndige instans for barn, ungdom og voksne med særlige tilretteleggingsbehov. PP-tjenesten hovedoppdrag er å utarbeide sakkyndige vurderinger (utrede ulike vansker og tilretteleggingsbehov) etter opplæringsloven og barnehageloven. PP-tjenesten gir videre råd og veiledning til medarbeidere i barnehager og skoler gjennom kurs, nettverk og konsultasjoner. PP-tjenesten bistår også Svelvik kommune. 120 barn i alderen 0-16 år med diagnose utviklingshemming er henvist til, og har aktive saker hos PPtjenesten i Drammen. PP-rådgivere i PP-tjenesten består av faggrupper som psykologer. pedagoger og spesialpedagoger med master, spesialpedagoger, sosialkonsulent og logopeder Barnehage 24 barnehager er delt inn i to virksomheter som tilbyr barnehageplass etter søknad fra foreldre. 24 barnehager er delt inn i to virksomheter som tilbyr barnehageplass etter søknad fra foreldre. Foreldrene velger selv hvor de ønsker å søke plass for sitt barn. Det foreligger krav om egenbetaling, men det er gitt anledning til å søke om redusert egenbetaling med bakgrunn i familiens inntekt. Av totalt 3551 barnehagebarn er det 23 med utviklingshemming. Fire barn går på skjermede avdelinger spesielt tilrettelagt for barn med store hjelpebehov. Disse avdelingene finnes i tre kommunale barnehager. Tilrettelegginger fysisk og personalmessig vurderes i hvert enkelt tilfelle. Som regel dreier dette seg om spesialtilpassede hjelpemidler og skjerming ved trening m.v., og tilføring av ressurser etter eget vedtak om spesialpedagogisk bistand eller tilrettelegging Skole Drammen kommune har 20 skoler, fordelt på 13 barneskoler, 5 ungdomsskoler, en kombinert skole og en interkommunal skole for elever med nedsatt funksjonsevne. I tillegg finnes det alternative læringsarenaer ved tre av skolene. Skolen fatter et enkeltvedtak om spesialundervisning i tråd med 5 i opplæringsloven. Vedtaket omhandler antall timer per undervisningsår, og om undervisningen gis av assistent eller lærer alene eller i gruppe. For å sikre at eleven gis fremgang i sine kunnskaper utarbeides det en individuell opplæringsplan (IOP). 12

13 Frydenhaug skole Frydenhaug er en interkommunal skole og et ressurssenter, som drives etter vertskommunemodell. Skolen selger skoleplasser til samarbeidskommunene Drammen, Nedre Eiker, Svelvik, Hurum, Sande, Røyken og Lier. Ressurssenteret gir veiledning til skolene etter henvendelse. Frydenhaug skole er tilrettelagt for inntil 100 elever med nedsatt funksjonsevne på trinn. Elevene går i aldersblandede klasser med 5-10 elever, organisert ut fra hver enkelt elevs spesielle behov. Elevene har IOP (individuell opplæringsplan) i alle fag, med store avvik fra læreplanen, forankret i sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten og enkeltvedtak om spesialundervisning. Frydenhaug egner seg best for de med omfattende læringsvansker. Rektor ved Frydenhaug skole fatter beslutning og skriver vedtak om inntak på skolen etter råd og samarbeid med utdanningsdirektørens skolefaglige rådgiver. Frydenhaug gir per et tilbud til totalt 86 elever, der 51 elever er bosatt i Drammen. Skolen inneholder foruten undervisningslokaler, et terapibasseng, tre sanserom og et aktivitetsrom. Aktivitetsrommet er utstyrt med en teleskoptribune og kan brukes som gymnastikksal, samlingssal til store fellesarrangement, konserter og andre forestillinger. En skole for funksjonshemmede krever en oversiktlig og enkel organisering. Skoleanlegget har åpne og lukkede uterom og god kontakt mellom inne og ute. Det er lagt opp til en løsning mellom nybygg og utearealer som gjør at nærliggende park og utearealer kan benyttes i undervisningen. Anlegget er utformet universelt med en maksimal helning på 1:20. Lekeområder og baser får forskjellig fargetemaer. Innholdet i lekearealene tilpasses elevenes behov for sanseopplevelser og lekeapparatene tar hensyn til at elever i rullestol kan trille inntil og delta i leken. 13

14 Skolefritidsordning (SFO)/Aktivitetsskolen Skolefritidsordning (SFO) er for elever fra 1. trinn til og med 4 trinn. Elever med funksjonshemning har rett til SFO ut 7. trinn i barneskolen etter opplæringsloven. SFO organiseres både ved barneskolene og Frydenhaug skole. Tjenesten må søkes om og det foreligger krav om egenbetaling. Det er gitt anledning til å søke om redusert egenbetaling med bakgrunn i familiens inntekt. Fra 1. august 2017 ble SFO gratis for familier med en samlet inntekt på kroner. Høsten 2016 startet et pilotprosjekt med Aktivitetsskole ved Fjell og Brandengen skoler. Aktivitetsskole skal bidra til å forebygge utenforskap, sikre sosial utjevning og ressursmobilisering, og styrke barn og unges forutsetninger for videre utdanning og fremtidig yrkesdeltakelse. Aktivitetsskolen er et av fire forsterkningstiltak i Kvalitetsplanen Læringsløp Drammen. På aktivitetsskolen er det større voksentetthet og det legges stor vekt på å motvirke sosiale forskjeller og å øke integreringen. I prosjektperioden, som er på fire år, planlegges det å innføre Aktivitetsskole på alle skolene i Drammen. Antall barn i SFO årstrinn med utviklingshemming utgjør totalt 91 barn, hvorav 44 barn er tildelt plass ved Frydenhaug. Ved Frydenhaug er det muligheter for plass ut ungdomskolen. Noen kommuner har valgt denne løsningen og tildelt dette som timesavlastning etter helse- og omsorgstjenesteloven. Skolen gir hjemkommunen denne muligheten så langt de har kapasitet. Foresatte som har dette behovet tar kontakt med egen kommune som deretter henvender seg til skolen med forespørsel om kjøp av plass for ett skoleår av gangen. I Drammen tildeler Senter for oppvekst timesavlastning før og etter skoletid og i skolens ferier til elever i ungdomsskole og videregående skole. Tilbudet gis i første rekke ved Bekkevollen avlastning Videregående skole Buskerud Fylkeskommune har ansvaret for videregående skole. Opplæringen skjer ved 13 videregående skoler samt Arbeidsinstituttet Buskerud. Nær lærebedrifter gir opplæring til lærlinger og lærekandidater. I 10 klasse kan elever selv søke om opptak på særskilt grunnlag februar måned med svar i løpet av mai måned. For elever med omfattende tilretteleggingsbehov ( 6.17, opplæringsloven) sender kommunen i starten av skoleåret melding til fylkeskommunen med svar innen kalenderårets slutt. Formell søknad sendes senest 1. februar til fylkeskommunen. Så fremt søknaden er i tråd med den skoleplasseringen som er gjort, kan en raskt starte med samarbeid og overføringsprosess. Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjenesten (PPOT) for videregående opplæring er Buskerud fylkeskommunes sakkyndige organ i opplæringsspørsmål. Tjenesten bistår skolene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge til rette for god tilpasset opplæring for elev og lærling. Oppfølgingstjenesten (OT) veileder og hjelper ungdom i alderen år som ikke er i opplæring eller arbeid. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre offentlige instanser som for eksempel NAV. Det foreligger ikke i dag et generelt formelt samarbeid mellom Drammen kommune og fylkeskommunen om bistandsbehov før og etter skoletid. Det er Fylkeskommunen som er ansvarlig for videregående opplæring i skoletiden, mens det er kommunen som har ansvar ved behov for oppfølging til den enkelte elev før og etter skoletid Voksenopplæringen Voksenopplæring tilbys til mennesker med utviklingshemming etter opplæringsloven 4A-2; Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Introduksjonssenteret tilbyr spesialundervisning til denne gruppen etter søknad. Tilbudet blir gjort kjent i Drammens Tidene og på Introduksjonssenterets hjemmesider. Introduksjonssenteret samarbeider med PPT. PPT utarbeider en sakkyndig vurdering. På grunnlag av sakkyndig vurdering, fattes enkeltvedtak for hver person for hvert skoleår. De fleste mottar 2-3 timer i uken spesialundervisning i en mindre gruppe. De aller fleste har et tilbud om varig tilrettelagt arbeid 4 dager i uken. Inneværende skoleår gjelder dette tilbudet 16 personer. 14

15 3.2.7 Utfordringsbilde De aller fleste med en utviklingshemming som medfører omfattende hjelpebehov, er elever ved Frydenhaug skole i Drammen. Skolen er godt tilrettelagt både fysisk og faglig til å gi undervisning etter elevenes behov. I de tilfeller der barn med utviklingshemming er elev i sitt nærmiljø uttales det i workshop for oppvekst og utdanning at det ikke er like lett å tilrettelegge for all spesialundervisning av samme kvalitet som ved Frydenhaug. Frydenhaug har et årsverk som fungerer som et ressurssenter for de andre skolene, i å gi råd og veiledning til lærere og assistenter. Dersom NOUens forslag om at alle elever til enhver tid skal undervises av lærere, vil det skape et større behov for lærerstillinger i Drammen. I dag ytes undervisningen vekselsvis mellom assistent og lærer, alt ettersom elevens behov. Behovsvurderingen og tildeling av spesialpedagogtimer gjøres av den enkelte skoles rektor basert på en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Skolene i Drammen har i dag 3 baser som er tilpasset elever med spesielle behov. Disse basene har styrket bemanning og får veiledning fra Frydenhaug skole. Implementering av kvalitetsplanen Læringsløp Drammen er i gang og en prosjektgruppe jobber med en helhetlig plan for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Gjennom dette arbeidet utredes bruk av baser og tilrettelegging på den enkelte skole. Prosjektet skal også se på organisering av spesialundervisningen og tilpasset opplæring. Det er av PP-tjenesten og Frydenhaug uttalt at det ville vært hensiktsmessig å bygge opp forsterkede baser ved enkelte av skolene i Drammen kommune. Dette for å styrke spesialpedagogundervisningen i at den utføres av et team av spesialpedagoger. Det at en undervisning utøves av en assistent er ikke nødvendigvis et dårligere tilbud, da det er en spesialpedagog som står for planlegging av selve undervisningen og yter opplæring til assisten. Det er likevel et behov for å styrke grunnkompetansen til ufaglærte assistenter. Arbeidet med kompetanseheving av pedagogiske medarbeidere er i gang, og i regi av Kompetansesenteret gjennomføres nå en kursrekke i språkopplæring som vil gå over ett og et halvt år. Det bør også vurderes ansettelse av andre faggrupper som for eksempel vernepleiere i et slikt team. En forsterking av enkelte skoler kan også medvirke til at det blir lettere å ivareta behov for skjerming, lydisolering og annet som enkelte av elevene innen denne målgruppen er i behov av. Ved bygging av nye skoler er det viktig at det ivaretas krav til universell utforming, inkludert behov for lydisolering, skjerming, grupperom og behandlingsrom for blant annet fysioterapibehandling. Det er ikke alle elever som mottar tilbud om skolefritidsordning (SFO) ut grunnskolen, dette tilbys kun ved Frydenhaug. Loven krever at alle barn med spesielle behov skal gis tilbud om SFO til og med 7. trinn. De barna som gis tilbud et annet sted opplever å måtte bytte arena mens foreldrene er på jobb, for noen kan dette oppleves som forstyrrende. Dette kan medføre at en forelder ønsker å søke sitt barn til Frydenhaug for å få et mer helhetlig tilbud. Spesielt utfordrende er dette for elever med spesielle behov i videregående skole. Skolehverdagen i videregående skole kan medføre at eleven må gis et tilbud før og etter skoletid i kommunal regi. For den enkelte elev kan dette oppleves som så frustrerende at det gir seg utslag i utfordrende atferd. Drammen kommune yter i dag et avlastningstilbud før og etter skoletid og i skolens ferier til de som er i behov av et slikt tilbud. Samspillet mellom barnehager, skoler og oppveksttjenester er sentralt for å utjevne sosiale forskjeller i Drammen. Barn som kommer fra hjem med sosiale risikofaktorer, eller har andre typer utfordringer, har behov for et tjenestetilbud som er koordinert og tilpasset deres individuelle behov. Etter opplæringsloven har ethvert barn i skolepliktig alder har rett til å søke opptak i sitt nærmiljø, det vil si den skolen som ligger nærmest bostedsadressen. Nærmiljøprinsippet må derimot balanseres mot andre behov som for eksempel elevens læringsutbytte og hva som er til det beste for den enkelte. I 2016 la utdanningsdirektøren frem kvalitetsplan «Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet». Visjonen med planen er Drammen, en kommune der barn og unge oppfyller sitt fulle potensial og blir trygge, aktive og selvstendige mennesker. Å lykkes i læringsløpet vil for noen si behov for spesialundervisning. Undervisning tilrettelagt den enkelte elevs behov uavhengig av diagnose. Den enkelte elev gis rett til spesialundervisning basert på en sakkyndig vurdering foretatt av PP-tjenesten. Den sakkyndige vurderingen omtaler hvilke behov den enkelte elev har for undervisning og kommer med en anbefaling til skolen. Skolen fatter et enkeltvedtak om spesialundervisning i tråd med 5 i opplæringsloven. Vedtaket omhandler antall timer per undervisningsår, om undervisningen gis av assistent eller lærer alene eller i gruppe. For å sikre at eleven gis fremgang i sine kunnskaper utarbeides det en individuell opplæringsplan (IOP). 15

16 3.3. Arbeid /Aktivitet Per mottar 152 av 245 brukere et kjent arbeids-/aktivitetstilbud. Det betyr at 89 personer ikke har et kjent tilbud. Med kjent, menes at personene kan inneha et tilbud uten at dette er kjent for kommunen. Brukerne har ingen opplysningsplikt. Selv om de fleste med utviklingshemming mottar uføretrygd, er det mange som har ressurser og ønsker et arbeide. Det er i dag under etablering et arbeidssenter for utviklingshemmede, Unik bedrift. Unik bedrift erstatter tidligere Drammen aktivitet og Granstad aktivitetstilbud. Deler av Unik bedrift er i dag samlokalisert i bygget med Enter Kompetanse AS (Tømmerkrana 20). Planen er at også VTA bedriften Vinn Industrier AS skal flytte inn i samme bygg og at disse tre skal danne en bedriftsklynge. VTA står for varig tilrettelagte arbeidsplasser i regi av NAV. I Drammen finnes det i dag tre VTA bedrifter; Vinn Industrier AS, Sørvangen Næringspark AS, og Enter Kompetanse AS. Unik bedrift er i en oppbyggingsfase og dagens tilgjengelige lokaler på Granstad og Tømmerkrana 20, må sees under ett for å skape en best mulig tilrettelagt arbeidshverdag for den enkelte utviklingshemmede. I tillegg er det etablert tilrettelagte arbeidsplasser ved rådhusets kafè og Drammen bibliotek. Personer som i dag er i behov av høy grad av tilrettelegging grunnet multifunksjonshemninger og utfordrende atferd, mottar tilrettelagte aktiviteter i det bofellesskapet de tilhører. 33 medarbeiderne med nedsatt funksjonsevne mottar oppmuntringslønn tilsvarende 300 kroner per måned fra bedriften ved siden av sin uførestønad fra NAV. To brukere får bonuslønn i form av 22 kr i timen. Den ene jobber selvstendig på rådhuset og på biblioteket, den andre er på biblioteket på VTO plass. Transportordning til og fra tilrettelagt arbeide/aktivitet er ikke en lovpålagt ordning som kommunen plikter å ha for sine innbyggere. I Drammen har det vært en ordning om at kommunen bestiller og betaler for drosjetransport til og fra arbeids-/aktivitetssentra for målgruppen. Transport skjer etter drosjenæringens kapasitet og ikke i første rekke etter brukernes behov. Det kreves ingen egenandel fra brukerne. Det er ikke etablert eget dagsenter for eldre for denne brukergruppen. De som ønsker det og har anledning, kan benytte dagsentra ved Helse- og omsorgsdistriktene. Utfordringsbilde til område arbeid og aktivitet I dag er det forholdsvis mange innen målgruppen som ikke er i arbeid. 89 personer er uten et kjent aktivitets- arbeidstilbud. Årsaken til dette er uklart. Det vites ikke om dette kommer av at det er gitt et tilbud som det er takket nei til, om det er ikke foreligger et ønske om arbeid hos vedkommende eller om dette eventuelt skyldes mangel på interessante tilbud. I dag er det ingen automatikk i at brukere pensjoneres når de fyller 67 år. Det normale ville vært å vurdere redusert behov for arbeide ved fylte 60 år med automatisk pensjonsalder ved fylte 67 år som i det ordinære arbeidslivet. Dersom dette gjennomføres kreves det at det er mulighet til å delta på et aktivitetssenter for pensjonister, eventuelt særskilt tilrettelagt for målgruppen. Det er ved alle helse- og omsorgsdistriktene mulighet for deltakelse ved deres åpne aktiviteter for hjemmeboende. Det er i dag ikke et samarbeid mellom videregående skole og Unik Bedrift om aktuelle arbeidsoppgaver etter endt utdanning. Det foreligger ikke en automatikk i at Unik Bedrift inviteres inn i ansvarsgruppemøter til ungdommer som er elever ved videregående skole. Dagens arbeids-/aktivitetstilbud er ikke i stor nok grad tilrettelagt for alle brukere med utfordrende atferd. Der dette ikke er mulig vurderes det arbeids- og aktivitetssoppgaver tilrettelagt den enkelte i tilknytning til deres bopel. Lokalene ved Enter Kompetanse AS er i dag ikke i tilstrekkelig grad tilrettelagt for mennesker med store fysiske funksjonshemminger. Målet er å etablere et aktivitets/ arbeidssenter i en bedriftsklynge ved Tømmerkrana 20, men når dette kan gjennomføres, avhenger av om det ytterligere kan tilrettelegges for flere medarbeidere med nedsatt funksjonsevne i lokalene til Enter Kompetanse AS. Lokalene til Unik Bedrift i dag er for lite til at det kan tilrettelegges for flere arbeidstakere innen målgruppen, med mindre det tilrettelegges for baser med annen adresse eller at 16

17 eksisterende areal økes. Et av formålene er videre å tilrettelegge for flere arbeidsplasser i ordinære bedrifter der arbeidstakeren er tilknyttet Unik Bedrift helt eller delvis. Enhver arbeidsplass tilknyttet Unik Bedrift skal medføre at arbeidstakeren opplever at han/hun gjør en meningsfull jobb. Tilrettelegging av arbeid- og aktivitetsoppgaver bør så langt som mulig ligge nært opp til ordinære arbeidsoppgaver som gjennomføres i vernede bedrifter med statlige arbeidsmarkedstiltak (VTA). Det at 33 av 152 brukere mottar oppmuntringspenger og to av 152 mottar bonuslønn uten at det er omtalt hva som ligger til grunn for avlønningen oppleves som problematisk. Det bør derfor omtales kriterier for slik avlønning. Bakgrunnen for oppmuntringspengene var tidligere ment som motivasjon og forsterkende effekt for brukerne for å mestre og utføre arbeidsoppgaver, samt en symbolsk godtgjøring og verdsetting av tilrettelagt arbeid. For de best fungerende brukerne oppleves betalingsordningen å ha en verdi, men for den største andelen av brukerne ligger forståelsen av pengers verdi utenfor deres kognitive nivå. Bonuslønnen på kr 22,50 kr per uke ligger over hva som er anbefalt minstelønn på kr per time jamfør VTA overenskomsten Dersom kommunen gis ansvar for tildeling og oppfølging av Varig tilrettelagt arbeid (VTA) kan det medføre mer helhetlig tilpasning og tildeling av arbeidsplasser for blant annet målgruppen. I dag er det slik at NAV tildeler arbeidsplasser og kommunen betaler et tilskudd beregnet av NAV i størrelsesorden 20 50% av kostnadene. Et annet forslag i NOUen er å tilrettelegge for god arbeidsvurderingsevne av mennesker med utviklingshemming. Dette er et tiltak som kommunen er positive til, da en arbeidsevne vurdering foretatt av NAV kan medvirke til en bedre tilrettelegging av et arbeidstilbud tilrettelagt den enkelte. Dersom NAV ikke gis i oppgave å tilrettelegge for slik arbeidsevnevurdering bør kommunen selv legge til rette for en slik vurdering. Per i dag betaler kommunen for transporttjeneste til og fra arbeid til de fleste av sine arbeidstakere ved Unik Bedrift. Dette er en dyr tjeneste som bestilles av drosjenæringen, en beregning av kostnadene viser at ved å tilrettelegge for en felles transport tjeneste i kommunal regi kan medføre en reduksjon av om lag en million kroner. Videre vil en egen kommunal tjeneste gi økt fleksibilitet, være tilpasset brukernes dagsform mv. 17

18 3.4 Helse og omsorg Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Helsestasjon har som fast rutine et hjemmebesøk 6 uker etter fødsel. Det er ikke utviklet et spesielt tilbud til barn med utviklingshemming. I det enkelte tilfellet der helsestasjonen ser et behov for ytterligere oppfølging, inviteres det til samarbeidsmøte med andre aktuelle instanser for å få i gang en ansvarsgruppe rundt barnet og familien. Oppfølgingsgrupper er et verktøy for å identifisere og kategorisere barn og unge som har behov for utvidet tilbud og spesielle tiltak. Hensikten er å bidra til bedre oppfølging av barn og unge i risiko. Dette gjelder barn og unge som har psykososiale problemer, medisinske tilstander, funksjonshemming og/eller kronisk/ langvarig sykdom. Nedenfor fremkommer tabell over ulike oppfølgingsgrupper i regi av helsestasjon: Gruppe Område Barn og unge som ikke viser tegn til avvik/sykdom/problemer og som tilbys standardprogram for veiledning/helseopplysning og somatiske undersøkelser. (Helsefremmende og primærforebyggende tiltak). Barn og unge som har behov og risiko som tilsier tettere oppfølging av helsesøster, jordmor og (evt. helsestasjons/skolelege) i tillegg til standardprogram. Det tilbys standardprogram og utvidet tilbud. (Helsefremmende, primær og sekundær forebyggende tiltak). Barn og unge med symptomer eller funn som nødvendiggjør henvisning/henvendelse til annen instans for utreding/behandling. Det tilbys standardprogram og utvidet tilbud. (Helsefremmende, primær og sekundærforebyggende tiltak). Gruppen omfatter personer som har sammensatte problemer og som ikke er gitt noen diagnose. De har som regel behov for spesielle tiltak fra annen instans. (Helsefremmende, primær og sekundærforebyggende tiltak). Eksempel på spesielle tiltak: Gjentatte kontakter/behandling hos primær- eller spesialistlege, fysioterapeut, psykolog, PPT, BUP, barnevernstiltak som for eksempel støttekontakt, avlastning og omsorgsovertagelse. En del av disse bør få tilbud om individuell plan og ansvarsgruppe. Barnet/unge med funksjonshemming, kronisk eller langvarig sykdom og /eller er i en livssituasjon som gjør at annen instans/institusjon (sykehus/spesialistinstitusjon) har oppfølgings- og behandlingsansvaret. Eks.: Habiliteringsbarn, kroniske sykdommer med alvorlig grad. Personene i gruppe 4 skal ha tilbud om Ansvarsgruppe og Individuell plan. De fleste i gruppe fire er utviklingshemmede, totalt utgjør dette 52 barn i alderen 0 6 år Fysio- og ergoterapitjenester for barn og unge Målgruppen er barn og unge 0 18 år som har ulike funksjonsvansker i forhold til bevegelse og aktivitet. Det kan være barn med lettere motoriske vansker, som kan ha forsinket eller avvikende grov- og/eller finmotorisk utvikling. Det kan også være barn med utviklingsforstyrrelser, og barn utsatt for skade eller akutt sykdom. En annen sentral gruppe er barn med kroniske lidelser, for eksempel nevrologiske, revmatiske, ortopediske sykdommer, psykiske vansker eller hjerte- lungeproblematikk. Mange av disse barna har sammensatte vansker med behov for tverrfaglig oppfølging. 18

19 Foreldre, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, barnehager, skoler, PPT, fastleger, barnevernstjenesten og spesialisthelsetjenesten kan melde behov. Henvendelsene registreres og blir behandlet ut i fra prioriteringer. Foresatte skal ha skriftlig beskjed om prioritet innen 3 uker. I enkelte tilfeller anbefales det at treningen eller tiltakene gjøres på et Fysikalsk Institutt. Behandling hos private fysioterapeuter kommer inn under bestemmelsene i folketrygdloven. Kommunens fysioterapitjeneste er gratis for barn under 16 år Helse- og omsorgstjenester 0 18 år Totalt er det 206 barn som mottar helse- og omsorgstjenester per Av disse er det 73 som innehar en utviklingshemming. Vurdering og tildeling av helse- og omsorgstjenester gjøres av «Tjenester for funksjonshemmede» i senter for oppvekst etter søknad. Hovedregelen for tildeling er behov for tjenester grunnet i behov utover det som er normalt i henhold til alder, eller at foreldre/foresatte er i behov av avlastning grunnet særlige tyngende omsorgsoppgaver. Hvilket tjenestetilbud som er det mest riktige og hvilken hyppighet som gis avhenger av den enkeltes families ønsker og behov. Avlastning gis for eksempel som tilbud i eget hjem, i andre familiers hjem såkalt privat avlastning, i regi av organisasjon/bedrift eller ved en avlastningsinstitusjon. Bekkevollen avlastnings institusjon tilbys i første rekke til barn med alvorlige funksjonshemminger. Per i dag innehar Bekkevollen 14 døgnplasser som mottas av til sammen 36 barn, 4 av barna er fastboende, (5 kun med times avlastning). 70 barnefamilier mottar privat avlastning / eller i eget hjem (døgn eller timer). De som yter tjenesten må innfri kompetansekrav og personlig egnethet etter godkjenning fra oppvekst som foretar et hjemmebesøk og intervju (som regel er det foreldrene som utvelger) og politiattest. Foreldrene gir opplæring. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ tjeneste som kan tildeles som avlastning og støttekontakt til familier med funksjonshemmede barn. Det tildeles da et visst antall timer per uke som familien ved en oppnevnt arbeidsleder organiserer i samråd med assistentene. Per i dag er det fem familier som har BPA. Støttekontakt kan tildeles barn med behov for tilrettelegging for å delta i fritidsaktiviteter i samvær med andre. Fortrinnsvis gis tjenesten for å bidra til at barnet på sikt kan delta på ordinære aktiviteter. Antall barn som mottar støttekontakt per i dag er 132. Gjennomsnittlig tildeling på antall timer per uke er fire Overganger fra Tjenester for funksjonshemmede til Helse, sosial og omsorg (HSO) Tabellen nedenfor viser oversikt over forventede mottakere som overføres fra Tjenester for funksjonshemmede i årene frem til Timene som er påført er timer de mottar per uke per og har nødvendigvis ikke noe å si for sitt fremtidige hjelpebehov. Tallene er basert på manuelle uttrekk fra fagsystemet. Barn som overføres til HSO Antall personer Manuelt uttrekk av fagsystemet per

20 3.4.5 Fysio- og ergoterapitjenester for voksne Det er vanskelig å finne et nøyaktig antall brukere med utviklingshemming som mottok tjenester fra ergo- og fysioterapeuter i Mottakere registres ikke ut fra diagnose, men ut fra kjennskap til brukere antas det å være ca 50 brukere fordelt på 20 terapeuter. I hovedsak dreier oppfølging seg om hjelpemiddelformidling av større og mindre grad. Brukere med lettere utviklingshemming kan ha behov for enkle hjelpemidler, der det kartlegges behov med eventuell formidling via en søknad til NAV hjelpemiddelsentral. Hjelpemidlet leveres ut, og det ytes opplæring til bruker. Tilsvarende ytelser gis også brukere med større utviklingshemminger, men da dreier det seg ofte om større og mer kompliserte hjelpemidler som skallstøping av rullestol, epilepsialarmer, aktivitetshjelpemidler, kommunikasjonshjelpemidler etc. Her kreves det en mer inngående kartlegging, utprøving og opplæring i hjelpemidlet over tid til brukere, pårørende og medarbeidere Tjenester fra Helse, sosial og omsorg 18 år + Totalt er det 245 voksne som mottar helse- og omsorgstjenester fra tilrettelagte tjenester per Av disse er det 207 som innehar en utviklingshemming. HSO er organisert etter en bestiller utfører modell der virksomheten Tjenestetildeling og samordning mottar henvendelser om behov for tjenester, foretar saksbehandling og bestiller fra den virksomheten som er best egnet til å utføre det som fremkommer i et enkeltvedtak. Med enkeltvedtak menes det som vedkommende er vurdert til å være i behov av for å oppnå mestring i hverdagen. Ved mottak av helseog omsorgstjenester kan det kreves egenandel i tråd med forskrift om egenandeler. Hjemmetjenester kan tildeles dersom det er behov for det i egen bolig. Egen bolig er betegnelsen enten det er bofellesskap, kommunal bolig eller en som eies/leies av vedkommende selv. Når en voksen bor i egen leilighet og er i behov av hjemmetjenester omtales hjemmetjenesten som ambulerende tjenester. Aktuelle tjenester her er helsehjelp, praktisk bistand opplæring og lignende. Avlastning kan utføres i eget hjem, i avlastningsbolig eller av private utførere. Krav for tildeling er at det foreligger et avlastningsbehov grunnet omfattende omsorgsoppgaver. Der det kjøpes avlastningstjenester av private, er kommunen pliktig til å foreta kontroll av tjenesten om det utføres faglig forsvarlig og i tråd med det som er bestilt (vedtak). Sykehjem kan tildeles dersom det ikke lenger er faglig forsvarlig å gi helse- og omsorgstjenester i eget hjem. Per i dag er det en person med psykisk utviklingshemming som er beboer ved kommunens sykehjem BPA (brukerstyrt personlig assistanse) BPA er en alternativ organisering av tjenesten personlig assistanse (praktisk og personrettet bistand, støttekontakt og opplæring i dagliglivets gjøremål) for personer med nedsatt funksjonsevne og behov for bistand i dagliglivet. Brukeren har rollen som arbeidsleder, eventuelt med bistand, og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Innenfor de rammer som kommunens vedtak angir, kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider assistansen skal gis. BPA og arbeidslederrollen skal gi brukeren innflytelse over egen livssituasjon. Etter pasient- og brukerrettighetsloven har personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse rett til å få rett til å få tjenestene organisert som BPA. Retten omfatter også avlastningstiltak for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år. Med stort behov for tjenester menes et behov på 32 timer eller mer pr. uke. Brukere med tjenestebehov på mellom 25 og 32 timer pr. uke omfattes også av rettigheten med mindre kommunen kan dokumentere at BPA vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. Med langvarig behov for tjenester menes en varighet på minst to år. Ved usikkerhet om varigheten, skal behovet anses som langvarig med mindre en varighet lengre enn to år er usannsynlig. Helsetjenester, f.eks. hjemmesykepleie, kan ikke kreves organisert som BPA. Imidlertid kan kommunen velge å legge enkle helsetjenester inn i ordningen hvis det er hensiktsmessig og forsvarlig. 20

21 3.4.8 Hjelpemidler Der det er behov for hjelpemidler for å forenkle hverdagen i hjem/ /i barnehage/ i skole til den enkelte må det søkes både til NAV ved hjelpemiddelsentralen og kommunalt hjelpemiddellager. Varige hjelpemidler skal søkes via NAV, mens kortvarig utlån kan søkes via kommunalt hjelpemiddellager. Velferdsteknologiske hjelpemidler tildeles i første rekke ut fra individuelle behov uavhengig av om den tildeles fra kommunalt hjelpemiddellager eller via NAV Hjelpemiddelsentral. Velferdsteknologi defineres som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne (NOU 2011:11). Velferdsteknologien er i rask utvikling og helsedirektorat nå E-helsedirektoratet har utvidet sin brukergruppe til også å gjelde barn og unge. Helse, sosial og omsorg har valgt å starte implementering av digitale hjelpemidler etter anbefaling fra Helsedirektoratet. GPS, el-låser, digitale trygghetsalarmer og elektroniske multidosedispensere. Per i dag er det ingen mottakere med utviklingshemming som diagnose av disse hjelpemidlene. Virksomhetene for tilrettelagte tjenester har anskaffet Robotseler, og har tilrettelagt for trådløst nettverk ved deres bygg for økt bruk av teknologiske innretninger. Det er gått til innkjøp av I-pader til bruk som et kommunikasjonsmiddel med familie og andre, og til bruk av dagsplanstyring for enkelte. Bruk av velferdsteknologiske innretninger er i en startfase, se ellers digitaliseringsstrategien for Drammen kommune, og for HSO Utfordringsbilde til område helse og omsorgstjenester Uavhengig hjelpebehov, er det viktig at det tilrettelegges for livsmestringskompetanse. Hva trenger den enkelte ut fra sitt alders- og funksjonsnivå for å lære for selv å ta vare på egen helse? Hva er mulig å oppnå ut fra kartlegging og utredning. Det som vurderes som nødvendig, må ses i en helhetlig sammenheng uavhengig av hvem som yter tjenesten. Brukeren er i sentrum. For å sette brukeren i sentrum er det viktig at det så langt det er mulig utarbeides et helhetlig tjenestetilbud på bakgrunn av brukerens egne ønsker og etter samtykke, i samarbeid med andre instanser. Totalt er det per registrert 52 barn og unge med behov for ekstra oppfølging fra helsestasjonstjenesten der det er behov for ansvarsgruppe og tilbud om en Individuell plan. Dette er barn/unge med funksjonshemming, kronisk eller langvarig sykdom og /eller er i en livssituasjon som gjør at annen instans/institusjon (sykehus/spesialistinstitusjon) har oppfølgings- og behandlingsansvaret. Helse- og omsorgstjenestene vurderes og tildeles av to forvaltningsavdelinger, en for de under 18 år og en for de over 18 år. I en familie kan det bety at barnet tildeles og mottar tjenester fra senter for oppvekst, og foreldre fra HSO. Dette kan medføre at familieperspektivet i tildeling av tjenester ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. En familie med et kronisk sykt barn kan ha flere instanser å forholde seg til, for samarbeid og medvirkning til gode helhetlige tjenester. Eksempler på dette kan være spesialundervisning, spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. I dialogmøter med rådmann og politikere, og i brukerrådsmøter har pårørende og brukere uttalt vanskelige overganger over og under 18 år. Helhet og sammenheng er en nasjonal føring, og for den enkelte dreier det som om en rød tråd gjennom et livsløp. Det at enkelte brukere og pårørende opplever overganger mellom enheter som vanskelig, gjør at det kan være hensiktsmessig å revurdere samarbeidsrutiner for å medvirke til at overgangen fra barn til voksen blir enklest mulig og helhetlig for den enkelte. Et annet område som trekkes frem av foresatte er helheten på avlastningstjenestene. I dag har oppvekst ansvar for avlastningstjenester til bruker fyller 18 år, og helse, sosial og omsorg for de over 18 år. Å måtte endre avlastningssted grunnet endring i alder, kan for noen oppleves som uforståelig. Et avlastningstilbud bør tilpasses den enkeltes behov og ikke ut fra alder. I utredningen til NOU 2016:17 ble det uttalt at normal utflyttings alder for utviklingshemmede antas å være rundt 25 år. Per i dag er det i Drammen 80 personer som bor hjemme hos familie i alderen år. De fleste i alderen år. Nedre Eiker kommune har uttalt at de i dag kjøper avlastningstilbud sammen med Øvre Eiker, og ønsker å delta i en utredning av et nytt helhetlig og felles avlastningstilbud. I en slik utredning er det viktig å invitere inn Svelvik kommune som også blir en del av Nye Drammen. En søknad om hjelpemiddel fra NAV krever mye dokumentasjon og har lang behandlingstid noe som kan medføre at bruker venter unødig lenge på hjelpemidlet. Eks: Fra søknad om spesialtilpasset 21

22 sykkel til mottak kan det ta opptil 10 måneder. Dette skyldes tildels en kompleks søknad- og saksbehandlingsprosess og delvis stor pågang på hjelpemiddelet til leverandører med påfølgende lengre produksjonstid. I dialog med NAV er det meldt behov for digitale prosesser, eksempelsvis søknadsprosesser, for å redusere ventetiden for brukerne. Tidkrevende hjelpemiddelformidlinger kan medføre redusert kapasitet til ordinære fysio-ergoterapitjenester. En annen problemstilling er at fysioergoterapitjenester for barn og unge har et annet dokumentasjonssystem enn det som benyttes til de voksne. Det vil si at nyttig informasjon fra terapeuter som har fulgt opp brukeren til de var 18 år, ikke er tilgjengelig for terapeutene som yter de samme tjenestene i HSO. Retten til ferie og fritid er et område hvor brukere og pårørende har ønsket større fokus. Jamfør lover og forskrifter plikter kommunen å medvirke til en aktiv hverdag tilpasset den enkelte. Kommunene er pålagt et likeverdighetsprinsipp. Dette kan sette begrensninger i muligheten for innvilgelse av store og krevende ledsagerbehov til fritidsaktiviteter. I første rekke bør alle som tilbyr fritidsaktiviteter i en eller annen form oppmuntres til registrering av sitt tilbud i en aktivitetskalender på nett og brosjyre. Som hovedregel bør tildeling av fritidsaktiviteter tilrettelegges for aktivitet med kvalitet, og med mål om overføring til ordinære aktiviteter der dette er mulig. Det bør videre tilrettelegges for sosiale arenaer der hjemmeboende kan ta kontakt og be om bistand ved behov, der det også kan tilrettelegges for fellesskap med andre brukere. Fritid med kvalitet bør utredes i fellesskap med kommunene Nedre Eiker og Svelvik, og i samarbeid med kultur- og brukerorganisasjoner. Søknader til etablering av sosiale arenaer med hovedvekt på frivillighet bør prioriteres i kommunens tildeling av tilskudd til frivillige organisasjoner. Det bør videre være et større fokus på ønske om frivillig innsats til utviklingshemmede politisk og administrativt, for å skape muligheter for at innbyggerne kan bidra. Ferie er et stort og omdiskutert nasjonalt og kommunalt tema. Enhver som ønsker det skal gis mulighet til å på lik linje kunne reise på en ferie. Utfordringen ligger i at retten til tjenester kun er gjeldende innen landets grenser, og at det må tilrettelegges for at eventuelle medarbeidere overholder arbeidsmiljølovens bestemmelser. Normale lønnskostnader følger av kommunens ansvar, overtid mv må i hvert enkelt tilfelle vurderes. Utfordringen kommer når en snakker om utgifter til hotellrom, flybilletter o.l., som belastes den enkelte bruker. I verstefall kan dette medføre så store kostnader at flere ikke har anledning til å reise på ferie. 22

23 3.5. Bolig «Drammens befolkning skal få hjelp når de trenger det». I dag har Drammen kommune et lite differensiert tilbud når det kommer til ulike boligkonsepter. Ingen har rett til kommunal bolig, men kommunene har et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte over 18 år. Kommunen kan på bakgrunn av en søknad og innhenting av nødvendig informasjon, vurdere en tildeling av kommunal bolig eller ikke. Vektingen av kriteriene kan variere ut fra brukerens hjelpebehov, diagnose, boligforhold, nettverk etc. Det treffes egne vedtak om hvilke helse- og omsorgstjenester den enkelte skal motta på samme måte som ved ordinære hjemmetjenester. Husbanken vurderer ut fra gitte kriterier om vedkommende etter søknad kan motta bostøtte. Omsorgsboliger er et vidt begrep og omfatter mange typer boliger. Begrepet er en fellesbetegnelse for boliger oppført helt eller delvis med offentlige midler, og som er tilrettelagt for mennesker med særskilt hjelpe- og/eller tjenestebehov. Boligene eies i hovedsak av kommunene og leies ut til beboere med behov for tjenester. Et stort antall nye omsorgsboliger er bygd i kommunene til yngre mennesker med behov for tilrettelagt bolig og tjenester. Boligsosial handlingsplan ( ) ble vedtatt av bystyret i møte den Hovedmålet er at «Alle skal bo trygt og godt». For å nå målet arbeides det etter fem strategier: 1. Flere skal eie 2. Færre bostedsløse 3. Alle kan bo 4. Selvbestemmelse 5. Tilpasning av bygg Boligsosial handlingsplan

24 De innbyggerne som er i målgruppen for denne handlingsplanen er innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet og innbyggere som har behov for en tilrettelagt bolig. Boligsosial handlingsplan omhandler ikke boliger eller institusjonsplasser for eldre. Dette er ivaretatt i den nylig vedtatte helsesosial og omsorgsplanen. Med «vanskeligstilte på boligmarkedet» menes personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/ eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. En tilfredsstillende bosituasjon kjennetegnes ved at man bor trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en bolig som er tilpasset husholdets behov og økonomi. Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne. En utilfredsstillende bosituasjon kan kjennetegnes ved at man bor i en uegnet bolig eller bomiljø, at man står i fare for å miste boligen eller at man er uten bolig. «Innbyggere som har behov for tilrettelagt bolig» kan for eksempel være innbyggere med kognitiv sikt, herunder psykisk utviklingshemming som har behov for bolig med særlig tilpasning. Uavhengig av årsak er innbyggere som har behov for tilrettelagte boliger preget av stor diversitet og boligene må derfor imøtekomme og understøtte mange og forskjelligartede behov. Det er i særlig grad strategi 1 og 5, og tiltakene som er knyttet til disse, som berører målgruppen utviklingshemmede: 1. Flere skal eie 1.1 Flere skal bli boligeiere. Alle med eiepotensial skal få hjelp til å kunne bli boligeier. 1.2 Målgruppen for «leie til eie» utvides slik at også leietakere i tilpassede boliger skal få hjelp til å kunne bli boligeier 1.3 Leie med sparing prøves ut som metode for de som vurderes å kunne bli boligeier i et lengre perspektiv. Utprøvingen gjennomføres i en femårs periode; fra 2015 til Aktiv bruk av Husbankens virkemidler og utprøving av metoder/praksis som gjør at husbankens virkemidler i enda større grad kan nyttiggjøre av vanskeligstilte innbyggere. Dette gjelder Startlån, boligtilskudd og bostøtte 5. Tilpasning av bygg 5.1 Det legges til rette for flere tilrettelagte boliger slik at tilbudet dekker forventet etterspørsel i et 10 års perspektiv. Dette gjelder i særlig grad boliger til mennesker med psykisk utviklingshemming 5.2 Planlegging av boliger om blant annet valg av boform, eierform og utforming skal skje i samarbeid med brukerne og deres verger Oversikt bosted for mennesker med utviklingshemmede som er kjent for HSO Nedenfor fremkommer en oversikt over bosted til personer med utviklingsforstyrrelser som mottar tjenester fra Helse, sosial og omsorg. Personene har ikke nødvendigvis en utviklingshemming, men er i behov av tilrettelagte tjenester. Tallene viser at det er hele 8o personer over 18 år som bor hjemme hos familie (foreldre eller søsken). Tallene er basert på manuelle tellinger i fagsystemet per To av de som er benevnt under bofellesskap bor fast i en avlastningsbolig. En person bor delvis hos familie og avlastning, og er derfor telt med begge steder. Når det tas hensyn til hjelpebehovet til de aller fleste som bor hjemme, ser det ut til at de er i behov av bolig med ambulante tjenester, dvs tjenester deler av døgnet. Per foreligger det 8 søknader om boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Se tabell; Antall personer fordelt på bopel, øverst neste side. Sammenstillingen til ASSS kommunene fra (finnes ikke for 2016) viser en oversikt over utviklingshemmede over 18 år som bor i bofellesskap og foreldre. Stavanger leverte ikke tall her dette året. Kristiansand har en noe lavere andel som bor hjemme, og en noe høyere andel som bor i bolig med personell hele eller deler av døgnet. 24

25 Antall personer fordelt på bopel Bor hos familie Eier Avklaringsbolig Sykehjem Leier Ord. Kommunal bolig Bofellesskap Utenbys/kjøpte tjenester 80 Fosterhjem Antall Kilde manuelt uttrekk fra Gerica 80% Utviklingshemmede 18+ som bor i bofellesskap og hos foreldre 60% 40% 20% 0% 55% 62% 60% 62% 59% 55% 57% 28% 48% 43% 50% 18% 9% 2% 0% 2% 7% 0% 0% 1% 7% 16% 20% 45% 26% 20% 12% 0% 0% 45% 4% 23% 21% FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Andel utv.h 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Andel utv.hemmede 18+ som bor hos foreldre Andel utv.hemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell deler av døgnet ASSS 2015 oversikt over bosted for mennesker med utviklingshemming Status på bofellesskap per i dag Det er i dag mangel på omsorgsboliger særskilt tilrettelagt for mennesker med utviklingshemming. Per foreligger det 8 søknader om bolig. Ingen av kommunens 14 bofelleskapene er særskilt tilrettelagt for mennesker med utfordrende atferd. Slik tilrette legging innebærer blant annet behov for lydisolering, forsterkning av inventar og skjerming av inngang og uteareal. 2 personer med utfordrende atferd bor i dag fast i leiligheter tiltenkt for avlastningstilbud. Anbefalt størrelse på et slikt bokonsept er 4 6 beboere. Som en del av befolkningsframskrivingen kan det antas at det fremover vil det komme flere brukere med atferds utfordringer. Tre av bofellesskapene anses å ikke lenger være egnet til det formål det er satt til, eller egnet som tilfredsstillende arbeidsmiljø for medarbeidere. Eksempelvis er det i ett bofellesskap to brukere som deler leilighet med felles bad og kjøkken. Brukerne er ikke spurt om de vil bo sammen. Når personalet skal hjelpe den ene brukeren, vil det naturligvis påvirke / forstyrre den andre beboeren som ikke har behov for hjelp og motsatt. Personalbasene er så små at de knapt gir plass til to medarbeidere når det er gjort plass til garderobe, nattevaktseng, kontorrekvisita, kjøleskap, vaskemaskin mv. Brukerne har i dag tilgang til et fellesareal med eldre mennesker, som de som regel ikke ønsker å benytte. 25

26 3.5.3 Utfordringsbilde Enhver har rett til å selv bestemme hvor de vil bo og med hvem. I oversikten i kunnskapsgrunnlaget fremkommer det at hovedvekten av mennesker med utviklingshemming velger å bo hos familie eller i bofellesskap. Noen få leier eller eier bolig. Det bør tilrettelegges for flere boformer tilpasset brukerbehovene. Oversikt over hjelpebehovet kan tyde på at de aller fleste som bor hjemme er i behov av bolig med ambulante tjenester, dvs tjenester deler av døgnet. Per foreligger det 8 søknader om boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne. For å lykkes med at flere søker om bistand til andre boformer enn bofellesskap krever det for mange at det legges til rette for trygghet og samhold med andre. Dette kan best gjennomføres ved at det legges opp til en minimumsbemanning i personalbaser i nær tilknytning til boligen. I personalbasen må det også tilrettelegges for å kunne fungere som en sosial arena / møteplass minimum en gang per uke. Ved å tilrettelegge for en sosial møteplass kan man oppmuntre til at brukerne selv kan besøke hverandre utenfor åpningstiden. Minimumsbemanningen kan også medvirke til å skape trygghet i at man kan oppsøke bistand ved behov utenom avtalt tid med ambulerende hjemmetjenesten. Å tilrettelegge for differensiert boligtilbud til brukergruppen vil ikke nødvendigvis bety å tilrettelegge for flere bofellesskap, men legge til rette for varierte boliger som kan kjøpes selv, leies privat eller kommunalt. Det vil også være naturlig å tilrettelegge for en treningsbolig der avlastning fungerer som trening i å bo selvstendig. Hvor mange boliger som bør utbygges bør fremkomme etter en kartlegging av boligønsker og behov blant de 80 som bor hos familie. Nye boenheter bør tilrettelegges med velferdsteknologiske løsninger etter universell utforming. For å lykkes med endring i botrenden til mennesker med utviklingshemming, er det viktig at det utarbeides informasjonsmateriell til brukere og pårørende om hvilke boligalternativer som finnes. En slik informasjon bør også gjøres tidlig, fra 15 års alder, slik at arbeidet med å finne riktig bolig til den enkelte er ferdigstilt så tidlig som mulig i voksenlivet. Det bør etableres en boligskole for hele familien, legge til rette for botrening til ungdommen og trygge foreldrene på at ungdommene vil bli ivaretatt. Det bør tilrettelegges for et bofellesskap for mennesker med utfordrende atferd. Per i dag er det behov for 8 boenheter, disse kan eventuelt fordeles på to bofellesskap på samme tun. I tilknytning til dette bør det etableres et ressurssenter for kommunalt ansatte som ønsker mer kompetanse, råd og veiledning om utfordrende atferd. Ved samme senter bør det tilrettelegges for spesialkompetanse om tvang og makt etter kapittel 9. 26

27 3.6. Koordinerte og helhetlige tjenester De foreligger overgangsrutiner mellom virksomheter som yter tjenester over og under 18 år, mellom barnehager og skoler og mellom kommune og fylkeskommune. Fastlegen har ansvar for koordinering av de medisinskfaglige tjenestene for pasientene på sin liste. Det innebærer samarbeid og henvisning til andre ved behov, jfr. fastlegeforskriften 19. For pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester, utover det medisinskfaglige området, skal fastlegen informere om, og medvirke til utarbeidelse av individuell plan og at vedkommende eventuelt får oppnevnt koordinator. Fastlegen skal melde behov til kommunens koordinerende enhet, som er kontaktpunkt for dette. Koordinator er viktig samarbeidspartner for fastlegen. I tråd med helse- og omsorgstjenesteloven har kommunen plikt til å oppnevne en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Helse- og omsorgstjenesten skal ved behov samarbeide med andre etater. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen er bare pålagt overordnet ansvar for arbeid med individuelle planer som gjelder tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tilsagn/innvilgelse av individuell plan gir ingen selvstendig rett til tjenester og regnes ikke som et enkeltvedtak. Heller ikke avslag på individuell plan må fattes som enkeltvedtak, men dette må anses som en avgjørelse som det kan klages på etter pasient- og brukerrettighetsloven. I Drammen kommune består Koordinerende enhet av to representanter, en fra Senter for oppvekst og en fra Tjenestetildeling og samordning. Koordinerende enhet har myndighet til å utpeke den som gis ansvar som koordinator. Beslutning om å oppnevne koordinator regnes ikke som enkeltvedtak. Koordinator kan tildeles kommunens brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. I Drammen gis alle enheter i oppdrag å være koordinatorer. Som hovedregel gis koordinatoransvaret til den som yter hovedvekt av tjenester jamfør «Gode overganger» (Rutiner for ansvarsgrupper). En koordinator har ingen myndighet til å overprøve sviktende tjenesteutøvelse. Opplæring av koordinator gjøres i regi av systemkoordinator i samarbeid med Helse, sosial og omsorg 2 ganger per år. Koordinator har ansvar for utarbeidelse av en Individuell Plan (IP). En individuell plan skal være overordnet og være med på å gi oversikt i den enkeltes tjenestetilbud. IP inneholder kartlegging / historikk kort resyme / situasjonsbeskrivelse. Drammen kommune benytter den digitale løsningen SamPro som verktøy i utarbeidelse av Individuelle planer. Her kan alle som er involvert og etter samtykke fra bruker gis tilgang til mål og status på de planer som er inngått. IP er ikke nødvendig for opprettelse av en ansvarsgruppe. En ansvarsgruppe består av representanter fra aktive tjenesteytere og foresatte. I et ansvarsgruppemøte er tema status i pågående saker, og det drøftes fremtidige muligheter / løsninger på aktuelle temaer som er viktige fremover for å nå de mål som er satt for eksempel i en Individuell Plan. 27

28 Koordinerende enhet har det siste året hatt en gjennomgang av om Individuelle planer er aktive eller er å regne som inaktive og kan avsluttes. Dette har vist en nedgang fra 62 til 47 Individuelle planer i Drammen kommune. Sammenlignet med de andre kommunene i ASSS ligger Drammen kommune under snittet i forhold til andel utviklingshemmede med en Individuell plan Utfordringsbilde Koordinerende enhet har i oppdrag å tildele rett til individuell plan, ansvarsgruppe og tildele koordinatorrolle til den avdelingen som yter største delen av tjenestene. Hovedessensen i fra referansegruppemøte og tilbakemeldinger fra brukere, pårørende og medarbeidere viser, at til tross for gode rutinebeskrivelser i overganger mellom tjenester over og under 18 år, samarbeid med fylkeskommune med videre, oppleves de som vanskelige og lite helhetlige. Ansvarsgrupper og Individuelle planer har ikke medvirket til at overganger skjer tilfredsstillende for alle med behov for koordinerte og sammensatte tjenester. Vanskelige overganger har også vært tema på brukerråd og i dialogmøter mellom brukere og politikere. Basert på de tilbakemeldingene som foreligger, bør det revurderes hvordan en Koordinerende enhet best kan utformes slik at den fungerer tilfredsstillende for alle parter. Det at det i dag kun er avsatt deler av et årsverk ved oppvekst og HSO, kan medvirke til lav grad av oppfølging, råd og veiledning til koordinatorer. I noen grad kan det medvirke til svekket kvaliteten på gjennomføring av ansvarsgruppemøter og utarbeidelse av Individuell plan. En koordinator bør ha kjennskap til kommunens organisering, brukeres rettigheter, ha kjennskap til bruker og medvirke til at bruker opplever helhetlig tjenester. For å ivareta dette er det vesentlig med avsatt tid og kompetanse som rådgivere/ koordinatorer i en Koordinerende enhet. Ved god koordinering oppleves tjenestene i større grad som helhetlige uavhengig av kommunens organisering. For å skape bedre overganger mellom videregående skole og behov for tilrettelegging før og etter skoletid, bør det utredes om det er mulig å etablere et felles tjenestetilbud med fylkeskommune. 28

29 3.7 Prosjekter Digitaliserings hjelpemidler til barn og unge Frydenhaug skole og ressurssenter mottok i 2016 prosjektmidler fra direktoratet med mål om: «ØKT LIKEVERD. Hvordan kan velferdsteknologiske løsninger for barn/unge med nedsatt funksjonsevne bidra til økt mestring og deltakelse i fritidsaktiviteter?» Forskningsprosjektet i Drammen og fire andre kommuner går ut på å prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger slik at ungdommene mestrer egen fritid. Prosjektet ble følgeforsket av senter for E-helseforskning. Til sammen deltok 13 deltakerne fra Drammen i prosjektet med utprøving av; Smart klokke der hovedmålsettingen var kommunikasjon. Klokkene har en egen GPS funksjon, da foresatte ønsket å nå sine barn via dialog snarere enn å overvåke de via GPS. En utprøving av GPS var gitt under forutsetning av samtykke fra eleven og foresatte. En app til iphone (Mobilizeme) og Handi (hjelpemiddel fra Nav) med hovedmålsetting om selvstendighet. Ungdommene skulle selv legge opp dagen i en kalender. Begge hjelpemidlene er ment å gi bedre oversikt, mulighet til nedtelling før aktivitet, signaler om oppstart av aktivitet mm. Alle 13 deltakeren fikk i tillegg egen IPAD til bruk under opplæringssituasjonen. Nasjonalt senter for E-helseforskning, rapport 06/2017 har gitt følgende prosjektoppsummering: «Forskningsrapporten er del av prosjektet «Utprøving av velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser» ved Direktoratet for e-helse og Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Studien har undersøkt hvorvidt og hvordan velferdsteknologi kan bidra til deltakelse og mestring av fritidsaktiviteter og barn/unges rehabiliterings- og habiliteringsprosess. Velferdsteknologi er prøvd ut i kommunene Drammen og Horten. Rapporten omhandler foreldres erfaringer med utprøvingen. Velferdsteknologi har et stort potensial for barn og unge med funksjonsnedsettelser gitt at brukeren settes i sentrum ved at: Teknologien er tilpasset individets alder, behov og interesse ved å: o gjøre teknologibruk meningsfull og lystbetont o unngå stigmatiserende teknologiutforming o fremme motivasjon, engasjement, samarbeid gi god opplæring, oppfølging og et langsiktig perspektiv for utprøving Beslutningstakere blir bevisst at suksess og effekt måles gjennom de individuelle små og betydningsfulle skrittene i utvikling av: o Selvstendighet, deltakelse og mestring o Språk og sosial kontakt o Normalisering Suksessen for utnyttelse av det velferdsteknologiske mulighetsrommet ligger i samspillet mellom teknologiske, organisatoriske, samt sosiale og individuelle forutsetninger.» Drammen kommune arbeider nå med tjenesteinnovasjon, for å implementere hjelpemidlene i ordinær drift. 29

30 4. Helhetlig utfordringsbilde i Drammen Som oppsummering kan det nevnes at hovedutfordringen til Drammen kommune er å tilby helhetlige tjenester med gode overganger for brukere, spesielt mellom tjenestetilbudet over og under 18 år. Koordinerende enhet, ansvarsgrupper og bruk av Individuell plan oppleves av brukere og deres pårørende som ikke tilfredsstillende. Basert på disse tilbakemeldingene bør det utredes alternative løsninger til drift og sammensetning av funksjonen koordinerende enhet. Det er behov for mer tilrettelegging av skoletilbudet og skolefritidsordning til den enkelte med behov for spesialundervisning i grunnskolen lik standard ved Frydenhaug skole. Det er behov for et bedre tilpasset tilbud til elever i videregående skole med behov for bistand før og etter skoletid. Avlastningstilbud er delt mellom oppvekst og HSO basert på alder og ikke behov. Dette medfører at enkelte må endre avlastningssted dagen etter at de er fylt 18 år. Avlastningstilbudet bør gi rom for fleksibilitet i deler av tildelt avlastningstid. Det er et lite differensiert boligtilbud til mennesker med utviklingshemming. 80 personer over 18 år, bor i dag hos familie. To personer bor fast i boliger tiltenkt avlastningstilbud, dette i påvente av at det etableres bofellesskap for mennesker med utfordrende atferd. Det er ytterligere behov for til sammen 6 boenheter for samme målgruppe. I tilknytning til bofellesskapet bør det etableres et ressurssenter for utfordrende atferd. Det er få sosiale arenaer tilpasset målgruppen. Det er behov for flere arbeids-/aktivitetsplasser. Tilfeldig hvem som mottar bonuslønn og ikke. Det er behov for grunnopplæring til alle medarbeidere uten formell utdannelse, og flere stillinger øremerket høgskoleutdanning. Det bør tilrettelegges for at alle medarbeidere kan medvirke til livsmestringskompetanse. Det er behov for flere digitale løsninger som kan medvirke til å innhente opplysninger i fagsystemet basert på diagnoser, slik at man unngår manuelle tellinger som legges til grunn i prognoser og sammenstillinger av faktaopplysninger. 30

31 5. Veivalg Strategier og tiltak Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming - «Hele meg!» skal bidra til inkluderte og likeverdige muligheter i Drammen kommune. Handlingsplanen er bygget opp rundt følgende strategier: 1. Livsmestring 2. Inkludert og likeverdig 3. Fra opplæring til arbeid Nedenfor følger tiltak tilhørende strategiene. Tiltakene er basert på utfordringsbilde nevnt tidligere. 1 Livsmestring Nr Tiltaksbeskrivelse 1 Livsmestringskurs 2 Etablere tilskuddsordning for ferie og fritid til brukere med omfattende bistandsbehov 3 Etablere sosiale arenaer 4 Legge til rette for flere og differensierte boligkonsepter 5 Øke bruk av digitale hjelpemidler (velferdsteknologiske løsninger) 6 Fleksibel avlastningstjeneste 7 Etablere bofellesskap for personer med alvorlig atferdsutfordringer 2 Inkludert og likeverdig Nr Tiltaksbeskrivelse 1 Etablere faste koordinatorer i koordinerende enhet 2 Legge til rette for helhetlig tildeling av helse- og omsorgstjenester 3 Etablere ressurssenter for utfordrende atferd 4 Legge til rette for demokratisk deltakelse og innflytelse 5 Utrede helhetlig avlastningstilbud i samarbeid med Svelvik og Nedre Eiker 3 Fra opplæring til arbeid Nr Tiltaksbeskrivelse 1 Utvikle robuste barn og unge som mestrer egne liv 2 Inngå samarbeid med fylkeskommunen om skolefritidsordning ved videregående skole 3 Etablere bedriftsklynge 4 Etablere praksisplasser ved Unik Bedrift 5 Samarbeide med eksterne og kommunale virksomheter om etablering av flere varige tilrettelagte arbeidsplasser 6 Søke deltakelse i forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi 31

32 Utdyping av tiltak Livsmestring I tråd med mål om egenmestring bør det tilrettelegges for livsmestringskurs med ulike tema som brukere og pårørende kan melde seg på. Eksempler på dette er pårørendeskole, boligskole, ivaretakelse av egen helse, matlaging m.v. Her kan pårørende møte andre i samme situasjon og lære og muligheter og tilbud. For mange pårørende kan det være vanskelig å sondere hva som finnes av tilbud og muligheter. Dette kan opplevelse som en ekstra belastning i tillegg til at flere opplever en sorg av kortere eller lengre varighet i forhold til at de har et barn med spesielle behov. En boligskole kan for eksempel bidra til å søke rett individuelt bosted for den enkelte. Videre er det ment at skolen skal tilby kursing i betaling, husarbeid og annet som forventes av en boligeier. Kursene bør utarbeides i fellesskap av kommunens ulike virksomheter og i samarbeid med spesialisthelsetjeneste, husbanken o.l. En tilrettelegging av fritidsaktiviteter kan være å tilrettelegge for sosiale arenaer. Arenaene kan være et sted med faste åpningstider på noen ettermiddager per uke for å motvirke ensomhet og bidra til egenmestring i sosiale ferdigheter. Lokalitet kan være ved skoler, ved helse- og omsorgsdistriktene eller ved oppretting av baser i tilknytning til geografiske områder hvor en vet at mange utviklingshemmede bor. Dette må utredes nærmere. Enkelte mennesker med utviklingshemming kan oppleve det som svært kostbart å reise på ferie. Kommunen har ingen lovpålagt plikt i å bidra med økonomisk, men bør ha en ferietilskuddspott på om lag ,- per år. Mulighet til å søke tilskudd lyses ut årlig i lokalavis og kommunens nettsider. Prinsippet bør være at tilskuddet skal ytes personer med omfattende behov for bistand, og i første rekke være ment til å dekke reiseutgifter og opphold til medarbeidere. Uten tilskudd er det den enkelte bruker som må dekke disse kostnadene. Det bør tilrettelegges for flere og differensierte boliger til mennesker med utviklingshemming. Det bør videre tilrettelegges for velferdsteknologiske løsninger i etablering av nye boligkonsepter med hovedfokus om økt egenmestring. Slik det er i dag er det mange som blir boende hos familie langt over 20 års alder. Kommunen er pålagt å medvirke til, men har ikke plikt til å skaffe eller pålegge brukere utflytting fra familie. Ved å samarbeide med brukere og pårørende fra 15 års alder, kan utflytterprosessen oppleves som trygg og god for den enkelte. Ved å tilrettelegge for sosiale arenaer og miljøarbeidertjeneste utover dagtid, vil en eventuell innflytting i egen eid eller leid bolig oppleves som et reelt alternativ til bofellesskap. For enkelte, spesielt de med behov for døgnkontinuerlige tjenester, vil fortsatt et bofellesskap være det mest aktuelle, men det gjelder på langt nær ikke alle. Det bør tilrettelegges for en bookingløsning på avlastningsplasser. Dette for å kunne yte en mer fleksibel avlastningstjeneste hvor den som er i behov av avlastning, selv kan sjekke/ha kontroll om det er mulighet for å booke/bestille time-/ døgnavlastning. På denne måten kan avlastning i større grad gis når tjenestemottaker er i behov av avlastning innenfor tildelt avlastningsramme. Det er et behov for et bofellesskap for mennesker med utfordrende atferd for til sammen 8 personer. Boligen må tilrettelegges for skjerming av lyd, lys og inneha spesialtilpassede vinduer, gulv og inventar. Dette for å tilrettelegge for at den enkelte i større grad kan ha egentid uten fare for at boligen medvirker til frustrasjoner og eventuell selvskading. Medarbeidere har videre rett til et trygt og godt arbeidsmiljø i lokaler der de kan sikre seg mot vold eller trusler om vold fra beboerne. Inkludert og likeverdig Kommunen bør i større grad sikre at tjenestene oppleves som helhetlige for brukere med langvarige og omfattende behov. Nasjonale anbefalinger tilsier at brukere med langvarige og omfattende behov bør gis et ekstra fokus i særskilte overgangsfaser. En metode å gjøre dette på er at funksjonen koordinerende enhet gis dette som et eget ansvarsområde. Brukere med omfattende bistandsbehov bør også ha et oppfølgingsteam ledet av en koordinator som sikrer en strukturert og målrettet oppfølging, og bidra til koordinerte og individuelt tilpassede tilbud. For å styrke dette arbeidet trengs lederforankring og tydelig mandat til koordinerende enheter, som har et overordnet ansvar for individuell plan og koordinator herunder å legge til rette for helhetlige og koordinerte tjenester. Koordinatorene må sikres lederstøtte og god opplæring slik at de blir trygge i rollen. Det anbefales videre at rutiner for samarbeid følges opp i samarbeidsavtaler med fastlegene og spesialisthelsetjenesten. Det anbefales at opprettes fire årsverk i 32

33 en koordinerende enhet, heretter kalt Brukerkontoret for helhetlige tjenester. Mandatet til koordinatorene ved brukerkontoret bør være oppfølging av brukere i aldersgruppen 0 30 med store og sammensatte behov. Ved mer koordinerte tjenester uavhengig av kommunens organisering er det en større mulighet for at bruker opplever helhetlige tjenester, med gode overganger mellom ulike virksomheter. Ved å i større grad legge til rette for helhetlig tildeling av helse- og omsorgstjenester, øker sannsynlighet for at tildeling av tjenester ut fra brukers- og familiens helhetlige behov ivaretas. Tilretteleggingen vil skje via revurdering av interne samarbeidsrutiner. En vurdering av om forvaltningsavdelingene bør slås sammen, vil være en naturlig vurdering i forbindelse med kommunesammenslåingen med Nedre Eiker og Svelvik. Det bør etableres et ressurssenter i tilknytning til et bofellesskap for utfordrende atferd bestående av 1 2 årsverk. Medarbeiderne med ansvar for utadrettet veiledning- og informasjonsplikt til alle kommunens virksomheter, og i nært samarbeid med kompetansesentrene i oppvekst og HSO. Det er i ingen brukerrepresentanter med psykisk utviklingshemming representert i rådet for funksjonshemmede. Det bør derfor arbeides for en slik tilrettelegging. Det er for tiden uten planlegging egen politisk sak om organisering og gjennomføring av brukerråd innen kommunens brukerråd, der hovedhensikten er å sikre at en mer forutsigbar ordning der brukerne gis mulighet til å komme med generelle råd til de ulike virksomhetene. Fra opplæring til arbeid Læringsløp Drammen har som forankring; livsmestringskompetanse med mål om å utvikle robuste barn og unge som mestrer eget liv. Dette innebærer blant annet at elevenes Individuelle opplæringsplaner (IOP) utarbeides med hovedmål innen; selvstendighet, kommunikasjon og selvhjelpsferdigheter. Basert på en individuell IOP, vil det ved den enkelte skolen utarbeides tiltak for å nå mål og livsmestringskompetanse. Det pågår for tiden et prosjekt som vil følges opp med en egen politisk sak for å følge opp skolenes felles arbeid innen metodikk for spesialundervisning. Det vil også komme politisk sak som omhandle skolefritidsordning/aktivitetsskole for elever med spesielle behov. Det bør inngås et samarbeid med fylkeskommunen om utvidet skoledag, dette begrenses til skoler med mer enn fire elever innen målgruppen. I det ligger å forsøke å etablere en ordning som sikrer at behov for tilsyn og oppfølging før og etter skoletid skjer i den videregående skoles lokaler. Eleven vil slippe unødige forflytninger og oppleve en mer helhetlig skoledag. Med å sikre alle som ønsker det, en meningsfull hverdag med arbeid og aktivitet, menes å tilrettelegge for at flere gis et tilbud enn i dag. Det er ikke slik at mennesker med uføretrygd har en plikt til å utføre et arbeid eller delta ved slike tilbud, men det bør i større grad enn nå tilrettelegges for det. Det innebærer at det må tilrettelegges for at flere gis en slik mulighet, enten ved at Unik Bedrift gis mulighet for større lokaler eller at det tilrettelegges for andre baser underlagt Unik Bedrift. Det bør stilles som et kriteria for en bonuslønnsordning, at medarbeideren utøver produksjonsarbeid av varer og tjenester, i tråd med de kriterier som ligger nært til VTA ordning. Det vil si at bonusslønn trekkes av inntektene fra det som produseres ved bedriften. Oppmuntringspenger bør avvikles gradvis etter hvert som dagens mottakere avslutter sitt arbeidsforhold. Vinn Industrier AS har som målsetting å samlokalisere seg med Enter Kompetanse AS og Unik Bedrift. Det må derfor i samarbeid med de respektive styrer tilrettelegges for at målsettingen blir satt ut i praksis. Hva skal til for at det kan etableres en reel bedriftsklynge der tre uavhengige bedrifter kan samarbeide om arbeidsoppgaver, drift mv, til det beste for mennesker med utviklingshemming. Det å etablere praksisplasser ved bedriftsklyngen der elever ved videregående skole gis anledning til å få komme på besøk og prøve seg ut i praktiske oppgaver ved Unik Bedrift, kan være med på å skape gode overganger mellom skole og arbeidsliv. Den enkelte vil også ha mulighet til å ha tid til trening på ferdigheter i god tid før en reell overgang til arbeidslivet. Et samarbeide mellom ordinære og kommunale virksomheter om etablering av flere varige tilrettelagte arbeidsplasser, vil i større grad kunne gi et tilbud som appellerer til flere mennesker med utviklingshemming i lettere grad. Et arbeide som kan oppleves som meningsfylt og «ordinært», en jobb de kan være stolte av å inneha. Eksempelvis kan dette innebære oppgaver som snørydding ved 33

34 andre virksomheters utemiljø, enkle transportoppdrag mellom virksomheter og til innbyggere som for eksempel mottar varmmat. Kommunen har søkt om deltakelse i en treårig forsøksordning om varig tilrettelagt arbeide (VTA) i kommunal regi. Hvem som plukkes ut som pilotkommuner avgjøres i løpet av oktober 2017, (per d.d er det ikke mottatt svar på søknad). Arbeids- og velferdsdirektoratet vil plukke ut 5 10 kommuner som pilot med inntil 75 VTA-arbeidsplasser. Kartlegginger viser at det innenfor mennesker med utviklingshemming er 43 personer som mottar mindre enn 10 timer i bistand per uke. Antall VTAplasser per kommune vil være mellom 7 15, alt avhengig av om det er 5 eller 10 kommuner som deltar. I denne sammenheng vil det være mulig å finne minimum 7 deltakere i kommunal VTA. Annet Kommunen satser videre på kompetansehevende tiltak i livmestringskompetanse til alle medarbeidere, spesielt til de uten formell utdannelse. Det bør videre vurderes endre stillingstype fra krav til helsefagarbeider til høgskolepersonell for å møte økt behov for kvalifisert helsepersonell, spesielt der bruker mottar tiltak etter tvang og makt. 34

35 6. Gjennomføring 2017 HSO og oppvekst utarbeider livsmestringskurs Søke deltakelse i forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi 2018 Utrede tilskuddsordning for ferie til voksne brukere med omfattende bistandsbehov Utredning og etablering av sosiale arenaer Det utredes og kartlegges hvilke behov mennesker med utviklingshemming over 15 år, har for et fremtidig for å tilrettelegge for flere og differensierte boligkonsepter Det skal tilrettelegges for økt bruk av digitale hjelpemidler (velferdsteknologiske løsninger) Utvikle og etablere bookingløsning for en mer fleksibel avlastningstjeneste Det utredes og utvikles et bofellesskap for personer med alvorlig atferdsutfordringer i samarbeid med Drammen Eiendom AS Utvikling og utredning av en egen koordinerende enhet Revurdering av felles rutiner for vurdering og tildeling av helse- og omsorgstjenester Utrede helhetlig avlastningstilbud i samarbeid med Svelvik og Nedre Eiker Politisk sak om tilrettelegging av likhet og metodikk i spesialundervisning Legge til rette for likeverdige SFO tilbud / aktivitetsskole ved alle grunnskolene til barn med spesielle behov 5 10 årstrinn Inngå samarbeid med fylkeskommunen om skolefritidsordning ved videregående skole Etablere bedriftsklynge Etablere praksisplasser ved Unik Bedrift Samarbeide med eksterne og kommunale virksomheter om etablering av flere varige tilrettelagte arbeidsplasser 2019 Etablere ressurssenter for utfordrende atferd Legge til rette for demokratisk deltakelse og innflytelse 35

36 7. Kunnskapsgrunnlag 1. Tallfakta I arbeidet med innhenting av faktaopplysninger til kunnskapsgrunnlaget har det vist seg vanskelig å innhente tallgrunnlaget maskinelt. Ingen fagprogram har den funksjonen at det lar seg gjøre å hente ut opplysninger kun om de som har en diagnose som utviklingshemmet. Fagprogram som er benyttet er i hovedsak Gerica utarbeidet av Tieto. Gerica, benyttes som Drammen kommunes elektroniske pasientjournalsystem innen helse- og omsorgstjenester. Tallgrunnlaget baserer seg på manuelle tellinger innen de ulike virksomhetene, dette medfører en risiko for feilkilder i kunnskapsgrunnlaget. Flere manuelle kvalitetssikringsrunder er foretatt med mål om å redusere feilkildene. Formålet med tallmaterialet er å gi et så godt bilde av hvor mange mennesker med utviklingshemming mottar tjenester av Drammen kommune, og hvor mottar de sine tjenester fra. Figur 1 4 Oversikt antall utviklingshemmede i Drammen Total oversikt over antall mennesker med utviklingshemming siste tre år: År 0 15 år år 67 + Totalt Figur 1 Manuelt uttrekk per fra fagsystemet Antall rapporterte personer med psykisk utviklingshemming over 16 år til Helsedirektoratet: År Antall personer Figur 2 Manuelt uttrekk per fra fagsystemet Antall registrerte personer med utviklingshemmede som utløser ressurskrevende tilskudd: År år Figur 3 Manuelt uttrekk per fra fagsystemet 36

37 Antall utviklingshemmede i Drammen sett i forhold til andre kommuner i ASSS De nedenfor stående tall viser data sammenlignet med de andre 9 største kommunene i landet. ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner. Nettverket består av de ti største kommunene: Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo (bydel Stovner), Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. 1,00% Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,00% FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,37% 0,27% 0,43% 0,33% 0,41% 0,33% 0,27% 0,39% 0,35% 0,27% 0,34% ,39% 0,30% 0,47% 0,36% 0,45% 0,34% 0,31% 0,44% 0,36% 0,29% 0,37% ,39% 0,33% 0,52% 0,39% 0,46% 0,27% 0,32% 0,49% 0,37% 0,30% 0,38% Figur 4 Kilde ASSS tall 2016 Andelen utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre er 0,39 % per , litt over snitt for kommunene. Figur 5 9 Medarbeidere og kompetanse Tall per viser en slik fordeling av medarbeidernes kompetanse per : Medarbeidere Årsverk Tjenestesteder Oppvekst Tjenester for funksjonshemmede, barnebolig og Frydenhaug skole og ressurssenter HSO Virksomhetene tilrettelagte tjenester Figur 5 Kilde Agresso HR Totalt antall medarbeidere som arbeider for personer med nedsatt funksjonsevne i Drammen kommune: 460 medarbeidere 10,4 % av medarbeiderne i Drammen kommune 326 årsverk 9,0 % av årsverkene i Drammen kommune Tjenester for unge funksjonshemmede prosentvis fordeling av kompetanse (40 årsverk) 37,9 23,9 5,1 2,1 10,1 6,8 14,1 2-åring helse og sosial 3-åring helse og sosial Annen fagarbeider 2 år Høyskolestudent Leder Rådgiver, konsulent Stilling uten krav til utdanning Figur 6 Kilde Agresso HR 37

38 Frydenhaug interkommunale skole og ressurssenter prosentvis fordeling av kompetanse (100 årsverk) åring diverse fagutdanning 3-åring helse og sosial Ledelse Lærer med godkjent utdanning Lærer uten godkjent utdaning Rådgiver/ konsulent Stilling uten krav til utdanning Figur 7 Kilde Agresso HR Det foreligger ikke tall på antall medarbeidere som arbeider innen barnehage og skole i forhold til mennesker med utviklingshemming. Tilrettelagte tjenester for voksne prosentvis fordeling av kompetanse (186 årsverk) åring helse og sosial 3-åring helse og sosial Annen fagarbeider - Fagkoordinator Høyskolestudent Konsulent/ rådgiver/ sekretær Ledelse Stilling uten krav til utdanning Figur 8 Kilde Agresso HR I vedtak om tvang og makt til enkelte mennesker med utviklingshemming er det søkt om dispensasjon fra utdanningskravet til medarbeidere ved tiltakene. Dispensasjonene gjelder i hovedsak unntak fra krav om høgskolepersonell. Drammen kommune mot andre ASSS kommuner Tallgrunnlaget for ASSS kommunene under omhandler medarbeidere fra Senter for oppvekst og Tilrettelagte tjenester som arbeider direkte med brukerne, ikke Frydenhaug skole eller administrativ ledelse. Sett disse tallene sammenlignet med de andre kommunene, ligger Drammen kommune på snittet når det gjelder andel årsverk med fagutdanning per % 80% 60% 40% 20% 0% FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Snitt ASSS 2016 Figur 9 Kilde Agresso HR. Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Drammen har videre en andel noe over snittet i forhold til de andre kommunene. 38

39 Figur Opplæring Pedagogisk psykologisk tjeneste Antall barn med diagnose utviklingshemming som er henvist til PPT i Drammen: Antall barn m/ utviklingshemming Bragernes + ASF Strømsø + ASF Fjell/ konnerud + ASF Totalt Født etter Født Født Født Figur 10 Manuelt uttrekk per fra fagsystemet Oversikten gjelder kun barn/elever som er aktive saker i PP-tjenesten, organisert etter aldersgruppene ovenfor og fordelt på geografiske områder. Barn med Autismespekterforstyrrelser (ASF) i tillegg til utviklingshemming er telt i egen kolonne. Barnehage Per er det 3551 barn i barnehagene i Drammen, av disse er det 23 barn innenfor målgruppen utviklingshemmet. Under fremkommer det en fordeling av barna etter fødselsår; Fødselsår Utviklingshemmede AFS Begge diagnoser Totalt Totalt Figur 11 Manuelle tall per Fordelingen av barna mellom private og kommunale barnehager fremkommer under; Barnehage Utviklingshemmede AFS Begge diagnoser Totalt Kommunal barnehage Privat barnehage Totalt Figur 12 Manuelle tall per Fire av barn går på skjermede avdelinger spesielt tilrettelagt for barn med store hjelpebehov. Disse avdelingene finnes i tre kommunale barnehager. 39

40 Skole Oversikt over antall elever med spesialundervisning i grunnskolen, (inkludert Frydenhaug skole): Trinn Antall elever Trinn Antall elever 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn 57 Sum årstrinn årstrinn årstrinn 68 Sum årstrinn 422 Sum elever med spesialundervisning 655 Figur 13 Tall fra rapportering etter opplæringsloven Oversikten under viser hvor undervisningen gis fordelt på de ulike årstrinnene årstrinn årstrinn Sum årstrinn Antall elever i faste egne avdelinger for spesialundervisning Antall elever med alternativ opplæringsarena 1 eller flere dager per uke Figur 14 Tall fra rapportering etter opplæringsloven Oversikten under viser en fordeling av hvordan skolene organiserer spesialundervisning fordelt på antall elever uavhengig av årstrinn. Organisering av spesialundervisning Sum Antall elever som får spesialundervisning hovedsakelig i ordinær klasse 185 Antall elever med spesialundervisning hovedsakelig i grupper på 6 elever eller flere 132 Antall elever med spesialundervisning hovedsakelig i grupper på 2-5 elever 304 Antall elever med spesialundervisning hovedsakelig alene 34 Figur 15 Tall fra rapportering etter opplæringsloven Frydenhaug gir per et tilbud til totalt 86 elever, der 51 elever er bosatt i Drammen. Kommune Elever Drammen 51 Hurum 6 Lier 5 Nedre Eiker 12 Røyken 7 Sande i Vestfold 4 Øvre Eiker 1 Sum elever finansiert av andre kommuner 35 40

41 Trinn Antall elever Skolens timetallsfordeling 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn Sum årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn Sum årstrinn Mer enn 10 år 0 0 Sum elever ved skolen Figur 16 Tall fra rapportering etter opplæringsloven Skolefritidsordning (SFO) /Aktivitetsskolen Antall barn i SFO årstrinn med en utviklingshemming er årstrinn Antall barn i SFO 47 Av disse, antall med 100 % plass 40 Figur 17 Manuelt uttrekk av fagsystemet per Barn i SFO Frydenhaug 1. årstrinn 2. årstrinn 3. årstrinn 4. årstrinn årstrinn Sum årstrinn Antall barn i SFO Av disse, antall med 100 % plass Figur 18 Manuelt uttrekk av fagsystemet per (gjelder alle elever ved Frydenhaug) Figur Arbeid Tallgrunnlag per Antall Kommentar 245 Totalt antall brukere over 18 år mottar et arbeids-/aktivitetstilbud - 4 Er over arbeidsalder 89 Er uten et kjent arbeidstilbud per i dag og er i yrkesaktiv alder år Figur 19 Manuelt uttrekk av fagsystemet per

42 Under fremkommer en oversikt over hvor mange av brukerne over 18 år som har eller ikke har arbeid, hvor de bor og hvilken type aktivitet de eventuelt har tilbud om. Tallene er per og er basert på manuelle tellinger av fagsystemet. Antall personer med arbeid/aktivitet fordelt på alder Antall personer med arbeid/aktivitet fordelt på type bolig Bor hos familie Leier bolig Bofellesskap I sykehjem Eier bolig Ord. kommunal bolig Foster hjem Kjøpte tjenester/utenbys Antall personer med arbeid/aktivitet fordelt på type aktivitet VTA Privat bedrift Skole Dagsenter for eldre Ukjent VTA ordinær bedrift Lærling Dag- / aktivitetssenter I bolig Antall personer uten arbeid/aktivitet fordelt på bopel 21 Bor hos familie Leier bolig Bofellesskap Eier bolig Ord. kommunal bolig Avklaringsbolig 1 Antall personer uten kjent arbeid/aktivtet fordelt på alder Antall personer uten kjent arbeid/aktivtet med bopel hos foreldre fordelt på alder Figur 20 Manuelt uttrekk av fagsystemet per Sammenlignet med andre ASSS kommuner ligger Drammen lavt per i dag i å tilby et arbeidstilbud for mennesker med utviklingshemming. Under vises en sammenstilling av dekningsgrad i forhold til arbeid og aktivitet mellom ASSS kommunene. Tabellene er basert på kommunenes rapportering per

43 100% 80% 60% 40% 20% 0% FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel utviklingshemmede (18+) med tilbud om arbeid eller aktivitet (ikke inkl. VGO) Snitt ASSS 2016 Figur 21 Andel utviklingshemmede (18+) med tilbud om arbeid eller aktivitet (ikke VGO) Dette gjenspeiler også i kostnadsoversikten mellom ASSS kommunene FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Utgifter til arbeid og dagaktivitet pr. utviklingshemmet 18+ Snitt ASSS 2016 Figur 22 Utgifter til arbeid og dagaktivitet pr utviklingshemmet 18+ Figur Helse og omsorg Gruppe 4 ved Helsestasjon Oversikt over barn med oppfølgingsbehov ved helsestasjon, fordelt på alder. Alder Antall Under 1 år år 6 2 år 9 3 år 11 4 år 12 5 år 6 6 år 3 Totalt 52 Figur 23 Manuelt uttrekk av fagsystemet per

44 Antall barn som mottar helse- og omsorgstjenester År 0 15 år m/puh år m/puh Figur 24 Manuelt uttrekk av fagsystemet per Oversikt over brukere som fyller 18 år i perioden Tabellen nedenfor viser oversikt over forventede mottakere som overføres fra Tjenester for funksjonshemmede i årene frem til Timene som er påført er timer de mottar per uke per og har nødvendigvis ikke noe å si for sitt fremtidige hjelpebehov. Tallene er basert på manuelle uttrekk fra fagsystemet. Antall personer Barn som overføres til HSO Figur 25 Manuelt uttrekk av fagsystemet per Alder / Fyller år i 2017 Antall med utviklingshemming Antall med avlastingstiltak Antall i barnebolig (100%) Under barnevernsvedtak , Blir HSO sitt ansvar etter fylte 18 år Personer med utvidet barnevernstiltak forblir Oppvekst sitt ansvar til etter fylte 23 år Figur 26 Manuelt uttrekk av fagsystemet per

45 Antall voksne som mottar helse- og omsorgstjenester År år m/puh 67 år + m/puh Figur 27 Manuelt uttrekk av fagsystemet per Figur 28 Bolig Oversikt bosted for mennesker med utviklingshemmede som er kjent for HSO Nedenfor fremkommer en oversikt over bosted til personer med utviklingsforstyrrelser som mottar tjenester fra Helse, sosial og omsorg. Personene har ikke nødvendigvis en utviklingshemming, men er i behov av tilrettelagte tjenester. Tallene viser at det er hele 8o personer over 18 år som bor hjemme hos familie (foreldre eller søsken). Tallene er basert på manuelle tellinger i fagsystemet per Antalll Aldersspennn Bor hos familie Leier Eier Ord. Kommunal bolig Avklaringsbolig 1 22 Bofellesskap Sykehjem 1 63 Utenbys/kjøpte tjenester Fosterhjem * 1 person bor delvis hos familie og avlastning, og derfor telt med begge steder. fordelt på bopel Bor hos familie Eier Avklaringsbolig Sykehjem Leier Ord. Kommunalbolig Bofellesskap Utenbys/kjøpte tjenester 80 Fosterhjem Antall Figur 28 Manuelt uttrekk av Gerica 45

46 To av de som er benevnt under bofellesskap bor fast i en avlastningsbolig. Fremover vil det komme flere brukere med atferdsutfordringer som en del av befolkningsframskrivinger. Anbefalt størrelse på et slikt bokonsept er 4 6 beboere. Drammen er per i behov av åtte boenheter til mennesker med utfordrende atferd. Hjelpebehov til de som bor hos familie fordelt på alder og timer per uke Antall personer Figur 29 Antall som bor hjemme fordelt på alder og antall timer bistandsbehov Per foreligger det 8 søknader om boliger til mennesker med nedsatt funksjonsevne. 70% Utviklingshemmede 18+ som bor i bofellesskap og hos foreldre 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 62% 62% 60% 55% 55% 59% 57% 43% 18% 48% 50% 28% 9% 2% 2% 7% 0% 0% 0% 1% 7% 16% 20% 45% 26% 20% 12% 0% 0% 45% 4% 23% 21% FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Andel utv.hemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Andel utv.hemmede 18+ som bor hos foreldre Andel utv.hemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell deler av døgnet Figur 30 ASSS 2015 oversikt over bosted for mennesker med utviklingshemming 18+ Sammenstillingen til ASSS kommunene fra (finnes ikke for 2016) viser en oversikt over utviklingshemmede over 18 år som bor i bofellesskap og foreldre. Stavanger leverte ikke tall her dette året. Kristiansand har en noe lavere andel som bor hjemme, og en noe høyere andel som bor i bolig med personell hele eller deler av døgnet. 46

47 Ulike boligkonsepter per i dag Drammen Eiendom foretar årlig vurdering av nødvendig vedlikehold ved de ulike kommunale boligene i samråd med virksomhetslederne i HSO. Antalll Ord. Kommunal bolig 16 Avklaringsbolig 1 Bofellesskap 90 Sykehjem 1 Utenbys/kjøpte tjenester 5 Fosterhjem 2 Over fremkommer en skjematisk fremstilling av hvor mange ulike boligkonsepter som finnes i kommunal regi. Antalll Aldersspennn Bor hos familie Leier Eier Figur Over fremkommer en skjematisk fremstilling av hvor mange personer som bor i bolig som ikke er tilknyttet kommunen. 47

48 2. Innspill fra workshop med medarbeidere Under workshop for medarbeidere i Drammen kommune fikk de i oppgave å beskrive hva de ønsket skulle være hovedpoenget med handlingsplan for mennesker med utviklingshemming. Under fremkommer en ordsky som oppsummering av dette: Figur 33 medarbeider ordsky med ønsker for innhold til handlingsplan 48

49 Kilder HSO-plan Læringsløp Drammen Husbanken Lovdata Barne- og familiedirektoratet Referat fra dialogmøter med politikere VTA overenskomsten Referater fra Dialogmøter mellom politikere og brukere

50 Vedlegg 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64