Med salutogenes som grund fo r ha lsofra mjande arbete i kommuner:

Transkript

1 Med salutogenes som grund fo r ha lsofra mjande arbete i kommuner: Goda erfarenheter fra n Norge kommunenes egne erfaringer Oktober 2013 Geir Arild Espnes og Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning

2 NTNU students staff 4.5MRD NOK ISH 240 masterstud. 50 PhD kand 30 i instituttet

3 Senter for helsefremmende forskning Beste Praksis Enhet (BPE) Translasjon (Klargjøring for forsking/ praksis) Senter for FOU (S-FOU) 4 nøkkelområder

4 Bærekraftige samfunn Bærekraftig helse

5 Disposisjon for presentasjonen Bakgrunn/kontekst Teoretisk referanseramme/begrepsavklaringer og definisjoner Utfordringsbildet Kunnskapsbasert folkehelsearbeid med basis i salutogenese utfordringer - muligheter Praktiske eksempler Oppsummering

6 Spesialisthelsetjenestens definisjon på friskhet en frisk person er en person som ennå ikke er undersøkt grundig nok

7 Folkehelseopplysning

8 Et viktig spørsmål: Hvordan skaper vi det salutogene samfunn Salut= helse Genese=opprinnelse Aron Antonovsky 1987 RCHPR har verdens første professor i salutogenese fra sept 2011

9 Bakgrunn Norge Fylkeskommuner og kommuner er gjennom ny folkehelselov pålagt å drive et kunnskapsbasert folkehelsearbeid (Lov om Folkehelsearbeid ) Krever samarbeid og nye samarbeidsformer mellom FoU, forvaltning og praksis

10 Teoretisk referanseramme Begrepsavklaringer og definisjoner Helsefremming og forebygging Health promotion etablert med Ottawacharteret i 1986 Defineres av WHO som den prosess som setter folk bedre i stand til å få økt kontroll over og forbedre og bevare sin helse (Ottawa-charteret; WHO 1986). Dekker det vi gjerne benevner som folkehelsearbeid som omfatter både det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

11 Teoretisk referanseramme Begrepsavklaringer og definisjoner Helsefremming og forebygging Den enkeltes og/eller lokalsamfunnets mulighet for aktiv innflytelse over egen situasjon Tiltak for å bedre livskvaliteten for enkeltindividet, i lokalmiljøet og i samfunnet Prosesstenkning, brukermedvirkning og aktivt samspill er forutsetningene for dette arbeidet (Mæland, 2010; Raphael, 2010)

12 Teoretisk referanseramme Begrepsavklaringer og definisjoner Helsefremming og forebygging Helsefremming - fokus på ressurser for helse jfr Antonovskys teori om salutogenese - helsens opprinnelse (Antonovsky, 1979; 1987; Lindström B. & Eriksson M. (2010) Primærforebyggende arbeidet består i å forhindre eller utsette at sykdom utvikles, sekundærforebygging i at en sykdom ikke kommer tilbake eller videreutvikler seg, mens tertiærarbeidet skal minske negative konsekvenser en sykdom skaper i livskvalitet og funksjon (Næss, 2003; Mæland, 2010)

13 Teoretisk referanseramme Begrepsavklaringer og definisjoner Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. (Lov om Folkehelsearbeid )

14 Helsetilstand og utfordringsbilde - Norge Siste hundre år - forbedring i helse og økt levealder i befolkningen Utvikling av den norske velferdsstaten; universelle velferdsordninger; felles skole, bedre boliger, vann- og sanitærforhold, vaksinering, helsetjenester med høy kvalitet, arbeidstakerrettigheter etc. Lover og regler, kunnskapsutvikling, folkeopplysning (St.Meld. 34, )

15 Forventet levetid ved fødsel, Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011

16 Helsetilstand og utfordringsbilde Utfordringer: Global trend med endring i sykdomsmønsteret: Sykdommer knyttet til livsstil noncommunicable diseases (NCDs) (ikke smittsomme sykdommer) Mer enn 36 millioner mennesker dør av NCDs hver år Fire risikofaktorer knyttet til NCDs: Røyking, fysisk inaktivitet, overdreven bruk av alkohol og usunt kosthold ( fact sheet updated March 2013)

17

18

19 Risikofaktorer for sykdom i Norge, 2010 Percent national DALYs Kilde: Murray, Global Burden of Disease Study 2010.; Presentasjon Guldvåg, Oslo, January 2013

20 Helsetilstand og utfordringsbilde - Norge i dag Økt levealder flere eldre flere med kroniske lidelser Sykdomsbyrden preges i større grad av sykdommer vi lever med Bærekraftig utvikling helse (St.Meld. 34, )

21 Helsetilstand og utfordringsbilde Befolkningens helse og sosiale forskjeller i helse påvirkes av velferdsutviklingen og forskjeller i levekår Legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse (Marmot, 2010: Fair Society, and Health Lives. The Marmot Review; St.meld. 34, )

22 Folkehelsearbeid i Europa - Health 2020 Strategiske målsetninger Områder for politikkutforming

23 Nasjonale mål i folkehelsearbeidet Norge blant de tre landene i verden som har høyest levealder Flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen (St.Meld. 34, )

24 Hvordan nå målene? WHO 5 helsefremmende tiltak 1. Bygge en helsefremmende offentlig politikk 2. Utvikle støttende omgivelser 3. Styrke folkehelsa gjennom samfunnsplanlegging 4. Utvikle personlige ferdigheter 5. Re-orientering av helsetjenesten

25 Hvordan nå målene? Bedre oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene Effektive tiltak Evaluering Styrke folkehelseperspektivet i aktuelle utdanninger Kompetanseheving i kommune og fylkeskommune Tverrsektorielt arbeid (Krokstad, 2009; St.Meld. 34, ; Lillefjell et al, 2012; Lillefjell, Knudtsen, Wist & Ihlebæk, 2013; Rychetnik et al., 2002)

26 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Samhandlingsreform Ny helse og omsorgslov Ny lov om folkehelsearbeid Plan og bygningsloven etc.

27 Kontekst Forskningsbasertkunnskap KBP Erfaringsbasertkunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning (Kunnskapssenteret, 2010)

28 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Kunnskapsbaserte beslutninger 1. Benytte best tilgjengelig kunnskap/evidens i alle stadier av politikk og program/ tiltaksutvikling 2. Tydeliggjøre kriterier for inkludering eller ekskludering av evidens 3. Benytte et variert datagrunnlag (bred samfunnsvitenskapelig tilnærming) (Raphael, 2000; 2010; 2012) n+i+orkdalsregionen.pdf

29 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Forts. kunnskapsbaserte beslutninger 4. Generer data gjennom ulike forskingsmetodiske tilnærminger 5. Identifisere og vurdere effektive intervensjoner 6. Formidle forskningsresultater og tilrettelegge for at disse skal gjøres tilgjengelig politisk for beslutningstakere (Raphael, 2000; 2010; 2012)

30 Trinn 1 Trinn 2 Arbeidsmetodikk Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Lovverk Registerdata: Sterkere evidens / kunnskapsutvikling Kostra-tall SSB data NAV etc. Kommunehelseprofiler Befolkningsundersøkelser Allianse FoU og kommune: Analyse, tolkning, fremstilling av data Foreslå strategier: Tverr-faglig samarbeid kultur for samhandling og nyskaping Politiske verksted prosesser og beslutning. Valgte Strategier Offentlig/privat involvering Være i stand til å måle effekt HUNT Helse og livskvalitet (LEV VEL) Basere valg av tiltak på evidens: Tverr-faglig samarbeid kultur for samhandling og nyskaping Erfarings-basert kunnskap Analyse av helseforhold Prioritere settinger Tiltak Evaluere resultater Baseret på Dennis Raphael, 2010

31 2 eksempler LEV VEL Malvik kommune Innovasjon i offentlig sektor: Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap

32

33 1. Helse og livskvalitet i Malvik kommune - LEV VEL Fremskaffe kunnskap om helsefremmende faktorer som påvirker og bedrer folkehelsen og livskvaliteten for innbyggerne i kommunen. Kunnskap om befolkningens levekår skal benyttes systematisk inn i kommunens plan- og utviklings arbeid og ved valg av tiltak og vil være med å gi politikerne et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag. Sammenstilles med øvrig kunnskap

34 Helse og livskvalitet i Malvik kommune - LEV VEL Kontekst -Malvik kommune Raskt voksende kommune Møter nye utfordringer knyttet til befolkningssammensetning og infrastruktur innbyggere Fungerer som en forstad til Trondheim med sine innbyggere (inkludert studenter). Mange bor i Malvik, men jobber i Trondheim Økt press på Malvik kommune i forhold til å fristille areal til Trondheim kommune for næringsutvikling

35 Kommunene har tilgang til ulike typer nasjonale helseregistre og offentlige statistikk. Disse gir en god oversikt over sykdomstall og risiko for sykdom i befolkningen, men gir i svært liten eller ingen grad informasjon om hva som fremmer helse.

36 Befolkningsundersøkelse Befolkningsundersøkelse (N = 3000) 3 valgkretser Randomisert utvalg aldersgruppen 18 år og oppover Deltakere trukket ut fra kommunelista Gjennomføres hvert 4.år for å følge populasjonens helseutvikling

37

38 Hva oppnås gjennom prosjektet? (Lillefjell, Maas, Espnes, 2013) Konsesjon fra datatilsynet opprettelse av et helseregister for forskning Forskning på hva som fremmer helse i befolkningen Utvikle et minimumssett av helsefremmende indikatorer Malvik pilot kommune sikrer spredning av kunnskap gjennom Trøndelagsmodellen for folkehelse Samarbeid mellom aktørene i Trøndelagsmodellen Viktig kunnskapsgrunnlag for kommunen

39 Hva har samarbeid Kommune SHF skapt for kommunen? mer kunnskap og systematikk i folkehelsearbeidet. folkehelse har blitt satt på agendaen og fått høy prioritet politisk. skapt tverrpolitisk enighet om satsningen. ser at dette er et langsiktig og en helhetlig og proaktiv tilnærming for å oppnå resultater. fikk etablert stilling som folkehelserådgiver som ble organisert i Areal og samfunnsplanlegging, har nok gjort at flere har «fått opp øynene» for det tverrsektorielle arbeidet og innsatsen. Fokus på opplysning Sommer - og VinterMalvik

40 Praktisk Lang sammenhengende tursti langs sjøen mellom Trondheim og Stjørdal «Lyst på Livet» - her arbeider pensjonister med å fremme egen helse og livskvalitet gjennom å påvirke vaner og mønstre i hverdagen. Lyst på Livet foregår gjennom Livskaféer. Gratis folkebad Helsefremmingsus. benyttes i overordnet planleggingsarbeid/ strategiarbeid; bl.a. i utredningssaker knyttet til oppvekststruktur Fattet vedtak om nytt kulturbygg, tett koblet til sykehjem og omsorgsboliger i Hommelvik Utredet hvordan hverdagsrehabilitering kan innføres i kommunen. Vi ønsker å fokusere på helsefremmende pasientforløp og koble dette med velferdsteknologi og etisk refleksjon. Vi planlegger nå å innføre dette i samtlige virksomheter innen helse/ velferd. helsefremming gjennom arealforvaltning og etablert planforum( tverrsektorielt forum) der arealsaker drøftes på tvers

41 Fokuset på salutogenese? Nytt perspektiv - bidratt til nye, innovative løsninger! Sammenheng -har også bidratt til at flere sektorer ser at de har et ansvar for folkehelse( bl.a. tekniske områder) At dette gjennomsyrer tenkningen har skapt engasjement på tvers av sektorer og nivå. Ingen ting kommer av seg selv det krever tydelige ma l, at vi er samstemt, ser sammenhenger og klarer å samhandle på tvers av nivå og fagområder er viktig for å sette kursen her har salutogenesetenkningen vært nyttig.

42 2. Innovasjon i offentlig sektor: Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Tre-årig samarbeidsprosjekt: Steinkjer kommune, Vikna kommune og Malvik kommune, Sør- Trøndelag fylkeskommune (STFK), Nord- Trøndelag fylkeskommune (NTFK), Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT) og Sør-Trøndelag (STFM), Kommunenes sentralforbund Nord- Trøndelag (KS), HUNT forskningssenter NTNU (HUNT) og Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU. Prosjektet bygger på erfaringer fra forprosjektet «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid» (Lillefjell, Knudtsen & Wist, 2011; Lillefjell et al., 2013).

43 Formål hva vil vi oppnå? Bedre kvaliteten på implementering av folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for å omsette kunnskap til praksis og praksis til kunnskap. Utvikle konkrete eksempler på effektive styringssirkler i folkehelsearbeidet som kan standardiseres. Gjøre metodene og modellene som viser seg å fungere best tilgjengelig.

44 Publisere implementeringsforskning.conclusions: The complex relationship between context and behaviour and the necessity of influencing systems and structures as well as individuals to promote change underlines the need for a clear national initiative to facilitate knowledge exchanges among practitioners, policy makers, and researchers. Scandinavian Journal of Public Health, 2013; 0: 1 7 From knowledge to action in public health management: Experiences from a Norwegian context M. LILLEFJELL1,2, M. S. KNUDTSEN3, G. WIST3 & C. IHLEBÆK4,5

45 Oppsummering Bredt kunnskapstilfang Ulike metodiske tilnærminger Velg metoder som påvirker helse gjennom livsløpet (Marmot 2010; Cattan 2010) Nye samarbeidsformer Kompetansebygging Brobygging forskning utdanning -forvaltning praksis (-hos oss TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID)

46 Folkehelseuke i Trondheim International Health Promotion Forum: "Next Health" august 2014 ( ) Nordisk folkehelsekonferanse august 2014 (

47

48 Takk for oppmerksomheten!

49 Kilder og ressurslitteratur Antonovsky, A. (1979). Health, Stress and Coping. New Perspectives on Mental and physical well-being. San Francisco: Jossey-Bass. Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health: how people manage stress and stay well. San Francisco: Jossey-Bass. Eriksson, M. (2007). Unravelling the mystery of salutogenesis. The evidence base of the salutogenic research as measured by Antonovsky`s Sense of Coherence Scale. Akademisk avhandling, Folkhälsan Research Centre. Åbo Akademi, Turku. Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; Rapport 2010:2. Gray, J.A.M. & Ison, E. (2009). Evidence-based healthcare and public health:how to make decisions about health services and public health. Edinburgh, Churchill Livingstone Elsevier. Helsedirektoratet (2011). Samhandlingsreformen og nytt lovverk: drøftings- og prosessnotat om kompetansebehov og folkehelseutdanning/kurstilbud. Samfunnskompetanse. Notat, Oslo. Helsedirektoratet (2010). Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle. Oslo: IS Krokstad, S. (2004). Socioeconomic inequalties in health and disability. Social epidemiology in the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT), Norway. Trondheim, NTNU. Thesis. Krokstad, S. (2009). Grunnleggende strategivalg i forebyggende helsearbeid. Utposten Nr.4, s Lillefjell, Knudtsen, Wist & Ihlebæk. (2013). From knowledge to action in public helalth management: Experiences from a Norwegian context. Scandinavian Journal of Public Health, 0;1-7. Lindström B. & Eriksson M. (2010). The hitchhiker`s guide to salutogenesis. Salutogenic pathways to health promotion. Rapport 2010:2. Folkhälsan, Finland.

50 Kilder og ressurslitteratur Marmot, M (2011). The Marmot Review. Fair Society, Health Lives. Strategic Review of Health Inequalities in England post Mittelmark, M. B., & Hauge, H. A. (2003). Helsefremmende politikk for vurdering av helsekonsekvener. Hvorfor lokalsamfunn og nærmiljø er de sentrale arenaene. I: Hauge, H. A. & Mittelmark, M. B. (red.) Helsefremmende arbeid i en brytningstid: Fra monolog til dialog? Bergen, Fagbokforlaget s Mæland, J. G. (2005). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget, Oslo. Næss, (2003). Risikobegreper og folkehelse på to ulike måter folkehelsemeldingen og WHOs årsrapport. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 22, s Prop. 90 L ( ): Flere leveår med god helse i befolkning og reduserte sosial forskjeller Likhet og rettferdighet, Helse i alt vi gjør. Raphael, D. (2000). The question of evidence in health promotion. Health Promotion International vol 15, No 4, s Raphael, D. (2010). Health promotion and quality of life in Canada. Essential Readings. Canadian Scholar`s Press Inc. Toronto, Ontario, Canada. St.meld.34 ( ). Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar. St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Strategic Policy Directorate of the Population and Public Health Branch. (2001) Canada. aspc.gc.ca/ph-sp/pdf/discussion-eng.pdf World Health Organization (WHO) (1986); The Ottawa Charter for Health Promotion