Oslo, 15. August Innspill til ny handlingsplan for kultur og næring. Fra : Danse-og teatersentrum, att daglig leder Tove Bratten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo, 15. August 2012. Innspill til ny handlingsplan for kultur og næring. Fra : Danse-og teatersentrum, att daglig leder Tove Bratten"

Transkript

1 Oslo, 15. August 2012 Innspill til ny handlingsplan for kultur og næring. Fra : Danse-og teatersentrum, att daglig leder Tove Bratten Danse- og teatersentrum ble etablert som interesseorganisasjon i 1977, på initiativ fra både danse og teatergrupper i det frie scenekunstfeltet. Hovedmålet var å få etablert en støtteordning for scenekunstgrupper som arbeidet utenfor institusjonene. I tillegg skulle DTS arbeide for å synliggjøre fri scenekunst og skape gode visningsvilkår. Organisasjonen i dag Stiftelsen Danse- og teatersentrum (DTS) er i dag et nasjonalt kompetansesenter organisert som en nettverksorganisasjon. DTS har i dag 92 medlemsgrupper i nettverket. Disse kommer fra hele landet og representerer et mangfold av uttrykksformer; dans, performance, moderne opera, figurteater, tekstteater, musikkteater, fysisk teater, cross overs m.m. Aktivitetsradiusen i feltet er stor såvel internasjonalt som nasjonalt. De fleste av dem mottar midler over støtteordningene i Norsk kulturråd, og /eller fra andre offentlige såvel som private fonds. DTS er en organisasjon med 3 årsverk. DTS får driftsmidler over Kap 324, post 78, Kulturdepartementet. Stiftelsens hovedformål: Danse- og teatersentrum skal være det nasjonale kompetansesenteret som fremmer profesjonell scenekunst nasjonalt og internasjonalt, med vekt på fri scenekunst. Statens målsettinger for stiftelsen: Målsettingen for virksomheten i Danse- og teatersentrum er å fremme teater og dans som kunstnerisk uttrykksmiddel og å stimulere til økt interesse for dans og teater hos alle målgrupper. Eierskap og formidling: Formidling står sentralt for DTS. Stiftelsen eier i dag to aksjeselskap som formidler fri scenekunst: Black Box Teater som er en programmerende scene i Oslo, og Norsk Scenekunstbruk som er den nasjonale formidlingsaktøren for scenekunst i Den kulturelle skolesekken. Stiftelsen publiserer også nyhets- og informasjonssiden Scenekunst.no sammen med Norsk teater- og orkesterforening. I 2008 startet stiftelsen opp et stort informasjons- og adr: Storgt. 10b, 0155 Oslo tlf: url: fax: e: org:

2 dokumentasjonsprosjekt om den frie scenekunsten i Norge, Sceneweb. Om innspillet : Grunnlaget for vårt innspill til den nye handlingsplanen har vi hentet fra en nettverksundersøkelse som ble foretatt i løpet av sommeren. Vårt utgangspunkt er at kultur er næring. Våre medlemmer har alle et registrert organisasjonsnummer i Brønnøysund, og driver sine virksomheter ut fra næringsmessige forutsetninger, slik de ulike selskapsformene er regulert ved forskrifter og lov. Men i tillegg til normale forskrifter og lover, kommer krav tilknyttet støtte som gis på kunstnerisk grunnlag via offentlige fonds. Dette skaper et spesielt krevende rapporteringsssytem som det er grunnlag for å forbedre. I likhet med annen næring er scenekunstproduksjoner produkter som er avhengig av etterspørsel fra et interessert marked. Dette markedet er et sammensatt og estetisk betinget marked, enten vi snakker om det nasjonale eller det internasjonale markedet. Dette markedet har også sin egen økonomi, sine egne innganger, via åpne eller mer eller mindre lukkede nettverk, idet det ligger innenfor kultursfæren og reguleres av andre ting enn kun etterspørsel. Kulturfeltet er et offentlig regulert felt, men som virksomheter har kulturnæringene det ved seg at de hele tiden overskrider og kommer innpå andre områder enn sitt eget, i dette tilfellet scenekunstområdet. Eksempel på det er at et scenekunstkompani både produserer arbeidsplasser, organiserer seg i forhold til nasjonale og internasjonale nettverk, bidrar til at andre formål kan nå sine mål; eks Den kulturelle skolesekken, øke eksport av norsk scenekunst, bidra til å fremme Norge som kulturnasjon og skape internasjonale samarbeid, bidra til kunstnerisk kvalitet i distriktene, øke innovasjonstakten i scenekunstfeltet, skape nye publikumsopplevelser m.m. Man kan si at kultur som næring derfor innebærer større verdier enn seg selv, og gir et levende verdimessig overskudd større enn den intensjonen som lå til grunn for dem som produserte og formidlet uttrykkene. Med andre ord de produserer større samfunnsmessige verdier enn det som kan måles i det enkelte produkt. Frie scenekunstkompanier beveger seg i krysspillet mellom næringslivsbetingelser og kulturens egenverdi. Vi ser et vitalt entreprenørskap utfolde seg I dette spennet. Dette er det en nasjonal oppgave å stimulere! Vi mener derfor at staten ikke bare må forstå fri scenekunsts plass og betingelser i kulturlivet men erkjenne behovet for de spesielle næringsmessige sider feltet også har. Det er ingen motsetning mellom kultur og næring, snarere - med enkle grep kan disse to forankringene arbeide sammen også for frie scenekunstgrupper. Det frie scenekunstfeltet er et felt i vekst ( Teatercentrum i Sverige har 76 teatre dvs kompanier som medlemmer, til sammenligning) DTS sine medlemstall ligger støtt på ca 90 kompanier, forbundene melder om dominerende frilansmedlemmer kontra fast ansatte, kulturrådet melder om betydelig økning i kvalifiserte søknader. Interessen fra internasjonale arenaer øker jfr økt antall kvalifiserte søknader til Utenriksdepartementets

3 reisestøtteordning. Se vedlegg 1, Årsrapport reisestøtteordning Tidligere så man på feltet som en slags lekestue i norsk scenekunst, gruppene poppet opp og ble borte, det var liksom det frie scenekunstfeltets natur. Videre ble de sett på som kunstneriske alternativer til institusjonene. Idag ser vi at viljen til å skape bærekraftige og risikofylte kunstneriske bedrifter er tilstede, og evnen til å gjennomføre og utvikle disse over tid er udiskutabel. Og at grunnlaget for det hele er basert på ønsket om å sette egen kunstnerisk agenda ut fra eget kunstnerskap. Det er denne kombinasjonen av kunsterisk risikovilje, innovasjon,uttrykksvilje samt organisasjoinsmangfold som gjør at det frie scenekunsfeltet spiller en stor og viktig rolle i det totale norske scenekunstlandskapet idag. Faktabilde: Her har vi lagt inn tallene for Vi har ikke tall fra 2011 fordi få har administrative kapasitet til å melde inn disse før i løpet av høsten Når det gjelder medlemsundersøkelsen legger vi inn hovedfunnene herfra. Statistisk sentralbyrå har følgende tall for 2010: Institusjonene: publikummere. Antall viste forestillinger: De frie gruppene: publikummere. Antall viste forestillinger: Totalt: publikummere. Antall viste forestillinger: Det frie scenekunstfeltets publikumsandel i 2010 var dermed litt over 31,6 %, mens antall forestillinger var ca. 39,8 prosent. Men det frie feltet hadde bare cirka 5 % av statens bevilgninger til scenekunst. Til sammenligning: I 1996 sto den frie scenekunsten for 30 % av alle forestillinger, for 20% av publikum og hadde 3 % av bevilgningen. Tallenes tale er klar: For 2012 er det totalt innvilget mill. til kap. 324 Scenekunstformål, og avsetning til scenekunst under Norsk Kulturfond er på 106,3 millioner. Av denne summen går bare vel 70 prosent til direkte produksjonsstøtte til danse- og teatergrupper. Denne støtten vil dermed være i underkant av mill. eller på ca. 4,7 av det totale scenekunstbudsjettet. Det betyr at siden 1997 har produksjonsstøtten til det frie scenekunstfeltets ikke økt med mer enn 1,7 % - til tross for rapporter om det frie feltet, kulturmeldinger, scenekunstmeldinger og ikke minst Kulturløftene, både I og II! Tar vi med den indirekte støtten (dvs støtte til programmerende teatre, festivaler, organisasjoner osv) til det frie feltet, er de totale statlige bevilgninger til denne viktige delen av scenekunsten på til sammen 162, 62 mill., eller 9,47 prosent av det totale scenekunstbudsjettet. Dette feltet er med andre ord et felt som nettopp med henvisning til å få frem genuine kunstproduksjoner, er avhengig av at de midlene som til enhver tid avsettes her, brukes på en kunstnær og kunsteffektiv måte.

4 Medlemsundersøkelsen: Den representerer et utvalg av kompanier 22 stykker. Vi mener disse 22 kompaniene reporesenterer et godt bilde av feltet som sådan. De varierer i størrelse, omsetning og geografisk tilhørighet ved siden av at både teater, dans, performance, figurteater og blandingsformer. De stlørste kompaniene som Grenland Friteater og Jo Strømgren kompani (Plassert på scenekunstkapittelet på henholdsvis postene 74 og 55)er med til mindre virksomheter som omsetter for kr og som kun har stløtte over som Fond for utøvende kunstnere m-m. men ikke over Norsk kulturråd. Ingen mottar kun støtte fra et fond, men har en blandingsstøtte over flere fonds og ordninger, i noen tilfeller også supplert av fylker og nordisk/internasjonal støtte. Funn: Enkeltmannsforetak: 22,73 % AS: 22,73 % Stiftelser: 36,36% NUF: 4,55% Forening: 9,09 % Det er registrert 71,2 årsverk (lengre engasjementer) i dette materialet. Det understrekes at disse gjør mye gratisarbeid. Gjennomsnittlig har vi altså ca 4,7 årsverk Videre fant vi 345 frilansere (altså på korttidsengasjementer) hvilket gir et snitt på 20 frilansere per kompani. Men igjen her er variablene store fra de stlørste kompaniene som periodevis sysselsetter 116 frilansere og har 25, 8 fast ansatte til de minste som har 1 3 fast ansatte og knytter til seg 1 5 frilansere. Totalomsetningen var på mill kr. Det gir et snitt på men som vi påpekte innledningsvis det er store variabler i det økonomiske utgangspunktet, aktiviteten og dermed omsetningen. Hvilket også er et kjent trekk i det frie scenekunstmiljøet. I følge vår medlemsundersøkelse går så mye som mellom % av alle midlene man har fått på kunstnerisk grunnlag til administrative kostnader - inkludert mye dobbeltrapporteringer. Ved å igangsette spesialinnrettede lempinger på slike rapporteringskrav, slik man gjør for å stimulere andre næringer, vil vi kunne øke de kunstneriske resultatmulighetene i det frie feltet. Det ligger et potensiale av virkemidler her, som sammen med økte bevilgninger til kulturfondet, vil kunne bidra til å skape bærekraftige kunstneriske bedrifter på scenekunstfeltet i Norge. Vi ønsker med vårt innspill å få frem behovet for forenklinger og vil gi forslag som kan effektivisere det kunstneriske arbeidet og forenkle det administrative apparatet rundt de frie scenekunstnæringene. I tillegg foreslår vi tiltak som kan styrke kompetanseutviklingen ved drift av egne kunstneriske bedrifter.

5 Selskapsformene. I vårt materiale har vi sett at det er en sammenheng mellom selskapsform og tilgang til forutsigbare midler. Det vil si at enkeltmannsforetak med større grad av personlig risiko er valgt /og opprettholdt fordi man ikke har økonomi til å velge andre selskapsformer som man egentlig vurderer som mer hensiktsmessig. Her har vi registrert kun ett unntak som sier seg komfortabel med denne selskapsformen. I et AS eller en Stiftelse kan man være ansatt og få trygderettigheter m.m. man kan utøve et tydelig arbeidsgiveransvar ved behov, og man kan via AS inngå partnerskap med andre selskaper, uansett selskapsform. Ved siste endring av Aksjeloven med annet krav til kapital og rapportering, seiler AS formen opp som ideel og ønsket selskapsform, men få har tilgang til de trettitusen som nå skal til. De må spare, eller vinne i lotto. AS formen oppleves også som mest dynamisk og næringsvennlig også for ideelle AS, som er det vi snakker om. Altså AS der målet er kunsterisk og ikke økonomisk vinning. Stiftelsesformen var populær og den som også ble anbefalt av forbundene for flere år siden, da man ikke stilte noen spesielle kapitalkrav og den var selveiende Idag oppleves ideelle stiftelser som mer rigide og mindre dynamiske da endringsbehov i formål etc er vanskeligere å få i gjennom, for eksempel. På den annen side, stiftelser med lave ansettelseskostnader, har lempinger når det gjelder arbeidsgiveravgift etc. Men dette er det bare en Stiftelseshaver som påpeker. Kompanienes selskapsformer har også innvirkning på muligheten til å engasjere andre kunstnere i prosjekter over tid. Når valg av selskapsform styres av mulighetene støtteordningene gir for drift og ansettelser, ser vi som konsekvenser av innretningen på støtteordningene som virker mot andre målsettinger, som f eks å skape gode og bærekraftige kunstneriske bedrifter, som igjen gir gode levekår for kunstnerne, forutsigbarhet, gode visningsmuligheter I inn- og utland osv. En utvikling av ordningene må også bidra til at man får frem reelle valg av selskapsform slik at kompaniene som faktisk ønsker dette, kan påta seg arbeidsgiverrolle både for administrativt ansatte og kunstnerisk engasjerte. Mye av motviljen for å se ordningene i mer næøringsmessige perspektiver mener vi er historisk betinget; man har i en årrekke uttrykt motvilje mot å institusjonalisere fri scenekunst. Men hvordan definer vi institusjoner? Institusjoner er virksomheter som i høy grad eksisterer ut fra en politisk vilje, med nasjonal eller regional/lokal økonomi. Frie grupper er betinget av at kunstnerne selv velger hvem man vil arbeide med, hva man ønsker å sette opp og hvilken organisering man ser er mest fornuftig for dette.å kunne arbeide kontinuerlig er avgjørende for hvorvidt man lykkes i realiseringen av sitt kunstnerskap og avgjørende for å kunne slå gjennom i det markedet man opplever som sitt, enten det nå er Den kulturelle skolesekken, kulturhus, hjemmemarkedet og/eller det internasjonale markedet. Våre rapporter på gruppenes internasjonale arbeid viser en jevn og stødig økning av eksport av norsk scenekunst. Gjennom DTS sin forvaltning av UDs reisestøtteordning for scenekunstnere har vi bare fra opplevd

6 en dobbling i antall søknader. Ved første tildeling i 2008 var antallet 15, hvorav første tildeling i 2012 hadde hele 31 søknader om støtte til reise i forbindelse med visning av forestillinger i utlandet fra det frie feltet. Å arbeide for profesjonelle gode vilkår er ikke det samme som institusjonalisering. Å erkjenne frie scenekunstkompanier som kunstneriske næringer/bedrifter er ingen desevaluering av det kunsteriske arbeidet. Forslag til tiltak: Norsk kulturråd: 1. A Kulturrådets støtteordninger må åpnes for å innebære støtte til kontinuerlig drift. I dag er det kun den såkalte basisfinansieringen som anerkjenner dette. Mens andre ordninger relaterer sin støtte til selve prosjektarbeidet, selv om den som søker driver kontinuerlig virksomhet, altså følger et regnskapsår. Flere kompanier har også støtte til flere prosjekter, gitt i samme tildeling. Dermed griper Kulturrådets innretning på støttetildelingen, krav til rapportering, revisjon osv direkte inn i virksomheten, slik at kompaniene må lage ett system tilpasset støtteinstansen og ett annet tilpasset norsk regnskapslov. Får man støtte fra kulturrådet til et prosjekt, kan man bare regne utgifter knyttet til selve prosjektet, mens kompaniet som kunstnerisk bedrift arbeider kontinuerlig for å skape og gjennomføre sine prosjekter. I og med at man innen fri scenekunst velger hvem og hva og hvordan man produsere, vil man både kunne inngå langsiktige kunstneriske partnerskap, og endre samarbeidspartenerne fra gang til gang. Men man har ikke muskler til å påta seg et arbeidsgiveransvar, og dermed skape kunstneriske mer forutsigbare arbeidsplasser, dette er viktig også når man får tidsavgrenset prosjektstøtte (1 5 år i hht Kulturrådets tildelingspraksis) Dette er viktig å få på plass nå som Garantiinntekten er under endring. Flere av kompaniene rapporterer inn at det å ha fått GI (garanti-inntekten) virker som en stabilisator og fundament for kompaniet. Altså at GI fungerer som en bitteliten forutsigbar basisfinansiering. 1 B. Styrking av Produsentrollen. Det trengs yttreligere innsats som kan forsterke produsentrollen for det frie scenekunstfeltet, dette kan ses i sammenheng med styrking av driftsperspektivet som nevnt ovenfor. Dette fører til et mer kontinuerlig administrasjonsledd for kompaniene som i dag ikke mottar basisfinansiering fra NKR. En slik ordning kan selvsagt ikke gå på bekostning av bevilgningene til kunstproduksjonen, men er nødvendig for å frigi tid og kapasitet for kunstnerne til å skape kunst og gi bedre forutsetninger for kontinuitet. Sterkere fokus på produsentleddet i feltet vil også være et viktig bidrag i forhold til å få vist flere forestillinger og skaffe større nettverk i hele landet og internasjonalt. Riktignok er Norsk kulturråd i dag mer oppmerksom på produsentrollen mht økt profesjonalisering av feltet, men vi mener at dette ikke skjer i tilstrekkelig grad. 2.Fond for utøvende kunstnere: Ordningen må åpne for genreoversidelser

7 Her rapporteres det om at FFUK opprettholder en for rigid genreinndeling i sin innretning, hvilket betyr at mange søknader faller gjennom alle stoler. Er det ordningenes innretning som skal utvikle den norske kunstarenaen eller bør det være et mål at ordningene er så åpne og smidige som mulig, slik at de fanger opp entreprenørskap, genreoverskridelser o.l? Dette bør tas tak i og koster faktisk ingenting. 2. Koordinert rapportering: Forslag:koordinert årlig rapporting inkludert regnskap, revisjon på Alt Inn - uavhengig av hvor man har fått støtte fra. Prosjektbasert støtte revideres som en del av kompanienes årlige regnskap. Rapporteringen i eksempelvis Norsk kulturråd er fra 2009 lagt opp slik at på prosjektsstøtte må man rapportere reviderte regnskap per prosjekt. Når man så driver med regnskap og revisjon innenfor et kalenderår i tillegg, sier det seg selv at man her har lagt inn ett kompliserende og fordyrende krav. Sett fra kulturrådets tildelingspraksis kan dette være logisk, men fra en drivers synspunkt, der alt henger sammen med alt, virker det lite hensiktsmessig og betyr bare en ting ; unødig merarbeid på administrasjonssiden. Kompaniene søker og får ofte midler fra like fonds, som alle skal ha sine rapporter, reviderte regnskap osv. Ofte innen ulike rapporteringsmaler. Her må man kunne rydde opp og koordinere rapportering, slik at man har en årlig kostnad knyttet til regnskap og revisjon. 3. Redusert arbeidsgiveravgift for frie kunstneriske bedrifter. Forslag : legg kultur i samme kategorien som landbruk og fiske, og legg frie kulturbedrifter inn under sone III, tilsvarende 6,4%. 4. Innfør momsregnskap for virksomheter med en omsetning på over Moms: Dette har vært tatt opp av Norsk teater og orkesterforening tidligere, men vi mener at saken må opp igjen ut fra den økonomiske betydningen innføringen av momsregnskap vil ha for kompaniene. Vi mener dette perspektivet ikke har vært godt nok med i de tidligere diskusjonene. Vi mener dette kan ha sin årsak i manglende kunnskap og forståelse av kompaniene som kunstneriske bedrifter. Regnskapet vil bidra sterkt til å få frem kunsteffektivitet. 5. Forenkl muligheten til å ansette, hente inn internasjonale kunstnere og kompanier til samarbeidsprosjekter o.l Herunder la scenekunstvirksomheter slippe en ekstra 15% i beskatning ved slike internasjonale samarbeid. 6. Nye tiltak - stimulere til muligheter til bestillingsverk Vi ønsker også å peke på at fri scenekunst har et potensiale utenfor de tradisjonelle scenene og formidlingsnettverkene vi har i dette landet.

8 Kompaniene kan ha stor kapasitet til å bidra i samfunnet med alt fra forestillinger for bedrifter, evt stedspesifikt, for eksempel tilsvarende slik KORO opererer på billedkunstfeltet. Her kan det frie scenekunstfeltet ha bestillingsverk eller lignende for en nybygd skole eller et statlig bygg, som en type «utsmykning» som vises feks en uke? Gjennom slike tiltak mot andre næringer og evt næringslivet vil man kanskje i neste omgang også stimulere publikumstilstrømningen til scenene hvor de andre forestillingene spilles.

INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Fra Stiftelsen Danse-og teatersentrum Att: Tove Bratten, daglig leder.

INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Fra Stiftelsen Danse-og teatersentrum Att: Tove Bratten, daglig leder. Oslo 15.08.2014 INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Fra Stiftelsen Danse-og teatersentrum Att: Tove Bratten, daglig leder. OM DANSE- OG TEATERSENTRUM Stiftelsen Danse- og teatersentrum er et nasjonalt

Detaljer

Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten

Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten Jeg viser til hyggelig møte før påske. For å kunne sette Regjeringens Kulturløfte og dets virkninger i perspektiv,

Detaljer

Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten. Jeg viser til hyggelig møte før påske.

Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten. Jeg viser til hyggelig møte før påske. Oslo, april 2012 Til Enger-utvalget Fra Danse- og teatersentrum v/daglig leder Tove Bratten Jeg viser til hyggelig møte før påske. For å kunne sette Regjeringens Kulturløfte og dets virkninger i perspektiv,

Detaljer

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Innspill til Forsvars og utenrikskomiteen Meld St 19 (2012 2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats

Innspill til Forsvars og utenrikskomiteen Meld St 19 (2012 2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats Innspill til Forsvars og utenrikskomiteen Meld St 19 (2012 2013) Regjeringens internasjonale kulturinnsats Åpen Høring : Mandag 29. April 2013 Fra Stiftelsen Danse-og teatersentrum - en av de syv forvalterorganisasjonene

Detaljer

Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere

Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 21. juni 2013. Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 21. juni 2013 Innspill til Kulturløftet 3 fra Norske Dansekunstnere Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger, (NoDa)

Detaljer

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk Dramatikkens Hus 1. Bakgrunn Kulturdepartementets scenekunstmelding konkluderer med at opprettelsen av Dramatikkens Hus vil være et hensiktsmessig grep for å bedre vilkårene for ny norsk og samisk scenetekst/dramatikk.

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Fra Stiftelsen Danse-og teatersentrum Att: Tove Bratten, daglig leder.

INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Fra Stiftelsen Danse-og teatersentrum Att: Tove Bratten, daglig leder. Oslo 15.08.2014 INNSPILL TIL UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI Fra Stiftelsen Danse-og teatersentrum Att: Tove Bratten, daglig leder. OM DANSE- OG TEATERSENTRUM Stiftelsen Danse- og teatersentrum er et nasjonalt

Detaljer

Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund

Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund Til Norsk Kulturråd Fra Norsk Dramatikkfestival og Norske Dramatikeres Forbund SØKNAD TIL KUNSTLØFTET Videreføring av prosjektet: Norsk Barneteaterakademi Søknadssum: 580 000 Bakgrunn: Vi viser til vår

Detaljer

5. Scenekunst, teater og dans

5. Scenekunst, teater og dans Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar

Detaljer

-ÅRSRAPPORT 2007- HOVEDTREKK

-ÅRSRAPPORT 2007- HOVEDTREKK -ÅRSRAPPORT 2007- HOVEDTREKK DANSE- OG TEATERSENTRUMS årsrapport refererer til handlingsplanen og de mål denne formulerer og tilsagnsbrevet fra Norsk kulturråd der følgende målsettinger er formulert for

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Hus for kultur Hva skal vi fylle husene med og hvordan? Morten Walderhaug Kulturhussjef Bærum Kulturhus

Hus for kultur Hva skal vi fylle husene med og hvordan? Morten Walderhaug Kulturhussjef Bærum Kulturhus Hus for kultur Hva skal vi fylle husene med og hvordan? Morten Walderhaug Kulturhussjef Bærum Kulturhus Kort om Bærum Kulturhus Organisert som kommunal driftsenhet Programmere og drifte: Bærum Kulturhus,

Detaljer

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Hva finnes av støtteordninger? SØKNADSKRIVING Hva bør en søknad inneholde? Hva kan jeg søke til? Hvor kan jeg søke? Lokale/ regionale ordninger Nasjonale ordninger Internasjonale ordninger Private fond

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres ref Vår ref 14/2614- Dato 19.06.2014 Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler for skoleåret 2014-2015

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger

Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Søknad om tilskudd til frivillig aktivitet Skjema for basisopplysninger Skjemaet skal utgjøre side 1 i søknaden. Lag helst én fil av skjema, søknad og eventuelle vedlegg. Det forutsettes at man ved innsendelse

Detaljer

Melding til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen innspill fra Norsk teater- og orkesterforening

Melding til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen innspill fra Norsk teater- og orkesterforening Utenriksdepartementet avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll Kopi: Kulturdepartementet Vår ref.:10/65/ud/st Dato: 15. november 2012 Melding til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Foto: Ivar Kvaal Musikerordningen Formål: Stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon, og styrke rammevilkårene for profesjonelle musikere Profesjonelle utøvere, ensembler, grupper og artister

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer

Scenekunsten i Kulturløftet. av Anne Britt Gran og Sigrid Røyseng

Scenekunsten i Kulturløftet. av Anne Britt Gran og Sigrid Røyseng 1 Scenekunsten i Kulturløftet av Anne Britt Gran og Sigrid Røyseng 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Scenekunstfeltets opplevelse av Kulturløftet - hva sier høringsuttalelsene?... 4 2.1 Scenekunstens

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Vurdering av Vestfold fylkeskommunes eierskap i Telemark og Vestfold regionteater AS

Vurdering av Vestfold fylkeskommunes eierskap i Telemark og Vestfold regionteater AS Arkivsak-dok. 201200901-3 Arkivkode ---/C33 Saksbehandler Rolf Olsen Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for kultur og helse 11.06.2012 19/12 Fylkestinget 21.06.2012 39/12 Vurdering av Vestfold fylkeskommunes

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013. NTO 6. juni 2014

NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013. NTO 6. juni 2014 1 NTO-MEDLEMMENES GAVE- OG SPONSORINNTEKTER STATUS 2013 NTO 6. juni 2014 Hovedtall 2013 Siden 2005 har Norsk teater- og orkesterforening (NTO) utarbeidet årlige oversikter over medlemmenes sponsor- og

Detaljer

Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Totalt Teater og opera Frie danse- og teatergrupper

Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Totalt Teater og opera Frie danse- og teatergrupper Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127 5. Scenekunst 2,7 millionar besøk på teater- og danseframsyningar 5.1. Nokre resultat Teater og opera og dans ser ut til å vere attraktive tilbod innanfor

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN

Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Sak til BKFH årsmøte 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN Forslagsstiller: Berit Hartveit Forslaget er utarbeidet i dialog med følgende kunstnere med atelier i Møllendalsveien 17: Arne Bakke, Hilde Skjeggestad,

Detaljer

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

Kulturdepartementet v/ avd. dir. Heidi Karlsen Postboks 8030 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo, 01.07.2013

Kulturdepartementet v/ avd. dir. Heidi Karlsen Postboks 8030 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo, 01.07.2013 Kulturdepartementet v/ avd. dir. Heidi Karlsen Postboks 8030 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 01.07.2013 HØRINGSUTTALELSE OM KULTURUTREDNINGEN 2014 Vedlagt følger Norsk Skuespillerforbunds uttalelse

Detaljer

www.scenekunstbruket.no Vår visjon: Scenekunst i hele Norge

www.scenekunstbruket.no Vår visjon: Scenekunst i hele Norge www.scenekunstbruket.no Vår visjon: Scenekunst i hele Norge scenekunstbruket feb2013 - formidle forvalte kompetanse www.scenekunstbruket.no Stikkord til slide 2 Hvem er Scenekunstbruket: Den største landsdekkende

Detaljer

ÅRSMELDING. 2012 for

ÅRSMELDING. 2012 for ÅRSMELDING 2012 for DAGLIG LEDERS ÅRSRAPPORT ASSITEJ Norges mål er å styrke sin rolle som internasjonal døråpner og faglig møteplass. ASSITEJ Norge har i tråd med Strategisk plan arbeidet for å nå målene

Detaljer

Strategiplan NJF 2007-2011 1

Strategiplan NJF 2007-2011 1 Strategiplan NJF 2007-2011 1 Innledning Strategiplanen for Norsk jazzforum har frem til 2006 vært to-årig. Fra 2007 ble planperioden utvidet til å gjelde fram til 2011. Handlingsplanen baseres på strategiplanen,

Detaljer

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012

Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 Samstemt! prioriteringer for statsbudsjettet 2012 2 Samstemt - og i takt med tiden! Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten

Detaljer

Handlingsplan FOR SCENEKUNST 2007-2010

Handlingsplan FOR SCENEKUNST 2007-2010 Handlingsplan FOR SCENEKUNST 2007-2010 INNHOLD Innledning...5 1. Visjon og målsettinger...6 1.1 Visjon 1.2 Målsetninger 2. Om planen...7 2.1 Begrepsavklaring 2.2 Definisjon av Scenekunst 2.3 Begrensning

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Studentbedrift. Høyere utdanning. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Studentbedrift Høyere utdanning Agenda Entreprenørskap i utdanning Hva er Studentbedrift? Hvorfor drive Studentbedrift? Arrangementer og muligheter gjennom SB-året Entreprenørskap i utdanning (EiU) (Handlingsplan

Detaljer

FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov. Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole

FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov. Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole Fra KULTURUTREDNINGEN 2014, 12.21.. har det i lang tid vært et samvirke mellom det profesjonelle og det frivillige

Detaljer

Handlingsprogram 2014 2017

Handlingsprogram 2014 2017 Handlingsprogram 2014 2017 Vedtatt i styremøte 6. desember 2013 Barn Kunst, kultur og kreativitet Kristiansand kommune har etablert stiftelsen Cultiva med en kapitalbase på 1 500 MNOK. Cultiva vil bidra

Detaljer

Måloppnåelse og resultater

Måloppnåelse og resultater Årsrapport 2010 Innledning 2010 ble et år med store økonomiske utfordringer, god utvikling av publikum, og arbeid med utvikling av organisasjonen og stab. Påtroppende kunstnerisk leder Arne Fagerholt trakk

Detaljer

Høring - Utredning om kunstnerøkonomi

Høring - Utredning om kunstnerøkonomi Kulturdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/424 074-15 OL 8. mai 2015 Høring - Utredning om kunstnerøkonomi Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 11. februar 2015. MFO er i hovedsak tilfreds

Detaljer

Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport. 1. Introduksjon. 2. Kjønnsfordeling respondenter

Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport. 1. Introduksjon. 2. Kjønnsfordeling respondenter Medlemsundersøkelse 2011, Utdrag rapport Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport 1. Introduksjon Rapport fra NSF medlemsundersøkelse 2011. Undersøkelsen ble sendt til alle medlemmer med e-post, og vi

Detaljer

Kultur og næring i Møre og Romsdal

Kultur og næring i Møre og Romsdal Kultur og næring i Møre og Romsdal Seminar Molde 26 mars 2008 Av Arild Hervik Kulturmomsutvalget Enstemmig utvalg foreslår bred modell for idrett og kulturområdet med 8% moms og fullt fradrag inngående

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Kulkom. 26. mars 2014. Janne Stang Dahl

Kulkom. 26. mars 2014. Janne Stang Dahl Kulkom 26. mars 2014 Janne Stang Dahl Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet er en pådriver for nye kunst og kulturprosjekter driver utviklingsarbeid er en rådgiver for staten i

Detaljer

3.7 Organisasjon og selskapsformer

3.7 Organisasjon og selskapsformer 3.7 Organisasjon og selskapsformer Målsetting med temaet: de mest vanlige organisasjons- og selskapsformer Hva er ditt behov? Er du alene eller flere? Hva slags risiko medfører etableringen for deg og

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

1. Innledende, overordnede kommentarer om dansekunsten - generelle merknader

1. Innledende, overordnede kommentarer om dansekunsten - generelle merknader Kulturdepartementet e-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 1. juli 2013 Høringsuttalelse til Kulturutredningen 2014 fra Norske Dansekunstnere Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger,

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE. Videre blir vi bedt om å vurdere relevansen av kulturpolitikken sett i lys av samfunnsutviklingen.

HØRINGSUTTALELSE. Videre blir vi bedt om å vurdere relevansen av kulturpolitikken sett i lys av samfunnsutviklingen. NORSK SKUESPILLERFORBUND Welhavens gate 1, 0166 OSLO * Tlf: 21 02 71 90 * Fax: 21 02 71 91 Bankgiro 8101 11 30666 * Org.nr. 871096422 MVA nsf@skuespillerforbund.no * www.skuespillerforbund.no Oslo, 29.

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

d-trøndelag Teater AS

d-trøndelag Teater AS Presentasjon d-trøndelag Teater AS Ketil Kolstad -teatersjef- Stiklestad, 01.12.2014 Om virksomheten historikk/bakgrunn - «Den nordtrønderske modellen» - Startet som teaterverksted 1983 - Navneskifte på

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer

Matti Lucie Arentz Styreleder // Forbundet frie Fotografer Til Kulturdepartementet Enger- utvalget Oslo 1. november 2012 Forbundet Frie Fotografer (FFF) takker for invitasjonen til å komme med innspill til Kulturutredningen 2014. Vedlagt finner dere to vedlegg;

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd

Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Retningslinjer for tildeling av kulturtilskudd Administrativt delegeringsreglement, vedtatt av rådmannen 1. august 2009, omhandler videredelegering av rådmannens myndighet til underordnede virksomhetsledere/seksjonsledere.

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst

Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst Årsrapport 2011 Stiftelsen BEK 2011 BEK Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst - er et tverrfaglig ressurs- og kompetanse- senter for arbeid med kunst

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Katedral, paviljong og børs

Katedral, paviljong og børs Katedral, paviljong og børs En evaluering av UDs delegerte støtteordninger og av støtten til Music Export Norway Ole Marius Hylland og Ola K. Berge Mandat og utgangspunkt En evaluering av UDs delegerte

Detaljer

Arnfinn Bjerkestrand Slowpoke Management Org nr.: 993 844 861 kurs@arnfinnbjerkestrand.no. +47 91684281 Arnfinn Bjerkestrand

Arnfinn Bjerkestrand Slowpoke Management Org nr.: 993 844 861 kurs@arnfinnbjerkestrand.no. +47 91684281 Arnfinn Bjerkestrand Slowpoke Management Org nr.: 993 844 861 kurs@arnfinnbjerkestrand.no +47 91684281 Før du skriver søknaden; Les kriteriene! Objektive kriterier? Skjønnskriterier? Sjekk tilskuddsnivå Se hvem som har fått

Detaljer

St.meld. nr. 32 (2007 2008) Bak kulissene

St.meld. nr. 32 (2007 2008) Bak kulissene St.meld. nr. 32 (2007 2008) 2 St.meld. nr.? 2007 2008 scenekunst i Norge St.meld. nr. 32 (2007 2008) Tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet av 20. juni 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

Bergen 25. mai 2009,Vestlandkse Kunstindustrimuseum, Kinasamlingen Arrangør Bergen kommune

Bergen 25. mai 2009,Vestlandkse Kunstindustrimuseum, Kinasamlingen Arrangør Bergen kommune Referat Scenekunst Exit Norge Konferanse om eksport av norsk scenekunst Bergen 25. mai 2009,Vestlandkse Kunstindustrimuseum, Kinasamlingen Arrangør Bergen kommune Velkommen til et spørrende og undersøkende

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen

Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Kulturskolens prosjektarbeid VELKOMMEN til produksjonsplanlegging i kulturskolen Tilrettelegging Muligheter Kvalitet Omsorg Rammer Ressurser Verktøy Kulturskolens prosjektarbeid Hvordan planlegger vi dette?

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER 1 Generelt DE FRIVILLIGE ORGANISASJONER ER EN AV HAMMERFEST KOMMUNES VIKTIGSTE RESSURS FOR Å NÅ KULTURPOLITISKE

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004

4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004 Kulturstatistikk 2004 Scenekunst, teater og dans 4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004 I 2004 hadde norske teater og opera 8 149 framsyningar, ein auke på 627 i forhold til 2003. Samstundes

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Samarbeidskontrakt. mellom. scenekunstkompani

Samarbeidskontrakt. mellom. scenekunstkompani Samarbeidskontrakt mellom scenekunstkompani og institusjon Utarbeidet i et samarbeid mellom Norsk skuespillerforbund, Danse- og teatersentrum og Norsk teater- og orkesterforening 1 1 AVTALENS PARTNERE

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 Dep., 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet Rundskriv:6/10 Dato:21.12.09 Saksnr: 09-01910 Besøksadresse:

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Østafjelske kompetansesenter for musikk

Østafjelske kompetansesenter for musikk Østafjelske kompetansesenter for musikk Retningslinjer fra statlig hold Det overordnete mål for kompetansesentrene er å drive kompetanseutvikling i hele det frie profesjonelle feltet. De kompetansehevende

Detaljer

Strategi. Dans i hele landet. Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge

Strategi. Dans i hele landet. Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge Strategi Dans i hele landet Status, utfordringer og strategier for videre utvikling av profesjonell dans i Norge Forsidefoto Ii dan dieđe mas dat boahta Foto: Elle Sofe Henriksen / Johtti kompani Strategi

Detaljer