Melding til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen innspill fra Norsk teater- og orkesterforening

Transkript

1 Utenriksdepartementet avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll Kopi: Kulturdepartementet Vår ref.:10/65/ud/st Dato: 15. november 2012 Melding til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen innspill fra Norsk teater- og orkesterforening Vi viser til Utenriksdepartementets hjemmesider der kulturlivet inviteres til å bidra med innspill til den varslede meldingen til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) har ved flere anledninger tatt til orde for en samlet gjennomgang av kulturpolitiske og utenrikspolitiske virkemidler og tiltak for å fremme internasjonalt samarbeid og utveksling av scenekunst med andre land. Dette omfatter både finansiering av institusjoner, frie produksjonsenheter, festivaler og visningsarenaer, særskilte støtteordninger, samt tiltak for kompetansebygging og informasjonsvirksomhet. Vi har særlig påpekt behovet for å vurdere ansvarsdelingen mellom Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet. Foreningen er positiv til at det er satt i gang et arbeid med å gjennomgå den internasjonale kulturinnsatsen. Likevel stusser vi på meldingens innretning og har vanskelig for å tyde den forløpige informasjonen som er tilgjengelig på Utenriksdepartements nettsider. Noen steder kan vi lese at Stortingsmeldingen vil trekke opp hovedprioriteringene for regjeringens internasjonale kulturinnsats fremover, forankret i både kulturpolitikken og i arbeidet for norske interesser. Andre steder kan vi lese at Meldingen vil stake ut retningen for regjeringens samlede innsats for å fremme norsk kultur i utlandet og kultur som utenrikspolitisk virkemiddel. Det sistnevnte stemmer overens med det inntrykket vi fikk etter departementets kontaktmøte i september. Dette oppfatter vi som opplegg for to forskjellige meldinger. Den første er i tråd med den helhetlige gjennomgangen som NTO lenge har etterspurt. Den andre er langt snevrere og dermed mindre relevant i forhold til NTOs hovedperspektiv. Vi kan vanskelig se at en begrenset gjennomgang av regjeringens innsats for å fremme norsk kultur i utlandet og kultur som utenrikspolitisk virkemiddel i noen særlig grad kan bidra til å møte de samlede utfordringene knyttet til internasjonalt samarbeid innenfor musikken og scenekunsten. Den første versjonen vil imidlertid innebære et omfattende og tidkrevende arbeid. Med de foreløpige tidsrammene som er satt for den varslede meldingen, har vi vanskelig for å forstå at det kan være mulig å fremskaffe tilstrekkelig kunnskap som grunnlag for en seriøs vurdering av den samlede politiske innsatsen på området. Innenfor de tidsfristene som er satt, er det heller ikke mulig, verken for NTO eller for våre medlemsinstitusjoner, å bidra med så grundige innspill som vi mener at dette viktige temaet fortjener. Vi vil derfor oppfordre til en prosess som muliggjør en grundig og helhetlig gjennomgang av politiske virkemidler for å fremme internasjonalt kultursamarbeid, og som gjør det mulig også for

2 2 kulturlivet å bidra på en ordentlig måte. Nedenfor følger våre foreløpige innspill, og flere av forslagene tar til orde for nærmere utredning av bestemte spørsmål. En mer omfattende beskrivelse av musikk- og scenekunstinstitusjonene internasjonale virksomhet blir ettersendt. INTERNASJONAL VIRKSOMHET PÅ MUSIKK- OG SCENEKUNSTFELTET Internasjonalt samarbeid innenfor musikken og scenekunsten finner sted på forsjellige måter. Flere av institusjonene samarbeider i dag internasjonalt bl.a. gjennom deltagelse i europeiske og nordiske samarbeidsprosjekt eller nettverk og utviklingsprosjekter i land i sør, i form av utenlandsturnéer, internasjonale gjestespill, oppsetting av utenlandsk dramatikk og fremføring av utenlandske verk, utveksling av dirigenter, regissører, koreografer, scenografer og annen kunstnerisk kompetanse. Med en økende grad av internasjonalisering av utdanningsfeltet, rekrutteres det også stadig flere kunstnere og andre fagpersoner som helt eller delvis er utdannet i utlandet. Internasjonalt kultursamarbeid handler altså om mye mer enn utenlandsturneer. Og det handler like mye om å bringe internasjonale impulser og kompetanse til Norge som å fremme norsk kultur i utlandet. Det er en slik gjensidig utveksling som gjør at de norske musikk- og scenekunstmiljøene i økende grad er en del av og i dialog med det internasjonale miljøet. NTOs medlemmer er en sammensatt gruppe institusjoner med ulike ambisjoner og ulike forutsetninger for internasjonalt samarbeid. Mens en del av institusjonene er konsentrert om sitt hjemlige publikum, er internasjonal formidling en viktig del av virksomheten for andre. Det er også verdt å påpeke at de institusjonene som er underlagt statens mål- og resultatsyring har som oppdrag å gjøre musikk og scenekunst tilgjengelig for flest mulig. Ofte kan krav om høye publikumstall og formidling til et hjemlig publikum være vanskelig forenlig med internasjonal formidling, innenfor de ressursene institusjonene har til rådighet. Alle små og store institusjoner kan nødvendigvis ikke ha en utstrakt internasjonal virksomhet. Det er likevel nødvendig at det legges bedre til rette for de virksomhetene som har internasjonale ambisjoner, og at det samtidig føres en politikk som kan oppmuntre flere til å samarbeide internasjonalt. UTFORDRINGER OG FORSLAG TIL TILTAK Ansvarsfordeling og samordning mellom departementene I Telemarksforskings evaluering av UDs delegerte støtteordninger, Katedral, paviljong og børs, anbefales en grundig utredning av den utenrikskulturelle virksomheten som helhet, særlig med tanke på en gjennomgang av forvaltningsmessig og politisk ansvarsdeling. En slik gjennomgang er viktig for å tydeliggjøre hvilke prinsipper og hvilke formål som skal ligge til grunn for den utenrikskulturelle satsingen. I St.meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene er bredt samarbeid og utveksling av scenekunst med utlandet formulert som et kunstpolitisk mål knyttet til kvalitet, utvikling og fornyelse. Likevel er det i dag Utenriksdepartementet som har hovedansvaret for internasjonal promotering av norsk kunst, mens Kulturdepartementet har ansvar for formidling av utenlandsk kultur til Norge.

3 3 En slik ansvarsdeling gir ikke uten videre seg selv. Det er behov for en gjennomgang av ansvarsdelingen mellom departementene både for å sikre at den utenrikskulturelle satsingen er forankret i kunstfaglige kriterier og for å sikre en samordnet politikk, som tar hensyn til at internasjonal virksomhet handler om gjensidig utveksling. Forslag til tiltak: Det foretas en grundig utredning av politisk og forvaltningsmessig ansvarsdeling på det utenrikskulturelle området. Støtteordninger I Katedral, paviljong og børs påpekes det at i formålene med de ordningene og den støtten som skal vurderes i denne evalueringen, er det for oss åpenbart at de ulike målene, i alle fall i praksis, kombineres. Mens det på policynivå er en vesentlig vekt på omdømmebygging, er det på praksisnivå en vesentlig vekt på arbeid med kunst og kultur som sådan, med en tiltro til at omdømmeeffekter følger med som gevinst av dette arbeidet. Slik har det vært siden 2003, etter at ansvaret for forvaltningen av støtteordningene ble delegert til organisasjoner på kunstfeltet. Midlene forvaltes på en armlengdes avstand fra departementet og kunstfaglige kriterier er avgjørende i fordelingen av midlene. I dag er imidlertid institusjoner som mottar årlig statlig driftstilskudd i det vesentlige avsondret fra reisestøtteordningene innenfor musikk og scenekunst. Institusjonene har som hovedregel heller ikke mulighet til å søke kulturfondsmidler, herunder Kulturrådets ordning for formidling av scenekunst som også skal stimulere til visninger av viktige utenlandske forestillinger i Norge. For orkestrene ble UDs turnéstøtte avviklet i 2006 uten noen form for kompensasjon, og Kulturdepartementets turnéstøtteordning for orkestrene, DNO&B og Det Norske Kammerorkester ble lagt inn i rammetilskuddet i I dag finnes det altså ingen særskilte støtteordninger for å fremme internasjonalt samarbeid som er søkbare for institusjonene, og det forventes at internasjonal turnévirksomhet og gjestespill skal finansieres innenfor rammetilskuddet. Økonomien legger begrensninger på turnévirksomheten. Det er ikke mulig å gjennomføre internasjonale turneer eller gjestespill innenfor institusjonenes egne rammer uten at denne virksomheten går på bekostning av produksjon og formidling til publikum i Norge. Utover finansieringen fra inviterende part, er orkestrenes internasjonale turnévirksomhet for en stor del avhengig av sponsormidler og ad hoc finansiering fra UD. For teatrene er sponsormidlene marginale. Ofte må det takkes nei til attraktive invitasjoner, og de gjestespillene som gjennomføres er for en stor del de som Utenriksdepartementet eller den enkelte utenriksstasjon finner interessante. Forvaltningen av de midlene som er tilgjengelige for teatrene og orkestrene er delvis knyttet direkte opp mot Utenriksdepartementets politikk og er delvis personavhengig i den forstand at prioriteringene følger enkelte tjenestemenns interesser, engasjement og kunnskap. Praksisen mangler med andre ord en armlengdes avstand mellom politikk/forvaltning og kunsten.

4 4 På denne bakgrunnen etterlyser NTO en utenrikskulturell satsing hvor armlengdesprinsippet gjelder for hele det profesjonelle musikk- og scenekunstområdet, og hvor kunstnerisk kvalitet er det styrende kriteriet. Det er viktig at også institusjonene har kunstnerisk frihet til å planlegge internasjonal virksomhet ut fra egne premisser, og at de ikke primært er avhengige av å rette denne virksomheten direkte inn mot UDs norgesprofilering for å få realisert prosjekter. Samtidig er det behov for å gjennomgå eksisterende støtteordninger med blikk for de endringene som har skjedd i norsk scenekunst de siste tiårene. Det er viktig at ordningene ikke bidrar til å sementere historiske skiller mellom institusjonene og de uavhengige miljøene, men at de er best mulig tilpasset behovene i hele feltet og innrettet på en måte som fremmer samarbeid. I dag er det Musikkinformasjonssenteret (MIC) som forvalter UDs støtteordninger på musikkområdet og Danse- og teatersentrum (DTS) som forvalter støtteordningene innenfor scenekunsten. Mens MIC er et uavhengig informasjonssenter påpekes det i Katedral, paviljong og børs at DTS er en organisasjon som skiller seg noe ut blant de syv forvalterorganisasjonene, både gjennom at det er en medlemsorganisasjon og gjennom at det er en organisasjon som skal arbeide for interessene til den ikke-institusjonaliserte, såkalt frie scenekunsten. NTO har ingen innvendinger mot DTSs praktiske forvaltning av støtteordningene etter dagens retningslinjer. På et prinsipielt grunnlag er vi likevel kritiske til at et en interesseorganisasjon som representerer en avgrenset del av scenekunstfeltet ivaretar forvaltningsoppgaver og fungerer som rådgivende organ for UD i saker som vedrører flere aktører enn medlemmene. Selv om DTS i dag er etablert som en stiftelse og presenterer seg som "et nasjonalt kompetansesenter organisert som en nettverksorganisasjon", har organisasjonen fortsatt medlemmer (medlemsnettverk) og fungerer som interesseorganisasjon for "den frie scenekunsten". DTS representerer ikke de faste teatrene, og organisasjonens funksjon som UDs og utenriksstasjonenes formaliserte samarbeidspartner mangler dermed legitimitet og tillit i en stor del av scenekunstfeltet. Etter at Norsk teaterunion ble nedlagt finnes det ingen samlende paraplyorganisasjon eller noe uavhengig organ à la MIC, OCA eller NORLA. Etter vårt syn er det behov for å se nærmere på mulige organisatoriske løsninger som kan bidra til en bedre forvaltning av offentlig støttede oppgaver på scenekunstområdet. Vi mener det er avgjørende at det faglige ansvaret for å promotere norsk scenekunst internasjonalt ligger til et organ, eller er forankret i en form for samlende samarbeid à la tidligere Norsk teaterunion, som representerer hele den profesjonelle scenekunsten, og at UDs formaliserte samarbeidspartner på scenekunstområdet har legitimitet og tillit i hele feltet. Forslag til tiltak: Utenriksdepartementets støtteordninger for formidling av musikk og scenekunst og Kulturrådets ordning for formidling av scenekunst utredes nærmere med sikte på å utvikle støtteordninger som er søkbare også for institusjonene, og som legger til rette for samarbeid mellom institusjonene og de uavhengige produksjonsmiljøene. Samtidig må ordningene styrkes betraktelig for å sikre at en slik åpning ikke går utover ressursene til de uavhengige miljøene.

5 5 Det er viktig at støtteordningene både kan styrke formidlingen av norsk musikk og scenekunst i utlandet og stimulere til presentasjon av viktig utenlandsk musikk og scenekunst i Norge. Midlene må forvaltes på en armlengdes avstand fra politikken og forvaltningen, og kunstfaglige kriterier må være avgjørende for fordelingen av midlene. Samtidig må det sikres at forvaltningen av ordningene har legitimitet og tillit i hele musikk- og scenekunstfeltet. Informasjon I Katedral, paviljong og børs blir det foreslått at det settes i gang et arbeid med å etablere et eksportkontor for scenekunst etter modell av NORLA og OCA og i lys av den varslede sammenslåingen av MIC og MEN. Vi viser til Bergen kommunes tidligere forslag om etablering av Scenekunst Exit Norge, et informasjons- og kompetansesenter for internasjonal formidling av norsk scenekunst, og NTO/NTLFs vedlagte høringsuttalelse til forslaget. Forslag til tiltak: Forslaget om et eget informasjonssenter for scenekunsten utredes nærmere innenfor en samlet gjennomgang av kulturpolitiske og utenrikspolitiske virkemidler for å fremme internasjonalt samarbeid og utveksling av scenekunst med andre land. Festivaler Festivalene spiller en viktig rolle for internasjonaliseringen av norsk scenekunst. Flere av scenekunstfestivalene har et internasjonalt orientert program og fungerer som møteplasser for norske og utenlandske scenekunstnere samtidig som de bidrar til å sette et internasjonalt søkelys på det norske scenekunstfeltet. De fleste scenekunstfestivalene arrangeres av institusjoner og har dermed også betydning for virksomhetenes internasjonale kontaktflater og innvirkning på det ordinære repertoaret. Men fordi festivalene er integrert i institusjoner med årlig driftsstøtte, faller de som hovedregel utenfor Kulturrådets festivalstøtteordning. En gjennomgang av den utenrikskulturelle innsatsen bør også omfatte scenekunstfestivalenes finansieringssituasjon. Forslag til tiltak: Som en del av den utenrikskulturelle innsatsen vurderes tiltak for å sikre det økonomiske grunnlaget for internasjonalt orienterte scenekunstfestivaler. De programmerende teatrene De tre programmerende teatrene Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden har gjennom en årrekke opparbeidet seg en internasjonal kontaktflate som i norsk sammenheng er unik. De tre teatrenes kompetanse og nettverkskontakter er etterspurt av andre norske aktører og har betydning for scenekunstfeltet over hele landet gjennom samarbeid med andre institusjonsteatre og kunstfestivaler. De programmerende teatrene presenterer både internasjonale prestisjenavn og utenlandske og norske grupper som det er gryende interesse for. Dette gir seg utslag i at internasjonale programmatører i stadig større grad viser interesse for det som skjer på teatrenes scener. Samtidig driver de programmerende teatrene et aktivt rekrutteringsarbeid. Gjennom rekrutteringsarbeidet og velutviklede internasjonale kontaktflater bidrar teatrene til at flere

6 6 kompanier og forestillinger får et videre liv på den internasjonale arenaen gjennom invitasjoner til andre teaterhus og festivaler. Både som formidlere og co-produsenter av scenekunst med et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt, og i kraft av den kompetansen de besitter, har de programmerende teatrene en betydning for utviklingen i scenekunsten som ikke gjenspeiles i bevilgningsnivået. Disse teatrene fikk et nødvendig økonomisk løft i 2009, men bevilgningene har siden stagnert, og de kan heller ikke lenger søke Kulturrådet om prosjektmidler. For å opprettholde aktiviteten har de programmerende teatrene fortsatt behov for økte programmeringsmidler. En styrking av de programmerende teatrene vil ha stor betydning for den internasjonale virksomheten innenfor scenekunsten. Forslag til tiltak: Staten tar et større ansvar for finansieringen av de tre programmerende teatrene som en del av den utenrikskulturelle satsingen innenfor scenekunsten. Music Norway Fra 1. januar 2013 er Musikkinformasjonssenteret (MIC) og Music Export Norway (MEN) slått sammen til Music Norway. Det er fremdeles uklart hvilke synergieffekter som kan hentes ut av sammenslåingen. For kunstmusikkens komponister og utøvere, må det imidlertid arbeides mer systematisk og profesjonelt for profileringen av både verker og utøvere enn det både MIC og MEN har gjort inntil nå. Vi viser for øvrig til Norsk orkesterlederforums vedlagte uttalelse om MIC/MEN. VEDLEGG: Norsk teater- og orkesterforenings/norsk teaterlederforums høringsuttalelse til Scenekunst Exit Norge av 26. mai 2010 Norsk orkesterlederforums uttalelse om MIC/MEN av 14. mai 2012 Vennlig hilsen Norsk teater- og orkesterforening Bernt Bauge (s) styreleder Morten Gjelten (s) direktør

7 7 VEDLEGG 1 Bergen kommune Seksjon for kunst og kultur Kopi: Kulturdepartementet Utenriksdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 10/67/ST Dato: 26. mai 2010 Høringsuttalelse om Scenekunst Exit Norge fra Norsk teater- og orkesterforening og Norsk teaterlederforum Vi viser til høringsnotat med forslag om etablering av Scenekunst Exit Norge, et informasjonsog kompetansesenter for internasjonal formidling av norsk scenekunst. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) og Norsk teaterlederforum (NTLF) er positive til at Scenekunst Exit Norge bidrar til å sette internasjonal formidling av norsk scenekunst på dagsorden. Foreningene har heller ingen prinsipielle innvendinger verken mot forslag til tiltak eller organisasjonsmodell for Scenekunst Exit Norge slik dette er skissert i høringsnotatet. Vi vil likevel stille oss avventende til den videre prosessen mot en eventuell etablering. Et eget kompetanse- og informasjonssenter er neppe det eneste svaret på de utfordringene som er knyttet til styrket internasjonal formidling av norsk scenekunst. NTO/NTLF ønsker derfor ikke å ta stilling til forslaget isolert sett, men mener at det bør vurderes innenfor en samlet gjennomgang av kunstpolitiske og utenrikspolitiske tiltak og virkemidler for å fremme internasjonalt samarbeid og utveksling av scenekunst med andre land. Felles høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening og Norsk teaterlederforum er vedlagt. Vennlig hilsen Norsk teater- og orkesterforening Norsk teaterlederforum Bernt Bauge styreleder Carl Morten Amundsen leder

8 8 Høringsuttalelse om Scenekunst Exit Norge fra Norsk teater- og orkesterforening og Norsk teaterlederforum Norsk teater- og orkesterforning (NTO) og Norsk teaterlederforum (NTLF) er positive til at forslaget om Scenekunst Exit Norge bidrar til å sette internasjonal formidling av norsk scenekunst på dagsorden. Internasjonal formidling er viktig utenrikspolitisk, men vel så viktig i et kunstpolitisk perspektiv. Internasjonalt samarbeid og gjensidig utveksling av scenekunst med utlandet kan ha stor betydning for den kunstneriske utviklingen. Det handler både om å formidle norsk scenekunst internasjonalt og om å bringe internasjonale impulser til Norge. NTOs medlemmer fra scenekunstområdet er en sammensatt gruppe institusjoner med ulike ambisjoner og ulike forutsetninger for internasjonal formidling. Mens en del av institusjonene er konsentrert om sitt hjemlige publikum, er internasjonal formidling en viktig del av virksomheten for andre. Det er også verdt å påpeke at de institusjonene som er underlagt statens mål- og resultatsyring har som oppdrag å gjøre scenekunst tilgjengelig for flest mulig. Ofte kan krav om høye publikumstall og formidling til et hjemlig publikum være vanskelig forenlig med internasjonal formidling, innenfor de ressursene institusjonene har til rådighet. Det er neppe noen fruktbar målsetning at alle små og store institusjoner nødvendigvis skal ha en utstrakt internasjonal virksomhet. Det er likevel nødvendig å legge bedre til rette for de virksomhetene som har internasjonale ambisjoner, og samtidig oppmuntre flere til å samarbeide internasjonalt. Internasjonalt samarbeid kan finne sted på forksjellige måter. Flere av institusjonene samarbeider i dag bl.a. gjennom deltagelse i europeiske og nordiske samarbeidsprosjekt eller nettverk og utviklingsprosjekter i land i sør, i form av gjestespill, oppsetting av utenlandsk dramatikk og utveksling av regissører, koreografer, scenografer og annen kunstnerisk kompetanse. Med en økende grad av internasjonalisering på utdanningsfeltet, rekrutteres det også stadig flere kunstnere og andre fagpersoner som helt eller delvis er utdannet i utlandet. Noen av de store institusjonene slik som f. eks. Den Norske Opera & Ballett og Nationaltheatret (Ibsenfestivalen og samtidsfestivalen) har lang erfaring med internasjonalt samarbeid og besitter bred kompetanse og nettverk innenfor sine interesseområder. Også andre institusjoner har over tid deltatt i internasjonale samarbeidsprosjekt eller bedriver nokså utbredt utveksling av kunstnerisk kompetanse. Det er likevel få norske, produserende institusjoner som kan sies å være en del av det internasjonale scenekunstmarkedet for utveksling av gjestespill. Dette markedet er det først og fremst de programmerende teatrene Black Box Teater, BIT Teatergarasjen, Teaterhuset Avant Garden og Dansens Hus, samt enkelte kompanier og internasjonalt orienterte festivaler som deltar aktivt i. Også disse virksomhetene har opparbeidet seg bred kompetanse og omfattende internasjonale kontaktflater innenfor sine interesseområder. I høringsnotatet vises det til at flere europeiske land har informasjonssentra for scenekunst, og at det i Norge finnes slike sentra innenfor visuell kunst, litteratur og musikk med henholdsvis OCA Office of Contemporary Art Norway, NORLA Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet og MIC Norsk Musikkinformasjon. Det kan imidlertid være verdt å merke seg at MIC i dag har liten betydning for NTOs medlemmer på musikkområdet. Orkestrenes og ensemblenes internasjonale kompetanse- og nettverksbygging og informasjonsvirksomhet ivaretas i all hovedsak av institusjonene selv.

9 9 På samme måte besitter de fleste av NTOs medlemmer fra scenekunstområdet som har internasjonale ambisjoner allerede høy kompetanse og omfattende internasjonale nettverk. Sannsynligvis vil et eget kompetanse- og informasjonssenter ha lite å tilby disse institusjonene. Slik som for orkestrene, er hindringene for å realisere ambisjonene fullt ut snarere knyttet til økonomi enn til manglende informasjon og kompetanse. For andre scenekunstinstitusjoner med mindre erfaring og manglende nettverk, kan likevel en instans som samler og overfører kompetanse mellom aktørene kunne komme til å svare på noen behov og samtidig kunne bidra til å oppmuntre til økt internasjonal samhandling. Vi kan også slutte oss til antagelsen om at en samlende enhet for utadrettet informasjon overfor internasjonale aktører kan bidra til å styrke internasjonal kunnskap og interesse for norsk scenekunst. Slik NTO/NTLF ser det, er det likevel, i første rekke, behov for en samlet gjennomgang av kunstpolitiske og utenrikspolitiske virkemidler og tiltak for å fremme internasjonalt samarbeid og utveksling av scenekunst med utlandet (jf. også NTOs høringsuttalelse til St.meld. nr 32 ( ) Bak kulissene). Dette omfatter både finansiering av institusjoner, frie produksjonsenheter, festivaler og visningsarenaer, særskilte støtteordninger, lovgivning, samt tiltak for kompetansebygging og informasjonsvirksomhet. Ikke minst er det behov for å vurdere ansvarsfordelingen mellom Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet. I St.meld. nr 32 ( ) Bak kulissene er bredt samarbeid og utveksling av scenekunst med utlandet formulert som et kunstpolitisk mål knyttet til kvalitet, utvikling og fornyelse. Likevel er det i dag Utenriksdepartementet som, ut fra utenrikspolitiske mål, har hovedansvaret for internasjonal promotering av norsk kunst. Vi etterlyser en sterkere vilje til å integrere internasjonal utveksling av scenekunst også i kunstpolitikken. Samtidig er det behov for å gjennomgå støtteordninger og tiltak med blikk for de endringene som har skjedd i norsk scenekunst de siste tiårene. Det er viktig at verken støtteordninger eller offentlig støttede kompetanse- og informasjonstiltak bidrar til å sementere historiske skiller mellom institusjonene og frie produksjonsenheter, men at de er best mulig tilpasset behovene i hele feltet og innrettet på en måte som fremmer samarbeid, utveksling av kompetanse og informasjon på tvers av de tradisjonelle skillene mellom institusjonene og frie produksjonsenheter. I dag bevilges det ca. 5 mill. kroner samlet i statlig driftsstøtte til informasjonsvirksomhet på vegne av norsk scenekunst, fordelt på Danse- og teatersentrum og Danseinformasjonen. Deler av denne virksomheten er internasjonalt rettet. En realisering av Scenekunst Exit Norge forutsetter statlig finansiering, og i følge høringsnotatet bør midler være å regne som friske midler. Dersom det skal bevilges friske statlige midler til internasjonalt arbeid for norsk scenekunst, vil det likevel være naturlig å se Scenekunst Exit Norge i sammenheng med eksisterende kompetanse- og informasjonstiltak. Formål og tiltak i prosjektbeskrivelsen for Scenekunst Exit Norge synes særlig å overlappe deler av Danse- og teatersentrums eksisterende internasjonale virksomhet og ambisjoner. En avgjørende forskjell mellom Danse- og teatersentrum og Scenekunst Exit Norge, er imidlertid at

10 10 Danse- og teatersentrum representerer deler av scenekunsten, mens Scenekunst Exit Norge skal etableres som et uavhengig kompetanse- og informasjonssenter for hele feltet. Etter NTOs/NTLFs oppfatning har Danse- og teatersentrum i dag en problematisk dobbeltrolle. Selv om organisasjonen er etablert som en stiftelse og presenterer seg som et nasjonalt kompetansesenter organisert som en nettverksorganisasjon ( har Danse- og teatersentrum fortsatt medlemmer og fungerer som interesseorganisasjon for den frie scenekunsten. Organisasjonen er altså interesseorganisasjon for en avgrenset del av scenekunsten, og mottar samtidig offentlig støtte som et informasjons- og kompetansesenter med oppgaver som i prinsippet er rettet mot flere enn medlemmene. Slik også Jørgen Langdalen påpeker i evalueringen av Danse- og teatersentrum, er det særlig prinsipielt betenkelig at organisasjonen fungerer som rådgivende organ for Utenriksdepartementet og forvalter departementets støtteordninger på scenekunstområdet: Forvaltningen av offentlige tilskuddsmidler er etter mitt syn ikke en oppgave som hører hjemme i en interesseorganisasjon, særlig ikke når organisasjonen representerer interessene til enkelte av aktørene tilskuddsordningen gjelder, men ikke alle. (Evaluering av Danse- og teatersentrum. Delrapport i evalueringen av statsbudsjettets kapitel 320, post 74. April 2005). Etter vårt syn burde Utenriksdepartementets formaliserte samarbeidspartner på scenekunstområdet i prinsippet ikke være en organisasjon som representerer deler men ikke hele scenekunsten. Denne rollen burde snarere ligge til et uavhengig organ, slik den gjør på musikk- billedkunst- og litteraturområdet, hvor henholdsvis MIC, OCA og NORLA, som uavhengige informasjonssentra, fungerer som rådgivende organ overfor Utenriksdepartementet og forvalter av støtteordningene på sine respektive områder. Slik sett kan en eventuell etablering av et uavhengig kompetanse- og informasjonssenter for norsk scenekunst bidra til å rydde i problematiske dobbeltroller, og legge til rette for en mer legitim og rasjonell forvaltning av offentlig støttede oppgaver. Dersom det viser seg å være statlig vilje til å styrke kompetanse og informasjon for å fremme internasjonal formidling av norsk scenekunst, vil det være avgjørende for NTO og NTLF at fremtidige tiltak fra grunnen av er forankret i interesser og behov blant aktørene i hele scenekunstfeltet, og at ansvaret for å promotere norsk scenekunst internasjonalt ikke ligger til en organisasjon som representerer en avgrenset del av scenekunsten. I utgangspunktet ser det ikke ut til å være noen uhensiktsmessig overlapping mellom NTOs virksomhet p.t. og de skisserte tiltakene for Scenekunst Exit Norge. Det er heller ingen andre eksisterende organisasjoner som i dag fungerer som et informasjons- og kompetansesenter for internasjonal formidling på vegne av de virksomhetene som NTO representerer. Det er likevel mulig for NTO som interesseorganisasjon, delvis i samarbeid med Danse- og teatersentrum, å utvikle kompetansebyggende tiltak og informasjonstiltak for å fremme internasjonal formidling på vegne av medlemmene, dersom medlemmene etterspør en slik virksomhet. På den måten vil man kunne sikre at tiltakene er forankret i medlemmenes interesser og behov. Imidlertid synes det som om forslag til prosedyre for opprettelse og organisering av Scenekunst Exit Norge vil sikre et samarbeid med bransjeorganisasjonene og nærhet til de operative

11 11 aktørene. Et uavhengig kompetanse- og informasjonssenter vil også sannsynligvis fremstå med sterkere legitimitet utad, samtidig som man vil unngå mulige interne interessemotsetninger som lett kan oppstå i en medlemsorganisasjon som driver aktivt internasjonalt promoteringsarbeid. NTO/NTLF er altså positive til at forslaget om Scenekunst Exit Norge bidrar til å sette internasjonal formidling av norsk scenekunst på dagsorden. Foreningene har heller ingen prinsipielle innvendinger verken mot forslag til tiltak eller organisasjonsmodell for Scenekunst Exit Norge slik dette er skissert i høringsnotatet. Vi vil likevel stille oss avventende til den videre prosessen mot en eventuell etablering. Et eget kompetanse- og informasjonssenter er neppe det eneste svaret på de utfordringene som er knyttet til styrket internasjonal formidling av norsk scenekunst. NTO/NTLF ønsker derfor ikke å ta stilling til forslaget isolert sett, men mener at det bør vurderes innenfor en samlet gjennomgang av kunstpolitiske og utenrikspolitiske tiltak og virkemidler for å fremme internasjonalt samarbeid og utveksling av scenekunst med andre land.

12 12 VEDLEGG 2 Til Kulturdepartementet MIC/MEN Norsk orkesterlederforum (NOLF) er et faglig organ for ledelsen i orkestrene på statsbudsjettets kapittel 323 Musikkformål post 70/71/78. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) er forumets sekretariat. På NOLFs møte sto MICs virksomhet sett fra orkestrenes side på agendaen. I den forbindelse var direktør Kristin Danielsen i MIC invitert til møtet der man samtalte om hvilke forbedringer NOLF kunne tenke seg i MICs Katalog/database, som i dag kun gir informasjon om et verks urfremførelse, når og av hvem og eventuell dirigent, samt hvem som eventuelt har foretatt en bestilling av verket. Man diskuterte også på hvilken måte MIC kan forbedre sin profilering av norske komponister i utlandet. Orkestrene ønsker seg en database som gir full informasjon om et verks historie fra urfremføringen til dags dato, en historie som omfatter hva som skjer med verket også i utlandet. Fordelen med en slik historieskriving vil være at den tydelig viser hvilke norske verk som fremføres ofte, også i utlandet, noe som i seg selv gir bedre kunnskap om hvilke komponister og hvilke av deres verker som bør satses særlig på i MICs profilering. Nødvendigheten av spissing og nye metoder for profilering av utvalgte norske, både døde og levende, komponister er stor. Sterkt forbedret database vil også være et viktig bidrag til norske orkestres kunnskap og gjensidige kommunikasjon om norsk musikk, noe som i sin tur kan ha positiv innvirkning på orkestrenes forhold til norske verker. For de verkene der det er gjort lydopptak bør det være mulig å lytte til disse på nett. I en høringsuttalelse til Stortingets kulturkomite i forbindelse med statsbudsjettet i 2008 uttalte NTO et nødvendig behov for gjennomgang av MENs virksomhet i særdeleshet på den klassiske musikkens område. I NOLFs møte ble Kristin Danielsen bedt om å orientere om arbeidet med eventuell sammenslåing av MIC og MEN. Hun sa at prosessen tydet på at det ville bli en sammenslåing og at et mulig alternativ til MICs notebibliotek, var en øverføring av dette til Nasjonalbiblioteket. NTO/NOLF har ingen prinsipielle oppfatninger av hvor dette bør ligge. Vesentlig for orkestrene er at man i fremtiden får samme service som MIC gir når det gjelder noteleie (partiturer og stemmer), og at praksisen med at orkestrene ikke betaler ekstra noteleie for radio- og CDopptak fortsetter. Dette er vesentlig for NRKs mulighet til å kringkaste norsk musikk, både i innog utland, og for orkestrenes profilering av komponistene via CD er på et norsk og internasjonalt marked. Uansett hvor forlagsvirksomheten blir liggende er det nødvendig å fortsette den service MIC har gitt komponister med utskriving av stemme, selv om måten stemmer utskrives på er i ferd med å endre seg digitalt. Etter NTOs oppfatning har MEN gjort lite eller ingenting for profilering og dermed engasjementer for norske utøvere i utlandet. Og det som er gjort har vært uprofesjonelt og resultatløst. Profileringen av utøverne ble tidligere gjort av Scandinavian Arts Management ved Per Boye Hansen (sangere) og inntil nå av Pro Arte ved Kjell Wernøe (sangere og

13 13 instrumentale utøvere). I et møte med politisk rådgiver Kjersti Stenseng redegjorde Kjell Wernøe og Trond Okkelmo for hvorledes slik virksomhet gjøres på det klassiske markedet, og MEN har i dag ikke kompetanse til dette. Dette må ivareta fra norsk hold selv om Kjell Wernøe nå av aldersmessige årsaker trapper ned. NTO/NOLF bidrar gjerne med synspunkter på hvorledes fremtidig virksomhet kan skje, både når det gjelder notebiblioteket, forleggervirksomheten og profilering av norske komponister i utlandet. Vi ber følgelig om å bli tatt med i den videre prosessen når man eventuelt skat ta stilling til hvorledes de ulike oppgaver skal løses av et sammenslått MIC/MEN. For NTO/NOLF Trond Okkelmo /s/ spesialrådgiver