Sak 07/18 Statusrapport Helse Midt-Norge pr

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 07/18 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2017/10 Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport per desember 2017 til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

2 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde Statusrapport Helse Midt-Norge desember Administrerende direktørs vurdering Foreløpig regnskapsmessig resultat for 2017 på 285 mill er 45 mill bedre enn resultatkravet for Resultatet er 49 mill kr lavere enn resultatprognose fra forrige rapportering. Det skyldes hovedsakelig at en regnskapsmessig gevinst av salg av eiendom, som var lagt inn i tidligere resultatprognose 2017, først kommer i 2018-regnskapet. Foreløpig resultat ved St. Olavs Hospital HF er 50 mill. kr. bedre enn resultatmålet, mens Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF har negative resultatavvik på henholdsvis 123 og 55 mill kr. Resultatavvikene skyldes i hovedsak kostnader knyttet til bemanning (både innleie og forbruk av timeverk fra egne ansatte) kombinert med en lavere aktivitet enn planlagt. I tillegg skyldes avviket høyere medikamentkostnader enn budsjettert. Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk 1,5 prosent lavere enn plan, men 1,4 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2016 (korrigert for vekst i DRG-poeng (diagnoserelaterte grupper) som følge av innlemming av nye medikamenter i ordningen for innsatsstyrt finansiering (ISF)). Psykisk helsevern for voksne (VOP) og barn og unge (BUP) har begge en poliklinisk aktivitet som er lavere enn planlagt. Vakante stillinger og rekrutteringsvansker både i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF har gjort det vanskelig å oppfylle aktivitetsmålene både innen BUP og VOP. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har en polikliniske aktivitet som er høyere enn planlagt. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen startet er i dager, og dermed innfris Helse Midt-Norges interne krav. Helse Midt-Norge har de laveste ventetidene av helseregionene. Helse Sør-Øst ligger én dag over, mens ventetiden i Helse Vest og Helse Nord er på hhv 61 og 58 dager. Ser vi på ventetidene kun i desember, nås regionens interne ventetidsmål for tjenesteområdene somatikk, VOP og TSB. Ventetidene har gått ned den siste måneden og er omtrent på nivå med samme periode i Andelen fristbrudd har økt gjennom hele 2017, men de tre siste månedene ser vi en positiv utvikling. Alle helseforetakene har igangsatt en rekke tiltak gjennom 2017 for å redusere fristbruddene. I desember er andelen 1,3 prosent. Totalt for året er andelen på 1,7 prosent, noe som er lavere enn andelen både i Helse Vest (2,9 prosent) og i Helse Nord (2,4 prosent). Helse Møre og Romsdal har hatt de største utfordringene knyttet til fristbrudd, men har i desember færre fristbrudd enn tidligere i år. Regionen har generelt få fristbrudd for psykisk helsevern og TSB. I desember er det ingen fristbrudd for TSB. 2

3 Det vil fortsatt være tett oppfølging av helseforetakenes arbeid både med å redusere ventetider og fristbrudd samt innfrielse av den gylne regel. Helseforetakene er særskilt bedt om å iverksette tiltak for å øke aktiviteten og redusere ventetidene og fristbruddene i BUP. Totalt for regionen er brutto månedsverk i ,9 prosent over planlagt nivå, hvilket tilsvarer 1894 månedsverk. Netto sykefravær er 0,1 prosent lavere enn i Antall avvik arbeidstidsbestemmelsen i prosent av vakter er 0,2 prosent lavere enn i Tabell 1.1: KPI-matrise pr 31. desember jf sak 12/17 KPI matrise Statusrapport HMN 2017 KPI matrise desember 2017 Resultat Mål Hittil i år Avvik Avvik denne periode Utvikling * Prognose års-avvik Henvisning HR Finans Aktivitet DRG-poeng somatikk Kap Poliklinske konsultasjoner psykiatri Kap Poliklinske konsultasjoner TSB Kap Ventetid pasienter behandlet somatikk Kap Ventetid pasienter behandlet VOP Kap Ventetid pasienter behandlet BUP Kap Ventetid pasienter behandlet TSB Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,7 % 0,0 % 1,7 % 0 1,3 % - Kap Økonomisk resultat (mill kr) , Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) Kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 Netto sykefravær 7,8 % 7,4 % 0,4 % -0,3 % - Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,1 % 2,6 % 0,5 % 1,4 % - Kap 4.3 * For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor. Administrerende direktør anbefaler at styret tar statusrapporten til etterretning. 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider og fristbrudd, samt status på kvalitetsindikatorene. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 2.1 Aktivitet Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert helseforetak (HF). Tabell 2.1, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte helseforetak for pasienter i Helse Midt-Norge (HMN), samt den aktiviteten befolkningen i HFets opptaksområde har mottatt ved helseforetak i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2017, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2017 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Totalt i 2017 er DRG-aktiviteten («sørge for») for Helse Midt-Norge 3,1 % over nivået for 2016, men 1.5 % under planlagt nivå. St. Olavs hospital HF er 1 % etter plan, mens Helse Møre og Romsdal HF (HMR) er snaue 2 % under planlagt nivå. Helse Nord-Trøndelag (HNT) er 0,6 3

4 under planlagt nivå. Aktivteten hos private ligger 9.3 % lavere enn budsjettert og det skyldes lavere pasientgrunnlag enn planlagt. Tabell 2.1: Realisert DRG-aktivitet «sørge for» i HMN. Hittil i år DRG-poeng somatikk Realisert Budsjett Avvik Avvik % 2016 Hittil realisert vekst hittil fra 2016 St Olavs Hospital ,0 % ,2 % Helse Møre og Romsdal ,9 % ,8 % Helse Nord-Trøndelag ,6 % ,2 % Kjøp fra private ,3 % ,0 % Sum aktivitet "Sørge for" ,5% ,1 % Psykisk helsevern Gruppekonsultasjoner registreres fra 2017 med én konsultasjon per deltaker, mens det tidligere og i budsjett er registrert som én konsultasjon per gruppe. For å kunne sammenligne antall konsultasjoner i 2017 med antall i 2016 og budsjett for 2017 for voksne har vi trukket ut gruppekonsultasjoner i tabell 2.2 og 2.4. Tabell 2.2 og 2.3 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik i forhold til plan. For VOP ligger Helse Midt-Norge samlet 6 % under planlagt aktivitet. Aktiviteten på St. Olav er på planlagt nivå, mens HNT og HMR er hhv. 14 og 10 % etter plan. Tabell 2.2: Polikliniske konsultasjoner eksklusiv gruppekonsultasjoner voksne per desember Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% uten gruppekonsult VOKSNE utført planlagt St. Olavs hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.3: Polikliniske konsultasjoner barn og unge per desember Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% BARN OG UNGE utført planlagt St. Olavs hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % For BUP har alle foretakene lavere aktivitet enn planlagt og samlet ligger regionen 10 % bak budsjettert aktivitet. Tabell 2.4 og Tabell 2.5 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med 2016 er det en nedgang på 0,3 % for VOP og 3 % for BUP for polikliniske konsultasjoner (uten gruppekonsultasjoner). For utskrivninger er det samlet for regionen en økning på snaue 5 % for VOP og en nedgang på 1 % for BUP. Antall oppholdsdøgn er samlet for regionen økt med 0,3 % for VOP og 1,3 % for BUP. 4

5 Vakante stillinger og rekrutteringsvansker i HMR og HNT har gjort måloppnåelse vanskelig, både for BUP og VOP. Tabell 2.4: Aktivitet voksne per desember Polikliniske konsultasjoner uten Aktivitet psykisk helsevern gruppekonsultasjoner VOKSNE Utvikling ift Hittil i år samme periode i fjor Utskrivninger (sykehus og DPS) Hittil i år Utvikling ift samme periode i fjor Oppholdsdøgn (sykehus og DPS) Hittil i år Utvikling ift samme periode i fjor St. Olavs hospital HF ,4 % ,7 % ,5 % Helse Møre og Romsdal HF ,0 % ,4 % ,0 % Helse Nord-Trøndelag HF ,4 % ,6 % ,4 % Sum Helse Midt-Norge ,3% ,8 % ,3 % Tabell 2.5: Aktivitet barn og unge per desember Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift BARN OG UNGE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs hospital HF ,6 % ,1 % ,8 % Helse Møre og Romsdal HF ,1 % 234 5,9 % ,8 % Helse Nord-Trøndelag HF ,4 % ,6 % ,4 % Sum Helse Midt-Norge ,2% 538-0,9% ,3 % Rusbehandling (TSB) Med bakgrunn i liten effekt av endring i registreringsregler for poliklinikk TSB som følge av innføring ISF for poliklinikk er det ikke korrigert for endring i registreringsregler. Tabell 2.6 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. Alle HF viser økt aktivitet i forhold til plan. For private avtaler er den polikliniske aktiviteten rundt 12 % under planlagt nivå. Totalt ligger regionen 2,2 % over plan. Tabell 2.6: Polikliniske konsultasjoner TSB per desember Polikliniske konsultasjoner TSB Hittil i år Hittil i år utført planlagt Avvik Avvik% St. Olavs hospital HF ,5 % Helse Møre og Romsdal HF ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,1 % Private avtaler ,9 % Sum Helse Midt-Norge ,2 % Tabell 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Alle HF har økt poliklinisk aktivitet sammenliknet med Poliklinisk aktivitet hos private er redusert som følge av ny avtale i Når det gjelder utskrivninger er det samlet for regionen en nedgang på 0,5 %. Antall oppholdsdøgn samlet for regionen er redusert med 6,6 % i forhold til St. Olavs Hospital har en vekst i utskrivninger og oppholdsdøgn i forhold til 2016 mens utviklingen er motsatt i Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og de private. Det er ønskelig å se nærmere på bakgrunnen for utviklingen på døgnbehandling i regionen. 5

6 Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per desember Polikliniske konsultasjoner Utskrivninger Oppholdsdøgn Aktivitet TSB Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor St. Olavs hospital HF ,0 % ,9 % ,1 % Helse Møre og Romsdal HF ,2 % 662-4,5 % ,2 % Helse Nord-Trøndelag HF ,6 % 41-18,0 % ,8 % Private avtaler ,8 % 712-6,3 % ,3 % Sum Helse Midt-Norge ,3 % ,5% ,6% 2.2 Ventetider og fristbrudd Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste (dvs. at behandlingen er påbegynt) samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per fagområde; somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur ) sammen med figurer for gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur ). Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 53 dager i desember, se figur 2.1. Helse Midt-Norge er dermed under kravet som er på maksimum 57 dager. Alle helseforetak og særlig Helse Nord-Trøndelag ligger under. Ventetiden har gått ned sammenliknet med forrige måned og samme periode i fjor. I vedlegg 1, Figur vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende: Somatikk. Samlet har ventetiden gått ned 3 dager den siste måneden, og ligger én dag under tilsvarende periode i fjor. Alle HF ligger under kravet. VOP. Ventetiden for regionen samlet er redusert med 2 dager siden forrige måned og er nå under kravet. Dette skyldes en stor nedgang hos St. Olav. Både HMR og HNT registrerer en økning i ventetiden. Sammenliknet med samme periode i fjor er ventetiden redusert med 3 dager. BUP. Samlet har ventetiden gått ned 6 dager siden forrige måned og er fire dager lavere enn fjoråret. Regionen ligger fortsatt over målet på maksimum 40 dager. Særlig HMR ligger høyt. St. Olav ligger lavest og er innenfor kravet. Her er det gjort en bevisst endring av ressursbruk der døgnplasser har blitt redusert for å få økt kapasitet poliklinisk. TSB. Samlet har ventetiden gått opp 2 dager siden forrige måned, men kravet på mindre enn 31 dager nås av alle helseforetak. Ventetidene er på samme nivå som fjoråret. 6

7 Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbrudd Figur 2.2 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur ) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Totalt er det registrert at 120 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i desember. Andelen er 1,3 % og høyere enn samme periode i fjor, da den lå på 1,0 %. Akkumulert har andel fristbrudd steget gjennom hele 2017, men de tre siste månedene ser vi en liten nedgang på totalt 0.07 prosentpoeng. De fleste fristbruddene finnes i Helse Møre og Romsdal HF, her er det 61 pasienter som mottok hjelp etter frist. St. Olav og HNT har henholdsvis 17 og 42 fristbrudd. De aller fleste fristbruddene finnes innen somatikk. Verken St. Olav eller HNT har fristbrudd for VOP, BUP eller TSB. For TSB har ingen foretak fristbrudd. 7

8 Figur 2.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Arbeid med ventetider og fristbrudd Det er jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle helseforetak. Helse Midt-Norge RHF har gitt ekstra midler til sykehusforetakene for å igangsette tiltak for å redusere ventetid og fristbrudd. Alle sykehusforetakene har hatt styresak om status og tiltak for å redusere ventetid og forhindre fristbrudd innen barne- og ungdomspsykiatrien. St. Olavs Hospital HF arbeider med å iverksette tiltak innen bl.a. rekruttering, bedre rutiner, logistikk og rydding i ventelister. Nye henvisninger gis første time innen maks 6 uker. De reduserer utredningstid og forbedrer styringen av fagressursene. De har økt fokus på ventetid blant ansatte med månedlige sjekklister og krav til maksimaltid mellom ulike deler av forløpene. St. Olavs hospital har også engasjert ekstern bistand mht. logistikkutfordringer. Helse Møre og Romsdal HF arbeider med å fordele ressurser internt i helseforetaket ut fra hvor behovet er størst, slik at fristbrudd og lange ventetider unngås. Aksjonspoliklinikker i flere avdelinger er et konkret tiltak rettet mot å redusere ventetida og unngå fristbrudd. Innenfor Barne- og ungdomspsykiatrien blir døgnseksjonen styrket med flere miljøterapeuter i løpet av høsten, og egne spesialister utdannes. Innenfor somatikken arbeides det kontinuerlig med rekruttering for å få på plass flere overleger. I tillegg har de dedikerte personer som følger opp fristbrudd daglig. Feilregistreringer tas opp på personalmøte og klinikkråd. Hver klinikk rapporterer ukentlig antall fristbrudd samt tiltak for å redusere fristbrudd til medisinsk fagsjef/fagdirektør. De ser også på behovet for å øke antallet avtalespesialister som kan bidra til å redusere ventetider og fristbrudd både innen somatikk og psykiatri. Helse Nord-Trøndelag HF har fått ansatt en barnepsykiater i BUP Namsos. Videre styrket helseforetaket legebemanningen på BUP Namsos høsten De har ikke innført ansettelsesstopp eller bemanningsreduksjon på BUP som eneste avdeling i klinikken, grunnet situasjonen med ventetider og fristbrudd. 8

9 2.3 Tertialvise kvalitetsindikatorer Pakkeforløp for kreft I dette avsnittet presenteres resultater for kvalitetsindikatorer for pakkeforløp kreft. De siste oppdaterte tallene er fra mai til august 2017, se Tabell 2.8 og 2.9. Resultatene i tabellene sammenligner HF-tall med gjennomsnittet for Helse Midt-Norge og hele landet. Noen forbehold må tas: Det varierer mellom sykehusene hvor mange kreftpasienter de har til utredning/behandling i de ulike kreftgruppene. Sykehusene har ulike oppgaver knyttet til utredning og behandling i pakkeforløpene. Noen sykehus tilbyr utredning/behandling gjennom hele forløpet, andre har bare tilbud om utredning eller deler av behandlingen. Tabell 2.8: Prosent pakkeforløp som har en forløpstid fra start av forløpet til start av kirurgisk, medikamentell eller strålebehandling, som er innenfor standard forløpstid, for 26 organspesifikke kreftformer. jan-apr 15 mai-aug 15 sep-des 15 jan-apr 16 mai-aug 16 sep-des 16 jan-apr 17 mai-aug 17 HMN HMR HF HNT HF St. Olavs HF Hele landet Tabell 2.9: Prosent nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp for 24 organspesifikke kreftformer. jan-apr 15 mai-aug 15 sep-des 15 jan-apr 16 mai-aug 16 sep-des 16 jan-apr 17 mai-aug 17 HMN HMR HF HNT HF St. Olavs HF Hele landet Det nasjonale måltallet for både andel pasienter i pakkeforløp behandlet innen standard forløpstid og andel nye kreftpasienter i pakkeforløp er satt til 70 %. For pakkeforløp innen standard forløpstid når ingen av våre helseforetak målet i siste periode. HNT ligger lavere enn gjennomsnittet for hele landet, mens de andre ligger over. For nye kreftpasienter ligger HMR like under kravet, ellers er vi godt innenfor. HNT ligger høyest med 91 %. Det er generelt endel variasjoner fra periode til periode, men det kan se ut som om det er en negativ trend for førstnevnte indikator Korridorpasienter Tabell 2.10 viser andel korridorpasienter. På grunn av sesongvariasjoner sammenliknes siste tilgjengelige tall med samme periode for de to foregående årene. HMN samlet ligger godt under landssnittet gjennom de tre siste årene. Dette skyldes en lav andel hos St. Olav i 2015 og St. Olav og HMR i Alle HFene har redusert sin andel siden samme periode i

10 Tabell 2.10: Prosent pasienter som kl. 07 er plassert i seng på korridor, bad, dagligstue m.m. jan-apr 15 mai-aug 15 sep-des 15 jan-apr 16 mai-aug 16 sep-des 16 jan-apr 17 mai-aug 17 HMN HMR HF HNT HF St. Olavs HF Hele landet Sykehusinfeksjoner Tabell 2.11 viser andel pasienter som har fått sykehusinfeksjon for de åtte siste periodene det finnes offisielle tall for. Indikatoren er beregnet ved en punktmåling og definert slik: Antall påviste sykehusinfeksjoner av de fire vanligste sykehusinfeksjonene; urinveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, postoperative sårinfeksjoner og septikemi på et gitt tidspunkt i forhold til totalt antall innlagte pasienter på samme tidspunkt. Kun infeksjoner oppstått i eget sykehus er inkludert. Prevalens er en relativt upresis registreringsmåte, og gir kun et øyeblikksbilde av situasjonen. I tillegg kan det foreligge variasjon i registreringsmåte. For sammenlikning mellom institusjoner/helseforetak bør det ideelt foretas justeringer for ulikheter i virksomhet og pasientrisikofaktorer. Målet er at andel sykehusinfeksjoner skal være lavere enn i 2016 og mindre enn 4.7 %, jf Styringskrav og rammer HMR og HNT ligger lavest med en andel på 2,5 % i mai St. Olav har den største andelen; 7.9 prosent av innlagte pasienter har fått påvist sykehusinfeksjon. Dette til tross for at helseforetaket nå over en toårsperiode har arbeidet med en rekke tiltak for å bedre måloppnåelsen. Herunder har de etablert læringsnettverk, fagdirektøren har faste møter med klinikkene der smittevern er tema, to overleger har blitt frikjøpt i deler av stillingene for å se forekomsten og forebyggingsmuligheter for disse infeksjonene og de har gjort erfaringsbesøk hos andre sykehus. Totalt ligger Helse Midt-Norge på 5.5 %, og vi har ikke klart målet. Tabell 2.11: Andel pasienter med sykehusinfeksjoner (av de fire vanligste sykehusinfeksjonene). nov 13 mai 14 nov 14 mai 15 nov 15 mai 16 nov 16 mai 17 HMN HMR HF HNT HF St. Olavs HF Hele landet Reinnleggelser Helse Midt-Norge ligger nest høyest av regionene for den nasjonale kvalitetsindikatoren «Reinnleggelse blant eldre 30 dager etter utskriving» i 2016 (de siste oppdaterte tallene), men variasjonen mellom regioner er liten. HF-enes egne tall for reinnleggelser (generelt, ikke bare eldre) viser en nedgang for 2. tertial sammenliknet med 1. tertial i vår region. For 3. tertial mangler tall for HMR. HNT har gått opp, mens St. Olav har gått ned. 10

11 Tabell 2.12: Reinnleggelser. 1. tertial 2. tertial 3. tertial Helse Møre og Romsdal HF 14.5 % 13.8 % - Helse Nord-Trøndelag HF 14.5 % 13.8 % 15.1 % St. Olavs hospital HF 10.2 % 10.7 % 10.0 % 2.4 Pasientsikkerhet Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal bidra til å redusere pasientskader og øke pasientsikkerheten i Norge. Blant annet er følgende forventninger til HF-ene er vedtatt av programmets styringsgruppe: Helseforetakene skal følge opp pasientskadeundersøkelsene med verktøyet Global Trigger Tool (GTT) Det er et mål at alle avdelinger ved alle helseforetak iverksetter tiltakspakker for relevante innsatsområder. Arbeidet med pasientsikkerhet koordineres gjennom Program for kvalitet og pasientsikkerhet i HMN. Det gjennomføres månedlige møter i Nettverk for program for kvalitet og pasientsikkerhet, som består av regionale programledere fra alle HF. Nettverket bidrar til erfaringsutveksling og læring på tvers av helseforetakene, og gir RHF-et en god oversikt over status på arbeidet i regionen GTT - Global Trigger Tool GTT er en metode for identifisering av pasientskader og måling av frekvensen av pasientskader over tid. Gransking skjer som avtalt i alle HF. Tabell 2.13 viser at skadekategori F dominerer. Denne trenden går igjen i hele regionen. Blant utvalgte journaler svinger antall pasientskader mye fra tertial til tertial. Tabell 2.13: GTT for Helse Midt-Norge. GTT 3. tertial tertial tertial 2017 Pasientopphold totalt Antall journaler (pasientopphold) undersøkt Antall journaler (pasientopphold) der det er identifisert minst en pasientskade: Antall pasientskader identifisert: E: F: Fordeling etter pasientskadenes G: alvorlighetsgrad H: I: Forklaring på skadekategoriene: E: forbigående skade som krevde behandling F: forbigående skade som førte til forlenga opphold på sykehus G: langvarig skade varig mèn H: livreddende behandlingstiltak var nødvendig I: pasienten døde Spredning av tiltakspakker NB: HMN har ikke tilgjengelig verktøy for systematisk risikovurdering/måling på tiltakspakkene fra pasientsikkerhetsprogrammet. Det er derfor usikkerhet rundt kvaliteten på målingene. 11

12 Ved hjelp av øremerkede midler jobber alle HF med å øke spredning av tiltakspakkene. Målet er en spredingsgrad på 100 prosent for alle pakker. Tabell 2.14 viser antall enheter som er aktuelle for tiltakspakken, samt antall enheter som har innført pakken, både i antall og prosent. Tabell 2.14: Spredning av tiltakspakker samlet for Helse Midt-Norge (data fra 3. tertial 2017). Innsatsområde Antall aktuelle Enheter der pakken enheter er implementert Implementert i % Trygg kirurgi % Behandling av hjerneslag % Samstemming av legemiddellister % Forebygging av infeksjon ved SVK % Forebygging av trykksår % Forebygging av fall % Forebygging av UVI % Forebygging av selvmord % Forebygging av overdosedødsfall % Trygg kirurgi, Behandling av hjerneslag og Forebygging av selvmord og overdosedødsfall er ferdig implementert for alle HF. Forebygging av infeksjon ved SVK, UVI og trykksår har relativt flest enheter der implementeringsarbeidet ikke er fullført. Siden forrige periode ser vi en økning i implementeringsgraden for fem av seks tiltakspakkee som ikke var ferdig implementert. Økningen er minst for forebygging av trykksår, med 1 prosentpoeng. Forebygging av selvmord har økt mest med 33 prosentpoeng og er nå 100 %. Implemeteringsgrad for tiltakspakkene samlet er 100 % for St. Olav, 96 % for HNT og 81 % for HNT Uønskede hendelser Tabell 2.15 viser oversikt over uønskede hendelser. Antall meldinger oversendt til Kunnskapssenteret, varsler til Statens helsetilsyn og antall saker hvor erstatning er innvilget har sunket den siste perioden. Førstnevnte skyldes særlig en nedgang hos St. Olav som har mer enn halvert antall saker siden forrige tertial, men alle HF har redusert antallet. Dette gjelder også antall varsler. Tabell 2.15: Uønskede hendelser. 1. tertial tertial tertial 2017 Meldinger oversendt Kunnskapssenteret Varsel til Statens helsetilsyn Hendelsesanalyser Antall saker hvor erstatning er innvilget

13 2.5 Prioritering psykisk helsevern og TSB, Org.nr Kravet fra Helse- og omsorgsdepartementet er at det på regionnivå skal være en høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn innen somatikk. Veksten skal måles i årsverk, aktivitet (polikliniske konsultasjoner) og i kostnader (tertialvis rapportering). For ventetiden måles reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen påstartet. Dette omtales som den gylne regel. I Helse Midt-Norge er dette kravet videreført til de enkelte helseforetakene. Figur 2.5: Måloppnåelse prioritering psykisk helsevern og TSB. For ventetider samlet for Helse Midt-Norge er utviklingen fra 3. tertial 2016 til 2017 bedre for BUP og TSB enn for somatikken. Psykisk helsevern for voksne har en dårligere utvikling i 3. tertial 2017 enn for somatikken. For polikliniske kontakter er veksten fra 3. tertial 2016 til 3. tertial 2017 for TSB og psykisk helsevern for voksne høyere enn for somatikken. Psykisk helsevern for barn og unge har hatt en lavere vekst i polikliniske kontakter enn somatikken. For bemanning er veksten fra 3. tertial 2016 til 3. tertial 2017 høyere for psykisk helsevern for barn og unge enn for somatikken. For psykisk helsevern for voksne og TSB er veksten lavere enn for somatikken. I oppdragsdokumentet til Helse Midt-Norge RHF for 2018 fremkommer det at årsverk er tatt ut som måleparameter for prioriteringsregelen. Dette da årsverkstall fra SSB ikke gir en fullstendig oversikt over årsverk etter sektor på grunn av reglene for innrapportering av fellespersonell. Ved St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag har andel årsverk økt mer i DPS enn for sykehus for psykisk helsevern for voksne i Det gjelder også pr 2. tertial for Helse Møre og Romsdal men vi mangler data pr 3. tetial. Regionen har ikke ferdigstilt kostnader pr tjenesteområde per 3. tertial. Pr 2. tertial var status slik: HMR hadde en høyere vekst i kostnader for psykisk helsevern og TSB enn for somatikk. For St. Olavs hospital var kostnadsveksten høyere for VOP og TSB enn for somatikken mens for BUP var veksten lavere. I Helse Nord-Trøndelag var kostnadsveksten høyest for somatikken. Samlet for de tre sykehusforetakene i regionen var veksten i kostnader pr 2. tetial høyere for somatikk enn for psykisk helsevern og TSB. 13

14 3 Økonomi Org.nr I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med revidert resultatmål, jf sak 64 Endring i ramme 2017 revidert nasjonalbudsjett Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med revidert resultatmål pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Foretaksgruppen har ikke ferdigstilt årsregnskapet for 2017 og det kan derfor bli endringer i resultatoversikten som vises nedenfor. Samlet for foretaksgruppen er foreløpig resultat 2017 på 285 mill kr som er 45 mill kr bedre enn resultkravet. Foreløpig resultat i desember isolert er 46 mill kr bedre enn resultatkravet. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot revidert resultatmål denne periode og hittil desember 2017 Denne periode Hittil i år Resultat 2017 HMN Tall i tusen Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat Nytt resultatkrav St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat St. Olavs Hospital HF har et resultat korrigert for pensjon som er 50 mill kr bedre enn nytt resultatmål. Det skyldes hovedsakelig at premie til Norsk Pasientskadeerstatning for 2017 er blitt 24 mill kr lavere enn budsjettert. I tillegg er IKT-kostnader til Hemit blitt lavere enn budsjettert. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat som er 123 mill kr dårligere enn nytt resultatmål. Av avviket utgjør lønn og innleie 94 mill, legemidler 48 mill. I tillegg er aktivitetsbaserte inntekter 24 mill lavere enn budsjettert. Premie til Norsk Pasientskadeerstatning for 2017 er 10 mill kr lavere enn budsjettert, og de har også hatt lavere IKT-kostnader til Hemit enn budsjettert i Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat hittil i år som er 55 mill kr dårligere enn nytt resultatmål. Av avviket utgjør lønn og innleie 57 mill og legemidler 22 mill. Premie til Norsk Pasientskadeerstatning for 2017 er 2 mill høyere enn budsjettert i HNT. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 8 mill kr bedre enn planlagt. Det skyldes hovedsakelig høyere omsetning og lavere kostnader lønn enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 11 mill kr bedre enn budsjett. Avviket skyldes hovedsakelig overskudd på tjenestekatalogen. Avvik 14

15 Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 153 mill kr bedre enn budsjettert. Resultatavviket skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. 3.2 Lønnskostnader Samlet har regionen et overforbruk av lønnskostnader korrigert for pensjon på 139 mill kr som utgjør 1,1 % av budsjetterte lønnskostnader. HNT har et overforbruk lønnskostnader på 50 mill kr som utgjør 2,5 % av budsjetterte lønnskostnader. HMR har et overforbruk lønnskostnader på 69 mill kr som utgjør 1,7 % av budsjetterte lønnskostnader. St. Olav har også et overforbruk på 47 mill kr som utgjør 0,7 % av budsjetterte lønnskostnader.. Øvrige HF har lavere lønnskostnader enn budsjettert. 3.3 Investeringer Tall for investeringer 2017 er foreløpige. Samlet for foretaksgruppen har Helse Midt-Norge budsjettert med investeringer på 969 mill. Ved utgangen av året viser foreløpige tall påløpte investeringer på om lag 808 mill kr. Reduksjon i investeringsnivået 2017 på om lag 162 mill kr i forhold til plan er hovedsakelig lavere nivå på investeringer IKT og medisinteknisk utstyr. I tillegg er det noe lavere investeringer knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og psykiatribygg Levanger. Tabell 3.2: Foreløbige tall investeringe 2017 Investeringer 2017 (Tall i tusen) Budsjett Helse Midt- Norge Faktisk Helse Midt-Norge Avvik budsjettfaktisk Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) Psykisk helsevern Østmarka nybygg Psykiatribygg Levanger Tiltak ved Molde Sjukehus Investeringer bygg IKT investeringer MTU Vedlikeholdsinvesteringer - tiltakspakke Annet (inventar + tr.biler) Sum investeringer Likviditet Foreløpige tall viser at regionen samlet har et likviditetsmessig overskudd på om lag 370 mill i forhold til budsjett. Dette skyldes i hovedsak lavere investeringer og et positivt resultatavvik. 15

16 4 HR Org.nr Bemanning Figur Brutto månedsverk per desember Totalt for 2017 er det et overforbruk på 1894 brutto månedsverk av totalt forbruk på brutto månedsverk. Av dette merforbruket i forhold til budsjett på 1894 månedsverk, utgjør merforbruket ved St. Olavs Hospital HF 362 månedsverk, Helse Møre og Romsdal HF 739 månedsverk, Helse Nord-Trøndelag 774 månedsverk og Sykehusapotekene i Midt-Norge HF og Helse Midt-Norge RHF til sammen 19 månedsverk. I desember hadde Helse Møre og Romsdal HF som eneste helseforetak et underforbruk av månedsverk (81 månedserk) i forhold til budsjett. Overforbruket for brutto utbetalte månedsverk i 2017 er på 0,93%. St. Olavs Hospital HF: Foretaket har i 2017 et overforbruk av brutto månedsverk i forhold til budsjett på 0,37 %. Dette skyldes dels at enkelte klinikker har ansatt personell ut over budsjett for å sikre rekruttering av spesialpersonell. I tillegg kommer prosjektstillinger som ikke er budsjettert, samt høy aktivitet og presset situajon ved enkelte klinikker. Innføring av nytt økonomi- og logistikksystem har også generert merarbeid ved mange avdelinger. Bemanningen vil i tillegg variere noe fra måned til måned, avhengig av sykefravær etc. Helse Møre og Romsdal HF: Foretaket har i 2017 et overforbruk av brutto månedsverk i forhold til budsjett på 1,15 % For desember har foretaket et vesentlig underforbruk av brutto utbetalte månedsverk, noe som bla. kan forklares i en betydelig reduksjon av antall overtidstimer. Det arbeides fremdeles intensivt med tiltak på bemanningsområdet for å sikre varig reduksjon av kostnader på bemanning, herunder etablering av et sentralt bemanningskontroll-utvalg. Det er gjort en kritisk vurdering av behovet for tilsetting av vikarer, og forbruk overtid er redusert til et minimum. Innsatsteamene i klinikkene er også et viktig verktøy for å oppnå kostnadskontroll. Helse Nord-Trøndelag HF: Foretaket har i 2017 et overforbruk av brutto månedsverk i forhold til budsjett på 2,35 %. Avviket skyldes bl.a. høyere sykefravær enn budsjettert, med tilhørende bruk av overtid og vikarer. Samtidig er sykepengerefusjonene tilsvarende høyere enn budsjettert. Helseforetaket har et merforbruk i forhold til budsjett på 6,9 mill kroner på inneleie av helsepersonell, men 4,3 mill 16

17 kroner lavere enn i fjor. Innleie av helsepersonell fra eksterne byrå er i all hovedsak innleie av legespesialister i forbindelse med fravær og vakanser. Det jobbes aktivt med rekruttering av faste ansatte, for å redusere bruk av vikarinnleie. 3.2 Sykefravær Figur sykefravæsprosent per desember Sykefraværet for 2017 er på 7,8 %, noe som er 0,1 % lavere enn i Målet for 2017 var en reduksjon på 0,2 %. I desember er sykefraværet 8,3 %, hvilket er 0,4 % lavere enn samme periode i fjor. Helse Nord-Trøndelag har som det eneste av foretakene en økning i sykefraværet. Figur Antall enheter med sykefravær >10% per desember Denne perioden Hittil Sykefravær Endring Endring Antall enheter med sykefravær ,1 % ,4 % over 10 % Antall enheter med sykefravæsrprosent over 10 % er redusert med 2,4 %, mens målet var å redusere med 10 %. Størrelsen på enhetene i foretakene består av svært ulike enheter med fra årsverk. Dette medfører at det i praksis vil være svært ulikt om 10 % er et høyt sykefravær eller ikke. Det er viktig med målretta innsats. St. Olavs Hospital HF: Netto sykefraværsprosent er for ,7 %, hvilket er en reduksjon på 0,1 % poeng fra Foretaket beskriver at klinikkene/divisjonene har hatt fokus på kontinuerlig oppfølgingsarbeid av de sykmeldte og at restarbeidsevne kartlegges. Foretaket ser en positiv utvikling ved bruk av bedriftsjordmor i trekantsamtaler med gravide og tett oppfølging i form av samtaler med ansatte som har hyppig korttidsfravær. En ser også en positiv utvikling i de enhetene som har et kontinuerlig fokus på nærværsfaktorer og IA-arbeid. Videre beskrives det et godt samarbeid med Arbeidsmiljøavdelingen og NAV arbeidslivssenter, både gjennom fagmøter, workshops og ulike prosjekter. Helse Møre og Romsdal HF: Netto sykefraværsprosert er for ,8 % og er redusert med 0,1 % poeng fra Enheter med sykefravær > 10 % blir fulgt opp spesielt fra HR-avdelingen og Bedriftshelsetjenesten.. I tilegg er foretakets nærværs-prosjektet godt i gang med sitt arbeid. 17

18 Tallene viser at foretaket har en reduksjon i antall enheter med sykefravær, men det er på nåværende tidspunkt for tidlig å konkludere med at prosjektet er årsaken til reduksjonen. Det overordnede fokuset i prosjektet er å mobilisere avdelingssjefsnivået til å avlaste/støtte seksjonslederne som har store enheter med høyt sykefravær. I ledelsens gjennomgang med klinikkene er sykefravær et fast tema under HMS. Fortsatt er fokuset i foretaket på nærværet, og det blir gjennomført konkrete tiltak der nærværet er lavere enn målsettingen. Helse Nord-Trøndelag HF: Netto sykefraværsprosert er for ,2 % og er økt med 0,3 % poeng fra Foretaket har i overordnet HMS-handlingsplan for 2017 satt opp to hovedaktiviteter i forhold til sykefraværet: 1. Øke ledere og ansattes kunnskap om IA og derved redusere sykefraværet. 2. Redusere sykefraværet blant gravide ved å innføre nye rutiner for oppfølging av gravide arbeidstakere. Når det gjelder tiltak 1, er det i 2. tertial arbeidet videre med implementering av prosedyren «Forebygging og håndtering av sykefravær». Prosedyren tydeliggjør blant annet rettigheter og plikter som gjelder under sykefraværsoppfølging og hvilke virkemidler foretaket har i dette arbeidet. Helseforetaket har spesiell fokus på klinikker med størst økning i sykefraværet i Noen klinikker er i gang med egne tiltak/prosjekter hvor HR-rådgiver, Bedriftshelsetjenesten (BHT) og kontaktperson i NAV Arbeidslivssenter bistår inn i prosesser med ledere, verneombud og tillitsvalgte. I tillegg til disse tiltakene, er det satt fokus på at organisasjonsendringene som foretaket er inne i kan være medvirkende til økt sykefravær. Foretaket har tiltak i HMS-planen for 2017 som går på å gjennomføre prosesser i henhold til prosedyrer samt benytte seg av det støtteapparatet som finnes, blant annet gjennom BHT, for å gjøre organisasjonen og personalet beredt til å møte omstillingene.. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF: Netto sykefraværsprosert er for ,8 % og er redusert med 0,4 % poeng fra Foretaket har følgende tiltak som iverksettes ved sykefravær: Sykefraværsoppfølging i tråd med IA-avtalen o Tett dialog med sykemeldte o Dialog med sykemelder og NAV o Individuell oppfølging og tilrettelegging o Stimulering til økt bruk av deltidssykemeldinger Trekantsamtale som tilrettelegging for gravide (samarbeid med BHT) Lederopplæring relatert til sykefraværsarbeid Bruk av eksterne aktører for å gjennomføre funksjonsvurdering av langtidssykemeldte 18

19 4.3 Heltid Firgur 4.3.1: Andel heltid per desember Andel heltid er i tredje kvartal 70,9%, hvilket er 0,3 % høyere enn samme periode i For å få oversikt over deltidsansatte som har ufrivillig deltid er det utviklet en registreringsmulighet i Helse Midt-Norge sin ansattportal. Her kan deltidsansatte gå inn å registrere hvis de ønsker høyere stillingsandel og evt hvilken stillingsandel de ønsker og fra når de ønsker det. Av deltidsansatte som har registrert seg i 2017 er det 126 som ikke ønsker høyere stillingsandel, 142 som ønsker høyere stillingsandel og 343 som ønsker seg helstilling. Ledere på alle nivå har mulighet til å hente ut oversikt over hva som er registrert på sin enhet/enheter. Nærmeste leder har ansvaret for å følge opp, vurdere mulighetene og gi de ansatte tilbakemelding. Andelen heltid er hhv. 71,7 pst ved St. Olavs Hospital HF, 68,1 pst. i Helse Møre og Romsdal og 69,7 pst. i Helse Nord-Trøndelag HF. Mens St. 0lavs Hospital HF har hatt en marginal nedgang i andelen heltid i 2017 sammenlignet med 2016, har andelen heltid økt marginalt i både Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF. Helseforetakene arbeider med flere tiltak for å etablere en heltidskultur som innebærer redusert bruk av deltid, herunder: motivere og tilrettelegge for at ansatte velger høyere stillingsprosent og helst hel stilling tilby nyutdannet helsepersonell hele faste stillinger gi råd og veiledning til ledere som søker om utlysning av faste deltidsstillinger for se på muligheter og finne løsninger. Virkemidler som kan vurderes tatt i bruk: o Samarbeid på tvers av enheter i klinikk eller på tvers i foretaket o En vurdering av frekvensen av turnusarbeid på søndager o Lengre helgevakter («12-timersvakter») etter avtale med tillitsvalgte Sykehusapotekene i Midt- Norge har som hovedregel at alle nye stillinger tilbys som heltidsstillinger. Foretaket har ingen ufrivillig deltidsansatte, men legger til rette for dette i enkelttilfeller som ledd i IA-arbeidet, i tillegg til rettighetsbasert deltid pga. omsorg for små barn o.l. 19

20 Nyutdannet Helsepersonell Helse Midt-Norge RHF har per dags dato ikke informasjon vedrørende utdanningstidspunkt i våre system. Vi er i sluttfasen i utviklingsløpet i samarbeid med vår leverandør for å hente inn autorisasjontidspunkt fra Helse personell registeret (HPR) inn i vårt personalsystem. Hvis alt går etter plan vil HMN kunne rapportere på dette 1. tertial Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Ansattes arbeidstid er regulert i lov og avtaleverk og arbeidstidstidsbestemmelsene registreres i ressursstyringssystemet (RS). All arbeidstid både planlagt arbeidstid, mertid og overtid registreres også inn i ressursstyringssystemet. Når arbeidstid registreres kontroller systemet om arbeidstiden er i henhold til avtalte arbeidstidsbestemmelser for den spesifikke ansatte. Hvis den arbeidstiden ikke er i henhold til arbeidstidsbestemmelsene blir det registrert et avvik. Indikatoren «Andel avvik» er derfor antall avvik delt på antall faktiske vakter som er utført i perioden.» Firgur Andel avvik i forhold til antall vakter per desember Andel avvik fra etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene er 0,1 % lavere i 2017 enn i 2016, Som vi ser av figur varierer andelen avvik mellom våre sykehusforetak. For desember har alle helseforetakene en marginal økning i andel avvik sammenlignet med desember Figur Antall avvik pga. mer enn 19 timers samlet arbeidstid. Leger 20

21 Av figur ser vi at St. Olavs hospital HF har færrest avvik på grunn av samlet arbeidstid over 19 timer (gjelder leger), Men både de og Helse Nord-Trøndelag har hatt en økning i avvik sammenlignet med Helse Møre og Romsdal HF har høyest antall avvik grunnet brudd på 19 timers regelen, men har hatt en kraftig reduksjon i Ved St. Olav kommer 45 % av alle avvikene fra en klinikk og dette er ikke reelle avvik. Klinikken har ikke lagt inn avtaler i Ressursstyring slik det er forutsatt og klinikken følges opp i dette arbeidet. I Helse Nord- Trøndelag er avvikene stort sett knyttet til utrykninger på hjemmevakter. Figur Antall avvik pga. mindre enn 6 timers hviletid Helsepersonell Antall avvik pga. mindre enn 6 timers hviletid for helsepersonell er i Dethar vært en gradvis reduksjon av antall avvik gjennom året, men som vi ser av figur er det stor variasjon mellom foretakene. Det vil først være når vi får tallene for første tertial i 2018 at vi kan se hvorvidt det er en reduksjon i forhold til samme periode Helseforetakenes arbeid med å øke etterlevelsen av arbeidstidsbestemmelsene dreier seg om en rekke tiltak, herunder: opplæring og ansvarliggjøring av ledere på alle nivå. Bevisstgjøring ift viktigheten av å registrere alle avtaler i systemet og at årsakskoder til avvik skal benyttes. (Vi ser fortsatt at det i rapporteringstallene fremkommer avvik som i realiteten ikke er avvik, men som skyldes at avtaler ikke er registrert i systemet) Kartlegging og analyse av omfanget av særskilt alvorlige avvik Samarbeid mellom seksjoner for å fordele sykepleieressurser. Langtidsplanlegging et viktig verktøy for ytterligere reduksjon av avvik Helseforetakene beskriver at det er vanskelig å unngå avvik der det kommer sykefravær på kort varsel, - akutt sykdom hos personalet. Det er også vanskeligere å unngå avvikene på kveld/natt/helg da det er lavere grunnbemanning. 21

22 4.5 Uønskede hendelser HMS Org.nr Figur 4.5: Uønskede hendelser Uønskede hendelser 1. tertial tertial tertial 2017 Antall registrerte HMS meldinger Antall registrerte yrkesrelaterte skader Høsten 2016 ble det utarbeidet et mer presist registreringssystem med bedre kategorisering av meldingene. Av sykehusforetakene er det kun St. Olav og Helse Møre og Romsdal som har registrert HMS meldinger etter ny struktur. Helse Nord-Trøndelag har startet registrering etter den nye strukturen Målet for både HMS meldinger og yrkesrelaterte skader var å få opp meldefrekvensen, da en antok at antallet som tidligere var registrert var for lavt i forhold til størrelsen på virksomheten. Angående HMS medlinger kan en se en gradvis økning i antall registrerte HMS meldinger fra første tertial til tredje tertial, men det er først når vi får tall for første tertial 2018 vi kan se om det er en økning i forhold til samme periode. Når det gjelder Yrkesrelaterte skader ser vi kun en liten økning fra første til tredje tertial. St. Olavs Hospital HF: HMS meldingene er i stor grad relatert til arbeidsmiljø og nestenuhell/farlige forhold. Et flertall av meldingene relatert til arbeidsmiljø, er knyttet til psykososiale og organisatoriske forhold. Yrkesrelaterte skader er i hovedsak relatert til blodsmitte, stikkskader, påført voldsskade og trusler om vold. Tallene viser en økning i antall registrerte HMS-meldinger og antall registrerte yrkesrelaterte skader fra 2. til 3. tertial Økningen finner vi i psykisk helsevern, i somatikken ser vi en nedgang i antall meldinger. Meldefrekvensen totalt er ikke på det nivået som en organisasjon på størrelse med St. Olavs hospital skulle tilsi. St. Olavs har et økt fokus på meldekultur, tiltak, oppfølging og trender og opplæring i bruk av meldesystemet og hvordan lederne følger opp meldingene. Helse Møre og Romsdal HF: Foretaket har både hatt fokus på opplæring i bruk av systemet og i viktigheten av å melde, og da spesielt med hensynet til ansatte når det gjelder vold/trussel om vold. For ledere er det gjennomført opplæring i forbedringsarbeid generelt. Dette er også tema på alle HMS-relaterte kurs. Foretaket har også hatt fokus på forbedringsarbeid/læringssirkel i de enkelte enhetene hvor tema har vært årsak til skade. Alle hendelser blir behandlet i kvalitetsrådet i enhetene. For å sikre at alle yrkesrelaterte skader og HMS hendelser blir registrert i henhold til prosedyre er dette tema i lederopplæring. Helse Nord-Trøndelag HF: Når det gjelder yrkesrelatert skade, så ser en en nedgang i antall registrerte hendelser i 2. tertial, sammenlignet med 1. tertial I 3. tertial øker antallet igjen, men ligger betydelig under tallet for 1. tertial. Det er usikkert hva dette skyldes, men det viser at et behov for å ha konstant fokus på å få ansatte til å melde hendelser. Det er vold og trusler og stikkskader som dominerer som skadetyper. Det arbeides med en overordnet prosedyre for forebygging og håndtering av vold og trusler. I forbindelse med innføring av nytt analyseverktøy vil det bli satt fokus på meldekultur og gjennomført opplæringsaktiviteter for å få opp meldefrekvensen og forståelsen for hva som skal registreres og hvordan dette skal gjøres. 22

23 Vedlegg Statusrapport Helse Midt-Norge desember 2017: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde Figur 2.3: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.4: Psykisk helsevern, vokse; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 23