Sykehuset Innlandet HF: } Tertialrapport. 2. tertial 2014

Transkript

1 Sykehuset Innlandet HF: } Tertialrapport 2. tertial

2

3 Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR 077 TERTIALRAPPORT PR 2. TERTIAL Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar tertialrapporten pr. 2. tertial til etterretning. 2. Styret ser at det fortsatt er flere av de somatiske divisjonene som har utfordringer med å oppnå økonomisk balanse i, og ber administrerende direktør ha fokus på å oppnå best mulig inngangsfart til Styret forutsetter at det planlegges gjennomførbare tiltak for 2015 med nødvendig økonomisk effekt. 3. Styret er tilfreds med utviklingen innenfor flere av målområdene knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Styret merker seg arbeidet som gjøres med oppfølging av ventetider og fristbrudd, men at det fortsatt er utfordringer og manglende fremgang på dette området. Foretaket bes derfor om å fortsette arbeidet med og nå fastsatte mål for samtlige kvalitetsparametere, blant annet gjennom tett oppfølging av kvalitets- og pasientsikkerheten i den enkelte divisjon. Brumunddal, 25. september Morten Lang-Ree administrerende direktør

4

5 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL Innhold 1. Administrerende direktørs vurdering Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientsikkerhetsprogrammet Rapportering av GTT- målinger Oppfølging av pasientsikkerhetskulturundersøkelsen Ta tempen dagers overlevelse Oppfølging av det pasientadministrative systemet Glemt av sykehuset Åpne dokumenter i DIPS Antall ventende uten ny kontakt Hovedmål Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 65 dager Pasienten opplever ikke fristbrudd Det skal normalt ikke være korridorpasienter Epikrisetid mindre enn sju dager Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Langtidsventende over ett år Kreftbehandling Interne revisjoner Uønskede hendelser Norsk pasientskadeerstatning (NPE) Drift Økonomi Investeringer Likviditet Aktivitet Bemanning Sykefravær Brudd på arbeidsmiljøloven Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet Oversikt over tvistesaker juridisk avdeling Innkjøp og logistikk Forskning Virksomhetsstyring og internkontroll...36 Side 1 av 38

6 1. Administrerende direktørs vurdering Administrerende direktør er fornøyd med resultatet isolert sett etter 2. tertial, og en prognose med forventet resultat på 80 mill kr i. Dette er 40 mill kr høyere enn budsjett. Det er fortsatt økonomiske utfordringer innenfor de somatiske divisjonene. På oppdrag fra styret er det igangsatt et arbeid for å legge fram forslag til faglige og kvalitetsmessige tiltak for omstilling av det somatiske pasienttilbudet. Forslagene til tiltak skal fremlegges for sykehuset innlandets styre 28. november. Arbeidet er godt i gang og det jobbes med utredninger av faglige og organisatoriske problemstillinger innenfor ti definerte områder som anses viktige for kvaliteten på pasienttilbudet i Sykehuset Innlandet. Arbeidet utføres i tett samarbeid med divisjoner, tillitsvalgte, brukerutvalget og styret. Det jobbes godt med oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i hele foretaket, både i divisjonene, gjennom etablerte nettverk og i styret. Vedtatt Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet i Sykehuset Innlandet sammen med strategien for pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender gjør pasientsikkerhetsarbeidet i Sykehuset Innlandet helhetlig til gode for pasientene. Nasjonale kvalitetsindikatorer og ventetider følges opp i lederlinjen, og det pågår prosesser med å få etablert systematisk forbedringsarbeid. Administrerende direktør berømmer ansatte og ledere for meget god innsats. 2. Kvalitet og pasientsikkerhet Strategien for kvalitet og pasientsikkerhet fra mai har tydeliggjort overordnede prioriteringer, og handlingsplanen har bidratt til en mer helhetlig og konkret planlegging og oppfølging for. I divisjonene gjøres det mye godt arbeid både innenfor og utenfor tiltaksområdene for I trygge hender, og det er stor aktivitet og oppmerksomhet om kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid i hele organisasjonen. 2.1 Pasientsikkerhetsprogrammet Det er utarbeidet en nasjonal strategi for videreføring av kampanjen I trygge hender 24/7 i et 5-årig program som skal vedtas av styringsgruppen for Pasientsikkerhetsprogrammet 10. september. Sekretariatet for programmet er flyttet fra Kunnskapssenteret til Helsedirektoratet, og målsetningene for programmet fram til 2018 er konkretisert. Innrapportering knyttet til pasientsikkerhetsprogrammet skal fremover gjøres via linjen som den øvrige rapporteringen til Helse Sør-Øst RHF, og vil gå inn som en del av den tertialvise rapporteringen fra foretakene. Styret i Sykehuset Innlandet har styrebehandlet implementeringen av tiltakspakkene i programmet i styremøte 4. september. Det er et mål at 50 enheter i foretaket skal ha startet med tavlemøter som implementeringsmetode innen utgangen av året. I daglige tavlemøter samles et tverrfaglig team på enheten og gjennomgår alle pasientene som ligger på avdelingen etter en strukturert mal. Pasientene risikovurderes, og teamet blir enige om tiltak. Det er laget sjekklister og tiltakskort for risikoområdene, med henvisning til relevante prosedyrer som støtter møtene. Tavlene er testet ut på to pilotavdelinger i SI våren med gode tilbakemeldinger. Utrullering startes høsten, og innen utgangen av 2016 skal alle relevante avdelinger ha implementert metodikken. Side 2 av 38

7 Status/tiltak Det er utarbeidet en definisjonskatalog med lenker til relevante prosedyrer og veiledende behandlingsplaner for hvert av tiltaksområdene i pasientsikkerhetsprogrammet som skal på høring, og det er utarbeidet tiltakskort med sjekklister for de ulike områdene. Det arrangeres flere kurs og samlinger i høst: - Train the Trainer, medisinsk simulering september, et samarbeid med Høgskolen i Hedmark og SimOslo. - Klinisk forbedringsarbeid i småskala i akuttmottak arbeidsgruppe på tvers av geografi. - Måling av forbedringsarbeid ved hjelp av statistisk prosesskontroll (SPC) 9. oktober - Årsaksanalyse FRAM (Funksjonell Resonans Analyse Metode) oktober. - Nasjonal høstsamling for pasientsikkerhetsprogrammet oktober. - Nordisk program for forbedringsagenter kull 3 (Sykehuset Innlandet har fått med en deltaker på alle kullene). Innsatsområde Spredning pr. 2. tertial i SI Antall relevante enheter Antall enheter implementert Spredning Trygg kirurgi % Behandling av hjerneslag % Samstemming av legemiddellister % Infeksjon ved SVK % Trykksår % Fall % Urinveisinfeksjoner % Forebygging av selvmord % Forebygging av overdosedødsfall (Ikke angitt) (Ikke angitt) - Det er første gang at divisjonene rapporterer spredningstall, og det er noe ulik forståelse av hva implementert betyr. Dette jobbes det videre med til neste rapportering. 2.2 Rapportering av GTT- målinger Pasientsikkerhetsprogrammet viderefører målinger av pasientskader ved å bruke Global Trigger Tool (GTT): en strukturert journalgjennomgang på jakt etter markører ( triggere ) på at noe kan ha skjedd, og påfølgende vurdering av om det er en påført skade på pasient. Sykehuset Innlandet har gjennomført GTTundersøkelser på avdelingsnivå gjennom kampanjeperioden, og resultatene fra 2013 viste at det var påvist skade i 10,5 % av pasientoppholdene, basert på undersøkelse av pasientopphold, jf tabellen under. Årsresultatene for Sykehuset Innlandet: Periode Totalt antall pasientopphold i perioden Antall pasientopphold undersøkt 2077 Antall liggedøgn 9189 Antall skader identifisert 249 Antall pasienter med skader 219 Andel pasientopphold med skade 10,5 Antallet pasientskader/100 pasientopphold er redusert fra 14,7 i 2012 til 12,0 i Side 3 av 38

8 Skadetypene fordeler seg slik: Skadetyper 2013 Antall Prosent Når en ser på skadetypene, svarer de i stor grad til innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet. Status/tiltak Åtte team har levert rapporter over GTT-målinger for hele Fortsatt er det infeksjonene som utgjør den største skadetypen. Divisjonene arbeider med ulike tiltak ut fra de lokale resultatene. Utviklingen følges parallelt med at innstatsområdene får fokus ved risikovurderinger og iverksetting av tiltak gjennom tavlemøter framover. 2.3 Oppfølging av pasientsikkerhetskulturundersøkelsen Ta tempen Det har vært gjennomført to pasientsikkerhetskulturundersøkelser, i 2012 og, og de skal gjentas i 2016 og Resultatene fra Sykehuset Innlandet har indikert et godt pasientsikkerhetsklima, men oppslutningen om undersøkelsen har vært lav, 51 % i 2012 og 44 % i. Målet er over 70 % deltakelse for å gi et representativt bilde av kulturen. Det oppleves som krevende å motivere til gjennomføring av to lignende undersøkelser med kort mellomrom: Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen Ta tempen og medarbeiderundersøkelsen Ta pulsen, og det har gått mest ut over Ta tempen. Med lav svarprosent må en være forsiktig med å trekke konklusjoner, og det kan skje at oppfølgingen av undersøkelsen ikke blir like høyt prioritert. Det er uansett viktig at det gjøres en oppfølging, og at pasientsikkerhetskultur blir et diskusjonstema på alle nivåer. Oppfølgingen kan også gjøres i sammenheng med oppfølgingen av Ta pulsen. Status/tiltak Resultatene fra Ta tempen ble distribuert i mai, for videre oppfølging i divisjoner, avdelinger og enheter. Ut fra de divisjonsvise tertialrapportene for 2. tertial går det fram at oppfølgingen så langt varierer. Undersøkelsen blir behandlet i SIKPU i september, og foretakene skal gi en tilbakemelding til Helse Sør- Øst om oppfølging og tiltak etter 3. tertial dagers overlevelse Data for 30 dagers overlevelse etter hjerneslag, hoftebrudd, hjerteinfarkt og totaloverlevelse for 3- årsperioden viser at det er forskjeller mellom ulike avdelinger i SI, bl.a. når i forløpet pasienter dør. Status/tiltak Rapportene er gjort tilgjengelig for fagrådene for videre oppfølging og diskusjon av mulige forbedringstiltak. Et forslag til en ny rapport ( Kostas kube ) er under uttesting for å kunne følge utviklingen av rådata for overlevelse i sann tid for hoftebrudd. Det er gjort mortalitetsanalyser i noen av divisjonene, som har medført ulike oppfølgingstiltak. Mortalitetsanalyse inngår som et tiltak i strategi for kvalitet og pasientsikkerhet som alle divisjonene skal gjennomføre. Side 4 av 38

9 2.5 Oppfølging av det pasientadministrative systemet Glemt av sykehuset Risikokart for det pasientadministrative systemet lages for 1. og 3. tertial. I løpet av sommeren har flere av indikatorene hatt en negativ utvikling, men det ser ut til å ha snudd igjen i løpet av august. Det er foretatt en evaluering av handlingsplanen for å styrke det pasientadministrative arbeidet som er framlagt for styret i september. Det er også lagt inn forsterket oppfølging fra Helse Sør-Øst for å få bort fristbrudd og redusere ventetidene på poliklinikker med lengst ventetid. Bruken av e-læring i opplæring av nyansatte i DIPS basis og ulike brukerroller er fulgt månedlig fra mai måned. 2.6 Åpne dokumenter i DIPS Det er et krav om at alle åpne dokumenter i DIPS skal godkjennes i løpet av 14 dager. Utviklingen fra 2012 vises i tabellen under: Ikke godkjente dokumenter i DIPS Aksetittel Totalt Status/tiltak Etter en økning i antallet åpne dokumenter er det på vei ned igjen etter sommerferien. Ut fra de divisjonsvise tertialrapportene er det fortsatt fokus på åpne dokumenter, spesielt på de som skal sendes til henviser og pasient. Dette blir fulgt opp månedlig. 2.7 Antall ventende uten ny kontakt Status/tiltak Antallet ventende uten kontakt har økt noe gjennom sommeren, men er tilbake under nivået for 1. tertial i løpet av august. Fire enheter står for 1/3 av antallet åpne henvisningsperioder og følges spesielt opp i høst i tillegg til de ordinære rutinene for månedsoppfølging. Side 5 av 38

10 3. Hovedmål Side 6 av 38

11 3.1 Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 65 dager Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter pr. 2.tertial er på 62,4 dager, noe som er godt under målet om å redusere den gjennomsnitteige ventetiden til 65 dager. Utviklingen har vært positiv de siste årene. 2. tertial 2012 var gjennomsnittelig ventetid på 71 dager og på 62,1 dager 2. tertial Ventetidene er økt i august måned isolert og dette vil bli fulgt opp etter normale rutiner hvor enheter med negativ utvikling gis spesiell oppmerksomhet. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter med og uten rett jan feb 2013 mar 2013 apr 2013 mai 2013 jun 2013 jul 2013 aug 2013 sep 2013 okt 2013 nov 2013 des jan. feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Somatikk VOP BUP TSB 3.2 Pasienten opplever ikke fristbrudd Det er en klar målsetting om at fristbrudd ikke skal forekomme, og at tilgjengeligheten for pasienter i spesialisthelsetjenester skal forbedres. Andelen fristbrudd pr. 2.tertial er 2,4 %, noe som indikerer en klar forbedring de siste årene. 2. tertial 2012 hadde helseforetaket 6 % fristbrudd og 2. tertial 2013 var det 2,6 % fristbrudd. En arbeidsgruppe nedsatt av Helse Sør-Øst vil bidra med bedre tallmateriale utover høsten for å støtte oppfølgingsarbeidet i avdelingene med lengst ventetid og fristbrudd. Prosent 25,0 % Andel fristbrudd per tjenesteområde 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 2013 jan feb apr 2013 mai 2013 jun 2013 jul 2013 aug 2013 sep 2013 okt 2013 nov 2013 des jan. feb apr mai jun jul aug sep okt nov des mar mar Somatikk VOP BUP TSB 3.3 Det skal normalt ikke være korridorpasienter Per. 2. tertial er 0,9 % av døgnoppholdene registrert som korridorpasienter. Det er ikke korridorpasienter i psykisk helsevern. 2. tertial 2013 hadde vi også 0,9 % korridorpasienter. De siste årene har andelen korridorpasienter ligget på ca 1 %. Det ansees som krevende å redusere antall korridorpasienter ytterligere, og det har også sammenheng med at enkeltkommuner har manglende kapasitet til å ta imot utskrivningsklare pasienter. Handlingsplan for å redusere antallet korridorpasienter ved å utnytte sengeplasser på tvers av alle avdelinger følges opp i divisjonene. Side 7 av 38

12 3.4 Epikrisetid mindre enn sju dager Målet er at 100 % av epikrisene skal sendes i løpet av 7 dager. Epikrisetid pr. 2.tertial for pasienter innen somatiske spesialisthelsetjenester er på 87,8 %, noe som er en bedring fra 86,6 % samme tertial i fjor. Epikrisetiden pr. 2. tertial for psykisk helsevern for voksne er på 84,2% og er en forbedring fra 75,3 % samme tertial i fjor. Epikrisetiden for tverrfaglig spesialisert rehabilitering (TSB) er på 85,6 % og er en økning fra 73,8 % fra samme tertial i fjor. Når det gjelder barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), så er epikrisetiden på 88,6%.Dette er en nedgang fra 90,8 % 2. tertial i fjor. 3.5 Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Siste prevalensmåling i 2. kvartal viste en totalprevalens på 4,6 % i Sykehuset Innlandet og totalprevalens pr. 2.kvartal 2012 var 3,7 % og 2.kvartal 2013 var 3,3 %. Andre prevalensmålinger de siste årene har vist høyere totalprevalens, så tallene varierer erfaringsmessig ganske mye. En totalprevalens på 4,6 % er i underkant av forekomsten innen Helse Sør-Øst og landet for øvrig. Det er iverksatt mange ulike tiltak i divisjonene for å følge med på og redusere forekomsten av infeksjoner. Flere av tiltakspakkene i pasientsikkerhetsprogrammet har som mål forebygge infeksjoner under oppholdet i sykehus. 3.6 Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Kravet om at pasientene skal motta time sammen med bekreftelse på rett eller behov for helsehjelp innen 10 virkedager for somatikken blir fulgt opp i det videre arbeidet, bl.a. gjennom Glemt av sykehuset og egne definerte rapporter. 2. tertial 2012 var tallet 57,3, økte til 57,7 2.tertial 2013 og dette har nå økt til 60,2 % 2. tertial. Det er arbeidet godt i divisjonene for å øke andelen. For å nå målet må bl.a. timeavtaler på poliklinikk være åpne lenger fram i tid enn dagens praksis i mange avdelinger. 3.7 Langtidsventende over ett år Ved utgangen av 2. tertial var det 302 pasienter som hadde ventet mer enn ett år etter henvisning til Sykehuset Innlandet, noe som er samme nivå som samme tidspunkt i fjor. De største kapasitetsutfordringene er fortsatt for pasienter med behov, men ikke rett, til behandling i spesialisthelsetjenesten, og innen fagområdene nevrologi, karkirurgi og kjevekirurgi. Avdelingene har gjort mye for å få avviklet de langtidsventende, bl.a. ved å prioritere rettighetspasienter, og se på samlet kapasitet innenfor SI. På områder med størst utfordring er det heller ikke kapasitet utenfor SI som kan avhjelpe situasjonen. 3.8 Kreftbehandling Det er et nasjonalt mål å styrke behandlingstiden for kreft. Forløpstidene for kreft beskriver når de forskjellige elementer i et behandlingsforløp (vurdering, utredning og behandling) senest bør starte etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt en henvisning. Det er et mål at 80 % av pasientene skal ha startet behandling innen 20 dager. Det rapporteres på forløpstider på brystkreft, lungekreft og tykktarmkreft. Side 8 av 38

13 Forløpstider Resultater på forløpstider for brystkreft, lungekreft og tarmkreft publiseres 3 ganger i året på Resultatene som ble publisert 28. august viser følgende utvikling: Startet behandling av brystkreft innen 20 dager: Januar april Antall Andel pasienter Startet beh. Innen 20 Totalt antall Antall arbeidsdager Antall kalenderdager Endring i prosentpoeng fra 1. tertial Behandlingssted pasienter (%) dg. pasienter 2013 Hele landet 53, ,2 Helse Sør-Øst RHF 49, ,3 Sykehuset Innlandet HF 25, ,8 Sykehuset Innlandet, Elverum-Hamar 26, ,7 Kilde: Helsedirektoratet og Norsk pasientregister(npr) SI har ikke nådd målet, og har vist en negativ utvikling i, etter å ha vist framgang gjennom Median antall arbeidsdager fra mottatt henvisning til første behandling for brystkreft var på 25 dager, en nedgang fra 17 arbeidsdager i Startet behandling av lungekreft innen 20 dager: Januar april Andel pasienter (%) Totalt antall pasienter Antall kalender dager Endring i prosent poeng fra 1. tertial 2013 Antall Antall Behandlingssted pasienter arbeidsdager Hele landet 38, ,1 Helse Sør-Øst RHF 31, ,4 Sykehuset Innlandet HF 47, ,2 Sykehuset Innlandet, Elverum-Hamar Sykehuset Innlandet, Gjøvik 75, , SI har ikke nådd målet, men det arbeides godt i divisjonene for å redusere forløpstiden for lungekreft. Det er få pasienter som blir behandlet i SI, og små endringer gir store prosentvise utslag. 8,3 12,5 Startet behandling av tykktarmkreft innen 20 dager Januar april Antall pasienter Endring i Antall Startet beh. Totalt Antall prosent arbeidsdager Andel Innen 20 antall kalender poeng fra 1. Behandlingssted pasienter (%) dg. pasienter dager tertial 2013 Hele landet 58, ,9 Helse Sør-Øst RHF 55, ,8 Sykehuset Innlandet HF 72, ,2 Sykehuset Innlandet, Elverum-Hamar 82, ,4 Sykehuset Innlandet, Gjøvik 65, ,3 Sykehuset Innlandet, Lillehammer 64, ,3 Kilde: Helsedirektoratet og Norsk pasientregister(npr) Side 9 av 38

14 Denne indikatoren viser andel pasienter hvor behandling er startet innen 20 arbeidsdager etter at sykehuset mottok henvisning for tykktarmskreft. Det er et mål at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandlingen innen 20 dager. Div Elv/Ham har nådd målet i 1. tertial, og SI samlet ligger over nivået for HSØ og landet samlet. Tilsynssaker Fylkesmannen i Oppland og Hedmark: Landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenesten i 2013 og - Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Lillehammer. Formålet med tilsynet er å avdekke forbedringsområder og tilsynet ser på: Settes det diagnoser/konklusjoner på alle 6 akser Blir utredningen og diagnostiseringen gjennomført innen forsvarlig tid Kartlegging av selvmordsproblematikk Kartlegging av rusproblematikk Det ble avdekket to avvik. Landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenesten i 2013 og - Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Kongsvinger. Tilsvarende tilsyn er gjennomført ved BUP Kongsvinger. Her ble det ikke avdekket avvik. Stikkprøvekontroll DPS Hamar, ruspoliklinikken. Tilsynet ble gjennomført som stikkprøvetilsyn hvor et utvalg av pasientjournaler ble gransket. Det ble gitt ett avvik da det viste seg at pasientene ikke var tilsett eller drøftet med spesialist i 11 av 28 journaler. Tilsyn med behandling av eldre pasienter med hjerneslag ved SI Gjøvik Fylkesmannen i Oppland gjennomførte tilsyn 3.-4 juni med behandling av eldre pasienter med hjerneslag ved SI Gjøvik. Revisjonsrapport er ikke mottatt ennå. Tilsyn med behandling av eldre pasienter med hjerneslag ved SI Kongsvinger Det er varslet at tilsvarende tilsyn gjennomføres ved divisjon Kongsvinger september. Statens Legemiddelverk Statens Legemiddelverk gjennomførte revisjon ved blodbankene i SI i perioden 1.-5 september. Rapport fra tilsynet er ikke mottatt ennå. Datatilsynet Datatilsynet gjennomførte høsten 2013 en revisjon av ivaretakelse av informasjonsplikten ved utlevering av opplysninger til sentrale helseregister. Formålet ved kontrollen var å undersøke i hvilken grad pasienter informeres om at utvalgte opplysninger fra pasientjournal blir utlevert til sentrale helseregister uten deres samtykke. Det ble gitt 1 avvik da SI ikke har etablert rutiner for å informere pasientene om utlevering av utvalgte helseopplysninger til sentrale helseregister. SI har endret malen i pasientbrevene der det nå opplyses om denne retten, og avviket er nå lukket. Datatilsynet har gjennomført tilsyn om tilgangsrettigheter ved SI Hamar. Datatilsynet har pr sendt Sykehuset Innlandet varsel om vedtak etter tilsyn. Endelig vedtak sendes 3 uker etter varsel om vedtak derom Sykehuset Innlandet ikke har innvendinger mot de varslede vedtak. Varsel 1. Sykehuset Innlandet må begrense tidsrom for implisitte tilganger. Varsel 2. Sykehuset Innlandet må gjennom bruk av risikovurderinger etablere tilfredsstillende informasjonssikkerhet m.h.t. tilgangsstyring. Side 10 av 38

15 Kommentar: Sykehuset Innlandet utarbeider handlingsplan for lukking av avvikene innenfor de frister som settes når endelig vedtak foreligger. Lukking av vedtak kan kun gjøres etter innføring av beslutningsstyrt tilgang. Beslutningsstyrt tilgang er planlagt innført ved SI 1.halvår Det er ikke gjort risikovurdering av tilgangsstyringen etter innføringen av DIPS i Tilgangsstyringen er ikke endret selv om pasientjournalsystemet er oppgradert og nye funksjoner lagt til. Av den grunn er det ikke gjort nye risikovurderinger av tilgangssystemet. Riksrevisjonen Riksrevisjonen gjennomfører for tiden en undersøkelse av sykehusenes ledelse og styring av personalressursene. Formålet med undersøkelsen er å undersøke hvordan ledelse og styring bidrar til effektiv bruk av personalet i spesialisthelsetjenesten for å nå Stortingets mål om god utnyttelse av ressursene. Informasjon vil blant annet bli samlet inn gjennom uttrekk fra dataregistre, en spørreundersøkelse og intervjuer i utvalgte sykehus. Det er innhentet informasjon om ledere på ulike nivå i sykehuset for å kunne gjennomføre spørreundersøkelsen. Arbeidstilsynet Varsel om pålegg ved dialyseavdelingen ved SI Elverum I brev av 22. mai.2012 ble det varslet om pålegg ved dialyseavdelingen i Elverum. Pålegget ble gitt med den begrunnelse at avdelingen bærer preg av trange og ikke tilfredsstillende arbeidslokaler sett i forhold til aktiviteten. Dette gjelder spesielt forhold som lite lagerplass, trange pasientrom, dårlig inneklima, ikke tilfredsstillende kontorarbeidsplasser og ikke tilfredsstillende personalrom (spesielt toalettforhold og spiserom). Det vises til tidligere rapporteringer til saken. I brev av 31. mai 2013 skriver Arbeidstilsynet: På bakgrunn av tilbakemeldingen anser vi pålegget som oppfylt. Vi ønsker lykke til med den forestående ombygging. Vi vil samtidig presisere at medvirkning fra de ansatte v/lokal leder og verneombud er særdeles viktig i prosjekteringsfasen. Pålegget er lukket, men ferdigstillelse er forskjøvet i forhold til opprinnelig plan. Prosjektet har fått bevilget penger, og detaljprosjektering er i gang. Det forventes oppstart av bygging i månedsskifte jan/feb 2015, og ferdigstillelse aug/sept Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennomførte en revisjon av helseforetakets systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i perioden Hensikten med tilsynet var å få inntrykk av virksomhetens forebyggende arbeid og etterlevelse av regelverk på utvalgte områder. I tilsynsrapport ble det gitt forhåndsvarsel om fem avvik, fire anmerkninger og to andre forhold. Frist for lukking av avvikene var I brev av 5.5. ga Sykehuset Innlandet tilbakemelding på plan for lukking av avvik og anmerkning. I brev av 9.5. fra DSB om oppfølging av avvik og anmerkninger etter tilsyn settes frist for lukking av avvik, anmerkninger og Andre forhold til Det er gitt følgende avvik: 1. Det mangler å gjennomføre en risikoanalyse som støtte til beslutningen om å utelate deler av den elektriske installasjonen i det forebyggende vedlikeholdet. 2. Opplæring Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (fse) gjennomføres ikke systematisk. 3. Det gjennomføres ingen kontroller av de elektriske anleggene etter underfordeling. Elektrisk utstyr som tilkobles de elektriske anleggene, som brun- og hvitevarer, lamper m.m. blir ikke systematisk kontrollert. Side 11 av 38

16 4. Ved flere avdelinger i sykehuset i Hamar og Lillehammer kunne de ikke dokumentere at de systematisk forsikrer seg om at alle brukere av elektromedisinsk utstyr besitter tilstrekkelige ferdigheter i bruken av det elektromedisinske utstyret. 5. Prosessen for avviksbehandling er mangelfull. Det er gitt følgende anmerkninger: 1. Alle elektro sine prosedyrer er arkivert i en mappestruktur utenfor EK. 2. Katastrofeplanen mangler å ha behandlet en situasjon hvor sykehusene blir rammet av totalt strømbortfall, hvor også nødsystemene svikter. 3. Elektro er ikke konsekvent med å registrere alle feil i Plania. 4. Feilkoding i Plania benyttes ikke til å få belyst forbedringspunkt. Andre forhold: 1. Elektriske anlegg som er bygget etter gammelt regelverk vil ikke ha den sikkerhet innebygget som et anlegg som er bygget etter dagens regelverk. Dette vil ha betydning for hvordan et gammelt elektrisk anlegg kan brukes, spesielt innen medisinske områder. Sykehuset Innlandet har flere elektriske anlegg som er av eldre dato men mangler en oversikt over om den sikkerheten som er bygget inn i disse elektriske anleggene er i samsvar med de aktiviteter som er på disse medisinske rom. 2. I forbindelse med arbeidet med og skaffe til veie oppdaterte elektrotekniske tegninger, er det også gjennomført febdok-beregninger. Rapporten som fulgte viste flere avvik med stor risiko, plassert i rødt område i en risikomatrise. Statens strålevern Statens strålevern gjennomført tilsyn på stråleterapienheten november Det ble gitt følgende avvik: 1. Det er kun to medisinske fysikere på stråleterapienheten. I brev 5. august lukker Statens Strålevern avviket etter brev fra Sykehuset Innlandet HF 1. juli. Kommunalt brannvesen Det er i gjennomført 5 branntilsyn og 3 tilsyn med fyringsanlegg. Det er avdekket 4 avvik ved tilsynene. Disse er lukket. I forhold til tidligere tilsyn jobbes det med lukking av avvikene ved Solås, Bredebygden, Ottestad og Kongsvinger i h.h.t. planer godkjent av brannvesenet. I forhold til handlingsplan vedrørende brannverntiltak på Sanderud er det gitt redegjørelse for fremdrift Lokale el-tilsyn Det er i gjennomført 3 tilsyn fra lokale el-tilsyn hvor det er avdekket til sammen 18 avvik, hvorav 13 ikke er lukket. Side 12 av 38

17 Tilsynssaker Tilsyn Revisjonstema 1 Fylkesmannen Landsomfattende BUP-tilsyn, BUP Lillehammer 2 Fylkesmannen Landsomfattende BUP-tilsyn, BUP Kongsvinger 3 Fylkesmannen Stikkprøvekontroll DPS Hamar, ruspoliklinikken 4 Fylkesmannen Tilsyn med behandling av eldre pasienter med hjerneslag ved divisjon Gjøvik Antall avvik Antall åpne avvik 1.tertial Status pr. 1. tertial Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens Strålevern Revisjon av helseforetakets systematiske helse-, miljø og sikkerhetsarbeid Kompetanse, bemanning og kapasitet på Stråleterapienheten på SI Gjøvik Datatilsynet Tilgangsrettigheter ved SI Hamar 2 2 Branntilsyn Branntilsyn ved SI Elverum 1 0 Branntilsyn Branntilsyn personalbolig (Haugen) 0 0 Branntilsyn Branntilsyn personalbolig (Fjeldmoravegen 7A, Elverum) 0 0 Branntilsyn Branntilsyn ved Granheim lungesykehus. 0 0 Branntilsyn Branntilsyn personalbolig (Føllingstads veg 15, Gjøvik) 0 0 Branntilsyn Branntilsyn personalbolig (Jutulbakken 5, Elverum) 0 0 Branntilsyn Branntilsyn El-tilsynet (Eidsiva) El-tilsynet (Eidsiva) El-tilsyn (Nord El. Service AS) Branntilsyn SI Lillehammer Branntilsyn SI Elverum El-tilsyn personalbolig (Lars Hollos gate 32, Hamar) 4 2 El-tilsyn BUP Gjøvik El-tilsyn (Løvstadvegen 7, Ottestad) 0 0 Avvik totalt Interne revisjoner Divisjonsdirektørene er, sammen med avdelingssjefene, ansvarlig for å følge opp resultatet fra interne revisjoner (avvik og anmerkninger) og sørge for lukking av avvik slik at interne revisjoner fungerer som aktive tiltak i et forbedringsarbeid. Side 13 av 38

18 Tabellene under viser oversikt over interne revisjoner som er igangsatt, også fra tidligere år, hvor det fortsatt er åpne avvik eller at status på avvikene er endret fra 1.tertial til 2.tertial. Divisjon Elverum-Hamar Avdeling Revisjonstema Antall avvik Medisin Elverum og Kirurgi Hamar Antall åpne avvik pr. 2. tertial Transfusjonskontroll 1 0 Status 2. tertial Divisjon Gjøvik Avdeling Revisjonstema Antall avvik Kir.avd. Pasienttilfredshet proteseenhet Ikke ferdig pt Antall åpne avvik pr. 2. tertial Status 2. tertial Divisjon Kongsvinger Avdeling Revisjonstema Antall avvik AOR Rapportering og oppfølging av uønskede hendelser Antall åpne avvik pr. 2. tertial 1 1 Status 2. tertial Bildediagnostikk AOR Med. sengepost Rapportering og oppfølging av uønskede hendelser Rekvirering av blodprodukter, henting / utlevering og transfusjon Rapportering og oppfølging av uønskede hendelser Kir. Sengepost Med.sengepost Kurveføring 11 7 Kurveføring Divisjon Lillehammer Avdeling Revisjonstema Antall avvik Akuttmedisin Intensiv Antall åpne avvik pr. 2. tertial Sikker transfusjonstjeneste 1 0 Status 2. tertial Kirurgi Sentraloperasjon Sikker transfusjonstjeneste 1 0 Side 14 av 38

19 Divisjon Tynset Avdeling Revisjonstema Antall avvik Antall åpne avvik pr. 2. tertial Ova (2013) Legemiddelhåndtering 5 0 Status 2. tertial Bilde-diagnostikk, Fødestua (2013) Kir.pol. og med. sengepost (mai ) Kompetanse 1 0 Ytre miljø 1 0 Divisjon prehospitale tjenester Avdeling Revisjonstema Antall avvik Ambulanse, stasjon Gjøvik Antall åpne avvik pr. 2. tertial Ytre miljø 2 0 Status 2. tertial Ambulanse, stasjon Åsnes Ytre miljø 2 2 Ambulanse, stasjon Koppang Ytre miljø 1 1 AMK Innlandet (fra 2013) Ambulanse, stasjon Elverum (fra 2013) Ambulanse, stasjon Lillehammer (fra 2013) AMK Innlandet Pasientreiser Innlandet Behandling av hjerneslag 1 0 Behandling av hjerneslag 2 0 Behandling av hjerneslag 2 0 Avviksbehandling og korrigerende tiltak Oppfyllelse av myndighetskrav ved føring av informasjon i AMIS Innkjøp 0 0 Divisjon psykisk helsevern Avdeling Revisjonstema Antall avvik Avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling, enhet for sikkerhetspsykiatri 3A Avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling Sanderud Enhet for utredning Psykisk helsevernlov Spesialisthelsetjenesteloven Pasient- og brukerrettighetsloven Straffeloven ( 39 og 39b) Forskrift om pasientjournal Gjeldende prosedyrer Forskrift om pasientjournal Vurdering av selvmordsrisiko, voldsrisiko. Barn som pårørende Antall åpne avvik pr. 2. tertial Status 2. tertial Side 15 av 38

20 Divisjon medisinsk service Avdeling Revisjonstema Antall avvik Avdeling for patologi Antall åpne avvik pr. 2. tertial Ytre miljø 2 1 Status 2. tertial Avdeling for medisinsk biokjemi, Elverum Avdeling for medisinsk mikrobiologi Ytre miljø 0 0 Genteknologi 14 5 åpne, frist for lukking var 1. mars i Avdeling for medisinsk biokjemi Informasjonssikkerhet, dokumentasjon, virksomhetsstyring og internkontroll 7 1 (revisjon gjennomført mai 2013, frist for lukking er 1. oktober 2013) Divisjon eiendom og intern service Avdeling Revisjonstema Antall avvik Renhold og tekstil Mottak av nytilsatte + opplæring Antall åpne avvik pr. 2. tertial 2 0 Status 2.tertial Servicetorg Mottak av nytilsatte + opplæring 2 0 Servicetorg Avlevering av arkiv mat. 6 6 Renhold og tekstil Renhold og tekstil Matforsyning Matforsyning Matforsyning Matforsyning Matforsyning Matforsyning Matforsyning Matforsyning Miljørevisjon Desinfeksjonsrobot KOS Miljørevisjon Desinfeksjonsrobot GVK Matforskriften Hygiene, Produksjonskjøkken LHM Matforskriften Hygiene, GVK Matforskriften Hygiene, HAM Matforskriften Hygiene, ELV Matforskriften Hygiene, LHM Matforskriften Hygiene,RNV Matforskriften Hygiene, SAS Matforskriften Hygiene, GRH Side 16 av 38

21 Foretaksrevisjoner Intern miljørevisjon Det er gjennomført totalt 30 interne miljørevisjoner fordelt på lokasjoner avd./enhet i Sykehuset Innlandet med til sammen 76 intervjuer av direktører, avdelingssjefer, enhetsledere og medarbeidere. Funnene er ikke lagt i en egen tabell, men er plassert under de enkelte divisjoner. Legemiddelrevisjon Revisjoner på legemiddelområdet ivaretas via Sykehuset Innlandet sin samarbeidsavtale med Sykehusapotekene, som gjennomfører legemiddelrevisjoner som del av SI s internkontroll. Fellesrevisjonen i er "Samstemming av legemiddellister", etter anbefaling fra Regionalt legemiddelforum i Helse Sør-Øst RHF. Revisjonen gjennomføres på et utvalg av poster fordelt på somatikk og psykisk helsevern 1. halvår, med rapportering og oppfølging 2. halvår. Andre legemiddelrevisjoner på divisjonsnivå inngår som tidligere i divisjonenes årlige bestilling av farmasøytiske tjenester fra Sykehusapotekene. Temaer og omgang for lokale revisjoner er avtalt ut fra behov og risikovurdering i den enkelte divisjon Uønskede hendelser Meldepliktige hendelser (3.3 saker) I følge Spesialisthelsetjenestelovens 3.3 har helsetjenesten meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om hendelser med betydelig skade på pasient, herunder død, og også hendelser som kunne ført til betydelig skade. Hendelsene registreres i sykehusets avvikssystem, og primærmeldingen oversendes automatisk til Kunnskapssenteret etter at personidentifiserbare opplysninger er tatt bort. Tabellen under viser meldepliktige hendelser, med alvorlighetsgrad, registrert 1.og 2. tertial (tall for samme periode 2013 i parentes). Divisjon Dødsfall Betydelig skade på pasient Forhold som kunne ført til betydelig skade Antall meldinger Elverum-Hamar 2 (3) 15 (8) 15 (17) 35 (29) Gjøvik 1 (1) 4 (5) 23 (8) 32 (15) Hab/rehab 1 (0) 1 (0) Kongsvinger 1 3 (5) 12 (19) 21 (24) Lillehammer 4 (4) 12 (14) 15 (32) 40 (50) Psykisk helsevern 11 (10) 6 (3) 30 (17) 56 (30) Tynset 3 5 (2) 8 (2) Prehopitale tjenester Med.service 1(ikke kat.) 1 (Ikke kat.) Totalt 19 (18) 43 (36) 102 (103) 195 (160) Merknad: Kun divisjoner som har registrert meldepliktige hendelser 1. og 2. tertial er oppført i tabellen. Når totalsummen Antall meldinger er høyere enn summen av tallene oppgitt pr. divisjon kan grunnen være at alvorlighetsgrad ikke er definert i alle saker. Side 17 av 38

22 Ved innføring av ny meldeordningen ble det fra nasjonalt hold forventet en økning i antall meldinger. Dette gjelder både for meldingene til Kunnskapssenteret som ikke har sanksjonsmyndighet, samt meldinger til Statens helsetilsyn ( 3.3.a saker se neste avsnitt). Totalt antall meldinger viser en svak økning hittil i. For de enkelte divisjonene er det vanskelig å si om tallene gjenspeiler trender eller tilfeldige variasjoner. Antall meldepliktige hendelser og meldekultur må fortsatt stå på agendaen i møte i Kvalitetsog pasientsikkerhetsutvalget (SIKPU), hvor tiltak for å bedre meldekulturen må drøftes. De divisjonsvise kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalgene må engasjere seg i arbeidet med forbedring av meldekulturen i egen divisjon. Meldepliktige hendelser (3.3 a saker) For å sikre tilsynsmessig oppfølging skal helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Totalt 11 saker i Sykehuset Innlandet er meldt til Statens Helsetilsyn 1. og 2. tertial. Av disse er tre fra somatisk virksomhet og åtte fra divisjon psykisk helsevern. Det kan være noe underrapportering i 1. tertial, men rutinene er endret i 2. tertial for å få korrekte tall. Divisjonene melder at samtlige saker er eller vil bli behandlet i de divisjonsvise kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalgene. Antall 3.3a-saker meldt fra Sykehuset Innlandet har tidligere ligget på et forholdsvis lavt nivå, nasjonalt sett, men viser de to siste årene en økende tendens. Hendelser registrert i TQM Totalt antall hendelser etter 1. og 2. tertial 2013 og Divisjoner 1.tertial 2.tertial Totalt 1.tertial 2.tertial Totalt Eiendom og Intern service Elverum-Hamar Gjøvik Habilitering og rehabilitering Kongsvinger Lillehammer Medisinsk service Prehospitale tjenester Psykisk helsevern Stabsavdelinger Tynset Totalt antall registrerte hendelser viser en svak nedgang i forhold til samme periode i Antall registrerte hendelser pr. divisjon viser nedgang/stabilitet i alle divisjoner med unntak av Gjøvik og Psykisk helsevern som har økt antall hendelser. Utviklingen må følges videre for å si om dette gjenspeiler en tilfeldig variasjon eller om det viser en varig trend. Side 18 av 38

23 Antall hendelser fremstilt som gul linje i oversiktsbildet viser hendelser for hele 2013, mens antall hendelser fremstilt som kolonner viser hendelser pr. dags dato i. Pasient- og personalskader 2013 og 1. og 2. tertial tertial 2.tertial 1.tertial 2.tertial Pasientskader Personalskader Antall hendelser med alvorlige pasientskader eller som kunne ført til alvorlige konsekvenser for pasienten, viser en svak økning i forhold til andre tertial Antall hendelser registrert med personalskade viser også en svak økning i forhold til andre tertial Divisjon Psykisk helsevern står for over halvparten av personalskadene meldt andre tertial. Side 19 av 38

24 3.11 Norsk pasientskadeerstatning (NPE) Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er et statlig forvaltningsorgan som i medhold av pasientskadeloven er erstatningsansvarlig for skader påført pasienter i den offentlige helsetjenesten. NPEs oppgave er å motta, utrede og ta stilling til krav om pasientskadeerstatning, i tillegg til rent faktisk å sørge for utbetalinger av erstatningsbeløp. Pr. 2.tertial har NPE 228 saker fra Sykehuset Innlandet til behandling og av disse er 150 nye saker i. 66 av disse sakene er inne i en fase der det nå foregår en erstatningsberegning. I 2013 ble det totalt gitt 39,3 mill kr i erstatning til pasienter, mens det hittil i år (t.o.m. august) er utbetalt 21,4 mill kr i erstatning til pasienter for feilbehandling/skader. Ved erstatningsutbetalinger må Sykehuset Innlandet ut med egenandel på kr % av erstatningsbeløpet som utbetales pasienten i egenandel. I 2013 fikk pasienten avslag på erstatning i 134 saker og medhold i 71 saker og for de sakene som er ferdigbehandlet t.o.m. august i år så er det avslag på erstatning i 75 saker og medhold i 45 saker. De vanligste årsakene til at pasienten gis medhold er knyttet til svikt i diagnostikk, svikt i behandlingen, infeksjon eller feiltolking av prøvesvar. 4. Drift 4.1 Økonomi For august isolert har foretaket et positivt resultat på 13,2 mill kr og ligger 9,9 mill kr foran budsjett. Akkumulert er resultatet på 55,3 mill kr, 28,6 mill kr bedre enn budsjett. SI har ikke mottatt ny beregning vedr pensjonskostnader fra HSØ. Oppdatert aktuarberegning forventes å foreligge i løpet av september måned. Det er vanskelig å si hvilket utslag dette vil få for pensjonskostnadene for SI nå, men det vil kunne få innvirkning på resultatet. Inntil videre resultatfører SI pensjonskostnader i tråd med det som er lagt til grunn i budsjettet for i samsvar med anbefalinger fra HSØ. SI har i et positivt budsjett på 40 mill kr. Foretaket justerer sin prognose til 80 mill kr, etter august det vil si 40 mill kr høyere enn budsjett. Dette på bakgrunn av følgende vurdering: Divisjonene og stabsområdet har rapportert en prognose på til sammen 8,6 mill kr i pluss. Fellesområdet har en prognose på 71,4 mill kr i pluss. Dette skyldes hovedsakelig følgende endringer iht budsjett: Prognose fra Sykehuspartner IKT som har signalisert betydelig lavere kostnader enn budsjettert for Besparelse strøm Det knytter seg noe usikkerhet til resultatet i feriemånedene. Divisjonene har også i august lagt inn ekstra kostnader knyttet til ferieavviklingen. Divisjonene samlet er 4 mill kr i pluss isolert i august. De somatiske sykehusene har et negativt avvik på til sammen på 3 mill kr i august, akkumulert avvik er på - 24,5 mill kr. Side 20 av 38

25 Resultat pr august og årsestimat: Denne periode Hittil i år Årsetimat vs årsbudsjett Sykehuset Innlandet HF Aug Budsjett - Budsjett - % HiÅ avvik avvik % Estimat Avvik % Basisramme ,0% ,0% ,0% ISF-refusjoner ,7% ,0% ,3% Utskrivningsklare pasienter ,2% ,2% ,8% Gjestepasienter ,3% ,4% ,2% Salg av konserninterne helsetjenester (gjestepasie ,7% ,5% ,5% Polikliniske inntekter ,6% ,2% ,9% Andre driftsinntekter ,2% ,8% ,1% Sum driftsinntekter ,3% ,5% ,4% Varekostnader ,5% ,0% ,5% Innleid arbeidskraft ,1% ,3% ,7% Lønnskostnader eks pensjon ,2% ,1% ,1% Pensjon inkl arbeidsgiveravgift ,0% ,0% ,0% Kjøp av konserninterne helsetjenester (gjestepasie ,4% ,4% ,0% Andre driftskostnader ,2% ,3% ,8% Sum driftskostnader ,3% ,0% ,1% Driftsresultat ,7% Netto finans ,6% Årsresultat Hovedforklaring til de vesentligste avvik følger under ISF- refusjoner Det er et positivt avvik på ISF-refusjoner på 38,4 mill kr hittil i år. Hovedårsaken til det positive avviket skyldes høyere inntekter knyttet til H-resepter enn planlagt. Divisjonene er pr august omtrent i balanse. Varekostnad og gjestepasientkostnader Kjøp av offentlige helsetjenester under varekostnader og gjestepasientutgifter må sees i sammenheng. Varekostnader totalt har et negativt avvik på 49,3 mill kr tom august. Gjestepasientkostnader og kjøp av offentlige helsetjenester er omtrent i balanse pr august. Varekostnader knyttet til aktiviteten har et merforbruk på 57 mill kr. Omlag 35 mill kr skyldes merforbruk av dyre biologiske legemidler inkl kreftlegemidler. Dette er ført på fellesområdet. Tilsvarende avvik på inntektssiden under ISF-refusjoner. Innleid arbeidskraft Det er et negativt avvik på innleid arbeidskraft pr august på 19,7 mill kr. Det er divisjonene Psykisk helsevern, Elverum/Hamar og Lillehammer som står for de største avvikene. Årsaken skyldes vakante stillinger og sykefravær. Lønnskostnader eksklusiv pensjon Det er positivt avvik ift budsjett på lønnsområdet på 63 mill kr. Dette må sees i sammenheng med merforbruket på innleie. De fleste divisjoner har besparelser på dette området. Divisjon psykisk helsevern har det største positive avviket på 28 mill kr. Tilsvarende har divisjonen et negativt avvik på 12,7 mill kr på innleie. Side 21 av 38

26 Resultat per august og prognose - divisjon Tabellen under viser en oversikt over resultatet for august måned og akkumulert resultat per divisjon. Kommentarer til divisjonene Denne periode Resultat Årsbusdjett Årsprognose Divisjon Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik B00 Stab SI HF B01 Elverum / Hamar B02 Gjøvik B03 Lillehammer B04 Prehospitale tjenester B05 Hab/Rehab B07 Med service B08 Psykiatri B09 Eiendom og Internservice B10 Kongsvinger B20 Tynset B90 Felles SI HF Resultat Stab: Resultat hittil i år er 9,2 mill kr. 5 mill kr av besparelsen er knyttet til forskning. Det forventes at det siste tertial vil bli belastet høyere kostnader enn budsjettert innen forskning. Prognosen settes derfor til 6,8 mill kr. Divisjon Elverum-Hamar: Resultat hittil i år er - 9 mill kr. Det negative resultatet skyldes i hovedsak økt pris og volum på kreftmedisiner og økte priser på implantater til karkirurgi. Antall døgnpasienter behandlet er litt lavere enn planlagt men inntektstapet kompenseres med flere utskrivningsklare pasienter og flere tracheostomier enn i Sommerferieavviklingen i avdelingene totalt sett ser ut til å bli like kostbar som tidligere år. Det har vært arbeidet målrettet i flere avdelinger med å redusere kostnadene blant annet ved å samarbeide på tvers av sengeposter og fagområder. Det er imidlertid svært kostbart å leie inn ferievikarer til gyn/føde, operasjon, anestesi og intensiv avdelingene. Det har vært gjort en betydelig reduksjon av årsverk i forbindelse med budsjett prosess. I årets to første tertial viser lønnskostnaden et positivt resultat innenfor budsjett. Prognose på årsbasis estimeres til minus 10 mill kr. Divisjon Gjøvik: Resultatet hittil i år er på -3,9 mill kr, og balanse i siste periode. Det er et positivt avvik på 6,0 mill kr på inntektssiden. Dette er i all hovedsak knyttet til de aktivitetsbaserte inntektene på kirurgisk avdeling og medisinsk avdeling. På kostnadssiden er det et negativt avvik på 9,9 mill kr hittil i år. Avviket på varekostnader har sammenheng med den høye aktiviteten som har vært i divisjonen, økte kostnader til kreftlegemidler og høyere avregning enn avsatt for personalet ansatt ved Stråleenheten ved OUS (etterregning for 2013). Avviket på lønn er nå -2,0 mill kr hittil i år som er relativt beskjedent på en stor kostnadspost (0,6 % av lønnsbudsjettet). Det er også et overforbruk på andre driftskostnader som knytter seg til mindre utstyrsanskaffelser av medisinteknisk utstyr som er nødvendig for å holde en forsvarlig drift. Dette er utstyr som regnskapsmessig ikke defineres som investeringer og belastes derfor driftsregnskapet. Prognosen er satt til - 6 mill kr. Divisjon Lillehammer: Divisjon Lillehammer hadde i august et underskudd på 2,8 mill kr, akkumulert resultat er på 9,6 mill kr. Dette skyldes i all hovedsak lavere inntekter enn budsjettert. Det har vært høy aktivitet på avdelingene i august, så det hefter noe usikkerhet til resultatet. Side 22 av 38

27 Prognosen er satt til et underskudd på 10 mill kr. Da er det hensyntatt en mindre kompensasjon enn forventet pga autoklavesaken (2 mill kr). Divisjon Prehospitale tjenester: Divisjonen har et akkumulert resultat på 6,6 mill kr hvorav 2,3 mill kr er knyttet til pasientreisekostnader; dvs at det ansvarlige resultatet er 4,3 mill kr. Lønnskostnadene er på et tilfredsstillende nivå i forhold til budsjett. Det er gjort avsetninger for lønnskostnader knyttet til ferievikarer, variable lønnskostnader og vikarer (luftambulanse, ambulanse). Sommerferieavviklingen er alltid et usikkerhetsmoment. I år blir det første året der alle ansatte i ambulansetjenesten skal ta ut full ferie. Det er satt av midler til å dekke ferievikarkostnader som kommer til utbetaling i september. Det er fortsatt stor usikkerhet i kostnadene til pasientreiser. Det er pr august satt av midler for å møte etterslep i kostnadene i månedene som kommer. Årsestimat for divisjonen settes lik 3,8 mill kr. Divisjon Habilitering og rehabilitering: Resultat hittil i år er på 4,5 mill kr, og 1 mill kr i pluss i august. Aktivitetsinntekter svinger en del, det jobbes med årsaker og evt. tiltak der det er aktuelt. Det er et positivt avvik på lønn på 5,4 mill kr. Besparelsen er i hovedsak knyttet til Smertepoliklinikken, den er ikke i full drift før i september. Det er også noen vakante stillinger i avdelingene, særlig på legestillinger. Prognose settes til 5 mill kr. Grunnen til at divisjonen ikke øker prognosen ytterligere er at Smertepoliklinikken er fullt ut i drift fra september. Det ble ifbm. budsjett overført ytterligere 4 mill kr til divisjonen for etablering av Smertepoliklinikk. Besparelsene knyttes til sen innføring av Smertepoliklinikk ifht. budsjett overføres fellesområdet i. Divisjon Medisinsk service: Resultat hittil i år er på -4,8 mill kr. August viste et resultat i balanse. Resultatene de første 8 måneder har variert mye, men divisjonen ser med bekymring på utviklingen innen behandlingshjelpemidler, avdeling for medisinsk teknologi. Prognosen alene innenfor denne enhet ser ut til å gå mot - 6 mill kr på grunn av stadig økende aktivitet, og bruk av dyrt utstyr. Divisjonen har mindre polikliniske inntekter enn budsjettert. Noe av dette skyldes at rekvirenter i primærhelsetjenesten har valgt å gå til private laboratorier pga. bedre IKT-løsninger. Det er noe merforbruk på lønn og innleie av leger. For medisinsk biokjemi og patologi er man avhengig av innleie av legespesialister, noe som er dyrt i lengden. Divisjonen har ellers små muligheter for å kunne bruke vikarer ved sykefravær av bioingeniører, slik at det må brukes overtid. Prognosen er satt til - 8 mill kr. Divisjon psykisk helsevern: Divisjonen har et positivt akkumulert resultat på 18,8 mill kr. Det høye overskuddet skyldes hovedsakelig lave lønnskostnader i forhold til budsjett. Lønnskostnaden er pr august 28 mill kr lavere enn budsjett. Dette skyldes ledige stillinger, hovedsakelig spesialiststillinger. I tillegg er det økte inntekter på 6,9 mill kr under posten andre inntekter. Dette skyldes inntekter i tilknytning til kurs, prosjekter og kompetansesentra. Salg av konserninterne gjestepasientinntekter og gjestepasientinntekter ligger noe etter budsjett. Prognosen settes til + 23 mill kr. Divisjon Eiendom og Internservice: Resultat hittil er +12,2 mill kr. Per august er underforbruket på energi 10 mill kr. Divisjonen har overført 10 mill kr til fellesområdet. Pågående aktiviteter i divisjonen vil medføre høyere kostnader på flere områder i løpet av høsten. Spesielt gjelder dette avdeling for teknisk drift og vedlikehold. For denne avdeling er høsten en periode med høy aktivitet. Avdelingen har allerede et styrt merforbruk ift budsjett på flere områder. Lønnsområdet har i det store og hele vært i balanse med et lite underforbruk i de fleste måneder. Side 23 av 38