HOLTESKOGEN NÆRINGSOMRÅDE/KAMPENESMYRA NORD KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 SARPSBORG KOMMUNE, ENHET EIENDOM OG NÆRING/HALVOR FJELD HOLTESKOGEN NÆRINGSOMRÅDE/KAMPENESMYRA NORD KONSEKVENSUTREDNING ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad TLF WWW cowi.no FAGRAPPORT FOR LANDSKAP INNHOLD 1 Bakgrunn 1 2 Utredningsomfang 2 3 Metode 3 4 Eksisterende situasjon Landskap Vegetasjon Terreng Landskapsanalyse 7 5 Konsekvenser av tiltaket Alternativ Alternativ Avbøtende tiltak Fjern-/nærvirkning Grønnstruktur og terreng 12 7 Vedlegg 13 1 Bakgrunn I forbindelse med utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Holteskogen næringsområde og detaljreguleringsplan for Kampenesmyra nord næringsområde i Sarpsborg kommune, er det utarbeidet konsekvensutredning for å kartlegge OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. N01 VERSJON Rev. A UTGIVELSESDATO 24. juni 2014, sist revidert 8. juli 2014 UTARBEIDET Siri-Linn Gardan Sørum KONTROLLERT Ingebjørg Løset Øpstad GODKJENT Jørgen Langgård

2 2/13 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING eksisterende situasjon, konsekvenser som følge av utbygging, fremlegge nødvendige føringer og behov for avbøtende tiltak. Dette notatet utgjør en delutredning innen konsekvensutredningen. 2 Utredningsomfang Utredningen omfatter temaene som i planprogrammet fremgår som: Utredningsomfang : - Kartlegge eksisterende landskap - Vurdere konsekvenser for landskap som følge av utbygging Mål: - I størst mulig grad hensynta eventuelle landskapsverdier ved utforming av planforslag - Legge nødvendige føringer for videre detaljprosjektering innenfor planområdet - Innarbeide nødvendige avbøtende tiltak i plankart og planbestemmelser Utredningen består av en registrering- og analysedel av eksisterende landskap, vurdering av konsekvenser av ønsket utvikling, synliggjøring av nødvendige føringer for videre detaljprosjektering, samt mulige avbøtende tiltak. Vurderinger som er gjort er hovedsakelig avgrenset til utredningsområdet, men i noen deler av prosessen er det sett på et større område for å se sammenhenger ut i de tilgrensende områdene. Utredningsområdet er delt inn i to geografisk avgrensede områder, hvor område 1 utgjør planområdet for Holteskogen næringsområde og område 2 utgjør planområdet for Kampenesmyra nord næringsområde. Figur 1- Oversiktskart over inndeling av utredningsområdet.

3 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING 3/13 3 Metode I forbindelse med fagutredning landskap er det utført en registrering av eksisterende situasjon gjennom befaring, bruk av ortofoto og andre kilder som Naturbase og faglitteratur. På bakgrunn av dette er det gjennomført en landskapsanalyse av utredningsområdet med tilgrensende områder, for å se på hva som er viktig å ta hensyn til ved videre utvikling av området. Med landskapsanalysen som grunnlag har det blitt utarbeidet konsept for utvikling av utredningsområdet. Nødvendige føringer og avbøtende tiltak er anbefalt som et resultat av konsekvensvurderingen av planlagt utvikling av utredningsområdet. 4 Eksisterende situasjon Det er utarbeidet et registreringskart og snitt for eksisterende situasjon, se vedlegg 1 og Landskap Generelt I følge naturgeografisk regioninndeling av Norden tilhører utredningsområdet det sydøstre Norges kuperte bar- og løvskogslandskap. (Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen, Nordisk ministerråd miljørapport 1987:3). Utredningsområdet befinner seg i landskapsregionen hvor dominerende berggrunn er Iddefjordsgranitt (Nasjonal berggrunnsdatabase, NGU) og området ligger under marin grense. Dette gjør at skogsområdene er meget produktive. Landskapet i utredningsområdet er for det meste uberørt blandingsskog med relativt flatt og kupert terreng med innslag av fjell i dagen, myr, bekker, kunstig tjern og undervegetasjon med variert tetthet. Utredningsområdet ligger i overgangen mellom et større landbruks-, natur og friluftsområde og eksisterende tettbebyggelse. De nærmeste boligområdene ligger et stykke unna utredningsområdet, mot sør. Det finnes noen stier i området, men disse bærer preg av relativt beskjeden bruk, sammenliknet med nærliggende rekreasjons- og friluftsområder som ligger nærmere eksisterende bebyggelse. Dette tyder på at skogsarealene i området ikke er særlig attraktive for beboerne i nærområdet Område 1 I område 1 preges landskapet av tett blandingsskog med stedvis kupert terreng. Langs det flate partiet på østre side av veien Kampenesmosen er det myrlandskap med lave løvtrær samt undervegetasjon av ulike strå- og gressarter. Ved Kampenesmyra åpner skoglandskapet seg delvis opp, grunnet myrlandskap og etablert steinfylling for underbygging av ny vei i området.

4 4/13 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING Figur 2 - Bildet viser det typiske landskapsbildet for både område 1 og 2. Dette bildet er tatt midt i det kuperte landskapet i område Område 2 I område 2 er landskapet mer kupert enn i område 1. Her er blandingsskogen også tett med stedvis fjell i dagen. I nordvestre og sørøstre del av området er skogen hugget de senere årene. Hogstarealene danner et åpent landskap med vegetasjon av ulike løvarter og gran. Langs Kampenesmosen i søndre del av område 2 er deler av skogsarealet utgravd. I nordre del finnes et kunstig tjern som beriker landskapet i den ellers tette og kuperte blandingsskogen. Tjernet ble til i 1987, da Kampenes Industriområde skulle bygges ut. Dette området ble da brukt til å oppbevare den bløte torva som ble utgravd på nåværende industriområde. Dagens tjern bestod den gang av en stor "gryte" avgrenset av fjell, hvor det ble bygd opp en demning av leire, stein og røtter for å holde massene på plass. I ettertid har torva sunket sammen og det har dannet seg et vannspeil som ser ut som et tjern. I dag ser tjernet ut til å være et viktig element for dyrelivet, da det finnes mange dyretråkk og ekskrementer omkring tjernet. Det kunstige tjernet har en spesiell historie, og det er nå nærmere 30 år siden etableringen. Massene som demmer opp tjernet er eid av en annen aktør enn grunneier og er i utgangspunktet kun lagret midlertidig gjennom en privatrettslig avtale. Det er viktig å fremheve at dette gjør at tjernet "når som helst" kan dreneres ut ved at massene fjernes. Dette vil endre eksisterende situasjon vesentlig i det aktuelle området, uten at det krever nærmere tillatelser etter plan- og bygningsloven eller annet lovverk. Se også fagrapport for biologisk mangfold for vurderinger av det kunstige tjernet fra et biologisk perspektiv.

5 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING 5/13 Figur 3 -Bildet viser det kunstige tjernet i område 2. Tjernet har blitt et viktig landskapselement som skaper variasjon i den ellers tette blandingsskogen. 4.2 Vegetasjon Generelt Vegetasjonen i området består for det meste av tett blandingskog der gran, furu, bjørk, lyng, blåbær, tyttebær samt ulike lav og moser dominerer arealene. Vegetasjonstettheten varierer ut i fra landskapsformene i området. Vegetasjonen er tettest på de flatere partiene og er skrinnere i de områdene hvor det er kupert terreng. Blandingsskogen i området kan sees på som et verdifullt skogsområde, grunnet dens variasjon i både terreng og vegetasjon Område 1 I område 1 skiller vegetasjonen seg ut langs det flate partiet på østsiden av Kampenesmosen. Her er den dominerende trearten lavtvoksende bjørk, noe selje og vier, samt at undervegetasjonen preges av ulike strå- og gressarter som vokser i fuktige miljøer. På den vestre siden av Kampenesmosen (Kampenesmyra), er vegetasjonen lav grunnet myrlandskap. Her finnes arter som blant annet lavtvoksende bjørk, furu og ulike strå og gressarter. Dette området er mindre fuktig enn arealet langs østre side av Kampenesmosen.

6 6/13 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING Figur 4 - Typisk vegetasjon i de største delene av utredningsområdet, for både området 1 og 2. Bildet er tatt midt i skogsarealet i område Område 2 Bjørk, rogn, gran og bringebær er arter som dominerer i hogstfeltene for område 2. Ut over dette består vegetasjonen for det meste av tett blandingsskog som i resten av utredningsområdet. I område 2 er deler av skogområdene hugget ned og landskapet åpner seg opp i de ellers tette skogsarealene. Flere bekker renner igjennom området, slik som bildet over viser.

7 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING 7/ Terreng Det er utarbeidet snitt for eksisterende landskap/terreng, se vedlegg Generelt Terrenget i begge områdene har relativt lik høyde som omkringliggende arealer, fra kote +47 til +63. Terrenget er stedvis kupert, og ellers er det flatere partier omkring de kuperte landskapsformene Område 1 I område 1 varierer terrenget fra kote +47 til +56. De laveste parteiene i dette området ligger i den nordvestre og nordøstre delen av området. Her er terrenget relativ flatt og varierer fra kote +47 til +50. I midten av området ligger en kupert landskapsform som strekker seg i nord-sør retning. Her stiger terrenget opp til kote Område 2 I område 2 varierer terrenget fra kote +49 til +63. De laveste partiene ligger langs Kampenesmosen i nord og mellom de to høydedragene i området. Omkring disse flatere arealene stiger det kuperte terrenget mot nord til kote +63. Terrenget utenfor utredningsområdet ligger også på omtrent samme kotenivå og varierer ut i fra de ulike landskapsformene i området. 4.4 Landskapsanalyse Det er gjort en enkel landskapsanalyse for både område 1 og 2 med bakgrunn i relevante elementer og problemstillinger innenfor planområdene, se vedlegg Sikt Utredningsområdene ligger jevnt over på samme høydenivå som de nærliggende arealene. Dette vil si utbyggingsområdene ikke vil være spesielt synlige fra omkringliggende områder. Inne i utredningsområdene er Kampenesmosen og steinfyllingen de mest åpenbare siktlinjene i området. Ytterkanten av omkringliggende skogsarealer forsterker siktlinjene i området. Ved en god utforming og utnyttelse av arealene vil fremtidig utvikling av området til næringsområde ikke nødvendigvis ødelegge landskapsbildet. Dette betinger imidlertid gode løsninger for arealbruk innad i området, med god utforming av bygg og øvrige omgivelser, i tillegg til gode overganger til omkringliggende områder. Skogsområder som begrenser innsyn blir viktige å ta vare på. Det vil også være viktig at plassering og valg av maksimal høyde av nye bygninger sees i forhold til dette, slik at silhuetten av tretoppene i skogskanten vil være det man ser mot himmelen fra omkringliggende arealer.

8 8/13 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING Barrierevirkning Innad i området er det ingen umiddelbare barrierer i utredningsområdene, annet enn noen bratte skråninger i terrenget som utgjør en barriere i form av at det er vanskelig å ta seg frem. Rett utenfor områdene ligger jernbanen i vest og rv. 111 i øst. Disse kan sees på som en barriere for biologisk mangfold, og danner markante linjer i landskapet. For videre utvikling av området bør det være et mål å få til gode terrengmessige overganger til omkringliggende områder, slik at det muliggjør ferdsel gjennom området også til fots. Selv om området ikke er mye brukt til rekreasjon og friluftsliv er det viktig at det ikke blir mindre tilgjengelig enn det har vært tidligere. For dyrelivet vil dette også være viktig, spesielt områdene omkring det kunstige tjernet i område 2 (så lenge dette eksisterer), siden dette tydeligvis er et viktig landskapselement for disse Landskapsrom Selve utredningsområdet er ikke preget av spesielt mange romdannelser, men hogstarealene, det kunstige tjernet og myrlandskapet langs Kampenesmosen er romdannelser som skiller seg ut fra omliggende arealer og skaper variasjon i landskapet. Ellers i begge utredningsområdene, hvor det er skog, finnes det mindre åpne partier i den tette skogen som gir romfølelse. Her er bunnvegetasjonen skrinnere med fjell i dagen Viktig landskapselement I område 2 er det kunstige tjernet et viktig landskapselement som i utgangspunktet bør vurderes å tas vare på. Tjernet og omkringliggende arealer skaper variasjon i landskapet og tilfører verdi i form av at det bryter opp landskapet, samt bidrar til romdannelse. Likeså er tjernet viktig for dyrelivet, da dette ser ut til å være en viktig ferdselspunkt. Imidlertid gir historikken og eiersituasjonen rundt det kunstige tjernet og sentrale forutsetninger utfordringer, da fjerning av massene som demmer det opp kan skje uten noen nærmere vurdering. Det bør likevel gjøres en vurdering av om dette elementet, så lenge det eksisterer, kan integreres i den fremtidige utbyggingen av området på en god måte, uten at det legger for store begrensninger på utnyttelsen av arealene.

9 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING 9/13 Figur 5 - Tjernet i området 2 danner et viktig landskapsrom og landskapselement i den ellers tette blandingsskogen. 5 Konsekvenser av tiltaket 5.1 Alternativ Landskap, grønnstruktur og terreng Generelt Alternativ 0 viser fremtidig utvikling av området ved eksisterende situasjon. Det vil si at landskapet vil endre seg minimalt. Ved ingen utnyttelse av utredningsområdet vil terrenget være det samme, men den eksisterende blandingsskogen vil vokse seg større i begge utredningsområdene. Trærne vil bli høyere og bredere, samt stedvis utkonkurrere undervegetasjonen. Dyrelivet vil fortsatt være aktivt i området. Når skogen blir hogstklar er det også mulig at grunneierne ønsker å hugge hele/deler av skogen. Da vil landskapet endre seg fra en tett blandingsskog med lune små rom til store åpne felt. Deler av kantvegetasjonen omkring hogstarealene kan dø grunnet nytt miljø, og nye pionerarter vil vokse opp i hogstarealet. Hugget skog vil også trekke til seg andre dyre- og insektsarter enn de som tidligere oppholdt seg i den tette blandingsskogen. Ved eksisterende hogstareal vil sekundær suksesjon oppstå. Det vil si en gjenopprettelse av plantesamfunnet som eksisterte før hogst.

10 10/13 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING Område 1 Vest for Kampenesmyra i område 1 hvor det er etablert en steinfylling for underbygging av ny veg vil det stedvis etablere seg vegetasjon mellom steinene. Her vil nøysomme planter vokse opp. Den lavere vegetasjonen omkring steinfyllingen vil også vokse seg tett og frodig i de solfylte og åpne arealene Område 2 Vegetasjonen sør for område 2, langs Kampenesmyra, vil vokse seg tettere og høyere. Spesielt granene vil vokse seg høyere, noe som kan føre til at veiarealene vil bli trangere. Det ser ut til at det tas ut jordmasser i området langs Kampenesmosen i søndre del av område 2. Dersom dette fortsetter kan det endre forutsetningene for det kunstige tjernet som ligger nord for dette arealet. Tjernet kan da bli drenert og vannspeilet vil da forsvinne. 5.2 Alternativ Landskap, grønnstruktur og terreng Generelt Alternativ 1 innebærer utvikling av områdene 1 og 2 til tomter med nærings- og lagerbebyggelse. Utvikling av området til næringspark vil medføre negative konsekvenser for landskapet, grønnstrukturen og terrenget. En stor del av det kuperte terrenget i utredningsområdet vil bli planert for å få hensiktsmssige næringstomter. Landskapet vil få et mer monotont uttrykk, og bygninger vil bli dominerende blikkfang i nærområdet Område 1 For utvikling av område 1 er det tatt utgangspunkt i maksimale kotehøyder på +65 til +67 topp bygning (bygg maks.15 meter). I store deler av område 1 vil det være behov for store terrenginngrep for å planere ut området. Dette vil gjøre landskapet mer monotont og plant, men et slikt tiltak fører til mindre fjernvirkning, fordi området blir liggende lavere enn i dag. I tillegg vil tiltaket gi bedre tilpasninger til Kampenesmyra som ligger på ca. kote , samt tilstøtende eksisterende næringsområde som ligger vest for område 1 i ca. kotehøyde +51. Terrenginngrepet i område 1 vil være så stort at det er viktig å forsøke å bevare terrenget og vegetasjonen som ligger langs Iseveien. Dette vil bidra til umiddelbar skjerming av de nye næringsbygningene, og tiltakene vil da integreres bedre i området som består av mye kupert terreng og tett blandingsskog. I område 1 vil det være mulig å tilfredsstille kravene for universell utforming, dersom tomtene legges på et tilnærmet likt nivå. På grunn av høy utnyttelse av utbyggingsarealene er det liten plass til å ta opp høydeforskjeller, slik at det blir vanskelig å ta vare på eksisterende vegetasjon og

11 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING 11/13 terreng. Det vil derfor være viktig at ny grønnstruktur i området etableres med et mest mulig naturlig uttrykk for best mulig tilpasning til omkringliggende områder. Planlagt grønnstruktur i område 1 viser lineære belter med varierende bredde (5 til 12,5 meter) langs ytterkanten, gjennomgående grøntareal i midten, samt langs Iseveien i øst Område 2 I område 2 varierer maksimal kotehøyde fra +64,5 til +71 for topp bygning. Det er avsatt ulike terrengnivåer for de ulike næringstomtene. I hovedsak er tomtene satt til tre ulike nivåer som varierer med omkring tre meters høydeforskjell. 15 meter høye bygninger i område 2 vil gi mer fjernvirkning mot sør og øst enn område 1, som ligger lavere i terrenget. Dette kan føre til at næringsbyggene vil synes fra Iseveien og eksisterende boligtomter som ligger i nærområdet. Ved et slikt tiltak vil man være avhengig av god vegetasjonsskjerming, spesielt i innsynsvinkelen fra Iseveien og nærliggende boliger. Terrassering av de nye næringstomtene er på en annen side et mer skånsomt tiltak for landskapet, da det ikke vil være behov for store skjæringer når tomtene tilpasses terrengets naturlige helning. Internveienes høyder i området vil være avgjørende for hvilket terrengnivå man kan bygge hver enkel tomt på for å oppnå universell utforming. Om det bygges slik som planforslaget forutsetter vil det være utfordrende å oppnå universell utforming, siden de planerte tomtene varierer med tre meters høydeforskjell. Nedbygging av det kunstige tjernet innebærer at et viktig landskapselement, spesielt for dyrelivet, forsvinner. Det er 30 år siden det kunstige tjernet ble etablert, men det er uvisst om det vil fortsette å eksistere i 3 måneder eller 30 år til. Det bør vurderes om det kunstige tjernet kan integreres i plankonseptet så lenge det eksisterer. Det vises ingen grønnstruktur for område 2 i plankartet, men ved etablering av grønnstruktur i disse arealene vil det være viktig at vegetasjonen plasseres i høyde med byggene for å skjerme best mulig mot fjernvirkning. Artene bør være hurtigvoksende og bli minst like høye som byggene. 6 Avbøtende tiltak 6.1 Fjern-/nærvirkning Generelt For å begrense fjernvirkning bør det settes en øvre grense for topp høyde på bygg. Det bør imidlertidig også settes en øvre/nedre grense for prosjektert terreng for å skape et helhetlig landskap i hele utredningsområdet. For bygningsvolumene gjelder generelt at man bør forsøke å unngå store sammenhengende fasader mot sør og øst. For å begrense fjern- og nærvirkning bør det settes krav om at fasader skal brytes opp, enten i konstruksjonen eller med

12 12/13 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING visuelle effekter. Det bør benyttes farger og materialer som samsvarer med de naturlige omgivelsene. Det er viktig at det brukes vegetasjon for å motvirke et monotont næringsområde med store bygg som dominerer landskapsbildet Område 1 Område 1 vil være godt synlig fra Iseveien. Ved å bevare eksisterende terreng og vegetasjon i et belte mot Iseveien vil man motvirke stor nærvirkning. Fra Iseveien vil skogsområdet kunne se nærmest uberørt ut Område 2 I område 2 er det spesielt viktig at en prøver å begrense fjern- og nærvirkningen gjennom bygningenes utforming og ved bruk av vegetasjon, siden bygningene legges relativt høyt i terrenget. 6.2 Grønnstruktur og terreng Generelt Ved etablering av vegetasjon bør det være en blanding av sakte- og hurtigvoksende arter. Dette for å sikre at skjermingen oppnås så raskt som mulig, samtidig som det vil fungere over tid. I tillegg er det positivt at vegetasjonen har ulike sjikt. Dette vil også gi et mer naturlig vegetasjonsuttrykk. I tillegg bør det tilstrebes bruk av stedegne arter og settes krav til høyde på vegetasjonen som skal ha en skjermingsfunksjon. Vegetasjonsbeltene kan med fordel deles opp i separate soner og ha varierende bredder, for å skape et mer naturlig uttrykk. En slik løsning bidrar også til mer visuell oppdeling av næringsarealene. Samtidig som bredere vegetasjonsbelter vil gjøre vegetasjonen mer motstandsdyktig mot vær og vind. Generelt er det en fordel å ta vare på eksisterende vegetasjon i størst mulig grad, siden denne har vokst seg stor allerede, og på den måten gir god skjerming fra dag én. Å bevare allerede store trær vil være et viktig grep, spesielt i områder som vil få store bygg, da det kan ta lang tid å for ny vegetasjon å vokse seg stor. Det bør søkes å bevare landskapselementer (terreng/vegetasjon) der dette er mulig, for å bevare noe av områdets karakter og skape forbindelser til omgivelsene rundt. Dette vil gi området variasjon og særpreg, samt man får med litt av områdets tidligere preg i den nye utviklingen. Det vil også være positivt å ha vegetasjon i flere sjikt, både estetisk sett, og i forhold til skjermingseffekt og biologisk mangfold. I den grad det er mulig bør det også vurderes å slake ut skråninger mellom tomtene og tilstøtende areal, for å gi området et mest mulig naturlig uttrykk med myke overganger.

13 HOLTESKOGEN OG KAMPENESMYRA NORD NÆRINGSOMRÅDER - KONSEKVENSUTREDNING 13/ Område 1 Det vil være viktig å ta vare på terreng og vegetasjon i ytterkant mot Iseveien i område 1, slik at en naturlig skjermingseffekt inntrer umiddelbart når næringstomtene skal utbygges Område 2 For å få god effekt av en vegetasjonskjerm for de høytliggende arealene i område 2 må vegetasjonen etableres på samme nivå som bygget, slik at vegetasjonen kan dekke fasadene og ikke forsvinne i skråningene mellom de ulike tomtene. Det vil også være spesielt viktig i område 2 å lage gode overganger mellom de ulike terraserte tomtene for å etterstrebe et mest mulig naturlig samspill mellom det prosjekterte terrenget og det tilstøtende eksisterende terrenget. I tillegg vil det være gunstig for dyrelivet at det kunstige tjernet vil kunne opprettholdes, selv om dette ligger utenfor grunneiers kontroll grunnet privatrettslige forhold. Dyr, insekter etc. vil da sannsynligvis fortsatt kunne oppholde seg her uten for stor påvirkning. Dette er også et landskapselement som vil skape særpreg for området, og tilføre utbyggingsområdet opplevelsesverdi. 7 Vedlegg 1. Eksisterende situasjon (A3) 2. Snitt av eksisterende situasjon (A1) 3. Landskapsanalyse (A3) 4. Snitt av alternativ 0 (A1) 5. Snitt av alternativ 1 (A1)