LHL VÅR ORGANISASJON Et studiehefte for tillitsvalgte i LHL

Transkript

1 LHL VÅR ORGANISASJON Et studiehefte for tillitsvalgte i LHL

2 LHL vår organisasjon Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Versjon 4: Mars 2011 med ny forside Foto: Crestock.com Grafisk formgivning: LHL

3 Innhold x INNLEDNING Hvordan bruke studieheftet? KAPITTEL 1 5 Nye tider, like utfordringer 7 Noen milepæler og politiske seire i LHLs historie KAPITTEL 2 12 Organisering og struktur 12 Frivillig arbeid mulighet for påvirkning 12 Styringsverktøy 13 Lokallaget LHLs grunnmur 14 LHLs oppbygging 15 LHL et mangfold av tilbud 16 LHL Helse 16 Hvordan finansierer LHL aktivitetene? KAPITTEL 3 18 Samfunn og interessepolitikk 18 Alltid solidaritet for helse og arbeid 18 Brukermedvirkning 19 Rehabilitering 20 LHLs krav til statsbudsjettet Kilder til kunnskap og hjelp KAPITTEL 4 21 Synliggjøring og kampanjearbeid 21 LHL en merkevare 21 Hvordan kan laget synliggjøre seg selv og aktivitetene lokalt? 23 Kampanjer i LHL VEDLEGG 25 Adresseliste

4 Innledning Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) er en landsomfattende interesseorganisasjon som arbeider til beste for hjerte og lungesyke og deres pårørende. En hjerte eller lungesykdom får konsekvenser for livssituasjon og levekår, og gjør at man blir avhengig av helsevesenets tjenester. Mennesker som får kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) er et eksempel på en kraftig økende sykdomsgruppe som setter nye krav til samfunnet, helsemyndighetene og til mestring av hverdagen for den enkelte. I Norge finnes det i dag rundt hjerte og lungesyke. I tillegg kommer pårørende som også berøres av sykdommen. LHL skal ivareta hjerte og lungesykes interesser ved å reise deres problemstillinger til en samfunnsmessig løsning. Til dette trenger vi engasjerte og kunnskapsrike medlemmer og tillitsvalgte. Medlemmene i LHL har all grunn til å være stolte av det LHL har utrettet i årenes løp. Gjennom medlemskapet i LHL er det mange som har tillitsverv, likemannsoppgaver, driver politisk representasjon osv. For samtlige er det viktig og nyttig å kjenne til organisasjonens historie, oppbygging og arbeidsområder. Vi oppfordrer alle som vil være med å påvirke hjerte og lungesykes hverdag til å lese studieheftet «LHL vår organisasjon». Hvordan bruke studieheftet? Dette studieheftet inngår i LHLs opplæringsprogram. Heftet kan brukes på lokale kurs for alle som ønsker å bli bedre kjent med det varierte og mangfoldige arbeidet LHL driver, og for å få innsikt i hvordan LHL er organisert. I tillegg tilbyr LHLs hovedkontor kurs for nye tillitsvalgte hvert år. Du kan også lese heftet som selvstudium for å få bedre kjennskap og innsikt i organisasjonen. Heftet er delt inn i 4 hovedtema: Historikk og ideologi Organisering og struktur Samfunn og interessepolitikk Synliggjøring og kampanjeabeid Først går vi tilbake til den tiden tuberkulose var en folkesykdom i Norge og til bakgrunnen for at LHL ble stiftet. I andre del belyses organisasjonen og arbeidet som drives rundt omkring i vårt langstrakte land. Tredje del går nærmere inn på LHLs helsepolitiske ståsted og satsingsområder, mens heftet mot slutten fokuserer på viktigheten ved synliggjøring og merkevarebygging.

5

6 ] KAPITTEL 1xxxxxxxxxx Nye tider, like utfordringer FØR: THO - Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon Vi er midt i andre verdenskrig. Tuberkulosen sprer lidelse og død, og skaper store sosiale og økonomiske problemer nordmenn blir hvert år syke av tuberkulose, og de som lever med sykdommen støtes ut av samfunnet de lever i. Den som blir syk blir aldri kvitt smittestempelet. Tuberkulose forbindes med skam, og det er nesten umulig å få jobb. Noen ildsjeler forsto at noe måtte gjøres. Behovet for en organisasjon som kunne ivareta pasientenes interesser og kjempe fram viktige sosialpolitiske saker var stort. Fem personer med tuberkulose gikk sammen og dannet kamporganisasjonen THO, organisasjonen som i dag heter LHL. Gjennom organisasjonen ønsket de å oppnå: bedre behandlingstilbud bedre levekår bedre arbeidsmuligheter bedre trygderettigheter kommunal uføretrygd for tuberkuløse bygging og etablering av yrkesskole for tuberkuløse behandling, omskolere og lære opp de syke og rekonvalesenter til høvelige yrker og motarbeide smittefrykt. Organisasjonen skal slutte opp om hvert offentlige tiltak som tar sikte på bekjempelse av tuberkulose. Organisasjonen har intet partipolitisk formål. THO oppnådde blant annet bedre behandlingstilbud og levekår samt arbeids og trygderettigheter for tuberkuløse. NÅ: LHL - Landsforeningen for hjerte og lungesyke Rundt mennesker lever med sykdommen kols (kronisk obstruktiv lungesykdom). Det forventes at antallet vil øke i årene som kommer. Mange mennesker lever med pusteproblemer. Noen må slutte i arbeidet eller kutte utdanningen, andre må legge sine hobbyer på hylla for resten av livet. Ventetiden for å komme inn til spesialister på sykehus er lang. I tillegg er det høye egenandeler på livsviktige medisiner, og mange opplever å ha svært anstrengt økonomi som følge av sykdom. Det er fremdeles et stort behov for en organisasjon som kan fronte viktige helsepolitiske saker, være enkeltmenneskers talerør og bidra med støtte og veiledning. Tuberkuløses hjelpeorganisasjon hadde følgende formålsparagraf: Organisasjonen skal fremme de tuberkuløses og tidligere tuberkuløses kår, sosialt, økonomisk og kulturelt, skaffe de tuberkuløse best mulig LHL ønsker blant annet å oppnå: bedre behandlingstilbud bedre levekår bedre arbeidsmuligheter fjerning av egenandeler at rehabilitering blir tilgjengelig for alle som trenger det på grunn av kronisk sykdom og funksjonshemming

7 LHLs formålsparagraf ( 2 i vedtektene) Som interesseorganisasjon for mennesker med hjerte og lungesykdom og deres pårørende skal LHL: fritt og uavhengig påvirke samfunnet til full likestilling og deltakelse drive helsefremmende arbeid og informasjon for å skape en sunn livsstill være hjerte og lungesyke og deres pårørendes samlingspunkt og nettverk utvikle tjenestetilbud til hjerte og lungesyke og deres pårørende styrke samholdet blant funksjonshemmede Alltid solidaritet - for helse og arbeid LHLs motto LHL en brukerstyrt interesseorganisasjon I 1943 hadde LHL 220 medlemmer. I 2011 teller medlemmene om lag Høye medlemstall gir stor påvirkningskraft, noe som har gjort LHL til en samfunnspolitisk aktør med tyngde. LHL har 270 lokallag spredt over hele landet. Det er takket være samhandling på alle nivå i organisasjonen at LHL har vokst seg større og sterkere. Medlemmene står sentralt i LHLs arbeid. Et enkeltmedlem kan fylle mange oppgaver. Noen er samtalepartnere for mennesker i samme livssituasjon, noen er ansvarlig for studiearbeid og politisk virksomhet, mens andre fyller viktige roller i ulike utvalg og arbeidsgrupper. Her er det oppgaver for alle! Et bedre liv LHLs slagord En organisasjon med visjon og verdier LHLs verdiplattform slår fast at LHL skal være en organisasjon som er solidarisk og omsorgsfull, imøtekommende, uredd og handlekraftig. Disse verdiene skal være synlig i alle deler av LHLs arbeid, og bygger på grunnleggende verdier som har ligget i ryggraden i organisasjonen helt fra starten i Livsglede Meningsfylt liv Solidaritet LHLs visjon Internasjonal solidaritet LHL startet som en organisasjon av og for tuberkuløse og har derfor i dag et sterkt internasjonalt engasjement innen LHL vår organisasjon 7 [ ]

8 tuberkulosebekjempelse i seks land utenom Norge: Malawi, Nepal, Russland, Sudan, Tanzania og Zambia. Støtten skjer på forskjellige områder: nasjonale tuberkuloseprogrammer, med vekt på opplæring av helsepersonell helsekommunikasjon pasientorganisering forsøk med lokalbasert hjemmebehandling/ informasjonstiltak I tillegg til samarbeid med Verdens helseorganisasjon, The Union (den internasjonale tuberkuloseorganisasjonen) og en rekke andre internasjonale organisasjoner og strukturer som arbeider med tuberkulose, arbeider LHL aktivt i internasjonale organisasjoner for hjerte og lungesyke

9 Noen milepæler og politiske seire Interessepolitisk påvirkning og konkrete tiltak for hjerte og lungesyke er tett sammenvevd i hele LHLs historie. Historien som startet med at Ragnar Strøm, Kaare Hægh Isachsen, Solveig Olsen, Solveig Gaarder og Solveig Hoff Larsen i 1943 stiftet Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (THO), viser en lang og betydningsfull linje av politisk engasjement og «entreprenør-ånd». De politiske seirene, og ikke minst viljen til aldri å gi opp, har vært LHLs styrke helt fra starten av. Når myndighetene ikke setter i gang nødvendige tiltak, griper organisasjonen selv inn og iverksetter tiltakene. Samtidig har grunnideen alltid vært at tiltaket skal fungere som politisk press på og forbilde for offentlige myndigheter. Nedenfor gis eksempler på viktige årstall og saker hvor THO og senere LHL har bidratt til at hjerte og lungesyke, og andre kronisk syke og funksjonshemmede har fått et bedre liv THO blir stiftet kvalifisering i arbeidslivet. Skolen er landets største godkjente attføringsskole for yrkeshemmede og tilbyr moderne yrkesopplæring innenfor økonomi, kontor, elektronikk og data. I tillegg omfatter skoletilbudet sosialmedisinsk og attføringsmessig oppfølging. Senteret har siden 1986 drevet hjerterehabilitering THO skifter navn til LHL Nye medisiner revolusjonerte tuberkulosebehandlingen, og etter krigen var det en radikal nedgang i antall tilfeller tuberkulose. Samtidig ble det avdekket at også andre sykdomsgrupper som hjertelidelser, kronisk bronkitt og andre luftveis-sykdommer førte med seg arbeidsuførhet over lang tid. Samarbeidet med nye grupper av funksjons-hemmede resulterte i at THO skiftet navn til Landsforeningen for hjerte og lungesyke. 14. oktober stiftes organisasjonen Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon. Formålet var å samle alle tuberkuløse i en felles organisasjon og kjempe for de tuberkuløses rettigheter Krokeide yrkesskole etableres THO skulle samle tuberkuløse over hele landet til å ivareta sine økonomiske og sosiale interesser. Første oppgave var reising av en yrkesskole for tuberkuløse slik at flere skulle få mulighet til å skaffe seg arbeid. Ved Bergen fikk Vestlandske fylkeslag av THO overta tyske militærbrakker for å etablere en brukerstyrt yrkesskole. Skolen ble åpnet i I alle årene siden har Krokeidesenteret ved Bergen videreutviklet og styrket sitt opplæringstilbud til voksne funksjonshemmede og kronisk syke for 1967 LHLs Boligselskap (LHL Bygg) Krav om trygd og arbeid var hovedkrav fra THO. En annen hovedsak både for THO og senere LHL var å bedre boforholdene for dem som var rammet av sykdom. Tuberkulosen hadde ført mange ut i dårlig økonomi og dårlige boforhold. Problemer med å skaffe bolig gjorde det vanskelig å delta i attføring. Derfor ble gjennomgangsboliger for mennesker på attføring en viktig sak og en direkte foranledning til at LHL i 1967 etablerte LHLs Boligselskap. Dermed kunne LHL reise boliger for funksjonshemmede og samtidig arbeide politisk for å presse myndighetene i forhold til bygging og utbedring av boliger. I 2004 endret LHLs Boligselskap navn til LHL Bygg. LHL vår organisasjon 9 [ ]

10 Hjertebroen Ventelistene for hjerteoperasjoner var i årene så lange at mange pasienter døde før de kom til operasjon. I 1976 ble det gjennomført 834 hjerteoperasjoner i Norge. LHL hevdet at behovet var langt større. LHL ville ikke akseptere at mennesker skulle dø fordi kapasiteten i norske sykehus var for liten. I 1977 foreslo LHL en hjertebro til England. Helsedirektøren kalte forslaget helseimperialisme, og departementet sa nei. Stikk i strid med myndighetenes ønske satte LHL i gang hjertebro til England 5. mars 1978, og utgiftene ble i sin helhet dekket av LHL. Kampen om hjertebroen fortsatte utover på 80-tallet med en drakamp mellom myndighetene og LHL om hvordan utgiftene skulle dekkes. I denne tiden finansierte LHL alle utgifter gjennom eget inntektsgivende arbeid. Først fra 1985 kom statstilskuddet og etter hvert kom også støtte fra flere fylkeskommuner. I løpet av vel 11 år fikk over 2000 mennesker hjelp fra LHLs hjertebro, og organisasjonen brukte ca 20 millioner på tiltaket Skibotn kurssenter åpnes Skibotnsenteret ble bygget for å kunne være en møteplass og et kurs og opplæringssenter for LHL-medlemmer og tillitsvalgte i Nord-Norge. Senteret er i dag en opptreningsinstitusjon, vakkert plassert med Lyngenfjorden som nærmeste nabo. Tilbudet er spesielt tilrettelagt for pasienter med hjerte eller lungesykdom. Det gis også tilbud til pasienter med kroniske smerter i muskler, skjelett eller pasienter som sliter med nerver og psykososiale problemer. Skibotnsenteret arrangerer også ulike aktiviseringskurs for uføre og pensjonister Feiringklinikken Hjertekøene bare økte. I august 1986 sendte LHL et brev til Sosialdepartementet med tilbud om at LHL var villig til å etablere et nasjonalt hjerte-kirurgisk senter på Feiring i Eidsvoll kommune. Dette kunne avløse LHLs hjertebro som var etablert for å avhjelpe hjertekøene. Igjen møtte LHL sterk motstand både fra faglig og fra politisk hold. Det hindret ikke LHL fra videre arbeid både i egne rekker og overfor politiske myndigheter. I desember 1988 gikk et enstemmig Storting inn for å be Sosialdepartementet om å gi Feiringklinikken nødvendig godkjenning. Den første pasienten ble operert på Feiringklinikken 5. juli En avgjørende seier var vunnet på vegne av norske hjertepasienter. I 2003 fikk rehabiliteringsavdelingen ved Feiringklinkken endelig offentlig godkjenning. Feiringklinikken har i tillegg lokaliteter for kurs og konferanser.

11 1991 Glittreklinikken Fra 1925 var Glittreklinikken (den gang Glittre Sanatorium) et statlig tuberkulose-sanatorium. På 1970 og 80-tallet fungerte klinikken som en lungeavdeling for Akershus fylke. I dag er Glittreklinikken et spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av mennesker med kroniske lungesykdommer eller uavklarte tilstander preget av tungpustethet. Overtakelsen av Glittre Sanatorium handler mer om å ta ansvar enn å vinne en politisk seier. LHL kunne ikke godta en reduksjon i behandlingstilbudet til lungesyke og bidro med overtakelsen til at mange års usikkerhet om Glittres framtid ble brakt til ende. De lange ventelistene for å komme til Glittreklinikken viser at tilbudet til lungesyke er. utilstrekkelig og at det er behov for aktivt politisk påvirkningsarbeid for å styrke tilbudet. Glittre-klinikken etablerte i 2006 Kolslinjen, en informasjonstelefon for råd og veiledning om kols. Sykehuset tar imot pasienter fra hele landet. Alle utgifter dekkes av det offentlige. De fleste pasientene gjennomgår et rehabiliteringsopplegg som varer i fire uker Første hjerte og lungesenter Det første hjerte og lungesenteret ble åpnet i Oslo. Senteret ble frikoplet fra tradisjonell organisasjonsstruktur. Her skulle det gis mulighet til å utprøve nye modeller og utvikle aktiviteter på en utradisjonell måte. Senere ble det også opprettet hjerte og lungesenter i Bergen, Tromsø og Trondheim. Fra 2007 ble disse sentrene lagt ned og ressursene omdisponert Røros Rehabiliteringssenter LHL kan aldri «sitte med hendene i fanget» og se på at hjerte og lungesyke og andre pasientgrupper ikke får et skikkelig rehabiliteringstilbud. Derfor startet LHL byggingen av Røros rehabiliteringssenter i Både fra de lokale LHL-ledd og LHL sentralt ble det drevet betydelig politisk påvirkningsarbeid for å overbevise politikerne om betydningen av å styrke rehabiliteringstilbudet i Midt-Norge. I juni 2003 ble det endelig klart at Røros rehabiliteringssenter var sikret både godkjenning og finansiering. Senteret tilbyr spesialisert rehabilitering basert på høy helsefaglig kompetanse. Målgruppene er hjerte og lungesyke, arbeidsrettet rehabilitering, ortopedi og overvekt. Det undervises i ulike emner som kosthold, pasientrettigheter, psykiske reaksjoner og stressmestring. En viktig del av oppholdet er også å treffe andre i samme situasjon Elisabethsenteret LHL vår organisasjon 11 [ ]

12 Høsten 1998 fikk LHL og Stiftelsen Elisabethsenteret kjøpe den gamle Kvinneklinikken fra Troms Fylkeskommune. Etter en omfattende om og utbygging ble det nye Elisabethsenteret åpnet i Av økonomiske årsaker la LHL senteret ut for salg i Krokeidesenteret avdeling Nærland I november 2005 inngikk Helse Vest avtale med Krokeidesenteret om etablering av et tilbud om rehabilitering av lungesyke og kreftsyke på Nærland fra Dette markerte starten på oppbygging av moderne rehabiliteringstilbud i Rogaland. Senteret som holder til i naturskjønne omgivelser på Jæren har 20 rehabiliteringsplasser og er eid av LHL.

13 Andre milepæler 1947: Kommunal trygd for tuberkuløse I de harde trettiåra omfattet syketrygden en begrenset del av befolkningen; ytelsene var lave og varte toppen 26 uker. For tuberkulose og kreft var det 39 uker. Når syketrygdperioden var over, og for dem som ikke hadde syketrygd, var det ofte bare fattigkassa som kunne «hjelpe». 1950: Landsnemnda av de delvis arbeidsføres organisasjoner blir stiftet Nemnda endret navn til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i FFO er i dag Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner for funksjonshemmede og kronisk syke. I 1946 kom barnetrygden og deretter en utvidelse av syketrygden. De politiske partiene hadde tatt til orde for en felles trygdeordning ved sykdom, uførhet, arbeidsløshet og alderdom. I påvente av folketrygden arbeidet THO aktivt i alle deler av landet for at kommunene skulle gi tuberkuløse en egen ettertrygd. Trysil kommune var først ute med kommunal trygd for tuberkuløse. Da ordningen opphørte i 1960, omfattet den om lag halvparten av kommunen og to tredjedeler av befolkningen. Engasjementet for kommunal ettertrygd kan også ses som opptakten til LHLs prioritering av arbeid i lokalsamfunnet. Dette førte blant annet til fremveksten av dagsentre og 300 lokallag, samt engasjement for opprettelse av lokalavdelinger av Funksjonshemmedes Fellesfellesorganisasjon og kommunale råd for funksjonshemmede. 1949/1950: Nye medisiner mot tuberkulose Kort tid etter annen verdenskrig kom streptomycin og PAS som nye og revolusjonerende medisiner mot tuberkulose. THO samarbeidet med Helsedirektoratet om fordeling av medisiner til pasientene. Politisk arbeid fra THOs side bidro til tilleggsbevilgning i statsbudsjettet både i 1949 og 1950 for å sikre pasientene nødvendig medisin. Siden har medisiner mot tuberkulose vært gratis for pasientene. 1956: Ny syketrygd Forslaget til ny syketrygd som ble fremmet høsten 1955, skapte stort engasjement i THOs ulike ledd. Da loven ble behandlet av Stortinget i februar 1956, forelå 50 uttalelser fra THO over hele landet for å medvirke til en best mulig trygdeordning. 1960: Arbeidsmuligheter, attføringshjelp og uføretrygd Arbeidsløsheten blant de tuberkuløse var en hovedsak for THO. Det var et sterkt behov for en arbeidstreningsperiode før en gikk inn i et regulært arbeidsforhold. THO, senere også i noen grad LHL, etablerte nærmere et trettitalls attføringsbedrifter rundt i landet. I januar 1960 ble lovene om attføringshjelp og uføretrygd vedtatt av Stortinget. Departementet hadde foreslått å senke sykepengeperioden fra 104 til 52 uker og det måtte være tap i ervervsevne for å få uførepensjon. Her arbeidet THO aktivt opp mot Stortinget og medvirket til at kravet til tapt ervervsevne ble senket til 2/3. Stortinget var også enig med THO i at sykepengetiden måtte være 104 uker. 1967: Folketrygden I de første to tiårene etter annen verdenskrig var THO både på egen kjøl, og gjennom Landsnemnda for delvis arbeidsføre, svært aktive å styrke funksjonshemmedes og kronisk sykes rettigheter i forhold til syketrygd, attføring og uføretrygd. I 1959 hadde THO vedtatt å åpne organisasjonen for dem med sykdommer i LHL vår organisasjon 13 [ ]

14 luftveiene og hjertet. Årsaken var at mange av dem som hadde hatt tuberkulose, også hadde hjerte og lungesykdom. Samtidig var det viktig for organisasjonen å styrke sitt medlemsgrunnlag. Da proposisjonen om folketrygden ble fremmet våren 1966, ble det klart at for dem som allerede hadde fått innvilget uførepensjon og for dem som senere ble født uføre eller ble uføre i ung alder, ville ytelsene i den nye folketrygden bli for dårlig. Å sikre disse bedre ytelser ble derfor en hovedsak for LHL i de nærmeste årene. I 1969 kom en lovendring som innførte særtillegg til pensjoner i folketrygden. funksjonsevne, og fysisk tilrettelegging som gir alle mulighet til å benytte ulike tilbud. Loven inneholder en egen bestemmelse om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) av all virksomhet som er rettet mot allmennheten, for eksempel publikumsbygninger og tilhørende uteområder. 1. Formål Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. 1999: Pasientrettighetsloven Da pasientrettighetsloven ble vedtatt i Stortinget 10. juni 1999, var det en merkedag for LHL. Helt siden 1980 hadde LHL stilt krav om at pasienter måtte få et bedre rettsvern gjennom en egen lov om pasientrettigheter. I 1993 samlet LHL inn underskrifter til støtte for en egen pasientrettighetslov, samtidig som kravet ble gjentatt i møter med og henvendelser til politiske myndigheter. Lov om pasientrettigheter trådte i kraft Senere er loven endret, og pasienter har fått en lovfestet rett til behandling. 2009: Diskrimerings- og tilgjengelighetsloven Loven slår fast at alle har samme rett til deltakelse i samfunnet. Det krever et sterkt vern mot diskriminering av personer med nedsatt 2010: Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 ( ) ble lagt fram 19. juni 2009 og kalles Samhandlingsreformen. Den handler om at alle skal ha rett behandling på rett sted til rett tid. LHL har i mange år påpekt behovet for en mer sammenhengende helsetjeneste styrking av kommunehelsetjenesten økt satsing på forebygging LHL er derfor fornøyd med at Regjeringen nå har lagt fram en stortingsmelding som har nettopp disse målene. Vi er imidlertid skuffet over at meldingene er så svak når det gjelder habilitering og rehabilitering.

15 LHL vår organisasjon 15 [ ]

16 ] KAPITTEL 2xxxxxxxxxx Organisering og struktur Frivillig arbeid mulighet for påvirkning Ingen land i verden har flere interesseorganisasjoner per innbygger enn Norge. Norge er derfor det vi kaller et organisasjonssamfunn, dvs et samfunn som preges av frivillige organisasjoner som er opprettet for å beskytte og ivareta medlemmenes interesser. LHL er en frivillig interesseorganisasjon la oss gå litt nærmere inn på begrepene: Frivillig virksomhet spiller en stor og viktig rolle i samfunnet. Store verdier skapes i organisasjonene. Det frivillige engasjementet har stor betydning for enkeltmennesker, både for dem som engasjerer seg frivillig og for dem som blir berørt av virksomheten: enten som brukere av tjenester eller som støttespillere. Det finnes ikke en entydig definisjon av frivillighet i Norge, men et av de viktigste kriteriene for frivillig virksomhet er aktiviteter som ikke er fortjenestebasert. Frivillig organisasjonsarbeid er noe de fleste av Norges befolkning tar aktivt del i det sies at vi er 4,5 millioner innbyggere, men at det er 13 millioner som er engasjert i frivilllig arbeid! Svært mange er altså medlem i flere organisasjoner. Frivillig sektor bidrar i stor grad til samfunnsutvikling på lokalplan sammen med offentlig og privat sektor. Frivillig sektor blir ofte kalt den 3. sektor. De to andre sektorene er den offentlige og den private. Offentlig sektor har et ansvar overfor hele landets befolkning og blir styrt av valgte politikere. Privat sektors oppgave er å generere profitt til sine eiere. LHL er det vi kan kalle en interesseorganisasjon vi har en felles interesse av å fremme hjerte- og lungesyke og deres pårørendes interesser og sikre oss en del rettighter i samfunnet. Samtidig skal vi være samlingspunkt og danne nettverk blant målgruppene. I over 60 år har frivillige gjort en stor innsats for å bedre levekårene for funksjonshemmede og kronisk syke, og kjempet fram ordninger og tilbud som har bidratt til en bedre hverdag og økt livskvalitet. Styringsverktøy LHL har en rekke dokumenter som er styrende og retningsgivende for vår virksomhet. De skal brukes aktivt og være til hjelp og støtte i arbeidet lokalt, og til å skape felles forståelse for arbeidet vi driver sammen. Styringsverktøyene gir oss en felles plattform og felles retningslinjer som gjør at vi arbeider for de samme målene, selv om vi løser oppgavene ulikt fra lag til lag. Verdiplattformen gir retningslinjer for organisasjonen i mange verdispørsmål. Den sier noe om hvordan vi ønsker å ha det og hvordan vi skal forholde oss til hverandre og omverdenen. Vedtektene er organisasjonens formelle kjøreregler. Det er landsmøtet som vedtar vedtektene. LHL har kun ett sett med vedtekter som er felles for hele organisasjonen. Vedtektene er et viktig arbeidsredskap for styret, og gir veiledning i forhold til hvordan for

17 eksempel årsmøtet skal gjennomføres, hvilke valg som skal gjøres mm. I samfunnspolitisk program finner vi hva LHL mener om de viktigste sakene vi er engasjert i. Programmet vedtas på landsmøtet og gjelder for 3 år om gangen. Lokallaget LHLs grunnmur Lokalt arbeid og medlemmenes engasjement er grunnmuren i LHL! Med rundt medlemmer fordelt på om lag 300 lokallag, er LHL en av landets største interesseorganisasjoner. Lokallagene er hjerteog lungesykes samlingspunkt og nettverk. Virksomheten i lagene kan ha lokale variasjoner, men likemannstiltak, studieaktivitet, politisk engasjement og sosialt fellesskap er fellesnevner for de fleste. LHL fungerer ofte som et sosialt treffpunkt for mennesker med hjerteeller lungesykdom. Aktivitetene er mange: helse- og interessepolitikk likemannsarbeid studiearbeid treningsgrupper sosiale treff verving og loddsalg turer i inn- og utland informasjonsarbeid forebyggende helsearbeid bistandsarbeid I dette arbeidet vil det enkelte medlemmet og lokallagene være helt avgjørende for om LHL lykkes. LHLs vedtekter beskriver lagenes funksjon slik i 6: Medlemmene samles i lokallag som er LHLs grunnorganisasjon. Handlingsplanene tar utgangspunkt i samfunnspolitisk program og sier noe om hvilke saker som skal prioriteres i dette arbeidsåret. Planen vedtas av sentralstyret og gjelder for ett år om gangen. Lokallaget skal være et trygt og stimulerende samlingspunkt for mennesker med hjerte- og lungesykdom og deres pårørende. Lokallaget skal gi medlemmene best mulig kunnskap om sin situasjon og mulighet for kontakt seg imellom som likemenn for hverandre. Lokallaget skal påvirke prioriteringene i lokalsamfunnet for å dekke de behov hjerteog lungesyke og andre mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemming har. Laget skal altså være et samlingspunkt og en informasjonskanal, og samtidig være en pådriver overfor beslutningstakere. LHL senter Over 40 lokallag driver eget LHL senter. Et LHL senter er en møteplass og et tilbud til hjerte og lungesyke, deres pårørende og andre interesserte, og har som oppgave å gi: tilhørighet opplevelser nettverk kurs og aktivitetstilbud kultur-, velferds og fritidstilbud informasjon for å mestre ny livssituasjon Sentrene er ulike i forhold til størrelse, innhold og organisering. Driften av senteret er som regel basert på frivillig innsats. LHL vår organisasjon 17 [ ]

18 LHLs oppbygging LHLs organisasjonsmessige struktur blir styrt av LHLs vedtekter som ble vedtatt på landsmøtet i Landsstyret er LHLs høyeste myndighet mellom landsmøtene mens regionstyrene har ansvar for å lede, planlegge og samordne LHLs interessepolitiske og organisatoriske virksomhet i regionene. I vedtektenes 4 fastsettes LHLs oppbygging. I 6-11 reguleres sammensetning, myndighet og arbeidsoppgaver til de forskjellige organisasjonsledd og styrer. Det er viktig at alle tillitsvalgte i LHL kjenner vedtektene og hva som er regulert der. Her finner du blant annet LHLs formål, LHLs beslutningsregler, regler for valg og økonomiske regler. Fylkeslag ( 7) Fylkeslaget skal være en ressurs og styrke lokallagene i deres arbeid. Fylkeslaget skal påvirke beslutninger som fattes i fylket. Landsmøtet ( 8) Landsmøtet er LHLs øverste myndighet og holdes hvert 3. år. Landsmøtet består av en utsending fra hvert lokallag og hvert fylke. Landsmøtet kan avgjøre ethvert spørsmål innenfor LHL. Vedtak som fattes av landsmøtet er bindende for hele organisasjonen. LHL har landsmøte i Landsstyret ( 9) Landsstyret er LHLs høyeste myndighet mellom landsmøtene. Det har ansvaret for at organisasjonens virksomhet blir drevet i samsvar med vedtektene og landsmøtets vedtak. Landsstyret ledes av sentralstyrets leder og består av sentralstyret og 2 representanter fra hvert fylke. Det skal holdes minimum 2 møter i landsstyret i året. Landsstyret skal godkjenne organisasjonens årsregnskap og årsberetning. Landsstyret fastsetter LHLs medlemskontingent etter forslag fra sentralstyret. Sentralstyret ( 10 i vedtektene) Sentralstyrets oppgave er å iverksette landsmøtets beslutninger, lede LHLs organisasjon og virksomheter. Sentralstyrets ansvarsområde omfatter: Innstilling til landsmøtet i alle saker utenom valg, fastsettelse av LHLs årlige planer og budsjett, avgivelse av LHLs årsberetning og revidert regnskap, utvikling av LHLs politikk og organisasjon, representasjon i styrer, råd og utvalg, oppnevning av arbeidsgrupper, forvalting av LHLs signatur og fullmakter, utarbeiding av LHLs

19 overordnede arbeidsgiverpolitiske retningslinjer, avgjørelse i alle administrative spørsmål, ansettelse av LHLs generalsekretær. Sentralstyret består av leder, 1. og 2. nestleder og 8 styremedlemmer med 8 varamedlemmer valgt i rekkefølge. I tillegg kommer 2 representanter med 2 varamedlemmer for de ansatte, som velges av de ansatte. Regionstyret ( 11) Hver region har et regionstyre som består av medlemmene i landsstyret fra fylkene i regionen. Regionstyret konstituerer seg selv en gang i året. Regionstyret har ansvar for å lede, planlegge og samordne LHLs samfunnspolitiske og organisatoriske virksomhet i regionen. Administrasjonen ( 15) Administrasjonen er sentralstyrets støtteapparat. Generalsekretæren leder LHLs administrasjon, som holder til i Sandakerveien 99 i Oslo (fra i Storgata 33 i Oslo sentrum). Administrasjonen er organisert i avdelinger som har spisskompetanse på sine områder. Sentralstyret ansetter LHLs generalsekretær og har ansvar for avgjørelser i alle administrative spørsmål. Generalsekretæren leder LHLs administrasjon, forbereder saker og iverksetter beslutninger gjort i sentralstyret, landsstyret og landsmøtet. LHL vår organisasjon 19 [ ]

20 LHL et mangfold av tilbud LHL har et bredt spekter av tilbud. Noen av disse er: interessepolitisk påvirkningsarbeid studiearbeid og opplæring likemannsarbeid og likemannstjenester fysisk aktivitet kultur og sosiale aktiviteter forebygging og rehabilitering internasjonal solidaritet LHLs internettsider er en levende møteplass med daglig oppdaterte nyheter og faktakunnskap om hjerte og lungesykdommer. Her kan du også finne informasjon om ulike tilbud og aktiviteter i regi av LHL rundt om i hele landet. På LHLs kalender finnes en oversikt over LHLarrangementer og aktiviteter både lokalt, regionalt og sentralt. På «Min side» kan du som medlem rette eller endre egen adresse og annen kontaktinformasjon i medlemsregisteret. Du kan også få tilgang til annen informasjon, blant annet hvilket lokallag du tilhører og oversikt over tillitsverv dersom du har det. For LHL, og for deg, er det viktig å ha mest mulig oppdatert medlemsdatabase. Ved at flest mulig av våre medlemmer oppdaterer sin informasjon (adresse, telefon, e-post) vil vi kunne bedre informasjonsarbeidet til våre medlemmer. På «Regional medlemsservice» kan leder og data-ansvarlig i laget få oversikt over styret i lokallaget, medlemsinformasjon med mer. De kan også endre verv og adresseinformasjon for medlemmene og i tillegg ta ut medlemslister. Tilgangen er begrenset til kun å gjelde eget lag og dets medlemmer. Pasientombudet LHLs pasientombud bistår medlemmene med informasjon, råd og veiledning om blant annet uførepensjon, grunnstønad, hjelpemidler, dekning av utgifter til tannbehandling, yrkesskade-erstatning, pasientskadeerstatning, attføring og rettigheter som pasient i helsevesenet. Pasientombudet kan også bistå med å skrive klager. Bistanden er gratis for medlemmer i LHL. LHL ungdom ungdommer har problemer med hjerte eller lungesykdom. Noen av dem er mer syke enn andre, men felles for alle er at de sloss med sine plager nesten hver eneste dag. LHL ungdom er en interessegruppe i LHL som har som målsetting å bedre livskvaliteten til hjerte og lungesyk ungdom gjennom rehabilitering, medisinsk behandling, arbeidshjelp og støtte til utdanning. I tillegg har LHL ungdom en stor oppgave med å informere om rettigheter og danne et nettverk for de unge og deres nærmeste.

21 LHL Helse Ved siden av tradisjonelt organisasjonsarbeid eier og driver LHL en rekke institusjoner og selskap. Dette er forankret i LHLs vedtekter. I formålsparagrafen står det at LHL skal utvikle tjenestetilbud til hjerte og lungesyke og deres pårørende. Etter hvert er denne aktiviteten blitt omfattende, ikke minst økonomisk. LHLs sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner er nå slått sammen til ett selskap, LHL Helse AS med ett styre og en ledelse. Selskapet er 100 % eiet av LHL. LHL Helse er operativt fra og består av Feiringklinikken, Glittreklinikken, Røros rehabiliteringssenter, Skibotnsenteret og Krokeidesenteret rehabilitering. Disse selskapene er i dag selvstendige aksjeselskap. LHL Helse har ca. 500 ansatte og en omsetning på ca. 500 millioner kroner. Det nye selskapet har ansvaret for fellesfunksjoner for LHLkonsernet som for eksempel regnskap, økonomi og IKT. For å få en fullstendig oversikt over LHLs institusjoner og selskap kan du gå inn på Hvordan finansierer LHL aktivitetene? LHL er, som alle andre frivillige organisasjoner, avhengig av støtte fra befolkningen. Ett av de inntektsgivende tiltakene som gjør at LHL har mulighet til å opprettholde et bredt spekter av tilbud er LHL-lotteriet. Innen den 15. mars hvert år kan LHLs lag søke prosjektmidler fra Helse og Rehabilitering. Søknaden må gå via LHLs koordinator for HR-søknader. En kan søke midler til prosjekter innenfor forebygging, rehabilitering og forskning. Andre inntektskilder i LHL er blant annet: offentlige tilskudd medlemskontingent lotteridrift og annet salg minnegaver og andre gaver aksjoner salg av kompetanse/rådgiving prosjektmidler testamentariske gaver

22 Hvor får LHL sine inntekter fra? Tallene er i hele millioner: Lotteri DM aksjoner + LHL-venn Minnegaver Testamentariske gaver (hvorav 16 mill frie midler) Produktavtaler med næringslivet Medlemskontingent Medlemstilskudd fra det offentlige Likemannstilskudd fra det offentlige Voksenopplæringsmidler fra det offentlige Den gode sirkel: Fra LHL-lotteri til økt livsglede Sirkelen viser bare ett av utallige eksempler på hva inntektene fra LHL-lotteriet brukes til. Som frivillig organisasjon er LHL avhengig av folks støtte for å kunne tilby tjenester og være med å påvirke samfunnspolitikken. LHL-lotteriet og andre inntektsgivende tiltak må synliggjøres ved å vise til hva inntektene gir av goder for mange målgrupper i samfunnet. LHL-lotterieet fører til inntekter for LHL

23 ] KAPITTEL 3xxxxxxxxxx Samfunn og interessepolitikk Alltid solidaritet for helse og arbeid Interessepolitikk har alltid vært et hovedområde i LHLs virksomhet. Politiske avgjørelser har innvirkning på hvilke tilbud man får når man blir syk og gir økonomiske konsekvenser for den enkelte. På landsmøtet vedtas samfunnspolitisk program som er arbeidsdokumentet for alle deler av organisasjonen. I dette heftet vil vi bare berøre noen av områdene i programmet. For å laste ned samfunnspolitisk program i sin helhet kan du gå inn på Landsmøtet 2008 vedtok at LHL skal ha følgende organisasjonsstruktur: sentralstyret har et særskilt ansvar overfor stortinget og regjeringen fylkeslaget har et særskilt ansvar overfor fylkeskommunen lokallaget har et særskilt ansvar overfor kommunene regionstyret har ansvar for å lede, planlegge og samordne LHLs samfunnspolitiske og organisatoriske virksomhet i regionen Brukermedvirkning LHL og andre funksjonshemmedes organisasjoner har kjempet for retten til medbestemmelse og medinnflytelse i hele etterkrigstiden. Brukermedvirkning i råd og utvalg handler om å være med og påvirke faglige vurderinger der beslutningene tas. Brukermedvirkning er viktig på alle nivå i samfunnet, og foregår parallelt med LHLs politiske påvirkning av lover, vedtak og retningslinjer. Brukermedvirkning er et supplement til den samfunnspolitiske aktiviteten som foregår i organisasjonene, der vi påvirker politiske beslutninger gjennom lobbyvirksomhet, høringer, underskriftskampanjer, demonstrasjoner, innspill i media osv. Mangfoldet av organisasjoner bestående av pasienter og funksjonshemmede i Norge er så stort at myndighetene i hovedsak ber paraplyorganisasjonene finne fram til de rette representantene til de ulike oppdragene. LHL vår organisasjon 23 [ ]

24 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) foreslår eksempelvis brukerrepresentanter til kommunale råd og brukerutvalg ved helseforetak basert på forslag fra medlemsorganisasjonene. FFO er LHLs kanal. LHL har utarbeidet et studiehefte som heter Veiviser i brukermedvirkning og Retningslinjer for representerende brukermedvirkning for å gjøre den enkelte tryggere i rollen som brukerrepresentant. samfunnsøkonomiske gevinster ved å prioritere en satsning på rehabilitering. Derfor krever LHL at habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet i helsesektoren. Rehabilitering handler om å få hjelp til å bedre og bevare funksjonsnivå, mestre hverdagen og delta sosialt og i samfunnet: Det kan være en 50-åring som har behov for rehabilitering for å komme tilbake til arbeid etter sykehusopphold. Fakta om FFO: FFO ble stiftet 21. september Foruten å bestå av 70 medlemsorganisasjoner er FFO organisert i landets 19 fylker, samt aktiv i 100 kommuner. FFOs overordnede mål er samfunns-messig likestilling og deltakelse for Det kan handle om en 70-åring som ved hjelp av rehabilitering kan bo hjemme tre år lengre i stedet for å måtte flytte inn i heldøgnsinstitusjon. Det kan være en kronisk lungesyk som har behov for en individuell rehabiliteringsplan, slik at ressursene kommunen har blir brukt riktig og ikke sløses bort ved at personen blir henvist mellom de ulike instansene. funksjonshemmede. Rehabilitering Gjennom egne rehabiliteringsinstitusjoner og i lokale aktiviteter ser LHL daglig hvor viktig og nyttig rehabilitering er. I tillegg er det LHL har selv bidratt betydelig når det gjelder spesialistrehabilitering, blant annet ved å bygge rehabiliteringssenter på Røros. LHLs etablering av hjerterehabiliteringstilbud ved Feiringklinikken i august 2001 er i tillegg et godt eksempel på hvordan rehabilitering gir en «vinn-vinn» situasjon for pasient og samfunn.

25 Statistikken viser at et stort antall personer som gikk på sykepenger eller rehabiliteringspenger kunne begynne i jobb igjen etter 4 ukers hjerterehabilitering ved Feiringklinikken. LHL vår organisasjon 25 [ ]

26 LHLs krav till statsbudsjettet 2011 Det sunneste må bli det billigste LHL mener at myndighetene i større grad må ta i bruk prispolitiske virkemidler for å fremme folkehelsen. Blant annet må: merverdiavgiften på frukt og grønnsaker fjernes. avgiften på mat og drikke med sukkerinnhold økes. Innslagspunktet i egenandelstak 1 må senkes til 1500 kroner, og egenandelstak 2 må ned igjen til 2500 kroner. Egenbetaling på tannhelsetjenester som får stønad i folketrygden, må innlemmes i ordningen med egenandelstak 2. Det må nedsettes et utvalg som får i oppgave å komme med forslag om en helhetlig skjermingsordning mot høye egenandeler, og der statlige og kommunale egenandeler blir sett i sammenheng. LHL mener at de sosiale helseforskjellene i Norge er uakseptable og må utjevnes. Vi er spesielt opptatt av sosiale helseforskjeller fordi våre sykdomsgrupper, hjerte- og lungesykdommer, viser forskjellig forekomst i ulike sosiale lag og ulike deler av landet. Pris er et universelt og sterkt strukturelt tiltak som virker på alle, men spesielt på de kjøpesvake gruppene og barnefamiliene. Prispolitiske virkemidler for å fremme folkehelse reduserer følgelig sosial ulikhet i helse. Helsefremmende og forebyggende virksomhet i skolen Få arenaer kan konkurrere med skolen når det gjelder å nå fram til barn og unge. Grunnlaget for gode levevaner og god helse legges tidlig. For å forebygge utvikling av hjerte- og lungesykdommer senere i livet, er det viktig å legge stor vekt på fysisk aktivitet, gode kostvaner og tobakksfrihet. Lavere egenbetaling LHL er bekymret over at egenandeler reduserer bruken av nødvendige helsetjenester, påvirker helsestatus og virker sosialt skjevt. Derfor mener vi at regjeringen i sitt neste forslag til statsbudsjett må starte reduksjonen av egenandelene ved å sette ned både egenadelstak 1 og 2. LHLs krav: Egenbetaling på nødvendige helse-, pleieog omsorgstjenester må trappes ned og på sikt fjernes. Økt tilskudd til likemannsarbeid Likemannsaktiviteten i regi av funksjonshemmedes organisasjoner er tiltak som fremmer helse, forebygger sykdom, hindrer eller bremser ytterligere forverring av sykdom og gir økt sykdoms- og livsmestring. Dette er lavterskeltilbud som kan bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse. Aktiviteten er viktig for mange både under sykehusopphold og ikke minst etter behandling og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. De fleste av LHLs om lag 300 lag driver ett eller flere likemannstiltak for mennesker med hjerteog lungesykdom og deres pårørende. LHL mener det er viktig at det nå legges inn en reell økning i tilskuddet til likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner. I tillegg må både lokale og nasjonale myndigheter legge forholdene til rette for økt satsing på likemannsbasert rehabilitering. Budsjettkrav om internasjonal helse LHL krever at tuberkulosebekjempelse får høyere prioritet og blir synliggjort som en viktig del av helse- og hiv/aids bistanden. Kilder til kunnskap og hjelp LHL har et apparat av frivillige og ansatte medarbeidere som er oppdatert på områdene som berører hjerte og lungesyke og deres pårørende. LHL er derfor godt rustet til å møte samfunnspolitiske utfordringer:

27 Administrasjonen har kunnskap og erfaring med samfunnspolitikk Fylkeslagene har samfunnspolitiske utvalg Regionstyret leder, planlegger og samordner LHLs samfunnspolitiske arbeid i regionen Dette er støttespillere som står til disposisjon for lokallagene. Ikke nøl med å ta kontakt ved behov for hjelp, informasjon og støtte! LHL vår organisasjon 27 [ ]

28 ] KAPITTEL 4xxxxxxxxxx Synliggjøring og kampanjearbeid LHL en merkevare LHL er en gammel organisasjon som mange har hørt om og har kjennskap til. Men hvilke assosiasjoner tror dere «mannen i gata» får når han ser LHLs logo? Det er viktig at LHL klarer å formidle budskapet om hva vi står for på en enkel og god måte og synliggjøre våre tilbud både sentralt og ikke minst lokalt. LHLs sentralstyre og administrasjon kan gjøre mye for å markedsføre organisasjonen slik at både enkeltmennesker, institusjoner og samfunnet forøvrig får positive tanker når de møter LHL i ulike sammenhenger, men det er minst like viktig at både tillitsvalgte og medlemmer synliggjør LHL i lokalsamfunnet slik at flest mulig ser at de trenger organisasjonen og ønsker å melde seg inn og ta aktivt del i LHLs aktiviteter. LHLs logo gjennom årene 10 mars 2011 vedtok sentralstyret en fornyelse av LHLs grafiske profil. To forhold som gjorde dette hensiktsmessig var etableringen av LHL Helse og at LHLs administrasjon flytter inn i nye lokaler i mai Det nytter LHLs medlemsblad I LHLs medlemsblad Det nytter kan du lese om å ta vare på helsa, livet med og etter sykdom, pasientrettigheter, organisasjonen, organisasjonens samfunnspolitiske rolle og nyheter innenfor medisin, behandling og rehabilitering. Det nytter kommer ut fire ganger i året. Medlemmer i LHL får Det nytter i posten. Hvordan kan laget synliggjøre seg selv og aktivitetene lokalt? Synliggjøring er en kontinuerlig prosess. For å nå ut med et budskap er det helt avgjørende hvordan vi vinkler budskapet og hvilke virkemidler som brukes. Dessuten er det viktig å være kritisk til hva som skal med og hva som kan utelates. I mange sammenhenger er det enkleste ofte det beste. Synliggjøring i media, på plakater eller egne internettsider er utrolig viktig! Mennesker har lett for å gjøre seg oppfatninger om hvordan ting er uten at de nødvendigvis har gått til kilden for å finne svaret. Et oppslag i lokalpressen om at noen i bygda har vunnet bil i LHL-lotteriet, eller at lokallaget er rasende på regjeringen som i statsbudsjettet skal finansiere

29 skattelette til de rikeste ved å ta penger ut av de sykes lommebok, er derfor gull verdt i markedsføringen av LHL. Det er mange måter og mange medier som kan brukes i markeds- og synliggjøring lokalt. Det er viktig at dere finner fram til det som fungerer best for dere det kan blant annet avhenge av geografi, innbyggertall, lokale medier, økonomi og fantasi. LHL vår organisasjon 29 [ ]

30 Noen tips: Lag en brosjyre med kontaktinformasjon om laget og lagets aktiviteter og sørg for at den blir spredd over alt! Sett opp plakater på butikken og andre steder folk samles eller ofte går forbi Stå på stand i kjøpesenter eller andre egnede plasser det kan være for å tilby medlemskap, selge lodd eller markere en kampanje eller aksjon Inviter journalist fra lokalavisen til aktivteter som er særlig spennende eller av allmenngyldig interesse Send inn bilder og korte artikler eller referater til lokalavisen Be om tid på lokalradioen for å fortelle om laget, aktiviteter eller spesielle arrangementer eller aksjoner Er det lokal-tv i nærheten? Inviter dem gjerne til spesielle aktiviteter eller aksjoner Del ut flygeblader Bruk gratis annonseplass i avisene Sørg for at laget er presentert på LHLs hjemmesider Opprett en Facebok-gruppe Ta kontakt med andre frivillige organisasjoner sammen er vi sterkere og mer synlige! Framfor alle gode tips er det aller viktigste: bruk munn-til-munn-metoden! Et godt rykte er den beste markedsføring laget kan få! Inviter med deg venner, familie, naboer og nettverket for øvrig til LHL arrangementene. Her er noen av brosjyrene vi tilbyr: Å leve med kols Å leve med hjertesykdom Å leve med lungesykdom Du blir frisk av tuberkulose Hjertesvikt Likemannsbrosjyre Her er noe av LHLs studiemateriell: Veiviser i likemannsarbeid Veiviser i brukermedvirkning

31 Veiviser i lokalt arbeid Veiviser for valgkomiteen Veiviser i prosjektarbeid Matglede LHL vår organisasjon Fysisk aktivitet nivå 1, 2, 3 LHL vår organisasjon 31 [ ]

32 Kampanjer i LHL LHL har tradisjon for å drive kampanjer for å sette fokus på hjerte- og lungesyke, helsepolitikk osv, og gjennomfører blant annet to årlige kampanjer: Hjertelig hilsen Hjertelig hilsen er en kampanje som baseres på at en av tre kvinner rammes av hjertesykdom. Dette er et stort, ukjent samfunnsproblem. Hensikten med satsningen er todelt: 1. Vi bygger opp et Hjertefond som skal brukes til forskning på kvinnehjertet. 2. Vi ønsker å bygge innsikt og kunnskap i befolkningen om kvinner og hjertesykdom Kampanjeperiode: 8 februar til 8 mars Svært mange kvinner blir rammet av hjerte- og karsykdommer. Kvinners symptomer på hjertesykdom kan være annerledes enn for menn. Vi vet at mye av forskningen som er gjort er utført på menns hjerter, og som en konsekvens av dette er medisinene bedre tilpasset menn og har dårligere virkning på kvinner. LHL tar gjennom Hjertelig hilsenkampanjen tak i dette problemet og samler inn penger til økt forskningsinnsats og kunnskap om hjerte- og karsykdom hos kvinner blant annet gjennom å selge "Hjertepins" og en rekke andre tiltak. Kols-kampanje Kols er den nye folkesykdommen. Minst personer i Norge har kols uten å vite det. Nyere studier viser at inntil to av tre ikke vet om at de har sykdommen. De går dermed glipp av viktige tiltak som kan gi dem bedre helse og livskvalitet. LHL arbeider for bedre forebygging, kartlegging, og oppfølging av kols. Kampanjeperiode: Fra medio oktober til kolsdagen i november I 2010 fokuserte vi på kartlegging gjennom kolspatruljen. Kolspatruljene oppsøkte fastlegekontor/fastleger og kartla fastlegenes bruk av spirometri (lungefunksjonsprøve) og oppfølging av røykere. I 2011 vil LHL sette fokus på røykesluttkurs i kommunene. Kolspatruljene vil besøke landets ordførere og utfordre de til å tilby røykesluttkurs til kommunens innbyggere. I tillegg vil LHL arrangere et konferanse om statusen for kolsarbeidet i Norge ved utgangen av virkeperioden for Helse- og omsorgsdepartementets "Nasjonal strategi for kolsområdet ".

33 Vedlegg ] Adresseliste Hovedkontor Sandakerveien 99, 0483 Oslo Postboks 4375 Nydalen, 0402 Oslo Telefon: Faks: E-post: post@lhl.no Nettside: Institusjoner Glittreklinikken Postboks 104, Åneby 1488 Hakadal Telefon: Faks: E-post: glittre@glittreklinikken.no Røros Rehabiliteringssenter Øverhagaen Røros Telefon: Faks: E-post: roros.resepsjon@rorosrehab.no Feiringklinikken 2093 Feiring Telefon: Faks: E-post: firmapost@feiringklinikken.no Krokeidesenteret Korsnesveien Fana Telefon: Faks: E-post: firmapost@krokeidesenteret.no Krokeidesenteret Avdeling Nærland Grenseveien 14

34 4365 Nærbø Telefon: Faks: E-post: Skibotnsenteret 9143 Skibotn Telefon: Faks: E-post:

35 Postboks 8768 Youngstorget 0028 OSLO Oslo LHL vår organisasjon 35 [ ]