Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for gresk og latin Menighetsfakultetet i Oslo

Transkript

1 1 Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for gresk og latin Menighetsfakultetet i Oslo Til stede Førsteamanuensis Vibeke Roggen, IFIKK, UiO, leder Professor Synnøve des Bouvrie, UiT, sekretær Stud. philol. Bente Bruu, UiO Stud. theol. Frode Granerud, Det teologiske menighetsfakultet Stud. philol. Karl Kristian Kirchoff, UiO Førsteamanuensis Marek Thue Kretschmer, NTNU Førstelektorvikar Anastasia Maravela-Solbakk, IFIKK, UiO (under Nystøls orientering) Førsteamanuensis Mathilde Skoie, UiB Universitetslektor Bjørg Tosterud, IFIKK, UiO (under sakene 1-4) Universitetslektor Glenn Ø. Wehus, Det teologiske menighetsfakultet Lektor Hilde Sejersted, Oslo katedralskole (observatør) Rådgiver Øyvind Nystøl, Universitets- og høgskolerådet, orienterte om finansieringsordningen for forskning som forberedelse til sak 7. Forfall Universitetslektor Vemund Blomkvist, TF, UiO Førstelektor Årstein Justnes, Høgskolen i Agder Høgskolelektor Anne Lise Matre, Misjonshøgskolen i Stavanger (observatør) Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkallingen ble godkjent. Sakslisten ble godkjent med to endringer: * Sak 2 utvides til også å omfatte det norske samfunnet. * 9A bortfaller, da situasjonen ved NTNU er endret. Sak 2. Situasjonen for latin og gresk i norsk universitets- og høyskolesektor og i det norske samfunnet Det forelå skriftlige rapporter fra alle høyere læresteder som tilbyr latin og/eller gresk, og disse ble presentert og sammenliknet. Framlagt oversikt over ansatte viste at universitetene er avhengig av bl.a. timelærere for å få gjennomført undervisningen. Høyskolene (deriblant de kristelige) bruker isteden deltidsansatte der de ikke har behov for hele, faste stillinger. Ved sistnevnte institusjoner er det eksempler på at undervisning i latin eller gresk utføres av ansatte i kirkehistorie eller NT. Den framlagte oversikten viser for høye tall for midlertidig ansatte ved at timelærere er oppført som om de var heltidsansatte og ved at stipendiater med andre faglige tyngdepunkter er regnet inn. Doktorgradsstipendiatene både i Bergen og Oslo er i ferd med å avslutte avhandlingene sine, uten at nye kommer til; dette er en ettervirkning av Forskningsrådets Antikkprogram. På masternivå er det derimot et tilsig av nye studenter. Framlagt oversikt over studenttall på innføringskursene viser at de fleste som lærer seg noe gresk, gjør det for å kunne lese Det nye testamente. Bergen har høyere studenttall enn Oslo på innføringskursene. En av grunnene kan være organiseringen av kursene og uttellingen de gir. Innføringskursene gir 15 studiepoeng i Bergen og Trondheim og 10 poeng i Tromsø, men denne "grammatikkdelen" kan ikke tas separat i Oslo. (For det meste OMNIBVS 1 i latin, forskjellige begynnerbøker i gresk.) Undervisningsmengden viser noenlunde samme

2 2 omfang. I Oslo tilbys det innledningsvis grunnopplæring i generell grammatikk. I Tromsø er ikke kulturemner inkludert i eksamen. Studenttallet er varierende, fra de store tall, særlig i Bergen, til et beskjedent antall i Tromsø. Bergen har mappeevaluering på innføringsemnene (to skoleeksamener, tre hjemmeeksamener) og har lite frafall. I Oslo har studenter tatt initiativ til kollokviegrupper og leder dem. Dette har bidratt til å holde studenttallet oppe og ordningen skal fortsette, eventuelt som lønnet oppdrag. Ved NTNU er bachelorfordypningen i latin (2000-nivå) avskaffet og det tilbys kun en årsenhet. Latin er anbefalt på bachelor i middelalderkunnskap, og kurset 1101 kan velges som ett av fire obligatoriske emner. Emner i antikkens kultur har stor oppslutning. Ved UiT ønsker man ikke å forplikte seg ved å la studenter starte på en bachelor i latin eller gresk. En løsning kan være å tilby emner i form av "veiledet lesning", slik det gjøres på f.eks. portugisisk i Oslo. Et problem for språkemnene er at de ikke er obligatoriske noe sted, selv om antikken er viktig i mange fag. Årsenhet i antikkens kultur med 6 emner à 10 poeng. Både ved NTNU og ved UiT brukes det nye skolefaget Antikkens kultur i argumentasjonen. Det er uheldig at organiseringen av fagene i forskjellige fakulteter ved UiT har forhindret en stipendiat i å utføre sin undervisningsplikt der det var behov for den, nemlig i latin; isteden ble det fjerde året inndratt. UiB, UiT og MF har holdt på ordningen med ekstern sensor. Ved NTNU brukes ekstern sensor, men man henter ikke noen utenbys fra. UiO har ekstern sensor bare på master. Se også de innleverte rapportene. Sak 3. Klassiske fag i studiesamarbeid Vibeke Roggen innledet til generell diskusjon. Temaene som ble ble tatt opp var * Deltakelse i studieprogrammer. Ved alle institusjonene med unntak av Tromsø finnes studieprogrammer der gresk eller latin er en obligatorisk del av studiet. Slike redskapsfagstudier bidrar til å sikre tilstrømningen til de klassiske fag. * Nasjonale kurs (Athen, Roma og evt. annet). Studietilbudene ved Athen- og Romainstituttene fungerer bra og har tilstrekkelig mange studenter. Fra Tromsø ble det meldt at tilbudene ikke benyttes eller annonseres der fordi studiene ikke gir eksamenspoeng til Tromsø. Kursene i Athen og Roma har vært svært vellykket for antikkprogrammene i Bergen og Oslo og fagrådet ønsker sterkt at de skal kunne fortsette. Studiefinansieringssystemet må ikke få forhindre dette. Det at nye direktører overtar som selv ikke er arkeologer, skaper faglige utfordringer, men disse problemene kan løses. * Potensialet når det gjelder kulturfag (Antikkens kultur, Antikkresepsjon, Retorikk etc.): her ser vi til dels store studenttall. Slike studietilbud kan ved de eksamenspoeng de innbringer bidra til å opprettholde klassiske fag. I Trondheim er det blitt opprettet et bachelorprogram i Antikkens kultur. I Tromsø starter et Årsstudium i Antikkens kultur, et samarbeid mellom Det samfunnsvitenskaplige fakultet, der filosofi, historie og religionsvitenskap er organisert og Det humanistiske fakultet, som sørger for de litterære, kunstvitenskapelige og språklige emnene. 4 Institutter samarbeider om prosjektet på tvers av fakultetsgrensene. Sak 4. Begynneremnene i latin og gresk Synnøve des Bouvrie innledet til diskusjon, på bakgrunn av en sammenliknende tabell over * kravene som stilles * antall studiepoeng * læremidlene som brukes * mengden og typene av undervisning * studenttallene

3 3 * karaktergivningen Diskusjonen ble slått sammen med sak 2. Sak 5 Karakterpanel Det ble reist spørsmål om hva som var erfaringene med fjorårets undersøkelse av begynneremnene i gresk. Medlemmer etterlyste rapporten som ble utarbeidet i fjor og sendt UHR; man ble enige om at den og etterfølgende rapporter av denne typen skal sendes til fagrådets medlemmer. Årets undersøkelse skal dreie seg om masternivået, der fem masteroppgaver skal sensureres med det formål å skape en felles forståelse av karaktersettingen. Vibeke Roggen informerte om informasjon fra, og korrespondanse med, Universitets- og høgskolerådet i den forbindelse og gikk inn for at vårt fagråd skal delta i undersøkelsen og velge latin i år. Vi må ta både hovedfags- og masteroppgaver for å få mange nok, og fra hele den perioden da det har vært gitt bokstavkarakterer. Fagrådet sa seg enig i forslaget og oppnevnte som sensorer Mathilde Skoie, Marek Kretschmer og Vibeke Roggen, som alle sa seg villige. Den fjerde sensoren (det skal være 4-6 sensorer) bør komme fra Universitetet i Oslo. Sak 6. Mål og strategi for de klassiske fagene i Norge Vibeke Roggen innledet til diskusjon. Det ble påpekt at studenttilstrømningen er såpass bra at det ikke skulle være på sin plass å fremheve at de klassiske fag blir oversett. Tromsørepresentanten understreket betydningen av kulturfagene for rekrutteringen til språkstudiene. De vitenskapelige høgskoler tilbyr som regel språkene som del av teologisk utdanning og de har også god studenttilgang. Studentrepresentanten fremhevet betydningen av et godt studentmiljø, f.eks. i form av kollokvievirksomhet, noe lærerne også kan bidra med å få etablert (lønnet). Samarbeid utover de klassiske instituttene er videre et middel til å fremme våre fag og vise hva vi kan bidra med. Oppmerksomhet for jobbmulighetene for våre uteksaminerte Master- og PhD-kandidater er videre en viktig sak. Svært viktig er det å følge med utviklingen i Vidergående skole og tilrettelegge studien slik at de kan lede til arbeid innenfor det nyetablerte (H06) programfag for Antikkens språk og kultur, som forøvrig Vibeke Roggen og observatør Hilde Seiersted fra Oslo Kathedralskole har hatt en ledende rolle i å utvikle! Det var enighet om at klassikerne bør være aktive i formidling når anledningen byr seg skape muligheter i bredden gjennom faglig samarbeid sette oss inn i de gjeldende finansieringsordningene og benytte disse til beste for våre fag - samtidig som vi kan være kritiske til prinsippene søke å skape rom for dem vi utdanner i universiteter og høyskoler, på skoler og i arbeidslivet for øvrig - gjennom formidling av fagene og deres betydning og også mer konkret lære av hverandres erfaringer og ta etter vellykte tiltak, men med et åpent blikk for de særegne forholdene ved hvert lærested Før sak 7: orientering ved Øyvind Nystøl Nystøl er sekretær for Publiseringsutvalget. Representant for humaniora i utvalget er nordisten Gunnstein Akselberg. Nystøl understreket at dette er en måte å finansiere institusjonene på, og at UHR har voktet seg for å føre systemet nedover i nivåene. Om fagrådet ønsket å uttale seg imot

4 4 systemet på prinsipielt grunnlag, er det Stortinget som er adressaten. Men om fagrådet mener at noe teller for lite og noe for mye, er UHR svært interessert i en dialog. Kanalene på nivå 1 skal være alle kanaler som oppfyller følgende fire krav: 1. Ny forskning 2. I språk som gjør dem tilgjengelige 3. Fagfellevurdering 4. Distribusjon - utbredelse Enhver enkeltperson kan foreslå kanaler til nivå 1. Frist: 30. oktober. Nivå 2 skal omfatte de ca. 20% ledende kanalene, som utgir publikasjoner fra ulike lands forskere. En kanal må være på nivå 1 fra før for at den skal kunne løftes til nivå 2. UHR trenger statistikk på publikasjonen; nye kanaler kan forrykke bildet. Det er Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) som administrerer registeret. Det er NSD som utgir Database for høyere utdanning (DBH); kf. Frida/ForskDok. I begynnelsen av juni blir det sendt ut skriv med oversikt over hvor mye forskerne på fagfeltet har publisert i løpet av Utfordringen for fagrådet blir å vurdere om nivå 2- publikasjonene dekker fagene, slik at fordelingen ikke er skjev. Vi har plass til flere publikasjoner på nivå 2. Nystøl møtte fagrådsmedlemmers kritiske holdning med en oppfordring til oss om å vise til konkrete eksempler; det gjaldt bl.a. regelen om at universitetets navn må stå ved forfatternavnet. Han åpnet også for at vi kunne be om et møte med Publiseringsutvalget og ta opp problematiske sider ved ordningen direkte. Sak 7. Systemet for dokumentasjon av vitenskapelig publisering Noe gikk galt med fagrådets vedtak fra i fjor, ved at man tok utgangspunkt i en utdatert liste. Etter en oppklaringsrunde ble resultatet at kun tre kanaler innenfor middelalderlatin ble foreslått hevet til nivå 2. Fagrådets vedtak ble dermed i praksis satt til side. Det er for sent å rette opp dette for 2006, men denne fadesen er et eksempel på hvor komplisert ordningen er. Fagrådsmedlemmer var kritiske til en rekke sider ved ordningen. Fagrådet mente bl.a.: at bokanmeldelser er viktige i våre fag og fortsatt bør kunne telle som vitenskapelige bidrag at antologiartikler er minst like viktige som artikler i tidsskrifter (antologier blir anmeldt), slik at det ikke er noen grunn til at de skal telle mindre. Det er dessuten urimelig at det å redigere en antologi, ikke teller noe i det hele tatt. at kritiske utgaver og vitenskapelige kommentarer er essensielle i våre fag at regelen om at universitetets navn må stå ved forfatternavnet, er urimelig; vi kan ikke dirigere tidsskrifter og forlag til å gjøre om på sin praksis at hele systemet er for komplisert; det er derfor svært tidkrevende å sette seg inn i det, og det har vi ikke tid til! at en slik ordning virker sterkt styrende på den vitenskapelige aktiviteten Sak 8. Samarbeid om PhD-/masterseminarer I sin innledning pekte Vibeke Roggen på fire betingelser som må være oppfylt for at vi skal kunne arrangere slike seminarer: 1. Det må være et grunnlag blant stipendiater og masterstudenter som er på et slikt stadium at de kan dra nytte av det 2. Vi må kunne legge en faglig og praktisk plan for et slikt seminar/en seminarrekke 3. Vi må kunne finansiere seminaret 4. Det må være noen som kan og vil arrangere seminaret

5 5 Konklusjonen ble at Mathilde Skoie og Vibeke Roggen holder kontakt ang. denne saken, med sikte på å arrangere et seminar høsten 2008 eller våren Sak 9. Forslag til uttalelser A Situasjonen ved NTNU Dette punktet faller bort, som nevnt ovenfor. B. Tellekant-systemet Det forelå ikke noe utkast til uttalelse på dette punktet, da det var ønskelig å høre Nystøls orientering først. Fagrådet ønsker å lage en uttalelse der det vil peke på noen typer publikasjoner som er essensielle i vårt fagfelt, men som ikke verdsettes etter fortjeneste i dagens ordning. Etter en kort diskusjon ble man enige om at Mathilde Skoie og Vibeke Roggen samarbeider om å skrive et utkast til uttalelse, og at fagrådsmedlemmene får anledning til å kommentere utkastet før uttalelsen sendes UHR. C. Latinlærerutdanningen Fagrådet kjenner til to eksempler på at søkere/kandidater i Oslo er blitt nektet praktiskpedagogisk utdanning og praksis i latin, og ett eksempel fra Trondheim. Utkast til uttalelse forelå, der det ble argumentert for at det må være mulig å utdanne seg til latinlærer i Norge, all den stund Departementet har bestemt at latin skal være et skolefag. Uttalelsen var i utkastet rettet mot Universitetet i Oslo. Fagrådet var enig i intensjonen, men mente at uttalelsen burde være rettet mot Kunnskapsdepartementet. Man ble enige om at Hilde Sejersted og Vibeke Roggen samarbeider om et nytt utkast, og foreslår hvilke instanser som skal ha kopi. Utkastet sendes fagrådet før uttalelsen sendes Departementet. D. Kurs i Athen og Roma Nasjonalt fagråd for gresk og latin ser det som viktig at kurstilbudet i Athen og Roma opprettholdes og videreutvikles på nasjonal basis. Sak 10. Valg Vibeke Roggen ble valgt til leder ved akklamasjon. Glenn Ø. Wehus ble valgt til nestleder/sekretær ved akklamasjon. Synnøve des Bouvrie ble takket for sin innsats som sekretær. Sak 11. Eventuelt Glenn Wehus informerte om Jarl H. Ulrichsens arbeid med Gresk-norsk ordbok (nytestamentlig gresk). Fagrådet ble enig om at neste møte skal arrangeres i Trondheim. Det kan eventuelt kombineres med en aktivitetsdag for de klassiske fagene der medlemmer av fagrådet sa seg villige til å delta. Dato for neste fagrådsmøte ble ikke bestemt, men man tar sikte på omtrent samme tid neste vår.