Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/6-3977/2017 Rita Bjørgan Holand,

Transkript

1 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Wessels veg 75 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal Org.nr Styret i Helse Midt-Norge RHF Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2017/6-3977/2017 Rita Bjørgan Holand, Innkalling styremøte Helse Midt-Norge RHF Det kalles med dette inn til styremøte i Helse Midt-Norge RHF torsdag 22. juni 2017 kl Møtet finner sted på Quality Airport Hotell Værnes i Stjørdal sentrum. AGENDA SAK 48/17 Referatsaker Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg 6. april 2017 Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg 19. juni 2017 Protokoll fra møte i Godtgjøringsutvalg Helse Midt-Norge 3. mai 2017 SAK 49/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr SAK 50/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr SAK 51/17 Program K2 - videre med SAP (HMN LØ fase 2) SAK 52/17 Langtidsplan og -budsjett SAK 53/17 SAK 54/17 SAK 55/17 SAK 56/17 Revidert nasjonal traumeplan traumesystem i Norge Internrevisjonen Risiko- og kvalitetsstyring i Helseplattformen Helseplattformen Vurdering av forvaltning og drift Unntatt offentlighet jf. offentleglova 23.1 og 12 bokstav c Orienteringssaker Helseplattformen orientering om status Nytt fra foretaksgruppen Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten Anskaffelse private helsetjenester bildediagnostikk

2 SAK 57/17 SAK 58/17 Eventuelt Godkjenning og signering av protokoll Med vennlig hilsen Stig A. Slørdahl administrerende direktør Rita Bjørgan Holand Styresekretær Side 2

3 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr Godtgjøringsutvalg Helse Midt-Norge Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2015/450 Rita Bjørgan Holand, Protokoll fra møte i Godtgjøringsutvalg Helse Midt-Norge 3. mai 2017 Til stede: Fra godtgjøringsutvalget: Ola H. Strand, Liv Stette, Ivar Østrem Fra administrasjonen: Stig A. Slørdahl, Anne Katarina Cartfjord, Ingerid Gunnerød, Rita Bjørgan Holand Sak 01/17 Etterlevelse av retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte Alle foretak i Helse Midt-Norge har etablert retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. I foretaksmøtene med de tre sykehusforetakene i 2015 ble det bemerket at retningslinjer rundt sluttvederlag ikke var beskrevet. Godtgjøringsutvalget ba administrerende direktør om å sikre at foretakene redegjorde for dette i beretningen for Sak 02/17 Beregning av servicepensjon Det ble i møtet gitt en orientering om håndtering av klage fra tidligere ansatt på beregning av servicepensjon fra Helse Midt-Norge RHF/KLP. Saken tas til orientering. Stjørdal, Ola H. Strand Liv Stette Ivar Østrem

4 Protokoll Regionalt brukerutvalg kl Regionalt brukerutvalg Navn Organisasjon Forfall/frafall Snorre Ness, leder NFU forfall Arthur Mandal, nestleder ADHD Norge Steinar Waksvik Afasiforbundet Mona Sundnes NHF Johan Solheim Diabetesforbundet Arne Lyngstad Kreftforeningen Erik Holm RIO Berit Rødseth MS Tove Randi Olsen Norges pensjonistforbund Ikke møtt Lisbeth Nygård NAAF Fra administrasjonen Arnt Egil Hasfjord Helse Midt-Norge RHF Sigrid Aas Helse Midt-Norge RHF Kjell Åge Nilsen, referent Helse Midt-Norge RHF PROTOKOLL Nr. Sak 26/17 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste Vedtak: Innkalling og sakliste vedtas til orientering 27/17 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak: Protokoll fra møtet i RBU godkjennes og oversendes administrasjonen i HMN RHF for oppfølging. 28/17 Orienteringer Arthur: Kjøp av rehabiliteringstjenester Barn som pårørende: nettverk Brukermedvirkningen kan forbedres Helseforskning Erik: Kvalitet i tjenestene: bruke av kvalitetsindikatorer Ventetider innen rusomsorgen: resultatene bak de gode tallene Medisinering av brukerne Tempo i behandlingen Brukermedvirkningen 1

5 Mona og Berit Pasientreiser-nye skjema enklest mulig Brukermedvirkning fungerer Informasjonen til brukerne kan bli bedre E-helseplattformen, - god brukermedvirkning Helseplattformen brukermedvirkning kan bli bedre Spennende arbeid! Lisbeth: Sykehusbygg HF Veileder for behandling av nyfødte Innovasjon i Helse Midt-Norge Brukermedvirkning må bli bedre Mangelfull informasjon om det som skjer saksbehandling og møteinnkallinger går for fort. Johan. Samarbeidsorganet for utdanning: spennende arbeid og viktige saker. Strategier og handlingsplaner Etablering og organisering av praksisplasser IKT-satsingen for ansatte/helsepersonell Sikre kvalitet i utdanningsinstitusjonene Org av samarbeid mellom organisasjonene er en stor utfordring Brukermedvirkning blir tatt på alvor Arne: Forskning og innovasjon: utlysing av forskningsmidler Midler til forskning er for knapp vanskelig for nye miljøer Forskningsmidler er oftest knyttet til doktorgradløp Kvalitet i forskning Brukermedvirkning fungerer og repr blir lyttet til Steinar Pasientsikkerhetsutvalget Brukerrepresentantens rolle? Folkeskikk: Kort beskrivelse av saken Aktiviteter i St Olavs Hospital HF og Helse Møre og Romsdal HF vedr god folkeskikk. Pasientombudene har kartlagt folkeskikk Forslag legges fram som styresak Vedtak: RBU ber AU ferdigstille saken om «Folkeskikk» med sikte på styrebehandling. 29/17 Årsmelding fra pasient- og brukerombudene Orientering om tema tatt opp i årsmeldingene til pasient- og brukerombudene. 2

6 Vedtak: RBU gir AU i samarbeid med Lisbeth Nygaard fullmakt til å utarbeide et notat som sendes HMN RHF for oppfølging. RBU ber om å få tilbakemelding fra HMN RHF på aksjoner vedr de punkter som blir tatt opp i notat. 30/17 Rapportering og forebygging av tvang i psykisk helse Sigrid Aas Vedtak: Saken tas til orientering. 31/17 Pasientreiser 2017 Orientering om anskaffelsesprosessen for pasientreiser. Vedtak: Saken tas til orientering. 32/17 Sakssamarbeid mellom RBU og organisasjoner Saken tatt opp til diskusjon. Vedtak: RBU ber AU utarbeide et forslag til retningslinjer for samhandling. 33/17 Oppnevning av brukerrepresentanter Helseplattformen - vararepresentant Brukerrepresentanter til nasjonal nettverk for medikamentfrie behandlingstilbud Psykisk helse 8. mai: deltakelse og innlegg Brukerrepresentant til styringsgruppa «persontilpasset medisin» Vedtak: Helseplattformen vara Lisbeth Nygaard Brukerrepresentanter til nasjonal nettverk for medikamentfrie behandlingstilbud: RBU støtter forslaget fra HSØ. Psykisk helse 8. mai: deltakelse og innlegg: Dag Øyvind Antonsen, Mental Helse. Deltakere fra RBU: Snorre Ness og Pål Sand Brukerrepresentant til styringsgruppa «persontilpasset medisin»: Arne Lyngstad 34/17 Eventuelt Ingen saker ble tatt opp under eventuelt. 35/17 Signering av protokoll Navn Arthur Mandal, nestleder Signatur Johan Solheim 3

7 Steinar Waksvik Berit Rødseth Lisbeth Nygård Arne Lyngstad Mona Sundnes Erik Holm 4

8 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 49/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr april Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2017/6 Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

9 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde Vedlegg 2: Risikovurdering av styringsmål 2017 Vedlegg 3: Status nasjonale fellestjenester Innhold 1 Administrerende direktørs vurdering Helsefag Aktivitet Ventetider og fristbrudd Tertialvise kvalitetsindikatorer Pasientsikkerhet Samhandling Prioritering psykisk helsevern og TSB (den gylne regel) Økonomi Resultat Lønnskostnader Prognose Likviditet Investeringer Arbeid med tiltak HR Brutto utbetalte månedsverk Heltid Sykefravær Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Uønskede hendelser HMS Nasjonale fellestjenester Administrerende direktørs vurdering Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk 1,6 prosent lavere enn plan, men 2,6 prosent høyere enn i Både Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) og særlig Helse Møre og Romsdal HF (HMR) har produsert færre DRG-poeng enn budsjettert. Psykisk helsevern for vokse og TSB har en poliklinisk aktivitet som er høyere enn planlagt, mens psykisk helsevern for barn og unge ligger 8,6 prosent under planlagt nivå. Alle helseforetak når målet for ventetider for somatikk. For psykisk helsevern klarer ingen av helseforetakene RHF-ets krav, verken for voksne eller barn og unge. For TSB ligger regionen samlet for høyt grunnet lange ventetider hos HMR. Det er registrert 192 fristbrudd i april, en liten forbedring fra forrige måned. De aller fleste fristbruddene finnes i HMR, der de fleste 2

10 skyldes registreringsfeil, men antallet har økt også hos St. Olavs Hospital HF (St. Olavs) og HNT. Regionen ligger godt an for kvalitetsindikatorene pakkeforløp for kreft (både gjennomføring innen standard forløpstid og nye pasienter i forløpet), samt andel korridorpasienter. For sykehusinfeksjoner ligger vi over landsgjennomsnittet og med store variasjoner mellom helseforetakene. Tiltakspakker som omhandler infeksjoner er de pakkene som har lavest implementeringsgrad blant aktuelle enheter. Helse Midt-Norge samlet har hittil i år et resultat korrigert for pensjon som er 22 mill kr bedre enn planlagt som hovedsaklig skyldes lavere kostnader enn planlagt ved det regionale foretaket og Helse Midt-Norge IT. Driften ved St. Olavs er i balanse mens HNT og HMR har negative resultatavvik på henholdsvis 11 og 48 mill kr hittil i år. HNT forverrer sin resultatprognose for 2017 med 47 mill kr i april som følge av ubalansen i driften. Brutto månedsverk hittil i år er 0,8 % over planlagt nivå samtidig som netto sykefravær er på samme nivå som Avvik fra arbeidstidsbestemmelsen i prosent av antall vakter er hittil i 2017 på 3,0 % og også uendret i forhold til Helse Midt-Norge (HMN)har i første tertial rapportert på nye HMS indikatorer som styret vedtok i desember. Utvikling av tekniske løsninger er ikke ferdigstilt men arbeidet er i sluttfasen. De nye indikatorene gir viktig styringsinformasjon og vil bli fulgt opp overfor HF`ene i styringsdialogene framover. Fokuset vil fortsatt være lokalt forbedringsarbeid. Helse Midt-Norge RHF har gjort en overordnet samlet vurdering av måloppnåelsen av Styringsmål 2017, basert på rapporteringen fra helseforetakene og tiltak som iverksettes. Risikovurdering av styringsmålene er gitt i vedlegg 2. Det er flere områder med usikkerhet om måloppnåelse, men det er to områder hvor det anses som kritisk å nå målet, nemlig; 1. Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk (den gylne regel). Som det fremgår av rapporteringen pr. 1.tertial innfrir Helse Midt-Norge målene på TSB, men ikke innen psykisk helsevern. Helseforetakene er bedt om tiltak for å sikre måloppnåelse med særskilt fokus på reduksjon av ventetid innen psykisk helsevern. Spesielt vil det fokuseres på å redusere ventetid og hindre fristbrudd innen psykisk helsevern for barn og unge. 2. Sykehusinfeksjoner mindre enn 4,7%. Andel sykehusinfeksjoner er høy, spesielt ved St.Olavs Hospital. Flere tiltak er iverksatt, men usikkerhet knyttet til om målet nås. Helseforetakene har utarbeidet tiltak for å sikre måloppnåelse. Tiltakene følges opp i månedlige dialogmøter. Helse Midt-Norge har særskilt tett oppfølging av den gylne regel. Arbeidet med å bedre måloppnåelse prioriteres. Administrerende direktør viser til protokoller fra våre avholdte foretaksmøter med sykehusforetakene hhv 14 og 15 juni; «Foretaksmøtet minnet om at barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern, og at det må arbeides systematisk med tiltak for å redusere ventetida. Utviklingen hittil i 2017 viser at målet ikke kommer til å bli nådd uten at innsatsen styrkes ytterligere. Foretaksmøtet understreket at måloppnåelsen ikke er god nok, og forutsatte at helseforetakets styre følger opp arbeidet med sikte på at måloppnåelsen blir betydelig bedre i 2017.» Administrerende direktør viser til at det i denne tertialrapporteringen også er tatt inn en omtale av status for de felleseide selskapene. Rapporteringen fra de felleseide selskapene viser at utviklingen hittil i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett. 3

11 HR Finans Aktivitet Utvikling * Org.nr Tabell 1.1: KPI-matrise pr 30. april, jf sak 12/17 KPI matrise Statusrapport HMN 2017 KPI matrise april 2017 Resultat Mål Hittil i år Avvik Avvik denne periode Prognose års-avvik Henvisning DRG-poeng somatikk Kap Poliklinske konsultasjoner psykiatri Kap Poliklinske konsultasjoner TSB Kap Ventetid pasienter behandlet somatikk Kap Ventetid pasienter behandlet VOP Kap Ventetid pasienter behandlet BUP Kap Ventetid pasienter behandlet TSB Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,36 % 0,00 % 1,36 % 0 1,36 % - Kap Økonomisk resultat (mill kr) Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) Kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 Netto sykefravær 8,2 % 7,8 % 0,4 % -0,1 % - Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,0 % 2,4 % 0,5 % 1,0 % - Kap 4.3 * For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor. 2 Helsefag 2.1 Aktivitet Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert HF. Tabell 2.1, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for pasienter i HMN, samt den aktiviteten befolkningen i HF-ets opptaksområde har mottatt ved HF i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2017, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2017 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Per april 2017 ligger DRG-aktiviteten («sørge for») for HMN over nivået for 2016 i samme periode men 1.6 prosent under planlagt nivå. St. Olavs ligger omtrent på plan, mens HNT og særlig HMR ligger under. Hos HNT skyldes lavere drift at påsken ikke er tilstrekkelig tatt hensyn til, men også fravær av viktig behandlingspersonell. Mangel på ortopeder har ført til en betydelig svikt i forhold til planlagt aktivitet. Hos HMR skyldes det en kombinasjon av endret pasientmiks og noe lavere aktivitet knyttet til innlagte pasienter. Helsekjøp fra private ligger 1.6 prosent lavere enn budsjettert. Tabell 2.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet «sørge for» i HMN. Hittil i år Totalt for året 2016 DRG-poeng somatikk Hittil Realisert Budsjett Avvik Avvik% Prognose Budsjett Avvik Avvik% realisert St Olavs Hospital % % Helse Møre og Romsdal % % Helse Nord-Trøndelag % % Kjøp fra private % % Sum aktivitet «sørge for» % %

12 2.1.2 Psykisk helsevern (PH) Org.nr Tabell 2.2 og Tabell 2.3 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik i forhold til plan. Fra 2017 registreres gruppekonsultasjoner med en pr. deltaker, mens det tidligere og i budsjett er registrert som en aktivitet pr. gruppe. Det betyr at noe av veksten innenfor poliklinikk ikke er reell vekst. Vi vil komme tilbake til effekten av endring i registreringsmåte i senere rapportering. For VOP ligger HMN 2.5 prosent over planlagt aktivitet. Dette skyldes økt aktivitet hos St Olavs. HMR ligger snaue 11 prosent etter plan. For BUP ligger alle foretakene etter plan. På St. Olavs skyldes det blant annet mangel på legekapasitet og halvert bemanning på Fosen, men det jobbes med å få på plass varige løsninger. Samlet ligger regionen rundt 9 prosent etter plan for BUP. Tabell 2.2: Polikliniske konsultasjoner voksne per april Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% VOKSNE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.3: Polikliniske konsultasjoner barn og unge per april Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% BARN OG UNGE utført planlagt St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.4 og 2.5 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med poliklinisk aktivitet i 2016 har hele regionen hatt en økning på omtrent 11 prosent for VOP og en nedgang på 3 prosent for BUP. Alle HF har økt poliklinisk aktivitet for VOP, men kun HNT har økt for BUP. For utskrivninger har HMR hatt en nedgang for VOP, men samlet ligger regionen 5.5 prosent høyere enn i For BUP har det vært en stor nedgang hos St. Olavs, som gjør at regionen ligger rundt 5 prosent lavere enn i fjor. Antall oppholdsdøgn ligger over 2016-nivået for St. Olavs og HNT for VOP, og totalt ligger regionen snaue 1 prosent høyere enn fjoråret. For BUP er situasjonen motsatt; St. Olavs og HNT ligger under. Samlet ligger regionen rundt 11 prosent lavere sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Tabell 2.4: Aktivitet voksne per april Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift VOKSNE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal HF % % % Helse Nord-Trøndelag HF % % % Sum Helse Midt-Norge % % % 5

13 Tabell 2.5: Aktivitet barn og unge per april Polikliniske Utskrivninger Oppholdsdøgn konsultasjoner (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift BARN OG UNGE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal HF % % % Helse Nord-Trøndelag HF % % % Sum Helse Midt-Norge % % % Rusbehandling (TSB) Tabell 2.6 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. Alle HF samt private viser økt aktivitet i forhold til plan. Totalt ligger regionen 11 prosent over plan. Tabell 2.6: Polikliniske konsultasjoner TSB per april Polikliniske konsultasjoner Hittil i år Hittil i år TSB utført planlagt Avvik Avvik% St. Olavs Hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Private avtaler % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Alle HF har økt poliklinisk aktivitet sammenliknet med Private avtaler har gått ned 21 prosent. For utskrivninger er det kun HNT som ikke har hatt en nedgang siden Samlet ligger regionen rundt 2 prosent under fjoråret. Alle HF har færre oppholdsdøgn sammenliknet med 2016, og regionen totalt ligger rundt 10 prosent lavere enn fjoråret. Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per april Polikliniske konsultasjoner Utskrivninger Oppholdsdøgn Aktivitet TSB Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor Hittil i år samme periode i fjor St. Olavs Hospital HF % % % Helse Møre og Romsdal HF % % % Helse Nord-Trøndelag HF % % % Private avtaler % % % Sum Helse Midt-Norge % % % 6

14 2.2 Ventetider og fristbrudd Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per fagområde; somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur ) sammen med figurer for gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur ). Siden 2016 har Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) krav for ventetider blitt endret. HMN skal prestere bedre enn fjoråret, samtidig som TSB og psykisk helsevern skal ha en større reduksjon enn somatikk. I tillegg skal psykisk helsevern for barn og unge (BUP) forbedres mer enn vokse (VOP). HMN har i tillegg egne krav som for psykisk helsevern og TSB ligger under HODs krav. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 54 dager i april, se figur 2.1. Alle HF ligger under kravet. HNT ligger lavest med 51 dager. Ventetiden har gått opp den siste måneden, men sammenliknet med april 2016 er den tre dager lavere. I vedlegg 1, figur , vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende: Samlet for hele regionen har ventetiden for alle fagområder gått opp siden forrige måned. For somatikk og BUP er ventetiden lavere enn samme periode i fjor. For somatikk ligger alle HF under kravet. For VOP når ingen HF verken HODs eller HMNs krav. St. Olavs ligger høyest med 59 dager. For BUP når ingen HF HMNs krav, og kun St. Olavs når HODs krav. HMR ligger høyest med 65 dager. For TSB har ventetiden for regionen samlet økt kraftig; fra 25 til 32 dager, og regionen når verken HODs eller HMNs krav. Dette skyldes lange ventetider hos HMR her er gjennomsnittlig ventetid 44 dager. St. Olavs og HNT når begge kravene. 7

15 Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbrudd Figur 2.2 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur ) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Totalt er det registrert at 192 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i april Dette er en liten forbedring fra forrige måned. De fleste fristbruddene skjer i HMR og skyldes feil i de pasientadministrative rutinene. Det er dermed ikke reelle fristbrudd. Bredding av det nye datasystemet Klinisk arbeidsflate/myway2pas kan være noen av årsakene til feilregistreringer (for eksempel at status ventende ikke har blitt endret til ventetid slutt). Der fristbruddet er reelt, har pasienten fått time få dager etter fristen. Antall fristbrudd øker også hos St. Olavs og HNT, og ligger over tallet fra april For TSB har regionen kun ett fristbrudd (Kristiansund sjukehus). Andelen registrerte fristbrudd har svingt rundt 1 prosent i Nå er andelen steget 2,1 prosent. 8

16 Figur 2.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Arbeid med ventetider og fristbrudd Det er jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle HF. Eksempler på tiltak er som følger: Avdelinger som har ligget høyt har blitt fulgt opp særskilt Ressurser fordeles internt etter behov Det har kommet forbedret verktøy for oversikt og planlegging gjennom nye rapporter i venteliste- og forløpskuben I HMR skal alle pasienter som har ventet mer enn 200 dager få tildelt time Ingen nyhenviste pasienter skal få tildelt time lenger frem enn 180 dager Alle enheter skal etablere langsiktige aktivitetsbaserte driftsplaner Arbeid med kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser, både pasientadministrative og kliniske, herunder også arbeid med implementering av pakkeforløp 2.3 Tertialvise kvalitetsindikatorer Pakkeforløp for kreft I dette avsnittet presenteres resultater for kvalitetsindikatorer for pakkeforløp kreft. De siste oppdaterte tallene er fra september til desember 2016 (3. tertial). Resultatene i tabellene sammenligner HF-tall med gjennomsnittet for Helse Midt-Norge og hele landet. Noen forbehold må tas: Det varierer mellom sykehusene hvor mange kreftpasienter de har til utredning/behandling i de ulike kreftgruppene. 9

17 Det varierer hvor langt det enkelte sykehus har kommet i implementeringen av pakkeforløpene. Sykehusene har ulike oppgaver knyttet til utredning og behandling i pakkeforløpene. Noen sykehus tilbyr utredning/behandling gjennom hele forløpet, andre har bare tilbud om utredning eller deler av behandlingen. Tabell 2.5: Prosent pakkeforløp som har en forløpstid fra start av forløpet til start av kirurgisk, medikamentell eller strålebehandling, som er innenfor standard forløpstid, for lunge-, bryst-, prostataog tykk- og endetarmskreft pakkeforløp. Tabell 2.6: Prosent nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp for lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft. Det nasjonale måltallet for både andel pasienter i pakkeforløp behandlet innen standard forløpstid og andel nye kreftpasienter i pakkeforløp er satt til 70%. I og med at pakkeforløpene fortsatt er i en implementeringsfase, må resultatene tolkes med utgangspunkt i dette. For andel pakkeforløpspasienter behandlet innen standard forløpstid ligger HMR og St. Olavs høyere enn målet med henholdsvis 79 og 78 prosent, mens HNT ligger lavere enn målet, med en andel på 65 prosent. Andelen har imidlertid økt siden forrige periode. Regionen som helhet oppfyller målet. For andel nye pasienter som inngår i pakkeforløp, ligger HNT høyest med 100 prosent. Alle HF ligger godt over måltallet gjennom hele Korridorpasienter Tabell 2.7 viser andel korridorpasienter. HMN samlet ligger godt under landssnittet gjennom hele Det er i praksis ikke korridorpasienter på St. Olavs, mens HNT og HMR har henholdsvis 2 og 0.8 prosent. Tabell 2.7: Prosent pasienter som kl. 07 er plassert i seng på korridor, bad, dagligstue m.m. 10

18 2.3.3 Sykehusinfeksjoner Org.nr Tabell 2.8 viser andel pasienter med sykehusinfeksjon for de fire siste periodene det finnes offisielle tall for. Indikatoren er beregnet ved en punktmåling og definert slik: Antall påviste sykehusinfeksjoner av de fire vanligste sykehusinfeksjonene; urinveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, postoperative sårinfeksjoner og septikemi på et gitt tidspunkt i forhold til totalt antall innlagte pasienter på samme tidspunkt. Målet er at andel sykehusinfeksjoner skal være mindre enn 4.7 prosent, jmf Oppdragsdokument HNT ligger lavest med en andel på 1.6 prosent i november St. Olavs har den største andelen; 8.8 prosent av innlagte pasienter har fått påvist sykehusinfeksjon. Også HMR ligger over kravet med en andel på 7 prosent. Totalt ligger HMN på 7 prosent, og vi har ikke klart målet. Tabell 2.8: Andel pasienter med sykehusinfeksjoner (av de fire vanligste sykehusinfeksjonene). 2.4 Pasientsikkerhet Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal bidra til å redusere pasientskader og øke pasientsikkerheten i Norge. Blant annet er følgende forventninger til HF-ene er vedtatt av programmets styringsgruppe: Helseforetakene skal følge opp pasientskadeundersøkelsene med verktøyet Global Trigger Tool (GTT) Det er et mål at alle avdelinger ved alle helseforetak iverksetter tiltakspakker for relevante innsatsområder. Arbeidet med pasientsikkerhet koordineres gjennom Program for kvalitet og pasientsikkerhet i HMN. Det gjennomføres månedlige møter i Nettverk for program for kvalitet og pasientsikkerhet, som består av regionale programledere fra alle HF. Nettverket bidrar til erfaringsutveksling og læring på tvers av helseforetakene, og gir RHF-et en god oversikt over status på arbeidet i regionen GTT Gransking skjer som avtalt i alle HF. Tabell 2.1 viser at skadekategori F dominerer. Denne trenden går igjen i hele regionen. Blant utvalgte journaler har det vært en økning i antall pasientskader i

19 Tabell 2.1: GTT for Helse Midt-Norge. GTT 1. tertial tertial tertial 2016 Pasientopphold totalt Antall journaler (pasientopphold) undersøkt Antall journaler (pasientopphold) der det er identifisert minst en pasientskade: Antall pasientskader identifisert: Fordeling etter pasientskadenes alvorlighetsgrad E: F: G: H: I: Forklaring på skadekategoriene: E: forbigående skade som krevde behandling F: forbigående skade som førte til forlenga opphold på sykehus G: langvarig skade varig mèn H: livreddende behandlingstiltak var nødvendig I: pasienten døde Spredning av tiltakspakker NB: HMN har ikke tilgjengelig verktøy for systematisk risikovurdering/måling på tiltakspakkene fra pasientsikkerhetsprogrammet. Det er derfor usikkerhet rundt kvaliteten på målingene. Ved hjelp av øremerkede midler jobber alle HF med å øke spredning av tiltakspakkene. Målet er en spredingsgrad på 100 prosent for alle pakker. Pakker inkludert i tertialrapporten er Trygg kirurgi, Samstemming av legemiddellister, Forebygging av trykksår, Forebygging av fall, Behandling av hjerneslag, Forebygging av uvi og Forebygging av infeksjon ved SVK. Tabell 2.2 viser antall enheter som er aktuelle for tiltakspakken, samt antall enheter som har innført pakken (grønn), startet på pakken (gul) eller enda ikke begynt implementeringen (rød) for regionen samlet. HF-ene har kommet godt i gang med implementeringen av pakkene, og for Trygg kirurgi, Behandling av hjerneslag og Forebygging av overdosedødsfall har alle aktuelle enheter iverksatt forbedringene. Forebygging av UVI og infeksjon ved SVK ligger lavest, her er det 41 % av seksjonene som har fullført arbeidet med tiltakspakken. Tabell 2.2: Spredning av tiltakspakker samlet for Helse Midt-Norge (data fra 1. tertial 2017). Antall Antall Antall Innført i Startet Innsatsområde aktuelle innførte startet % i % seksjoner (grønn) (gul) Antall ikke påbegynt (rød) Trygg kirurgi % 0 0 % 0 0 % Samstemming av legemiddellister % % 0 0 % Forebygging av trykksår % % % Forebygging av fall % % 2 3 % Behandling av hjerneslag % 0 0 % 0 0 % Forebygging av UVI % % 6 8 % Forebygging av infeksjon ved SVK % % 9 15 % Forebygging av overdosedødsfall % 0 0 % 0 0 % Forebygging av selvmord % 5 17 % 0 0 % Ikke påbgynt i % Tabell 2.3 viser antall enheter aktuelle for tiltakspakken og antall enheter der pakken er ferdig implementert, fordelt på HF. Det fremkommer ikke hvorvidt arbeidet med implementeringen er påbegynt eller ikke. Grønn bakgrunn indikerer at alle enheter har iverksatt pakken. Gul bakgrunn indikerer at pakken er iverksatt på minst én enhet. 12

20 Tabell 2.3: Status for tiltakspakker samlet for Helse Midt-Norge (data fra 1. tertial 2017) Uønskede hendelser Tabell 2.4 viser oversikt over uønskede hendelser. Antallet har vært relativt stabilt det siste året. Tabell 2.4: Uønskede hendelser. 2. tertial tertial tertial 2017 Meldinger oversendt Kunnskapssenteret Varsel til Statens helsetilsyn Hendelsesanalyser Antall saker hvor erstatning er innvilget Samhandling Tabell 2.5 viser antall utskrivningsklare pasienter og antall liggedøgn de er utskrivningsklare. Antall utskrivningsklare pasienter i 1. tertial er 33 % høyere enn tilsvarende periode i fjor. Antall døgn de er utskrivningsklare er imidlertid redusert med 36 %. Gjennomsnittlig antall døgn fra pasientene er utskivningsklare til de forlater sykehuset er gått ned fra om lag 6 døgn til under 3 døgn fra 1. tertial i fjor. Tabell 2.5: Utskrivningsklare pasienter. Antall Antall Antall Antall Utskrivningsklare pasienter pasienter døgn døgn pasienter Endring antall døgn Januar (612) Februar (554) Mars (464) April (402) Hittil Tabell 2.6 viser antall og andel reinnleggelser i somatikken 1. tertial 2017 sammnlignet med 1. tertial Både antall reinnleggelser og andelen er økt siden 1. tertial

21 Tabell 2.6: Reinnleggelser somatikk. Reinnleggelser Antall reinnleggelser Andel somatikk tertial ,5 % 11,0 % 2.6 Prioritering psykisk helsevern og TSB (den gylne regel) Tabell 2.7 Måloppnåelse gylne regel Aktivitet Ventetider Bemanning Kostnader TSB Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge Konsolidert regnskap pr tjenesteområde pr 1. tertial er ikke ferdigstilt og vil rapporteres senere. Kostnadstall for de tre helseforetakene pr tjenesteområde for 1. tertial er rapportert. HMR har hatt en høyere vekst i kostnader for psykisk helsevern og TSB enn for somatikk. For St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag har kostnadsveksten vært høyest for somatikken. For ventetider samlet for Helse Midt-Norge er reduksjon fra 1. tertial 2016 til 2017 større for TSB enn for somatikken. For psykisk helsevern er reduksjonen mindre enn for somatikken. For poliklinske kontakter er veksten fra 1. tertial 2016 til 1. tertial 2017 for TSB og psykisk helsevern for voksne høyere enn for somatikken. Psykisk helsevern for barn og unge har hatt en lavere vekst i polikliniske kontakter enn somatikken. For bemanning er veksten fra 1. tertial 2016 til 1. tertial 2017 høyere for TSB og BUP enn for somatikken. Psykisk helsevern for voksne har samtidig hatt en lavere vekst i bemanning. Tabell 2.8 Andel årsverk DPS/sykehus VOP første tertial 1. tertial Andel årsverk DPS/sykehus VOP DPS SH VOP DPS SH VOP St. Olav Hospital 55,1 44,9 56,3 43,7 Helse Møre og Romsdal 51,5 % 48,5 % 51,8 % 48,2 % Helse Nord Trøndelag 51,60 % 48,40 % 52,15 % 47,85 % Alle sykehusforetak har en økning i andelen årsverk i DPS fra 1. tertial 2016 til 1. tertial 2017, hvilket er i tråd med styringskravet om at distriktspsykiatriske sentre skal prioriteres. Det er en økning av andel årsverk i alle sykehusforetakene fra første tertial 2016 til første tertial Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer og en risikovurdering for resultatoppnåelse hvert tertial. 14

22 Fremlagte resultat sammenholdes med budsjettert resultat, jf sak 5/17 Resultat og investeringsbudsjett I vedtatt budsjett er nivå på pensjonskostnadene satt med utgangspunkt i aktuarberegning fra juni 2016, i tråd med statsbudsjett for 2017, Prop. 1 S ( ). Oppdatert estimat for pensjonskostnader 2017 som ble lagt frem i januar viser at Helse Midt-Norge vil få om lag 92 mill kr lavere pensjonskostnader enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. Det er tidligere presisert i foretaksprotokoll januar at dersom det blir store endringer i pensjonskostnadene i forhold til det kostnadsnivået som er lagt til grunn i Prop. 1 S ( ), vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene. I fremlagt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2017 foreslås rammen til Helse Midt-Norge redusert med 72 mill kr. 3.1 Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med budsjett pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. I tillegg vises avvik mellom regnskap korrigert for reduserte pensjonskostnader og budsjett. Samlet for foretaksgruppen er resultat hittil i år korrigert for pensjon 22 mill kr bedre enn budsjettert. Resultat korrigert for pensjon i april isolert er 2,4 mill kr lavere enn planlagt. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot budsjett denne periode og hittil april 2017 Resultat 2017 HMN Tall i tusen Denne periode Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik Avvik korr for pensjon St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat 1) St. Olavs Hospital HF har et resultat korrigert for pensjon som er i tråd med budsjett. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat korrigert for pensjon som er 48 mill kr dårligere enn budsjett. Av avviket utgjør lønn og innleie 17 mill, legemidler 8 mill, og andre driftskostnader 6 mill. I tillegg er inntekter pr april 14 mill lavere enn budsjettert. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat korrigert for pensjon som er 11 mill kr dårligere enn budsjett. Det skyldes høyere lønnskostnader enn budsjettert. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 7,7 mill kr bedre enn budsjett. Det skyldes hovedsakelig høyere omsetning og lavere kostnader lønn enn planlagt. Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 19 mill kr bedre enn budsjett. Avviket skyldes lavere kostnader administrasjon, lavere avskrivninger og overskudd utstyrsleie. 15

23 Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 55 mill kr bedre enn budsjettert. Resultatavviket skyldes bedre finansresultat og lavere kostnader til bemanning, kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. Det har også vært lavere aktivitet enn planlagt i prosjektporteføljen for Helseplattformen. 3.2 Lønnskostnader Samlet har regionen et overforbruk av lønnskostnader korrigert for pensjon på 10 mill kr. St. Olavs og HMR har et overforbruk lønnskostnader på 9 og 13 mill kr så langt i år som utgjør henholdsvis 0,4 og 0,9 % av budsjetterte lønnskostnader. HNT har også et overforbruk lønnskostnader på 12 mill kr som utgjør 1,7 % av budsjetterte lønnskostnader. Alle øvrige HF har hittil lavere lønnskostnader enn budsjettert. 3.3 Prognose Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med budsjettert resultat for 2017, jf sak 5/17 Resultat og investeringsbudsjett Prognosen er korrigert for forventet reduksjon i pensjonskostnadene på 92 mill kr omtalt innledningsvis. HNT forverrer sin prognose med 47 mill kr i april som følge av forventet overforbruk lønnskostnader og lavere aktivitet enn planlagt. Det er ingen endring i resultatprognose for øvrige HF. Forventet resultatavvik på 75 mill kr for HMR skyldes merforbruk lønn og varekostnader mens HMN RHF sin prognose er basert på bedre finansresultat og forventet lavere kostnader enn budsjettert. Alle øvrige foretak rapporterer fortsatt en resultatprognose korrigert for pensjon i tråd med budsjettert resultat. Tabell 3.2: Prognose resultat korrigert for pensjon mot budsjettert resultat Prognose 2017 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Budsjettert resultat Avvik - budsjett og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum 1) ) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. 3.4 Likviditet Med bakgrunn i resultatprognosen reduserer HMR sin likviditetsprognose med om lag 30 mill kr. HNT reduserer også forventet likviditetsbeholding ved utgangen av 2017 med 47 mill kr tilsvaredne forventet resultatavvik. HMN RHF øker forventet likviditetsbeholdning med 45 mill som følge av forbedret resultatprognose. Øvrige foretak rapporterer at likviditeten hittil er i tråd med plan og at prognosen er lik budsjett. 16

24 3.5 Investeringer Org.nr Forventet resultatavvik gjør at HMR foreløpig planlegger å redusere samlet investeringsnivå med om lag 40 mill kr, fra 287 til 244 mill kr. For øvrige foretak er investeringene pr 1. tertial i tråd med budsjett og forventes å bli som planlagt også resten av året. 3.6 Arbeid med tiltak I Helse Møre og Romsdal er det planlagt og satt i verk tiltak i 2017 med samla økonomisk effekt på 132 mill kr. Av tiltakene utgjør 56% kostnader bemanning, 12 % gjelder varekostnader, og 6 % andre driftskostnader. Resten gjelder tiltak for økte pasientrelaterte inntekter. Av totalt planlagt effekt tiltak pr april på 62 mill kr er realisert effekt på 34,5 mill kr. Det gir en måloppnåelse hittil på om lag 56 %. Helse Nord-Trøndelag har planlagt med tiltak for totalt 80 mill kr i Det er utarbeidet tverrgående tiltak for om lag 20 mill knyttet til høykostmedikamenter og DMS-avtaler med kommuner. Resterende 60 mill kr er planlagte tiltak i klinikkene som ved utgangen av 1. tertial forventes å gi en totalt årseffekt på 56 mill kr. Foretaket vurderer ytterligere tiltak for å redusere avvik mellom budsjett og regnskap. 4 HR 4.1 Brutto utbetalte månedsverk Figur Brutto månedsverk per april Foretakene samlet har i april et underforbruk av brutto månedsverk på 112 månedsverk. Totalt for første tertial er det et overforbruk på 558 brutto månedsverk. St. Olav har et overforbruk i første tertial på 226 brutto månedsverk, men et underforbruk på 12 månedsverk i april. HMR har et overforbruk i første tertial på 139 månedsverk, for april er det et underforbruk på158 månedsverk. HNT har et overforbruk per første tertial på 224 brutto månedsverk og for april et overforbruk på 56 brutto månedsverk. Det er en reduksjon på 15 brutto månedsverk i forhold til mars. De øvrige foretakene har underforbruk i forhold til budsjett per første tertial. Avvik på brutto utbetalte månedsverk per første tertial er på 0,84 %. Isolert for april er det et underforbruk 0,67 %. 17

25 St. Olav:Merforbruket første tertial ved St. Olav sees i sammenheng med høy aktivitet og fullt sykehus, samt etablering av ekstra tiltak for å unngå nye spesielle smittetilfeller, herunder opprette drift i ekstra areal i Gastrosenteret for nyfødt intensiv. I tillegg kommer lønn til en del prosjekter som ikke har vært budsjettert. Utviklingen på lønnskostnader vil bli fulgt nøye, og klinikker med merforbruk følges opp særskilt. HMR: Foretaket har 1. tertial et avvik på 139 månedsverk over budsjetterte månedsverk. I april var det 158 færre månedsverk utbetalt enn budsjettert. Sammenlignet med 1. tertial 2016 ligger HMR totalt 150 utbetalte månedsverk høyere. HMR må tilbake til 2014 for å finne lavere forbruk på overtidstimer enn i april Sammenlignet med april 2016 ligger HMR i april 2017, 14 utbetalte månedsverk høyere. Foretaket har satt inn en rekke tiltak for å bremse/redusere antall månedsverk. Noen av tiltakene er at ansettelser i alle administrative stillinger vurderes særskilt (stoppes), med unntak av kritiske stillinger for pasientaktivitet/inntekter. Ledige stillinger skal godkjennes på nytt før utlysning og kritisk vurdering av behovet for å benytte vikarer. All overtid redusert til et minimum, og prosedyrer for godkjenning av overtid skal benyttes. I budsjettet ligger det et avvik, men man må se utviklingen over noe tid for å fange opp variasjoner i høy- og lav aktivitetsperioder. HNT: Forbruk av brutto månedsverk endte i april på Det er en reduksjon i forhold til forrige måned på omlag 12 månedsverk, og en økning fra april 2016 på 33 månedsverk. Avviket mellom budsjett og faktisk er siste måned hele 55 månedsverk og skyldes bl.a. høyere sykefravær enn budsjettert med tilhørende bruk av overtid og vikarer. Selv om sykepengerefusjonene er en god del høyere enn budsjettert, er det grunn til fokus på merforbruk av overtid og ekstrahjelp. Avviket på lønn fordeler seg noenlunde likt på fast lønn og variabel lønn. Det er nødvendig med nærmere vurdering av status og tiltak knyttet til bemanning. For å få kontroll med bemanningsutviklingen er det iverksatt to aktuelle tiltak, men det er usikkerhet om og i hvilken grad dette påvirket utviklingen. Det ene tiltaket er bemanningskontroll. Dette innebærer at alle stillinger (oppretting, endring, utlysing m.v.) skal gjennom en søknadsprosess som ligger åpent på foretakets intranett. Prosessen sluttføres av klinikk- og senterlederne ved godkjenning eller avslag, eller at stillingen settes på vent. Det andre tiltaket er en felles rutine for innleie av ekstravakter. 4.2 Heltid Figur Andel heltid per april 18

26 Andel heltid er per første tertial 70,6 %, i april er andel heltid 70,5 %. For 1. tertial er dette en svak økning fra 2016 St. Olav: Andelen heltid er noe redusert sammenlignet med HMR: Foretaket hadde gjennom hele 2016 en svak økning i andel ansatte i heltid. I 1. tertial er andelen heltid fortsatt stabil på samme nivå. I denne sammenhengen må også tallet for gjennomsnittlig stillingsstørrelse påpekes. Foretaket har gjennom hele 2016, videreført gjennom 1. tertial, en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 89,8 %. Ved ansettelser stilles krav om at det skal foretas vurderinger rundt stillingsstørrelse, hvor faste, hele stillinger er målet. HNT: Foretaket har gjennom flere år hatt en positiv utvikling ved at andel heltid har økt. I løpet av 2016 steg andelen med 0,6 % -poeng. Videre utvikling i 1. tertial 2017 har vært en ytterligere økning på 1,1 % -poeng. Foretaket har i flere år arbeidet med å: - etablere en heltidskultur som innebærer redusert bruk av deltid - motivere og tilrettelegge for at ansatte velger høyere stillingsprosent og helst hel stilling - tilby nyutdannet helsepersonell hele faste stillinger Det er fortsatt en utfordring knyttet til bemanning på helg. Videre vil arbeid med innsparingstiltak begrenses noe når andel heltid øker eller sagt på en annen måte: Effektivisering av driften gjennom bemanningsreduksjoner vil virke begrensende på en positiv utvikling av andel heltid. Når det gjelder antall nytilsatte helsepersonell i 100 % stilling, viser statistikken en positiv utvikling fra 1. tertial 2016 til tilsvarende periode i APO: Hovedregelen er at alle nye stillinger tilbys som heltidsstillinger, og det er få deltidsstillinger i foretaket. Foretaket har ingen ufrivillig deltidsansatte, men legger til rette for dette i enkelttilfeller som ledd i IA-arbeidet, i tillegg til rettighetsbasert deltid pga. omsorg for små barn o.l. Nyutdannet Helsepersonell Antall og andel hele faste stillinger for nyutdannet helsepersonell er et nytt rapporteringskrav fra HOD. Hvordan dette skal rapporteres felles i alle regioner, forsøkes koordinert av det interregionale HR-direktørmøte. HMN har per dagsdato ikke informasjon vedrørende utdanningstidspunkt i våre systemer. Det er startet et utviklingsløp i samarbeid med vår leverandør hvor vi planlegger å hente inn autorisasjonstidspunkt fra Helsepersonellregisteret (HPR) inn i vårt personalsystem. Når vi har dette på plass, vil vi kunne starte arbeidet med å utvikle måltall i HR-kuben som er grunnlaget fra rapportering. Dette vil tidligst kunne skje i forbindelse med rapportering for 3. tertial Angående HMS indikatorene Dette er første gang vi rapporterer på de nye HMS indikatorene som styret vedtok i desember. Pga. omfattende utviklingsarbeid, overgang til nye felles organisasjonsidentitets koder pga. innføring av SAP(RESH id) og organisasjonsendringer i HMR og HNT har 19

27 det vært kort tid for å kvalitetssikre data fra HR kuben. Dette medfører at RHFene og HFene fortsatt har en utfordring i å etablere en felles forståelses av tallgrunnlaget. 4.3 Sykefravær Figur sykefraværsprosent per april Sykefraværet i HMN per første tertial er på 8,2 %, det er 0,1 % lavere enn første tertial 2016, i april er sykefraværet 7,1 % det er 0,6 % lavere enn samme periode i fjor. Denne statusrapporten gir første reelle rapportering for alle HF på den nye indikatoren antall enheter med over 10% sykefravær. Hensikten er å sikre at det arbeides målrettet med tiltak mot disse. HMN har satt seg et mål om at antall enheter med 10% sykefravær skal reduseres med 10% fra 2016 til I perioden har både HMR og HNT gjennomført endringer i organisasjonene og i antall enheter. Dette gjør det krevende å sammenlikne antall og konkrete enheter. Figur antall enheter med sykefravær over 10 prosent. % Totalt antall enheter med sykefravær over 10 % per første tertial er 287 mot 279 per første tertial Dette er en negativ utvikling på 2,9 % og et høyt antall enheter. Det vil først være ved andre tertial en vil se om tiltakene som er iverksatt, gir reduksjon og om HMN på slutten av året når målet på 10 % nedgang. 20

28 St. Olav: Totalt sykefravær i 1. tertial er 8,0 % og er redusert fra 8,3 % i samme periode i I tillegg til tilfeldige svingninger, spiller flere faktorer inn. I mange enheter er sykefravær et fast tema i HMS/kvalitetsgruppene. Videre er dette i en del enheter tema i de månedlige partssammensatte samarbeidsmøtene med tillitsvalgt og verneombud. Det er igangsatt flere prosjekter i organisasjonen relatert til sykefraværsarbeid, mange av prosjektene er i samarbeid med NAV. Antall enheter med sykefravær over 10 % er økt med 2,1 % fra 2016 til Antall ansatte på enhetene er varierende, noe som betyr at prosentandelen må vurderes for hver enkelt enhet. Oppfølging av enhetene foregår klinikkvis. HMR: Totalt sykefravær i 1. tertial er 8.3 % og er redusert fra 8,5 % i samme periode i 2016 Som del av HMS-plan 2017 blir enheter med sykefravær > 10 % fulgt opp spesielt fra HRavdelingen og Bedriftshelsetjenesten. Antall enhet med sykefravær over 10 % i første tertial er 88 mot 94 i På overordnet nivå er det iverksatt et nærværsprosjekt for å få ned antallet enheter med > 10 % sykefravær. Fokuset er å mobilisere avdelingssjefsnivået for å avlaste/støtte seksjonsledere som har store enheter med høyt fravær. I tillegg blir det jobbet med bevissthet rundt temaet i hele lederlinjen, med bakgrunn i sammenheng mellom fravær og utøvelse av lederskap. Endring i nærværsprosent går fra 92.3 % 1. tertial 2016 til 92.8 % 1. tertial Det er for tidlig å si noe om tendensen vil holde seg, men foretaket har fokus på nærværet og går inn med spesielle tiltak der nærværet er lavere enn målsettinga. HNT: Totalt sykefravær i 1. tertial er 8.8 % og har økt fra 8,0 % i samme periode i 2016 Antall enheter med sykefravær over 10 % er første tertial 53 mot 42 i 2016 I overordnet HMS-handlingsplan for HNT for 2017 er det satt opp to hovedaktiviteter i forhold til sykefraværet: 1. Øke ledere og ansattes kunnskap om IA og derved redusere sykefraværet 2. Redusere sykefraværet blant gravide ved å innføre nye rutiner for oppfølging av gravide arbeidstakere Når det gjelder tiltak 1, er det arbeidet med en overordnet prosedyre som skal gjøre det tydeligere for både arbeidsgiver og arbeidstaker hvilke rettigheter og plikter som gjelder under sykefraværsoppfølging. Det er i prosedyren dessuten fastslått hvilke retningslinjer som gjelder i HNT i forhold til eksempelvis: Varsling av fravær (skal skje via telefonsamtale med nærmeste leder, ikke SMS) Forventning til at ansatte kommuniserer med leder i forkant av sykmelding for å bidra til å finne tiltak som kan forebygge fravær Klargjøring av at 50 % sykmelding betyr at man har 50 % restarbeidsevne (betyr ikke nødvendigvis at man skal være på jobb bare 50 % av tiden) Forventning om at avdelingene har utarbeidet lister med alternative arbeidsoppgaver som ligger klare som et verktøy når en ansatt får helseproblemer Arbeidet med å implementere prosedyren vil innebære kompetanseheving for både ledere, verneombud, tillitsvalgte og ansatte. 21

29 I forhold til tiltak 1 er det også uttalt at det skal være spesiell fokus på klinikker med størst økning i sykefraværet i Når det gjelder tiltak 2, er det nylig innført ny metodikk for oppfølging av gravide arbeidstakere. Dette innebærer at det skal gjennomføres minimum tre trekantsamtaler hvor BHT deltar sammen med arbeidstakeren og lederen. BHT skal bidra til at det gjennomføres en risikovurdering for å sikre en arbeidssituasjon som ikke gir helseplager for den gravide eller skade på foster. Dette danner grunnlaget for iverksettelse av tiltak slik at den gravide skal kunne stå i jobb så lenge som mulig gjennom graviditeten. APO: Totalt sykefravær i 1 tertial er 7,1 % og er redusert fra 8,2 % i samme periode i 2016 Antall enhet med sykefravær over 10 % i første tertial er 3, det samme som i Iverksatte tiltak: Sykefraværsoppfølging i tråd med IA-avtalen o Tett dialog med sykemeldte o Dialog med sykemelder og NAV o Individuell oppfølging og tilrettelegging o Stimulering til økt bruk av deltidssykemeldinger Trekantsamtale som tilrettelegging for gravide (samarbeid med BHT) Lederopplæring relatert til sykefraværsarbeid Bruk av eksterne aktører for å gjennomføre funksjonsvurdering av langtidssykemeldte Vi har enkelte avdelinger som noen måneder har fraværsprosent over 10 %. Dette er gjerne små avdelinger med få ansatte, noe som gjør at avdelingene blir sårbare i forhold til høy sykefraværsprosent. Av denne grunn har vi valgt ikke å iverksette særskilte tiltak for enheter med fraværsprosent over 10 % før vi ser om tendensen er vedvarende over mer enn to måneder. 4.4 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Figur Andel avvik i forhold til antall vakter per første tertial Andel avvik er på samme nivå som første tertial i fjor, men en ser en endring mellom foretakene. St. Olav og HNT har en økning, mens HMR har en reduksjon av andel avvik i forhold til antall faktiske utførte vakter. Målet for foretaksgruppen er en reduksjon på 20 % i andel vakter med avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. 22

30 Figur Antall avvik pga. mer enn 19 timers samlet arbeidstid. Leger Antall avvik pga. mer enn 19 timers samlet arbeidstid er for første tertial 2017 er 1300, mot 1475 første periode St. Olav har 146 avvik første tertial 2017 mot 163 første tertial HMR har 778 avvik første tertial 2017 mot 1064 første tertial HNT har 376 avvik første tertial 2017 mot 248 første tertial Foretakene sine vurderinger og tiltak beskrives under for hvert foretak. Figur Antall avvik pga. mindre enn 6 timers hviletid Helsepersonell Angående avvik på mindre enn 6 timer hviletid for helsepersonell er gruppene sykepleiere, helsefagarbeidere og ambulansepersonell valgt ut da det er blant disse gruppene en ser at det er avvik. Antall avvik pga. mindre enn 6 timers hviletid er for første tertial totalt 413, St. Olav har 90, HMR har 159 og HNT har 164 avvik på mindre hviletid enn 6 timer. Det er ikke mulig å sammenligne med første tertial for 2016 da det i 2016 ikke var mulig å hente detaljert data angående antall timer på hviletiden. Foretakene sine vurderinger og tiltak beskrives under for hvert foretak. St. Olav Ut fra tilgjengelig tall kan man for denne perioden, se en tydelig nedgang i antall avvik på grunn av samlet arbeidstid over 19 timer (gjelder kun leger). En forklaring kan være at lederne er blitt flinkere til å legge inn gjeldende arbeidsavtaler i RS. Flere ledere rapporterer at det er satt ekstra 23

31 fokus på bytting av helger og vakter, noe som også vil kunne påvirke den samlede arbeidstiden. Det rapporteres om at man tydeliggjør det at bytte av vakter skal godkjennes av nærmeste leder, og ansatte har ikke anledning til å bytte vakter slik at dette medfører brudd. Det virker som om mange av klinikkene/divisjonene har satt overholdelse av arbeidstidsbestemmelsene fast på agendaen i HMS/kvalitetsgruppemøtene. Avvikene og medvirkende årsaker gjennomgås på møtene. Det kommer også frem i rapporteringen at ledere har fått økt sin kompetanse relatert til arbeidstidsbestemmelsene og at økt fokus har gitt en økt bevissthet hoe lederne. HMR: I det videre arbeid vil foretaket søke å identifisere hvor bruddene har skjedd, hvorfor bruddene har skjedd, og om dette er systematiske avvik fra arbeidstidsbestemmelsene, eller om det er av tilfeldig karakter. Dette vil også bli ivaretatt på systemnivå med analyse av årsakskoder. HNT: Foretaket har den senere tid hatt fokus på det som kan defineres som de mest risikofylte avvikene fra på arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Ved medisinske sengeposter på Levanger er det gjennomført en kartlegging og analyse av omfanget av slike avvik. I tillegg er det gjennomført en risikoanalyse hvor hendelser knyttet til Dårligere kvalitet på sykepleien og Sykefravær ble trukket frem som de hendelsene som fikk høyest negativ score. Det jobbes videre med å identifisere de mest risikofylte avvikene på en systematisk måte slik at tiltakene målrettes bedre. I tillegg til å identifisere avvik initiert fra arbeidsgiversiden, pekes det på tiltak som ansvarlig gjør den enkelte arbeidstaker, både i forhold til å si fra, men også i forhold til å tenke på egen og pasientenes sikkerhet. Når det gjelder doble vakter har foretaket valgt å se på sykepleiere og jordmødre. I 1. tertial i år er det registrert over 100 doble vakter. Foretaket velger å starte med å fokusere på disse. Når det gjelder avvik knyttet til arbeidstid over 19 timer, ser vi at avvikene stort sett er knyttet til utrykninger på hjemmevakter. Det som ikke fremkommer av denne oversikten, er vakter som er lengre enn 19 timer, men hvor det er inngått lokal avtale om dette. 4.4 Uønskede hendelser HMS Første tertial er første gang det rapporteres på nye HMS indikatorer som styret vedtok i desember. Pga. omfattende utviklingsarbeid, overgang til nye felles identitetskoder for organisasjonsenheter pga. innføring av SAP (RESH id) og organisasjonsendringer i HMR og HNT, har det vært kort tid for å kvalitetssikre data. Dette medfører at RHF`et og HF`ene fortsatt har en utfordring i å etablere en felles forståelses av tallgrunnlaget. Det er derfor viktig at det ikke trekkes for bastante konklusjoner på bakgrunn av de rapporterte tallene. Denne tertialrapporteringen må sees som første trinn i arbeidet med å skape større åpenhet i HMSarbeidet og etablere mer risikobaserte HMS-indikatorer for foretaksgruppen. De nye indikatorene gir viktig styringsinformasjon og vil bli fulgt opp overfor HF`ene i styringsdialogene framover. Fokuset vil fortsatt være lokalt forbedringsarbeid. 24

32 Uønskede hendelser- HMS 1. tertial tertial 2016 Antall registrerte HMS meldinger 95 - Antall registrerte Yrkesrelaterte skader Antall registrerte HMS meldinger er per første tertial 95. Det ble høsten 2016 utarbeidet et mer presist registreringssystem med bedre kategoriserings av HMS meldinger. Dette betyr at det ikke er mulig å sammenligne med første tertial HNT har ennå ikke fullt ut tatt i bruk den nye indikatoren for HMS-meldinger. Tallene for 1. tertial er derfor eksklusive HNT. Antall registrerte Yrkesrelaterte skader er 641 for første tertial 2017 mot 526 i Første tertial i 2017 har følgende kategoriene flest registrerte skader, stikkskader 117, påført voldsskade 100, trussel om vold 65. Av registrerte yrkesrelaterte skader er det registrert at 22 skader har medført fravær og 22 krevde medisinsk behandling. Målet om å øke antallet meldinger i 2017 er nådd for første tertial. St. Olav Registreringer skjer i to ulike systemer, av disse ser 36 registreringer ut til å være dobbelt registrert (i begge systemer) slik at totalt antall registrerte yrkesrelaterte skader i 1. tertial er 362 mot 326 første tertial Antall registrerte yrkesrelaterte skader ser ut til å ha økt litt om vi sammenligner tallene med 1.tertial 2016, da antall skader var 326. Det er flere faktorer som spiller inn her, men klinikkene/divisjonene viser til økt fokus på meldekultur og at dette følges opp i HMS/kvalitetsgruppene. Det har hos flere vært gjennomført et betydelig arbeid med informasjon og opplæring til ansatte i bruk av systemet. Hos flere blir meldingene tatt opp på personalmøter og gjennom pasientsikkerhetsvisitter. HMR Antall registrerte yrkesrelaterte skader er for første tertial 125 mot 137 første tertial Når det gjelder nivået på antall meldte yrkesrelaterte skader er det fortsatt noe usikkert om alle skader meldes iht. prosedyrer. Dette vil følges opp gjennom lederopplæring. Foretaket har gjennomført opplæring både i system og i hensikten/viktigheten av å melde, spesielt når gjelder vold/trussel om vold. Foretaket har fokus på forbedringsarbeid/læringssirkel i den enkelte enhet i forhold til årsaker til skade og på opplæring av ledere om forbedringsarbeid generelt. HNT Antall registrerte yrkesrelaterte skader er for første tertial 154 mot 63 første tertial Det meste av økningen skyldes flere hendelser innenfor kategorien vold og trusler, og det aller meste er innen psykiatri. Meldefrekvensen har gått opp etter at foretaket kom over på elektronisk registrering. Det har vært fokus på å sikre registrering av denne typen hendelser, og det er grunn til å tro at dette forklarer mye av økningen. Samtidig kommer det tilbakemeldinger om økende uro rundt beredskap for vold og trusler i somatisk virksomhet i foretaket, selv om det ikke er særlig økning av antall hendelser registrert i somatikken. Det er igangsatt et arbeid for å utvikle overordnede prosedyrer for forebygging og håndtering av vold og trusler. Dette skal være sluttført medio september Etter kategoriene «Trusler om vold» og «Påført voldsskade», er det stikkskader(«stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand») som skiller seg ut som den vanligste skadetypen i HNT. Det er fokus på forebygging av disse hendelsene gjennom oppfølging fra smittevernrådgiver og tema på HRavdelingens månedlige opplæringsdager ved sykehusene (temadager HR). 25

33 Angående registrerte uønskede HMS meldinger vil HNT ta i bruk tilsvarende meldeskjema som de øvrige foretakene fra APO Det ble i fjor høst gjennomført opplæring og temamøter for ledere og verneombud med fokus på HMS og avvikshåndtering. 5 Nasjonale fellestjenester Hovedformålet med de felles eide selskapene er å bidra til styrket og forbedret tilbud til pasientene, herunder å sikre samordning, likhet og likeverdighet, samt å bidra til at oppgavene løses på en rasjonell måte og med god ressursutnyttelse. Videreutviklingen av nasjonalt samarbeid og en bedre samordning på tvers av regionene fremstår som en viktig del av den nasjonale helsepolitikken. Styresakene De regionale helseforetakenes felles eide selskaper og Styring av de regionale helseforetakenes felles eide selskaper, gir en grundig redegjørelse om de felles eide selskapene. Det er administrerende direktør som har ansvar for eierstyring og oppfølging av de felles eide selskapene. Dette skjer primært i foretaksmøter der selskapenes oppdrag og rammer fastsettes og hvor resultater, årsresultater og årlig melding gjennomgås og godkjennes. Øvrige aktiviteter understøtter dette, herunder en formalisert oppfølging og rapportering blant annet overfor RHFstyrene. Basert på de ovennevnte styresakene er det utarbeidet årshjul hvor det blant annet forutsettes gjennomført to oppfølgingsmøter årlig. Det arbeides med utvikling av selskapsvise KPI-er. Fra 2. tertial 2017 vil disse inngå i den tertialvise rapporteringen til RHF-styrene. I løpet av 2016 ble Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) virksomhetsoverdratt til Sykehusinnkjøp HF og HINAS er for tiden under avvikling. Videre er selskapene Luftambulansetjeneste ANS og Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS omdannet til helseforetak (HF). Ved omdanningen er selskapenes navn endret til hhv. Luftambulansetjenesten HF og Pasientreiser HF (jf. styresak ). Etter dette eier de regionale helseforetakene i fellesskap følgende helseforetak: Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO HF), med hovedkontor i Gjøvik Luftambulansetjenesten HF, med hovedkontor i Bodø Nasjonal IKT HF (NIKT HF), med hovedkontor i Bergen Pasientreiser HF, med hovedkontor i Skien Sykehusbygg HF, med hovedkontor i Trondheim Sykehusinnkjøp HF, med hovedkontor i Vadsø De felles eide helseforetakene styres gjennom årlige oppdragsdokumenter som angir særskilte krav/oppgaver, fastsetter aktivitetskrav og eiernes finansiering. Inntektene til felles eide helseforetak skal i hovedsak være basert på priser for tjenester levert til de enkelte regionale 26

34 helseforetak eller helseforetak. Det gis også bevilgninger til enkelte formål som representerer fellesaktiviteter som det er uhensiktsmessig å tjenesteprise. De felles eide helseforetakene avgir årlig melding på linje med helseforetakene. I tillegg til rapportering på gitte oppdrag omfatter årlig melding økonomisk langtidsplan og redegjørelse for helseforetakets planer og strategier. Selskapene avgir også årsberetning og årsregnskap, som fastsettes i foretaksmøte. Selskapenes styrer består av representanter fra de regionale helseforetakene. I vedlegg 3 er det gitt en kort status per helseforetak. 27

35 Vedlegg Statusrapport Helse Midt-Norge april 2017: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde Figur 2.3: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 28

36 Figur 2.4: Psykisk helsevern, vokse; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.5: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 29

37 Figur 2.6: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.7: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 30

38 Figur 2.8: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.9: Psykisk helsevern, voksne; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 31

39 Figur 2.10: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). Figur 2.11: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 32

40 Figur 2.12: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.13: Psykisk helsevern, voksne; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). 33

41 Figur 2.24: Psykisk helsevern, barn og unge; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.3: TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 34

42 Vedlegg 2: Risikovurdering av styringsmål 2017 Helse Midt-Norge RHF er gjennom eierkrav fra Helse- og omsorgsdepartementet pålagt å etablere systemer for risikostyring. Helse Midt-Norge RHF har stilt krav i styringsdokumentene til helseforetakene knyttet til de 4 styringsmålene i «plakaten», og følgende krav er stilt til helseforetakene: Indentifisere alle risikoområder for å nå resultatkravene og sørge for at det er satt i verk tiltak i tilstrekkelig omfang, med god kvalitet og med tydelig ansvarlig leder på riktig nivå. I Styringskrav og rammer 2017 for helseforetakene, skal det rapporteres tertialvis på 4 hovedmål med delmål: Styringsmål 2017 Helse Midt-Norge Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Økonomisk bærekraft Mål 2017: Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter skal reduseres sammenlignet med 2016 og skal være under 57 dager totalt. Gjennomsnittlig ventetid skal være maksimalt 57 dager for somatikk, maksimalt 45 dager for psykisk helsevern voksne, maksimalt 40 dager for psykisk helsevern barn og unge og maksimalt 30 dager for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ingen fristbrudd Andelen nye kreftpasienter i pakkeforløp skal være minst 70 %. Minst 70 % av pakkeforløpene for kreftpasienter er gjennomført innen standard forløpstid Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom sykehusene er redusert. Mål 2017: Mål 2017: Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Antall tvangsinnleggelser skal reduseres i samarbeid med kommunene, sammenlignet med Antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst ett tvangsmiddelvedtak skal reduseres. Sikre færrest mulig avbrudd i døgnbehandling tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Andel sykehusinfeksjoner skal være mindre enn i 2016 og mindre enn 4,7 %. Minst 20 % av pasientene med hjerneinfarkt får trombolysebehandling innen 40 min etter innleggelse. Ingen korridorpasienter Minst 30 % av dialysepasientene får hjemmedialyse. 30 % reduksjon i forbruk av bredspektret antibiotika i 2020 sammenlignet med 2012 Videreutvikle HMSarbeidet som en integrert del av kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeidet Mål 2017: Drift og investeringer skal samlet ligge innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Nivå på årsresultat og investeringer skal over tid styrke foretakets egenkapital, slik at langsiktighet i planlegging og prioritering av investeringer sikres. Resultatene pr 1.tertial på delmålene i Styringsmål 2017 er gjengitt og diskutert tidligere i denne saken og gjentas ikke i dette avsnittet. I dette avsnittet presenteres status på målene pr 1.tertial uttrykt som grønn-gul rød og risikovurderingen som er gjennomført i helseforetakene. Nedenfor følger helseforetakenes risikovurderinger av måloppnåelse av Styringsmål Risikovurderingen for manglende måloppnåelse pr er vurdert i forhold til status pr 1.tertial Avslutningsvis er et sammenstilt risikobilde for Helse Midt-Norge RHF for Styringsmål 2017 utarbeidet og kommentert. 35

43 Helse Møre og Romsdal HF Måloppnåelse og risikovurdering pr 1.tertial Mål Mål 1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 1.1 Gjennomsnittlig ventetid somatikk skal skal være maksimalt 57 dager Gjennomsnittlig ventetid psykisk helsevern voksne maksimalt 45 dager Gjennomsnittlig ventetid psykisk helsevern barn og unge maksimalt 40 dager Gjennomsnittlig ventetid tverrfaglig spesialisert rusbehandling maksimalt 30 dager 1.2 Ingen fristbrudd 1.3 Andel kreftpasienter i et pakkeforløp er minst 70% 1.4 Minst 70% av pakkeforløpene for kreftpasienter er gjennomført innen standard forløpstid 1.5 Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom sykehusene er redusert Mål 2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling Risiko for manglende måloppnåelse 2.1 Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk 2.2 Redusere antall tvangsinnleggelser sammenlignet med Antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst ett vangsmiddelvedtak skal reduseres 2.4 Færrest mulig avbrudd i døgnbehandling tverrfaglig spesialisert rudbehandling Mål 3 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet 3.1 Andel sykehusinfeksjoner skal være lavere enn i 2016 og mindre enn 4,7 % 3.2 Minst 20 % av pasienter med hjerneinfarkt får trombolysebehandling innen 40 min etter innleggelse 3.3 Ikke korridorpasienter 3.4 Minst 30% av dialysepasientene får hjemmedialyse % reduksjon i forbruk av bredspektret antibiotika i 2020 sammenlignet med Videreutvikle HS-arbeidet som en integrert del av kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeidet Mål 4 Økonomisk bærekraft 4.1 Drift og investeringer skal samlet ligge innenfor tilgjengelige økonomiske rammer 4.2 Nivå på årsresultat og investeringer skal over tid styrke foretakets egenkapital Den gylne regel (pk 2.1) skal måles gjennom reduserte ventetider, kostnader, årsverk og aktivitet. HMR har positiv utvikling for noen av parametrene og negativ for de andre. Det er ikke gjort en differensiert risikovurdering for indikatoren. Det er iverksatt flere tiltak for å oppnå kravet om den gylne regel. Den økonomiske situasjonen i HMR følges tett opp dialogmøter og styremøter. Tiltak for å nå budsjett ble behandlet i styresak 26/2017. Tiltak for å sikre langsiktig bærekraft ble behandlet i styresak 27/2017 LTB

44 Helse Nord-Trøndelag HF Måloppnåelse og risikovurdering pr 1.tertial. Mål Mål 1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 1.1 Gjennomsnittlig ventetid somatikk skal skal være maksimalt 57 dager Gjennomsnittlig ventetid psykisk helsevern voksne maksimalt 45 dager Gjennomsnittlig ventetid psykisk helsevern barn og unge maksimalt 40 dager Gjennomsnittlig ventetid tverrfaglig spesialisert rusbehandling maksimalt 30 dager 1.2 Ingen fristbrudd 1.3 Andel kreftpasienter i et pakkeforløp er minst 70% 1.4 Minst 70% av pakkeforløpene for kreftpasienter er gjennomført innen standard forløpstid 1.5 Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom sykehusene er redusert Mål 2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling Risiko for manglende måloppnåelse 2.1 Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk 2.2 Redusere antall tvangsinnleggelser sammenlignet med Antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst ett tvangsmiddelvedtak skal reduseres 2.4 Færrest mulig avbrudd i døgnbehandling tverrfaglig spesialisert rusbehandling Mål 3 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet 3.1 Andel sykehusinfeksjoner skal være lavere enn i 2016 og mindre enn 4,7 % 3.2 Minst 20 % av pasienter med hjerneinfarkt får trombolysebehandling innen 40 min etter innleggelse 3.3 Ikke korridorpasienter 3.4 Minst 30% av dialysepasientene får hjemmedialyse % reduksjon i forbruk av bredspektret antibiotika i 2020 sammenlignet med Videreutvikle HS-arbeidet som en integrert del av kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeidet Mål 4 Økonomisk bærekraft 4.1 Drift og investeringer skal samlet ligge innenfor tilgjengelige økonomiske rammer 4.2 Nivå på årsresultat og investeringer skal over tid styrke foretakets egenkapital Den gylne regel (pk 2.1) skal måles gjennom reduserte ventetider, kostnader, årsverk og aktivitet. Både innen barn og ungdomspsykiatri (BUP), voksenpsykiatri (VOP) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er ventetidene korte, og for VOP og TSB vesentlig lavere enn i somatikk og i stor grad under kontroll. Det vil være krevende å få en større nedgang enn i somatikken. For BUP er hovedutfordringen en stor økning i antall henvisninger samtidig som en har en vedvarende, krevende mangel på spesialister og få eller ingen reelle behandlingsalternativ å henvise videre til. 37

45 En reduksjon ut året som er større innen PHV og TSB enn i SOM vil svært sannsynlig ikke kunne oppnås i HNT. Den økonomiske situasjonen i HNT følges tett opp i dialogmøter og styremøter. «Økonomisk bærekraft 22» er en langsiktig plan for hvordan HNT skal sikre bærekraftig utvikling og drift mot St.Olavs Hospital Måloppnåelse og risikovurdering pr 1.tertial Ved en inkurie er det ved St.Olavs ikke foretatt en detaljert risikovurdering av måloppnåelsen pr 1.tertial, men St.Olavs har gjort følgende vurdering på overordnet nivå: Mål 1: Redusere unødvendig ventetid og variasjon i kapasitetsutnyttelsen: Ventetid både innen voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri er lengre enn styringsmålene Det jobbes med ulike tiltak for å nå målene, blant annet vil ekstra ventelistemidler mottatt i 2017 primært bli benyttet innen psykiatri. Det kan imidlertid være en viss risiko for at målet ikke nås. Mål 2: Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling Innfrir ikke alle målene pr 1.tertial og er det er usikkert om målene nås på årsbasis. Mål 3: Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Det jobbes med ulike tiltak for å nå målene, men tall så langt tyder på at ikke alle styringsmål vil kunne oppnås. Sykehusinfeksjoner er et kritisk område Mål 4: Økonomisk bærekraft Resultatet så langt er i tråd med styringsmålet, og det samme er årsprognosen Så langt vurderes det at budsjettmålet vil nås. Sykehusapotekene i Midt-Norge Måloppnåelse og risikovurdering pr 1.tertial Mål Mål 1 Kvalitet og pasientsikkerhet 1. Bidra med 32 kliniske farmasøyter i sykehusene ved utgangen av Klinisk farmasi bør også implementeres i psykisk helsevern 2. Synliggjøre resultater av klinisk farmasi i regionen 3. Delta aktivt i legemiddelinnkjøpsprosessen i Sykehusinnkjøp HF 4. Monitorere og følge helseforetakenes legemiddelforbruk 5. Ta en aktiv rolle i aktuelle innkjøpsprosesser i HINAS/LIS 6. Videreutvikle HMS-arbeidet som en integrert del av kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeidet Mål 4 Økonomisk bærekraft 4.1 Drift og investeringer skal samlet ligge innenfor tilgjengelige økonomiske rammer 4.2 Nivå på årsresultat og investeringer skal over tid styrke foretakets egenkapital Risiko for manglende måloppnåelse 38

46 Sykehusapotekene har god kontroll på krav i Styringsmål 2016 og melder ikke noen områder som kritiske i forhold til måloppnåelse pr Samlet risikobilde for måloppnåelse av krav i Styringsmål 2017 Helse Midt-Norge RHF Mål Mål 1 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 1.1 Gjennomsnittlig ventetid somatikk skal skal være maksimalt 57 dager Gjennomsnittlig ventetid psykisk helsevern voksne maksimalt 45 dager Gjennomsnittlig ventetid psykisk helsevern barn og unge maksimalt 40 dager Gjennomsnittlig ventetid tverrfaglig spesialisert rusbehandling maksimalt 30 dager 1.2 Ingen fristbrudd 1.3 Andel kreftpasienter i et pakkeforløp er minst 70% 1.4 Minst 70% av pakkeforløpene for kreftpasienter er gjennomført innen standard forløpstid 1.5 Variasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse mellom sykehusene er redusert Mål 2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling Risiko for manglende måloppnåelse 2.1 Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk 2.2 Redusere antall tvangsinnleggelser sammenlignet med Antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst ett tvangsmiddelvedtak skal reduseres 2.4 Færrest mulig avbrudd i døgnbehandling tverrfaglig spesialisert rudbehandling Mål 3 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet 3.1 Andel sykehusinfeksjoner skal være lavere enn i 2016 og mindre enn 4,7 % 3.2 Minst 20 % av pasienter med hjerneinfarkt får trombolysebehandling innen 40 min etter innleggelse 3.3 Ikke korridorpasienter 3.4 Minst 30% av dialysepasientene får hjemmedialyse % reduksjon i forbruk av bredspektret antibiotika i 2020 sammenlignet med Videreutvikle HMS-arbeidet som en integrert del av kvalitet- og pasientsikkerhetsarbeidet Mål 4 Økonomisk bærekraft 4.1 Drift og investeringer skal samlet ligge innenfor tilgjengelige økonomiske rammer 4.2 Nivå på årsresultat og investeringer skal over tid styrke foretakets egenkapital 39

47 Vedlegg 3 Status nasjonale fellestjenester Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO HF) skal bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger for den nasjonale medisinske nødmeldetjenesten, herunder nødvendig og lovpålagt samarbeid mellom regionale helseforetak og kommuner innen nødmeldetjenesten slik det fremgår av Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I 2017 arbeider HDO HF blant annet med avslutning av nødnettutbyggingen og videre drift og forvaltning av nettet i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. HDO HF finansieres i 2017 av de regionale helseforetakene ut fra en fastsatt modell, hvor driftskostnader fordeles etter eierandel, mens innføringskostnader nødnett fordeles ut fra geografisk innføringsområde. I tillegg kommer eventuelle lån til investeringer. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Ved positivt resultat vil eierne kunne vurdere driftstilskuddets størrelse. Aktivitetskrav for 2017 er fastsatt i helseforetakets budsjett og i avtale mellom HDO HF og de regionale helseforetakene.helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett. Luftambulansetjenesten HF Formålet med Luftambulansetjenesten HF er å bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder «sørge for» -ansvaret. Helseforetakets primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Ny kontrakt om kjøp av ambulansehelikoptertjenester fra 1. juni 2018 ble signert i juni I 2017 arbeider helseforetaket videre med ny anskaffelser av ambulanseflytjenester. Helseforetaket deltar også i gjennomgangen av basestrukturen for luftambulanser i Norge. Kostnadene knyttet til helseforetaket fordeles mellom de regionale helseforetakene i henhold til vedtatt finansieringsmodell. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Ved positivt resultat vil eierne kunne vurdere driftstilskuddets størrelse. Helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett. Nasjonal IKT HF Nasjonal IKT HF ble etablert som et helseforetak 1. januar 2014 og eies i fellesskap av de fire regionale helseforetakene. Nasjonal IKT HF er spesialisthelsetjenestens arena for samhandling og koordinering innen IKT-området. I 2017 arbeider helseforetaket blant annet med oppfølging av felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten, utvikling av porteføljestyring der prosjektportefølje og prioritering er avstemt med de regionale helseforetakene og med arbeidet i Direktoratet for e-helse. Virksomheten finansieres av de regionale helseforetakene i henhold til vedtatt finansieringsmodell. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett. Pasientreiser HF Pasientreiser HF er en felles enhet for de fire regionale helseforetakene hvor formålet er å oppfylle de regionale helseforetakenes «sørge for»- ansvar innen området pasientreiser. I 2017 arbeider helseforetaket videre blant annet med implementering av «Mine pasientreiser» (reiser uten rekvisisjon), oppgjørskontroll, samkjøringog utredning av mulige effektiviserings- og kvalitetsfremmende tiltak innenfor reiser med rekvisisjon. 40

48 Aktivitetskrav for 2017 er fastsatt i helseforetakets budsjett og i avtale mellom Pasientreiser HF og de regionale helseforetakene. Inntektsbevilgningen til helseforetaket for transaksjonstunge oppgaver og samordnings- og koordineringsoppgaver fordeles mellom regionene i henhold fastsatt kostnadsfordeling, mens eventuelle tilleggstjenester faktureres det enkelte regionale helseforetak eller helseforetak. Helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett. Sykehusbygg HF Sykehusbygg HF skal være en internleverandør for de regionale helseforetakene og landets helseforetak. Foretaket skal legge til rette for og bidra til standardisering, erfaringsoverføring, god ressursutnyttelse og ressurstilgang innen prosjektering og bygging av sykehus, samt sørge for at erfaring fra forvaltning og drift av sykehuseiendom tas hensyn til i nye prosjekter og kommer foretakenes eiendomsforvaltning til nytte. Sykehusbygg HF skal benyttes i alle byggeprosjekter over 500 millioner kroner. Dette gjelder også for prosjekter som allerede er under gjennomføring. Aktivitetskrav for 2017 er fastsatt i helseforetakets budsjett og i tjenesteavtaler mellom Sykehusbygg HF og de regionale helseforetakene og underliggende helseforetak. Virksomheten omfatter to hovedkategorier av oppgaver; fellesoppgaver og prosjektoppgaver. Fellesoppgaver er oppgaver som helseforetaket løpende ivaretar for de fire helseregionene, mens prosjektoppgaver leveres etter bestilling fra ett eller flere regionale helseforetak eller helseforetak. I 2017 omfatter helseforetakets oppgaver også deltakelse i arbeidet med samordning av framskrivinger, veileder for tidligfaseplanlegging og gjennomgang av finansieringsmodell for virksomheten. Kostnader for fellesoppgaver og administrasjon dekkes etter vedtatt finansieringsmodell. Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Ved positivt resultat vil eierne kunne vurdere driftstilskuddets størrelse. Helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett. Sykehusinnkjøp HF Sykehusinnkjøp HF ble stiftet 17. desember 2015 og eies av de fire regionale helseforetakene med like eierandeler. Selskapet skal understøtte spesialisthelsetjenestens behov for innkjøpstjenester og sammen med helseforetakene realisere kvalitative, økonomiske og samfunnsmessige verdier innenfor alle innkjøpskategorier. Helseforetakets hovedkontor ligger i Vadsø. Selskapet skal ha kontor i alle regioner. Sykehusinnkjøp HF skal på sikt arbeide kategoribasert og tilby innkjøpstjenester innenfor alle spesialisthelsetjenestens innkjøpskategorier, med unntak av eksterne helsetjenester hvor ansvaret ligger hos de regionale helseforetakene. Sykehusinnkjøp skal i 2017 innrette virksomheten slik at hver divisjon leverer i henhold til regionvise avtaler, utarbeide regionvise innkjøpsplaner samordnet med nasjonale innkjøpsplaner og utarbeide handlingsplan med mål om full avtaledekning for hver enkelt region. Omstillings- og utviklingsplan for kategoribasert innkjøp skal utarbeides. Det arbeides videre med utviklingen av helseforetaket blant annet ved etablering av gode samarbeidsformer med de ulike fagmiljøene i helseforetakene og identifisering av gevinster på overordnet nivå for de innkjøpskategoriene som tilligger helseforetaket. Gjeldende anskaffelsesplan videreføres og det skal utarbeides ny anskaffelsesplan for perioden Divisjon nasjonale tjenester, ledelse, stab og forretningsutvikling finansieres ved tildeling fra de regionale helseforetakene. De regionale divisjonene finansieres ved tildeling direkte fra det enkelte regionale helseforetak. Divisjon legemidler finansieres ved fakturering til helseforetakene og i henhold til budsjettert kostnadsnivå for Det forutsettes at virksomheten gir et resultat i balanse. Helseforetakets utvikling i 2017 er i samsvar med planlagt aktivitet og budsjett. 41

49 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 51/17 Program K2- videre med SAP (HMN LØ fase 2) Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/6 Anne Trine Kjeldstad Anne Marie Barane Dato for styremøte 22. juni 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF ser viktigheten av å oppnå bedre effekt av ny økonomiog logistikksystem og godkjenner igangsettelse av programmet «K2 videre med SAP», med oppstart av prosjekt Legemiddelforsyning høsten 2017 og konseptvurderinger av de øvrige forsyningskjedene i programmet. Finansiering av programmet ligger innenfor IKT porteføljen i HMN. 2. Bruk av ramme utover P70 skal forankres i styret hos Helse Midt-Norge RHF. Stjørdal 15. juni 2017 Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

50 Nummererte vedlegg som følger saken Det følger ingen vedlegg med saken. SAKENS HENSIKT Styret i Helse Midt-Norge vedtok i sak 24/16 at prosjekter med kostnadsramme utover 50 millioner kroner skal forelegges styret i Helse Midt-Norge. Med dette som bakgrunn legges programmet «K2-videre med SAP» fram for styret for Helse Midt-Norge RHF for godkjenning og igangsettelse. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Programmets omfang Gjennom programmet HMN LØ er SAP innført som systemstøtte for alle økonomiprosesser samt 4 av til sammen 15 logistikkprosesser i Helse Midt-Norge. Etablering av programmet «K2-videre med SAP» skal vurdere og eventuelt ferdigstille innføring av gjenstående forsyningskjeder inn i logistikk- og økonomiløsningen (SAP). Forsyningskjedene er; Legemidler Tøy Utstyr Eiendom, bygg og Anlegg Mat og næringsmidler (Mat) Sterilt sirkulasjonsutstyr (Steril) Behandlingshjelpemidler (BHM) Medisinsk teknisk utstyr, forvaltning drift og vedlikehold (MTU FDV) Blod Innføringen av forsyningskjedene skal dekke Helse Midt-Norge sitt behov for systemstøtte innenfor økonomi og logistikk. Målet er å hente ut gevinster gjennom økt avtalelojalitet og avtaledekning, effektivisering, bedre kvalitet på data, reduksjon av antall system og økt kompetanse i organisasjonen. Programmet er planlagt gjennomført som prosjekter, ett for innføring av forsyningskjede Legemidler (prosjekt Legemiddelforsyning) og ett for vurdering og eventuell innføring av forsyningskjedene Tøy, Utstyr og Eiendom, Bygg og Anlegg (prosjekt TUEBA). Forsyningskjeden blod gjennomføres ikke som en del av programmet etter klare signaler fra foretakene i HMN om høy grad av prosess-kompleksitet i eksisterende systemstøtte. For resterende 4 forsyningskjeder (Mat, Steril, BHM og MTU FDV) skal det som en del av programmet gjøres konseptvurderinger av hvorvidt og hvordan disse eventuelt skal innføres med logistikk i SAP. Prosjekt legemiddelforsyning Farmapro er i dag et helt nødvendig IKT-system for både produksjon, legemiddelforsyning til sykehusene og for drift av publikumsapotek. Når FarmaPro erstattes av DIFA (Digital Fornyelse I Apotek) bransjeløsning vil svært mye funksjonalitet bli borte. Det er helt nødvendig å supplere dette gapet med en kompletterende løsning for å kunne fortsette virksomheten i sykehusapotekene. Uten dette vil det ikke være mulig å forsyne sykehusene med legemidler, drive egenproduksjon eller publikumsapotek. 2

51 Prosjekt TUEBA Prosjekt TUEBA omfatter foretakenes innkjøp og leveranser av personal- og pasienttøy fra eksternt vaskeri, innkjøp/salg og evt. oppfølging av ulike typer utstyr (f.eks. inventar, kunst mm) samt innkjøp, lagerhold og forbruk av varer, forbruksvarer og tjenester til bruk i FDV av foretakenes eiendommer/bygningsmasser mm. Etter at konseptfasen for prosjektet er gjennomført skal en prosjektbegrunnelse med en kost/nytte-analyse fremlegges for styringsgruppe ehelse før eventuell igangsetting av planleggingsfasen. Øvrige forsyningskjeder For forsyningskjedene Mat og næringsmidler, Sterilt sirkulasjonsutstyr, MTU og Behandlingsmidler gjennomfører K2-programmet en konseptfase som skal resultere i et beslutningsgrunnlag med alternative vurderinger knyttet til løsningsomfang, tid og kostnader. Det skal utføres en detaljert beskrivelse av nå-situasjonene for forsyningskjedene, med spesielt fokus på å få frem særegenhetene ved forsyningskjedene, herunder spesielt aktuelle lovkrav/prosesskrav, kost/nyttevurderinger, produksjonsprosesser og integrasjoner. Beskrivelsene skal danne grunnlag for oppdatert prosjektplan og estimat for eventuelt videre arbeid med den enkelte forsyningskjede. Overordnet tidsplan Programmets varighet går fra august 2017 til og med september Figur 1.1 viser de ulike fasene i prosjektene fordelt på de ulike forsyningskjedene. Det legges opp til aktivitet på alle prosjektene og konseptutredingen i 2018, men TUEBA-prosjektet (Tøy, Utstyr og Eiendom, Bygg og Anlegg) antas å være relativt uavhengig fra øvrige prosjekt som inngår i programmet. Med tre prosjekt i parallell i deler av perioden er det viktig å fokusere på ressursavklaringer og synliggjøring av behov for prioriteringer etter hvert som fremdriftsplan og ressursbehov konkretiseres. 3

52 Figur 1.1 Fasene i prosjektene fordelt på ulike forsyningskjeder Økonomi Programmets kostnader er i stor grad drevet av bemanningskostnader. Tilgang på riktig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet er derfor avgjørende for at programmet klarer å gjennomføre prosjektet innen fastsatt tids- og kostnads. Programmet vil fokusere på gode ressursavklaringer og synliggjøring av behov for prioriteringer etter hvert som framdriftsplan og ressursbehov blir mer konkretisert. Programmets kostnadsramme er utarbeidet med utgangspunkt i et omfang bestående av prosjekt Legemiddelforsyning, prosjekt TUEBA samt konseptfasen for øvrige forsyningskjeder. Kostnader ut over konseptfasen for de øvrige forsyningskjedene inngår ikke i K2. Kostnadsrammen for programmet er fastsatt med basis i en finansiell usikkerhetsanalyse utført i samsvar med «Finansiell usikkerhetsstyring av investeringer i HMN». Det understrekes at analysen er gjort i en tidlig fase, med de usikkerheter dette medfører for estimatene. Usikkerhetsanalysen har konkludert med at det bør settes en styringsramme (P70) på 99 millioner 2017-kroner og en kostnadsramme (P85) på 105 millioner 2017-kroner for gjennomføring av program «K2 videre med SAP». Det legges til grunn at disponering av ramme utover P70 skal forankres i styret i Helse Midt-Norge RHF. I langtidsbudsjett for er det budsjettert med totalt 100 millioner kroner i perioden for implementering av program K2-videre med SAP. Langtidsbudsjettet vil i all hovedsak dekke behovet for programmets kostnadsramme. I tillegg til kostnadsrammen på 105 millioner 2017-kroner inkluderer programmet Helse Midt-Norges deltakelse i to nasjonale prosjekter som anslås å utgjøre ca millioner kroner. Midler til dette er ikke estimert i kostnadsrammen for programmet. Det er avsatt midler i IKT-budsjettet for 2017 og 2018 til legemiddelkjeden og nye initiativer/usikkerhet som overføres til programmet. 4

53 ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Det er vedtatt at sykehusapotekenes system FarmaPro skal fases ut og erstattes av en ny løsning (DIFA) som ikke dekker sykehusapotekenes behov. Implementering av forsyningskjede legemidler er derfor helt nødvendig for at sykehusapotekene skal være i stand til å levere legemidler til sykehusene når dagens system FarmaPro fases ut. Implementering av TUEBA er planlagt å gi Helse Midt-Norge økning av avtalelojalitet/dekning og derigjennom økonomiske gevinster via reduserte innkjøpskostnader. Administrerende direktør anbefaler derfor oppstart av program «K2 videre med SAP» i det omfang som er skissert i saksgrunnlaget. Finansiering av programmet ligger innenfor IKT porteføljen i HMN. Estimert kostnadsramme (P85) på 105 millioner 2017-kroner omfatter kun konseptutredning for de siste fire forsyningskjedene, og ikke en eventuell gjennomføring/implementering. Beslutning vedrørende gjennomføring av de siste forsyningskjedene vil måtte tas etter en nærmere vurdering og vil i tilfelle medføre behov for budsjettmidler til gjennomføringen og prioriteres innen rammen til IKT porteføljen. Helse Midt-Norge har fokus på styring av usikkerhet i store prosjekter jf. styresak 24/16. Administrerende direktør understreker at programstyrets styringsramme er P70 og det vurderes som viktig at bruk av ramme utover P70 blir lagt frem for det regionale styret. 5

54 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 52/17 Langtidsplan og -budsjett Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/6 Reidun Martine Rømo Anne Marie Barane Dato for styremøte 22. juni 2017 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge understreker at kvalitet, pasientsikkerhet og økonomisk bærekraft er hovedpilarene som skal legges til grunn for prioriteringene i Langtidsplan og budsjett. 2. Styret vedtar Langtidsplan og budsjett for Det legges til grunn at foretakene tidlig i perioden klarer å etablere nødvendig økonomisk handlingsrom gjennom styrking av resultat og egen finansieringsevne 3. Helseforetakene må styre og prioritere investeringene innenfor tilgjengelig likviditet i langtidsbudsjettet. Dersom resultatet endrer seg negativt må det gjøres nødvendige tilpasninger i investeringsplanen. 5. Foreløpig inntektsfordeling for 2018 skal legges til grunn for foretakenes arbeid med budsjett De årlige investeringsbudsjettene vedtas i forbindelse med budsjettbehandlingen det enkelte år. Beslutning om og gjennomføring av investeringer skal følge fastsatte retningslinjer for investeringer og styring av usikkerhet i store prosjekter. Vedtatt langtidsbudsjett saken gir ikke godkjenning for gjennomføring av de enkelte prosjekt eller tilhørende lån. Stjørdal 15. juni 2017 Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

55 Trykte vedlegg som følger saken Vedlegg 1: Foreløpig inntekts- og aktivitetsfordeling 2018 Utrykte vedlegg som følger saken Sak 21/17 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger Sak 05/17 Resultat og investeringsbudsjett 2017 Sak 80/16 Inntektsfordeling og aktivitet 2017 Helse Møre og Romsdal HF: Sak 27/17 Langtidsbudsjett HMR (33) Helse Nord-Trøndelag HF: Sak 34/17 Langtidsplan og budsjett Helse Nord-Trøndelag HF: Sak 42/17 Langtidsplan og langtidsbudsjett St. Olavs Hospital HF: Sak 33/17 Langtidsbudsjett Sykehusapotekene i Midt-Norge HF: Sak 22/17 Langtidsbudsjett SAKENS HENSIKT Langtidsplan og budsjett angir en retning. Beslutning om investering skjer i hver enkelt sak og i årlig investeringsbudsjett. Langtidsplan og -budsjett gir et samlet grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer og utviklingsprosjekter i regionen. Her framkommer økonomiske konsekvenser av etablerte strategier og planer. I saken synliggjøres også risiko og konsekvenser for regionens likviditetsutvikling dersom forutsetninger ikke realiseres. Samlet sett er dette et sentralt beslutningsgrunnlag for prioritering av framtidig bruk av tilgjengelige midler. Styret i Helse Midt-Norge RHF behandlet i møte 9. mars 2017 prinsipper og føringer for Langtidsplan og budsjett , jf sak 21/17. Det ble gjort følgende vedtak: 1. Styret legger til grunn at foretakenes egne langtidsbudsjetter skal være et sentralt styringsverktøy for virksomheten. Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden skal inngå i helseforetakets langtidsplan og budsjett. 2. Helseforetakene skal planlegge sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelige likviditet og økonomiske rammer. 3. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Føringer fra langtidsplan og budsjett skal ligge til grunn for arbeidet. 4. Styret viser til helseforetakenes ansvar for å forvalte egen bygningsmasse og legger til grunn at dette inngår i de foretaksvise langtidsplaner og budsjett. 5. Styret forutsetter at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til en behovsmodell. Styret ber administrasjonen, i forbindelse med LTP/LTB , komme tilbake med en sak som vurderer omlegging av særfinansiering på flere områder. 2

56 Foretaksgruppen er i gang med store investerings- og utviklingsprosjekter som krever en helhetlig langtidsplanlegging både i helseforetakene og for foretaksgruppen samlet. Det regionale langtidsbudsjettet bygger på helseforetakenes egne langtidsbudsjetter utarbeidet innenfor den strategiske ramme, prinsipper og føringer det regionale styret har vedtatt. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERING Helse Midt-Norge har samlet sett levert gode økonomiske resultat de senere år. I 2016 hadde foretaksgruppen et økonomisk resultat på 364 mill kr tilsvarende 106 mill kr bedre enn resultatmålet. Dette er viktig for å sikre midler til å gjennomføre planlagte investeringer. Administrerende direktør ser at det i årene som kommer blir mer krevende å levere gode økonomiske resultater og strammere rammer fra staten setter resultatutviklingen under press. Samtidig står foretaksgruppen foran store og krevende investeringer i perioden framover. Positiv resultatutvikling må skje gjennom kontinuerlig forbedring og mer effektiv drift. Helseforetakene må styre og prioritere drift og investeringer innenfor tilgjengelig likviditet. Helse Midt-Norge planlegger store investeringer i både bygg og IKT i parallell i langtidsperioden. Det høye investeringsnivået vil gi økte driftskostnader i helseforetakene. Det blir viktig å hente ut gevinstene som ligger som forutsetning for investeringene. De store IKT-investeringene krever at en samtidig gjennomfører en omstilling av organisasjonen og det er sentralt at foretakene er tett på endringsarbeidet for å kunne realisere gevinster. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Gjennomføring av disse forutsetter finansiering fra eier i tillegg til egenfinansiering fra Helse Midt-Norge. Langtidsbudsjettet er et viktig styringsverktøy for både styret og ledelse. Flere store prosjekter er i en tidlig fase slik at det er risiko knyttet til tallmaterialet som er lagt til grunn. På grunn av tidlig fase har det heller ikke vært grunnlag for gjennomføring av finansiell usikkerhetsanalyse. I løpet av høsten og tidlig neste år vil flere av investeringsprosjektene både innenfor IKT og bygg bli lagt fram for det regionale styret for videre beslutning. Administrerende direktør ser behov for at oppdatert informasjon på investeringsomfang og investeringenes økonomiske bærekraftsanalyser sees i sammenheng og planlegger derfor å legge dette fram for styret i tilknytning til investeringsbeslutningene som kommer mot slutten av året og tidlig neste år. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING 1. Tjenestetilbudet Strategi 2030 definerer fire strategiske mål for hvordan vi skal videreutvikle en fremragende helsetjeneste i Midt-Norge: - Vi skaper pasientenes helsetjeneste. - Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell. 3

57 - Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse. - Vi er gode lagspillere. I tillegg ser vi fem viktige drivere som påvirker helsetjenesten: 1. Aldrende befolkning (og utøvere): fram mot 2030 vil urbanisering og demografiske endringer i pasientpopulasjonen og tjenesteyterne stresse kapasiteten til helsetjenesten. Med urbanisering følger også endringer i nettverk, sosial isolasjon og ensomhet. Ensomhet er viktig utløsende årsak til psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk. Utgiftene til pensjon og helse vil øke som følge av en eldre befolkning. Fortsetter vi som i dag, vil det medføre behov for ytterligere utbygging av spesialisthelsetjenesten 2. Økning i kroniske sykdommer: Andelen av pasientene som har flere sykdommer (multimorbiditet) gjennom en ventet økning av livsstilssykdommer vil stille økte krav til tverrfaglighet og multidisiplinær tilnærming til pasientene og koordinerte tjenester. Verdens helseorganisasjon (WHO) viser i studien Global Burden of Diseases (GBD)2 at omfanget av alkohol- og narkotikaproblemer forventes å øke.. Alkohol er risikofaktor ved 60 vanlige sykdommer, herunder en rekke ulike kreftformer og hjertekarsykdommer. 3. Informasjonsrevolusjonen: Bedre data og analyser som kan bidra til bedre virksomhetsstyring, mer koordinerte tjenester, bedre kvalitet og pasientsikkerhet, klinisk beslutningsstøtte, samt populasjonsbasert tjenesteutvikling og persontilpasset medisin. Helseplattformen inngår her, som vårt regionale tiltak. Teknologiske og medisinske framskritt vil utfordre vår evne til å prioritere riktig. Nye diagnostiske muligheter kan gi økt press på at helsetjenesten må inn og tolke data hyppigere 4. Den nye tjenestemottakeren: Framtidens pasienter vil ha tilgang til ny helseteknologi og ønsker å bruke denne uavhengig av hva som tilbys av den offentlige helsetjenesten. Helsetjenesteutøver må forholde seg til den nye tjenestemottakerens kunnskap om egen helse og forventning til deltakelse i egen behandling. Det må være et mål at helse- og omsorgstjenester gis så nær pasientens eller brukerens hjem som mulig der det er formålstjenlig. Informasjonsteknologi åpner for nye måter å samarbeide på og nye måter å levere helse- og omsorgstjenester på. Økt etterspørsel - helsetjenestenes behov for å vite når det ikke skal behandles i spesialisthelsetjenesten. Innenfor rammen av Nasjonal helse- og sykehusplan og basert på målene i Strategi 2030 skal helseforetakene i 2017 utarbeide sine utviklingsplaner. Foretaksvise og regional utviklingsplan er under arbeid og skal virke sammen med langtidsplan og budsjett vil ved neste års rullering av langtidsbudsjettet. I framlagt langtidsplan og - budsjett er hovedfokus planlagte investeringer og nødvendig omstilling sett i forhold til bærekraftig utvikling innen likviditet og økonomi. Nye medisiner på ulike fagområder har de siste årene blitt besluttet tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten. Det forventes at det kommer stadig flere effektive, dyre legemidler innen kreftbehandling som vil medføre økte legemiddelkostnader i perioden. 4

58 2. Investeringer Helse Midt-Norge står foran krevende investeringer. Det er i langtidsperioden planlagt med 6 mrd i bygningsmessige investeringer og 3,5 mrd i investeringer i IKT (inklusive driftsfinansierte prosjekter). Som figuren viser er det en relativt stor vekst i investeringsnivået i årene fram til 2021, som er året med størst pådrag i forbindelse med bygging av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Figur 2.1 Investeringer i Helse Midt-Norge Samlede planer for vedlikehold og investering for Helse Midt-Norge i perioden fremgår pr hovedkategori i tabell 2.1 under. Tabell 2.1 Planlagte investeringer og vedlikehold samlet for Helse Midt-Norge Investeringer og vedlikehold HMN Bygg (eks nytt sykehus HMR) Nytt sykehus HMR Vedlikehold MTU IKT Annet Sum investeringsplaner og vedlikehold Tidligfaseplanlegging av Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Konseptfasen for nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal (SNR) ble vedtatt i desember SNR består av et nytt sykehus ved Hjelset og DPS-aktivitet i Kristiansund. I tråd med vedtaket av konseptfasen er det lagt opp til noe lavere kostnadsanslag for SNR enn det som lå inne i forrige langtidsbudsjett. Total investeringsramme P50 er innarbeidet fra Helse Møre og Romsdal HF, mens det på regionalt nivå er det tatt høyde for at prosjektet maksimal investeringsramme P85. Det er videre lagt til grunn en låneramme for prosjektet tilvarende 70 % av maksimal investeringsramme P85. Lånesøknad forventes avgjort i statsbudsjettet for Forprosjekt med utbyggingsvedtak skal legges fram i slutten av

59 Tidligfaseplanlegging av Ny Sikkerhetsavdeling Styret for Helse Midt-Norge RHF behandlet i sak 65/16 samarbeidsavtale mellom staten ved Statsbygg og St. Olavs Hospital HF om salg av Brøset. Gjennom sak 100/16 ble det så vist til at St Olavs Hospital ønsket å igangsette tidligfaseplanleggingen og helst føre prosjektet fram til konseptfase før salget gjennomføres. Hensikten var å sikre best mulig tid til å avklare alternativer for funksjoner og arealbehov, endelig avklare lokalisering og anslå foreløpig kostnadsramme. Ut fra dette er tidligfaseplanleggingen av Ny sikkerhetsavdeling til erstatning for arealene på Brøset igangsatt. Konseptfasen påregnes ferdigstilt i løpet av 2017, og styret for Helse Midt- Norge RHF vil på dette tidspunkt ta stilling til dimensjonering, kostnadsramme, finansiering og framdriftsplan. Hoveddelen av finansieringen forutsettes å dekkes fra salg av Brøset (275 mnok) og fra salg av bolig- og tomteområdet vest for Østmarkveien - i tråd med styrevedtak i sak 08/16. Lokale utbyggingsprosjekt Det er regionalt gitt aksept for gjennomføring av tre større utbyggingsprosjekter med kostnadsramme over 50 mill kr Akuttpsykiatri Østmarka, Psykiatriløftet Levanger og PET syklotron. Alle prosjektene er under gjennomføring og det er bare rapportert om mindre avvik på kvalitet, kostnads og framdrift. To av prosjektene forutsetter en begrenset regional låneandel som skal tilbakebetales over 3-4 år. 3. Bygningsmessig utvikling I 2016 og 2017 er det gjennomført teknisk tilstandsvurdering av hele bygningsmassen i Helse Midt-Norge, så vel som i resten av Helse-Norge. Det framgår at 33 % av bygningsmassen i Midt-Norge har ikke tilfredsstillende eller dårlig tilstand, og 67 % har god eller tilfredsstillende tilstand. Samlet vektet teknisk tilstand (VTTG) på hele porteføljen er 1,3 noe bedre enn landet for øvrig i stor grad knyttet til stor andel nye bygg etter utbyggingen ved St Olavs Hospital. Riving og salg av en del eldre bygg som tjenesteboliger og et større nybygg (Kunnskapssenteret) har medført at samlet tilstandsgrad er marginalt bedre enn i Byggene som har vært i normal bruk i hele perioden har på den annen side fått noe svekket tilstandsgrad fra 2012 til Utviklingen nasjonalt viser at Helse Vest og Helse Nord har hatt en vesentlig forbedring av tilstandsgraden på sine bygg blant annet gjennom mer fullstendig registrering og enkelte nybygg - mens Helse Sør-Øst ikke har greid å opprettholde tilstandsgraden og nå har en samlet vektet tilstandsgrad under 1,5. Sammendrag fra 2012 RHF Vurdert Areal Samlet Samlet vurdert Samlet TG VTTG areal [m2] VTTG TG Helse Midt-Norge RHF ,32 TG ,41 TG 1 Helse Nord RHF ,37 TG ,58 TG 2 Helse Sør-Øst RHF ,51 TG ,45 TG 1 Helse Vest RHF ,44 TG ,63 TG 2 Samlet HOD ,45 TG ,48 TG 1 Selv om gjennomsnittlig tilstandsgrad i Helse Midt-Norge er best i Helse-Norge og på nivå med 2012, framgår det at det er store forskjeller mellom bygg og lokasjoner. Helse Møre og 6

60 Romsdal skiller seg ut med mye areal med utilfredsstillende eller dårlig tilstand. Dette vil bare i noen grad rettes opp gjennom SNR. Videre framgår at mye areal nærmer seg tilstandsgrad 2. Dette indikerer et økende vedlikeholdsbehov, med et økt behov for investeringer de neste år. Figur 3.1 Teknisk tilstand i bygningsmassen for Helse Midt-Norge samlet og pr HF Gjennom tidligere langtidsplaner og langtidsbudsjett er det lagt føringer for en opptrapping av innsatsen knyttet til bygningsmessig utvikling og vedlikehold med 310 mill kr årlig fra nivået i 2016 til Helseforetakene har ulikt utgangspunkt og har i varierende grad fulgt opp dette gjennom innspillene til LTB for Behovet for utvikling og vedlikehold av bygningsmassen vil variere mellom foretakene, og foretakene har selv prioritert i forhold til sitt behov og handlingsrom. Foretakene har gjennomgående planlagt med noe opptrapping innenfor vedlikehold og generelle bygningsmessige investeringer, men ligger under det nivået som skisseres i sak 24/15. Ansvaret for vurdering av behov og prioritering mellom ulike investeringer ligger på det enkelte foretak. I tillegg til teknisk oppgraderingsbehov vil omstilling ofte medfører et investeringsbehov i form av tilpasning av bygningsmassen til nye driftsformer. Ved å se samlet handlingsrom for vedlikehold og bygningsmessig utvikling under ett gis foretakene både forutsigbarhet og bedre mulighet til å gjennomføre teknisk oppgradering og driftsmessig tilpasninger samtidig. Helse Midt-Norge RHF legger opp til utvidet rapportering knyttet til opptrappingen av vedlikehold og tilstandsutvikling av bygningsmassen fra og med Helseplattformen Helseplattformen er et viktig virkemiddel for å realisere målene i Strategi 2030 og avgjørende for utviklingen av en mer digital Helsetjeneste i Midt-Norge. Helseplattformen er regional pilot for den nasjonale målsettingen "Én innbygger - én journal". Arbeidet som gjøres er et mulig startpunkt også for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helseplattformen har derfor stor nasjonal interesse. Formålet med Helseplattformen er å gjennomføre en regional anskaffelse og innføring av felles PAS/EPJ for alle aktørene i regionen; helseforetak, kommuner, fastleger og private aktører/institusjoner. Programmet skal legge vekt på samhandlingen mellom og innad i spesialist- og kommunehelsetjenesten inkludert fastlegene, samt andre offentlige og private 7

61 aktører i de tre fylkene. Dette skal bidra til helhetlig pasientbehandling i behandlingsforløp på tvers av organisatoriske grenser, økt pasientsikkerhet, og sikre strukturerte helsedata for behandlings-, organisasjons-, forsknings- og utviklingsformål i hele regionen. Anskaffelsen skal bidra til at Helse Midt-Norge RHF og kommunene i regionen er ledende innen bruk og gjenbruk av helsedata til forbedring av behandlingskvalitet, pasientsikkerhet, og forskning. Det er også en visjon å sikre innbyggerne i Midt-Norge gode muligheter for aktiv involvering i diagnose- og behandlingsforløp gjennom tilgang til egen journal. Programmet skal videre bidra til en mer rasjonell og effektiv systemforvaltning og IKT-drift i helseregionen. Programmet er sammensatt av representanter fra Helse Midt-Norge, kommunene i Midt- Norge og fastlegene i regionen. Programmet eies av Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. Målsetningen med anskaffelsen er å kunne tilby pasienter og ansatte moderne kliniske og administrative systemer som legger til rette for standardisering, informasjonsdeling og et journalsystem som gir beslutningsstøtte i det kliniske arbeidet. Dette vil bidra til blant annet bedre og mer helhetlige pasientforløp, økt pasientsikkerhet, bedre ressursutnyttelse og en enklere arbeidshverdag for de ansatte i helsesektoren. Arbeidet skal videre bidra til at tidlig innsats og forebyggende arbeid kan redusere behovet for ressurskrevende oppfølging og behandling, og bidra til at folk kan bo lengre hjemme ved en økt mestring av egen hverdag. Helseplattformen består av tre hovedfaser, anskaffelse, innføring og realisering. Programmet er nå inne i anskaffelsesfasen av programmet. Status pt. er at Helseplattformen har mottatt de første tilbudene fra leverandørene som ble prekvalifisert. Fire av de fem selskapene som var prekvalifisert i konkurransen om Helseplattformen, har levert tilbud. De fire er Tieto Norway AS, Cerner Norway, Epic Systems Corporation og DXC Technology AS (tidligere CSC Scandihealth). Programmet vil i løpet av sommeren og høsten gjennomgå og evaluere tilbudene, samt forberede videre dialog med leverandørene. Kontrakt er planlagt signert primo Kostnadsestimater for Helseplattformen er beheftet med betydelig usikkerhet. Kostnader til vedlikehold, drift og forvaltning av Helseplattformen, herunder etablering av en felles forvaltningsorganisasjon, er ennå ikke en del av kostnadsvurderingene som går inn i Helseplattformen. Driftsmodell for en felles løsning med kommuner må drøftes på nasjonalt nivå og det er derfor ikke grunnlag for å estimere endringer knyttet til dette utover dagens nivå. Det er imidlertid sannsynlig at HMN vil få økte forvaltningskostnader når ny løsning skal fases inn. I tillegg må det påregnes en pukkelkostnad når ny og gammel løsning skal driftes i parallell. Det vil foreligge et oppdatert kostnadsoverslag når de første tilbudene er evaluert. På bakgrunn av oppdatert kostnadsoverslag vil det høsten 2017 bli gjort analyser av økonomisk bærekraft med ekstern kvalitetssikring. Dette vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for framtidige prioriteringer og beslutninger. 8

62 5. Økonomisk utfordring, resultatkrav og likviditetsutvikling i Helseforetakene Org.nr Helse Midt-Norge har siden 2008 leverte positivt resultat i forhold til resultatkravet fra HOD. Det er viktig at foretaksgruppen klarer å skape resultater som muliggjør investeringer og utvikling av virksomheten. Økonomisk bæreevne betyr for HMN å håndtere ansvar og forpliktelser innenfor tilgjengelige økonomiske rammer over tid. Det er ikke bare den samlede bæreevnen som er interessant, men også bæreevne for det enkelte foretak og innenfor det enkelte år. Helseforetakene har i utgangspunktet ansvar for alle lokale investeringer. Det forutsetter at det i langsiktige planer legges større vekt på likviditet og det handlingsrommet helseforetaket selv klarer å generere til investeringer. Foretakene er selv ansvarlig for å finne en balanse mellom drift, prioritering av investeringer og en sunn likviditetsutvikling. En sunn likviditetsutvikling forutsetter at det ikke brukes mer midler enn det som er tilgjengelig. Driftskreditt skal benyttes til å håndtere kortsiktige svingninger i likviditetsbehovet og det er sentralt at foretakene ikke over flere år har en negativ kontantstrøm knyttet til drift og løpende investeringer. HMN har gjort og er gang med gjennomføring av investeringer i IKT som muliggjør gevinster knyttet til standardisering, digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser. Å realisere disse gevinstene bidrar til effektivisering og omstilling, og er nødvendig for at foretaksgruppen skal nå sine mål. Ofte vil realisering av slike gevinster utfordre måten vi er organisert på. Eksempler på det kan være at for å sikre felles regionale standarder eller felles prioritering av utviklingstiltak kreves èn regional beslutning i stedet for HF-vise beslutninger. St. Olavs Hospital HF St. Olavs Hospital HF leverte i 2016 et positivt resultat på 222,7 mill kr. Dette var kr 29,7 mill bedre enn resultatkravet. For 2017 har St. Olavs Hospital et resultatkrav på 152 mill kr. Utviklingen pr første tertial viser at foretaket ligger om lag på budsjett, justert for pensjon. St. Olavs Hospital HF har for 2017 budsjettert med en likviditetsmessig negativ utvikling på 93 mill kr jf sak 05/17 Resultat og investeringsbudsjett St. Olavs Hospital HF har lagt til grunn en gradvis økning i sitt resultat i LTB, i hovedsak gjennom økte inntekter uten tilsvarende kostnadsøkning. Det lagt inn en lavere vekst i varekostnadene enn det utviklingen de siste årene har vist. I tillegg er det lagt inn en lav vekst i bemanningen, samt på andre driftskostnader. Samlet har foretaket planlagt med tiltak tilsvarende mill kr årlig i perioden for å få ønsket resultatutvikling og tilstrekkelig likviditetsmessig handlingsrom. St. Olavs Hospital HF legger fortsatt stor vekt på forbedringsprogrammet i arbeid med å identifisere og realisere nødvendige tiltak. Dette omfatter løpende arbeid med å finne muligheter for å optimalisere driften i de enkelte enheter Tabell 5.1 viser foretakets utvikling i drift, avskrivninger og finansresultat i perioden Den positive utviklingen i resultatet kan delvis tilskrives lavere avskrivningskostnader samt bedre finansresultat i perioden, hvorpå førstnevnte avskrivninger ikke har effekt på likviditeten. 9

63 Tabell 5.1 Utvikling i drift, avskrivninger og finansposter ved St. Olavs Hospital HF Org.nr Resultatbudsjett EBITADA (driftsresultat før avskrivninger) Avskrivninger Finansresultat Resultat Investeringer og finansiering Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden inngår i foretakets langtidsbudsjett. Samtidig tas det forbehold om endelig styrevedtak av nytt sikkerhetspsykiatribygg til erstatning for Brøset, samt bygningsmessige tiltak på Orkdal. St. Olavs Hospital HF har planlagt bygging av nytt sikkerhetspsykiatribygg fra 2020 med en samlet ramme på 400 mill kr. Bygningsmessige tiltak ved Orkdal er planlagt gjennomført i 2023 med en ramme på 100 mill kr. Foretaket har lagt inn en gradvis økning av nivået på investeringer/reinvesteringer i medisinsk teknisk utstyr (MTU) i første del av perioden, opp til 157 mill kr i Det er også lagt inn mill kr pr år til generelle byggeinvesteringer, for å imøtekomme krav og pålegg og ønsker om løpende tilpasninger. Foretaket sier at nivået på MTU- investeringer betraktes som et minimum for sikre en forsvarlig drift i perioden, og hensyntar ikke investeringsbehov som vil komme som følge av medisinsk utvikling. Videre er det er ambisjoner om å starte planlegging av bygging av senter for psykisk helse på Øya i perioden, men dette er ikke tatt inn i tallmaterialet. Likviditet fra drift øker gradvis i perioden som følge av økt resultat, samt at det er lagt inn salg av eiendom på Østmarka og Brøset. Det tas forbehold om at salgene ikke er formelt avtalt og vedtatt enda. St. Olavs Hospital HF legger opp til en betydelig økning i investeringsnivå i perioden, som de selv finansierer gjennom likviditet generte fra drift og resultat, samt nevnte salg av eiendom. I enkelte år er investeringene høyere enn den finansieringen foretaket klarer å skaffe til veie, og gir en negativ utvikling i likviditeten det året. Dette gjelder spesielt for årene 2019 og 2020, slik det er illustrert i figur 5.1 under. Figuren viser søyler med investeringene som foretaket planlegger i perioden. I tillegg viser den blå linjen de midlene som foretaket har klart å generere til finansiering av investeringer. Endring i likviditet pr år framgår også av tabell 5.2 under. Selv om foretaket i enkelte år bruker mer likviditet enn de selv klarer å generere, opererer de innenfor sitt økonomiske handlingsrom, tilgjengelig likviditet. Likviditeten bedrer seg også siste år i langtidsbudsjettperioden, mye knyttet til et lavere investeringsnivå. LTB 10

64 Figur 5.1 Planlagte investeringer og finansiering St. Olavs Hospital HF Tabell 5.2 Likviditetsutvikling St. Olavs Hospital Likviditetsutvikling Likviditet generert fra drift Salg anleggsmidler Lån Sum finansiering til avdrag og investeringer Avdrag Investeringer og likviditet ut Endring likviditet pr år UB Likviditetbeholdning Driftskredittramme Tilgjengelig likviditet Helse Møre og Romsdal HF Helse Møre og Romsdal HF (HMR) leverte i 2016 et resultat på 30,4 mill kr, tilsvarende 65,6 mill kr bak resultatkravet. For 2017 har foretaket satt 0 i resultatkrav. Utviklingen pr første tertial viser at foretaket ligger 48 mill kr bak budsjett, justert for pensjon. Helse Møre og Romsdal HF har per april en prognose for årsresultat 2017 som ligger 75 mill kr under vedtatt budsjett. Helse Møre og Romsdal HF har i henhold til avtalen mellom styret for HMR og styret i Helse Midt-Norge RHF lagt til grunn en årlig effektivisering på 1,8 %, tilsvarende 100 mill. kr pr år i perioden , og deretter 30 mill kr årlig i påfølgende år. I tillegg er det lagt inn en effektivisering som følge av at foretaket går fra to sykehus til et nytt sykehus og DMS. Innsparingen er beregnet til om lag 100 mill kr, med full effekt fra 2. driftsår. I langtidsbudsjettet har HMR derfor lagt inn 33 % av innsparingen i 2022, og resterende 67 % i Effektivisering og omstilling er nødvendig for å sikre økonomisk bæreevne for de investeringer som foretaket planlegger å gjennomføre, inkludert realisering av nytt sykehus. Hovedgrunnlaget for omstilling framover er kontinuerlig forbedring, med fokus på bremse 11

65 kostnadsveksten og kontroll på bemanningsutviklingen. Foretaket vektlegger bruk av KPP som grunnlag for benchmarking og for omstilling. Foretaket har i tillegg gjennomført en omfattende organisasjonsutvikling for å sette organisasjon og ledelse bedre i stand til å møte framtidige mål og utfordringer. Tabell 5.3 viser foretakets utvikling i drift, avskrivninger og finansresultat i perioden Som følge av den planlagte effektiviseringen har foretaket en positiv utvikling i resultatet i perioden, samtidig som høye investeringer gir økte avskrivninger og et negativt finansresultat på slutten av perioden. Tabell 5.3 Utvikling i drift, avskrivninger og finansposter ved Helse Møre og Romsdal HF Resultatbudsjett EBITADA (driftsresultat før avskrivninger) Avskrivninger Finansresultat Resultat Investeringer og finansiering Kravet til effektivisering som HMR har lagt inn i sitt langtidsbudsjett gir mulighet for økt satsning på vedlikehold, håndtering av økte IKT-kostnader, samt bidrar positivt til foretakets resultat. Helse Møre og Romsdal HF legger opp til et stabilt nivå på investeringer i MTU og vedlikehold og utvikling av bygningsmassen i langtidsbudsjettperioden. MTU investeringene ligger på 82 mill kr årlig, og som til en viss grad sikrer utviklingsperspektivet, men er ikke tilstrekkelig for å imøtekomme totalbehovet for nyinvesteringer. I tillegg ligger det inne investeringer i nytt utstyr i investeringsrammen til SNR. Samtidig er det forutsatt at 25 % av eksisterende utstyrspark skal tas med inn i nytt sykehus. I langtidsbudsjettperioden er det lagt inn 50 mill kr årlig til bygningsmessig vedlikehold. Det er lagt en økning i byggeinvesteringer fra 2023 blant annet knyttet til vedlikehold og utvikling av bygningsmassen i Ålesund og Volda. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) er budsjettert med en total investering i perioden på om lag 4,4 mrd Kr (2017 kr) i tråd med en risikovurdering på nivå med P50. På regionalt nivå er det tatt høyde for at prosjektet kan nå P85 tilsvarende 4,9 mrd kr (2017-kr). Investeringsrammen til SNR er inklusive 200 mill kr til Ålesund og andre bygningsmessige tiltak. Investeringen i nytt sykehus er i sin helhet finansiert av regionale lånemidler, som er 30 % egenfinansiering bidrag til regional likviditet og 70 % gjennom lån fra HOD. Prosjektet SNR inkluderer både nytt felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal og et godt distrikts-medisinsk tilbud i Kristiansund. Investeringene for øvrige er finansiert gjennom den likviditeten som foretaket selv klarer å generere, samt likviditet fra salg av eiendom i Med bakgrunn i effektivisering, utvikling i resultat og det investeringsnivå som HMR har planlagt med, har foretaket en negativ utvikling i likviditet både i 2018 og 2019, jf figur 5.2 og tabell 5.4 under. Dette er blant annet knyttet til at de første årene vil være spesielt LTB 12

66 utfordrende driftsmessig, samt at inngangsfarten fra 2017 er for høy. Foretaket har behov for en høyere driftskredittramme de første årene i langtidsbudsjettperioden for å ikke ha en negativ tilgjengelig likviditet. Utviklingen i likviditet snur fra 2020, og foretaket bygger deretter gradvis opp sin tilgjengelige likviditet, og driftskredittrammen kan justeres ned. Figur 5.2 Planlagte investeringer og finansiering Helse Møre og Romsdal HF Tabell 5.4 Likviditetsutvikling Helse Møre og Romsdal HF Likviditetsutvikling Likviditet generert fra drift Salg anleggsmidler Lån Sum finansiering Avdrag Investeringer og likviditet ut Endring likviditet UB Likviditetbeholdning Driftskredittramme Tilgjengelig likviditet Helse Nord-Trøndelag HF Helse Nord-Trøndelag HF hadde i 2016 et negativ resultat på 5,9 mill kr. Dette var kr 59,5 mill lavere enn resultatkravet. For 2017 har foretaket et resultatkrav på 60 mill kr. Utviklingen pr første tertial viser at foretaket ligger 11 mill kr bak budsjett, justert for pensjon, og de har en prognose pr april som er 47 mill kr dårligere enn resultatkravet. Helse Nord-Trøndelag HF har for 2017 budsjettert med en likviditetsmessig negativ utvikling på 26 mill kr jf sak 05/17 Resultat og investeringsbudsjett 2017, som forverres basert på resultatprognosen for Helse Nord-Trøndelag HF en prognose pr april 2017 som medfører betydelige likviditetsmessige utfordringer i langtidsperioden. Det forutsettes at foretaket identifiserer og konkretiserer ytterligere kostnadsreduserende tiltak eller justerer investeringsnivået for å sikre en positiv likviditet. Utviklingen er nærmere beskrevet under. 13

67 I sak 42/17 Langtidsplan og langtidsbudsjett i styret for Helse Nord-Trøndelag HF er det lagt til grunn en bedre prognose for 2017 enn rapportert pr april. Saken gir derfor et for positivt bilde av likviditetsutviklingen. Helse Nord Trøndelag HF har i sitt langtidsbudsjett tiltak tilsvarende 36 mill kr hvert år i perioden, med unntak av 2019 og 2020 hvor det er lagt inn en høyere omstilling tilsvarende 51 mill kr hvert år. Tabell 5.5 viser foretakets utvikling i drift, avskrivninger og finansresultat i perioden Den årlige effektiviseringen samt et stadig bedre finansresultat bidrar til en positiv utvikling i resultatet i perioden. Avskrivningene svinger noe men ligger på om lag samme nivå. Tabell 5.5 Utvikling i drift, avskrivninger og finansposter ved Helse Nord-Trøndelag HF Resultatbudsjett EBITADA (driftsresultat før avskrivninger) Avskrivninger Finansresultat Resultat Årlig endring EBITDA Investeringer og finansiering Foretaket legger opp til en økning i MTU investeringer med 30 mill kr i 2018, 45 mill kr i to påfølgende år og og videre økning opp til 50 mill kr pr år. For byggeinvesteringer er det lagt inn 135 mill kr til Psykiatriløftet Levanger i perioden, som delvis er finansiert av regionalt lån på 50 mill kr i Videre er det fra 2020 lagt inn en gradvis økning i investeringer knyttet til utviklingsplan, tilsammen 300 mill kr. I tillegg er det lagt inn investeringer i diverse ombygging/rehabilitering med tilsammen 125 mill kr, gjennom en gradvis opptrapping i perioden. Investeringsnivået er høyt i 2018 som følge av Psykiatriløfte Levanger. Nivået reduseres noe påfølgende år, men stiger videre i perioden. Avdragene øker noe i perioden som følge av tilbakebetaling av internt lån til Psykiatriløfte Levanger, jf omtale over, og gjelder årene Som det framgår av figur 5.3 under klarer ikke foretaket å generere tilstrekkelig likviditet til å finansieres sine planlagte investeringer de enkelte år, med unntak av 2020 og Dette framgår også av årlige endringen i likviditet i tabellen under. Den tilgjengelige likviditeten er for lav eller negativ i alle år i langtidsbudsjettet, med unntak av siste år, LTB 14

68 Figur 5.3 Planlagte investeringer og finansiering Helse Nord-Trøndelag HF Tabell 5.6 Likviditetsutvikling Helse Nord-Trøndelag HF Likviditetsutvikling Likviditet generert fra drift Salg anleggsmidler Lån Sum finansiering Avdrag Investeringer og likviditet ut Endring likviditet UB Likviditetbeholdning Driftskredittramme Tilgjengelig likviditet Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Sykehusapotekene leverte i 2016 et positivt resultat på 10 mill kr mot et budsjettert resultat lik 0. For 2017 har foretaket et budsjettert resultat lik 4,5 mill kr. Utviklingen pr første tertial viser at foretaket ligger om lag 8 mill kr bedre enn budsjett, justert for pensjon, og har en prognose for året som er i tråd med budsjett. Sykehusapotekene har for 2017 budsjettert med en likviditetsmessig positiv utvikling på 7,4 mill kr jf sak 05/17 Resultat og investeringsbudsjett Tabellen 5.7 viser utviklingen i driften, avskrivningene og finansposter ved Sykehusapotekene. Avskrivningskostnaden øker noe langtidsperioden som følge av nyinvesteringer, og er relativt stabil fram mot Resultatet øker gradvis utover i perioden som følge av økt omsetning. Det legges til grunn at finansiering av klinisk farmasi trappes opp med 2 mill kr årlig fram til Økningen forventes å skje ved at foretakenes andel av finansieringen økes. 15

69 Tabell 5.7 Norge HF Org.nr Utvikling i drift, avskrivninger og finansposter ved Sykehusapotekene i Midt- Resultatbudsjett EBITADA (driftsresultat før avskrivninger) Avskrivninger Finansresultat Resultat Investeringer og finansiering APO har i sine investeringsplaner prioritert oppgradering av produksjonslokaler på bakgrunn av pålegg fra Statens legemiddelverk. Utbedring av produksjonslokalene i Ålesund, Trondheim og Namsos ferdigstilles etter plan i Det er lagt inn investering knyttet til ombygging av lokaler i Trondheim i På bakgrunn av erfaringer er det lagt opp til investeringer i inventar på 1 mill, slik det også fremgår av figur 5.4. kr årlig i hele perioden. Investeringene er i sin helhet finansiert av den likviditeten som foretaket selv klarer å generere. Foretaket har en positiv utvikling i likviditeten hvert år i langtidsbudsjettet, jf tabell 5.8. Det er noe usikkerhet knyttet til at foretakets varekostnader i stor grad påvirkes av nasjonal legemiddelpolitikk. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal vil kunne påvirke organiseringen av apotekene i regionen, per nå er dette ikke tatt hensyn til. LTB Figur 5.4 Planlagte investeringer og finansiering Sykehusapotekene i Midt-Norge HF 16

70 Tabell 5.8 Likviditetsutvikling Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Org.nr Likviditetsutvikling Likviditet generert fra drift Salg anleggsmidler Lån Sum finansiering Avdrag Investeringer og likviditet ut Endring likviditet UB Likviditetbeholdning Driftskredittramme Tilgjengelig likviditet Felleseide selskap Vi har seks felleskontrollerte selskap som de fire regionene eier sammen, og omfatter Luftambulansen HF, Sykehusinnkjøp HF, Sykehusbygg HF, Nasjonal IKT HF, Pasientreiser HF og Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO) Nødnett HF. Det er utarbeidet egne årshjul for de felleseide selskapene, som blant annet inkluderer mal og rapportering på økonomisk langtidsbudsjett (ØLP). Det er fokus på at det også skal stilles krav om omstilling og effektivisering hos de felleseide selskapene, og at kostnadsnivået må holdes ned. Økonomisk langtidsplan behandles i nasjonalt økonomidirektørmøte og tas opp som sak i felles kontordag for ADene. Selskapene er ulikt finansiert, men felles for dem alle er at de har en ramme- /basisfinansiering fra eierne, de fire regionale helseforetakene. Endringer i basisfinansieringen i langtidsbudsjett hos de felleseide selskapene er hensyntatt i tallgrunnlaget til Helse Midt-Norges sin LTB. Kostnader til basisfinansiering ligger i hovedsak på det regionale helseforetaket. 6. HEMIT og regionalt helseforetak (RHF) HEMIT har lagt opp til et nullresultat hvert år i langtidsbudsjettperioden, og får dekning for sine kostnader gjennom tjenesteprisen som faktureres til HF og RHF, samt at de mottar basisramme til regionale driftsfinansierte IKT-prosjekter. Likviditetsutviklingen i HEMIT er inkludert i det regionale foretakets samlede likviditet. Planlagte IKT-investeringer framgår i figur 5.5 og viser et investeringsnivå som ligger høyt i store deler av langtidsperioden. Helseplattformen, nytt laboratoriesystem og K2 (sluttføring av HMN LØ) utgjør samlet et investeringsbehov i perioden på lag 2,3 mrd (inkludert rammefinansiering av prosjektene). I rammen til K2 er det tatt høyde for implementering av to forsyningskjeder, samt konseptutredning av de siste 4 forsyningskjedene. Det tas forbehold om styrets behandling i av igangsetting av K2 i sak 51/17. Investeringer i IKT infrastruktur og øvrige prosjekter utgjør for perioden vel 1,8 mrd kr. 17

71 Figur 5.5 Planlagte regionale IKT-prosjekt De regionale investeringene finansieres i hovedsak gjennom lån fra helseforetakene, omtalt som bidrag til regional likviditet, samt den likviditeten som det regionale foretaket selv genererer. Bidrag til regional likviditet er lån av likviditet fra sykehusforetakene som holdes tilbake i henhold til fordelingen av basisrammen. Lånene skal gå til å dekke egenfinansiering for regionale investeringer knyttet til reinvestering i ambulansebiler, bygging av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (30 %), Helseplattform samt øvrige IKT- investeringer. Nivået på bidrag til regional likviditet er betydelig lavere enn ved forrige langtidsbudsjett, da det nå er lagt inn et høyere lån fra HOD til nytt sykehus SNR. I forrige langtidsbudsjet var det forutsatt lån tilsvarende 70 % av P50, mens HOD når har åpnet for 70 % av P85. Endringen i lån fra HOD medfører bedring i likviditeten på om lag 500 mill kr, og mindre behov for egenfinansiering og påfølgende lån fra helseforetakene. Dette gir større likviditetsmessig handlingsrom på helseforetakene. Dersom Helse Midt-Norge innvilges lån fra HOD til investeringer i Helseplattformen, vil behovet for lån fra helseforetakene reduseres tilsvarende, og bedre likviditeten. Utviklingen i likviditet for det regionale foretaket kan i hovedsak knyttes til de store regionale investeringene, SNR og Helseplattformen. De store utbetalingene til disse investeringene slår inn fra 2018 og utover og bidrar til at likviditetsbeholdningen på RHF reduseres. Den tilgjengelige likviditet for det regionale helseforetaket er ned mot 100 mill kr i I tillegg kommer likviditetsbuffer for Helse Midt-Norge. Likviditetsbeholdningen bygger seg noe opp igjen siste år i perioden når de store investeringene er avsluttet. 7. Likviditetsutvikling Helse Midt-Norge samlet Likviditetsutvikling i langtidsbudsjettperioden for foretaksgruppen samlet er summen av den likviditeten som generes og disponeres i HF og tilgjengelig likviditet for RHF, se figur 5.6 under. Det er i ikke lagt opp til noen ekstra nedbetaling av driftskreditt til HOD i perioden. Driftskredittrammen i Norges Bank ligger på 116 mill kr i 2017, og forutsettes uendret i langtidsbudsjettperioden. Den røde linjen representerer det minimum av likviditet som foretaksgruppen til enhver tid må ha for å håndtere svingninger gjennom året knyttet til arbeidskapital, resultat- og investeringsrisiko samt bundne midler. 18

72 Likviditeten reduseres noe gjennom perioden på grunn av et stigende investeringsnivå, i hovedsak knyttet til Helseplattformen og bygging av nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal med byggestart i Mot slutten av perioden begynner likviditeten å bygge seg opp igjen, og er i hovedsak knyttet til at foretakene generer et større handlingsrom gjennom akkumulert effekt av årlig effektivisering av driften, samtidig som de holder investeringene på om lag samme nivå. SNR og Helseplattformen ferdigstilles mot slutten av LTB-perioden og medfører at de samlet investeringsnivå blir lavere fra år Figur 5.6 Likviditetsutvikling i perioden samlet for HMN 8. Utvikling perioden For å få fram konsekvensene av planlagte store investeringer er det hensiktsmessig å beskrive utviklingen fram til Helse Møre og Romsdal HF har på bakgrunn av investeringen i nytt sykehus lagt inn langtidsbudsjett fram til For de øvrige er det på overordnet nivå lagt inn forutsetninger knyttet til investeringsnivå og effektivisering hos enkelte foretak. Det er ikke lagt inn nye store regionale investeringer. Det er heller ikke lagt til grunn vekst i aktivitet og årlig generell effektivisering er satt lik 0. Det er ikke lagt inn effekter av innføring av Helseplattformen. Bildet for perioden fra 2024 til 2033 er derfor beheftet med stor usikkerhet. Det er sannsynlig at faktisk handlingsrom etter år 2023 blir lavere og vesentlig mer nøkternt enn det som framkommer i figuren over. Likevel er det realistisk å legge til grunn en positiv utvikling etter år 2023 gitt en kontinuerlig forbedring og effektivisering av driften, og at drift og investeringer skjer innenfor økonomisk handlingsrom i perioden

73 Figur 5.7 Samlet likviditetsutvikling i perioden Risikovurdering Betydelig tiltak er innarbeidet i budsjettet for at planlagte satsninger og investeringer skal kunne gjennomføres. Det vil ha relativt store konsekvenser for likviditeten dersom foretakene ikke klarer effektiviseringen som forutsatt. Effekten av ikke realiserte tiltak akkumuleres ut over i perioden dersom ikke nye tiltak identifiseres og avvik lukkes. I foretakenes videre omstillingsarbeid er det viktig at tiltakene konkretiseres, og at det identifiseres tiltak også ut over det som behovene tilsier. Tidligere erfaringer viser at planlagte tiltak ikke alltid får ønsket eller tilstrekkelig effekt, og det er da viktig å ha et høyere omfang av tiltak for å sikre nødvendig effekt. Det er i tillegg en viktig forutsetning at tilbakebetaling av regionale lån skjer i henhold til avtalt nedbetalingsplan. Dette er et viktig element i beregningen av samlet økonomisk handlingsrom. Figuren under viser likviditetsutviklingen ved ulike scenarier knyttet til oppnådd effekt av forutsatt effektivisering. I figuren er det forutsatt lån til Helseplattformen. Som grafen viser vil Helse Midt-Norge ha en forsvarlig likviditetsutvikling også hvis helseforetakene oppnår bare halvparten av planlagt effektivisering gitt øvrige forutsetninger. Utviklingen eksklusive lån til Helseplattformen vil ikke være bærekraftig og foretaksgruppen vil ikke ha tilgjengelig likviditet i år

74 Figur 5.8 Likviditetsutvikling ved ulik grad av realisert effektivisering, 100 %, 50 % og 75 % effektivisering. Forutsatt lån til Helseplattformen Forutsetninger knyttet til aktivitetsvekst Det er i langtidsbudsjettet forutsatt en aktivitetsvekst på 1,2 %, og tilhørende vekst i basisramme og aktivitetsbaserte inntekter. Det vil være noe usikkerhet rundt dette anslaget. Veksten blir kjent i statsbudsjettet for de enkelte år. Tidligere langtidsbudsjett har underestimert veksten for kommende budsjettår sammenlignet med den veksten som er lagt inn i satsbudsjettet. Innføring av Helseplattformen kan få en effekt på bemanning og aktivitet, da mye klinisk personell tas ut i forbindelse med innføringen. Disse skal i utgangspunktet frikjøpes og erstattes, og helseforetakene har i sine langtidsbudsjett forutsatt at nivået på aktivitet og bemanning opprettholdes. Det vil være noe usikkerhet rundt denne forutsetningen. Erfaring fra innføring av lignende prosjekt i andre regioner har vist at det kan forventes noe svikt i aktiviteten. Finansiell usikkerhet store investeringer Helse Midt-Norge har mange store investeringer i en tidlig fase og som samtidig skal gjennomføres i parallell. I forhold til finansiell usikkerhet er det ulikt hvor stor risiko det er knyttet til dette ved de ulike prosjektene. For Helseplattformen er den overordnede risikoen knyttet til total kostnadsramme for perioden hvorvidt tilbud fra leverandørene er innenfor den rammen som er avsatt for kjøp og innføring. Videre er det en usikkerhet knyttet til om fordeling av kostnader mellom Helse Midt-Norge og Trondheim kommune/kommunene blir som forutsatt i LTB. Det er igangsatt et arbeid med å avklare hvordan kostnader til kjøp, innføring og drift av Helseplattformen skal fordeles mellom Helse Midt-Norge og Trondheim kommune. Arbeidet vil også omfatte å se på modeller for å fordele kostnader til andre kommuner, fastleger, avtalespesialister og eventuelle andre helsetjenesteytere som ønsker å knytte seg til Helseplattformen. 21