Fjernmåling av akutt oljeforurensning - i dag og i fremtiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjernmåling av akutt oljeforurensning - i dag og i fremtiden"

Transkript

1 Fjernmåling av akutt oljeforurensning - i dag og i fremtiden NOFO Molde - 1. september 2011 Jørn Harald S. Andersen siv.ing NOFO

2 Dagens program Pause Pause Introduksjon, mål, begreper Fjernmålingsparagrafen Visuell vurdering - Appearance Code De enkelte fjernmålingsverktøyene i dag, og tolking av data De enkelte fjernmålingsverktøyene i dag og i framtiden

3 Fjernmåling hjelper oss med å oppdage olje samt å skille mellom bekjempbar og ikke bekjempbar olje

4 ... slik at forurensningen kan: 1. Samles opp mekanisk, 2. Behandles med dispergeringsmidler, eller 3. Overvåkes mens den brytes ned som følge av naturlige prosesser.

5 Dagens mål Å gi en grunnleggende introduksjon til fjernmåling av akutt oljeforurensning med tilhørende verktøy og metoder, samt deres muligheter og begrensninger. Hovedfokus er lagt på fjernmåling under en aksjon, men kunnskapen vil også kunne være aktuell i forbindelse med etablering av planverk etter 57 i aktivitetsforskriften.

6 Fjernmåling Med fjernmåling menes et system som uavhengig av sikt, lys og værforhold kan oppdage og bestemme posisjon, areal og mengde av forurensning på havoverflaten. Ved fjernmåling er det ikke fysisk kontakt mellom sensorer og forurensningen. Fjernmåling innebærer datainnsamling og tolking, ikke beregninger og prognoser frem i tid. Fjernmåling kan utføres fra satellitt, fly, helikopter, aerostat, drone, innretning, skip eller land. Sensorene kan være aktive (sende ut & motta energi), eller passive (kùn motta energi).

7 Formålet med overvåking 1: Å oppdage akutt oljeforurensning. 2: Å bidra til at de riktige tiltakene blir satt i verk for å stanse, avgrense og kartlegge forurensningen. Overvåkingen skal kunne: 1. Oppdage akutt oljeforurensning under alle sikt og lysforhold. 2. Sikre en rask, grov oversikt over mengde olje på overflaten. 3. Kartlegge bekjempbar olje, og gi operative råd slik at aksjonens effektivitet blir mest mulig optimal. 4. Dokumentere tiltakenes effektivitet, forurensningens miljøeffekter og aksjonens utvikling over tid. Det norske overvåkingsflyet LN-TRG ( Sundt Air )

8 Miljøhensyn i sentrum = å sette inn de tiltak som total sett gir minst skade ( med rimelig hensyn til kostnadseffektivitet ) Det operative systemet forutsetter: At vi til enhver tid har god oversikt over oljeforurensningens utbredelse, egenskaper og oljebudsjett. Dette krever: God kjennskap til den spesifikke oljens forvitring på sjøen. God forståelse og tolkning av tilgjengelige fjernmålingsdata.

9 Forkortelser UV UltraViolet IR InfraRed SLAR Side Looking Airborne Radar SAR Synthetic Aperture Radar betyr også: Search And Rescue FLIR Forward Looking InfraRed AIS Automatic Identification System GIS Geographical Information System IFR VFR UTC Instrument Flight Rules (instrumentflyvning) Visual Flight Rules (visuell flyvning) Universal Time (Coordinated) UTC = Norsk tid minus 1 time / Norsk sommertid minus 2 timer

10 Det elektromagnetiske spektrum Det ultraviolette spektrum ligger mellom synlig lys og røntgen. Det infrarøde spektrum ligger mellom synlig lys og radarbølger. Radarenes spektrum ligger mellom infrarødt spektrum og kringkasting (TV/radio) Det er disse tre spektra som blir benyttet av fjernmålingssensorene. * 1000 mm = 1 mm Laser eller reflektert sol-lys Spesielt 8-14 mm* Spesielt 9-10 GHz, X-band

11 Fjernmålingsparagrafen Krav til overvåking av akutt forurensning rundt innretninger på sokkelen

12 57 i aktivitetsforskriften Fjernmåling av akutt forurensning Operatøren skal etablere fjernmålingssystem som gir tilstrekkelig informasjon til å sikre at akutt forurensning fra innretningen raskt blir oppdaget og kartlagt slik at utslippsmengde og spredning kan fastslås. Fjernmålingssystemet skal ses i sammenheng med regionale fjernmålingsplaner som nevnt i denne forskriften 78. Med akutt forurensning menes (Forurensningsloven 36): Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i, eller i medhold av, denne lov.

13 57 i Aktivitetsforskriften - veiledningsteksten Med fjernmåling menes et system som uavhengig av sikt, lys og værforhold kan oppdage og kartlegge posisjon, areal, mengde og egenskaper til akutt forurensning. Et slikt system kan bestå av sensorer og utstyr plassert i satellitt, fly og helikopter, eller på fartøy og innretninger med tilhørende tjenester og prosedyrer. Formålet med fjernmålingen er å sikre at informasjonen om forurensningen er tilstrekkelig til at de riktige tiltakene blir satt i verk for å oppdage, stanse, avgrense og kartlegge forurensningen. Fjernmålingssystemet kan bestå av a) Prosedyrer for varsling av observasjoner utført av personell på innretning, fartøy og luftfartøy, b) Kompetanse for tolking av overvåkingsdata fra de ulike tilgjengelige sensorene, c) Modellverktøy for prediksjon av transport og spredning av akutt forurensning, d) Kompetanse for visuell kvantifisering av olje og kjemikalier ved hjelp av arealmåling og fargetykkelseskart for den aktuelle olje og kjemikalietypen, e) Meteorologiske tjenester som er nødvendige for å understøtte fjernmålingen, f) Systemer for å oppdage og kartlegge akutt forurensning i resipientene. For at fjernmålingssystemet skal oppdage akutt forurensning av betydning, bør området rundt innretningen fjernmåles regelmessig. Dette innebærer at responstid for fjernmåling ikke bør overstige minste drivtid til sårbare ressurser ved kysten, på havoverflaten eller i vannsøylen. Det bør tas stilling til behov for kontinuerlig fjernmåling. Det bør foreligge en plan for fjernmålingen basert på en miljørettet risikoanalyse, jf. styringsforskriften 17

14 Visuell vurdering Bonn Agreement Appearance Code

15 Rainbow Sheen Metallic True color

16 Bonn Agreement Appearance Code 25% - 09:30

17 B = 2 km L = 4 km Arealvurdering: - Sheen - 15% - Rainbow - 10% - Metallic - 40% - True Color - 35%

18

19 De enkelte fjernmålingsverktøyene - Når trengs de? - Hvor kan de skaffes? - Hva slags informasjon gir de oss? Hva er begrensningene?

20 Når trenger vi fjernmåling? Fakta om lys og sikt i norsk farvann To utfordringer innen fjernmåling: - Mangel på lys - Mangel på sikt Mangel på lys alene håndteres ganske bra i dag, men mangel på sikt (i dagslys eller mørke) er en større utfordring. Tåke og flat sjø = håpløst. Kategorisering av lys og sikt: (0 Dagslys, høyt skydekke, god sikt)

21 Fakta om lys og sikt Hvor mye mørke? NB! Samlet sett over året er det mer operasjonslys i nord enn sør! Operasjonslys = solen står høyere enn 6 grader under horisont

22 Fakta om lys og sikt Samlet vurdering av dagens situasjon Utfordringene knytter seg til:

23 Plattformer for overvåkingssensorer

24 Bærere av sensorer Helikopter AS332 (hav) Radarsatellitter Aerostat: OceanEye Helikopter AS350 (kyst) Skip: (NOFO) Fly: Beech 350ER - LN-KYV

25 LN-TRG LN-KYV

26 GIS AIS Laser skudd & FLIR styring RADAR IR/UV FLIR +VIDEO +FOTO Overvåkingsfly - systemoperatør

27 LN-TRG

28 LN-TRG MSS6000 GIS system, kart med AIS, Target liste, SLAR-bilde & funksjonsstyring

29 Svenske kustbevakningens 3 nye fly Bombardier Dash-8 Q300 MSA m/apu Rekkevidde: 4100 km max, typisk 7 timer Kan slippe redningsflåter, bøyer mv. IR/UV FLIR Foto/video ELA EL/M 2022 (V)3 SAR, ISAR & SLAR Film!

30 Satellitt European Remote Sensing Satellite 2 (ERS-2). Environmental Satellite - ENVISAT (VV). RADARSAT 1 (HH) & 2 (multi) IKONOS, IRS m.fl. ENVISAT Satellitter gir lys- og siktuavhengig deteksjon og dekker store områder med 1-2 dagers intervall. Egnet for 50 oppfyllelse når den kombineres med supplerende overvåkingstiltak. NOFO kjøper nå en løpende satellittjeneste for hele sokkelen fra KSAT.

31 Satellittvarsel fra KSAT - metode

32 Satellittbaner og dekning Solsynkrone polbaner innebærer at satellittene passerer over et område på om lag samme lokaltid hver dag. Typisk omløpstid rundt jorden er 100 minutter ( hastigheten er ca km/t ), høyde 750 km. Jo nærmere polene et havområde ligger, jo bedre blir dekningen gunstig for Norge! Etter typisk 35 døgn, gjentar satellitten sitt radarspor på jordoverflaten, men det er mange overlappende områder innenfor denne tidsperioden. RADARSAT 2 (fra mai 08) kan bruke sin antenne i 2 ulike spor - samme posisjon kan dekkes oftere. I 2008 kan ERS-2, RADARSAT 1 & 2 og ENVISAT dekke hele sokkelen så godt som daglig. Illustrasjon:

33 Hva er maksimal dekningsgrad? Eksempel fra en nasjonal prøveperiode mars scener i løpet av 14 døgn (5,2 pr. døgn) - 34 fra Radarsat, 39 fra Envisat - 6,5 millioner km 2 akkumulert En tilsvarende akkumulert dekning med SLAR i fly ville krevd 440 flytimer!

34 NOFOs satellittjeneste i bilder ble levert ( = 2600 flytimer). Fokus på områder med aktivitet. 50% -10:30

35 En ukes dekning med RADARSAT 1 Èn passering

36 Satellitt-dekningen kan styres!

37 De enkelte sensorene

38 Karakteristiske egenskaper for radar (X-bånd) Radar er en aktiv sensor, dvs. at den sender ut energi. Den opererer uavhengig av lys, skyer og sikt, og er derfor en viktig sensor for deteksjon. Radar kan detektere olje gjennom oljens demping av krusninger på sjøoverflaten. Den kan posisjons- og arealbestemme olje på sjø. Vertikal polarisasjon (VV) er best. Indikasjoner i grov sjø øker sannsynlighet for at det kan være en større oljemengde. Radar er følsom for krusninger på sjøoverflaten som er 2-4 cm lange. Oljen behøver derfor ikke påvirke de store bølgene, det er krusningene (variasjon i ruhet) som blir målt.

39 Radar - begrensninger Radar kan ikke beregne oljemengde på sjø. Den blir påvirket av kraftig nedbør enten direkte ved at radarstrålene hindres, eller ved at nedbør påvirker krusninger på sjøoverflaten. Andre stoffer enn olje kan også gi bølgedemping, en indikasjon på radar er ingen garanti for at det er olje. Ved grov sjø vil oljens evne til å danne en kontinuerlig overflatefilm avgjøre om radardeteksjon er mulig. Ved helt "flat sjø" vil radar ikke gi informasjon (sort bilde). Ved lite vind kan stillebelter gi feiltolking. Fly- og satellittbasert radar - mindre egnet i kystfarvann

40 I fly: Side Looking Airborne Radar (SLAR V V) SLAR er en sensor spesialutviklet for olje (gammel, enkel militær teknologi). Kortvarige fenomen blir midlet ut slik at bare permanent demping synes. Maksimal rekkevidde er ca. 40 km ut til hver side for flyet. Sender ut signaler sideveis mens flyets bevegelse forover utnyttes. Gir et to-delt bilde, ett for hver side av flyet. Enten posisjonert overfor hverandre på skjermen, eller i bredden.

41 Flybasert SLAR begrensninger Blindsone under flyet lik 2X flyhøyde. Grov oppløsning, men stor arealdekning. Radarskygge bak plattformer og øyer kan gi feiltolking. Strømskjær, lite vind, og observasjon i kystnært farvann gir fare for feiltolking. SLAR bilde lagt inn i flyets GIS system med AIS informasjon (Barents Rescue) Kilde: Kystverket/Helitrans AS

42 SLAR tolking ny radar LN-TRG & KYV Dato Flyets posisjon Flyets kurs - opp i bildet Flyets posisjon i bildet Tid UTC Flyets hastighet bølgedempet areal 10 km Blindsone under flyet Babord side Styrbord side

43 SLAR tolking gammel radar Flyets posisjon. 2. Operatørens target (TGT). 3. Kystlinje med øyer. 4. Flyets bevegelsesretning. 5. Bølgedempet område. 6. Distansemerker, 10 km. 7. Blindsone under flyet. 8. Dato, tid, flyets kurs. 9. Flyets posisjon, tokt nr. 10. Posisjon for TGT og flyets høyde i fot

44 SLAR eksempel?

45 Satellittbasert SAR - virkemåte En rekke radarpulser sendes ned mot samme område mens satellitten forflytter seg mellom hver puls. Vertikal polarisasjon (VV) er best. Refleksene fra hver puls sendes til jordstasjon der kraftig databehandling genererer ett radarbilde av alle pulsene. Resultatet blir som om en svært lang antenne ble benyttet det gir meget god oppløsning. Satellittene befinner seg i km høyde, radaren virker innenfor et spor litt til side for satellittens bane over jordoverflaten. Tilgang på data avhenger av hvordan andre kunder i verden benytter samme baneomløp. SAR-bildene er kvalitativt nokså lik SLAR mhp. tolking, men de gir ikke radarskygge bak objekter.

46 Foto: KSAT/Radarsat Radarsat Zoom Envisat dagen etter 09:39 UTC Radarsat, 4. APRIL 08, 05:35:34 UTC, Posisjon: N69 57,04 E015 04,10

47 KV Harstad Fjernmålingstest April 2008

48 Sattellittbasert SAR - eksempel Kilde: KYD/KSAT

49 SAR - eksempel Produsert vann eller akutt oljeforurensning? Kilde: KYD/KSAT

50 SAR - eksempel Olje? Kilde: KYD/KSAT

51 Troll C testutslipp - 5 desember 2008 kl. 18:15 sett fra Radarsat 2, 8 meter oppløsning SAR Kilde: StatoilHydro ASA Troll C testutslipp - 5 desember 2008 kl. 15:30

52 Stasjonære og skipsbaserte navigasjonsradarer HH Flere titalls bilder hentes inn fra skipets ordinære navigasjonsradar ( Short Pulse, 3 cm radar, HH polarisasjon ) Bildene databehandles kraftig slik at endring i sjøens ruhet blir synlig. På skip: Rekkevidde 1-3 nm, hjelpemiddel for å samle olje i lensesystemer i mørke/redusert sikt når andre fjernmålingssystem ikke er tilgjengelig. På innretning: Automatisk deteksjon og potensial for rekkevidde inntil 8 km fra skip, kanskje 15 km fra plattform m/ VV polarisasjon...? ( Medium Pulse )

53 NOFO & KYD Olje på vann forsøk April 2008 Flyfoto & skipsbasert radar, samme tidspunkt

54 NOFO Olje på vann 2005 MIROS OSD Radar 75% - 11:30

55 NOFO olje på vann m 3 olje, automatisk deteksjon og beregning av oljens forflytting Utslippet sett fra Stril Poseidon

56 Medium puls forsøk i 2004 max rekkevidde for antennehøyde 15 m 3500 meter

57 Fremtiden: Portabel FMCW* radar (15+ GHz) * FMCW = Frequency Modulated Continuous Wave

58 Infrarøde (IR) sensorer Forsøk viser at de IR-sensorer som er mest effektive for oljeovervåking dekker bølgelengde området 8-14 mm. IR-sensorene er passive, de registrerer stråling i infrarødt område. Vann og olje fremstår med ulik temperatur under de aller fleste forhold. Svært tynne oljefilmer ("shine") vil normalt ikke gi utslag på IR. IR-sensorer kan angi en grov, relativ tykkelsesfordeling av olje, og kan skille bekjempar fra ikke bekjempbar olje. Uavhengig av lys. Gir godt "nattsyn", og kan i noe grad trenge igjennom dis og nedbør.

59 I fly: IR scanner Hovedsakelig et hjelpemiddel for systemoperatør om bord i flyet for å dirigere skip inn i tykk olje. Liten dekning, m bredde. Virker vertikalt ned fra flyet. Et hjelpemiddel som supplement til visuell fargevurdering. I mørke (men god sikt) kan opptaksfartøy dirigeres med oppdatert informasjon hvert 3. til 5. minutt. Krever fri vertikal sikt til sjø, helst mer enn 800 m skyhøyde.

60 Fartøy: Håndholdt IR-utstyr Håndholdte, ikke nedkjølte, infrarøde sensorer benyttet i f.eks. brannvern og sikkerhetsovervåking. De er såpass følsomme at de kan detektere olje i mange situasjoner ut til om lag 500 m fra skipsbro. Forsøk tyder på at ytelsen er bedre i mørket enn dagslys, noe som kan skyldes at det i dagslys er noe mer reflektert stråling. De enkleste systemene koster i størrelsesorden kr, men de er om lag 50 ganger mindre følsomme enn de kostbare FLIR Bilder tatt fra skipsbro med håndholdt IR-kamera OLJE OLJE Olje-på-vann øvelsen, Frigg, 2003

61 Håndholdt IR

62 Helikopter, fly og aerostat: Forward Looking Infrared - FLIR Downlink gir kontinuerlig bilde på supplyskipets bro. Sjøen er grå, olje fremstår som sort og hvit. Tolking utføres på skipet, ikke i helikopteret. Bruk av helikopter kan gi periodisk oversikt med varighet 2-3 timer. Bruk av FLIR i aerostat gir kontinuerlig dekning innen skipets nærområder. ir-hvit emulsjon Metallic eller true color

63 FLIR eksempler Foto: NOFO (Olje På vann 2006) Foto: Kustbevakningen, Sverige

64 SECurus Skipsmontert, stabilisert IR kamera Kartlegging av utslippets dimensjoner, lokalisering og relative tykkelse. Skrå IR bilde av oljeutslipp transformeres over på et 2D sjøkart For Goliat vil man kombinere SECurus med Miros eller Rutter OSD Utvikles av Apto Maritime i Trondheim i samarbeid med NOFO, Statoil og Simon Møkster Shipping Fra 3D til D

65

66 TCMS - sammensmelting av fjernmålingsdata

67 Heliumfylt aerostat med fjernmålingssensorer Slide 16

68 Film!

69 Aerostat ( Maritime Robotics AS) Under utprøving, forsøkstjeneste i 2012

70 Ubemannet dronefly (UAS) FILM -

71

72 Film!

73 SAR i fly?

74 UV Laserfluorescensor (LFS) og Mikrobølgeradiometer (MWR) Foto: Tyske marine

75 Mobil HF radar for måling av overflate havstrømninger ( CodarNor) met.no

76 Overføring av fjernmålingsdata Satellittdata gjøres tilgjengelig via Web grensesnitt. Data fra fly kan både sendes live via downlink og via e-post i etterkant av tokt. Helikopter benytter downlink og kan sende til flere skip. Skipsbasert oljeradar kan kobles til downlink for overføring mellom skip.

77 FLIR med downlink fra helikopter

78

79 Oppsummering sensorer & operasjonsvindu I mørke: Radar, IR, MWR, LFS Gjennom skyer: Radar Gjennom dis: Radar, IR I dagslys: Visuelt, IR, UV, Radar, MWR, LFS Fly, satellitt og helikopter gir periodisk dekning. Skipsbaserte system inkl. aerostat gir kontinuerlig dekning i nærsone.

Prosedyre for fjernmåling under aksjoner

Prosedyre for fjernmåling under aksjoner for fjernmåling under aksjoner Innholdsfortegnelse 1. Hensikt og omfang... 2 2. Generelt... 2 3. Arbeidsprosess... 3 4. Vedlegg... 6 Vedlegg A NOFOs fjernmålingssystem... 7 Vedlegg B Standard Operasjonsprosedyre

Detaljer

Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011

Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011 Overvåkningsfly Beredskapsforum 2011 Ove Njøten Overingeniør Kystverket Beredskapsavdelingen Helsfyr 2.februar 2011 Området overvåkningen skal dekke. Norsk Økonomisk sone. Svalbard (Fiskerivernsonen) Europa

Detaljer

Oil Spill Detection status 2011. Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS

Oil Spill Detection status 2011. Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS Oil Spill Detection status 2011 Presentasjon på OLF beredskapsforum 2 februar 2011 Dr. ing. Øistein Grønlie Miros AS OSD anvendelser OSD-R (recovery) Radarbasert hjelpemiddel for bruk under oljeoppsamlings-operasjoner

Detaljer

VEDLEGG 1: SENSORER FOR FJERNMÅLING AV OVERFLATEOLJE

VEDLEGG 1: SENSORER FOR FJERNMÅLING AV OVERFLATEOLJE Visuelle observasjoner deteksjon og omfangsvurdering Ad hoc visuell spotting fra plattformer/ båter/ helikoptre Systematisk visuell observasjon fra fly/helikoptre Manuell observasjon ift planlagt rutiner

Detaljer

Norsk oljevernforening for operatørselskap - NOFO. Fjernmåling av akutt oljeforurensning på sjøoverflaten. - Evaluering av teknologi med tilrådninger

Norsk oljevernforening for operatørselskap - NOFO. Fjernmåling av akutt oljeforurensning på sjøoverflaten. - Evaluering av teknologi med tilrådninger Norsk oljevernforening for operatørselskap - NOFO Fjernmåling av akutt oljeforurensning på sjøoverflaten - Evaluering av teknologi med tilrådninger 19. januar 2009 Side: 2 av 44 RAPPORT SAMMENDRAG NOFO

Detaljer

OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT

OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT OPV 2013 FORELØPIG RAPPORT Olje På Vann 2013 ble gjennomført i Frigg området 10. 14. juni Alle forsøkene ble gjennomført uten skader på personell og utstyr. OPV 2013 Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Detaljer

Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt

Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt Goliat Lekkasjedeteksjon og fjernmåling fra bunnramme til satellitt Ptil/Klif-seminar - Når ulykker truer miljøet, 17. februar 2011 Erik Bjørnbom Environmental Team Leader DM no. 955060 www.goliatinfo.no

Detaljer

Dagens tema. Geomatikk. Spektralreflektans - trær. Repetisjon. Datainnsamling og tolking. Datainnsamling og tolking

Dagens tema. Geomatikk. Spektralreflektans - trær. Repetisjon. Datainnsamling og tolking. Datainnsamling og tolking Dagens tema Geomatikk Fjernmåling andre bolken Ørlite repetisjon Opptaksmetoder og -teknikker (Kamera) Scannere virkemåte, egenskaper, tolkningsprinsipper Satellittsystemer Tolking av fjernmålingsdata

Detaljer

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra

Vanndyp og avstand til land: m dyp, km fra AKSJONSPLAN Aksjon mot akutt forurensning - Utarbeidet av Godkjent av Dato Kl 1. SITUASJONSBESKRIVELSE 1.1 Kort beskrivelse av hendelsen Kilden til utslippet Sted (posisjon) o N, o E Vanndyp og avstand

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Oversikt. Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl. Bakgrunn - oljesøl. Eksempler på radarbilder

Oversikt. Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl. Bakgrunn - oljesøl. Eksempler på radarbilder Oversikt Miljøovervåkning av havet Hvordan lære datamaskinen å se oljesøl Anne H. Schistad Solberg Insitutt for informatikk, Universitetet i Oslo E-mail: anne@ifi.uio.no Radaravbildning Eksempler på radarbilder

Detaljer

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier?

Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Videoovervåkning og automatisk analyse verdisikring ved hjelp av nye teknologier? Kan metoder og teknologi fra generell overvåking brukes i oppdrettsnæringen? Tom Kavli SINTEF 1 Kameraer ser ut til å være

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap OPV 2013

Norsk Oljevernforening For Operatørselskap OPV 2013 OPV 2013 Olje På Vann 2013 ble gjennomført i Frigg området 10. 14. juni. Alle forsøkene ble gjennomført uten tilløp til eller skader på personell, unødig belastning på miljøet eller alvorlig skader på

Detaljer

Resultater pr. februar 2011 for utvalgte prosjekter

Resultater pr. februar 2011 for utvalgte prosjekter NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern2010 Resultater pr. februar 2011 for utvalgte prosjekter Jørn Harald S. Andersen siv.ing Rådgiver for NOFO jsa@norconsult.no Oslo KSAT/ESA (ENVISAT

Detaljer

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje

Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje Utfordringer i oljevernberedskapen når aktiviteten beveger seg mot nord Når ulykker truer miljøet i nord 8. april 2014 Tore Killingland, Norsk olje og gass 2 08.04.2014 - PRESENTATION TITLE. INSERT FROM

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Utfordringer og løsninger for beredskapen i nordområdene med eksempel fra utbyggingen av Goliatfeltet

Utfordringer og løsninger for beredskapen i nordområdene med eksempel fra utbyggingen av Goliatfeltet Utfordringer og løsninger for beredskapen i nordområdene med eksempel fra utbyggingen av Goliatfeltet ArticPro 2015, Tromsø 13. januar 2015 Ole Hansen Oil Spill Response Lead, Eni Norge www.eninorge.com

Detaljer

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Ivar Oveland 19 oktober 2015 Laserdata for dummies Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 INTRODUKSJON LiDAR LiDAR: Light Detection And Ranging Hva er laserdata? INTRODUKSJON

Detaljer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer

Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Valg og bruk av deteksjonssystemer for undervannslekkasjer Når ulykker truer miljøet februar 2012 Torleiv Stien Grimsrud torleiv.stien.grimsrud@dnv.com Agenda Bakgrunn Hvorfor lekkasjedeteksjon Undervannsteknologier

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap

Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Samarbeid mellom oljeindustri og fiskerinæring om oljevernberedskap Arctic Safety Summit, Tromsø, 30.10.2015 Erik Bjørnbom, Environment Manager Eni Norge www.eninorge.com Innhold Goliat feltutbygging Goliat

Detaljer

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication

KONGSBERG. WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication FoU utfordringer og muligheter innen satellittbasert miljøteknologi i Nordområdene av Jan Petter

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning i nordområdene Rune Bergstrøm. Forebygging, utstyrsoppbygging og forbedring, forskning, samarbeid

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning i nordområdene Rune Bergstrøm. Forebygging, utstyrsoppbygging og forbedring, forskning, samarbeid Nasjonal beredskap mot akutt forurensning i nordområdene Rune Bergstrøm Forebygging, utstyrsoppbygging og forbedring, forskning, samarbeid Ansvar ; utenfor grunnlinja, hele kysten Nært sammen med vaktlaget

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 2/9-5S og 2/9-5A Heimdalshø - PL 494 Det norske oljeseskap ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Goliatfeltet

Detaljer

WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG December 17, 2003 1

WORLD CLASS through people, technology and dedication. KONGSBERG December 17, 2003 1 WORLD CLASS through people, technology and dedication WORLD CLASS through people, technology and dedication KONGSBERG December 17, 2003 1 Kongsberg Satellite Services Bruk av radarsatellitter til havmiljøovervåkning

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Tokt- / Observasjonsrapport FORFATTER(E) Per S. Daling, Frode Leirvik, OPPDRAGSGIVER(E) NOFO

Tokt- / Observasjonsrapport FORFATTER(E) Per S. Daling, Frode Leirvik, OPPDRAGSGIVER(E) NOFO SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17B, 4.etg Telefon: 4000 3730 Telefaks: 930 70 730 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA NOFO olje-på-vann,

Detaljer

Utvikling av WPS for forsvaret

Utvikling av WPS for forsvaret Utvikling av WPS for forsvaret Gardermoen, 27/10-2015 Teknologiforum 2015 - Norge digitalt Clarion Hotel & Congress Oslo Airport Espen Messel og Knut Landmark Nettverksbasert forsvar (NbF) Samhandling

Detaljer

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder Bilder kommer fra mange kilder Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Torbjørn Skauli og Trym Haavardsholm Optisk avbildning - et felt i forandring Hva kan et kamera

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6406/6-4 Tvillingen Sør, PL510 Mærsk Oil Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA

PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA PRESSEPAKKE JETTE I DRIFT DET NORSKE OLJESELSKAP ASA INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 1.1 FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 1.2 DET NORSKE OLJESELSKAP... 2 2 OM JETTEFELTET... 2 2.1 EN BESKRIVELSE... 3 2.2

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1)

Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Kommunikasjon (samt litt av hvert fra seminar 1) Norsk olje&gass Arbeidsseminar 2 - HMS-utfordringer i nordområdene Rune Sandbakken Seksjonssjef - Satellittkommunikasjon Rune.sandbakken@spacecentre.no

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser

Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Uttesting av drone til overvåking av akutte skredhendelser Teknologidagene 6-10 oktober 2014, ITS Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn for dronetestene som er gjort i Statens vegvesen Problemstilling

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

"Oljevern 2010" - Status program - Mekanisk oppsamling, dispergering. Hans V. Jensen NOFO KSAT/ESA (ENVISAT SAR)

Oljevern 2010 - Status program - Mekanisk oppsamling, dispergering. Hans V. Jensen NOFO KSAT/ESA (ENVISAT SAR) "Oljevern 2010" - Status program - Mekanisk oppsamling, dispergering Hans V. Jensen NOFO "Oljevern 2010" NOFO og Kystverket initierte utviklingsprogrammet i 2009 med fire hovedtema: A - Mekanisk oppsamling

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven boring av avgrensningsbrønn og produksjonsbrønner på Goliatfeltet, PL 229 og 229B Eni Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak

Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak NOFO Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak Ståle Jensen (Miljørådgiver) NOFO 15. desember 2011 Dispergering - Historikk og status (Torrey Canyon) (Braer) 1967 ~1975 1993 2005 Hydrokarbonbasert

Detaljer

Overvåkningsplan Juni 2015

Overvåkningsplan Juni 2015 NOFO Overvåkningsplan Juni 2015 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP Innhold: Satellittoversikt per uke Flytasking Områdeinndeling / flyruter Oversikt over ulike offshore felt / rørledninger Områdefartøy

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

OSID Linjedetektor. Prosjekterings- og installasjonsmanual

OSID Linjedetektor. Prosjekterings- og installasjonsmanual OSID Linjedetektor Prosjekterings- og installasjonsmanual Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Du trenger:... 3 Prinsipiell virkemåte... 3 Valg av sender og mottaker... 4 Montering, Justering og Tilkobling...

Detaljer

Integrert MOB alarm og lokaliseringsløsning i arbeidstøy

Integrert MOB alarm og lokaliseringsløsning i arbeidstøy Integrert MOB alarm og lokaliseringsløsning i arbeidstøy SISYFOS/DeltaAlarm, H.Døvre 2013-04-18 Demonstrasjonsvideo for MOB systemet (2 minutter) 1 MOB alarm for small fishing boats (3) Alarm to remote

Detaljer

UNMANNED AERIAL SYSTEMS FOR MARITIME DATA AQUISITION

UNMANNED AERIAL SYSTEMS FOR MARITIME DATA AQUISITION UNMANNED AERIAL SYSTEMS FOR MARITIME DATA AQUISITION - Why, what and how Vegard Evjen Hovstein, Maritime Robotics AS / 1 WHERE IS THE MARKET? 2 IS THERE A MARKET? / 3 MARKET LEVELS End user Decisions based

Detaljer

Radarkartlegging av potensielle løsneområder for steinskred på rv. 70 forbi Oppdølsstranda

Radarkartlegging av potensielle løsneområder for steinskred på rv. 70 forbi Oppdølsstranda Radarkartlegging av potensielle løsneområder for steinskred på rv. 70 forbi Oppdølsstranda ÅKNES RAPPORT 01 2011 ÅKNES/TAFJORD BEREDSKAP IKS, ØDEGÅRDSVEGEN 176, N-6200 STRANDA ORG.NR.: NO 893 276 882 MVA

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa. TEKNISK N O T A T Sep. 2006 TIL Gjøa prosjektet v/ Kari Sveinsborg Eide KOPI Kåre Salte FRA SAK Anette Boye, T&P ANT HMST Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov. Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 BEREDSKAPSMESSIGE

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. MOB-ba t repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. MOB-ba t repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring MOB-ba t repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring er utarbeidet

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap

Norsk Oljevernberedskap Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Privat beredskap Kommunal beredskap Statlig beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid Navigasjonskonferansen, Sjøkrigsskolen, Bergen 4. desember 2014 efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid 1

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske.

Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Midtfjordskomplekset vil trenge bærekraftig og forutsigbar matforsyning; EL*KYB autonom fiskefangst sparer ressurser og hindrer overfiske. Lagsammensetning Laget er satt sammen av engasjerte ingeniørstudenter

Detaljer

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad

Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Norvald Kjerstad Utfordringer for sjøsikkerhet sikkerhet i polare områder av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon. Svalbard 3. Mars 2008 Det

Detaljer

Skandi Hugen erfaringer fra ORO operasjon

Skandi Hugen erfaringer fra ORO operasjon Contents ORO operasjonen:... 2 Startfasen:... 2 Oljeoppsamlingen:... 2 Sluttfasen:... 2 Etter vi kom til land:... 3 Oljelense:... 3 Oljelense avstand til hekk er stor... 3 Oljelense/skimmer inntak... 3

Detaljer

Vaktrapport uke 2012

Vaktrapport uke 2012 Vaktrapport uke 2012 Beredskapsvaktlaget har behandlet 25 meldinger tilknyttet beredskap mot akutt forurensning og drivende gjenstander. Loggførte hendelser Antall Merknader Fartøy i brann 0 Forlis 0 Fartøy

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Periodisk Flygetrening 2015

Periodisk Flygetrening 2015 Periodisk Flygetrening 2015 Teoretisk del Navn: BLOKKBOKSTAVER Følgende oppgaver skal være løst før den praktiske delen av KlubbPFT gjennomføres. 1 Du har landet etter en flytur, og i det du skal svinge

Detaljer

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12 TEMA FOR I DAG ICAO Beredskapsstadioer Redningssentralen Observasjon av en ulykke (ansvar) Bakkesignaler Redningstjenesten i Norge Nødevakuering av luftfartøy BSL A Varsling og Rapporteringsplikt Birdstrike!

Detaljer

North Cape Simulators

North Cape Simulators North Cape Simulators Etablering av et nasjonalt arktisk kompetanse- og treningssenter innen beredskap, sikkerhet og krisehåndtering Rustet for framtiden! 22.10.2015 1 NORTH CAPE SIMULATORS/ MARITIME TRAINING

Detaljer

EN REISE MED HELIKOPTER

EN REISE MED HELIKOPTER EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer

Detaljer

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet xx.xx.xx med hjemmel i lov

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

BULLETIN. Alle tidsangivelser i denne bulletin er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt.

BULLETIN. Alle tidsangivelser i denne bulletin er lokal tid (UTC + 2 timer) hvis ikke annet er angitt. BULLETIN Postboks 8, 2027 KJELLER Telefon: 64 84 57 60 BUL: 38/99 Telefaks: 64 84 57 70 Avgitt: 11. november 1999 Luftfartøy -type og reg.: Cessna 172, LN-NFW -fabr. år: 1978 -motor: Lycoming 0-320-H2AD

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Olje egenskaper på sjø og land

Olje egenskaper på sjø og land Olje egenskaper på sjø og land WWF Ren Kyst kurs Tromsø Oktober 2012 Irene Andreassen SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi Teknologi for et bedre samfunn 1 Hvem er jeg? Irene Andreassen Vært

Detaljer

For første gang under OPV var Redningsselskapet (NSSR) representert med RS 111 Peter Henry von Koss som slepefartøy.

For første gang under OPV var Redningsselskapet (NSSR) representert med RS 111 Peter Henry von Koss som slepefartøy. 0 SAMMENDRAG Olje På Vann 2009 foregikk som tidligere år på Frigg-feltet i perioden 9. til 11. juni. Med gode værmeldinger for øvelsesperioden gikk involverte fartøy fra Mongstad mandags kveld og var på

Detaljer

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av

Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Utfordringer for navigasjon i nordlige farvann av Norvald Kjerstad Professor, Nautical Science Høgskolen i Ålesund / Høgskolen i Tromsø nk@hials.no Maritim innovasjon DNV 28. November 2007 Det er menneskenes

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

HMS DIREKTIV 10 HELIKOPTEROPERASJONER

HMS DIREKTIV 10 HELIKOPTEROPERASJONER HMS DIREKTIV 10 HELIKOPTEROPERASJONER Direktiveier pr. 01.01.2015 Gunn Elin Hellegaard HELI. OPR. Vennligst konsulter eventuelle lokale HMS-instrukser for installasjonsspesifikke tilleggskrav. 1 GENERELT

Detaljer

Oljeindustriens landsforening - OLF

Oljeindustriens landsforening - OLF Oljeindustriens landsforening - OLF Beredskap mot akutt oljeforurensning i nordområdene - Status og forventet utvikling 1. mars 2010 Side: 2 av 33 J05 01.03.10 Ferdig utgave JSA GLE GLE B04 04.02.10 Høringsutkast

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Nivå 1 kursmanual Publ. No. 1 560 093_G-en_GB, Norsk rev A-07 side 1

Innholdsfortegnelse. Nivå 1 kursmanual Publ. No. 1 560 093_G-en_GB, Norsk rev A-07 side 1 Innholdsfortegnelse Kapitel 1 Infrared Training Center... 6 Infrared Training Center... 7 Fra ITC... 7 Denne boken... 8 Utviklingsfilosofi... 8 Opplæringstips... 8 Sertifisering... 10 Fornyelse av sertifikat...

Detaljer

Teknologiske utfordringer i nord

Teknologiske utfordringer i nord Teknologiske utfordringer i nord Novemberkonferansen 2014 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.com Innholdet i presentasjonen Innledning Barentshavet gradvis tilnærming Goliat Barentshavet utfordringer 2

Detaljer

ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc.

ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc. overgår tradisjonelle metoder Detaljert skogkartlegging basert på ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc. TerraNor Boks 44, 2713 Roa Tlf: +47 6132 2830 Fax: +47 6132 2829 Automatisk skogkartlegging

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Meteorologiske utfordringer i nord

Meteorologiske utfordringer i nord Meteorologiske utfordringer i nord Helge Tangen, Regiondirektør Meteorologisk institutt, Vervarslinga for Nord- Norge Bodø 19 februar 2013 Innhold Meteorologisk institutt og strategi for nordområdene Utfordringer

Detaljer

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace)

Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning. Foto: Christian Åslund/Greenpeace) FFI-FOKUS F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t m a i 2 0 0 3 3 Nye utfordringer krever bedre kyst- og havovervåkning

Detaljer

Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering

Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO STANDARD 2009 VEDLEGG C Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering Utgitt oktober 2010 Rev. 01, mai 2011 Innhold Forord 1 INNLEDNING

Detaljer

Katalog. - norsk design og -kvalitet. Verdirealisering AS E-mail: Esben@baerumdata.no. Telf. 99 01 45 22

Katalog. - norsk design og -kvalitet. Verdirealisering AS E-mail: Esben@baerumdata.no. Telf. 99 01 45 22 2014 Katalog - norsk design og -kvalitet Verdirealisering AS E-mail: Esben@baerumdata.no Telf. 99 01 45 22 Norra as ( Norralampen ) Er et heleid norsk selskap som ble grunnlagt i 2000. Vårt hovedkontor

Detaljer

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Geofaglig rapport fra Seksjon for fjellskred (SVF), 15. september 2015 Oppsummering Et fjellparti ovenfor Holmen i Kåfjorddalen er i stor bevegelse og vil høyst

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

Brattholmen Kollisjonsstudie

Brattholmen Kollisjonsstudie Brattholmen Kollisjonsstudie Repsol Exploration Norway AS Fra kvantifisering av sannsynlighet til forståelse av barriereeffektivitet Sammendrag Opprinnelig kollisjonsstudie Kollisjonsrisiko > akseptkritriet.

Detaljer

Beredskap i Kystverket. Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen

Beredskap i Kystverket. Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen Beredskap i Kystverket Stasjonsleder Arvid Hugo Kråkenes Kystdirektoratet - Beredskapsavdelingen Bergen 1 2 Beredskapsavdelingen Beredskapsdirektør Horten Seksjon for Teknikk og logistikk (BLT) Seksjon

Detaljer

RYOBI PHONE WORKS Forvandler din mobil til ditt smarteste verktøy.

RYOBI PHONE WORKS Forvandler din mobil til ditt smarteste verktøy. 21 August 2015 RYOBI PHONE WORKS Forvandler din mobil til ditt smarteste verktøy. Du vet allerede at smarttelefonen kan gjøre noen ganske fancy og fantastiske ting. Nå kombinerer Ryobi PhoneWorks kvalitetsverktøy

Detaljer

1080 OPERASJONELLE PROSEDYRER BSL D 3-1

1080 OPERASJONELLE PROSEDYRER BSL D 3-1 INFORMASJON TIL OMBORDVÆRENDE PERSONER: Fartøysjefen skal sørge for at besetningsmedlemmer og passasjerer er gjort kjent med plassering og bruk av: Sikkerhetsbelter Nødutganger Redningsvester, hvis medføring

Detaljer

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W.

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W. Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012 Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern Sjur W. Knudsen Adm.dir. www.nofo.no Den første tiden.. Fra 1961 hadde Esso

Detaljer

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS

OLJESØL KAN VÆRE LETTERE Å HÅNDTERE I IS TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Fjernstyrte helikoptre inspiserer fakler SIDE 44 Lokker med høy lønn og bonus SIDE 46 Sot: Brenning av olje er den foretrukne metoden for å håndtere oljeutslipp i is. OLJESØL

Detaljer

Nedlasting av værbilder fra NOAA-satellittene

Nedlasting av værbilder fra NOAA-satellittene Nedlasting av værbilder fra NOAA-satellittene MÅL/HENSIKT VARIGHET STED UTSTYRSLISTE SIKKERHETSKRAV FORKUNNSKAPER LITTERATUR PROGRAMVARE SKREVET AV Lære om grunnleggende amatørradioutstyr og hvordan dette

Detaljer