VEDTAK AV PLANPROGRAM FOR RULLERING AV KLIMAPLAN FOR HORDALAND

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak Arkivnr. 71 Saksh. Bjerga, Magnar Saksgang Møtedato Fylkesutvalet VEDTAK AV PLANPROGRAM FOR RULLERING AV KLIMAPLAN FOR HORDALAND SAMANDRAG Klimaplan for Hordaland vart vedteken av fylkestinget i juni Regional planstrategi for Hordaland slår fast at klimaplanen skal rullerast med sikte på vedtak i juni På sitt møte 20. februar 2013 vedtok fylkesutvalet å sende forslag til planprogram på høyring med frist 5. april Det kom inn 15 høyringsfråsegner. Ni av desse hadde merknader til planarbeidet. På bakgrunn av høyringsinnspela tilrår fylkesrådmannen at det blir lagt til to setningar i kap. 2.3 Nasjonale føringar, om høvesvis ny nasjonal transportplan og statleg planretningsline for klima- og energiplanlegging i kommunane, og ein setning i kap Problemnotat, om klimagassutslepp. I tillegg blir det føreslått ein setning om kollektivstrategien i kap. 2.4 Relevante regionale planar under utvikling. Slik fylkesrådmannen ser det er det ikkje naudsynt med fleire endringar av planprogrammet som følgje av høyringsfråsegnene, men alle innspela frå høyringa vil bli tatt med i det vidare planarbeidet. Det vil vere viktig med ein god dialog mellom klimaplanrulleringa og andre, pågåande regionale planprosessar, særleg dei som omhandlar transport. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fylkesutvalet godkjenner planprogrammet slik det er presentert i vedlegg til denne saka. 2. Alle høyringsinnspela blir tatt med i det vidare arbeidet med rullering av klimaplanen. Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal regionaldirektør Vedlegg: - Dei femten høyringsfråsegnene samla i eitt dokument - Forslag til endeleg planprogram for rullering av klimaplan for Hordaland

2 - Høyringsbrev av 22. februar 2013, inkl. adresseliste 2

3 FYLKESRÅDMANNEN, : Klimaplan for Hordaland vart vedteken av fylkestinget i juni 2010 (FT-sak 23/10). Regional planstrategi vart vedteken av fylkestinget 12. desember 2012 (FT-sak 77/12). Planstrategien slår fast at klimaplanen skal rullerast kvart fjerde år og at den bør opp til ny handsaming i fylkestinget i juni På sitt møte 20. februar 2013, FUV-sak 39/13,vedtok fylkesutvalet å sende forslag til planprogram på høyring med frist 5. april Det kom inn i alt 15 høyringsfråsegner. 1. Gjennomgang av høyringsfråsegnene: Av dei femten høyringsfråsegnene var det ni som hadde større eller mindre merknader til planarbeidet. Dei seks andre hadde ingen merknader/motsegner å melde på dette stadiet i planprosessen. Nedanfor følgjer ein gjennomgang av høyringsfråsegnene i alfabetisk rekkefølgje. Dei einskilde høyringsfråsegnene er vedlegg til saka. 1) Bergen og omland havnevesen Bergen om Omland havnevesen har ingen konkrete merknader til planprogrammet, men vil understreke viktigheten av sin involvering i prosessar knytt til hamneverksemd, jf. også pkt. 5.1 i planprogrammet. 2) Fiskeridirektoratet Ingen merknader til planprogrammet. Ønskjer planen tilsendt på høyring når den tid kjem. 3) Forbrukerrådet Forbrukerrådet set hovudfokus på målsettingar og utgreiingar, og oppmodar Hordaland fylkeskommune til: - Å vurdere om (dei overordna) målsettingane bør reviderast slik at dei blir endå meir ambisiøse og konkrete. Syner i denne samanhengen til at Oslo kommune har ein målsetting om 50 % reduksjon av klimagassutsleppa sine i høve til 1991-nivå innan Tilsvarande målsetting for Hordaland er 30 % reduksjon. - At utgreiingar knytt til klimagassutslepp ikkje blir nedprioritert i høve til temaa energi og klimatilpassing i samband med planarbeidet. - At tiltak for reduksjon av klimagassutsleppa innanfor transportsektoren får meir fokus i arbeidet med klimaplanen. Syner m.a. til Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk (klimameldinga), som seier at gange, sykkel og kollektivtrafikk skal ta trafikkveksten i storbyane. 4) Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen tar til etterretning at fylkeskommunen allereie no vil rullera klimaplanen etter ein verkeperiode på vel to år. Klimameldinga og varsla stortingsmelding om klimatilpassing blir naturlege føringar for rulleringsarbeidet. Fylkesmannen meiner at måla i klimaplan for Hordaland må skjerpast i tråd med auka klimautfordringar, med referanse til klimameldinga om at trusselen frå menneskeskapte klimaendringar er aukande og må sjåast på som den største utfordringa vi står framfor. Vidare meiner Fylkesmannen at transportsektoren bør vere minst like viktig i rulleringsarbeidet som energisektoren, og syner til venta auke i busetnad i Bergensregionen, planlegging av nye og innkorting av eksisterande hovudvegsamband og kraftig vekst i flytrafikken på Flesland. Dette, meiner Fylkesmannen, tilseier isolert ei skjerping av klimakrav for å nå dei nasjonale klimamåla. 3

4 Fylkesmannen finn det positivt med ein tett dialog med fylkeskommunen i arbeidet med Fylkes-ROS for Hordaland. Avslutningsvis slår Fylkesmannen fast at han i oppfølginga av klimaplanen og andre regionale og kommunale planar vil bidra til at klimakrav blir skjerpa sett i høve til dei auka klimautfordringane vi står framfor med auka folketal, transport, m.m. 5) Hardangerrådet iks Hardangerrådet iks er samd i at Hordaland tek grep for å betra klimaarbeidet i Fylket og støttar gjennomgang av delmål og strategiar. Hardangerådet iks vil særskilt peika på følgjande: 1. Fornybar elektrisk energi er ein av Hardanger sine viktigaste naturressursar og næringspotensiale for ein levedyktig region. Det betyr at regionen må ha høve til å både nytta krafta lokalt, byggja småkraftverk og få produksjonen fram på nettet samt at Fylkeskommunen må overføra deler av konsesjonskraftinntektene sine til produksjonsregionen Hardanger. Hardanger ber om å bli representert i Temagruppe Energi. 2. Hardanger kjenner naturkreftene på kroppen årleg og klimatilpassing er svært viktig for tryggleik og trivsel i Hardanger. Når det gjeld statlege aktørar så er Statens Vegesen ikkje nemnt i planprogrammet, men må vera ein viktig aktør i arbeidet med klimatilpassinga i Hordaland. Hardanger ber om å bli representert i Temagruppe Klimatilpassing. 6) Havforskingsinstituttet Havforskingsinstituttet har ingen motsegner. 7) Jernbaneverket Jernbaneverket (JBV) slår fast at jernbane er ein viktig strategi for reduksjon av klimagassutslepp, ikkje minst for å erstatte biltrafikk på strekninga Bergen-Voss, og syner her til bygging av nytt dobbeltspor Bergen-Arna og arbeidet med KVU Voss-Arna. Vidare syner JBV til at ei innkorting av Bergensbanen ved å bygge Ringeriksbanen vil kunne overføre mykje persontrafikk mellom våre to største byar frå fly til tog, noko som vil gje mindre klimagassutslepp. JBV trekk fram det nasjonale målet om å overføre godstransport frå veg til skinner og båt, og at det i denne samanhengen er viktig på kort sikt å leggje til rette for å ta i mot ein venta vekst i gods på Nygårdstangen, og på lengre sikt å leggje til rette for ein ny godsterminal som har god nok kapasitet for godshandtering. JBV legg til grunn at satsing på jernbane blir ivareteken i regional transportplan, regional areal- og transportplan for Bergensområdet, regional plan for senterstruktur og lokalisering av service og handel og eventuelt andre relevante regionale planar. JBV ser gjerne at jernbanen blir omtala i klimaplanen, og stiller seg til rådvelde for spørsmål omkring jernbane. 8) Kystverket Vest Kystverket er positive til planarbeidet som er i gong, men har ingen merknader til planforslaget på noverande tidspunkt. Ber om å få planen tilsendt for uttale når den ligg føre. 9) Naturvernforbundet Hordaland Generelt: - Utkast til planprogram verkar gjennomarbeida og godt. - Det er viktig å ikkje redusere ambisjonsnivået, men å auke innsatsen for å nå måla. 4

5 - Ønskjer ein klimaplan som er overordna andre regionale planar då han omhandlar vårt framtidige livsgrunnlag. Mål, delmål og strategiar: - Lang tidshorisont medfører gjerne omfattande strategiar og delmål. Heller enn å redusere tal på delmål, føreslår Naturvernforbundet Hordaland at det i planarbeidet blir arbeidd med ein tydelegare prioritering av målsettingar på kort og lang sikt, noko som vil gjere det enklare å prioritere tiltak i handlingsplanen som blir rullert årleg. Delmåla bør gjerast meir operative. HFK si rolle: - HFK har tydelege delmål for eigen byggmasse. HFK bør setje tilsvarande konkrete mål innanfor andre sektorar der fylkeskommunen har særleg handlingsrom og mynde, t.d. innanfor kollektivtransport, sykkel og gange. - Klimaskadeleg vegbygging må avgrensast. - Klimaplanen bør stø vidareutvikling av Regionalt utviklingsprogram slik at framtidig økonomisk stønad berre blir gitt til verksemder som fremjar lågutsleppsløysingar og bidrar til ei berekraftig utvikling. Eit konkret forslag til korleis dette kan gjerast er sendt til Regional næringsplan for Hordaland fylkeskommune. - Klimaplanen til Akershus fylkeskommune avsluttar alle tema med ein definering av tiltak og ansvarsområder for stat, fylkeskommune, kommunar og næringsliv. Dette kan også vere nyttig i ny klimaplan for Hordaland. Energi som hovudtema: - Hovudmålet og temaet knytt til energi i planen er utfordrande. Naturvernforbundet Hordaland har så langt ikkje sett at ny, fornybar energiproduksjon fortrenger fossil energiforbruk i eit raskt nok tempo. Auka energiproduksjon kan like godt svekke lønsemd for energieffektivisering og samtidig medføre auka press på Hordalandsnaturen. Naturvernforbundet Hordaland er positiv til at desse sidene ved energitemaet kjem i søkjelyset og blir tettare knytt til klimaplanen, særleg etter innføringa av den grøne sertifikatmarknaden. Samstundes burde klimaplanen betre vurdere og vekte det enorme tap av naturverdiar og - mangfald som fornybar energiproduksjon medfører. Planprosessen og utviklinga av dette temaet i klimaplanen må ikkje bidra til ein ytterlegare belastning av Hordalandsnaturen. Ei løysing på sikt kan vere å utvide klimaplanen til ein regional klima- og berekraftig naturbruksplan, som også kan ivareta fylket sine naturverdiar, landskap og naturmangfald. Planprosess og organisering: - Naturvernforbundet Hordaland ønskjer ein forpliktande klimaplan som legg føringar på politiske og administrative vedtak i alle saker som har klimakonsekvensar i fylket, og som samstundes bidrar til at klimaarbeid blir prioritert høgare. Planprosessen kan bidra til å syne trong for naudsynte politiske endringar både lokalt, regionalt og nasjonalt, noko som i så fall vil bidra til å auke klimaplanen sin relevans og bidra til at fleire av klimamåla blir nådd. - Naturvernforbundet stiller seg også denne gongen til disposisjon for Hordaland fylkeskommune i arbeidet med Klimaplan for Hordaland. 10) Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE har ingen merknader til planprogrammet. 11) Norges miljøvernforbund Klimagassutslepp: - Norges miljøvernforbund (NMF) meiner det er naudsynt med større reduksjonar i klimagassutslepp og at klimaplanen må bli meir konkret. Forbundet påpeikar at fylkestinget motarbeider sin eigen klimaplan med vedtak som legg til rette for auke i både fly- og biltrafikk. Eksempel som blir trekt fram er ferjefri E39, utviding av Flesland lufthamn og indirekte subsidiering av flyplassen på Stord. NMF syner til råd frå FNs klimapanel (IPCC) 5

6 om at utslepp av klimagassar må reduserast med % innan 2050 for at vi skal unngå dei mest alvorlege klimaendringane. Sykkel: - NMF meiner det er riktig å satse på å auke del av befolkninga som sykkelpendlar, noko som krev tilrettelegging med separate sykkelfelt, garderobar på arbeidsplassar og trygge sykkelparkeringsplassar under tak. Syner til Nederland, der annankvar sykkel som blir seld er ein elsykkel, og spår same auke i elsykkel her til lands. Då vil også «folk flest» kunne sykkelpendle avstandar på over 10 km. Klimatilpassing: - Vi må vere budd på vesentleg større endringar i klimaet, og nemner at faren for svært store «tropiske» nedbørsmengder på kort tid ikkje er meir usannsynleg enn at vi må tilpasse oss til å takle dette. Lange nok takutstikk på skrå tak og dimensjonering av avlaup blir nemnt som eksempel. Konkrete tilrådingar for samferdsel: - Ønskjer rask handling på a) utbygging av trolleybussnettet, b) betre tilrettelegging for sykkel, c) restriksjonar på bilkøyring, d) stans i vegutbygging og sist men ikkje minst e) fartsavgrensing av omsyn til energiforbruk. - Å basere transport på hydrogen er eit urealistisk blindspor pga. det store energisvinnet. Søkjelys på befolkningsvekst: - Saknar søkjelys på befolkningsvekst (i kombinasjon med auka materiell levestandard), og rår til å ta inn tiltak og målsetningar som kan bidra til redusert befolkningsvekst både globalt og lokalt. 12) Os kommune Os kommune har ingen merknader til høyringsutkastet. 13) Samarbeidsrådet for Sunnhordland Samarbeidsrådet for Sunnhordland har drøfta høyringsforslaget til planprogram for rullering av klimaplanen og har følgjande merknader/kommentarar: - Klimaplan for Hordaland er svært omfattande, og samarbeidsrådet er samd i at det ved revidering av planen ikkje er naudsynt å endre dei overordna måla og at det er ønskjeleg med færre delmål. - Heilt rett at energi og klimatilpassing er tema som bør ha fokus i høve til fagleg grunnlag, og viser til at begge desse tema er breie men viktige for å nå måla som er sett, både nasjonalt og internasjonalt. - Det er viktig at ein har fokus på teknologi som gir miljøgevinst. - Utgreiingsbehova i planarbeidet er viktige og vil kunne gje god kunnskap for vidare arbeid. - Er nøgd med opplegget for planprosess, som vil kunne gje ei brei involvering og forankring av eit viktig arbeid. 14) Statens vegvesen Region Vest Statens vegvesen Region Vest tar til etterretning at Fylkestinget har gjeve føringar om at det ikkje er aktuelt med særlege endringar i det faglege grunnlaget for planen bortsett frå på tema energi og klimatilpassing. Etter at klimaplanen vart vedteken har Stortinget handsama klimameldinga. Denne er nemnd blant dei mest sentrale nasjonale føringane. Ny nasjonal Transportplan (NTP) er venta i veke 15. I og med at utslepp frå transport utgjer 50 % av alle utsleppa i Hordaland, dersom ein ser bort frå utsleppa frå olje og gassverksemda, er det naturleg at komande NTP blir lista opp blant dei sentrale nasjonale føringane som bør leggjast til grunn ved komande revisjon. Forsert tilrettelegging for auka sykkel, gange og 6

7 kollektivtransport, står heilt sentralt for å redusere utsleppa, likeins fortsatt søkjelys på å redusere transportbehov ved lokalisering av busetnad, verksemder og vegføring. Vegvesenet syner til Nasjonal gåstrategi som nytt hjelpemiddel for å nå måla om auka gange (sjå rapport nr 87, feb. 2012). Vegvesenet meiner lista over dei nasjonale føringane i pkt 2.3 bør supplerast med: - Komande nasjonal Transportplan (blir lagt fram 12 april 2013). - Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunane, fastsett ved Kronprinsregentens resolusjon av 4. september 2009, med utfyllande kommentarar. (Planretningslina gjeld og fylkeskommunane). - Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging av 20. aug ) Sund kommune Planprogrammet vart handsama i Sund formannskap på møte 2. april Det vart gjort følgjande vedtak: «Sund kommune sluttar seg til dei føringar som er lagt til grunn frå Regional planstrategi for rullering av klimaplanen for Hordaland ». 2. Fylkesrådmannen sin vurdering Fleire av innspela i høyringsfråsegnene ber preg av å vere innspel til diskusjon i prosjektgruppa/den vidare planprosessen, heller enn konkrete innspel til planprogrammet. Fylkesrådmannen avgrensar sin drøfting og vurdering til å omfatte fråsegner som direkte eller indirekte oppmodar til endring av planprogrammet, sortert under følgjande overskrifter: a) Revidering av overordna mål, b) Om klimagassutslepp frå transportsektoren, c) Om nasjonale føringar og d) Utgreiing om klimagassutslepp. Fylkesrådmannen noterer seg Hardangerrådet sine ønskjer om å delta i temagruppene for energi og klimatilpassing. 2.1 Revidering av overordna mål Forbrukerrådet foreslår å inkludere revidering av dei overordna måla i planprosessen slik at dei blir enno meir ambisiøse og konkrete. Miljøvernforbundet si fråsegn kan nok også tolkast i den retninga. Naturvernforbundet Hordaland peiker på at det er viktig å ikkje redusere ambisjonsnivået, men å auke innsatsen for å nå måla. Samarbeidsrådet for Sunnhordland er på den annan side samd med høyringsforslaget om at det ikkje er naudsynt å revidere dei overordna måla. Fylkesrådmannen trur ikkje det er høveleg å gjere hovudmålsettingane enno meir ambisiøse enn dei allereie er, men at ein heller må sjå på kva grep ein kan gjera for å nå måla. Det blir derfor ikkje tilrådd endring av planprogrammet på dette punktet. 2.2 Om klimagassutslepp frå transportsektoren Fylkesmannen meiner at transportsektoren bør vere eit minst like viktig tema i rulleringsarbeidet som energisektoren. Forbrukerrådet ønskjer at tiltak for reduksjon av klimagassutsleppa innanfor transportsektoren får meir fokus i arbeidet med klimaplanen, og syner m.a. til klimameldinga, som seier at gange, sykkel og kollektivtrafikk skal ta trafikkveksten i storbyane. Også Jernbaneverket, Miljøvernforbundet, Naturvernforbundet og Statens vegvesen Region Vest har meir eller mindre konkrete innspel på samferdselsområdet i sine høyringsfråsegner. Samarbeidsrådet for Sunnhordland er på den annan side samd med høyringsforslaget om prioritering av tema, og ein kan leggje til grunn at dei høyringsfråsegnene som ikkje har merknader til planprogrammet er av same oppfatning. Fylkesrådmannen meiner det er høveleg med ein tydeleg prioritering av temaa energi og klimatilpassing i rulleringsarbeidet, men noterer at fleire av høyringspartane i tillegg ønskjer eit særleg søkjelys på reduksjon av klimagassutslepp frå transportsektoren. Det er for tida i gong tre andre viktige planprosessar i fylkeskommunal regi der transport er eit sentralt tema. Desse er a) Regional 7

8 areal- og transportplan for Bergensområdet, b) Regional plan for attraktive senter - senterstruktur, tenester og handel og c) Kollektivstrategi for Hordaland. I arbeidet med å rullere klimaplanen vil det vere viktig med ein god dialog med desse planprosessane, for å sikre at klimaperspektivet blir godt ivaretatt og at planane blir konsistente med kvarandre. Kollektivstrategi for Hordaland bør nemnast avslutningsvis i kap. 2.5 Relevante regionale planar under utvikling. I høyringsforslaget til planprogram, kap. 4.1, første setning, står det at «Alle mål, delmål og strategiar i klimaplanen skal gjennomgåast og reviderast», og i kap. 4.2, andre setning, at «Dersom det i rulleringsprosessen viser seg at også andre delar av planen bør få rullert det faglege grunnlaget, vil det vere høve til dette». Fylkesrådmannen meiner desse to formuleringane gir tilstrekkeleg opning til å handtere problemstillingar knytt til klimagassutslepp innanfor transportsektoren i den vidare rulleringsprosessen. 2.3 Om nasjonale føringar Statens vegvesen ønskjer tre ekstra dokument inn i lista over nasjonale føringar, kap. 2.3 i planprogrammet, nemleg 1) ny nasjonal transportplan frå 2013, 2) statleg planretningsline for klimaog energiplanlegging i kommunane frå 2009 og 3) rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging frå Fylkesrådmannen noterer seg dette konkrete forslaget frå Statens vegvesen, men påpeiker samstundes at lista i høyringsforslaget til planprogram blir innleia med setninga «Nokre av dei mest sentrale nasjonale føringane er», og såleis ikkje er meint å vere uttømande. Dei to første dokumenta som vegvesenet nemner vil likevel vere naturlege å inkludere i lista. Ei 20 år gamal rikspolitisk retningsline som ikkje er blant dei to utvalde temaa treng derimot ikkje stå på lista over dei mest sentrale nasjonale føringane, men kan sjølvsagt nyttast i rulleringsarbeidet likevel. 2.4 Utgreiing om klimagassutslepp Forbrukerrådet ønskjer at utgreiingar ikkje må avgrensast til temaa energi og klimatilpassing, men at dei også må omfatte klimagassutslepp. Fylkesrådmannen noterer forslag om eigne utgreiingar knytt til klimagassutslepp. I nokon grad vil dette temaet omfattast av utgreiingar i regi av prosessane for utvikling av Regional areal- og transportplan for Bergensområdet og Kollektivstrategi for Hordaland. Forslaget bør likevel diskuterast i prosjektgruppa for klimaplanrulleringa. 3. Fylkesrådmannen sin konklusjon Fylkesrådmannen tilrår at følgjande tekst (i kursiv) blir lagt til i planprogrammet: a) To nye punkt i lista under kap. 2.3 Nasjonale føringar, side 2: - «Ny nasjonal transportplan (NTP)» (nummer og korrekt tittel på stortingsmeldinga blir lagt til etter lanseringa 12. april 2013) - «Statleg planretningsline for klima- og energiplanlegging i kommunane» b) Ny setning på side to, avslutningsvis under kap. 2.4 Relevante regionale planar under arbeid: «I tillegg er det oppretta kontakt med arbeidet for å utvikle kollektivstrategi for Hordaland». c) Ny setning på side fire, kap , etter andre setning: «Prosjektgruppa skal tidleg i prosessen ta stilling til om det også er trong for problemnotat knytt til klimagassutslepp». Slik fylkesrådmannen ser det er det ikkje naudsynt med fleire endringar av planprogrammet som følgje av høyringsfråsegnene, men alle innspela frå høyringa vil bli tatt med i det vidare planarbeidet. Det vil vere viktig med ein god dialog mellom klimaplanrulleringa og andre, pågåande regionale planprosessar, særleg dei som omhandlar transport. 8