RAPPORT. NOFO oljevernøvelse OLJE PÅ VANN 2013

Transkript

1 RAPPORT NOFO oljevernøvelse OLJE PÅ VANN juni

2 INNHOLD 0 SAMMENDRAG OPV INNLEDNING ORGANISERING Prosjektorganisasjon Operativ organisasjon Deltagende enheter Øvingsplan MÅL RESULTATER Resultater fra de enkelte forsøk Forsøk med MOS Sweeper fra Siddis Mariner Forsøk med OilShaver Forsøk med LORS (Lamor Oil Recovery System) på OV Utvær Ocean Eye kompakt aerostat med IR og video Utslipp for Satellittfjernmåling NORA og felles løpende situasjonsbilde (COP) Oljeregnskap Flyoperasjoner NOFO beredskapssentral Kravene fra KLIF ERFARINGER/OPPFØLGING REFERANSER VEDLEGG

3 0 SAMMENDRAG OPV 2013 Olje På Vann 2013 fant sted på Frigg-feltet i perioden 10. til 14. juni. Senterpunkt for utslipp var satt til N E med en radius på forsøksområdet på 10 n.mil. OPV 2013 hadde internasjonal deltakelse ved fly fra Frankrike og Sverige. I tillegg til oljeindustrien ved NOFO deltok Kystverket, Kystvakten og Redningsselskapet sammen med leverandørindustrien for oljevern. Det var også observatører fra flere nasjoner. Formålet med OPV 2013 var å verifisere nyutviklet oljevernutstyr under realistiske forhold og eventuelt avdekke mangler. Konvensjonelle oppsamlingssystem ble benyttet som sikringssystem for prototypene. Det var fokus på HMS både i planlegging og gjennomføring, og OPV 2013 ble gjennomført uten tilløp til eller skader på personell, og det var ingen bekjempbar olje igjen på sjøen da området ble forlatt etter øvelsen. Kystverket gjennomførte en test av ulike måleinstrumenter som en del av et større prosjekt om kartlegging av helseeffekter ved håndtering av akutte utslipp av petroleumsprodukter. Målerne er tenkt benyttet for å undersøke om det er trygt å gå inn i et forurenset område for å starte opprydningsarbeid. I tillegg ble personbårne målere og passive dosimeter som er tenkt brukt for å kartlegge eksponering for flyktige organiske komponenter og hydrogensulfid hos opprydningsmannskaper testet ut. ( Se vedlegg K) Mandag 10. juni En felles gjennomgang av OPV 2013 ble gitt ombord på KV Sortland før avgang til Frigg-feltet. Beredskapsledelsen ble satt, og orientering for flymannskapene ble utført i NOFOs lokaler på Forus. Fartøyene forlot Tananger mandag ettermiddag i henhold til oppsatt plan og ankom Friggfeltet tirsdag morgen den 11. juni. Tirsdag 11. juni Miljøressursene ble kartlagt, og basert på registreringene ble det konkludert med at sjøfugltettheten var godt innenfor kriteriene og været var innenfor kriteriene gitt av Klif, slik at forsøkene kunne gjennomføres som planlagt. (Se vedlegg E rapport fra Arne Folgestad, og vedlegg J Beslutningskriterier for utslipp). ILS (Innsats Leder Sjø) mottok innsatsordre fra NOFO beredskapsledelse, ved Maritim koordinator. LN-KYV (overvåkingsfly) ble sendt ut på feltet under klargjøring av forsøk nr.1: MOS Sweeper fra Siddis Mariner. To Ocean Eye system ble satt opp fra henholdsvis Esvagt Stavanger og Siddis Mariner, disse ble benyttet til kontinuerlig overvåking og sann tid overføring fra alle utslippene, totalt 63 timer. (se vedlegg I rapport fra Ocean Eye/ Maritime Robotics). 3

4 MOS Sweeper er et nyutviklet høyhastighets ett-fartøy oppsamlingssystem med 50 m sveipevidde, paravan og en modifisert Sea Quest fiskepumpe for oppsamling og overføring av emulsjon til fartøyet. Forsøket med MOS Sweeper ble gjennomført i tre omganger. Totalt 50 m3 oljeemulsjon ble lagt ut under forsøket. Det ble tatt oljeprøver annet hvert minutt under forsøkene. Sweeperen ble kjørt med en fart på 2,5 3 knop. Totalt ble det samlet opp 105 m 3 oljeemulsjon og vann. MOS Sweeper samlet oljen på havoverflaten i henhold til forventning, og tilsvarende for overføring fra oppsamlingsenheten til skip, men det ble observert lekkasjer av olje fra pumpeenheten.(se vedlegg C Rapport fra MDG MOS Sweeper.) Følgende ble observert under verifikasjonen av MOS Sweeper: Lekkasje fra pumpen sett med undervannskamera. Det virket som om reduksjonskanalen blir trukket inn i pumpen når denne starter. Dette bekreftes av de som var ute og observerte fra MOB-båt. Mindre mengder olje skvalpet over deflektorene helt bakerst i sweeperen, observert fra MOB-båt Festemuligheter for slangepakken fremme i vingespiss må forbedres. Sikring på koblinger mellom flat og stiv cargoslange må forbedres. Kl. 16, etter forsøkene med MOS Sweeper ble det første av totalt 3 utslipp á 400 liter Radia Green planteolje lagt ut for deteksjon fra Radarsat 2 (satellitt). Posisjon: N 60º03 E 002º31. (Se vedlegg J Beslutningskriterier for utslipp). Forsøk nummer 2, i henhold til opprinnelig plan : MOS Sweeper med Elastec Skimmer utgikk i sin helhet. Onsdag 12. juni Fortsatt lite fugl i området, og været var innenfor de gitte kriteriene. (Se vedlegg J Skjema for beslutningskriterier) Innsatsordre for verifikasjon av det integrerte oppsamlingssystemet Lamor LORS 4, montert på Kystverkets nye multifunksjonsfartøy OV Utvær, ble mottatt. OV Utvær klargjorde Lamor LORS 4, og det ble lagt ut 15 m 3 oljeemulsjon. Det var store bevegelser i fartøyet, og forsøket avdekket at det er utfordringer med lensene og kanalene for det integrerte systemet i denne type havgående operasjoner, der fartøybevegelsene er betydelige.( Se vedlegg F Rapport fra forsøket med integrert Lamor system på OV Utvær.) Flyaktivitet gjennom hele dagen med LN-KYV, Svensk Kustbevakning og Fransk overvåkingsfly. Kl ble det lagt ut 5 m 3 fritt flytende oljeemulsjon for å skaffe erfaring med OceanEye i mørke. 4

5 Torsdag 13. juni Kl ble det lagt ut 400 liter med planteolje Radia Green for deteksjon fra Radarsat 2 (satellitt) i posisjon N63 03 E Fortsatt lite fugl i området, og været var innenfor de gitte kriteriene. (Se vedlegg J Skjema for beslutningskriterier.) Innsatsordre for verifikasjon av Oilshaver fra OV Utvær, var mottatt. Det ble lagt ut 10 m 3 oljeemulsjon til Oilshaver forsøket. Farten var 2 knop og værforholdene var godt innenfor operasjonelt vindu for systemet. Fra kommandofartøyet så det, både rent visuelt og IR overvåking, ut til at systemet håndterte utslippet godt, så de siste 15 m 3 ble lagt ut i henhold til plan. Totalt 25 m 3 oljeemulsjon ble benyttet. I ettertid kan det sies at utslippet burde vært stoppet etter de første 10 m 3, da Oilshaveren kun samlet opp en brøkdel av emulsjonen som ble lagt ut, men dette var ikke mulig å se hverken fra OV Utvær, kommandofartøyet eller overvåking systemene før etter noe tid. (Se vedlegg D Rapport fra OilShaver) Sikringssystemet på KV Sortland som var klargjort, ble sammen med 2 andre system tatt i bruk for å samle opp oljeemulsjonen. Følgende ble observert under verifikasjonen av OilShaver: Oljen heftet dårlig til tromlene på skimmeren, mulige årsaker til det: o Oljen har dårlig vedheft til trommelmaterialet* o Tromlene roteres for fort. o Det er for lite olje tilgjengelig rundt skimmertrommelen. o Systemet har designfeil som gjør at skimmeren ikke har arbeidsforhold den er designet for. Forsøket avdekket svakheter i ulike deler av oppsamlingssystemet. o Videre undersøkelser for å finne ut om dette skyldes modifiseringer av oppsamlingssystemet eller type emulsjon, må gjennomføres. *Elastec har bekreftet at trommelmaterialet ikke har vært endret på svært lang tid. Tester etter OPV 2013 viste at oljen heftet godt til Elastec skimmermateriale. Kl ble 400 liter med planteolje Radia Green lagt ut i posisjon N E (Se vedlegg J Beslutningskriterier for utslipp, og vedlegg G Rapport fra K-Sat ).) Øvelsen avsluttet kl etter at det franske flyet fløy over området og rapporterte; ingen bekjempbar olje igjen på sjøen. Dette ble senere bekreftet av satellitt og LN-KYV. Samtlige fartøyer avholdt debrief under seilas til land. Ankom Tananger fredag 14.juni kl Mannskapene på de involverte fartøyene leverte og bidro på en utmerket måte til at OPV 2013 ble gjennomført på en sikker måte og i henhold til oppsatt tidsplan. 5

6 1 INNLEDNING NOFO øvelse Olje-på-vann 2013 ble gjennomført i tidsrommet 10. til 14. juni. Været var i hele perioden innenfor kriteriene gitt i utslippstillatelsen, slik at verifikasjonene kunne gjennomføres i henhold til plan. Hoveddelen av denne rapporten er et sammendrag av gjennomføringen og resultatene fra øvelsen, mens vedleggene gir mer detaljert informasjon, jfr. Punkt 7. Vi viser også til søknad om utslippstillatelse fra NOFO, og utslippstillatelsen fra Klif. 2 ORGANISERING 2.1 Prosjektorganisasjon Styringsgruppe: Adm. Dir.: Operativ Dir.: Leder Operativ Støtte: Økonomi: Kystverket: Prosjektgruppe: Prosjektleder: Koordinator: F&U: Søknad/Lab/miljø: Teknisk: Kystverket: Sjur W. Knudsen Oddbjørg V. Greiner Kåre L. Jørgensen Trond Mauritzen Kjetil Aasebø Tor Eivind Moss Margaret S. Knudsen Hans V. Jensen Karl H. Bryne Kjetil Nygård Per Morten Ellingsen 2.2 Operativ organisasjon Funksjon Innsatsleder Sjø Ass. Innsatsleder Sjø Teknisk rådgiver/emulsjon Koordinator statlige enheter KyV Rådgiver HMS Rådgiver/NORA Prøver, monitorering utslipp, oljebudsjett Teknisk rådgiver forsøk Kjemiker/prøvetaking Operasjonsleder land Navn Evy Hesjedal (NOFO) Ove Pettersen (NOFO/STATOIL) Kjetil Nygård (NOFO) Kjetil Aasebø (Kystverket) Per Morten Ellingsen (Kystverket) Margaret S. Knudsen (NOFO) Alf Melbye (SINTEF) Hans V. Jensen (NOFO) Karl Henrik Bryne (NOFO) Tor Eivind Moss (NOFO) 6

7 2.3 Deltagende enheter Kommandofartøy: OR-fartøy: Kystverket: Kystvakt fartøy: OR fartøy: Slepefartøy: Fly: Satellitt: M/V Esvagt Stavanger M/S Siddis Mariner OV Utvær KV Sortland MS Normand Jarl RS Peter Henry von Koss LN-KYV, Svensk Kustbevakning, F-GRAZ (FRA) Optiske- og radar satellitter 2.4 Øvingsplan Utslippstillatelsen er gitt for 6 verifikasjoner og totalt inntil 145 m 3 oljeemulsjon. For en detaljert oversikt over oljeregnskap henvises det til vedlegg H Plan for gjennomføring av øvelsen fremgår av vedlegg A, Operasjonsordre med HMS instruks samt sambandsplan. Øvingsplanen inneholder blant annet: Vilkår gitt i utslippstillatelsen Overordnet timeplan for gjennomføring Mobilisering Tid og sted for orienteringer Sikkerhetsbestemmelser Samband Eventuelt avbrudd av øvelsen Deltakende enheter og øvingsdeltakere 3 MÅL Klifs utslippstillatelse var gitt for følgende verifikasjoner : 1. Forsøk med MOS Sweeper 2. Forsøk med MOS Sweeper Elastec pumpe 3. Forsøk med integrert Lamor system 4. Forsøk med OilShaver 5. Nattforsøk med fritt flytende oljeemulsjon Ocean Eye 6. Videreutvikling av satellittbasert overvåking med utslipp av planteolje Mål for det enkelte forsøk er gitt i søknaden om utslippstillatelse for OPV

8 MOS Sweeper Siden MOS Sweeper fungerte godt under OPV 2012 med å lede og konsentrere oljen på overflaten, er målsetningen i år å få verifisert om begge oppsamlingsenhetene fungerer tilfredsstillende samt gi et realistisk bilde av forskjeller knyttet til operasjonelle muligheter og begrensninger. Dette vil gi bakgrunnsinformasjon for senere vurderinger om hvordan MOS Sweeper med en oljeskimmer fra Elastec eller den optimaliserte fiskepumpen kan være egnet for å inngå i NOFOs offshore beredskap. Lamor Målsetting er å teste Lamor børsteskimmer på råoljeemulsjon samt verifisere systemets kapasitet, og gjøre tilpasninger på fartøyet som sikrer best mulig effektiv operasjon under ulike forhold (vind, bølgeforhold og oljeegenskaper). OilShaver NOFO ønsker sammen med Kystverket å teste ut denne kombinasjon av fartøy og høyhastighetslense. Hovedmål vil være uttesting og verifikasjon av system samt oppsamling og opptak av oljeemulsjon. KSAT/UiT/Planteolje Kongsberg Satellite Services leverer tjenester innen radarsatellitt deteksjon til NOFO. Ved Universitetet i Trondheim pågår et Dr. grad arbeid som omhandler utnyttelse av SAR Synthetic Apertur Radar om bord i satellitter til deteksjon og mulig klassifikasjon av olje. Indikasjoner fra OPV2012 tyder på at det foreligger et potensiale for å behandle satellittdata slik at ulike oljetyper kan fremstå ulikt. Under OPV 2013 ble arbeidet med å innhente radarsatellittbilder, som både inneholder "ekte råolje" og palmeolje, videreført. OPV representerer en unik mulighet for slike data ved at man slipper ut små mengder palmeolje i nærheten av øvelsens råoljeutslipp. Arbeidet har vekket internasjonal oppmerksomhet, bl.a. hos NASA som arbeider med store sivile, dronebaserte sensorer. Målsettingene med dette arbeidet er bl.a.: Karakterisering av oljesøl ved hjelp av multi-polarisasjonsegenskaper Utvikling av indikator for klassifisering for oljefilm basert på multipolarisasjonsegenskaper Test og verifikasjon av nye satellitter Verifisering av deteksjonsevne på eksisterende satellitter Aerostatsystemet OceanEye OceanEye skulle med sine to luftfarkoster om bord på Siddis Mariner og Esvagt Stavanger understøtte alle forsøkene under OPV2013 ved å gi fartøyene løpende overblikk over situasjonen, utslippenes posisjon og egen navigering. De tre nye teknologiske nyvinningene som ble prøvd ut var: Formidling av OceanEye bilder via Aptomar TCMS og til operasjonsrom i land. Kringkasting av OceanEye bilder fra Siddis Mariner til andre skip ved hjelp av Vmax Datalink på fartøyene Siddis Mariner, Esvagt Stavanger og OV Utvær. Ny, modifisert aerostat winch med løpende overvåking av strekk-krefter og tilhørende bruk av modifiserte standard operasjonsprosedyrer (SOP). 8

9 Det var i tillegg et moment å sjekke ut om OceanEyes ytelser under OPV2012 var representativ og således robust. Formålet med en egen natt-test var å sjekke om et ikkenedkjølt og relativt rimelig IR-kamera oppnår tilstrekkelig ytelse fra tilnærmet optimale observasjonsvinkler og avstander sammenliknet med en avansert Aptomar SECurus sensor på fartøyenes brotak. I tillegg var det lagt opp til en direkte sammenlikning mellom de to sistnevnte systemer ved å la OceanEye og SECurus operere langs samme siktlinjer. For øvelsen generelt ble det i tillegg lagt vekt på følgende momenter: Ledelse. Kommunikasjon mellom alle partene i operativt oljevern. Bruk av oljevernmateriell for opptak av emulsjon. Koordinering av flyaktivitet. Bruk av infrarøde bilder overført fra både helikopter og fly til oppsamlingsfartøy (Digital Downlink). Bruk av skips montert IR-utstyr (SECurus) og oljeradar (OSD). 4 RESULTATER 4.1 Resultater fra de enkelte forsøk I det følgende gis en kortfattet beskrivelse av resultatene fra de enkelte forsøkene, samt enkelte kommentarer fra aktiviteter etter OPV For flere detaljer fra det enkelte forsøk henvises til vedleggene skrevet av de ulike konseptenes eiere, samt til SINTEFs oljeregnskap for øvelsen (Vedlegg H) Forsøk med MOS Sweeper fra Siddis Mariner Forsøket med MOS Sweeper var det første under OPV Utslippsvolumet på inntil 50 m3 ble lagt ut i tre mindre utslipp fra Esvagt Stavanger som gikk foran oppsamlingsfartøyet. Emulsjonen kunne dermed i hovedsak treffes av Sweeperen som har en bredde på 50 m. Farten gjennom vannet var knop. Sweeperen så ut til å samle all emulsjonen den kom i kontakt med, og lede den inn i reduksjonskanalen i forkant av oppsamleren med SeaQuest pumpe. På oppsamlingsfartøyet ble det registrert stor oppsamlingsrate med høyt oljeinnhold i væskestrømmen til lagringstank. Samtidig ble det påvist lekkasje bak systemet, en lekkasje som visuelt så ut til å være betydelig. Fra MOB-båt ble det gjort undervanns video-opptak (uten monitor) i flere omganger for å forsøke å komme på sporet av årsaken til denne lekkasjen. Etter forsøket ble SeaQuest-pumpen inspisert, og det ble montert ny pakning mellom svivelen på suge-siden for å forsøke å eliminere tap av olje. Senere i forsøksprogrammet ble MOS Sweeper på ny satt ut for å samle opp emulsjon lekket ut fra et annet forsøk. Under denne aktiviteten ble MOS Sweeper operert i flere timer med tidvis krappe svinger og i fart på rundt 3 knop. Emulsjonen ble fanget inn av sweeperen, men små konsentrasjoner av emulsjon gjorde at det 9

10 sjelden var nødvendig å operere pumpen. Først når pumpen ble kjørt ble det igjen registrert lekkasje bak systemet, og igjen ble det gjort undervanns video-opptak ved pumpen. Totalt ble det under forsøket tatt opp 105 m3 væske. I etterkant har SINTEF konkludert med at oppsamlet mengde emulsjon var 31 m3, noe som gir ca. 69% oppsamlet volum i forhold til utsluppet mengde som var 45 m3. Dette er innenfor kravet som ble satt til opptak for å betrakte verifikasjonen som bestått. Når tilsynelatende all tilgjengelig olje ble samlet av sweeperen er det samtidig ikke akseptabelt at pumpe-enheten hadde en betydelig lekkasje. Undervannsopptakene fra MOB-båten ga i noen korte øyeblikk tilstrekkelig oversikt til å komme på sporet av årsaken til lekkasjen i pumpen. Alt tydet på at lekkasjen var å finne på trykksiden, og etter øvelsen ble det påvist at lekkasjen kom fra flere 16 mm skruehull som ikke var plugget etter at skruene var fjernet for denne anvendelsen. Etter gjennomgang av alle erfaringene fra OPV 2013 ble det oppnådd enighet mellom MD Group og NOFO om en handlingsplan som vil danne grunnlaget for å starte innfasing av MOS Sweeper i NOFOs beredskap. Kortversjonen av handlingsplanen er som følger: 1. Lekkasje i Sea Quest pumpe-enhet blir utbedret og pumpen prøvekjørt. 2. Systemet modifiseres slik at det tilfredsstiller krav til operasjon i Ex-sone Løfteinnretningen (les «kran») verifiseres for ut- og innsetting av skimmer og paravan. 4. Komplette tegninger (GA-plan, koblingsskjema) av systemet ferdigstilles. 5. Fribord på deflektor foran reduksjonskanalen (RedCan) økes for å unngå lensetap. 6. Det installeres rist foran SeaQuest pumpen for å unngå at duk til kanalen trekkes inn mot pumpen, og for å forhindre større objekter i å komme inn i pumpen. 7. Vedlikeholdsprogram for hele MOS Sweeper systemet ferdigstilles Forsøk med OilShaver Under OPV2012 oppnådde OilShaver brukbare resultater til tross for at en pongtong ble skadd under operasjon i dårlig vær før selve forsøket. Noe av lensetapet den gang skyldtes en lekkasje i den midlertidig reparerte delen av systemet. Etter dette ble det laget en helt ny enhet med en del justeringer og med forsterkninger på de delene som ikke tålte slitasjen. Det ble også anskaffet en ny skimmer av samme type som den forrige, men med lengre tromler som gir økt opptakskapasitet. Under OPV 2013 ble den nye prototypen operert fra OV Utvær. Fartøyet lå rett bak utslippsfartøyet, og emulsjonen gikk i hovedsak rett inn i oppsamlingssystemet. De første meldingene fra kommandofartøyet gikk ut på at det ikke var mye olje bak oppsamlingsfartøyet, og fra broen på Utvær så alt greit ut. Hele forsøksvolumet på 25 m3 ble derfor lagt ut uten stopp istedenfor å fordele volumet i flere mindre utslipp som planlagt. Ifølge SINTEFs målinger ble oppsamlet mengde emulsjon med OilShaver 5 m3, det vil si 20% i forhold til utsluppet volum, noe som er langt fra kravet satt til bestått verifikasjon, og langt dårligere enn resultatet i Undervannsopptak (uten monitor) gjort fra MOB-båt under forsøket viser at noe emulsjon gikk tapt under pongtongene, men at den største lekkasjen skjedde ved skimmeren. 10

11 I etterkant er mulige forklaringer på dette resultatet diskutert: Utvær er et lite fartøy sammenliknet med de andre OR-fartøyene i øvelsen, og dette gir seg utslag i betydelig større bevegelser, noe som ikke er gunstig for oppsamling. Dårlig adhesjon eller vedheft mellom emulsjon og trommel i skimmer. Enkle forsøk i etterhånd med skimmeren og emulsjon fra øvelsen viser imidlertid at det er god adhesjon, selv om høyere viskositet ville økt opptakskapasiteten. Systemet har designfeil som gjør at skimmeren ikke har arbeidsforhold den er designet for og at oljen dermed ikke er godt nok tilgjengelig for opptak. Skimmeren levert i standard utgave er plassert i det som betegnes som ei samlekasse i OilShaver. Ved å ta skimmeren ut av samlekassa og operere den i et kar uten strøm med emulsjon fra øvelsen er prosjekteier kommet fram til at skimmeren fungerer slik den skal, og at endringer gjort med systemet (i og rundt samlekassa) er den viktigste årsaken til at resultatet er blitt dårligere. Prosjektgruppen som har utviklet OilShaver påpeker at gjennom Wendy Schmidt-konkurransen og OPV 2012 har systemet vist at det har potensiale. Videre er det et ettfartøy-konsept med svært gode manøvreringsegenskaper kombinert med stor fart og lite dypgående, egenskaper som er spesielt attraktive ved oppsamling av oljesøl nær land. Disse forholdene gjør at det er ønskelig å fortsette utviklingen av OilShaver til tross for skuffende resultater under OPV Forsøk med LORS (Lamor Oil Recovery System) på OV Utvær Oppsamlingssystemet på OV Utvær består av to like, separate enheter integrert i skroget, en på hver side av fartøyet. Olje akkumulert av ledelensene («sweeping arms») ledes inn gjennom en luke i bakre ende av en kanal i skroget, tas opp av børstesystemet plassert i kanalen, og vann ledes i retur ut fremre luke basert på naturlig strømning kombinert med propell i skrogkanalen. LORS med børsteopptaker er designet i første rekke for opptak av tyngre oljer (bunkersoljer) i kystfarvann, men Kystverket ønsket å prøve ut systemet på tynn råolje-emulsjon i åpent farvann (hav) for å teste systemets begrensninger. Med en fart på ca. 1-2 knop la Esvagt Stavanger ut ca. 15 m3 emulsjon, og oljeflaket fikk drive fritt slik at oppsamlingen ville foregå ved å sveipe frem og tilbake i et oljeflak som har naturlig spredning, på samme måte som i en reell hendelse der man ikke umiddelbart er på plass med opptaksressurser. Sammenliknet med de andre forsøkene ble dermed emulsjonen langt mer spredt før oppsamlingen begynte. Manglende låsesplinter medførte at styrbord opptakssystem i praksis ikke var i virksomhet under opptaksfasen, mens systemet på babord side var operativt hele tiden. Sjøgang ga betydelig fartøysrulling, og dette samt emulsjon med lav viskositet og tilsynelatende dårlig adhesjon til børstene gjorde at svært lite olje ble tatt opp. Mye av oljen som ble sveipet inn av ledelensen kom ikke i kontakt med børsteskimmeren inne i skroget, men ble stanset av stadig rekylsjø ut fra skrogåpningen. Oljen ble da i stedet både kastet over og virvlet under indre del av lensen og ut akterover. Både moderat fart ca.1,5 knop og økt hastighet 2,5-3 knop ble forsøkt, uten at dette opphørte. 11

12 Basert på tall fra strømningsmåler og på manuelle tankpeilinger har SINTEF estimert at utsluppet mengde emulsjon var m3. Utvær hadde tatt opp 15 m3 væske under forsøket, men det er ingen informasjon om faktisk mengde emulsjon tatt opp, bare at mengden var ubetydelig. SINTEF har derfor estimert et tap på 16 m3 fra dette forsøket. De viktigste årsakene til manglende oppsamling er trolig følgende: OV Utvær er et lite fartøy til havgående operasjoner. Rullingen var betydelig sammenliknet med de andre og langt større OR-fartøyene under øvelsen, noe som gjorde at funksjonaliteten til det integrerte oppsamlingssystemet ble svært dårlig. Et utslipp med lavviskøs emulsjon som fikk drive og spre seg fritt medførte at flaktykkelsen ble svært liten, og dermed ble mengden emulsjon som kom i kontakt med oppsamlingssystemet (encounter rate) svært beskjeden. Som Kystverket påpeker har konseptet vist seg effektivt på tungolje under rolige sjø forhold, noe som også er formålet med anskaffelsen, og det er lite sannsynlig at systemet installert på et fartøy som OV Utvær vil bli satt inn i bekjempelse av råoljeutslipp offshore Ocean Eye kompakt aerostat med IR og video Ocean Eye ble operert fra henholdsvis Esvagt Stavanger og Siddis Mariner. Med unntak av forsøk med nattutslipp, et forsøk som etter kort tid ble ødelagt av tett tåke, ble alle målsettinger for Ocean Eye innfridd, jfr. Vedlegg J. Videreformidling av bilder til operasjonsrom i land ble sterkt hemmet av lav opplastingshastighet for Siddis Mariners satellittforbindelse, men levende IR-bilder fra øvelsen ble mottatt i Stavanger på øvelsens første dag. Bildeoverføring skip til skip fungerte meget godt Utslipp for Satellittfjernmåling KSAT har sammen med UiT ved Camilla Brekke et felles prosjekt finansiert gjennom følgemiddelordningen fra Norsk Romsenter. I dette prosjektet er det en arbeidspakke som inkluderer samarbeid med NOFO og deltakelse på Olje På Vann-øvelsen Det ble innhentet nye satellittbilder av både råolje og palmeolje. Disse vil inngå i det videre Dr. grad arbeidet. Deltakelsen ga også KSAT, som leverandør til NOFO, et godt innblikk i hvordan NOFO arbeider operativt, og hvordan satellittbilder benyttes. Vedlegg G viser satellittbilder innhentet under OPV

13 4.1.6 NORA og felles løpende situasjonsbilde (COP) Under øvelsen ble fjernmålingsdata fra en rekke sensorer samlet på ulike fartøy og videresendt til operasjonsrom på land via Aptomar TCMS. AIS i overvåkingsfly sikret at deres bevegelser var synlige til enhver tid i operasjonsrommet. I etterkant av satellitt passeringer og flytokt ble sensorinformasjon lastet ned og bearbeidet for fremvisning i NORA der informasjonen er tids- og stedfestet (GIS). Denne samordningen av fjernmålingsdata fra ulike kilder for å bygge et felles, løpende situasjonsbilde (COP) er under rask utvikling og øvelsen viste at operasjonssentralen på land nå kan følge de fleste aktiviteter i sann-tid eller nær sann-tid. I tillegg til Aptomar deltok de to sensorleverandørene Rutter og Furuno. Disse brukte øvelsen til å videreutvikle sine radarsystemer for oljedeteksjon Oljeregnskap NOFO søkte og fikk tillatelse til følgende utslipp under OPV 2013: Forsøk Beskrivelse Maksimale utslippsmengder Forsøk 1 Forsøk 2 Forsøk 3 Forsøk 4 Forsøk 5 Forsøk 6 1 konsentrert utslipp 1 konsentrert utslipp Fritt flytende utslipp 1 konsentrert utslipp 3 fritt flytende utslipp Fritt flytende nattutslipp Aktivitet /Kommentar 50 m³ oljeemulsjon Test av høyhastighetslensen MOS Sweeper med SeaQuest fiskepumpe. 50 m³ oljeemulsjon Test av høyhastighetslensen MOS Sweeper med Elastec skimmer. 15 m³ oljeemulsjon Test av integrert Lamor system ombord OV Utvær (sweeping arm = ca. 10 m). 25 m³ oljeemulsjon Oppsamling av olje ved bruk av Oilshaver på OV Utvær. 1,2 m³ planteolje Videreutvikle dagens satellittbaserte overvåkning for bedre å skille mellom naturlige filmer og oljesøl. 5 m3 Test av IR detektor på OceanEye. Forsøk 1 ble gjennomført 11/6 ved 3 mindre utslipp for å ha en bedre kontroll med utslipp og opptak. Forsøk 2 utgikk på grunn av at den planlagte skimmeren ikke holdt de krav som ble stilt fra NOFO. Utslipp av oljeemulsjonen ble målt både med strømningsmålere og tankpeiling. Opptaket ble også forsøkt målt med 2 forskjellige strømningsmålere plassert direkte på slangene om bord på fartøyene, men uten hell. Den beste målingen oppnås ved lossing av båtene ved kai. Tabell 1 oppsummerer oljeregnskapet. 13

14 Tabell 1. Oppsummering av oljeregnskap under øvelsen Forsøk nr. Volum emulsjon sluppet ut (flowmeter) m 3 Volum emulsjon sluppet ut (tankpeiling) m 3 Volum emulsjon losset m 3 Volum fritt vann losset m 3 Opptakseffektivitet i % basert på tankpeiling 1-1) Forsøk utgått ) ) Opptak ikke planlagt Opptak ikke planlagt Sum ) ) Utslipp var rutet forbi strømningsmåler/flowmeter i det første av tre delutslipp 2) Planteolje. Målt ved avlesing av volummarkering på tank 3) Summen inkluderer ikke volum planteolje. Det ble lastet 98 m 3 før avreise, og ved øvelsens slutt ble gjenværende 2 m 3 losset. Uoverensstemmelse mellom sum tankpeilinger etter hvert utslipp, mengde gjenværende på tank etter endt øvelse tilskrives måleavvik og problemer med å tømme tanken helt. 4) Dette tallet er basert på 68 m 3 levert fra KV Sortland (målt) og 15 m 3 fra OV Utvær (estimert) Mer utfyllende informasjon om oljebudsjett finnes i vedlegg H Flyoperasjoner OPV 2013 hadde også stor flyaktivitet som ble koordinert fra land. Besetningene fra alle fly som deltok på OPV, ble «briefet» i NOFOs lokaler og gitt en siste oppdatering av status på feltet i operasjonsrommet før hvert tokt. Tilbakemeldingene på planleggingen i forkant og oppdateringene underveis i øvelsen var entydig positive. Følgende nasjoner deltok med fly under årets OPV: Norge LN-KYV (Beechcraft King Air B350ER) Sverige Svensk Kustbevakning - Dash Frankrike (Actimar samarbeid med Total) deltok med fly for optisk fjernmåling. Totalt ble det gjennomført 15 flytokt. Flyenes oppgaver bestod av; - Optiske bilder / video - IR bilder - SLAR - Kjøring av downlink mot fartøy 14

15 4.1.9 NOFO beredskapssentral NOFO beredskapssentral var fullt bemannet under hele operativ del av øvelsen. Innsatsordre, drivbaner og oppdaterte værmeldinger ble utarbeidet og sendt ut i forkant av alle forsøkene. Overførte data fra forsøksområdet ble vist på storskjerm. Observatører fra oljeselskaper og andre samarbeidspartnere var til stede i forhåndsplanlagte perioder. Kommunikasjon mellom NOFO Operasjonsledelse og kommandofartøy/ils fungerte godt, med noen begrensinger i telefonlinjen og tidvis treg datalinje for NORA. Mannskapene fra alle fly som deltok på OPV, ble «briefet» i NOFOs lokaler og gitt en siste oppdatering om status på feltet i operasjonsrommet før hvert tokt. Tilbakemeldingene på dette var entydig positive. Ressurspersonell fra leverandørene, Maritime Robotics, Aptomar og forskerne fra UIT var til stede i NOFOs lokaler under hele øvelsen. Opplegget for NOFOs medlemmer og samarbeidspartnere som var invitert til å besøke i operasjonsrommet under OPV fungerte meget godt. Under årets øvelse var i alt personer fra totalt 9 nasjoner involvert i planlegging, mobilisering, gjennomføring og demobilisering. 4.2 Kravene fra KLIF Vilkårene for å gjennomføre forsøkene ble oppfylt: Tidspunkt og lokalitet var som forutsatt. Værvarslene var innenfor gitte kriterier. Kartlegging av sjøfugl i det aktuelle området ble foretatt før forsøkene startet, se rapport fra biologen for øvelsen. Loggføring av tid og sted for utslippet ble gjort, og kriteriene for det gjennomførte utslippet ble fulgt. Fiskefartøyer ble varslet, men det var liten aktivitet i umiddelbar nærhet. Funksjonstest av oppsamlingsutstyret var gjennomført. Vises for øvrig til vedlegg J: Skjema for beslutningskriterier 15

16 5 ERFARINGER/OPPFØLGING Forsøk med MOS Sweeper fra Siddis Mariner Sweeperen samlet oljen effektivt, men samtidig med at det ble registrert høy oppsamlingsrate på fartøyet var det også en betydelig lekkasje bak systemet. Etter forsøkene har SINTEF konkludert med at utsluppet mengde emulsjon var 45 m3 mens oppsamlet mengde emulsjon var 31 m3, noe som gir ca. 69% oppsamlet volum i forhold til utsluppet. Dette er innenfor kravet som ble satt til opptak for å betrakte verifikasjonen som bestått. Når tilsynelatende all tilgjengelig olje ble samlet av sweeperen er det ikke akseptabelt at pumpe-enheten hadde en betydelig lekkasje. Årsaken til denne lekkasjen ble senere identifisert fra undervanns video-opptak gjort fra arbeidsbåt. Etter gjennomgang av alle erfaringene fra OPV 2013 ble det oppnådd enighet mellom MD Group og NOFO om en handlingsplan som skal danne grunnlaget for å overlevere systemet til NOFO og starte innfasing av MOS Sweeper i NOFOs beredskap. Handlingsplanen beskriver flere tiltak og modifikasjoner som skal gjennomføres innen systemet overleveres NOFO. Det ligger i kortene at MOS Sweeper bør gjennomgå flere utprøvinger med olje for å verifisere at modifiseringene som er gjort etter OPV 2013 er gode nok. Det vil også være viktig å skaffe erfaringsverdier for maks opptaksrate for et slikt system, samt å utprøve systemet under andre værforhold og med andre typer olje. Forsøk med OilShaver Ifølge SINTEFs målinger ble oppsamlet mengde emulsjon med OilShaver 5 m3 sammenliknet med 25 m3 utsluppet mengde, det vil si 20% i forhold til utsluppet volum, noe som er langt fra kravet satt til bestått verifikasjon, og langt dårligere enn resultatet i Undervannsopptak (uten monitor) gjort fra MOB-båt under forsøket viser at noe emulsjon gikk tapt under pongtongene, men at den største lekkasjen skjedde ved skimmeren. I ettertid er det gjort forsøk som viser at skimmeren fungerer med den aktuelle emulsjonen. Konklusjonen er derfor at arbeidsforholdene for skimmeren (les: strømningsforholdene) under OPV2013 er blitt forverret sammenliknet med tilsvarende forsøk i Dette skyldes trolig en kombinasjon av store fartøybevegelser (lite fartøy) og uheldige modifiseringer av systemet før OPV På tross av utilfredsstillende resultater under OPV2013 er det ønskelig å gjennomføre en ny runde med utvikling for å komme i mål med konseptet: o for kystnær bruk har konseptet flere ettertraktede egenskaper (svært god manøvrerbarhet, lite dypgående, operert av ett fartøy, ingen paravan). o Konseptet har tidligere vist at det har et potensiale. o Det er brukt betydelige ressurser på konseptet, og prosjekteier har lagt ned mye egeninnsats i utviklingen. Det arbeides med en plan for å få konseptet på skinner igjen. Noen viktige elementer i planen: o Foreta en systematisk gjennomgang av strømningsforholdene, særlig rundt skimmeren. Sannsynligvis vil dette inkludere CFD-analyser, noe som med godt utbytte har vært brukt på et tidligere stadium i prosjektet. Aktiviteten krever sterk involvering fra et hydroteknisk fagmiljø. o Gjennomføre forsøk, fortrinnsvis i en testfasilitet, for å søke å optimalisere arbeidsforholdene for skimmeren. 16

17 o Som sponsorer for prosjektet ønsker både NOFO og KyV å involvere seg i tilstrekkelig grad for å sikre at eventuelle faresignaler oppdages så tidlig som mulig, og at nødvendige justeringer av utviklingen foretas. Forsøk med Lamor på OV Utvær Mannskapet var godt trent og kjent med systemet, og på tross av store fartøysbevegelser gikk utsett og inntak av systemet raskt og effektivt. Mekanisk tålte systemet værforholdene godt, på tross av betydelig dønning/fartøysrulling. Et utslipp med lavviskøs emulsjon som fikk drive og spre seg fritt medførte at flaktykkelsen ble svært liten, og dermed ble mengden emulsjon som kom i kontakt med oppsamlingssystemet (encounter rate) svært beskjeden. Dette gir liten opptaksrate. Systemet egner seg ikke til opptak av tynnere olje på åpent hav under forhold med betydelig rulling, i alle fall ikke montert på et fartøy av denne størrelse. Systemet har vist seg effektivt på tungolje under rolige sjøforhold, noe som også er formålet med anskaffelsen, og kan også ha en viss effekt på tynnere olje i skjermet farvann, men vil ikke bli satt inn i bekjempelse av for eksempel fersk råoljeutslipp offshore annet enn evt. under svært gode sjøforhold. Ocean Eye kompakt aerostat De nye funksjonalitetene som ble demonstrert fungerte svært godt: o Overføring skip til skip fungerte utmerket og viste seg svært nyttig ved gjennomføring av forsøkene. Fartøy som ikke hadde egen aerostat men mottaker kunne dermed følge direkte med på sitt eget forsøk. o Overføring fra aerostat til land fungerte greit, men mangel på båndbredde var et betydelig problem. Dette er en generell og typisk kommunikasjonsutfordring som ikke har med Ocean Eye eller TCMS å gjøre. o Kraftigere vinsj og tilhørende lastmåler fungerte også godt. Aerostaten er det prosjektet i «Oljevern 2010» som har vakt størst oppmerksomhet og interesse internasjonalt. Utviklingen av konseptet fortsetter, og i neste omgang vil det bli fokus på opplæring av eget personell til operasjon av systemet, samt operasjon fra mindre arbeidsfarkoster i kystnære farvann. Generelt Øvelsen ble gjennomført uten skader på personell, unødig belastning på miljøet eller alvorlig skader på materiell. Tett dialog med Klif i forkant av søknad for OPV var svært nyttig. Meget bra mobilisering og demobilisering av fartøy og personell. God planlegging av flytokt og aktiviteter tilknyttet til dette. Gode briefer til fly mannskap reduserer farer for misforståelser Aerostaten fremstår som et godt operativt verktøy. TCMS fungerer godt som verktøy for ILS. IT/samband er en utfordring når vi benytter informasjonsutveksling via data systemer. Noen forstyrrelser med observatører og leverandører i beredskapssentralen. 17

18 6 REFERANSER Melbye, A, 2013: Oljebudsjett", NOFO OPV SINTEF-rapport F11999 NOFO, 2013: Søknad om tillatelse til utslipp av olje i forsøksøyemed NOFO, 2013: Operasjonsordre for NOFOs OPV, juni VEDLEGG Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Vedlegg F Vedlegg G Vedlegg H Vedlegg I Vedlegg J Vedlegg K Operasjonsordren med HMS instruks samt sambandsplan utarbeidet i forkant av øvelsen. Logg for øvelsen. Rapport fra forsøket med MOS Sweeper (på Siddis Mariner) Rapport fra forsøket med OilShaver (på OV Utvær) Rapport fra Arne Follestad, uavhengig biolog. Miljøressurser. Rapport fra forsøket med integrert Lamor system (på OV Utvær) Rapport fra K-Sat Satellitter Rapport fra SINTEF. Oljeregnskap for øvelsen. Rapport fra Maritime Robotics. Ocean Eye Skjema for beslutningskriterier Kartlegging av eksponering - Kystverket 18