Sak 81/18 Statusrapport Helse Midt-Norge pr august 18

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 81/18 Statusrapport Helse Midt-Norge pr august 18 Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 18/9 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport per august 2018 til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

2 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Figur Figur Figur Ventetid avviklet pr fagområde Ventetid ventende pr fagområde Fristbrudd pr fagområde 1 Administrerende direktørs oppsummering og vurdering Konsolidert resultat for regionen hittil i år på 204 mill kr er 98 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Det positive resultatavviket skyldes hovedsakelig lavere kostnader enn budsjettert ved Hemit og det regionale foretaket. I tillegg har Sykehusapotekene i Midt- Norge HF et positivt resultatavvik med bakgrunn i høyere omsetning enn planlagt. Helse Møre og Romsdal HF (HMR) har hittil i år et resultat som er 26 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Avviket skyldes i hovedsak høyere lønnskostnader enn planlagt. Helse Midt-Norge RHF følger særskilt opp HMR sitt arbeid knyttet til resultatforbedring. St. Olavs hospital HF har så langt et resultat i tråd med styringsmål men rapporterer likevel en årsprognose på underliggende drift som ligger 44 mill kr bak plan. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) har et resultat i tråd med styringsmål hittil i år og rapporterer en årsprognose i tråd med plan. Regionen innfrir den gylne regel målt ved ventetider for både psykisk helsevern for voksne (VOP) og barn og unge (BUP). Det er svært positivt at ventetidene både innen VOP og BUP er lavere enn på tilsvarende tid i fjor. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har utviklingen for ventetid vært dårligere enn for somatikken. Veksten i poliklinisk aktivitet hittil i år for TSB har vært høyere enn for somatikken og kravet i den gylne regel på aktivitet innfris. For psykisk helsevern VOP og BUP har det vært en nedgang i poliklinisk aktivitet og kravet i den gylne regel på aktivitet innfris derfor ikke. Administrerende direktør viser til styresak 80/18 for nærmere redegjørelse for igangsatte tiltak for å sikre måloppnåelse av den gylne regel. Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk om lag som budsjettert. Poliklinisk aktivitet for VOP og BUP er henholdsvis 10 og 19 prosent bak plan. Overgang til nytt pasientadministrert system i 2018 for BUP har vært ressurskrevende og det jobbes fremdeles med sikring av korrekt registrering av aktivitet. I tillegg har vakante stillinger og rekrutteringsvansker både i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF gjort det vanskelig å oppfylle aktivitetsmålene både innen BUP og VOP. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har en polikliniske aktivitet som er 0,9 prosent bak plan. 2

3 Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen påstartet er hittil i år 55 dager, hvilket er lavest i landet av regionene. Helse Midt-Norge klarer dermed kravet som er på maksimum 56 dager. Ventetiden har gått opp den siste måneden og var i august 65 dager, tilsvarende som samme periode i fjor. Totalt er det registrert at 320 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i august. Helse Midt-Norge hadde i august nest høyest andel fristbrudd av regionene, tilsvarende en andel på 3,3 prosent. Andel fristbrudd hittil i år er 2,1 prosent og har økt fra 1,7 prosent siden i fjor. Dette er ikke i tråd med ønsket utvikling med mål om ingen fristbrudd. De fleste fristbrudd finnes i somatikken men også BUP har økt kraftig siste måned. Det vil være behov for tett oppfølging av helseforetakenes arbeid med å redusere både ventetider og fristrbrudd innen psykisk helsevern og fristbrudd innen de somatiske fagområdene. Regionen har hittil et overforbruk på 938 månedsverk i forhold til plan, noe som tilsvarer 0,7 prosent. Det er svært positivt at vi de siste månedene ser en tendens til at sykefraværet reduseres. Netto sykefravær er hittil i år 0,2 prosentpoeng lavere enn samme periode i fjor. Særskilt oppfølging av enheter med med et sykefravær på over 10%, kan være noe av forklaringen på den positive utviklingen. Antall avvik fra arbeidstidsbestemmelsene i prosent av vakter utgjør 3,6 prosent hittil i år og er økt med 0,5 prosentpoeng i forhold til tilsvarende periode for De bakenforliggende analysene viser et komplekst bilde med store variasjoner i utviklingen mellom type brudd og mellom HF ene. Heltidsandelen har gått noe ned i HMN. Den negative utviklingen på heltid og avvik fra arbeidstidsbestemmelsene har blitt fulgt opp i styringsdialogen med HF ene. Tabell 1.1: KPI-matrise pr 31. august 2018 KPI matrise august 2018 Resultat Mål Hittil i år Avvik Avvik denne periode Utvikling * Prognose års-avvik Henvisning HR Finans Aktivitet DRG-poeng somatikk Kap Poliklinske opphold somatikk Kap Poliklinske opphold psykiatri voksne Kap Poliklinske opphold psykiatri barn og unge Kap Poliklinske opphold TSB Kap Ventetid pasienter behandlet somatikk Kap Ventetid pasienter behandlet VOP Kap Ventetid pasienter behandlet BUP Kap Ventetid pasienter behandlet TSB Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,9 % 0,0 % 1,9 % 0 2,8 % - Kap Økonomisk resultat (mill kr) Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) , Kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 Netto sykefravær 7,6 % 7,6 % 0,0 % - -1,2% - Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,6 % 2,5 % 1,2 % 1,6 % - Kap 4.3 * For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor. Tabell 1.2: Tertialvise måltall fra oppdragsdokument, HOD (Kilde Helsedirektoratet) 3

4 Mål Forrige periode Denne periode Org.nr Forrige periode Denne periode Prosent nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp, for 24 organspesifikke kreftformer 70 % 77 % 80 % 3. tertial tertial 18 Prosent pakkeforløp som har en forløpstid fra start av forløpet til start av kirurgisk, medikamentell eller strålebehandling, som er innenfor standard forløpstid, for 26 organspesifikke kreftformer 70 % 74 % 71 % 3. tertial tertial 18 Antall definerte døgndoser (DDD) av utvalgte bredspektrede 13,6 antibiotika per 100 liggedøgn/periode innen ,8 17,3 3. tertial tertial 18 Avbrudd i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Lavest mulig 17 % 12 % 3. tertial tertial 18 Andel passert planlagt tid 5% innen ,4 % 9,5 % April 17 April 18 Forekomst av sykehusinfeksjoner (innlagt på eget sykehus) 4,7 % 5,5 % 5,7 % Mai 2017 Nov. 17 Trombolysebehandling av hjerneinfarkt innen 40 minutter 50 % 45 % 59 % Trombolysebehandling ved hjerneinfarkt 20 % 16 % 17 % 3. tertial tertial 18 Prosentandel pasienter som kl. 07 er plassert i seng på korridor, bad, dagligstue m.m. 0 % 1,2 % 2,2 % 1. tertial tertial 18 Andel dialysepasienter som har hjemmedialyse 30 % 14,8 % 16,5 % 3. tertial tertial 18 Når det gjelder de tertialvise måltallene i tabell 1.2 vises det til kapittel 2.4. Administrerende direktør anbefaler at styret tar statusrapport per august 2018 til etterretning. 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider og fristbrudd, samt status på kvalitetsindikatorene. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 2.1 Prioritering psykisk helsevern og TSB Status pr august 2018 er at Helse Midt-Norge samlet oppfyller den gylne regel på fem av ni måleparametre; For ventetider for HMN samlet er utviklingen hittil i år sammenlignet med tilsvarende periode i 2017 bedre for psykisk helsevern for voksne (VOP) og barn (BUP) enn for somatikken. TSB har en dårligere utvikling i ventetider enn for somatikken. Videre innfrir regionen den gylne regel målt i aktivitet for TSB men men ikke for VOP og BUP hittil i Når det gjelder utvikling kostnader fra 2017 til 2018 pr 2. tertial har VOP og BUP en høyere vekst enn somatikken mens den TSB har lavere kostnadsvekst enn somatikken. Tabell 1.4: Måloppnåelse den gylne regel pr 31. august 2018 Det vises til styresak XX/2018 Den gylne regel prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for mer utfyllende orientering om status og arbeidet med tiltak for å sikre måloppnåelse knyttet til den gylne regel. 4

5 2.2 Aktivitet Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert helseforetak (HF). Tabell 2.5, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte helseforetak for pasienter i Helse Midt-Norge (HMN), samt den aktiviteten befolkningen i HF-ets opptaksområde har mottatt ved helseforetak i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. Totalt pr august 2018 er DRG-aktiviteten («sørge for») for Helse Midt-Norge 5,1 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2017 og om lag på planlagt nivå. St. Olavs hospital HF er 1,3 prosent etter plan, mens Helse Møre og Romsdal HF (HMR) er 1,6 prosent foran planlagt nivå. I Helse Nord-Trøndelag HF er aktiviteten hittil 4,1 prosent høyere enn planlagt. Aktiviteten hos private har vært lavere enn forventet og er om lag 9 prosent lavere enn budsjettert hittil i år. Med bakgrunn forventet kapasitet resten av året opprettholdes tidligere prognose for aktivitet private. Tabell 1.5: Realisert DRG-aktivitet «sørge for» i HMN Hittil i år 2018 Totalt for året DRG-poeng somatikk Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % 2017 Hittil realisert vekst hittil fra 2017 St Olavs hospital ,3 % ,8 % ,5 % Helse Møre og Romsdal ,6 % ,0 % ,3 % Helse Nord-Trøndelag ,1 % ,0 % ,4 % Kjøp fra private ,1 % ,8 % ,6 % Sum aktivitet "Sørge for" ,3 % ,6 % ,1 % Psykisk helsevern Tabell 2.6 og 2.7 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik fra plan. For VOP ligger Helse Midt-Norge samlet 10 prosent under planlagt aktivitet. Alle tre foretakene har lavere aktivitet enn planlagt; St. Olav er 10 prosent lavere, mens HNT og HMR er hhv. 6 og 13 prosent lavere enn planlagt. Tabell 1.6: Polikliniske opphold voksne per august Polikliniske opphold Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% VOKSNE utført planlagt St. Olavs hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % 5

6 Tabell 1.7: Polikliniske opphold barn og unge per august Polikliniske opphold Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% BARN OG UNGE utført planlagt St. Olavs hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % For BUP ligger regionen samlet 19 prosent etter plan. HNT er 7 prosent bak plan mens St. Olav og HMR er henholdsvis 25 og 15 prosent etter plan. Skifte av registreringsverktøy fra fra BUP-data til MyWay-2-PAS gjør at aktivitetsdata BUP kan være ufullstendige. Planlagt poliklinisk aktivitet er basert på faktisk aktivitet 2017 pr 2. tertial og endring i regelverk for innsatsstyrt finansiering poliklinikk for BUP fra 2017 til 2018 gjør at det er usikkert om antall polikliniske opphold 2018 er sammenlignbart med polikliniske opphold i Helse Midt-Norge RHF vil, i samarbeid med helseforetakene og Helsedirektoratet, analysere dette nærmere og komme tilbake styret med nærmere redegjørelse om utviklingen i poliklinisk aktivitet for BUP. Tabell 2.8 og Tabell 2.9 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med 2017 er det en nedgang på om lag 1 prosent for VOP og nedgang på 14 prosent for BUP for polikliniske konsultasjoner. For utskrivninger er det samlet for regionen en nedgang på 2 prosent for VOP og en økning på 1,7 prosent for BUP. Døgnbehandling og antall utskrivninger innenfor BUP er lavt slik at mindre svingninger kan gi store prosentvise utslag. Antall oppholdsdøgn er samlet for regionen redusert med 7,8 prosent for VOP og 9 prosent for BUP. Tabell 1.8: Aktivitet voksne per august Utskrivninger Oppholdsdøgn Polikliniske opphold (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift VOKSNE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs hospital HF ,8 % ,3% ,8% Helse Møre og Romsdal HF ,4 % ,2 % ,0% Helse Nord-Trøndelag HF ,5% ,5% ,6% Sum Helse Midt-Norge ,9% ,0% ,8% Tabell 2.9: Aktivitet barn og unge per august Utskrivninger Oppholdsdøgn Polikliniske opphold (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift BARN OG UNGE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs hospital HF ,2% ,7 % ,4 % Helse Møre og Romsdal HF ,8% 145-8,8% ,7% Helse Nord-Trøndelag HF ,5% 67-17,3% ,8% Sum Helse Midt-Norge ,9% 350 1,7 % ,0% 6

7 2.2.3 Rusbehandling (TSB) Org.nr Tabell 2.10 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. St. Olav er 1,2 prosent bak planlagt poliklinisk aktivitet og HMR er 10,8 prosent over planlagt aktivitet, mens HNT ligger 9,7 prosent etter planlagt. For private avtaler er den polikliniske aktiviteten om lag 8 prosent under planlagt nivå. Totalt ligger regionen om lag 1 prosent etter plan. Tabell 2.10: Polikliniske opphold TSB per august Polikliniske opphold TSB Hittil i år Hittil i år utført planlagt Avvik Avvik% St. Olavs hospital HF ,2% Helse Møre og Romsdal HF ,8 % Helse Nord-Trøndelag HF ,7% Private avtaler ,9% Sum Helse Midt-Norge ,9% Tabell 2.11 viser antall polikliniske opphold, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. St. Olav, HMR og private viser økt poliklinisk aktivitet i forhold til 2017 mens for HNT er det motsatt. Samlet for regionen er det en økning på 3,8 prosent i poliklinisk aktivitet. Når det gjelder utskrivninger er det samlet for regionen en økning på 3,8 prosent. Antall oppholdsdøgn samlet for regionen er redusert med 3,7 prosent i forhold til St. Olav og HMR har en økning i utskrivninger i forhold til 2017 mens utviklingen er motsatt i Helse Nord-Trøndelag og private. For oppholdsdøgn har St. Olav, HMR og HNT en vekst på mellom 1,4 og 11,6 prosent. For private avtaler er det en reduksjon på 8,5 prosent. Tabell 1.10: Aktivitet i TSB per august Polikliniske opphold Utskrivninger Oppholdsdøgn Aktivitet TSB Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs hospital HF ,8 % ,3 % ,4 % Helse Møre og Romsdal HF ,4 % 477 7,7 % ,8 % Helse Nord-Trøndelag HF ,8% 27-3,6% ,6 % Private avtaler ,4 % 463-9,2% ,5% Sum Helse Midt-Norge ,8 % ,8 % ,7% 2.3 Ventetider og fristbrudd Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste (dvs. at behandlingen er påbegynt) samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per 7

8 fagområde; somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur ) sammen med figurer for gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur ). Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 65 dager i august, se figur 2.1. HMN er dermed over kravet som er på maksimum 56 dager. Ventetiden har gått opp den siste måneden, noe som er vanlig for august når den elektive virksomheten reduseres pga ferieavvikling. Den ligger på samme nivå som samme periode i fjor. I vedlegg 1, Figur vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende for august: Somatikk. Samlet har ventetiden gått opp 16 dager siden juli og ligger 1 dag lavere enn tilsvarende periode i fjor. Alle HF ligger over kravet. Variasjonen mellom HF er liten, og det er 5 dager mellom høyeste ventetid (HNT) og laveste ventetid (St. Olavs). VOP. Ventetiden for regionen samlet har gått opp 11 dager siden juli, og ingen av HFene klarer regionens interne krav. Sammenliknet med samme periode i fjor er ventetiden redusert med 4 dager. For VOP skiller 9 dager mellom høyeste (HMR) og laveste (HNT) ventetid. BUP. Samlet har ventetiden gått opp 21 dager siden juli, og ligger 1 dag lavere enn tilsvarende periode i fjor. Ingen HF klarer kravet på 40 dager. Variasjonen mellom HF er stor; det skiller 44 dager mellom høyeste (HMR) og laveste (St. Olav) ventetid. HNT har uklarheter knyttet til ventetidstallene til BUP på grunn av overgang til MyWay-2- PAS. De er i gang med å gjennomgå registreringene for å sikre riktig rapportering. TSB. Ventetiden har gått opp 5 dager siden juli. Samlet klarer regionen ikke kravet til HMN på 26 dager. St. Olav ligger under, mens HMR og HNT ligger over. Figur 1.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 8

9 2.3.2 Fristbrudd Org.nr Figur 2.2 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur ) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Totalt er det registrert at 320 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i august. Andelen er 2.8 prosent, dette er 0,1 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Andelen har også økt siden juli, da lå den på 2.2 prosent. De aller fleste fristbruddene finnes innen somatikk. For TSB er det ingen pasienter i Helse Midt-Norges HF som fikk behandling etter frist. For VOP er det 6 fristbrudd totalt, mens det for BUP har økt kraftig den siste måneden, for HNT og HMR. Det må undersøkes om dette skyldes overgang til MyWay-2-PAS. De fleste fristbrudd finnes i HMR, her er det 187 pasienter som mottok hjelp etter frist. I HMR er fristbruddene i hovedsak knyttet til noen områder i kirurgisk klinikk, i tillegg til fristbrudd innenfor gastro-medisinsk poliklinikk og øyesykdommer. HMR opplyser at de aller fleste av pasientene har fått tildelt time kort tid etter frist. I HNT har andel fristbrudd fordoblet seg det siste året, og andelen hittil i år er på 3.0 %, på nivå med HMR som ligger på 3.1 %. Det er de tre fagområdene fordøyelsessykdommer, hjertesykdommer og lungesykdommer som står for den vesentligste delen av fristbruddene (89 fristbrudd i august). Ved St. Olav er fristbruddene i hovedsak knyttet til fordøyelsessykdommer, lungesykdommer ortopedisk kirurgi (32 fristbrudd). Andelen fristbrudd hittil i år er 1.1 %. Figur 1.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Arbeid med ventetider og fristbrudd Det jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle helseforetak. Helse Midt- Norge RHF har gitt ekstra midler til sykehusforetakene for å igangsette tiltak for å redusere ventetid og fristbrudd. Se for øvrig tiltak i statusrapport pr april 2018 (sak 56/2018). I tillegg 9

10 vises det til arbeidet med å innfri den gylne regel, jf. styresak Den gylne regel prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 2.4 Tertialvise kvalitetsindikatorer Pakkeforløp for kreft I dette avsnittet presenteres resultater for kvalitetsindikatorer for pakkeforløp kreft. De siste oppdaterte tallene er fra januar til april 2018, se Tabell 2.8 og 2.9. Resultatene i tabellene sammenligner HF-tall med gjennomsnittet for Helse Midt-Norge og hele landet. Noen forbehold må tas: Det varierer mellom sykehusene hvor mange kreftpasienter de har til utredning/behandling i de ulike kreftgruppene. Sykehusene har ulike oppgaver knyttet til utredning og behandling i pakkeforløpene. Noen sykehus tilbyr utredning/behandling gjennom hele forløpet, andre har bare tilbud om utredning eller deler av behandlingen. Tabell 2.8: Prosent pakkeforløp som har en forløpstid fra start av forløpet til start av kirurgisk, medikamentell eller strålebehandling, som er innenfor standard forløpstid, for 26 organspesifikke kreftformer. jan-apr 16 mai-aug 16 sep-des 16 jan-apr 17 mai-aug 17 sep-des 17 jan-apr 18 HMN HMR HF HNT HF St. Olavs HF Hele landet Tabell 2.9: Prosent nye kreftpasienter som inngår i pakkeforløp for 24 organspesifikke kreftformer. jan-apr 16 mai-aug 16 sep-des 16 jan-apr 17 mai-aug 17 sep-des 17 jan-apr 18 HMN HMR HF HNT HF St. Olavs HF Hele landet Det nasjonale måltallet for både andel pasienter i pakkeforløp behandlet innen standard forløpstid og andel nye kreftpasienter i pakkeforløp er satt til 70 %. For pakkeforløp innen standard forløpstid når regionen samlet målet for siste periode. HMR og HNT ligger under, mens St. Olavs ligger over. For nye kreftpasienter ligger alle HF godt over målet Korridorpasienter Tabell 2.10 viser andel korridorpasienter i prosent. På grunn av sesongvariasjoner sammenliknes siste tilgjengelige tall med samme periode foregående år. HMN samlet ligger for første gang på lenge over landssnittet. Dette kan skyldes en høy andel og kraftig økning hos HNT kombinert med rapporteringsproblemer for St. Olavs, som historisk sett har ligget svært lavt. HMR ligger på landssnittet og på samme nivå som forrige periode. 10

11 HNT arbeider med bedre flyt i sengepostopphold og opp mot kommuner for å redusere andel utskrivningsklare pasienter. Det arbeides med tiltak for å begrense innleggelse og vurderes om det foreligger et reelt behov for å øke antall senger. Tabell 2.10: Andel korridorpasienter i prosent. jan-apr 16 mai-aug 16 sep-des 16 jan-apr 17 mai-aug 17 sep-des 17 jan-apr 18 HMN HMR HF HNT HF St. Olavs HF Hele landet Sykehusinfeksjoner Tabell 2.11 viser andel pasienter som har fått sykehusinfeksjon for de seks siste periodene det finnes offisielle tall for. Indikatoren er beregnet ved en punktmåling og definert slik: Antall påviste sykehusinfeksjoner av de fire vanligste sykehusinfeksjonene; urinveisinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, postoperative sårinfeksjoner og septikemi på et gitt tidspunkt i forhold til totalt antall innlagte pasienter på samme tidspunkt. Kun infeksjoner oppstått i eget sykehus er inkludert. Prevalens er en relativt upresis registreringsmåte, og gir kun et øyeblikksbilde av situasjonen. I tillegg kan det foreligge variasjon i registreringsmåte. For sammenlikning mellom institusjoner/helseforetak bør det ideelt foretas justeringer for ulikheter i virksomhet og pasientrisikofaktorer. Målet er at andel sykehusinfeksjoner skal være lavere enn 3.5 prosent, jf Styringskrav og rammer HMR ligger lavest med en andel på 2,6 prosent i november St. Olav har den største andelen; 7.7 prosent av innlagte pasienter har fått påvist sykehusinfeksjon. Dette til tross for at helseforetaket nå over en toårsperiode har arbeidet med en rekke tiltak for å bedre måloppnåelsen. Herunder har de etablert læringsnettverk, fagdirektøren har faste møter med klinikkene der smittevern er tema, to overleger har blitt frikjøpt i deler av stillingene for å se forekomsten og forebyggingsmuligheter for disse infeksjonene og de har gjort erfaringsbesøk hos andre sykehus. Totalt ligger HMN på 5.7 %, og vi har ikke klart målet. Tabell 2.11: Andel pasienter med sykehusinfeksjoner (av de fire vanligste sykehusinfeksjonene). mai 15 nov 15 mai 16 nov 16 mai 17 Nov 17 HMN HMR HF HNT HF St. Olavs HF Hele landet Reinnleggelser HMN ligger nest høyest av regionene for den nasjonale kvalitetsindikatoren «Reinnleggelse blant eldre 30 dager etter utskriving» i 2016 (de siste oppdaterte tallene), med en 11

12 reinnleggelsesprosent på Helse Vest ligger høyest på 16.8, mens Helse Nord ligger lavest på HF-enes egne tall for reinnleggelser (generelt for somatikk, ikke bare eldre) viser en nedgang for HMR og St. Olavs sammenliknet med samme periode i fjor, mens HNT har hatt en økning på om lag 1 prosent. Det er stor variasjon mellom HFene, der St. Olavs ligger lavest på 9.0 prosent og HNT høyest med 14.8 prosent. HNT følger nøye med i utviklingen av reinnleggelser, og skal i samarbeid med kommunene sikre best mulig planer for oppfølging av pasientene ved utreise. Tabell 1.12: Reinnleggelser somatikk, egne tall. 1. tertial tertial tertial tertial tertial 18 Helse Møre og Romsdal HF 11.5 % 11.4 % 10.7 % 10.5 % 11.1 % Helse Nord-Trøndelag HF 14.5 % 13.8 % 15.1 % 14.5 % 14.8 % St. Olavs hospital HF 9.3 % 9.7 % 9.1 % 9.0 % 9.0 % 2.5 Pasientsikkerhet Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal bidra til å redusere pasientskader og øke pasientsikkerheten i Norge. Blant annet er følgende forventninger til HF-ene er vedtatt av programmets styringsgruppe: Helseforetakene skal følge opp pasientskadeundersøkelsene med verktøyet Global Trigger Tool (GTT) Det er et mål at alle avdelinger ved alle helseforetak iverksetter tiltakspakker for relevante innsatsområder. Arbeidet med pasientsikkerhet koordineres gjennom Program for kvalitet og pasientsikkerhet i HMN. Det gjennomføres månedlige møter i Nettverk for program for kvalitet og pasientsikkerhet, som består av regionale programledere fra alle HF. Nettverket bidrar til erfaringsutveksling og læring på tvers av helseforetakene, og gir RHF-et en god oversikt over status på arbeidet i regionen GTT - Global Trigger Tool GTT er en metode for identifisering av pasientskader og måling av frekvensen av pasientskader over tid. Både St. Olavs og HNT mangler tall for 1. tertial 2018, mens HMR har ufullstendige tall. Tabell 2.13 viser derfor tall kun fra Vi ser at skadekategori F (forbigående skade som førte til forlenget opphold på sykehus) dominerer. Denne trenden går igjen i hele regionen. Blant utvalgte journaler svinger antall pasientskader mye fra tertial til tertial. Tabell 2.13: GTT for Helse Midt-Norge. GTT 1. tertial tertial tertial 17 Pasientopphold totalt Antall journaler (pasientopphold) undersøkt Antall journaler (pasientopphold) der det er identifisert minst en pasientskade:

13 Antall pasientskader identifisert: E: F: Fordeling etter pasientskadenes G: alvorlighetsgrad H: I: Forklaring på skadekategoriene: E: forbigående skade som krevde behandling F: forbigående skade som førte til forlenga opphold på sykehus G: langvarig skade varig mèn H: livreddende behandlingstiltak var nødvendig I: pasienten døde Spredning av tiltakspakker NB: HMN har ikke tilgjengelig verktøy for systematisk risikovurdering/måling på tiltakspakkene fra pasientsikkerhetsprogrammet. Det er derfor usikkerhet rundt kvaliteten på målingene. Ved hjelp av øremerkede midler jobber alle HF med å øke spredning av tiltakspakkene. Målet er en spredingsgrad på 100 prosent for alle pakker. Tabell 2.14 viser antall enheter som er aktuelle for tiltakspakken, samt antall enheter som har innført pakken, både i antall og prosent. Tabell 2.14: Spredning av tiltakspakker samlet for Helse Midt-Norge (data fra 1. tertial 2018). Innsatsområde Antall aktuelle Enheter der pakken Implementert i % enheter er implementert Trygg kirurgi % Behandling av hjerneslag % Samstemming av legemiddellister % Forebygging av infeksjon ved SVK % Forebygging av trykksår % Forebygging av fall % Forebygging av UVI % Forebygging av selvmord % Forebygging av overdosedødsfall % Trygg kirurgi, Behandling av hjerneslag, Forebygging av selvmord og overdosedødsfall er ferdig implementert for alle HF. Forebygging av infeksjon ved SVK, UVI og trykksår har relativt flest enheter der implementeringsarbeidet ikke er fullført. Siden forrige periode er det nesten ingen endring i implementeringsgraden for tiltakspakkene. Implemeteringsgrad for tiltakspakkene samlet er 100 % for St. Olav, 95 % for HNT og 85 % for HMR Uønskede hendelser Tabell 2.15 viser oversikt over uønskede hendelser. Antall meldinger oversendt til Kunnskapssenteret er lavere enn tilsvarende periode i fjor. Det skyldes først og fremst at det har vært mer enn en halvering av meldinger fra St. Olav. Antall saker hvor erstatning er innvilget har sunket noe hos alle HF sammenliknet med 2. tertial Tabell 2.15: Uønskede hendelser. 13

14 1. tertial tertial tertial tertial 2018 Org.nr tertial 2018 Meldinger oversendt Kunnskapssenteret Varsel til Statens helsetilsyn Hendelsesanalyser Antall saker hvor erstatning er innvilget Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med reviderte resultatmål som ble vedtatt av styret i Helse Midt-Norge 13. september I revidert nasjonalbudsjett 2018 reduseres rammen til Helse Midt-Norge med 157,9 mill kr knyttet til redusert pensjonskostnad. 3.1 Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med revidert resultatmål pr foretak og samlet konsolidert resultat for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. I tillegg vises avvik mellom regnskap og revidert resultatmål. Samlet for foretaksgruppen er konsolidert resultat hittil år om lag 98 mill kr bedre enn revidert resultatmål. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot revidert resultatmål denne periode og hittil i år august Denne periode Hittil i år Resultat 2018 HMN Tall i tusen Resultat Nytt resultatkrav Avvik Resultat Nytt resultatkrav St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal TOV Konsolidert resultat Avvik St. Olavs hospital HF har et resultat som er om lag i tråd med revidert resultatmål pr august. Helse Møre og Romsdal HF har et resultat som er 26 mill kr dårligere enn revidert resultatmål. Avviket skyldes at lønnskostnader korrigert for effekt av pensjon er høyere enn planlagt. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat som er om lag i tråd med revidert resultatmål pr august. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 11,6 mill kr bedre enn planlagt. Det skyldes høyere omsetning enn budsjettert hittil i år. 14

15 Helse Midt-Norge IT (Hemit) har et resultat som er 36 mill kr bedre enn planlagt. Avviket skyldes hovedsakelig lavere avskrivninger, overskudd på utstyrsleie samt lavere eksterne kostnader enn planlagt. Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 93 mill kr bedre enn planlagt. Resultatavviket skyldes lavere kostnader til kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. 3.2 Lønnskostnader Samlet har regionen hittil i år lønnskostnader korrigert for pensjon som er om lag 45 mill kr høyere enn budsjettert, noe som utgjør et avvik på om lag 0,5 prosent. Korrigert for effekt pensjon har HMR et overforbruk lønnskostnader på 38,6 mill kr som utgjør 1,4 prosent av budsjetterte lønnskostnader. HNT har et overforbruk på 24 mill kr som utgjør henholdsvis 1,8 prosent av budsjetterte lønnskostnader. Hemit har også et overforbruk på 5,3 mill kr, noe som utgjør 3,3 prosent av budsjetterte lønnskostnader. Øvrige foretak har lønnskostnader i tråd med eller lavere enn budsjettert. 3.3 Prognose Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med revidert resultatmål for St. Olavs hospital øker sin resultatprognose med 21 mill kr i august med bakgrunn i korrigert forventet effekt av lønnsoppgjøret. Videre inneholder prognosen en salgsgevinst på 85 mill kr. Underliggende drift har et negativt avvik på 44 mill kr. Sykehusapotekene øker også sin resultatprognose i august med 6,5 mill kr som følge av redusert usikkerhet. Helse Midt-Norge RHF øker sin resultatprognose med 20 mill kr som følge av forventet lavere kostnader til kjøp fra private og eksterne tjenester og redusert usikkerhet. Øvrige foretak gjør ingen endringer i resultatprognosen rapportert for august. Samlet for regionen innebærer det forventet økning i positivt resultatavvik fra om lag 60 mill kr i juli til 107 mill i august. Helse Møre og Romsdal sin resultatprognose skyldes høyere lønnskostnader enn planlagt. Sykehusapotekene i Midt-Norge sin resultatprognose skyldes økt omsetning i forhold til planlagt. Helse Midt-Norge IT sin resultatprognose skyldes lavere eksterne kostnader knyttet til prosjektporteføljen. Tabell 3.2: Prognose resultat mot budsjettert resultatmål 15

16 Prognose 2018 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Revidert resultatmål Avvik St.Olavs hospital Helse Møre og Romsdal (81 800) Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum 1) ) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. 3.4 Investeringer Tabell 3.3: Investeringer pr 2. tertial og prognose 2018 Investeringer 2018 (tall i 1000) Budsjett hittil HMN Faktisk hittil HMN Avvik Budsjett- Faktisk hittil Budsjett HMN Prognose HMN Avvik Budsjett- Prognose Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) Psykiatribygg Levanger Fasade Ålesund Investeringer bygg IKT investeringer MTU Annet (inventar + tr.biler) Sum investeringsplaner Ved utgangen av 2. tertial ligger regionen samlet omlag 360 mill kr bak planlagt nivå for investeringer. Det skyldes hovedsakelig lavere nivå enn planlagt på IKT- og MTUinvesteringer samt mindreforbruk knyttet til forsinkelser i arbeid med nytt sykehus Nordmøre og Romsdal. Mindreforbruket knyttet til IKT-investeringene fører til redusert prognose for året med 78 mill kr og skyldes i hovedsak forskyvninger i leverandørutbetalinger i enkeltprosjekter. I tillegg er det noe redusert omfang/kostnader knyttet til deler av prosjektporteføljen og til investeringer av IKT-utstyr. Avviket hittil i år innen MTU-investeringene skyldes i hovedsak periodiseringsavvik, men årsprognosen reduseres pga noe reduserte MTU investeringer i Helse Møre og Romsdal. Nybygget i Psykiatriløftet i Levanger ble offisielt åpnet i august 2018, og sluttoppgjør pågår. Psykiatriløftet innebærer også rehabilitering av deler av dagens bygningsmasse, som nylig har startet opp og vil pågå frem til høsten Det er enkelte periodiseringsavvik hittil i år, men sluttprognosen for prosjektet er uendret. Mindreforbruk og redusert årsprognose knyttet til fasadeprosjekt Ålesund skyldes forsinkelser knyttet til oppstart og fører til en forskyvning av investeringsbehov fra 2018 til Kontrakt ble signert innenfor budsjettrammer i juni, rigg var ferdig etablert august og 16

17 arbeidet på byggeplass pågår nå for fullt. Det må i løpet av februar 2019 besluttes om opsjon for fase 2 av fasadearbeidene skal benyttes. Aktiviteten for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal er så langt knyttet til prosjektering, rivearbeider og infrastruktur. Avlysningen av anbudskonkuransen for den store bygg- og teknikkentreprisen medfører nærmere ett års forsinkelse på byggestart noe som gir redusert likviditetsprognose for Det er ikke avklart om eller hvordan avlysningen vil påvirke samlet kostnadsramme for prosjektet. IKT-porteføljen IKT-porteføljen i Helse Midt-Norge dekker IKT-prosjektene i Helse-Midt Norge foruten Helseplattformen og organiseres innenfor følgende fem programområder: - Pasientbehandling og samhandling - Klinisk støtte - Administrativ støtte og ledelsesinformasjon - Logistikk og økonomi - Teknologi og infrastruktur Investering over 50 mill. kroner: Prosjekt HMN LAB innenfor programområdet klinisk støtte og program K2 videre med SAP innenfor programområdet logistikk og økonomi har investeringer over 50 mill. kroner. HMN LAB: Status i arbeidet: Kontrakt med leverandører ble signert 13. april Innenfor LIMS (Laboratory Information Management System) pågår nå spesifikasjon- og konfigurasjonsfasen. Arbeidet innenfor området CG (Clinical Genetic) har oppstart med leverandør i november Oppdatert sluttprognose for året og totalt for kostnader (P50, P70 og P85): Sluttprognose for 2018 er på ca. 63 mill. kroner (investering og drift). P50 (310), P70 (325) og P85 (345) er hhv. 308 mill. kroner, 328 mill. kroner og 345 mill. kroner. Oppdatert sluttprognose for tid: Sluttprognose mht. tid er oktober 2020 og er iht. godkjent prosjektplan. Risiko, usikkerhetsområder og tiltak: Risikoer som er identifisert omfatter integrasjon mot andre systemer og ressurssituasjonen i prosjektet og mottakende organisasjon. Integrasjon mot andre systemer, samt konvertering, har en forhøyet risiko ift forrige rapport. Det er identifisert tiltak for alle risikoene. Ressurssituasjonen generelt i prosjektet er vurdert til å være tilfredsstillende, men det er iverksatt tiltak for å øke antall ressurser for arbeid med integrasjon mot andre systemer og konvertering. Hovedaktiviteter neste periode: 17

18 Hovedaktiviteter for neste periode er videre konfigurering av løsningen, tilpasning av integrasjoner, konvertering og klargjøring for test. Parallelt pågår forberedelsene av mottakende avdelinger. Org.nr K2 videre med SAP: Status i arbeidet: Designfasen har vært krevende og K2 har ikke nådd milepæl for spesifikasjon. Spesifikasjonsarbeidet har avdekket økt behov for utvikling og tilpassing ift. det som opprinnelig er estimert, noe som i sum medfører behov for forlenget spesifikasjon- og utviklingsfase. Det er imidlertid godt rom i idriftsettelsesfasen og endelig implementering er vurdert til å ligge innenfor prosjektets planlagte sluttdato. Oppdatert sluttprognose for året og totalt for kostnader (P50, P70 og P85): Sluttprognose for 2018 er på ca. 51 mill. kroner (investering og drift). P50, P70 og P85 er hhv. 109 mill. kroner, 113 mill. kroner og 118 mill. kroner og er iht. plan. Oppdatert sluttprognose for tid: Sluttprognose mht. tid er juni 2020 og er iht. godkjent prosjektplan. Risiko, usikkerhetsområder og tiltak: Prosjektet har gjennom spesifikasjonsfasen fått bedre oversikt over leveranser slik at noen risikoområder er noe redusert. Stor avhengighet til nasjonale prosjekter gir høy risiko som er vanskelig å påvirke. Tiltak har vært stor grad av medvirkning i prosjektene, samt deltakelse i styringsgruppe. Stor kompleksitet i masterdata, samt stort omfang og kompleksitet i grensesnitt mot andre systemer er andre vesentlige risikoer det nå utarbeides tiltak på. Hovedaktiviteter neste periode: Prosjektet er i innspurt på design og spesifikasjon og hovedaktivitet neste periode blir utvikling. Øvrige prosjekter (investeringer under 50 mill. kroner): Det er per august 2018 totalt 17 pågående regionale IKT-prosjekter i Helse Midt-Norge, inklusive HMN LAB og K2 videre med SAP. I perioden fra og med januar 2018 til og med august 2018 er det vedtatt oppstart av to nye prosjekter; Robust mobilt helsenett og Modernisering av folkeregisteret, begge er regional implementering av nasjonale løsninger. I tillegg er det vedtatt en oppgradering av SAP til ny plattform, S/4 Hana. Så langt i 2018 er prosjektene Teknologiplan og MRS-PIAH avsluttet. Total ramme for regionale IKT-prosjekter for 2018 (unntatt Helseplattformen) er på 465 mill. kroner fordelt på 342 mill. kroner i IKT investeringer og 124 mill. kroner i IKT driftsbudsjett. Totalprognosen for året gjeldende investeringer er 78 mill. kroner lavere enn den totale budsjettrammen, mens prognosen for driftsfinansierte aktiviteter er 32 mill. kroner lavere enn budsjett. Redusert prognose skyldes forskyvninger i leverandørutbetalinger i HMN LAB, pålagt innsparing på 40 mill. kroner og redusert omfang/kostnader knyttet til deler av prosjektporteføljen og til investeringer av IKT-utstyr (PC-er og datarom). 18

19 Ca. halvparten av prosjektene rapporterer en tilfredsstillende ressurssituasjon. Ingen prosjekter rapporterer i august om svært problematisk situasjon vedrørende tilgang til ressurser. 3.5 Likviditet Tabell 3.4: Prognose likviditet 2018 mot budsjett Kontantstrøm (beløp i hele tusen) - HMN Konsern 1) Prognose 2018 Budsjett 2018 Endring Samlet likviditet Likviditetsbuffer Tilgjengelig likviditet UB ) Ekskl. Trondheim ortopediske verksted (TOV) Likviditetsprognose for Helse Midt-Norge samlet er 415 mill kr høyere enn budsjettert. Det skyldes mindreforbruk investeringer med 280 mill. kr og forventet høyere positivt resultatavvik for regionen totalt på 110 mill samt noe mindre justeringer (25 mill) knyttet til endring i arbeidskapital. 4 HR 4.1 Bemanning Figur Brutto månedsverk per august Resultatet for 2. tertial viser et overforbruk på 939 brutto månedsverk av totalt forbruk på brutto månedsverk. Dette utgjør 0,62 prosent. Av dette utgjør merforbruket ved St. Olav hospital HF 274 månedsverk (0,4 prosent), Helse Møre og Romsdal HF 285 månedsverk (0,7 prosent), Helse Nord-Trøndelag HF 454 månedsverk (1,6 prosent), Sykehusapotekene i Midt-Norge HF 47 månedsverk (2,7 prosent), RHF og Hemit har et underforbruk av månedsverk pr august. Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har overforbruk både på fastlønn og variabel lønn, mens St. Olav hospital har overforbruk på variabel lønn i forhold til utarbeidet 19

20 bemanningsbudsjett for Sykehusapotekene har i bemanningsbudsjettet for 2018 ikke skilt mellom fast og variabel lønn. Helse Møre og Romsdal har hatt en høyere aktivitet enn planlagt og det er en medvirkende årsak til høyere forbruk av månedsverk. Det arbeides nå aktivt, i samarbeid med tillitsvalgte, videre med innføring av kalenderplan. Som en del av dette gis opplæring i turnusplanlegging. I Helse Nord-Trøndelag har det også vært høyere aktivitet enn planlagt og dette har medført høyere forbruk av månedsverk. 4.2 Sykefravær Figur Sykefravær per august Sykefraværet i Helse Midt-Norge per andre tertial er på 7,6 prosent, noe som er 0,2 prosent lavere enn i Målet for 2018 var en reduksjon på 0,2 prosent, så for andre tertial er målet nådd. I august måned var sykefraværet 6,4 prosent, hvilket er 0,5 prosent lavere enn samme periode i fjor. Figur Netto sykefraværsprosent pr helseforetak 2. tertial 2018 Endring fra 2. tertial 2017 aug.18 Endring fra august 2017 St. Olavs hospital HF 7,2 % -0,5 % 6,0 % -1,0 % 20

21 Helse Møre og Romsdal HF 8,8 % 0,2 % 6,8 % 0,0 % Helse Nord-Trøndelag HF 8,0 % -0,4 % 7,0 % -0,1 % Sykehusapotekene i Midt-Norge HF 6,5 % 0,5 % 5,7 % 1,0 % Org.nr Av foretakene har St. Olavs hospital og Helse Nord-Trøndelag en nedgang i sykefraværet i 2. tertial 2018 sammenliknet med tilsvarende periode i Helse Møre og Romsdal og Sykehusapotekene har en økning i samme periode. Hoveddelen av sykefraværet er langtidsfravær. Figur Antall enheter med sykefravær >10 prosent per august Denne perioden Hittil Sykefravær Endring Endring Antall enheter med sykefravær over 10 % ,2 % ,9 % Antall enheter med sykefraværsprosent over 10 prosent er redusert med 12,2 prosent i august 2018 sammenliknet med august For 2. tertial er antall enheter redusert med 15,9 prosent, mens målet var å redusere med 10 prosent. Størrelsen på enhetene i foretakene varierer med fra 2 til 100 årsverk. Dette medfører at det i praksis vil være svært ulikt om 10 prosent er et høyt sykefravær eller ikke. Derfor er det viktig med målrettet innsats. Alle sykehusforetakene jobber med sykefraværet, og avdelinger/klinikker med mer enn 10 prosent sykefravær følges særskilt opp av foretakenes HR-avdelinger og bedriftshelsetjeneste. I sykefraværsarbeidet legger foretakene vekt på opplæring av lederlinja, og en tett og konstruktiv dialog mellom leder og ansatt. Flere beskriver også at ledere kommer raskere i dialog med de sykmeldte og at lederne er mer bevisst på tilrettelegging for å få ansatte raskere tilbake på jobb. Det er økt fokus på å kartlegge risikofaktorer og å iverksette aktuelle tiltak der sykefraværet er identifisert som arbeidsrelatert. I arbeidet med å redusere sykefraværet gjennomføres det mange ulike tiltak i foretakene: Den overordnede sykefraværsprosedyren er implementert og tatt i bruk. En overordnet satsning i IA-arbeid for 2018 er at BedriftsHelsetjensten (BHT) bistår i oppfølging av gravide arbeidstakere for å forebygge sykefravær i denne gruppen. En evaluering av tiltaket er igangsatt og en vil begynne å se om dette gir resultater utover i 3. tertial Kurs i konflikthandtering, med støtte fra NAV for å øke kompetanse, da konflikter ofte har stor påvirkning på arbeidsmiljøet og fører til økt sykefravær. Målgruppa for kursene er seksjonsledere, tillitsvalgte og vernetjeneste. Det er økt fokus på å kartlegge risikofaktorer og å iverksette aktuelle tiltak der sykefraværet er identifisert som arbeidsrelatert. Flere klinikker/divisjoner rapporterer at temaet settes på dagsorden i ulike møtefora, på fag- og komptansedager til alle ansatte og i samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten. 21

22 4.3 Heltid Figur 4.3.1: Andel heltid per august Per 2. tertial 2018 har Helse Midt-Norge en andel heltid på 71 prosent, hvilket er 0,7 prosent lavere enn samme periode i Andel heltid på St. Olav er 71,8 prosent som er 0,1 prosent lavere enn samme periode i 2017, Helse Nord-Trøndelag 67,7 prosent som er 2 prosent lavere enn samme periode i fjor og Helse Møre og Romsdal 67,4 prosent som er 0,6 prosent lavere en samme periode i Helseforetakene arbeider med flere tiltak for å etablere en heltidskultur som innebærer redusert bruk av deltid, herunder tiltak knyttet til arbeidstid og muligheter for å bruke arbeidskraften på tvers av organisatoriske enheter. I tillegg motiverer og tilrettelegger foretakene for at ansatte skal velge høyere stillingsprosent, og helst hel stilling. Stav? i foretakene gir også råd og veiledning til ledere som søker om utlysning av faste deltidsstillinger for å se på muligheter og finne løsninger. Andel og antall nyutdannet Helsepersonell i 100 prosent stilling Nyutdannede helsepersonell 2. tertial tertial 2018 Antall Andel 40 % 50 % Andel nyutdannet helsepersonell i 100 prosent stilling har økt fra 2. tertial 2017 til 2. tertial, og ligger nå på 50 prosent. Dette er første gang vi rapporterer på andel og antall nyutdannede helsepersonell i 100 prosent stilling. Denne nyutviklede indikatoren vil vise i hvilken grad foretakene er i stand til å gi nyutdannede helsepersonell 100 % stilling og dermed bidra til å gi unge mulighet til å videreutvikle sin nyervervede kompetane, bidra til å endre deltidskulturen og gi unge muligheten til å ha en lønn og leve av. Foretakene har som hovedregel at stillinger som skal lyses ut er 100 prosent stillinger, men en ser fortsatt at det er et stor antall deltidsstillinger som lyses ut. Flere av foretakene har 22

23 bemanningskontrollutvalg. Enheter som ønsker å lyse ut stillinger sender forespørsl til dette utvalget og hvis det er deltidsstillinger ber utvalget leder om se på muligheter til å endre stillingsutlysnigen til 100 prosent stilling. 4.4 Etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser Figur Andel avvik i forhold til antall vakter per august Andel avvik fra etterlevelse av arbeidstidsbestemmelsene er 0,58 prosent høyere andre tertial 2018 enn andre tertial i 2017, og som figur viser er det stor variasjon mellom sykehusforetakene. Totalt har regionen hittil i år avvik av totalt vakter mot avvik av totalt vakter i tilsvarende periode I august måned var det avvik av vakter mot avvik av vakter Når en ser på type avvik er det en reduksjon på antall avvik på hviletid, og overtid både per 4 uker og per 52 uker. Derimot er det en betydelig økning på avvik på ukentlig fritid og ukentlig arbeidstid og en liten økning på daglig arbeidstid og samlet arbeidstid. Dette gjelder alle stillingsgrupper. Når det gjelder økning på antall avvik på ukentlig fritid er den største økningen hos sykepleiergruppen og legegruppen i Helse Møre og Romsdal. Dette kan sees i sammenheng med at begge gruppene også har en økning i sykefravær. Leger i Helse Møre og Romsdal har en reduksjon i antall avvik på hviletid og samlet arbeidstid, mens sykepleierne har en nedgang i overtid per 52 uker. En kan se økning på ukentlig fritid for de samme stillingsgruppene i Helse Nord-Trøndelag og St. Olav men økningen er ikke like stor. Den hyppigste årsaken til avvik er akutt mangel på nødvendig kompetanse. Videre skyldes avvik akutt aktivitetsendring, akutt syksom og utrykning på vakt. Figur Antall avvik på mer enn 19 timers samlet arbeidstid, Leger 23

24 Per andre tertial er det 1461 avvik på samlet arbeidstid mer enn 19 timer mot 2626 samme periode i Av figur ser vi at det er en betydelig nedgang i antall avvik på samlet arbeidstid mer enn 19 timer. Antall avvik er redusert i alle foretakene, men størst nedgang ser en i Helse Nord-Trøndelag. Når en ser på fordelingen på avvik mellom de ulike legegruppene er antall avvik redusert i alle gruppene, men overlegegruppen har over en halvering av antall avvik, deretter er det leger i spesialisering (LIS 2 og 3) og så turnusleger (LIS 1). Akutt mangler på nødvendig kompetanse er begrunnelsen for de fleste avvikene, men det er også denne årsaken som står for størstedelen av reduksjonen. Figur 4.4.3a Antall avvik pga. mindre enn 6 timers hviletid Helsepersonell 24

25 Per andre tertial 2018 er det 774 avvik på grunn av mindre enn 6 timers hviletid for helsepersonell, mot 781 i samme periode i Dette er en reduksjon på 6 avvik i forhold til samme periode i fjor. Det er stor variasjon mellom foretakene på dette området Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal har en liten nedgang mens St. Olav har en økning. Antall avvik er redusert både for helsefagarbeidere og ambulansepersonell, mens antallet er økt for sykepleiere. Figur 4.4.3b Antall avvik hviletid mellom 6-8 timer, helsepersonell Når en ser på tall på grunn av avvik mellom 6-8 timers hviletid for helsepersonell er i andre tertial 3981, mot 3659 i samme periode i Her ser en en økning av antall avvik i forhold til samme periode i fjor. Her er fordelingen noe annerledes enn når det gjelder hviletid mindre enn 6 timer, her ser en at Helse Nord-Trøndelag ligger lavest, deretter St. Olav og så Helse Møre og Romsdal. Den årsaken som har flest avvik er akutt mangler på nødvendig kompetanse deretter akutt aktivitesforandring og så akutt sykdom. Generelt om avvik 25