Salgsvekst på både sau og lam

Transkript

1 Lammesesongen 2018

2 Salgsvekst på både sau og lam 2017 var året da Nortura, i samarbeid med kundene sine, virkelig tok tak for å lage grunnlag for en bedret markedssituasjon for sau og lam. Startskuddet gikk på kongressen LAM 2017 der Nortura`s salgsrepresentant satte ambisiøse mål om å økt salg. Vi greide å øke salget med 33% før fjorårets sesong. Når vi oppsummerer 2017 i sin helhet, ble fasiten en salgsvekst på 10%. En slik salgsvekst kommer ikke av seg selv. Nortura brukte store ressurser på reklame, kampanjer, produktutvikling og rabatter. Salgsveksten har også hatt sin pris. Sauebonden har opplevd en prisnedgang på over kr 5 per kg på lam og kr 10 per kg på sau. Dette viser hvor dyrt det er blitt med overproduksjon når at alle muligheter for bruk av omsetningsavgift til reguleringseksport er borte, og hele produksjonen må ut i det norske markedet. Greier vi å holde trykket oppe og opprettholde den ekstraordinære salgsveksten vi hadde på starten av fjoråret inn i 2018? Når vi oppsummerer de fem første månedene, er det gledelig å konstatere at det gjør vi! Vi har en ytterligere salgsøkning i denne perioden på 11 % når det gjelder lam og 1 % når det gjelder sau, totalt 256 tonn eller 9%. Salgsveksten dette året bærer mindre preg av kampanjevirksomhet og dugnad. Vi har greid å etablere hverdagslam som en vare det går 9-10 tonn av hver uke. Salt lammekjøtt er blitt et etablert som et produkt som selges over hele landet. Salget av lam til våre nye landsmenn som ønsker Halal-slakta lam har økt med 13%. Salget av Halal lam utgjør faktisk 6 % av det totale lammesalget hittil i år. Industrisalget har også en veldig positiv utvikling, med en salgsvekst på hele 39% eller 194 tonn. Det kan tyde på at mange industrikunder har bygd ned sine egne lagre og derfor har større behov for å handle med Nortura igjen. Det gode salget har først og fremst ført til at Nortura sitt lager av skåret sau og lam nærmer seg et nivå der vi ønsker det skal være. Reguleringslagrene av helt slakt hos Nortura Totalmarked er fremdeles for store til at en kan friskmelde markedet. Dette gjelder spesielt sau, der en måtte innvilge store rabatter før noen norske aktører endelig meldte interesserte for å kjøpe. Vi føler likevel vi er på rett vei, og Nortura sitt vedtak om å holde stabil engrospris på lam er et uttrykk for det. Lederen i Norsk Sau og Geit oppfordra til å redusere produksjonen med 5% for å komme i bedre markedsbalanse. Statistikk fra Landbruksdirektoratet og slaktestatistikk fra Animalia tyder på at antall søyer sluppet på beite er ca 2 % lågare i år enn i fjor. Dette tyder på at en del har forstått budskapet om at det er lønnsomt for alle å redusere produksjonen litt når det er overskudd i markedet. Hva ønsker har Nortura for årets slaktesesong? Tilførselskurve omtrent som i fjor. Årets prisløype på lam skal stimulere til ca samme tilførselskurve som i Vi fikk inn vel lam fra slutten av august og ut september. Dette var litt færre enn i 2016, men nok til at vi hadde markedsdekning gjennom hele september. Årsaken til redusert slakting i starten av sesongen, var nok et større behov for sluttfôring av lam. Slaktevekt på høyde med fjoråret. Middel slaktevekt på lam i fjorårets sesong gikk ned hele 0,6 kg til 18,2 kg i forhold til Slaktevekta bør ikke noe vesentlig lenger ned nå. Vi oppfordrer derfor til sluttfôring dersom det er behov for det, slik at flest mulig av lamma holder Stjernelamkvalitet. Da holder de også krava til å bli f.eks. pinnekjøttråstoff. Vurdering av om det er mulig å redusere andelen sau av totalleveransen. Statistikk fra Sauekontrollen viser at 25 % av søyene er åringer. Dersom andelen åringer kunne reduserer med 2 %, ville produksjonen av sau gått ned med ca 600 tonn. Det ville vært et godt bidrag til bedre markedsbalanse på sau. Her må den enkelte vurdere utrangeringsrutinene sine og se på hva som er mulig. Aktivt KSL Sørg for aktivt KSL før du melder på dyr. Da kan Nortura bruke slakta i Nyt Norge -merka produkt, og du unngår stort pristrekk. Vi håper mange av dere som har sau på utmarksbeite, sanker sau og starter plukkslakting i slutten av august/starten av september, slik at Nortura er med når toget går for de store salgskampanjene for lam i dagligvarebutikkene. For å løfte salget ytterligere, må vi både utnytte sesongene bedre og øke salget av produkt som Hverdagslam mellom sesongene. Da står det igjen å ønske hverandre lykke til med Lammesesongen Vi skal stå på for å lykkes, fra beite til bord, også denne sesongen! Nortura Medlemssenter Roy Albertsen Regionssjef Midt-Norge Fagansvar for småfe i Nortura Finn Avdem Fagsjef småfe i Nortura 2 Lammesesongen 2018 Utgiver: Nortura SA Redaktør: Finn Avdem AD: Even H. Olsen, evenholsen@outlook.com Opplag: Forsidebilde: Sau på veg heim frå fjellbeitet. (foto: Kari Mørkve Jordalen)

3 Leveringsvilkår for småfe 2018 I år er det tre endringer i leveringsvilkårene for småfe. På grunn av at Nortura har behov for å redusere tilleggsytelsene, er kvantumstillegget for ull fjernet for Det er heller ikke noe effektivitetstillegg for sau fordi vi greier å styre saueslaktinga ved å variere engrosprisen og grunntilskuddet. KSL trekket er endret som følge av ny bransjeavtale. Tillegg Sats leverandør Info Puljetillegg Gjelder sau/lam og geit/kje stk: kr 10, stk: kr 15, stk: kr 20, stk: kr 30, stk: kr 40,- fra 130 stk: kr 50,- Kvantumstillegg kg: kr 0, kg: kr 0, kg: kr 1,20 over 5000 kg: kr 1,70 Sesongtillegg lam uke 32-36: kr 2,00 uke 37: kr 1,50 uke 38: kr 1,00 uke 39: kr 0,50 Puljetillegg beregnes etter antall leverte dyr (eller per innmelding dersom vi splitter leveransen). Ved samlasting beregnes puljetillegg for samlet antall. Sats er i kr per stk. Satsen gjelder årskvantum slakt og utbetales som kr per kg. Kvantumstillegget gjelder ikke ved kassert. Gjelder per kg lam levert i perioden i sesongen. Tillegg stjernelam kr 2,50 pr kg Gjelder lam etter følgende kriterier: Slaktevekt fra 15,1 kg Klasse O+ eller bedre Fettgruppe 1+, 2-, 2, 2+, 3- og 3 Tillegg Gourmetlam Uke 32-45: Kr 2,00 Gjelder lam etter følgende kriterier: Slaktevekt fra 15,1 kg Klasse R- eller bedre Fettgruppe 1+, 2-, 2, 2+ og 3- Gjelder ikke lam som går inn i nisjevarestrømmer. Lammeringstilllegg Kr 10 pr stk Gjelder lam, ung sau, sau og vær levert fra besetninger organisert i lammering. Medlemmer i lammering får ikke skyvetillegg, men prisen i ønsket uke er garantert dersom prisen er lavere i slakteuken. Gjelder også endringer i grunntilskuddet. Tillegg økologiske sau/ung sau Uke 31-45: kr 1,00 Tillegget utbetales som kr per kg, og gjelder sau/ung sau innmeldt som økologisk og merket med Debiomerker. Tillegg økologiske Stjernelam Uke 31-45: kr 3,00 Tillegget utbetales som kr per kg, og gjelder lam med Stjernelam-kvalitet innmeldt som økologisk og merket med Debiomerker. Skyvetillegg i sesong Det er ikke mulig å melde inn på ordningen kr 0,50 pr kg/uke Fra og med uke 27 til og med uke 47 Når innmeldingen i toppsesongen om høsten er større enn slaktekapasiteten, må vi ofte skyve dyr ut over ønsket slakteuke. Dette kompenseres med et pristillegg. Prisen i ønsket uke er garantert dersom prisen er lavere i slakteuken, gjelder også endringer i grunntilskuddet. Gjelder ikke for medlemmer i lammering. Tillegg RFID-merking Kr 12 per dyr Gjelder sau/lam/vær som blir levert med elektroniske øremerker. Pristillegg ullne skinn Pelssauskinn: kr 272,- Farga spælsauskinn: kr 222,- Villsau (Gammelnorsk sau): kr 142,- Statstilskudd: Villsauskinn kr 59,60 Skinn av andre raser kr 79,60 (Gjeldende fra 2. juli 2018) Dyr det skal tas ullne skinn fra, bør være slakta før midten av oktober. Det kan være aktuelt å ta pelssauskinn etter denne datoen dersom behovet ikke er dekt. Det er behov for svært avgrensa mengder med skinn fra farga spælsau og villsau. Det ønskes kun grå og gråmelerte skinn av begge raser. Når behovet er dekket, slutter en å ta ut ullne skinn. Tillegget utbetales bare for skinn som blir plukka ut. Kvalitetstilskudd lam kr 500,- pr stk klasse O+ og bedre Kvalitetstilskuddet gjelder for lam med kvalitet klasse O+ og bedre. Trekk Sats Info Hygienetrekk kr 120,- Alle dyr som slaktes med ulla på vil få trekk. Dyr som er så møkkete at de ikke kan klippes rene, vil få trekk. Hjemmeklipte dyr som er forurenset etter klipping, vil også få trekk. Dersom forurensingen har skjedd under inntransport eller oppstalling på slakteri, vil ikke produsenten trekkes. Stoppsats kr 150,- pr uke Hvis leveransen er delt på flere hentinger pga lasstørrelse eller flere dyreslag, trekkes det for en stoppsats pr uke. Hvis produsenten selv ønsker å dele sin leveranse på 2 dager, skal det trekkes for stoppsats ved hver henting. Ved samlasting fra 2 eller flere bortfaller stoppsatsen. KSL-trekk Slakt 20 % prisreduksjon (endret fra ) Slakt 20 % prisreduksjon (endret fra ) Trekkes på leveranser fra besetninger som har manglende KSL-oppfølging. (Mangler egenrevisjon og/eller har ikke lukkede avvik som er relevante for varestrømmen). Lammesesongen

4 Totalmarkedssituasjonen og prisutsikter for lammesesongen 2018 Markedet og lagersituasjonen I prognosen fra juni er det prognosert et overskudd på ca tonn sau og lam i løpet av En forutsetter da at det meste av importkvotene kommer inn. Basert på tall fra søknad om produksjonstillegg per 1. mars 2018, fostertellinger og slakting etter 1. mars, er det beregnet at bestanden av sau og lam vil bli ca. 3 prosent lavere ved beiteslipp denne sommeren sammenlignet med Slaktevektene for lam i prognosen er satt til gjennomsnittet av de siste fem årene. Det betyr en snittvekt på 18,8 kg, 0,7 kg høyere enn i fjor. I 2017 fikk vi stor saueslakting på slutten av lammesesongen på grunn av endra telledato for dyretilskudd. Saueslaktinga etter nyttår i 2018 ble tilsvarende redusert. Det prognoseres derfor med en redusert produksjon på 6,5% eller tonn. Hadde vi ikke hatt den ekstraordinære saueslaktinga i 2017, så hadde den prognoserte produksjonen i forhold til 2017 vært omtrent stabil. Dette skyldes da at det er prognosert med tyngre lam i år enn i fjor. I prognosen er det videre lagt til grunn en reduksjon i engrossalget av helt slakt på 13 prosent sammenlignet med Fjorårets salg var kraftig drevet av prisreduksjon ved salg av helt slakt fra reguleringslager og kampanjer rettet mot handelen. Slike tiltak benyttes også i år, men ikke i samme målestokk. I tillegg ser vi at salget av helt slakt er redusert i år fordi industrien bygger ned egne lager. Når prognosen fra Nortura Totalmarked viser overskudd, er det viktig at aktørene gjør sitt ytterste for å gjøre salgsprognosen til skamme. Ved inngangen til dette året lå det nesten tonn sau og lam på reguleringslager. Over halvparten av lageret var sau og ung sau. I løpet av første halvår er det lagt inn ytterligere 500 tonn. Ca halvparten av dette volumet var også sau og ung sau. Samtidig har det vært en del uttak, og ved utgangen av juni er det vel tonn på lager. Slik det ligger an nå, vil vi gå inn i ny sesong med en betydelig mengde sau på reguleringslager. Interessen for å ta ut lam er større og hvis det fortsetter, har vi håp om at lammelageret er tømt før vi går inn i ny slaktesesong. Den største utfordringen nå er med andre ord opphopningen av sau. Importen av lam så langt i år er noe høyere enn i samme periode i fjor, men betydelig lavere enn i de foregående årene. Prognosen for 2018 viser med andre ord at vi fremdeles har en overproduksjon, spesielt på sau. For å få en bedre markedsbalanse og grunnlag for å heve prisen, oppfordrer derfor Nortura Totalmarked sauebøndene om å redusere antall søyer med 4 prosent. I tillegg bør en vurdere egen utrangeringsstrategi. Ca 25 % av søyene blir skifta ut hvert år. Dersom alle greier å komme ned på en påsettprosent på 22 eller lavere, vil vi få en fordeling mellom saue- og lammeslakt som er bedre tilpasset markedet. Prisforventninger til årets lammesesong Konsernstyret i Nortura har vedtatt å holde engrosprisen på lam fra 1. halvår 2018 uendret inn i 2. halvår. Det innebærer tilnærmet samme prisnivå som i lammesesongen Omsetningsavgiften i 2. halvår er også på nivå med fjoråret. Vi ønsker lammene like tidlig som i fjor Butikkjedene ønsker også i år å komme tidlig i gang med lammesesongen, og legger opp sine kampanjeplaner etter det. Det innebærer at vi må legge opp en prisløype som stimulerer til å slakte lammene så tidlig at vi blir leveringsdyktige når sesongen er på topp i butikkene. Jo mer lam vi selger i sesongen, jo mindre overskudd vil vi få. I fjor fungerte dette bra, vi var leveransedyktige hele sesongen, samtidig som slaktekvaliteten var god. Vi ønsker oss derfor ca. samme tilførselskurve og slaktekvalitet som i fjor. Naturlig sanketidspunkt varierer mellom landsdelene, og ikke alle produsenter vil ha samme mulighet til å levere lam når prisen er på topp. Uansett sanketidspunkt, vil alle ha mulighet til å tilpasse leveransene til prisnedtrappinga i siste del av sesongen. Dessuten er det viktig å ha med seg at det kommer alle saueprodusentene til gode at noen leverer lam tidlig, slik at vi er med når kjedene starter sine kampanjer. Det er også et moment i denne sammenhengen at slike naturgitte forskjeller er ett av de elementene som distriktstilskuddet skal kompensere for. Avregningsprisen til lammeprodusenten består av flere element; engrospris, omsetningsavgift, grunntilskudd og sesongtillegg. Det er endringer i alle disse som danner prisløypa gjennom sesongen. Eventuelle endringer i skinnverdier virker også inn. Markedet for skinn svinger med moter og trender, og for øyeblikket er skinnverdien lav. Prognosen for endring av avregningspris, grunntilskudd og sesongtillegg, sammenlignet med foregående uke i høst ser slik ut: Uke Dato Prisendring kr kr kr kr 1, kr 2, kr 2, kr 2, kr 1, kr 1, kr 1,00 Figuren på neste side viser prisprognosen for sesongen 2018 sammenlignet med i fjor. Den viser at prisen i år trappes ned med samme beløp uke for uke som i Når det gjelder prisnivå i 2018, tas det forbehold om endringer i slaktekostnader, skinnverdier, m.m. som ikke er kjent på det tidspunktet dette skrives. 4 Lammesesongen 2018

5 Prisprognose lam kl R 16,1-23 kg inkl. sesongtillegg og grunntilskudd 52,00 51,00 50,00 49,00 48,00 47,00 46,00 45,00 44,00 43,00 42,00 41,00 40,00 39,00 kr/kg uke (dato) (2/7) 45,54 43,41 32 (6/8) 51,54 51,31 34 (20/8) 51,54 51,31 35 (27/8) 51,04 50,81 36 (3/9) 49,54 49,31 37 (10/9) 47,54 47,31 38 (17/9) 45,04 44,81 39 (24/9) 42,74 42,51 40 (1/10) 40,94 40,71 41 (8/10) 39,94 39,71 45 (5/11) 39,94 39,71 46 (12/11) 38,94 38,71 47 (19/11) 38,94 38,71 Som i fjor forventer vi mye saueslakting i sesongen. For å få en god avvikling av slakting, skjæring og salg, er det avgjørende at vi klarer å styre saueslaktinga utenom ukene med mest lammeslakting. Derfor ønsker Nortura å stimulere til konsentrert slakting av sau i starten og mot slutten av lammesesongen. I disse periodene har vi bedre kapasitet til å ta vare på sauen. I tillegg er det viktig at slakteriene har full konsentrasjon om å få nok lam ut i markedet i de mest hektiske ukene av sesongen. Prisløypa for sau er utformet med tanke på å stimulere til slakting før uke 36 og etter uke 43. Fra 3. september (uke 36) reduseres prisen til bonde med kr 4,00 per kg. Fra uke 43 trappes den opp mot ny topp fra 29. oktober (uke 44). Topp-prisen holdes så i fire uker før den trappes ned igjen 26. november (uke 48). Prisendring sau i sesongen Grunntilskudd Engrospris 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 kr/kg uke (dato) 31 (30/07) 32 (06/08) 33 (13/08) 34 (20/08) 35 (27/08) 36 (03/09) 37 (10/09) 38 (17/09) 39 (24/09) 40 (01/10) 41 (08/10) 42 (15/10) 43 (22/10) 44 (29/10) 45 (05/11) 46 (12/11) 47 (19/11) 48 (26/11) Lammesesongen

6 Ikke mulig å melde inn på Min side uten aktivt KSL I årets sesong er det ikke lenger mulig å melde inn slakt på Min side uten å ha aktivt KSL. Det betyr at produsent uten aktivt KSL må melde inn slakt ved å ringe Medlemssenteret. Kjøttbransjen ble fra 1. april 2018 enige om en ny avtale der bare slakt fra gårdsbruk med aktivt KSL skal inngå i produkt med Nyt Norge - merking. Kjøttbransjen ønsker at Nyt Norge -merket både skal garantere at maten er norsk og produsert av bønder som kan dokumentere at de følger norske lover og regler. Dette skal styrke tilliten til norsk mat. De aller fleste varestrømmene til Nortura ender opp i et produkt som er merket med Nyt Norge. Industrikundene krever også at varene de kjøper kan brukes til Nyt Norge -merkede produkt. I 2017 fikk ca , eller 3% av alle sau/lam Nortura slaktet, trekk fordi bonden som leverte dyra manglet aktiv KSL for gården sin. Nortura er helt avhengig av å redusere denne mengden i årets sesong. Det er derfor innført en del tiltak som skal bidra til det. Pristrekk for ikke KSL-godkjente slakt er ndret til 20% av avregningspris. For lam betyr dette i gjennomsnitt mellom 7 og 8 kroner i pristrekk. 20 % pristrekk er likt for alle slakterier i Norge. Trekket skal finansiere kostnader med å ha to varestrømmer. Det er ikke mulig å melde inn slakt på Min side uten å ha aktivt KSL. Produsenter uten aktivt KSL må derfor melde inn slaktedyr via telefon til Medlemssenteret. Her blir du rådet å vente med å melde inn dyr til KSL er på plass. For å unngå pristrekk må du derfor sørge for å ha aktivt KSL før du melder inn dyr. Gå inn på og sjekk når egenrevisjonen går ut på dato. Skjer dette midt i slaktesesongen, så gjennomfør egenrevisjon så fort som mulig, så slipper du å tenke på dette i en travel høstsesong. Sørg for å lukke alle relevante avvik og meld fra om dette til KSL. Et relevant avvik er viktig for matsikkerheten og/eller dyrevelferden, derfor bør avvik følges opp samtidig som du unngår trekk. Trenger du hjelp til å gjennomføre egenrevisjon eller lukke avvik, kan du kontakte KSL Matmerk på tlf nr , eller ta kontakt med Nortura Medlemssenter på tlf nr Felles nummer til alle Medlemssentrene i Nortura For å øke servicegraden til våre produsenter, har Nortura Medlemssenter tatt i bruk nytt telefonnummer Nummeret er gratis å ringe fra mobil. Du vil fortsatt komme til ditt lokale Medlemssenter, men dersom alle medarbeidere er opptatt der, vil du bli satt videre til et annet Medlemssenter i Nortura. Innmeldingsfrister: Min Side (web): Onsdag kl 0600 uka før ønsket levering Telefon: Innen tirsdag kl uka før ønsket levering. Medlemmer av lammeringer skal melde inn til lammeringlederen som planlegger lassa. Lammeringlederen kan også melde inn på web på vegne av medlemmene i lammeringen. Sjekkliste for innmelding og levering Medlemmer/leverandører i lammering melder inn sine dyr til lammeringlederen, som tar dette videre til Medlemssenteret gjennom en kollektiv innmelding fra ringen. De som ikke er med i lammering, melder inn sine dyr på vanlig måte til Medlemssenteret via Min side eller tlf. Ved innmelding oppgis: Leverandørnummer Antall lam Antall sau Ønsket leveringsuke Eventuell samlasting og med hvem Eventuell egentransport til slakteri Om det er økologiske dyr, villsau, nisjedyr eller dyr i retur. Signalmerker bestiller du fra Medlemssenteret eller hos lammeringlederen, unntatt for økologiske dyr der du bestiller merker hos Os Id Andre beskjeder som er viktig for slakteri eller inntransport Husk å melde fra om besetningen har restriksjoner pålagt av Mattilsynet Ved levering: Dyra må være samla og leveringsklare når dyretransportbilen ankommer Dyra skal ha godkjente og lesbare øremerker, 1 elektronisk. Husk at du bare kan bruke årets merker på årets lam. Mister et dyr øremerket, så må du bestille erstatningsmerke. Dette er forskriftsbestemt og merkene blir også brukt ved kategorisering av dyr (om dyret er lam, ung sau eller sau) på slakteriet Riktig antall dyr i forhold til innmeldte Økologiske dyr, nisjedyr, villsau (ved blandingslass) og returdyr skal være signalmerket. Dyra skal være tørre Ulla bør være fri for merkemaling, flis, møkk og vegetabiler Syke og skadde dyr skal ikke transporteres. Dyr som du er i tvil om er transportdyktige, bør settes til side og presenteres for sjåføren før opplasting. Innmelding, merking og levering av Villsau (Gammelnorsk sau) Det er viktig for slaktestatistikk, ROS-analysen og bruken av slaktedyra at villsau kan skilles fra annen sau. Når du melder inn villsau på telefon, så si fra at innmeldingen gjelder villsau. Ved innmelding på Medlemsportalen Min side, velger du avtaletype VILLSAU. Levering av kun Villsau Produsenter som leverer kun villsau på den enkelte levering, trenger da ikke å merke disse med signalmerker for villsau. Villsauen blir identifisert ut fra avtaletypen som blir registrert ved mottak på slakteriet. Levering av blanding Produsenter som leverer blandingslass av villsau og sau av andre raser, må merke villsauen med signalmerker. Da er det mulig å skille villsau og annen sau fra samme leverandør fra hverandre. Merkene må settes på av produsenten umiddelbart før levering. Ved innmelding må det opplyses om at det er villsau, og merker vil bli tilsendt i det antall som er innmeldt. 6 Lammesesongen 2018

7 Felles rutinar for retur av ullne skinn Tal ullne skinn som blir teke i retur har auka mykje dei seinare åra. Det er difor viktig å ha gode rutinar for dette, slik at denne varestraumen fungerer best mogleg for både Nortura og sauebonden. 1. Felles rutinar for kva dyr og periode vi tek ansvar for å ta returskinn Vi tek av returskinn i perioden juni, juli, august, september og oktober. Utanom desse periodane tek vi ikkje ansvar for skinn som blir øydelagde i slakteprosessen. Vi tek ansvar for å ta returskinn av lam og vårklypt sau i normalt godt hold. Fylgjande type dyr tek vi returskinn av berre på produsentens eige ansvar: Mohair og Kashmir geit/kje Sau med heilårsull Små lam og sau med feittgruppe 2- og lågare Når Nortura tek ansvar for at jobben blir gjort, betyr det at eventuelle skader på skinn blir erstatta (sjå punkt 4). Når det blir gjort på produsentens eige ansvar, blir eventuelle skader ikkje erstatta. 2. Bruk av felles skjema for bestilling returskinn Det skal brukast skjema Returskjema skinn når ein bestiller skinn i retur (søk på returskinn på Medlemsportalen, så finn du denne artikkelen. Her er det ei lenke du kan klikke på). Du kan også få skjema frå lammeringleiaren. Her skal du skrive på dersom du har ynskje om at skinnet skal sendast til eit spesielt garveri, elles blir skinnet sendt til det garveriet slakteriet har avtale med. Lever utfylt skjema med dyretransporten. 3. Felles merking av dyr ein skal ta returskinn av Dyr ein skal ta returskinn av, skal merkast av produsenten før levering med signalmerker av plast. Lammeringleiar eller Medlemssenteret har returskinnmerker og sender ut etter behov. Returskinnmerka skal delast i to, og bli sett i med vanleg merketang. 4. Felles rutinar for erstatning av skinn som blir skada Når eit skinn blir skada, skal produsenten bli tilbydd eit erstatningskinn som kompensasjon. 5. Felles rutinar når skinn er merka med pelssaulaget sine signalmerker Når dyr merka med pelssaulaget sitt signalmerke (orange) kjem til slakting, så må Donnia sin fylgjeseddel fylgje skinnet. Terje Bakken, terje.bakken@norilia.no, sms tlf , Norilia Gol sender ut Pelssaulaget sine returmerker. For meir informasjon om bakgrunnen for rutinane, så viser vi til Medlemsportalen. Felles rutiner for retur og nisje i Nortura Rutinene for retur og nisje har variert ved de ulike slakteriene i Nortura. Dette er lite hensiktsmessig fordi det kan variere hvilket slakteri et dyr blir sendt til. En prosjektgruppe fra drift og medlem har derfor laget felles rutiner for retur og nisje. Så snart alt er klar, vil du finner detaljert informasjon om dette på: Noen viktige punkter fra rutinebeskrivelsen denne gruppen har kommet fram til: Retur Retur skal være til egen husholdning. En kan derfor ta maks ca 300 kg returslakt i løpet av et år Det er laget ett felles skjema for retur der du kan bestille ulik partering, andre tjenester og hva dette koster per kg. Skjemaet finner du på eller hos Medlemssenteret. Det skal fylles ut og sendes med dyretransporten ved levering Husk å melde inn dyr du skal ha i retur på egen avtale, Retur. Dette er viktig da vi ikke kan disponere disse dyra i vår varestrøm, og det blir enklere å planlegge mannskapsbehovet på returavdelingene våre Returdyr skal signalmerkes før henting, bestill merker ved innmelding hos Medlemssenteret eller hos lammeringlederen Pris for slakting av returdyr blir fakturert per stk Ikke-medlemmer vil få et prispåslag på 50% for andre tjenester enn slakting Nisje: Nisje er slakt som skal selges eller serveres utenfor egen husholdning Krav til medlemskap og egen nisjeavtale med Nortura Partering må avtales før innmelding (Nortura-anlegg eller annen skjærebedrift) Nisjedyr skal meldes inn på egen avtale, Nisje. Dette er viktig da vi ikke kan disponere disse dyra i vår varestrøm Skjema for nisjeslakt finner du på eller hos Medlemssenteret. Skjemaet fylles ut i to eksemplar og sendes med dyretransporten ved levering Nisjedyr skal signalmerkes før henting, bestill merker ved innmelding hos Medlemssenteret eller hos lammeringlederen Målet med dette er altså at det skal være like rutiner i hele Nortura, uansett hvor dyret leveres. Prisene skal være riktige både for den som bruker og ikke bruker nisje- og returordningene. Det blir også enklere å informere når rutinene er like. Som vanlig oppfordrer vi til å ikke bestille retur av slakt i den mest hektiske slaktesesongen for lam. Kanskje du skal prøve å ta et saueslakt i retur dette året? Reduser risikoen for vêrsmak- og lukt Vi må alltid vera på vakt mot at det blir lukt- og smaksfeil på vêrlamslakta om hausten. Det er øydeleggjande for salet av lam dersom lammeslakt med lukt og smaksavvik kjem ut i mark-naden som lam. Dersom lammet kjem i kategorien vêr pga lukt- og smaksfeil, så blir avrekningsprisen nær null og det er heller ikkje bra. Årsaken til at dette skjer, er hormonelle endringar hjå vêrlamma når paringssesongen nærmar seg. Vi har difor laga fylgjande råd for å redusere risikoen for lukt og smaksfeil på vêrlam: Alle vêrlam bør vera slakta seinast tre veker før paringssesongen startar. Det betyr at vêrlam som ikkje er slaktemogne ved sanking, bør setjast på intensiv sluttfôring på kraftfôr og grovfôr eller eit godt grønnfôrbeite rett etter sanking. Sorter søyelam og vêrlam. Det er spesielt viktig dersom sluttfôringa går føre seg inne. Dette gjev også meire ro i flokken og betre tilvekst. Lammesesongen

8 Utnytt leveringsvilkåra og få betre pris Nortura-medlemmene fekk i 2017 utbetalt i middel mellom 8 og 9 kr per kg lam i form av tilleggsytingar. Dette er betaling frå fellesskapet for god kvalitet, marknadstilpassing og sparte kostnader, samt ein bonus for levering over eit visst kvantum sau- og lammeslakt til Nortura. Det er difor viktig å setje seg inn i leveringsvilkåra og tenkje igjennom korleis ein kan ta ut høgast mogleg pris. Her er eit eksempel på korleis du kan plusse på avrekningsprisen s 5 ved å utnytte leveringsvilkåra: (Vi føreset eit lam på 20 kg, levert i Gourmetlam-perioden i ei pulje på minst 15 dyr og at garden leverer minst 1000 kg saue- og lammeslakt til Nortura.) Puljetillegg: (kr 10-50,- per dyr): kr 0,50-2,50 per kg Tillegg Stjernelam: kr 2,50 per kg Tillegg Gourmetlam: kr 2,00 per kg Kvantumstillegg min kg slakt: kr 0,40-1,70 per kg Lammeringstillegg (kr 10 per dyr): kr 0,50 per kg Støtte elektroniske øyremerke (kr 12 per dyr): 0,60 per kg Sum: kr 6,50-9,80 per kg lam Dersom ein utnyttar leveringsvilkåra maksimalt og prisprognosen s 5 blir ein realitet, så vil eit R lam slakta i veke 36 betale seg med ca kr 59 per kg (inkludert grunntilskot). I tillegg kan ein unngå stoppsats på kr 150 dersom ein samlastar med ein eller fleire naboar. Oppslutnaden om lammeringane aukar Nesten 79 % av alle sau/lam Nortura slakta i 2017 kom frå ein sauebonde organisert i lammering. Nortura har nå 582 lammeringar, 8 fleire enn da vi skreiv Lammesesonghefte i fjor. Nortura er veldig godt fornøgd med at fleire blir med. Da kan vi ta ut rasjonaliseringsgevinsten med å hente fulle lass og tømme eit heilt område for slaktemogne dyr når vi fyrst er i bygda med dyretransporten. Medlemskapet i lammeringen gjer også noko med kvaliteten på lamma som sauebonden leverer og utbetaling av tilleggsytingar. Tabellen nedanfor syner høgare utbetaling av kvalitetstillegg samstundes som også puljetillegget er større hjå lammeringmedlemmene. Høgare sesongtillegg tyder også på at lammeringmedlemmene kjem tidlegare i gang med slakting om hausten. Vi håpar difor at enda fleire ynskjer å bli med i ein lammering, slik at vi også neste år kan rapportere om fleire lammeringar og auka oppslutnad! Ta kontakt med ein rådgjevar i Nortura om du vil bli med i, eller vil starte ein lammering. Resultat innanfor og utanfor lammering i 2017 Andel i lammering 78,4 % Utanfor lammering 21,6 % Kvalitet lam Innanfor lammering Utanfor lammering Vekt, kg 18,41 16,81 Klasse R R- Fettgruppe Andel Stjernelam 79 % 61 % Andel Gourmetlam 57 % 45 % Økonomi lam Innanfor lammering Utanfor lammering Avregningspris pr lam Puljetillegg Sesongtillegg Kvalitetstillegg stjernelam Kvalitetstillegg gourmetlam Lammeringstillegg 10 - Økonomisk resultat pr lam *) Forskjell pr lam 133 *) I tillegg kjem kvantumstillegg Prisprognosen skal stimulere til tidleg slakting av lam Årets prisprognose (s 5) har same profil som i dei to siste åra. Årsaka til det er at vi er godt fornøgd med effekten prisprofilen har på tilførslane våre, både når det gjeld slaktekvaliteten på lamma og når lamma blir slakta. I båe desse åra har vi dekt etterspørselen gjennom heile sesongen. På Medlemsportalen under Småfe og Beregningskalkulatorer, kan du laste ned reknearket Slakteoppgjerskalkulatoren Her kan du rekna på økonomien med å sluttfôre lam i ulike tidsperiodar med utgangspunkt i ulike vekter, tilvekstar, tilskotssonar osv. Profilen på prisprognosen skal stimulere til at ein ikkje skal presse slaktemogne lam opp mot grensa for feitt-trekk, men heller levere dei til Nortura og bidra til at marknaden får nok lam i starten av sesongen. Vi har brukt Slakteoppgjerskalkulatoren og rekna på eit lam med 44 kg levandevekt med ein slakteprosent på 42 (% slaktevekt av levandevekt) i veke 36. Tilveksten er sett til 250 g per dag om ikkje lammet ikkje blir slakta, men blir sett på sluttfôring på godt håbeite. Føresetnader: Distriktstilskotssone 2, lammering, kvantumsgruppe 3-5 tonn, levert i pulje på 130 småfe eller meir. Lammet får både Kvalitetstilskot, Gourmet- og Stjernelamtillegg t.o.m. veke 38. I veke 39 og 40 mistar lammet Gourmetlam-tillegget pga for mykje feitt. Slakteveke nr Dato vekestart Levandevekt, kg Slaktevekt, kg Klasse Feittgruppe Slakteverdi Kr/lam*) 36 3/9 44,0 18,5 R /9 47,5 20,0 R /9 49,3 20,7 R /10 50,0 21,4 U *) Prisen inkluderer grunn-, distrikts-, og kvalitetstilskot Dette eksempelet viser at slakteverdien er nokså lik, sjølv om lammet blir tyngre ved å utsetje slaktinga. Ein kan difor like gjerne levere lammet i veke 36 og spare haustbeitet til andre slaktelam som treng det betre, eller til livdyra. Vurdering av feittgruppe Vurdering av feittgruppe er gjort utifrå medel slaktevekt på lam i ulike feittgrupper i Det kan variere kor tungt eit lam er når det byrjar å avleire feitt. Lam som har hatt ein jamn god tilvekst avleirar feitt ved ei høgare vekt enn eit lam som har hatt lågare tilvekst Intensiv sluttfôring fører ofte til feittavleiring på ei lågare vekt enn meir ekstensiv sluttfôring Søyelam avleirar som regel feitt ved lågare vekt enn vêrlam Vurdering av slakteprosent Slakteprosenten (andel slaktevekt av levandevekt) på lam vil også variere ein del, men ligg ofte rundt 40%. Her er dei viktigaste faktorane som påverkar slakteprosenten: Søyelam og godt kjøttsette lam har høg slakteprosent Lam vege om morgonen før beiting har høgare slakteprosent enn lam vege om kvelden Lam vege i sankegjerde på tom vom har høg slakteprosent. Erfaringar frå Beinhelleren sankelag i Hordaland er at slakteprosenten kan liggje på 44-45% på slike lam. 8 Lammesesongen 2018

9 Bruk Min side Bruk Min side til å melde inn slaktedyr og livdyr, se hvilke dyr du har innmeldt, eller sjekke dine slakteresultater. Er du med i lammering, skal du melde inn til din lammeringleder. Min side er mobiltilpasset, så det du kan gjøre fra din pc, kan du også gjøre fra din telefon eller ditt nettbrett. NB! Dette er ingen app, du logger inn på Min side fra medlem.nortura.no. Har du ikke KSL på plass, får du ikke melde inn slaktedyr på Min side. Da må du kontakte medlemssenteret på tlf for innmelding. Aller helst bør du vente med innmelding til KSL er på plass. Har du behandlet dyrene dine og har tilbakeholdelsesfrist for slakting, får du en melding om det ved innmelding. Husk da ikke å levere dyr som har tilbakeholdelsesfrist. Her er kort noe av det du gjør på Min side: Innmelding av slaktedyr Webinnmelding på Min side er en svært enkel, rask og trygg måte å registrere innmeldinga på. I tillegg sparer du medlemssenteret for den jobben du selv kan gjøre. Innmeldingsfristen er også forlenget til kl onsdag, mens telefoninnmelding på til medlemssenteret er tirsdag kl Innmelding på avtalevarestrømmer er kun på web. Svært mange sjekker sine slakteresultater fortløpende, så derfor burde andelen innmeldinger på Min side også vært høyere. Småfe ligger en del etter andre dyreslag. Medlem i lammering Medlemmer i lammeringer skal ikke bruke webinnmelding, men melde inn sau og lam til lammeringlederen. Lederen får da oversikt over tilgjengelige dyr i ringen og planlegger lasset ut fra det. Det er viktig å ha korrekt antall voksne dyr og lam for å tilpasse kapasiteten under transport. På Min side melder lammeringlederen inn dyr på vegne av de enkelte medlemmene i ringen. Nortura Medlemssenter delegerer rettigheter til lederen av lammeringen på vegne av deg, om du ikke har gjort dette selv. Lammeringleder Lammeringlederen har oversikt over alle innmeldinger i ringen, og hentedag på leveransene når lass er planlagt. Mine leveranser Så snart slakteskrotten har passert vekta på slakteriet, finnes opplysningene om klasse og vekt under Oversikt, Mine leveranser. Opplysningene er rådata fra slaktehallen så endringer kan skje i ettertid. Avregningskontoret kan i noen tilfeller gjøre endringer før avregninga er klar. Under Mine leveranser finner du oversikter som går inntil 14 måneder tilbake. Trenger du eldre oversikter, går du enten til Avregningsbrevarkiv eller du kan sende en e-post til medlem@nortura.no. Avregninger Avregningsbrevet du mottar er brutto beløp. Dersom du har trekk på avregningen, vil du få melding med spesifikasjon av trekket ved forfall, ca en uke etter avregningsbrevet. Trekket kommer som fradrag ved selve betalingskjøringen. Avregningsbrevarkiv I avregningsbrevarkivet finner du alle dine avregninger, her søker du bare på dato. Fakturaarkiv I fakturaarkivet finner du alle dine fakturaer fra Nortura som eksempelvis på livdyrkjøp, rådgivingstjenester og medlemskjøp. Min profil På Min side under Min profil kan du endre din personlige informasjon som telefonnummer og e-postadresse, og du kan melde deg på SMS-varsling av prisinformasjon på ditt dyreslag. Er du Norturamedlem, får du også en del nyttig informasjon kun på e-post, så riktig e-postadresse er vesentlig. Ved å huke av for SMS-varsling har du alltid oversikt på prisendringer som kommer. Skaff deg passord Nortura SA er knyttet opp til tjenesten «Felles brukernavn og passord i landbruket», Landbrukskatalogen, som eies og driftes av Produsentregisteret SA. Påloggingsinformasjonen er den samme som for pålogging til KSL, Tine, Geno, osv. Brukernavn er identisk med det 10-sifra produsentnummeret. Har du ikke passord, eller har glemt det, kan du bestille det hos Produsentregisteret som administrerer tildeling av passord, kontakt på e-post: prodreg@prodreg.no eller telefon Du kan også gå direkte på eller få det fra påloggingsida Glemt passord. Har du ny adresse? Om du har fått ny gateadresse eller andre endringer på din adresse eller e-postadresse, er det viktig at du oppdaterer den. Innføring av gateadresser i nye områder som ikke har hatt det tidligere gjør at post som ikke inneholder fullstendig adresse ikke kommer fram til deg, og du kan du gå glipp av viktig informasjon. Du kan ringe medlemssenteret på , eller sende oss en e-post på medlem@nortura.no med din nye adresse, husk da å skrive ditt leverandørnummer i meldingen. Sjekk samtidig om det er riktig e-postadresse som ligger inne på deg, vi får en del e-post i retur på grunn av feil i adressen. Det kan være bare en bokstav, eller et tegn. Registrer deg på Landbrukets Dataflyt Nortura har elektronisk avregningsbrev for alle leverandører og medlemmer. Avregningsbrevet sendes som e-post, og kun om du har reservert deg mot å få e-post, vil du få det i posten. Det er da viktig at du gjør som andre bønder og registrerer deg i Landbrukets Dataflyt. De aller fleste regnskapsførerne i Norge har tilgang til Nortura sine avregninger elektronisk via «Dataflyt i landbruket». Dermed er det ikke lenger behov for avregningsbrev på papir som regnskapsbilag. Regnskapsfører får avregningen ferdig kontert i regnskapet. Om du ikke allerede har tatt dette i bruk, må du registrere deg i samtykkeregisteret på landbruketsdataflyt.no for at regnskapsføreren skal få tilgang til dine avregninger elektronisk. Alternativt kan du skrive ut bilaget selv. Snakk med din regnskapsfører, eller les på landbruketsdataflyt.no hvis du trenger mer informasjon. Lammesesongen

10 Saueinteressa på topp i Øvre Hallingdal Liv i full sving med gjetarhunden sin, Ben. Ein travel, solrik dag i mai fekk vi lov til å bruke nokre timar av tida til familien Lilleslett /Tveide heime på garden Strøm i Øvre Hallingdal. Familien består av døtrene Liv, Johanne og Eirin mor Torunn Tveide og far Jon Lilleslett. Heile familien var med å viste fram sau, fjøs og beite. Av Finn Avdem, fagsjef småfe i Nortura Kvifor sauebonde? Jon er utdanna frå Norges Landbrukshøgskule på Ås (nå: NMBU), medan Torunn er utdanna autorisert rekneskapsførar. Dei kunne difor vald andre vegar enn å bli sauebønder i Hallingdal. Korleis vart de sauebønder på Strøm? Både Jon og Torunn kjem frå gard og har difor fått bondelivet inn med morsmjølka. Jon kjem frå eit mjølkeproduksjonsbruk i Hovet og har vore heime i alle feriar og jobba som avløysar. Han har difor godt nettverk blant bøndene i bygda, noko som har kome godt med når det var behov for å leige meir jord. Jon starta yrkeskarrieren som rådgjevar på småfe med kontorplass på Forus på Jæren, midt i smørauget for ein saue-interessert nyutdanna sivilagronom. Den som lærte mest av Rogalandstida var nok eg ler Jon. Det er mange flinke og interesserte sauebønder der og eit fantastisk miljø! Lengten etter Hallingdalen vart likevel for sterk, og etter kvart gjekk flyttelasset heimatt og til jobb i Hallingdal Økonomiservice for Torunn og avløysar- og rådgjevarjobb på Nortura Gol for Jon. Draumen om eigen gard låg alltid der, og da Nortura-rådgjevar Per Liahagen ringte og fortalde at det var ei besetning på 36 søyer til sals, så var dei ikkje vanskelege å be. Etter den spede oppstarten har dei bygd opp sauedrifta si stein for stein. I 2006 kom Strøm, eit lite bureisingsbruk frå 1909, for sal. Her var det 60 mål dyrka mark, litt beiter og eit lite kufjøs bygd i Da slo Torunn og Jon til, og dermed hadde dei eigen gard. Jon ynskte å vera fulltidsbonde. Så da måtte det byggjast og utvidast med sau. Sidan 2006 har dei difor kjøpt ein gard til saman med bror til Jon som tilleggsjord, tre sauebesetningar og bygd på fjøset. I tillegg til familien på fem, bur det i dag 470 søyer og 7 gjetarhundar på Strøm. Rimeleg, rasjonelt og enkelt fjøs Fjøset er verdt eit kapittel for seg. Her har ikkje nokon utstyrs- og fjøsleverandør tent seg veldig rike. Det opphavelege kufjøset har fått eit stort påbygg i form av ein stålbogehall med ei skinne i taket som avstivar bygget. I skinna heng ein rundballekuttar og ei silotalje. Golvet består av eit lag med grus og flistalle. Veggane er kledd med finerplater innvendig og vanleg kledning utanpå. Eit opphøya møne og luftinntak med vindbremseduk langs langveggane syter for god naturleg ventilasjon. Klimaet i fjøset var veldig bra den dagen vi var der, til tross for at fjøset var fullt av sau og gradstokken viste nærare 20 grader pluss ute. Vatn er eit rimeleg og 10 Lammesesongen 2018

11 viktig fôr for sauen. Fjøset har difor mange frostsikre drikkekar med sirkulasjonspumpe der ein kan auke temperaturen på vatnet på kaldaste vinteren. Da vil sauen ha vatn også på denne tida av året. Når lamminga kjem, blir det montert opp drikkekar i alle lammingsbingar. Låven på gamlefjøset blir også omgjort til fødestue i lamminga, slik at det er plass til at ca 220 søyer kan ha eigen lammingsbinge samstundes. Fjøset har ei enkel innreiing i tre med langsgåande eteopning. Jon hadde foredrag på LAM 2011 om Det optimale sauefjøset for bonden, sauen og lommeboka. Her utfordra han publikum på løysingar for å unngå at lam kjem på fôrbrettet. Da fekk han klar beskjed om at dersom eteopninga var 17 cm høg og avstand frå eteopning til golv ca 60 cm, så kjem det ikkje lam på fôrbrettet. Dette har dei prøvd ut og det fungerer! Bingefrontane og fôrbrettet er skrudd opp på stålbukkar som er 75 cm i botn. Bukkane har regulerbare føter. Når tallen stig, kan dei difor forlenge føtene og løfte opp både fôrbrett og bingefront med silotalja. Jon fortel at han snekra og skrudde saman heile innreiinga til 670 sau på tre dagar. Kostnaden var kr til stålbukkane og tremateriale hoggen i eigen skog. For å kunne nytte romma i det gamle kufjøset på ein rasjonell og enkel måte, er det bygd takoverbygg ved sidan av fjøset og framfor gjødselkjellaren. Under takoverbygga får sauene surfôr etter appetitt i rundballehekk og kraftfôr i enkle krybber. Rundballehekkane er bygd opp 40 cm for å unngå at lamma kjem opp i rundballehekken og skjemmer ut fôret. Dette betyr at dei må oppi hekken og tildele ferskt fôr frå midten mot slutten av kvar rundball. Dette er litt arbeid, men søyene får ferskare fôr samstundes som ein unngår at midtpyramiden med surfôr veltar over hovudet til sauene. Det er påsettlamma som får appetittfôring med surfôr om vinteren. Dei vaksne søyene blir lett for feite, og søyer med mange foster blir tunge med appetittfôring, synes dei. Grovfôr er ein knappheitsfaktor, og svinnet må difor reduserast mest mogleg. Ut frå deira erfaring, går gjerne 25 % av fôret tapt med appetittfôring i rundballehekk. Difor får dei vaksne søyene avgrensa med surfôr to gonger for dagen og litt kraftfôr gjennom heile vinteren. Uisolert tallefjøs har både fordeler og ulemper. Den største fordelen er at det er rimelegare å byggje, men det er også eit godt fjøs i lamminga. Klimaet er bra og dei nyfødde lamma set pris på ein tørr og lun talle. Når 6-7 søyer lammar samstundes, er det fort gjort at ein lam kan bli liggjande og bli nedkjølt på eit vanleg drenerande golv. Ulemper er sjølvsagt strøkostnaden og at gjødselverdien av tallen er mindre enn av blautgjødsel. På den andre sida er det enklare og billegare gjødsle med kunstgjødsel enn møkk når ein haustar gras på 15 forskjellige gardsbruk i ei travel tid! Ein må vera godt kledd når gradstokken kryp ned mot minus 30, og det er heller ikkje enkelt å skru småtteri i slike temperaturar, men sauen lir ingen nød! Dei prøver også å få til godt fortørka surfôr som ikkje frys. I sum har dei brukt ca 2,5 millionar på fjøset sitt, altså ca per sau. Lite overskotslam og tidleg beiteslepp Til tross for eit forholdsvis høgt lammetal, har dei ikkje mange lam i overskotslambingen. I driftsopplegget til Jon og Torunn må søyene syne kva dei duger til. Den dagen vi er på besøk, lammar ei tvillingsøye. Søya er i godt hold og i sin beste alder med mykje mjølk i juret. I nabobingen går ei søye med fire jamne fine lam. Torunn går da straks i gang med å adoptere den eine firlingen til tvillingsøya. Gode søyer må difor gå med tre lam. Store og godt utvikla åringar som kjem med eit lam, får gjerne også eit adoptivlam. God vinterfôring, slik at søyene er i godt hold, og gode vår- og fjellbeite er viktige faktorar for å lykkast med eit slik intensivt driftsopplegg. Dei meiner også at søyene har godt av å kome ut forholdsvis kort tid etter lamming. I år var dei fyrste søyene ute på beite alt 8. mai. Den fyrste tida får søyene tilgang på både kraftfôr og rundballesurfôr ute på beite. Dette gjev god overgangsfôring, samstundes som dei er mindre avhengige av at det er nok vårbeite når søyene kjem ut. Ein får også gjort tilsyn når ein er rundt på vårbeita med kraftfôr. I fjellbygda kan det godt kome snø i slutten av mai. Med tidleg beiteslepp må ein difor alltid sørge for at søyer og lam finn ly om så skulle skje. På vårbeitet vi besøkte, var det gjødselkjellaren i eit gamalt fjøs som var rydda og teken i bruk i bruk som ly. Her får søyene også kraftfôr, og dei blir difor vande med å bruke rommet. Sauekontroll-resultata syner at dei lykkast bra med produksjonen sin. Tilvekst frå fødsel til haustvekt ligg som regel mellom g per dag per lam, med ca 2,25 lam per søye om våren. Styrt sluttfôring av slaktelamma og påsettlamma har prioritet Jon er ingen tilhengar av appetittfôring med kraftfôr ved sluttfôring av slaktelamma om hausten. Han meiner beite- og grovfôropptaket går ned når lamma blir liggjande rundt kraftfôrautomaten. Sluttfôringslamma blir sortert i grupper etter vekt og sleppt på ulike beite. Dei minste lamma får mest kraftfôr. Slik oppnår dei litt ulik tilvekst og større puljar med lam som kan slaktast samstundes. Kvalitetspoenget frå Resultat- OversiktSlaktedata (ROS) var 10,5 på 794 lam i Det var dei godt fornøgd med. Påsettlamma får dei beste beita som ofte er på jordene heime på Strøm fordi det er her dei fornyar enga oftast. Målet er at påsettlamma skal bli godt utvikla produksjonsdyr som kjem i brunst til rett tid og produserer to gode lam fyrste sesongen. Avlsbesetning Torunn og Jon er medlem i Hol Vêrering. Avlsarbeidet er jo interessant, men dei nye registreringane er krevjande i ei stor besetning. Å vera avlsbesetning betyr at ein skal produsere eit godt grunnlag å drive avl på gjennom å lage like avkomsgrupper og mest mogleg tilfeldig paring med prøvevêrane. Søyene som blir inseminerte og para med elitevêrar er handplukka, men dei sørger for at elitevêrane får omtrent like mange søyer kvar dag. Avlsarbeidet har ført til at dei gjennom åra har levert 4-5 seminvêrar til Staur. Utfordringa med det er Lammesesongen

12 at ein må stå til rette for kvaliteten på vêren når ein står i baren på neste Lammekongress og tek seg ein øl! Gjetarhundane viktige Alle i familien har sin eigen gjetarhund. Dei kjøper kvelpar og trenar hundane sjølve. Dei har til og med ordna seg eit 8 mål stor opplyst areal der dei kan trene hundane gjennom heile vinteren. Hundane er viktige for å ha kontroll på sauen, og dei blir brukt både inne ved for eksempel fosterteljing og ute ved flytting og veging av sau. Hundane er også gode å ha i sauesanken, spesielt på ettersank om hausten. Ein god leitehund finn mykje sau. Konsernstyrearbeidet Jon er nå inne i sit andre år som konsernstyremedlem i Nortura. Etter årsmøtet i år vart han også konsernstyret sin representant i Fagutvalet for småfe. Dette tek mykje tid, og det blir mange møter. Torunn har difor gått ned i 60% stilling for å vera meir heime og stelle sau. Ho og resten av damene i familien har full kontroll, så det går bra! Familien Lilleslett/Tveide i solkroken, frå høgre Liv, Torunn, Johanne, Eirin og Jon. Jon legg ikkje skjul på at det har vore eit krevjande år i konsernstyret, og han visste nok ikkje heilt kva han gjekk til da han sa ja til dette vervet. Sauen set pris på skygge ein varm dag på vårbeitet. Eit enkelt takoverbygg og ein tom gjødselkjellar, så har ein rimelege, men funksjonelle kvadratmeter til sau. Enkelt, men rasjonelt sauefjøs på Strøm. God stemning ved overskotslambingen. Rundballehekkane er bygd opp 40 cm. Matter under rundballane gjer at surfôret held seg smakeleg lenger. Har du nokre tankar om korleis vi skal få ned overproduksjonen på sau og lam? Det har jo skjedd mykje positivt i Nortura det siste året. Satsing på Hverdagslam, salt lammekjøtt osv har løfta salet utanom sesongane. Det har også vore godt sal både i grillsesongen, til jul og påske. Vi er difor godt i gang, men det har førebels ikkje vore nok til å få ned reguleringslagra til Nortura Totalmarked. Ein bør difor greie ut om det er mogleg å finne praktiske ordningar der fellesskapet er med å betaler den som vil redusere produksjonen sin. Snart beiteslepp i fjellet Torunn og Jon har sauene på to gode høgfjellsbeite. Dei er organisert i beitelag og samarbeider om rapportering til Organisert beitebruk, men dei er åleine om tilsyn og sanking. Dette har både fordelar og ulemper. Det er kjekt og sosialt å vera mange folk når noko skal skje, men samstundes er det meir fleksibelt å vera sin eigen herre. Sauesanken kan til dømes skje midt i veka når det er enklare å få tak i ein Nortura-bil. Våren har eksplodert også i Øvre Hallingdal. Det betyr tidleg beiteslepp, og dei er spente på korleis beitesesongen blir. Snøen smeltar fort og det kan bli tidleg haust i fjellet. Eirin sørger for litt støttefôring. Besøket går mot slutten. Våren er ei travel tid for sauebonden, men vertskapet har synt ein imponerande ro medan Nortura sin utsende medarbeidar har spurd, kommentert og diskutert sauedrifta i fleire timar. Nå ventar ein gjerdingsjobb for sauebøndene på Strøm. Sauene byrjar å vise interesse for nokre frodige hagevekstar i nærleiken av eit av dei mange vårbeita. Da er det eit lurt å sørge for tette gjerde for å behalde eit godt naboskap. Vi takkar for oss og nokre lærerike og trivelege timar saman med familien Lilleslett/Tveide. 12 Lammesesongen 2018

13 Er det mogleg å redusere andelen sau? Frå auka saueslaktinga frå ca sau til sau. I 2017 auka saueslaktinga kraftig, mest på grunn av endra teljedato, til sau. Tradisjonelt har Nortura hatt godt sal av saueslakt til store og viktige industrikundar. I 2014 og 2015 vart ca 40% av all sauen Nortura slakta seld som heile slakt til industrikundar. Dette har endra seg dramatisk. I 2016 og 2017 vart under 20 % av sauen seld som heile slakt til industrikundar. Nortura har difor ei kjempeutfordring med å finne nye kundegrupper og nye produkt til ei stor mengde sau som ikkje lenger blir seld til industrikundane. Det blir jobba med dette, og vi greier å auke salet litt, men ikkje nok. Vi ynskjer difor å utfordre sauebonden på om det er mogleg å levere meir lam per sau som blir slakta. På no/ finn ein slaktestatistikk heilt attende til Den viser ei positiv utvikling i så måte. I 1996 slakta sauebonden ca 2,5 kg lam per kg sau. I dei tre siste åra har dette forholdstalet vore omtrent 4 kg lam per kg sau. Det er veldig bra! Spørsmålet er om det er mogleg å auke dette forholdstalet enda meir? Vi har difor prøvd å rekne på korleis ulike tiltak slår ut. Utgangspunktet for utrekningane er ein sauebonde som har denne produksjonen: 100 vinterfôra sau 25 % av søyene blir skifta ut kvart år (25% påsett) Av desse søyene er det 5 % som går tapt i løpet av året Medel slaktevekt på lam er 19,5 kg Medel slaktevekt på sau er 31,0 kg Avdråtten er 1,5 lam per sau om hausten, dvs at det blir slakta 1,25 lam per sau Denne sauebonden slaktar 3,9 kg lam per kg sau Tiltak Forholdstal kg slakta lam/kg slakta sau Redusere påsett % til 23 4,4 Auke avdråtten til 1,7 lam per sau om hausten Auke medel slaktevekt for lam med 0,5 kg til 20 kg pr lam Desse utrekningane syner at produksjonen per sau, men også påsettprosenten er viktig for forholdstalet mellom slakta lam og slakta sau. Spørsmålet er om det er mogleg å redusere påsettprosenten utan at det blir lågare produksjon og meir sjukdom? Her må kvar enkelt tenkje igjennom sine eigne rutinar for å utrangere søyer. God oversikt gjennom å vera med i Sauekontrollen vil her vera til stor hjelp. Jon Lilleslett, som vi har intervjua i dette bladet, sa dette på eit fagsamling for nye saueprodusentar på Gol i vinter: 4,6 4,0 Er slaktedyra dine transportdyktige? Både Nortura og Mattilsynet har stort fokus på at alle dyr er transportdyktige når dei blir lasta opp på ein Norturadyrebil. Det er difor viktig at alle som er involvert i transport av dyr, set seg inn i kva forskriftene seier. Dette gjeld bonden som har ansvaret for at dyra han sender til slakt er friske og kan transporterast, og sjåføren som har ansvaret for at dyra han tek om bord i bilen er transportdyktige. Mattilsynet har laga ein rettleiar for å gjera det enklare å vurdere om eit dyr er transportdyktig eller ikkje. Dei skriv dette om produsenten sitt ansvar: Dyreholderen er den personen som har ansvaret for dyret hos avsenderen. Dyreholderen kjenner dyrene best og skal vite hvilke dyr som er syke eller skadde, eller som har vært det i tiden før transporten. Dyreholderen er ansvarlig for at dyrene som blir levert til transportøren, er friske og egnet til å bli transportert. Dyreholderen skal også gi nødvendige opplysninger og vise dyrene frem for dyrebilsjåføren, før de lastes på bilen, slik at sjåføren kan gjøre en totalvurdering av dyrene, reisetiden, plass på bilen osv. For eksempel er det nødvendig at sjåføren får opplysninger om dyr som er dårlige til beins, men som tilsynelatende går greit fra fjøset til dyrebilen. Et annet eksempel er opplysninger om drektighet, som sjåføren ikke har mulighet til å vurdere uten korrekte opplysninger fra dyreholderen. Dyr som er skada eller har skavankar vil gjerne gøyma seg i flokken, og dermed kan dei bli lasta om bord utan at dette blir oppdaga. Når flokken kjem inn på slakteriet, viser det seg kanskje at dyret ikkje burde vore transportert. Det kviler difor eit spesielt ansvar på produsenten; han må sjå nøye over flokken før sending. Dyr han er i tvil om skal setjast for seg, slik at sjåføren kan gjera ei vurdering før han laster. Dyr som blir kassert på slakteriet av årsaker som ikkje kan ha skjedd under transporten, eller dyr som av ein eller annan grunn ikkje er eigna til mat (for eksempel avmagra), vil ikkje bli avrekna på produsenten. Gå inn på Medlemsportalen til Nortura og søk på Transportdyktighet. Da vil du finne ein liten artikkel om temaet og ei lenke der du kan laste ned heile rettleiaren frå Mattilsynet. Kanskje kan ein del søyer som har produsert jamt to lam kvart år, halde eit år eller to til utover det som er vanleg aldersgrensa for utrangering av søyer? Kanskje er det ein del søyer som ikkje er gode nok til å vera avlssøyer, men som kan vera greie brukssøyer til å produsere slaktelam nokre år? Det finst sikkert også andre utrangeringsårsaker der tvilen kan koma søya til gode. Sjekk kor mange kg lam du slaktar per kg sau og tenk igjennom om det er mogleg å gjera noko med dette. Nortura held fram jobben med å selje meir sau og dermed lage grunnlag for ein betre pris. Flotte tvillinglam, kven er søye og kven er lam? (foto: Kari Sandviken Rusten) Lammesesongen

14 Økende etterspørsel etter norsk lammeull TIND Lamullgenser fra Rauma Collection i 100% norsk ull. Norsk lammeull med på strikkerevolusjon Tradisjonstunge Rauma Ullvarefabrikk er blant de første tekstilbedriftene i verden som kan produsere hele, ferdigstrikkede plagg i flerfargede mønster. Målet er å gjøre maskinstrikk lønnsomt i Norge, sier daglig leder Arnstein Digernes. Tidligere måtte vi sammenføye plaggene manuelt. Det var tungt og tidkrevende arbeid. Nå har vi fått en mulighet for å tre-til firedoble produktiviteten per ansatt, forteller Digernes. - Vi kan fortsatt ikke konkurrere med lavkostland i pris, men det viktige har vært å få frem et høykvalitetsprodukt av norsk ull til en akseptabel pris, og der alle prosesser er utført i Norge Ikke enkelt Rauma har investert i 3D strikkemaskinen Shima Seiki Mach2x. Med sine fire nålsenger gjør den noe ingen andre strikkemaskiner klarer, nemlig å strikke hele, flerfargede plagg med mønster. Rauma er sammen med to utenlandske fabrikker, én italiensk og én engelsk, de første i verden til å skaffe seg den nye strikkemaskinen. Maskinen er imidlertid ikke bare å ta i bruk. Dette er en krevende teknologi hvor det ikke bare er å trykke på en knapp og så kommer det ut ferdigstrikkede plagg. Den setter store krav til kompetanse både når det gjelder programmering, betjening av maskinen og vedlikehold, sier Digernes. Krever råvarer av ypperste kvalitet Maskinen stiller også strenge krav til garnkvaliteten. - Igjen har vi fått bekreftet hvor viktig det er å ha full kontroll på råvarene, altså ulla. Vi har i mange år jobbet med Nortura og deres datterselskap Norilia for å få utsortert den beste lammeulla. Norsk ull er kjent for god elastisitet og spenst, noe som gir lette og luftige plagg som ikke siger, sier Digernes. Nytt lamullgarn av C1Fin fra Hillesvåg Ullvarefabrikk Hillesvåg Ullvarefabrikk har lansert Vilje og Sol lammeullgarn spunnet av norsk lammeull C1 Fin, 28 micron. Ulla vi kjøper fra Norilia er Svanemerket og har flott krus og spenst. Det gjør denne fiberen velegnet til luftige, myke og lette kardegarn, sier daglig leder Øyvind Myhr. Myhr kan også fortelle at Hillesvåg har satt økt miljøfokus på bruk av fargestoffer i sin produksjon. - Vi markerer dette ved å kun bruke GOTS-godkjente fargestoff i vår fargeserie til Vilje og Sol lammeullgarn. GOTS (Global Organic Textile Standard) stiller krav til at fargestoffer er biologisk nedbrytbare og giftfrie, noe som er bra både for miljø og helse, forteller Myhr. Flere norske merkervarer tar i bruk mer norsk ull Ulvang er blant norske merkevarer som nå ser på muligheten for å ta i bruk mer norsk ull i sine kolleksjoner. Ulvang Raggsokk grovstrikket med varm norsk ull har rukket å bli en klassiker. I fjor høst lanserte Ulvang også Vegard genseren i 100% norsk ull. Denne høsten kommer en ny genser i ull fra gamalnorsk sau! I tillegg til strikk, ser flere merker på å bruke norsk ull som fôr i jakker. Amundsen Sports og Aksel Lund Svindal sitt nye merke Greater than A er blant pionerene på området. Begge har lansert jakker isolert med norsk ull. Og flere norske merker ser ut til å komme etter. Her kan det komme mye spennende fremover. 14 Lammesesongen 2018

15 Sol Lamullgarn fra Hillesvåg Ullvarefabrikk. (foto: Lena-Therese Lie) Ta vare på ullkvaliteten! Norske ullvarefabrikkar og merkevarer set høge krav til ullkvalitet. God ullkvalitet er også viktig for eit godt ulloppgjer. Å ta vare på ullkvaliteten er viktig for ein god økonomi i sauehaldet. Sjef for ullstasjonen på Gol, Terje Bakken, minner om desse viktige tiltaka for å ta vare på ullkvaliteten: VARDE genser fra Rauma Collection i 100% norsk ull. 1. Levér tørre lam. Når ein pressar våt ull, skjer det same som når ein pressar vått høy, det går varmt og det blir mugg og ulla blir øydelagd. 2. Unngå bruk av kutterflis ved transport og fjern tistlar frå haustbeitet. Kutterflis og tistlar er dei mest vanlege årsakene til at ull kjem i klasse V i staden for i klasse C1. Dette gir eit pristap på nærare kr. 60,- per kilo 3. Hald ulla rein. Unngå at ulla blir veldig tilskitna eller full av grovfôrrestar. Sørg for at lam som blir sluttfôra på grovfôr og kraftfôr har eit fôringsopplegg som held ulla rein. Skitten og tilgrisa ull kan også gje store pristap. 4. Unngå merkemaling i ulla. Ull med merkemaling blir kassert. Bruk i staden sida av mulen til merking. Merk ikkje lamma i ullfellen eller nedst eller midt på mulen, då dette kan føre til at lamma merkar kvarandre i fellen. Under Rapporter og Slakteanalyse sau/lam på Min Side kan du sjekke kor mykje du får i oppgjer for ulla du leverer, og om du ligg over eller under middelet i Nortura i kr. per kg ull. Rocker Jacket fra >A isolert med norsk ull. (foto: Kristoffer Myhre) Lammesesongen

16 Gilde har hatt en god start på året med god mottagelse av Hverdagslamserien, spesielt hos Norgesgruppen som virkelig har gått om bord med disse produktene. Lammedeigen blir forbedret til høstens sesong, ved at vi tar ut salt og vann. Da er håpet at enda flere kunder ønsker dette produktet også. Etter at Gilde lanserte Hverdagslam, viser kundeundersøkelser at flere synes det er enkelt å lage fristende hverdagsretter av lammekjøtt. Hverdagslamproduktene fikk grilloppskrifter før årets grillsesong. Sammen med andre gode, etablerte grillprodukter, som rødvinsmarinert fårefilet, marinerte grillskiver, fryst lammelår og lammebog i skiver, så har vi et bredt grillsortement på både sau og lam som selger bra. Grillaksjonen i samarbeid med Norsk Sau og Geit var også med å løfte salget og sette fokus på sau og lam på grillen. Gilde er rigget for godt salg av sau og lam Gilde kommer også med et bredt sortiment på ca. 60 produkter til høstens sesong. Utvalget vil bestå av Gilde standard lammeprodukter som lammelår i skiver, fårikålkjøtt og helt lammelår. I tillegg satser vi videre på flere regionsserier; Hallingskarvet som selges hos Meny, Høgfjellslam hos Kiwi, Polarlam, Klosterlam og Stjernelam fra Voss hos Rema og Gourmetlam hos Coop. Hos REMA kommer også håndsurrede lammesteker med og uten krydder. Stekene selger veldig godt, og vi ser at mange forbrukere setter pris på å kunne kjøpe en beinfri lammestek. Spesielt de yngre forbrukerne synes det virker vanskelig å tilberede helt lammelår. Forbrukeren er villig til å betale en høyere pris for stekene, og på den måten bygger vi også verdi inn i kategorien lam, noe som er positivt for lammekjøtt generelt. 16 Lammesesongen 2018

17 Samtidig er det viktig å fortsette med kommunikasjonen rundt Hverdagslam, slik at vi bygger kjennskap til produktene og får flere til å kjøpe. Nøkkelen til et økt salg av lammekjøtt er å få nordmenn til å spise lam gjennom hele året, og ikke minst i hverdagene som det tross alt er flest av. Ytre salg jobber spesielt med økt distribusjon av Hverdagslam skav etter at dette produktet fikk terningkast 6 i VG`s kåring av årets matnyheter. På pinnekjøtt møter Gilde sterk konkurranse fra kjedenes egne merker, blant annet Henriettes hos Coop og Spekeloftet hos Rema, og det er derfor ekstra viktig at forbrukeren skal føle seg trygg på at de får et godt pinnekjøtt når de kjøper Gilde. Med bakgrunn i et testresultat som vi ikke var fornøyd med på Gilde urøkt pinnekjøtt i fjor, har vi jobbet ytterligere med forbedringer av prosessene som skal sikre en jevn og god kvalitet hver gang. I tillegg så skal vi satse videre på Gilde Røkt Pinnekjøtt, pinnekjøtt fra regionsseriene og nykommeren fra i fjor Pinnekjøtt av lammebog. Nortura har et stort behov for å øke salget av sau. Kundene som kjøper Halalslakt tar unna mye lam. Fra årets sesong jobbes det med å få på plass også Halalslakting av sau. Sau som skal selges til mindre kjøttforretninger, må kløyves og ryggmargen fjernes. Flere Nortura-fabrikker får nå utstyr på plass for å kunne gjøre denne jobben. Det satses videre på etablerte produkt som ulike spekevarer, sodd, vossakorv, beinfritt fårekjøtt til PROFF-markedet osv. I tillegg kommer to nylanseringer: Ferdig Tikka Masala-gryte av får med deilig krydret saus og ferdig frossen fårefrikasse med smakfull kraft. Dette er lettvint mat som passer i hverdagen eller når sulten melder seg etter en lang tur i høstfjellet eller i skiløypa! Da er det bare å brette opp ermene og jobbe for god listing hos kundene våre! Lammesesongen

18 ET MATMAGASIN FRA NORTURA PROFF 1. utgave DON T GO BACON MY HEART ET MATMAGASIN FRA NORTURA PROFF Eldhus Lokale spesialiteter med lange tradisjoner 10 Hawaiiretter som får deg til å si ONO! 10 TING ET MATMAGASIN FRA NORTURA PROFF 3. utgave URFE DU BØR TENKE PÅ NÅR DU SKAL SETTE BURGER PÅ MENYEN 2. UTGAVE det beste fra naturens spisskammer PIZZA TRENDER Å LEGGE MERKE TIL TRADISJONSMAT: KARBONADER & KJØTTKAKER veggis Trendingrediens: Matcha LAM FRÅ HARDANGER SMAKER FRA Kimchi MIDTØSTEN Koreas nasjonalrett TRENDINGREDIENS: ZHUG Santa Kristina NORSK SPEKEMAT AV BESTE KVALITET NORSK BIFF PÅ DIN MENY Økt salg til storkjøkkenmarkedet (Nortura Proff) I 2017 hadde Nortura Proff en vekst på 28% på lam. Det tar tid å etablere nye konsepter i markedet, men i 2017 fikk vi skikkelig fart på konseptet Lam frå Hardanger. Dette vil derfor bli et satsingsområde også framover. På fårekjøtt hadde vi en liten tilbakegang i Fårekjøtt er utfordrende å selge både pga litt spesiell smak og generell holdning til fårekjøtt. Nortura Proff jobber med dette og har gjort tiltak. Vi har derfor rettet øynene mot Midt-Østen og tradisjonene de har for å lage god mat av blant annet fårekjøtt kombinert med krydder og andre smakstilsetninger. Dette er samlet i et eget kapittel i magasinet Trend og Tradisjon som Nortura Proff har laget for å inspirere storkjøkkenkundene. Her er det mange nye og spennende oppskrifter med lam- og fårekjøtt. I forbindelse med dette, kjøres det også kampanje på Gilde får Indrefilet og Gilde får ytrefilet i mai - august Vi har også i år som i fjor en lammekampanje fra mars-juni med et bredt utvalg av produkter. Dette gir resultater, salgsindeksen hittil i år er på 99 %, en greier altså å holde oppe den store salgsøkningen fra Målet er at høstens aktiviteter skal bringe salgsindeksene videre oppover. 18 Lammesesongen 2018

19 Kebab med tahinidressing og granateplesyltetøy 6 porsjoner 1 kg Gilde kjøttdeig av lam 3 ts hel spisskummen 3 ts fennikelfrø 2-3 kardemommefrø 0,5 ts kanel 1 ts salt 1 liten bunt bladpersille 2 hvitløkfedd 1 løk salt og pepper olivenolje Til servering 0,5 issalat 1 agurk 1 rødløk 1 sitron Rist spisskummen, fennikelfrø og kardemomme lett i en tørr, varm panne. Ha over i en morter med kanel og mos til fint krydder. Elt krydderet inn i lammekjøttdeigen med salt til en seig deig. Finhakk bladpersille, hvitløk og løk og vend inn. Del deigen i emner på ca. 50 g og klem hvert emne godt rundt et grillspyd. Form den som en pølse rundt spydet. Pensle kjøttet med olivenolje og grill på høy varme til alle sider er gylne og kjøttet har ønsket kjernetemperatur. Strimle issalat, skjær agurk i skiver og rødløk i båter. Fordel utover et serveringsfat, legg på spydene, drypp over tahinidressing og server med granateplesyltetøy og sitronbåter. Tahinidressing 4 ss tahinipaste 1 sitron 4-5 ss vann salt og pepper Rør ut tahinipastaen med sitronsaft og vann til en glatt dressing. Smak til med salt og pepper. Granateplesyltetøy 4 granatepler 50 g brunt sukker 0,5 sitron 1 ss lønnesirup 2 stjerneanis Bank ut kjernene fra granateplene og ha i en kasserolle med brunt sukker, sitronsaft, lønnesirup og stjerneanis. Kok opp og la småkoke i ca. 20 minutter eller til syltetøykonsistens. Sett til side og avkjøl. Blir syltetøyet for tykt når det er avkjølt, kan du spe med litt vann.

20 Retur: Nortura SA Postboks 360 Økern 0513 Oslo Team småfe i Nortura Fagutvalet for småfe i Nortura Team småfe i Nortura består av 19 rådgjevarar med allsidig kunnskap om sau. Vi skal hjelpe sauebonden til eit best mogleg økonomisk resultat gjennom eit godt samarbeid med Nortura og betre drift på garden. På finn du meir informasjon om oss, fagtilbodet vårt og korleis vi kan hjelpe til å utvikle produksjonen din. Her finn du også eit fagbibliotek med tips og råd om korleis du kan bli ein betre sauebonde. Under Temahefte har vi samla alle temahefta våre som handlar om det meste som det er viktig å ha kunnskap om når ein er sauebonde: fôring, innmarksbeite, helse, økonomi, klauvstell, lammetap og bygging av funksjonelle sauefjøs. Vi jobbar nå med eit nytt temahefte om utmarksbeiting. Utmarksbeitet er ein av dei viktigaste ressursane sauebonden rår over, som det er viktig å utnytte best mogleg. Under Beregningskalkulatorer kan du laste ned desse reknearka: 1. Slakteoppgjerskalkulatoren med dette reknearket kan du rekne på det mest økonomiske slaktetidspunktet for lamma dine. 2. Nortura Sauefôring- Med dette reknearket kan du lage ein plan for vinterfôring av sauen og sluttfôring av lam som ikkje er slaktemogne. Før årets lammesesong, vil Team småfe arrangere sesongmøter for å diskutere sau, marknad og fag. Sesongmøta er også ein viktig møteplass for gode sauekollegaer. Fylg med på møtekalenderen på Medlemsportalen. Fagutvalet for småfe skal gje konsenstyret og administrasjonen i Nortura råd i saker som gjeld småfe og består av dyreslagsrepresentantane i dei seks arbeidsutvala i Regionane. I tillegg er ein representant frå konsernstyret med. Har du saker som gjeld sau som du ynskjer å ta opp i organisasjonen, så ta kontakt med Fagutval småfe som består av: Leiar og frå Region Nord: Ragnhild Engan Krokan Gård 8260 Innhavet tlf: Nestleiar og frå Region Innlandet Hilde Stokke Odden Folldalsvegen Folldal tlf: Region Midt-Noreg Bård Tore Berntsen Øver Illøkkja 7391 Rennebu Tlf.: Region Vest Reidar Kallestad Keilegavlvegen Fonnes tlf: Region Øst Mina Klaseie Klaseiegutua Eidsvoll Verk Region Vest Siv Meling Åmøyveien Austre Åmøy Frå konsernstyret: Jon Lilleslett Strømvegen Hovet Team småfe skal vera eit av dei viktigaste verktøya for sauebonden i Nortura. Visjonen for jobben vi gjer er: BEST PÅ SAU, SAMMEN MED OSS! tlf: medlem.nortura.no/smaafe (foto: Kari Mørkve Jordalen)